Avtalt tid? Lokale arbeidstidsordninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avtalt tid? Lokale arbeidstidsordninger"

Transkript

1 Dag Olberg Avtalt tid? Lokale arbeidstidsordninger og avtaler Fafo

2

3 Dag Olberg Avtalt tid? Lokale arbeidstidsordninger og avtaler Fafo-notat 2005:03 1

4 Fafo 2005 ISSN

5 Innhold Forord Innledning Problemstillinger og bakgrunn Press for større grad av arbeidstidsfleksibilitet press på normalarbeidsdagen Arbeidstidsregulering parter og nivåer Opplegg Sammendrag Sentrale avtaler intervjuer sentralt i forbundene Arbeidstidsbestemmelsene og tariffavtalene Feriebilaget 2000 om fleksibilitet Tendenser og problemstillinger lokale arbeidstidsordninger Fleksibilitet på arbeidstakers premisser Forskjellige former for selvbestemmelse fleksitid, tidsfrister, ferie Arbeidsoppgaver utenfor arbeidstiden Forutsigbarhet Intensivering av arbeidstiden Sammenhengende arbeidstid delt dagsverk Lengre arbeidstid overtid Ufrivillig ledig tid arbeidsledighet og undersysselsetting Kompensasjon tillegg for ubekvem arbeidstid Avtalt tid Lokal fleksibilitet arbeidstidsordninger og avtaleforhold Ganske like avtaler kan fungere ganske forskjellig Fleksible arbeidstidsordninger som ble endret, situasjoner der de ikke brukes Lokale tillitsvalgtes rolle Ulike interesser blant ansatte Fleksitid og overtid Plusstid, overtid, kompensasjon

6 5 Avslutning Fleksible arbeidstakere Vanlige ordninger med fleksibel arbeidstid gjennomsnittsberegning, fleksitid Variasjoner i fleksible ordninger Fleksibel arbeidstid, lønn, overtid, avspasering Forholdet mellom sentrale tariffavtaler og lokale ordninger Fleksible arbeidstidsordninger og fagorganisering Forholdet mellom tariffavtaler og arbeidsmiljølov i en situasjon der loven endres Vedlegg: Caseskjema Litteratur

7 Forord I den samfunnspolitiske debatten får spørsmål om arbeidstid stadig sterkere aktualitet. I denne debatten inngår spørsmål om i hvilken grad norske arbeidstakere er innstilt på å være fleksible, og om arbeidsgivere benytter seg av eventuell vilje til fleksibilitet fra arbeidstakerne, samt diskusjon om alternative lokale arbeidstidsordninger. I debatten inngår også spørsmål om avtalemessige rammer for fleksible ordninger. Første fase i prosjektet Avtalt tid? omhandlet vurderinger og erfaringer på sentralt hold i forbundene i LO, og kjennetegn ved arbeidstidskapitlene i de sentrale tariffavtalene ble diskutert. Andre fase i prosjektet dreide seg om lokale arbeidstidsordninger. Casestudiene i dette notatet bygger på informantintervjuer med tillitsvalgte lokalt i virksomheter i privat og offentlig sektor. Tema er bakgrunnen for et utvalg forskjellige arbeidstidsordninger, hva slags typer ordninger det dreier seg om, tillitsvalgtes vurderinger, og hvordan lokale arbeidstidsordninger er regulert gjennom lokale og sentrale avtaler. Prosjektet Avtalt tid? er finansiert av LO. Oslo, januar 2005 Dag Olberg 5

