Siri Elisabeth Sandvik Hammer. Balansekunst. - en studie av sosialarbeideres beslutningsprosesser i sosialt arbeids praksisfelt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siri Elisabeth Sandvik Hammer. Balansekunst. - en studie av sosialarbeideres beslutningsprosesser i sosialt arbeids praksisfelt."

Transkript

1 Siri Elisabeth Sandvik Hammer Balansekunst - en studie av sosialarbeideres beslutningsprosesser i sosialt arbeids praksisfelt. Masteroppgave i Sosialt arbeid Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag

2 SAMMENDRAG - BALANSEKUNST Denne masteroppgaven omhandler sosialarbeideres beslutningsprosesser når de befinner seg i etiske dilemmaer. Hvilke forhold påvirker deres beslutningsprosesser og hvordan påvirker disse forholdene handlingsvalgene som tas? Kvalitative intervjuer med seks sosialarbeidere dannet det empiriske grunnlaget for studien. Sosialarbeidernes erfaringer i praksisfeltet og møte med etiske dilemmaer har blitt utforsket, tolket og reflektert over. Oppgavens hovedhensikt er å bidra til kunnskapsutvikling om hvordan ulike forhold kan ha betydning i beslutningsprosessen frem mot et handlingsvalg. Økt kunnskap om hvordan sosialarbeidere påvirkes i sin handlingspraksis er viktig for å kunne legge til rette for videreutvikling av den praktiske dømmekraften på en slik måte at etisk refleksjon får en tydelig definert plass i sosialt arbeids praksisfelt. Studien har sitt teoretiske utgangspunkt i deler av Michel Foucaults arbeid og Mitchell Deans tolkning av Foucaults arbeid. Foucaults begrep governmentality beskriver en moderne form for styring som påvirker alle deler av menneskelivet, og viser derfor en relevans for sosialt arbeids praksisfelt. Jeg benytter begrepene makt og styring i tilnærmingen til hvordan sosialarbeiderne styrer og blir styrt i sine handlingsvalg, samt hvordan de styrer sine brukere. Videre benyttes Aristoteles intellektuelle dyder episteme, techne og fronesis, og Hans-Georg Gadamers tolkning av Aristoteles techne og fronesis, teknisk og moralsk kunnskap. Det teoretiske rammeverket brukes som en tilnærming til å forstå hva som ligger til grunn for handlingsvalgene som gjøres i praksis. Bearbeiding av empirien har handlet om gjentatte tekstlesninger og tolkninger av informantenes fortellinger. Det analytiske blikket har fokus på hvordan makt og styring innskriver seg i sosialarbeidernes tankemåter og handlinger, samt hvordan de to kunnskapsformene techne og fronesis i praksis tillegges ulik vekt i utøvelsen av praktisk dømmekraft. Gjennom fokus på kompleksiteten i praksisfeltet kan det ses at lovverk og skjønnsutøvelse er overordnede forhold av betydning. Skjønnsutøvelsens situasjonsbetingede og kontekstuelle art blir tydeliggjort gjennom forhold som kollegial drøfting, etikk og verdier samt betydningen av tid. Oppgaven viser hvordan styring kan fremstå som en vesentlig del av sosialt arbeid og hvordan praktisk dømmekraft har stor betydning for handlingsvalgene som gjøres. Jeg stiller spørsmål om profesjonen sosialt arbeid trues av effektivitetskrav og stramme økonomiske rammer i NAV, og med bakgrunn i dette argumenterer jeg for at etisk refleksjon må få en større plass i NAV, både for å bevare profesjonen og brukernes rettigheter. Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag, Oslo 2010 ii

3 ABSTRACT A FINE BALANCE This master thesis deals with social workers decision making when they find themselves in ethical dilemmas. Which conditions affect our decision making and how does these conditions affect the choices of action that are made? Qualitative interviews with six social workers formed the empirical basis for the study, and social workers' experiences in the practice field and dealing with ethical dilemmas has been explored, interpreted and reflected upon. The task's main purpose is to contribute to developing knowledge about the conditions that have significance in the decision-making process towards choice of action, and at the same time show how the conditions carry weight in these processes. Increased knowledge about how social workers are affected in executing their practice is important in order to facilitate the further development of the practical judgment in such a way that the ethical reflection gets clearly defined in the practice field. The study finds its theoretical starting point in parts of Michel Foucault's work and Mitchell Deans interpretation of Foucault. Foucault's concept governmentality describes a modern form of governance that affects all parts of the human life and therefore carries relevance for social work practice. The corresponding concepts of power and government are used as an approach to study how social workers controle and are guided in their choices of action, as well as how the social workers govern the users of social services. Further the study uses Aristotle's intellectual virtues, episteme, techne and fronesis and Hans-Georg Gadamers understanding of Aristotle's techne and fronesis, i.e. technical and moral knowledge. The terms are used as an approach to understand choices of action made in social work practice. Working with the empirical data I have done text readings and interpretations of the informant s storytelling. The analytical insight is based on how governance and power is a part of social workers mentality and actions, and how the two forms of knowledge, techne and fronesis, are given different weight in the exercise of practical judgment. The analysis shows through focus on the complexity of the practice field, that law and discretion practice is the overall conditions of importance. The discretional practice s situational and contextual art is made clear through conditions such as collegial discussion, ethics and values as well as the importance of time. The thesis shows how governance can emerge as an essential part of social work, and how practical judgment has great significance for the choices of action that are made. I question whether the social work profession is threatened by the efficiency requirements and tightening of the financial framework in NAV, and I argue for the need of ethical reflection as a greater part in NAV, both to preserve the social work profession and the users' rights. Oslo University College, Department of Social studies, Oslo 2010 iii

4 FORORD Først vil jeg rette en stor takk til de seks informantene som sa seg villige til å delta i denne studien. Deres åpenhet og vilje til å dele historier fra sin yrkeshverdag har gjort det mulig for meg å gjennomføre dette prosjektet. Møtene med informantene og arbeidet med deres historier var av høydepunktene i arbeidet med denne oppgaven. Gjennom et utfordrende løp med både opp- og nedturer har støtten, tålmodigheten og omsorgen jeg har fått fra min samboer Sondre, min nærmeste familie og gode venner gitt meg næring og styrke til å rette opp ryggen og fortsette mot mål. En ekstra takk til Ellen og Birgitte for deres bidrag i oversettelsen av sammendraget, og til Eldri for korrekturlesing av oppgaven. Den aller største takken vil jeg rette til min veileder Mona Sandbæk. Dine konstruktive tilbakemeldinger og din tro på at dette var mulig å få til har vært uvurderlig. Videre har dine utallige gjennomlesninger og kommentarer, din tålmodighet og din fleksibilitet imponert meg. Tusen hjertelig takk! Siri Elisabeth Sandvik Hammer, Notodden, november iv