8

9 1 Innledning 1.1 Problemstillinger og bakgrunn I den samfunnspolitiske debatten får spørsmål om arbeidstid stadig sterkere aktualitet. I den siste tiden har dette blant annet dreid seg om overtid, kort deltid, forholdet mellom skift og turnus, og om en rekke forskjellige lokale ordninger som ses som alternativer til tradisjonelle arbeidstidsordninger. I denne debatten inngår spørsmål om i hvilken grad norske arbeidstakere er innstilt på å være fleksible, og om arbeidsgiverne benytter seg av eventuell vilje til fleksibilitet fra arbeidstakerne. I debatten inngår også spørsmål om avtalemessige rammer for fleksible ordninger, og spørsmål om fleksibilitetens pris, det vil si hvorvidt og hvordan arbeidstakerne mener fleksibilitet bør kompenseres. Fleksible arbeidstidsordninger kan ses som et bytteforhold. Formålet med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om fleksibilitet på arbeidstakernes premisser. Hovedtema har vært: Hva innebærer fleksibilitet på arbeidstakernes premisser i norsk arbeidsliv i dag sett gjennom lokale arbeidstidsavtaler? Aktuelle spørsmål har vært hvilke typer ordninger som finnes innen de ulike sektorene. Omfanget av slike ordninger, for eksempel fleksitid. Videre undersøkes hva slags interesser som får gjennomslag i lokale avtaler og hvilke motiver tillitsvalgte lokalt har hatt. Vi er også interessert i hva slags betydning individuelle tilpasninger (kjønn, økonomi, livsfase) har i lokale arbeidstidsordninger, og i hvilken grad arbeidstidsordningene fokuserer på økonomisk kompensasjon i forhold til rammene for familietid/sosialtid. Prosjektet har hatt som hensikt å gi grunnlagskunnskap om de lokale arbeidstidsordningene, konsekvensene av innholdet i dem og i hvilken grad de tar vare på behovet for individuell fleksibilitet. En sentral problemstilling har vært i hvilken grad de lokale avtalene ivaretar den enkeltes behov uten å true det kollektive avtaleverket. Det er også viktig å få kunnskap om hvordan forholdet er mellom de lokale og de sentralt inngåtte avtalene. I hvilken grad styres de lokale avtalene gjennom sentrale avtaler og gjennom lovverket? Når det gjelder lokale arbeidstidsordninger, har vi vært interessert i å undersøke bakgrunn, type ordning og erfaringer med ulike alternative ordninger. Hensikten er ikke bare å beskrive lokale ordninger, men også å undersøke om, og på hvilken måte, de er uttrykk for fleksibilitet på arbeidstakernes premisser. 7

10 1.2 Press for større grad av arbeidstidsfleksibilitet press på normalarbeidsdagen Forbundene rapporterte gjennomgående om press på normalarbeidsdagen og på bestemmelsene i tariffavtalenes arbeidstidskapitler. Dette mønstret gikk igjen i tariffområder innen både offentlig og privat sektor og innen både industri og tjenesteyting. Normalarbeidsdagen er verken et juridisk presist begrep, eller et entydig begrep slik det brukes i debatter om arbeidstid. Likevel er det helt sentralt i norsk arbeidsliv. Det er nødvendig å kommentere begrepet og belyse den tariff- og lovmessige problematikken før vi rapporterer om forbundenes vurdering av aktiviteten som har vært rundt normalarbeidsdagen. Vi kan peke på følgende kjennetegn ved normalarbeidsdagen: 1. Lengde på arbeidstiden: 7,5 timer (tariffavtaler) 8 timer (AML) 2. Plassering av arbeidstiden: 07/08 16/17/18(enkelte tariffavtaler) 3. Kompensasjon for arbeidstid plassert utenfor normalarbeidsdagen (tariffavtaler) 4. Sentralt forhandlingsnivå Lengden på arbeidstiden i lov og tariffavtaler er nokså lik. Etter arbeidstidsnedsettelsen av 1986 er 37,5 timers uke (7,5 timers dag) dominerende i tariffavtalene, mens loven fastsetter lengden på alminnelig dagtid til 40 timers uke (åtte timers dag). Når vi kommer til spørsmålene om plassering og kompensasjon, blir lov og avtaleverk mer ulikt. Ifølge arbeidsmiljøloven kan arbeidstiden plasseres i hele tidsrommet uten at det utløser noen rett til kompensasjon (med mindre lengden på arbeidstiden overstiger åtte timer). I mange tariffavtaler finnes det imidlertid bestemmelser om det som ofte kalles skumringstillegg. Det vil si at arbeidstakeren har krav på ekstra betalt for arbeid i det tidsrommet som faller utenfor det som i avtalen er definert som ordinær dagtid. Slike bestemmelser finner vi spesielt i arbeideravtaler og i mindre grad i funksjonæravtaler (Grytli og Stokke 1998:29). Men i Hovedtariffavtalen for Staten (HTA) finnes også bestemmelser om plassering og kompensasjon som begrenser AML: 7 Arbeidet skal i den utstrekning det er mulig legges i tidsrommet mellom kl og fordeles på 5 dager pr. uke. 15 Ordinært arbeid mellom og og på mandag fredag utbetales et tillegg på 10 kroner pr. arbeidet time. Problematikken rundt normalarbeidsdagen dreier seg også om hvilket nivå som skal forhandle arbeidstid. Mens arbeidsgiverparten ofte hevder at det er mest fornuftig å forhandle rammer for arbeidstid lokalt, mener de fleste arbeidstakerorganisasjoner at dette bør forhandles på forbundsnivå (se for eksempel LO/NHO 1999 Arbeidstidsordninger). De siste ti år har vi ikke hatt noen store arbeidstidsreformer i arbeidslivet. I 1986 vedtok partene å redusere arbeidstiden fra 40 timers uke til 37,5. Rundt tusenårsskiftet diskuterte og utredet partene ulike former for arbeidstidsfleksibilitet (se Arbeidstidsordninger LO/ 8