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG - BALANSEKUNST... ii ABSTRACT A FINE BALANCE... iii FORORD... iv INNHOLDSFORTEGNELSE... v 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål med oppgaven Problemstilling og forskningsspørsmål Begrepsavklaring Sosialarbeideren i fokus En kort presentasjon av forskningsfeltet Oppgavens struktur TEORETISK RAMMEVERK Innledning Teoretisk tilnærming Foucault og governmentality Makt Aristoteles' etikk Gadamers tolkning av Aristoteles intellektuelle dyder Presisering av oppgavens analytiske spørsmål Oppsummering METODE Innledning Vitenskapsteoretisk tilnærming Bevissthet om egne fordommer og rolle i feltet Metodologisk tilnærming Praktisk framgangsmåte Igangsetting og godkjenning Populasjon og utvalg Rekruttering av informanter - utfordringer på veien Det faktiske utvalget Informasjonsskriv og samtykke v

6 3.6.6 Intervjuguide Gjennomføring av intervju Transkribering Analyse av det empiriske materialet Pålitelighet og gyldighet Reliabilitet Validitet Generaliserbarhet Etiske hensyn Oppsummering FORHOLD SOM PÅVIKER HANDLINGSVALGENE Innledning Lovverkets betydning Hjelper i tvetydigheten Stramme økonomiske rammer Individuell vurdering ulik behandling Brukerens rettigheter vs. direktiv fra ledelsen Lovverkets åpning for bruk av skjønn Skjønnsutøvelsens mange sider Skjønnsutøvelse subjektiv kunnskap Drøfting hjelp, kontroll og taktikk Yrkesetiske dokumenters tilstedeværelse i praksisfeltet Etikk og verdier kart og veiviser Tiden til hjelp og besvær OPPSUMMERENDE DRØFTINGER OG KONKLUSJONER Innledning Det komplekse praksisfeltet Det teoretiske rammeverkets betydning for oppgaven Sosialarbeiders ansvar i kompleksiteten Er profesjonsidentiteten truet? Praktisk dømmekraft styrt, subjektiv tolkning av kunnskap Kollegenes rolle i søket etter den rette handlingen Disiplinerende hjelper Balansekunst Konsekvenser for sosialt arbeid og veien videre vi

7 5. 5 Kritikk av eget arbeid Noen ord til slutt LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: IFSW OG IASSWs ETISKE PRINSIPPERKLÆRING VEDLEGG 2: FOs ETISKE PRINSIPPERKLÆRING VEDLEGG 3: INFORMSASJONSSKRIV VEDLEGG 4: SAMTYKKE VEDLEGG 5: INTERVJUGUIDE vii

8 1. INNLEDNING 1. 1 Bakgrunn og formål med oppgaven Hvorfor handler vi på den måten vi gjør? Det er det overordnede tema for denne masteroppgaven. Helt konkret er sosialarbeideres handlinger i fokus for dette spørsmålet. Hverdagen som sosialarbeider er fylt med møter med mennesker i vanskelige og utfordrende livssituasjoner. Etiske overveielser er kontinuerlig tilstede i sosialt arbeid, og sosialarbeidere befinner seg ofte i komplekse situasjoner hvor de må ta vanskelige valg med stor betydning for andre mennesker. Et sentralt spørsmål i sosialt arbeid er derfor: Hva er den rette handlingen? Den rette handlingen lar seg ikke beskrive generelt da enhver situasjon en sosialarbeider forholder seg til er ny. Enhver ny situasjon krever en refleksjon hvor den enkeltes faglige- og verdimessige forankring blir anvendt. Vi lever og jobber i en velferdsstat med et verdigrunnlag tuftet på etiske normer, og en sosialarbeider har et etisk og moralsk ansvar i møte med andre mennesker. Dette ansvaret er slått fast gjennom sosialarbeideres yrkesetikk og verdigrunnlag, nedfelt i profesjonens nasjonale og internasjonale prinsipperklæringer. International Federation of Social Workers (IFSW) og International Association of Schools of Social Work (IASSW) vedtok i 1994 Sosialt arbeids etikk prinsipper og standarder (Ethics in Social Work, Statement of Principle) 1 (IFSW 2007). Som medlem av IFSW er Fellesorganisasjonen 2 (FO), forpliktet av dette dokumentet. FOs Yrkesetiske grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere 3 har også sitt utgangspunkt i den internasjonale prinsipperklæringen (FO 2002). De to prinsipperklæringene bygger på universelle menneskerettigheter, plikter og humanistiske verdier. Sentralt står retten til selvstendighet, selvbestemmelse, medvirkning og personvern for brukerne. Videre heter det at vi skal arbeide for demokrati og menneskerettigheter og basere vårt arbeid på ikke-diskriminering, frigjøring fra undertrykkelse gjennom solidaritet og avvisning av brutalitet. Prinsipperklæringene understreker også den enkelte sosialarbeiders individuelle ansvar i yrkesutøvelsen. Denne oppgaven omhandler sosialarbeideres beslutningsprosesser i praksisfeltet. Fokuset rettes ikke mot yrkesetikken spesielt, men søkelyset rettes mot hva som bidrar til at sosialarbeidere handler som de gjør når de befinner seg i etiske dilemmaer. Jeg er interessert i å studere sosialarbeideres 1 Se vedlegg 1: IFSW og IASSWs etiske prinsipperklæring. 2 Fagforbundet for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. 3 Se vedlegg 2: FOs etiske prinsipperklæring.

9 egne opplevelser og erfaringer. Hva mener de selv har påvirkning på deres handlingsvalg, og hvordan kommer det til uttrykk i de enkelte situasjonene? Formålet med oppgaven er å komme fram til en bredere forståelse av hvordan sosialarbeidere påvirkes av ulike forhold i sine beslutningsprosesser, og hvordan disse forholdene har betydning for handlingsvalgene som tas når de befinner seg i etiske dilemmaer. Temaet er viktig fordi sosialarbeidere praktiserer i et felt hvor de møter mennesker i utfordrende og sårbare situasjoner. Praktisk dømmekraft kommer til syne i praksisfeltet gjennom handlingsvalgene som gjøres i hverdagen. En forutsetning for å fremme likeverd og respekt, samt bidra til at mennesker blir møtt på sine behov og får brukt sine ressurser er at hjelperen har muligheten til å ta gode og gjennomtenkte valg. Økt kunnskap om hvordan sosialarbeidere påvirkes i sine beslutningsprosesser er derfor viktig for å kunne legge forholdene til rette for at sosialarbeidere kan videreutvikle den praktiske dømmekraften. Videreutvikling av praktisk dømmekraft har stor betydning for å kunne ta gode og gjennomtenkte etiske valg med brukerens velferd og interesser i fokus Problemstilling og forskningsspørsmål Den overordnede problemstillingen i denne oppgaven lyder som følger: Hvilke forhold spiller inn i beslutningsprosessen når sosialarbeidere befinner seg i etiske dilemmaer, og hvordan har de ulike forholdene betydning? For å få svar på denne problemstillingen, ønsker jeg gjennom min studie å få belyst følgende forskningsspørsmål: Hvordan påvirker ulike styringsformer som lover og regler, disiplineringsteknikker og internalisering av normer sosialarbeideres handlingsvalg? Hvordan spiller skjønn inn i beslutningsprosessen? 1. 3 Begrepsavklaring Flere av de sentrale begrepene i denne oppgaven kan defineres og forstås på ulike måter. For å få et best mulig utgangspunkt i den videre lesingen av oppgaven ser jeg det som nødvendig med en begrepsavklaring. Sosialarbeider I denne oppgaven viser profesjonelt sosialt arbeid til arbeid utført av høgskoleutdannede profesjonsutøvere (Kokkinn 2005, 72). Utøverne av sosialt arbeid sosialarbeiderne defineres i 2

10 denne oppgaven som profesjonsutøvere som har gjennomført minimum et treårig bachelorstudie i sosialt arbeid, den tidligere sosionomutdannelsen. På tross av at sosialt arbeid utført av sosionomer vil være utgangspunktet for denne oppgaven, utelukkes det ikke at innholdet kan være relevant og gjenkjennelig for andre helse- og omsorgsprofesjoner. Sosialt arbeid Sosialt arbeid kan, som Irene Levin (2004, 10) skriver i boken Hva er sosialt arbeid, forstås som et praktisk og samfunnsrettet prosjekt med formål om å fremme likeverd og respekt og bidra til at mennesker blir møtt på sine behov og får brukt sine ressurser. Videre er sosialt arbeid et fagfelt hvor sosialarbeidere utøver styring og kontroll samtidig som de skal vise medmenneskelig solidaritet (ibid., 11). Bjarne Øvrelid (2009, 2) ser på sosialarbeidernes kjernevirksomhet som «formidling av rettigheter og plikter og praktisering av ulike varianter av relasjonskompetanse.». Ut i fra disse forståelsene, har jeg i denne oppgaven brukt begrepet sosialt arbeid på en overordnet måte, uten å skille mellom ulike arbeidsområder. Bruker eller klient? Et annet begrep det er vesentlig å avklare er betegnelsen på mennesker som mottar hjelp fra sosialarbeidere. I sosialt arbeid er det ofte snakk om begrepene klient og bruker, og i faglitteraturen som er tilgjengelig brukes begge betegnelsene (Kokkinn 2005; Olsen 2005; Lingås 2000). I denne oppgaven kommer jeg til å benytte meg av begrepet bruker. Begrepet kom inn i den offentlige debatten på 1970-tallet, og referer til en person som benytter seg av en offentlig tjeneste (Olsen 2005, 130). Jeg har valgt å benytte meg av bruker fordi alle mine informanter var konsekvente i bruken av dette begrepet. Etikk og moral Etikk kan bli forstått som refleksjon over moralen, igjen forstått som hvordan vi faktisk handler (Vetlesen 2007, 9). Sagt på en annen måte; moralen er noe som kommer til uttrykk gjennom det vi gjør, og en moralsk handling stemmer med det vi mener er riktig (Christoffersen red. 2005, 10). Etikken er regler og kjennetegn vi bruker når vi gjør moralske vurderinger, og kommer til uttrykk gjennom våre tanker. Etikken er moralens teoretiske grunnlag. Den blir aktualisert når vi har behov for å tenke igjennom det vi gjør og mener vi bør gjøre (ibid.). Det kan i praksis oppleves som vanskelig å skille disse to, da de henviser til det samme fenomenet. I en del av faglitteraturen forkastes distinksjonen mellom etikk og moral og de to begrepene brukes om hverandre for å utforske spørsmål om hvordan vi skal handle ovenfor andre mennesker (Eide og Skorstad 3

11 2005;Vetlesen 2007; Rohdes 1991). I denne oppgaven kommer bruken av begrepet moral til å være fundamentert i Aristoteles etikk 4 og begrepet fronesis. Dette begrepet vil jeg komme nærmere inn på i kapittel to som tar for seg det teoretiske rammeverket for oppgaven. Aristoteles etikk handler om individuell, situasjonsbestemt og konkret handling hvor erfaring og personlig dømmekraft blir betraktet som de viktigste elementene for å kunne utføre en god handling. Med denne bakgrunnen velger jeg ikke å gå nærmere inn på den konvensjonelle distinksjonen mellom etikk og moral som jeg ga et bilde av over. Profesjonsetikk Profesjonsetikken gir et utgangspunkt for handling og begrunnede verdivalg i yrkesutøvelsen (FO 2002, 3), og gir grunnlag for et yrkes definisjon av seg selv som profesjon (Christoffersen 2005, 11). Verdi I følge Ivar Asheim (2005, 14) har verdibegrepet sin opprinnelse i økonomisk sektor, men ble overtatt av etikken på 1800-tallet. Begrepet er nå et sentralt moralbegrep, noe som har endret betydningen av begrepet. Det finnes ulik typer verdier, og i etikken skiller man mellom moralske verdier og ikke-moralske verdier (Johansen og Vetlesen 2000). Ikke-moralske verdier kan sies å være for eksempel nytteverdi eller estetisk verdi. I denne oppgaven vil verdibegrepet vise til moralske verdier. Moralske verdier er knyttet til personer og deres handlinger og kan ses som egenskaper ved personer og deres handlinger eller som felles for en gruppe mennesker. Det forventes av oss at vi skal ha egenskaper som for eksempel ærlighet og rettferdighet, og dermed er det ikke verdier som en person alene kan ha, men verdier som er felles (ibid.). Etisk dilemma Jeg vil også definere situasjonen vi befinner oss i når vi opplever noe som etisk utfordrende. I faglitteraturen brukes benevnelsene etisk problemstilling og etisk dilemma om situasjoner hvor vi må velge mellom grunnleggende moralprinsipper som er uforenlige i den konkrete situasjonen (Fjørtoft og Skorstad 1998, 18). Et etisk dilemma kan defineres som en situasjon hvor det må foretas et valg mellom to onder (Lingås 2000, 181). Begrepene etisk problemstilling og etisk dilemma brukes om hverandre i faglitteraturen. I denne oppgaven vil jeg hovedsakelig bruke 4 Dydsetikken bygger på Aristoteles etikk, og har sitt utgangspunkt i menneskets mål. Den fremhever i og for seg ikke betydningen av dydene, men har en teleologisk begrunnelse av deres betydning (Johansen red., 1994). Begrepet dyden i midten kan føres tilbake til Aristoteles, og refererer til at de gode dydene er en middelvei mellom to ytterligheter (Christoffersen 2005). 4