11 NHO 1999). I 2001 kulminerte denne debatten foreløpig i at man innførte den femte ferieuken. Selv om ferie er et tidsgode og en arbeidstidsreduksjon, bidrar ikke denne reformen til endringer av arbeidstidens organisering. Det er rundt plassering, kompensasjon og forhandlingsnivå partene ofte er uenige når det rapporteres om strid om normalarbeidsdagen i tariffoppgjør. Forbundene rapporterte om et press langs disse dimensjonene i oppgjøret i 2002 og 2004, og Arbeidslivslovutvalgets innstilling (NOU 2004:5) inneholder også forslag om sterkere grad av desentralisering og individualisering. Arbeidsgiversidens interesse i å ha et inntektspolitisk samarbeid med LO på 1990-tallet var trolig en viktig årsak til at man unngikk et sterkere press mot normalarbeidsdagen (Nicolaisen 2001). Siden NHO har et uttalt ønske om desentralisering og samtidig har mindre utbytte av det inntektspolitiske samarbeidet, kan det tenkes at NHO i tiden fremover vil øve et sterkere press for at arbeidstid skal forhandles lokalt. I LO/NHO 1999 trekker partene frem sentralt forhandlingsnivå som en viktig egenskap ved normalarbeidsdagen. Høgsnes (1994) trekker også frem at en av egenskapene ved sentralt forhandlingsnivå er at prinsipielle saker ofte kommer mer i forgrunnen og at sammenlikning mellom arbeidsvilkår for ulike yrkesgrupper blir mer relevant. I lokale forhandlinger kommer samfunnspolitiske makrospørsmål mer i bakgrunnen, mens den lokale konteksten trer frem som svært viktig. På grunn av ulike egenskaper ved sentralt og lokalt forhandlingsnivå er det rimelig å anta at desentralisering av arbeidstidsforhandlinger vil åpne for større endringer av normalarbeidsdagen. 1.3 Arbeidstidsregulering parter og nivåer Til grunn for prosjektet lå flere observasjoner som kunne tyde på at på den ene siden ble spørsmål om arbeidstidens organisering stadig viktigere, og på den andre siden at det mer generelt ble stilt spørsmål om fagbevegelsens rolle når det gjaldt spørsmål om regulering av arbeidstid, dessuten at forbundene kunne bli satt under sterkere press. Diskusjoner og forhandlinger om fleksibel arbeidstid, rammer for normalarbeidsdagen, spørsmål om kompensasjon for ubekvem arbeidstid med mer, har vært gjengangere i tariffoppgjørene på 1990-tallet. Det samme var tilfellet under tariffoppgjørene i 2000, 2002 og i De Figur 2.1 Arbeidstidsregulering parter og nivåer. Arbeidsgiverside sentralt Arbeidstakerside sentralt Lovverk Landsforeninger Sentrale tariffavtaler Fagforbund Arbeidstilsynet Bedriftene/ Virksomhetene lokal ledelse Lokale avtaler/ ordninger Ansatte Tillitsvalgte Medlemmer 9

12 sentrale forhandlingene har likevel ikke ført til store endringer når det gjelder avtaleregulering og fleksibel arbeidstid. Arbeidstidsfeltet er omfattende, med ulike aktører og interesser på forskjellige nivåer, som skissert i figur 2.1. Som nevnt er tema for denne delen av Avtalt tid?-prosjektet lokale arbeidstidsordninger på bedrifts- og virksomhetsnivå. 1.4 Opplegg Informantintervjuer sentralt, sentrale tariffavtaler I første fase av prosjektet intervjuet vi tillitsvalgte i alle LO-forbundene, og undersøkte arbeidstidskapitlene i sentrale tariffavtaler i alle forbundene. Denne delen av undersøkelsen er rapportert i et eget notat (Nicolaisen, Olberg 2002), en kortere versjon av de sentrale forbundsintervjuene finnes også i kapittel 2 i det foreliggende notatet. Informantintervjuer lokalt, casestudier og lokale særavtaler I intervjuene i andre fase stilte vi spørsmål til lokalt tillitsvalgte om hva slags arbeidstidsordninger virksomhetene hadde, om bakgrunnen for ordningene, og vi spurte om hvorvidt og hvordan ordningene var regulert gjennom lokale særavtaler og protokoller. Vi stilte også spørsmål om forholdet mellom lokale avtaler og sentrale tariffavtaler. Casematerialet omfatter i overkant av 20 virksomheter i privat og offentlig sektor. Disse virksomhetene finnes innen: kommunal barnehagedrift... s. 95 kommunal sykehjemsdrift... s. 48, 63 offentlig arbeidsformidling... s. 92 kommunal barneverntjeneste... s. 53 fylkeskommunalt akuttmottak for ungdom... s. 89 postutsalg... s. 61 privat gartnerivirksomhet... s. 99 kjøttindustri... s. 87, 101, 104 trevareindustri... s. 97 busstransport... s. 65 verkstedindustri... s. 66, 71 elektronikkindustri... s. 118 farmasøytisk industri... s. 46, 84,

13 grafisk industri... s. 177 hotellnæring... s. 56 kjemisk industri... s. 114 anleggsvirksomhet... s. 110 varehandel... s. 106, 107 Hensikten med casestudiene er å illustrere den fleksibiliteten som finnes i dag ved å diskutere lokale erfaringer i et utvalg bedrifter og virksomheter. Utvalget er ikke representativt i statistisk forstand, men er stort nok til at man kan peke på noen typiske erfaringer, både når det gjelder fellestrekk og variasjonsbredde. Statistikk, annen dokumentasjon Datasett som er benyttet, er SSBs Levekår 2000, utdrag fra NSD-data fra Arbeidsforhold og arbeidserfaringer 1989, 1997, likedan Arbeidstidsordninger Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive (NHO-Opinion 1998, 2002). 1 Dette materialet er nyttig for å belyse problemstillinger som også er relevante i forhold til lokale arbeidstidsordninger. Det kan for eksempel gjelde ansattes holdninger til arbeid utenfor normalarbeidsdagen, holdninger til kompensasjon og fleksibilitet på arbeidstakers premisser. 1.5 Sammendrag I avslutningskapitlet gis en oppsummerende diskusjon der det også pekes på at innstillingen fra Arbeidslivslovutvalget reiser nye problemstillinger når det gjelder reguleringsformer på sentralt og lokalt nivå. Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedpunkter når det gjelder foreliggende statistikk og casestudier. Fleksible arbeidstakere Tilgjengelig statistikk tyder på at norske arbeidstakere er fleksible. Om lag hver tredje arbeidstaker arbeider utenfor vanlig arbeidstid. De fleste av disse har skift- eller turnusarbeid. Arbeidstakerne er generelt villige til å arbeide utenfor vanlig arbeidstid i situasjoner der arbeidsgiver har spesielle behov for det. Også casestudiene i den foreliggende undersøkelsen tyder på at arbeidstakerne går inn på fleksible lokale arbeidstidsordninger når arbeidsgiver har spesielle behov. 1 En del av de data som er benyttet, er hentet fra SSB Levekårsundersøkelse 2000 og ISSP Arbeidsforhold og arbeidserfaringer 1989, Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utført av Statistisk sentralbyrå. Verken Statistisk sentralbyrå eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkninger som er gjort her. Notatet henviser også til NHO/Opinions landsomfattende undersøkelser om arbeidstidsordninger fra 1998 og Vi vil gjerne takke for at vi har fått tilgang til underlagsmaterialet fra disse undersøkelsene. 11