12 begrepet etisk dilemma. Begrepet viser da til en situasjon hvor det, med bakgrunn i at det må tas et valg mellom uforenlige moralprinsipper, er problematisk å kunne se hva som er det beste handlingsalternativet Sosialarbeideren i fokus Fokuset i oppgaven er rettet mot hvordan sosialarbeidere påvirkes i prosessen frem mot sine handlingsvalg når de befinner seg i etiske dilemmaer, og hva de legger vekt på som betydningsfullt i beslutningsprosessene. Jeg vil derfor ikke gå inn på brukerperspektivet i denne oppgaven, i den forstand at jeg fokuserer på hvordan brukeren opplever at andre tar valg som får stor betydning i hans eller hennes liv. Sosialarbeiderens vurderinger av brukerens behov er ikke alltid sammenfallende med brukerens oppfatninger og interesser. Dette vil jeg komme inn på i oppgaven, da diskusjonen om hvorvidt sosialarbeiderne ivaretar brukernes autonomi og rettigheter i praksis er en sentral del av de etiske dilemmaene sosialarbeidere møter i sin arbeidshverdag. Likevel vil hovedfokus i denne oppgaven være rettet mot sosialarbeideres opplevelser og refleksjoner rundt egen handling En kort presentasjon av forskningsfeltet I Norge er det ingen lang tradisjon for forskning innenfor feltet sosialt arbeid. Akademiseringen av faget startet på 70-tallet og er fortsatt pågående (Levin 2004, 42). Den har foregått på ulike felt, for eksempel har det vært gjennomført mye forskning innen barnevernfeltet. Jeg velger ikke å gå nærmere inn på denne forskningen, da jeg i arbeidet med denne oppgaven hovedsaklig har hatt fokus på forskning med relevans for mitt forskningsprosjekt. Hovedfokuset har derfor vært rettet mot forskning innenfor feltet som omhandler sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag og sosialkontorforskning. Et eksempel på tidlig forskning er Steinar Stjernøs første sosialkontorforskning fra 1978 (Levin 2004, 42). I etterkant av Stjernøs forskning har det blitt gjennomført mye forskning innenfor dette feltet. Det har blitt gjort flere studier av fattig- og sosialhjelp, men fokuset har imidlertid variert. Fokuset har vært satt på variasjoner av sosiale utgifter og tidsbruk kommunene i mellom. På det administrative nivået har blikket vært rettet mot lovgrunnlag og organisering, og på individnivå har klientens opplevelse av, og forhold til sosialhjelpen vært sentralt (Terum 1984; Hvinden 1988; Hansen og Terum 1992; Seim og Hjemdal 1992; Terum 1996). Sosialhjelpsforskning gjennomført på 90-tallet er oppsummert i Sosialhjelpen: Forskning og forskningsbehov (Hove og Langeng 1997). Rapporten viser til omfattende forskning som setter fokus på blant annet klienters levekår, 5

13 effekter av kommunale tiltak og arbeidsmåter i det sosiale arbeidet, utgiftsvekst, graden av likebehandling og organisasjonsformer. Rapporten trekker også frem områder der det etterlyses forskning. Et av områdene som trekkes frem er etiske dilemmaer og konflikter. Det vises til at flere studier påpeker forekomsten av forskjellbehandling i sosialhjelpen, og at skjønnsmessige beslutninger ikke begrunnes faglig eller etter etablerte regler. Det etterlyses derfor forskning på dette feltet for å bidra til at allmennheten, brukere og berørte yrkesgrupper kan få en bedre forståelse av etiske dilemmaer og konflikter i sosialhjelpen (Hove og Langeng 1997, 138). Som Hove og Langeng (1997) påpeker har det vært lite fokus på sosialarbeiderens yrkesutøvelse og etikk i praksisfeltet, men det er ikke sammenfallende med at det ikke har vært fokus på etikk. Lars Inge Terum (1996, 23) hadde i sin doktoravhandling fokus på fattighjelpsituasjonen under fremveksten av velferdsstaten. Han utforsket de uklare moralske grensene for profesjonalisering og fremhevet hvordan det er sosionomer som får kjenne uklarhetene på kroppen. Uklarheter kan resultere i en lite tilfredsstillende opplevelse av sin rolle som profesjonell sosialarbeider (ibid.). Gjennom en kritikk av yrkesetikken og en klargjøring av sosialt arbeids verdigrunnlag utviklet Lars Gunnar Lingås en ny tilnærming til yrkesetisk tenkning innenfor fagfeltet sosialt arbeid i sin doktoravhandling (Lingås 1993). Hans utvikling av en modell til bruk i arbeidet med etiske dilemmaer går gjennom ulike elementer fra moralfilosofien. Ved bruk av kasus viser han hvordan en systematisk tilnærming til etiske dilemmaer kan føre til ryddig tenkning og veloverveide valg mellom handlingsalternativer (ibid., 7). De siste 15 årene har det pågått en del forskning som har fokusert på grunnleggende sider ved faget sosialt arbeid, slik som idéhistorie, praksisteori, vitenskapsteoretisk tilnærming til de grunnleggende trekkene ved sosialt arbeid og profesjonell handling (Soydan 1993; Fossestøl 1997; Annfelt 1994; Danbolt Førsund 1998; Brevig 1998; m.fl.). Det har også vært rettet fokus mot det å gi uttrykk for eller sette ord på praksis og praktisk sosialt arbeid (Nyhus 2001, Herberg 2001). En stadig søken etter svar på spørsmål knyttet til en grunnforståelse av sosialt arbeid kan ses i sammenheng med det økende kravet om å begrunne praksis og legitimere virksomheten (Kanck 2006). På slutten av 1990-tallet og i starten av 2000-tallet ble det reist kritikk av hvordan velferdsapparatet setter effektivitet, vitenskaplige diagnoser, økonomi og tilpassing foran brukernes individuelle behov (Øvrelid 2007, 171). I denne debatten argumenterte blant annet Bjørg Fossestøl (1998) og Fossestøl og Nyhus (2002) for viktigheten av å fremme handlingskompetanse i sosialt arbeid i samsvar med sosiale handlingers særpreg. De understreket faren ved det instrumentelle mistaket 6

14 (Skjervheim [1972] 1996), hvor brukeren blir et objekt for behandling. Bjarne Øvrelid (2009) tar også til ordet for handlingskompetansens viktighet. Han lanserer i sin avhandling begrepet fronetisk handlingskompetanse med utgangspunkt i det Aristoteliske begrepet fronesis 5. Gjennom sine fem artikler påpeker han hvordan fronetisk handlingskompetanse er en forutsetning for at sosialt arbeid skal fungere, og hans interesse baserer seg på forutsetningen om at sosialt arbeid «ikke bør reduseres til tekniske ferdigheter og sosial ingeniørkunst formet av yrkesfeltets umiddelbare og daglige krav og velferdsstatens overordnede mandat til sosialarbeiderne» (Øvrelid 2009, 1). Han argumenterer for viktigheten av god dømmekraft og handlingsevne, og viser til tendensen til akademisering i utdanningen av sosialarbeidere. Han er redd akademiseringstendensen skal undergrave praktisk handlingskompetanse fremfor å styrke den (ibid.). Når det kommer til sosialarbeidernes egne opplevelser av etikken som en del av sosialt arbeids praksisfelt i Norge, gjennomførte Høgskole og Universitetssosialkontor (HUSK) Osloregionen, i 2007/2008 en studie med formål å finne ut hvilke etiske utfordringer som ligger i sosialtjenesten (Grønningsæter m.fl. 2008). Det ble gjennomført fire fokusgruppeintervjuer med brukere, ansatte og ledere i sosialtjenesten, samt med sosionomstudenter. Temaene for fokusintervjuene dreide seg om viktige etiske problemstillinger. Resultatene fra fokusgruppeintervjuene viste blant annet at brukere opplever forskjeller i måtene de blir møtt på av ansatte i de ulike kommunene, og at sosialarbeiderne har behov for diskusjonsforum for etiske problemstillinger fremfor diskusjonsforum for retningslinjer (ibid.). Etikkens relevans i sosialt arbeid er viktig, og flere studier de siste årene har hatt fokus på hvordan moralteori er fruktbart å trekke inn i utøvelsen av sosialt arbeid (Skjeggestad 2008; Moen 2009). Som nevnt innledningsvis er formålet med denne oppgaven å utdype forståelsen for hvordan sosialarbeidere påvirkes av ulike forhold i handlingsvalgene de tar når de befinner seg i etisk utfordrende situasjoner. Kunnskapsinteressen har utspring i undringen over hva som er den rette handlingen i et etisk dilemma, noe som knytter oppgaven til et av områdene Hove og Langeng (1997) i rapporten Sosialhjelpen: Forskning og forskningsbehov etterlyser forskning om, nemlig håndteringen av etiske dilemmaer og konflikter Oppgavens struktur I dette kapittelet har jeg redegjort for hensikten og bakgrunnen for oppgaven. Jeg har presentert problemstillingen, definert aktuelle begreper og kort nevnt hvordan jeg har avgrenset oppgaven. Til 5 Moralsk kunnskap. Begrepet fronesis er en del av denne oppgavens teoretiske rammeverk. Se 2.4 Aristoteles etikk. 7