14 Fleksibilitetens pris Surveymaterialet viser at samtidig som arbeidstakerne jevnt over er innstilt på å utvise fleksibilitet i spesielle situasjoner, mener de at arbeid utenfor normalarbeidsdagen skal kompenseres ekstra. Det gjelder også de gruppene arbeidstakere som på mer fast basis arbeider utenfor normalarbeidsdagen. Ansatte som arbeider kort deltid eller som ikke har arbeidet som hovedbeskjeftigelse, skiller seg her lite fra andre ansatte. Lokale arbeidstidsordninger gjennomsnittsberegning og fleksitid Lokale arbeidstidsordninger har ofte som siktemål å knytte innsatsen av arbeidskraft tettere til svingninger i virksomhetenes etterspørsel og aktivitet. Både i privat og offentlig virksomhet bygger slike ordninger ofte på timebankopplegg med et skille mellom kjernetid og ytre arbeidstid. Det finnes forskjeller når det gjelder hvor mange plusstimer som kan opparbeides, hvor lang beregningsperioden er, hvorvidt ordningene omfatter minustimer, hvorvidt arbeidstaker selv initierer innarbeiding og uttak av tid og så videre. Ordninger med fleksitid er skjevt fordelt, og er mindre vanlig innen blant annet industri, pleie og omsorg og butikkvirksomhet. Nye lokale arbeidstidsordninger er ikke uttrykk for en entydig trend Ikke alle fleksitidsordninger er knyttet til den nye fleksibilitetsdebatten. En del ordninger med opparbeiding av plusstid og egeninitiert uttak av innarbeidet tid har vært brukt lenge, og fungerer som tradisjonelle velferdsgoder på arbeidstakers premisser. Videre endres lokale fleksible arbeidstidsordninger ut fra bedriftens og arbeidstakernes situasjon. Debatten om fleksible arbeidstidsordninger er dels preget av enkelteksempler og suksesshistorier som viser at man har fått til alternative og fremtidsrettede ordninger lokalt. Virkeligheten er mer sammensatt. I noen bedrifter har man gått bort fra tidligere lokale særordninger og gått over til å regulere arbeidstiden etter sentral tariffavtale. Uformell fleksibilitet Det er vanlig at det finnes uformelle ordninger lokalt, i tillegg til de mer formaliserte sentrale og lokale avtalene om fleksibel arbeidstid. Det gjelder blant annet ansatte som individuelt avtaler en spesiell tid for fremmøte fordi de skal levere barn i barnehagen, eller fordi de har andre særskilte behov når det gjelder organisering av arbeidstiden. I noen tilfeller dreier det seg om at enkelte unntas skiftarbeid. Fleksitid og overtid Forholdet mellom plusstid og overtid vil fortsatt utgjøre et av de viktigste omdreiningspunktene i debatten om fleksible arbeidstidsordninger. Tillitsvalgte lokalt ønsket å skille mellom egeninitiert plusstid og pålagt overtid. Casestudiene illustrerer flere varianter og kombinasjoner. En fremgangsmåte var for eksempel å la overtidstimer inngå i timebank, samtidig som overtidstillegget ble utbetalt etter bestemmelsene i tariffavtalen. Det fantes også forskjellige former for vekslingskurs når det gjaldt forholdet mellom overtid og timebank. 12

15 Uttak av opparbeidet fritid Erfaringene i de lokale casene i denne undersøkelsen var ikke entydige når det gjaldt ansattes mulighet til å avspasere opparbeidet tid. I enkelte deler av offentlig virksomhet tydet intervjuer sentralt på at uttak av tid var et problem, uten at det viste seg å være tilfelle i de aktuelle casevirksomhetene. I andre offentlige virksomheter kunne det være et problem. Her ble det vist til at problemer med å avspasere opparbeidet fleksitid dels skyldtes stramme budsjettrammer, dels at ansatte arbeidet med barn eller klienter og ikke hadde samvittighet til å avspasere (gjaldt også forholdet til kolleger), dels ble det pekt på dårlig planlegging fra ledelsens side. I privat sektor viste casestudiene at i en rekke tilfeller fikk ansatte avspasert opparbeidet tid uten at det oppsto problemer, selv om det også her fantes bedrifter som hadde gått bort fra tidligere ordninger med gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Sentrale tariffavtaler og lokale arbeidstidsordninger I virksomhetene i det foreliggende utvalget var det ikke eksempler på at de sentrale tariffavtalene hadde stått i veien for å utvikle lokale ordninger. Flere av de lokale ordningene henviser til sentrale avtaler. Det finnes eksempler på at tillitsvalgte lokalt har inngått bytter med lokal bedriftsledelse som også kunne innebære frafall av enkelte rettigheter, men fordelene ble likevel rapportert som større enn ulempene. Lokale særavtaler og protokoller I dette utvalget av virksomheter var det typisk at de lokale arbeidstidsordningene var basert på drøftinger og forhandlinger mellom partene lokalt som var formalisert gjennom særavtaler og protokoller, eventuelt gjennom arbeidsinstruks eller personalreglement som henviste til slike forhandlinger og avtaler. Like avtaler kan virke forskjellig Informantintervjuene blant tillitsvalgte tyder på at ganske like avtaler om lokal arbeidstidsfleksibilitet kan virke ganske forskjellig. Årsakene som ble trukket frem, gjaldt budsjettsituasjon, lokal ledelse og enhetenes størrelse. Tillitsvalgte har opptrådt fleksibelt når bedriften har hatt spesielle behov Tillitsvalgte i dette utvalget har samarbeidet med lokal ledelse om utforming og innføring av fleksible arbeidstidsordninger. Det gjaldt også når produksjonen krevde spesiell tilpasning av arbeidstiden i forbindelse med bestemte produksjonsprosesser, eller i sammenheng med utprøving av nye produksjonsmetoder. Tillitsvalgte i dette utvalget har også spilt en rolle for å sikre rettferdig praktisering av fleksible arbeidstidsordninger. Tariffavtaler og arbeidsmiljølov Det er typisk praksis at både sentrale tariffavtaler og lokale særavtaler ofte henviser til arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Dette har bidratt til at sentrale og lokale 13

16 avtaler om arbeidstid har vært mindre byråkratiske enn de ellers ville ha vært. Både allerede gjennomførte, og senere foreslåtte, endringer av loven kan føre til nye fagligpolitiske avveininger blant tillitsvalgte sentralt og lokalt. Tidligere praksis kan eventuelt bli satt under press, blant annet ved at tillitsvalgte kan ønske å få mer tekst fra tidligere eller någjeldende lovbestemmelser inn i avtalene, eller ved at tillitsvalgte ønsker å forhandle frem avtaler om særskilte ordninger for egne medlemmer. 14