15 slutt presenterte jeg en kort oversikt over tidligere forskning på området, før jeg avslutningsvis gir en kort oversikt over oppgavens struktur. I det neste kapittelet vil jeg presentere det teoretiske rammeverket som brukes som analysestrategisk perspektiv på oppgavens empiri. Michel Foucaults perspektiv på moderne styring, governmentality og de tilhørende begrepene styring og makt, danner hovedsatsen i den første delen av det teoretiske rammeverket. Videre legger jeg vekt på Michell Deans tolkning av Foucaults teori om den moderne styring. Deretter tar jeg utgangspunkt i Aristoteles etikk og hans intellektuelle dyder. Jeg vil også benytte meg av Hans-Georg Gadamers tolkning av Aristoteles intellektuelle dyder, med et spesielt fokus på dydene fronesis og techne, moralsk og teknisk kunnskap. I kapittel tre gjør jeg rede for metodevalg og metodisk fremgangsmåte. Jeg klargjør det vitenskapsteoretiske utgangspunktet og den forståelseshorisonten jeg gikk inn i forskningen med, før jeg presenterer valg av metode. Jeg beskriver hvordan jeg har gått frem i intervjuforberedelsene og den praktiske gjennomføringen av intervjuene med informantene, samt hvordan empirien har blitt gjenstand for analyse. Deretter avslutter jeg med å redegjøre for de metodologiske og etiske kravene til et forskningsprosjekt. Fjerde kapittel omhandler presentasjon av det analyserte empiriske materialet. I presentasjonen av datamaterialet har jeg lagt vekt på å få frem informantenes opplevelse av etiske dilemmaer, hvordan ulike forhold påvirker dem i beslutningsprosessen og hvordan forholdene har betydning for handlingsvalget som gjøres. Presentasjonen påvirkes av brillene jeg har på, og har derfor blitt gjort tilgjengelig i lys av den teorien jeg har valgt som sentral og relevant. Kapittel fem er oppgavens avsluttende kapittel. Her diskuterer jeg forskningens funn. Funnene hører hjemme i en debatt om hvordan man kan tilrettelegge for at profesjonsutøvere, i en hektisk arbeidshverdag, får muligheten til å ta reflekterte og gode etiske valg som er til det beste for brukeren, samt hvordan ulike former for kunnskap forstås i en sosialfaglig sammenheng. Jeg omtaler kort oppgavens begrensninger, kommer med forslag til videre forskning og avsluttende kommentarer. 8

16 2. TEORETISK RAMMEVERK 2.1 Innledning Dette kapittelet tar for seg den teoretiske tilnærmingen som skal benyttes til å belyse oppgavens empiri. Teoriene er hovedsakelig hentet fra fire ulike tenkere. Først retter jeg fokus mot rammene for sosialt arbeids praksisfelt, noe jeg vil tilnærme meg ved bruk av Michel Foucaults begrep governmentality 6, som viser til en moderne form for styring. På grunn av sin tidlige død i 1984 fikk Foucault kun gjort seg noen innledende tanker om governmentalitybegrepet. Flere sosiologer har tatt opp tråden og arbeidet med å operasjonalisere Foucaults arbeider. Utover Foucaults egne verker, har jeg hovedsakelig valgt å ta utgangspunkt i Mitchell Deans fremstilling av Foucaults governmentalitybegrep og -analyse i den videre teksten. Enkelte kjernebegreper hører til i en fremstilling av governmentality, og begrepene makt og styring er sentrale for å belyse hvordan governmentality opptrer i sosialt arbeids praksisfelt. Deretter vil jeg ta for meg deler av Aristoteles Nikomakiske etikk og de tre intellektuelle dyder han skriver om; episteme, techne og fronesis. I tilnærmingen til Aristoteles vil jeg også benytte meg av Hans-Georg Gadamers tolkning av disse dydene, med hovedfokus på techne og fronesis, og hvordan han finner disse begrepene relevante for sin hermeneutikk. 2.2 Teoretisk tilnærming Bakgrunnen for at jeg velger tenkere med ulike teoretiske perspektiver handler om at jeg gjennom bruken av deres teorier får belyst kompleksiteten som finnes i praktisk sosialt arbeid. Deres teoretiske begreper skal brukes til å utforske beslutningsprosessene som mine informanter befinner seg i, og handlingsvalgene de utfører. Foucaults arbeid utgjør ikke et samlet teoretisk apparat. Hans begreper og analysemåte er vevet sammen og utviklet i forhold til de konkrete undersøkelsene han foretok. I min bruk av Foucault følger jeg rådet til Foucault-kjenner Roddy Nilsson (2009) om ikke å lese og bruke Foucaults arbeid som en skjematisk fremgangsmåte. I stedet oppfordrer Nilsson til at «[...] den enkelte leser av Foucault må stille sig selv spørgsmålet: Hvad har han at siga mig, og hvad kan jeg bruge ham til?» (Nilsson 2009, 14). Det vil si at jeg operasjonaliserer begrepene styring og makt, som knytter seg til governmentality, og bruker disse som analytiske briller i analysen av empirien. I denne prosessen benytter jeg meg av Foucaults maktbegrep og Deans tolkning av governmentality og defineringen av styring som conduct of conduct styring av styringen. Når det kommer til Aristoteles etikk og de intellektuelle dydene, betegner de tre ulike 6 Begrepets opprinnelige, franske form er gouvernmentalité. På norsk har begrepet vært forsøkt oversatt med «regjering» eller «styringsmentalitet» (Naumann 2002). Jeg kommer likevel til å benytte meg av det engelske begrepet governmentality i denne oppgaven. 9

17 former for kunnskap; episteme som sikker kunnskap, techne som praktisk kunnskap og fronesis som moralsk kunnskap. I Gadamers tolkning av Aristoteles begreper holder han hovedfokus på skillet mellom kunnskapsformene techne og fronesis og setter spørsmålstegn ved om kunnskapsgrunnlaget for våre handlinger er teknisk eller moralsk kunnskap? Kapittelet er således et forsøk på å gi en teoretisk ramme som kan bidra til å forstå beslutningsprosessene og handlingsvalgene som finner sted i praktisk sosialt arbeid Foucault og governmentality Foucault 7 introduserte begrepet governmentality på 1970-tallet gjennom sine forelesninger «Security, Territory and Population» som omhandlet hvordan politisk makt kan forstås (Rose, O'Malley, Valverde 2006, 1). Governmentality viser til det brede spekteret av teknikker og prosedyrer for styring av menneskelig atferd. Governmentality fungerer indirekte og på avstand gjennom Foucaults definisjon av styring som conduct of conduct - styring av styringen eller tilrettelegging for selvstyre (Lovelock og Powel 2004, 206; Dean 2006, 31, Øvrelid 2009, 59). Aktørers frihet er en forutsetning for definisjonen av styring som conduct of conduct, og definisjonen forutsetter dessuten den samme frihet og kapasiteter hos de som styrer og de som blir styrt (Dean 2006, 49). Foucault (1991b, 102) ønsker å si tre ting med begrepet governmentality: for det første skal den betraktes som en del av et styringsregime som har befolkningen som sitt mål, og historisk sett oppstår den samtidig med fremveksten av den politiske økonomi. Styringen retter seg mot den enkelte og alle og utviser en bekymring for befolkningens helse, velferd, velstand og lykke. En god styring som sikrer befolkningen disse godene kan oppnås ved å styre gjennom økonomien. Styringen må i seg selv være økonomisk både når det kommer til dens omkostninger og bruk av makt. For det andre innebærer begrepet governmentality en bestemt relasjon mellom styring og andre maktformer, spesielt juridisk makt gjennom lover og regler og disiplinær makt gjennom det Foucault betegner som sekulær pastoralmakt 8. Foucault (1991a, 102) påpeker at vi bør 7 Foucault kan hverken sies å være en strukturalist, post-strukturalist eller en postmodernist i det han selv avviste det, og kalte sin vitenskapelige produksjon for «arkeologi» eller «genealogi» (Schaanning, 2002, 493). Arkeologi indikerer at han går i dybden og bedriver «kunnskapsarkeologi» gjennom å undersøke mulighetsbetingelsene for kunnskapsproduksjon. «Genealogi» er hentet fra Friedrich Nietzsche, og betyr tradisjonelt slektsgranskning. Nietzsche og Foucault omdefinerer det til å handle om hvilke fortidige strategier som lever videre i dannelsen av nye vitenskaper, og hvilke faktorer som spiller inn og gjør det mulig for at de ser dagens lys (ibid.). 8 Sekulær pastoralmakt betegner en moderne utgave av middelalder-munkenes religiøse bekjennelsesrituale hvor de la frem sine synder for en religiøs autoritet med løfte om frelse som gevinst. I det moderne samfunnet er religiøse autoriteter byttet ut med eksperter som borgerne utsettes for gjennom autoritative innsikter om hva slags livsformer som tjener samfunnsborgerne best (Øvrelid 2009, 61). 10

18 betrakte de tre maktformene som en grunnleggende kjede for moderne former for styring. For det tredje betegner begrepet governmentality hvordan staten gradvis har bygget opp et administrativt apparat som består av sikkerhetsapparater som politistyrker, diplomater, helse-, utdannelse- og velferdssystemer, samt mekanismer til regulering av den nasjonale økonomien. Dette administrative apparatet kan betraktes som en taktisk måte å forme, stimulere, dyrke og legge til rette for befolkningen, hvor utøverne av makt i like stor grad befinner seg ute i samfunnet som på toppen av statsapparatet (Foucault 1991a, ; Villadsen 2006, 14-15; Foucault 2002, 68). Kort oppsummert er governmentality: «understood in the broad sense of techniques and procedures for directing human behavior. Government of children, government of souls and consciences, government of a household, of a state, or of oneself» (Foucault etter Rose, O'Malley, Valverde 2006, 1). Foucaults utsagn tydeliggjør hvordan begrepet governmentality viser til den styringen som regulerer befolkningens atferd i form av hvordan vi styres, styrer oss selv og styrer andre. Sosialarbeidere kan på denne måten ses på som et objekt for styring, samtidig som sosialarbeiderne er med på å utvikle teknikker for styring av andre, da først og fremst brukere. Disse teknikker benyttes i en hverdag hvor sosialarbeiderne, gjennom å være en del av velferdssystemet i en administrativ stat, styres og styrer sine egne handlinger. Deres handlinger er videre i stor grad med på å styre andre mennesker og måten andre mennesker styrer seg selv. Sett på denne måten har governmentality relevans for hvordan sosialarbeidernes atferd reguleres, og dermed hvordan de påvirkes og styres i deres beslutningsprosesser. Governmentality kan ses som en overordnet måte å betrakte styringen som utspiller seg i sosialt arbeids praksisfelt, et praksisfelt basert på et velferdsstatlig prosjekt som forsøker å kombinere styring med frihet og selvstendighet. Foucaults governmentalitybegrep og definisjonen av styring som conduct of conduct skiller seg noe fra andre måter å betrakte styring på. En tradisjonell måte å forstå styring på innebærer en søken etter maktens opprinnelse eller kilde, noe man antar sitter i statsmakten, som et forsøk på å peke ut hvilke aktører som besitter makten og hvorvidt makten er legitim eller ikke (Dean 2006, 41). Det jeg gjerne vil fremheve som relevant for denne oppgaven er hvordan Dean (2006), gjennom sin tolkning av Foucault, ikke betrakter styring som en negativ dimensjon av praksis. I stedet knytter han styring av menneskelig atferd til moralen, og argumenterer for dette på følgende måte: «Hvis moral forstås som forsøget på at gøre sig selv ansvarlig for egne handlinger eller som praksis, hvor mennesker gør deres atferd til genstand for selvledelse, så er 11