17 2 Sentrale avtaler intervjuer sentralt i forbundene Første fase av prosjektet om Avtalt tid? omhandlet forbundene sentralt og de sentrale tariffavtalene. Her stilte vi spørsmål om hva slags vurderinger og erfaringer man hadde på sentralt hold i forbundene når det gjelder arbeidstidsområdet, og vi gjennomgikk kjennetegn ved arbeidstidskapitlene i sentrale tariffavtaler i alle LO-forbundene. Nedenfor følger en oversikt over hvordan utfordringene på arbeidstidsområdet ble kommentert i informantintervjuene (jf. Nicolaisen, Olberg 2002). Arbeiderbevegelsens Presseforbund APF Arbeiderbevegelsens Presseforbund organiserer ansatte i aviser, lokalfjernsyn og nærradioer eid av A-pressen. Medlemsgruppene omfatter journalister, redaktører, disponenter, layouttegnere og fotografer. Forbundet beskrives som et supplement til Norsk Journalistlag (NJ). Medlemmene i forbundet er siden 1972 dekket av tariffavtalene til NJ. I tillegg til sentrale avtaler finnes det en rekke lokale avtaler mellom redaksjonsklubber og tilhørende arbeidsgiver. En av de sentrale avtalene er Journalistavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (tidl. Norske Avisers Landsforening). Denne overenskomsten har en rekke bestemmelser om alminnelig arbeidstid, vaktplaner, overtid, ulempetillegg med videre, og er vel så detaljert som mange LO-avtaler. Som en rekke andre avtaler har Journalistavtalen bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Blant spesielle kjennetegn på arbeidstidsområdet ble det trukket frem at avisansatte var unntatt det generelle forbundet mot kvelds- og helgearbeid. Når det gjaldt kompensasjon/ulempetillegg, fantes flere typer bestemmelser. Avtalen var forskjellig fra en del andre avtaler ved at den opererte med samme prosentsats for overtid hele uken. I forbundet sentralt ble det pekt på at arbeidstidskapitlet i avtalen fungerte rimelig godt, selv om man hadde en viss diskusjon om tolkninger når det gjaldt uketimetall, og avtalen manglet bestemmelser om lønnet spisepause. Blant de saker forbundet fikk til behandling, dreide mange seg om henvendelser og spørsmål i forbindelse med fastlegging av rullerende arbeidsplan. Noen henvendelser dreide seg om AML og frihelger (antall og plassering). Dette gjaldt særlig journalister som dekket sportsarrangementer. Slike saker ble stort sett løst underveis, de førte sjelden til formelle tvistesaker. Inntrykket var at det etter hvert hadde blitt ryddigere forhold når det gjaldt overtidsbetaling. Det ble likevel pekt på at man anbefalte medlemmene å gjøre avtaler om overtid på reiser på forhånd. Journalistavtalen er en minstelønnsavtale, avtalens arbeidstidskapittel er også minimumsbestemmelser. På sentralt hold i forbundet kjente man til at man lokalt hadde forhandlet seg frem til bedre betingelser i flere bedrifter. Det gjaldt også på arbeidstidsområdet. Slike avtaler regnet man med at ble vurdert som til felles beste lokalt. Forbundet mottok en del 15

18 spørsmål fra tillitsvalgte om tolkningen av Journalistavtalen. Den ble ikke regnet som spesielt komplisert, selv om noen av bestemmelsene om «2-skiftsarbeid og sammenliknbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og/eller helligdager» ( 21 3c), kunne by på tolkningsproblemer. Forbundet/NJ merket ikke noen pågang når det gjaldt godkjenning av alternative lokale ordninger på arbeidstidsområdet. Sentralt i forbundet ble Journalistavtalen vurdert som en god og tilstrekkelig avtale når det gjaldt arbeidstid. Man regnet ikke arbeidstidskapitlet som spesielt utsatt. Men det ble også pekt på at avtalen på arbeidsgiversiden ble karakterisert som for lite fleksibel, i for stor grad preget av detaljregulering, og at avtalen var for kostbar. EL&IT Forbundet Det er stor variasjon mellom overenskomstene til EL&IT Forbundet, også når det gjelder arbeidstidskapitlene. Den vertikale E-verkavtalen inneholder lite eller ingenting om arbeidstid, bortsett fra en angivelse av ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. Landsoverenskomsten for elektrofagene omfatter flest medlemmer. Dette er også den strammeste av EL&ITs avtaler når det gjelder arbeidstid, med en ramme for dagtid fra klokken Forbundet sentralt mottok en rekke henvendelser i forbindelse med arbeidstidsordninger. Dette var tradisjonelle søknader i forbindelse med anleggsarbeid, det vil si rotasjonsordninger i forbindelse med anlegg utenbys med videre. Om lag 20 prosent av medlemmene var sysselsatt med slikt arbeid. Henvendelsene dreide seg om innstillingsrett ifølge AML, i hovedsak «12/9-ordninger» med tolv dagers arbeid på anlegg og ni dager fri (LOs innstillingsrett er etter avtale delegert til fem fagforbund FF, NAF, FLT, NOPEF og EL⁢ forbundene kan etter bestemte retningslinjer godkjenne slike arbeidstidsordninger uten at sakene går om LO-sekretariatet). Disse søknadene ble som regel godkjent. Mange av medlemmene ønsket at slike ordninger skulle likestilles med helkontinuerlig skift. Forbundet regnet ikke med at tariffstridige ordninger lokalt var noe stort problem i elektrobransjen. Man har ikke inntrykk av at arbeidstidskapitlet i avtalen var «papirbestemmelser» med liten relevans for arbeidstidsordningene ute i bedriftene. Samtidig ble det pekt på at forholdene i byggebransjen kunne være uoversiktlige. I forbundet sentralt ble det vist til at arbeidsgiversiden ønsker å flytte innarbeidingsregler på anlegg, og at dette også skulle gjelde lokalt personell. Det fantes et press henimot større fleksibilitet når det gjaldt hjemmevaktordninger i deler av elektrobransjen. EL&IT sentralt erkjente det her fantes et større behov fordi samfunnet ellers endret seg, blant annet i forbindelse med utvidede åpningstider (jf. bl.a. ulike typer butikkterminaler og overvåkingsanlegg som drives elektronisk). Samtidig ble det pekt på at overenskomsten hadde lagt til rette for dette, og at poenget for forbundet mer dreide seg om at nye arbeidstidsordninger skulle avtales. Forbundet refererte til motpartens synspunkt om at elektroavtalen er en «versting» i rangeringen av NHO/LO-overenskomstene når det gjaldt arbeidstidskapitlet (dagtidsbestemmelsen), men pekte også på at presset fra NHO var større enn presset fra Landsorganisasjonen. Forbundet mente på sin side at diskusjonen om arbeidstid egentlig dreier seg om kompensasjon, og om tillitsvalgtes rolle lokalt når det gjaldt forhandlingsbestemmelsene om arbeidstid. Forbundet mente forsvaret av normalarbeidsdagen hadde en viktig symbolverdi, men så også at utviklingen på sikt kunne gå mot 16