19 styring i udpræget grad en moralsk aktivtet.» (Dean 2006, 45). Han fortsetter med å vise til at styring er moralsk, fordi styringen i sine politiske og praktiske dimensjoner, nasjonale regjeringer eller andre styrende organer, med varierende grad av uttalthet og med basis i spesifikke former for kunnskap, hevder å vite hva som er en god, dydig og ansvarlig atferd for både individer og det kollektivet. Eksempelvis kan det vises til krav om at personer som mottar ulike former for sosiale ytelser skal utføre bestemte oppgaver, for eksempel gå i terapi, delta på kurs o.l. Kravene er knyttet til påstander om hvordan denne gruppen mennesker bør lede seg selv og sitt liv. Styring forsøker å ha innvirkning på hvordan de som styrer og de som blir styrt leder seg selv, og av den grunn blir det en tydelig moralsk aktivitet i styringen (ibid.). Videre kan styring betraktes som en type aktivitet som former aktørers handlingsfelt og forsøker å gi friheten form (Dean 2006, 48). De som styrer er frie aktører og kan handle og tenke på mangfoldige måter. Nikolas Rose (1999, 4) påpeker: «To govern human is not to crush their capacity to act, but to acknowledge it and to utilize it for one s own objectives.» Dette kan understreke styringens kompleksitet, noe Dean (2006) bruker for å begrunne at styring kan kalles en kunstform. Styring omfatter kunnskap om hvem og hva som skal styres, og om teknikker og mekanismer for å oppnå sine mål. Fremfor alt benytter styringen seg av en mer eller mindre gjennomtenkt ledelse av atferden til den som blir styrt (Dean 2006, 55). Gjennom å betrakte styring som en kunstform understrekes det at styringsaktivitet blant annet krever dyktighet, fantasi, tilpasning, bruken av ferdigheter, praktisk kunnskap, dømmekraft og intuisjon (ibid.). Den moderne styringskunsten erstatter ikke disiplinær eller juridisk makt, men omformer dem slik at de utøves på en måte med bekymring for befolkningen som mål, i overensstemmelse med den kunnskap og de tekniske redskaper som er forbundet med det (Dean 2006, 57). Oppsummerende kan det sies at styring handler om, gjennom ulike teknikker og mekanismer, å påvirke folks atferd i en retning slik at de blir i stand til å styre seg selv i overensstemmelse med styringens skiftende mål. Foucault analyserer makt som forskjellige former for teknikker med tilhørende teknologier (Nilsson 2009, 77). Teknikken står for selve handlingen mens teknologi står for den kunnskapen som knytter seg til en bestemt teknikk. Styring kobles i dette sammen med makt. Foucaults maktbegrep blir så omfattende at det nesten oppløses, fordi alt er makt. Jeg vil derfor utdype hvordan jeg forstår og benytter meg av Foucaults maktbegrep. 12

20 2.3.1 Makt Makten er allestedsnærværende fordi den oppstår i hvert øyeblikk og i enhver relasjon mellom ett punkt og et annet (Foucault 1999b, 104). Den er likevel ikke en bestemt struktur eller en bestemt styrke som personer kan være utstyrt med; makten er navnet man setter på en kompleks strategisk situasjon i et gitt samfunn.» (Foucault 1999b, 104). Foucault understreker at det ikke finnes maktfrie forhold (Nilsson 2009, 87). Men at makten finnes over alt betyr ikke at alt er makt. Makt er ikke noe som skal erverves, berøves eller deles, det er noe som utøves fra forskjellige utgangspunkt i et vekselspill mellom ulike og bevegelige forhold (Foucault 1999b, 105). På den måten er ikke nødvendigvis maktrelasjoner determinerende. Man kan heller forstå Foucault på den måten at makt inngår som et ledd i alle sosiale relasjoner, både på vår arbeidsplass og i våre mest intime relasjoner. Det er maktrelasjonene som påvirker og beveger våre handlinger og handlingsområder. Maktrelasjonene er både intensjonale og ikke-subjektive, og ingen makt utøves uten hensikt og mål. Det betyr ikke at makten er resultatet av et individuelt subjekts valg eller beslutning (Foucault 1999b, 106). Enhver maktrelasjon innebærer alternative muligheter, og av den grunn vil det i enhver maktrelasjon også være et visst spillerom for motmakt og motstand. Denne motmakten eller motstanden er et resultat av maktens relasjonelle karakter og en følge av å se på makten som relasjonell er at den aldri kan elimineres (Foucault 1999b, 107) Foucault var ingen motstander av makten og ønsket på ingen måte å avskaffe maktforholdene. Dette blir tydelig gjennom hans påstand om at makten er produktiv. Det er vesentlig i denne oppgaven at makten således kan være en positiv kraft, i betydningen at den er en kraft som produserer og konstruerer kunnskap og sannhet om samfunn og subjekter (Nilsson 2009, 83). På den måten kan makten, med sin produktive og allestedsnærværende karakter, ses som et forhold som påvirker beslutningsprosessene som foregår i sosialt arbeids praksisfelt og på den måten har betydning for handlingsvalgene som gjøres. Foucault legger videre vekt på hvordan makt er en aktivitet som hverken kan besittes eller eies, den kan kun brukes. På den måten kan ikke makten lokaliseres til ett punkt (ibid., 81-82). Makten kan kun finne sted, og er kun virkningsfull i relasjoner mellom individer som er frie og har mulighet for å handle. Frihet står på den måten ikke i motsetning til makt, men er heller en forutsetning for makten. Frihet forsvinner i det makten utøves (Foucault 2003, 139). På den måten har Foucaults maktbegrep karakter av å være en type handlingsbegrep som beskriver den kraft som produserer en spesiell form for kunnskap og sannhet. Makten fremstår som selve dynamikken som driver og skaper samfunnet, institusjoner og individer. Et samfunn uten maktrelasjoner er en abstraksjon mener Foucault (ibid., 140). Han understreker at maktrelasjoner og styrkeforhold er ustabile, konstant utfordrende og alltid 13

21 mulig å forandre (Nilsson 2009, 88). Det var maktens virkinger, fremfor makten i seg selv som interesserte Foucault (2003, 126), noe som er relevant i tilnærmingen til denne oppgavens empiri. Oppgaven skal ikke være et forsøk på å lokalisere makten i sosialt arbeids praksisfelt, men heller å søke forståelse av hvordan makten virker, og dermed er med på å styre sosialarbeidernes beslutningsprosesser og handlingsvalg. I denne oppgaven skal det ikke foretas en fullstendig governmentalityanalyse, men fokus rettes mot hvordan ulike forhold påvirker sosialarbeideres individuelle praksis, og på den måten danner grunnlaget for at de handler på den måten de gjør. Dean inspireres av Deleuzes (1991) arbeid i sin fremstilling av ulike dimensjoner som praksisregimer kan analyseres ut i fra (Dean 2006, 70). Jeg griper derfor fatt i dimensjonen Dean kaller styringens techne fastsatt som styringens tekniske aspekt, og vil spørre etter de teknikker og mekanismer som bidrar til at autoritet blir konstituert og styring gjennomført i utøvelsen av praktisk sosialt arbeid. Jeg oppfatter at Deans begrep techne er sammenfallende med måten Aristoteles bruker begrepet. Jeg ønsker derfor å utvide perspektivet ved å benytte Aristoteles og Gadamers tolkning av Aristoteles arbeid. Videre vil jeg også utvide det moralske aspektet i styringen av menneskelig atferd gjennom kunnskapsformen Aristoteles kaller fronesis Aristoteles etikk Hva som er rett og galt, hvordan gjøre det rette og hva som skjer når vi handler er spørsmål som har vært stilt siden antikken og fortsatt stilles i dag. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i deler av Aristoteles etikk i tilnærmingen til å forstå hvordan mennesker handler. Slik jeg ser det, er det mulig å tolke Aristoteles på en slik måte at en del av det han skriver kan bidra til en videreutvikling av sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag. I den sammenheng er det viktig å erkjenne tidsavstanden som ligger mellom tenkningen i Aristoteles tidsalder og i nåtiden, og være bevisst hva tidsavstanden betyr for lesningen av Aristoteles etikk. En tekst blir forstått ut i fra den tiden den blir fortolket i, og den måten teksten fremstår for fortolkeren. Tekstens mening, avhenger ikke bare av forfatteren og de han opprinnelig skrev for (Gadamer 2004, 282). Meningen jeg legger i Aristoteles tekst blir på den måten bestemt av min historiske situasjon, og dermed hele historieforløpet. Er det slik at regler og prinsipper er med på å styre den menneskelige handlingen slik at vi finner dyden i midten 9? Eller er menneskets moralske karakter en nødvendighet for at regler og prinsipper 9 Begrepet dyden i midten kan føres tilbake til Aristoteles, og refererer til at de gode dydene er en middelvei mellom to ytterligheter (Christoffersen 2005). For eksempel er mot en mellomting mellom feighet og overmot. Målet er den 14

22 skal få betydning i praksis? Det er sammenhengen mellom handling, person og kontekst som er utgangspunktet for Aristoteles etikk. Han viser til at moralske handlinger har opprinnelse i det personlige, og ser nødvendigheten av å utvikle en personlig moralsk karakter for å kunne handle moralsk (Øvrelid 2009, 68). Menneskelig handling er en vesentlig del av sosialt arbeid og moralsk handling kan være avgjørende for kvaliteten på arbeidet som blir gjort. Mennesket står i en spenning mellom allmenn kunnskap og den partikulære kontekst når det handler. I den konkrete situasjon spiller våre egne erfaringer en vesentlig rolle. I sin Nikomakiske etikk beskrev Aristoteles intellektuelle dyder, og det er disse jeg skal gripe fatt i her. Aristoteles deler de intellektuelle dydene inn i tre former for kunnskap; episteme, techne og fronesis. Episteme er en teoretisk dyd og representerer en type kunnskap som er universell og allmenngyldig. Kunnskapsformen episteme oppviser uforanderlighet. Et eksempel på denne teoretiske formen for kunnskap innenfor naturvitenskapen er å finne innen logikk, fysikk, matematikk og naturens lover. Slik jeg forstår Aristoteles fremstilling av episteme henviser den til naturvitenskapen og dens kausale forklaringer og lovmessigheter. Da synet på kunnskap har endret seg siden Aristoteles tid, velger jeg, ut i fra det kunnskapssamfunnet vi lever i i dag, å tolke Aristoteles begreper på den måten at episteme også henviser til samfunnsvitenskapelig kunnskap. Dermed viser episteme i denne oppgaven til den faglige og teoretiske kunnskapen som ligger til grunn for sosialt arbeid. Den andre formen for kunnskap, techne, er av mer teknisk karakter. Techne kan beskrives som en teknikk og en ferdighet. Denne formen for kunnskap kan for eksempel forstås som håndverkerens kunnskap. En kunnskap det er behov for når noe skal utformes eller lages ut i fra et gitt materiale. Fronesis er den tredje formen for kunnskap og den moralske kunnskapsformen. Fronesis er en situasjonsbestemt kunnskap om hva som kreves når, på hvilken måte og av hvem. Aristoteles introduserer sin forståelse av fronesis som klokskapen hos de menneskene som har kommet til full forståelse av hva som er godt eller skadelig for mennesket (Aristoteles 1999, ), og setter oss i stand til å vurdere hva den enkelte situasjonen krever av oss. Men metoden må rette seg etter gjenstanden, og den som vil forstå forskjellige situasjoner må gå frem på ulike måter (Berg Eriksen 1999, XXXV). Aristoteles legger i dette avgjørende vekt på erfaring, og han gir person- og kontekstavhengige erfaringer, også sanseerfaringer, en vesentlig plass i kunnskapsbegrepet. Gjennom oppdelingen av tre ulike former for kunnskap viser han hvordan moralsk kunnskap er likeverdig andre typer kunnskap (Ellefsen 2005, 26). gylne middelvei. Aristoteles sa det på denne måten: Med hensyn til frykt og selvtillit er motet en mellomting....den som har overdreven selvtillit, er overmodig, den som har overdreven frykt eller for liten tillit, er feig (Aristoteles 1999, 33). 10 Den nikomakiske etikk 1140b

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere Vedtatt

Detaljer

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere Vedtatt

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Kan skjønn læres? En teoretisk studie om skjønn og kunnskap. i profesjonelt sosialt arbeid.

Kan skjønn læres? En teoretisk studie om skjønn og kunnskap. i profesjonelt sosialt arbeid. Kan skjønn læres? En teoretisk studie om skjønn og kunnskap i profesjonelt sosialt arbeid. Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Master i sosialt arbeid Signhild Grøttjord Vår 2012

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering,

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forord... 10. DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13

Forord... 10. DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13 Innhold Forord... 10 DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13 1 Det sårbare mennesket... 15 Menneskesyn og omsorg... 16 Hva er et menneske?... 17 Tvetydigheten i menneskebildet... 18 Menneskesynet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kunnskap og danning i skolen Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Disposisjon Presentasjon av empiri: nyere forskning om skolens betydning

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Etisk refleksjon Marie Aakre

Etisk refleksjon Marie Aakre Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

Veilederens e*ske fordring

Veilederens e*ske fordring Veilederens e*ske fordring 1. 2. 3. 4. 5. 6. E%kk i lederutvikling og veiledning Jakten på dømmekra9 Verdier og normer Mine modige møter Mi? moralsk stress Hvis jeg skal vare lenge MAa INNSIKT 18-04-15

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17 550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen bak en publisert artikkel Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Mange retninger innen kvalitativ

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Yrkesetisk grunnlagsdokument 1

Yrkesetisk grunnlagsdokument 1 Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere Fellesorganisasjonen (FO) Postboks 4693 Sofienberg 0506 Oslo Besøksadresse: Mariboesgt. 13, 0183 Oslo Vedtatt

Detaljer

MAa INNSIKT 08.11.2013 1

MAa INNSIKT 08.11.2013 1 Den etiske fordring Organisasjonsetikk og profesjonsetikk Hverdagskultur, lederen som kulturbygger Etisk refleksjon og etiske dilemma Når sant skal sies, mine modige møter Moralsk stress Arbeidsglede og

Detaljer

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett. Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.no Forord Veterinæryrket hører til de klassiske profesjoner

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt?

Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt? 1 May Thorseth Professor Filosofisk institutt og daglig leder Program for anvendt etikk, NTNU http://www.ntnu.no/anvendtetikk/ Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt? Rotary distriktskonferanse

Detaljer

Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Øyer, Hafjell 13.05.15 Berit Støre Brinchmann Etisk teori og etiske dilemmaer Etikk Læren om det gode og det rette Juss læren om det rette Vitenskap om hvordan mennesker i et samfunn

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Modige møter i respekt og omtanke. Selvhjelp og etikk. Psykiater Unni Kristiansen

Modige møter i respekt og omtanke. Selvhjelp og etikk. Psykiater Unni Kristiansen Selvhjelp og etikk Psykiater Unni Kristiansen selvhjelp er etikk VIRKELIGE MENNESKER OG VIRKELIGE LIV "Selvhjelp handler, slik jeg ser det, om virkelige mennesker og virkelige liv. Med det mener jeg at

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE

LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE L E D E L S E O G K V A L I T E T I S K O L E N, R I C A H E L L H O T E L, S T J Ø R D A L 9. F E B R U A R 2 0 1 2, K L. 1 6 5 0-1735

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Historiske røtter.............................................. 13 Hva kjennetegner et menneske?...........................................

Detaljer

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,

Detaljer