19 mer bruk av bestemmelser med tilbakefallsrett på arbeidstidsområdet (videre rammer lokalt hvis partene på bedriftene forhandlet og ble enige om lokale avtaler, men med tilbakefall til snevrere rammer i sentrale avtaler om partene ikke ble enige). Fellesforbundet Fellesforbundet sentralt fikk ikke søknader om godkjenning av arbeidstidsordninger i henhold til Feriebilaget om fleksibilitet fra tariffoppgjøret Det gjaldt både Verkstedsoverenskomsten og overenskomsten for byggeindustrien. En tolkning av at det ikke kommer henvendelser, var at behovet for alternative fleksible arbeidstidsordninger i bedriftene ikke var så stort som motparten hevdet. Heller ikke når det gjaldt spørsmål som angikk avtalens bestemmelser om tilbakefallsrett ved uenighet om plassering av dagtid, fikk man saker til behandling sentralt, eller som det ble sagt: «Det er i alle fall langt mellom dem.» Noen henvendelser til forbundet sentralt dreide seg om å definere skiftordninger. Spørsmål om overtid og avspasering kunne også være tema. Forbundet fikk imidlertid en rekke andre henvendelser om godkjenning av arbeidstidsordninger. Dette gjaldt rotasjonsordninger, i hovedsak 12/9-ordninger. Forbundet har innstillingsrett og godkjente ganske mange slike henvendelser (jf. omtalen av slike ordninger under avsnittet om EL&IT). I tillegg fikk man en del søknader om «12/ 16-rotasjon» og så videre, ordninger som er mer vanlige i offshorevirksomhet, men som også i noen tilfeller ble ønsket brukt på land. Det kunne for eksempel gjelde ved vedlikehold av borerigger som var brakt inn for vedlikehold og det kunne være behov for at ulike grupper arbeidstakere hadde samme arbeidstidsordninger. Forbundet vurderte slike henvendelser i hvert enkelt tilfelle. Saksgangen når offshoreordninger ble ønsket brukt på land, var at forbundet innstilte til LO-sekretariatet. På sentralt hold i forbundet kjente man ikke til at arbeidstid hadde vært tema i bedriftsutviklingsprosjekter. Samtidig ble det pekt på at lokale arbeidstidsordninger ofte kunne være del av lokale særavtaler. I de lokale særavtalene kunne det inngå avtaler om skift, gjennomsnittsberegning med mer. Forbundet førte ingen statistikk over slike særavtaler og så heller ingen grunn til å gjøre det. Sentralt forbundshold ble først koplet inn om det oppsto tvister og det ble undertegnet uenighetsprotokoller. Heller ikke på dette området fikk forbundet mange saker til behandling. Vurderingen var at dette løste partene lokalt til felles beste, også når det gjaldt de delene av lokale særavtaler som dreide seg om arbeidstid. Man regnet med at oppfinnsomheten lokalt kunne være ganske stor, samtidig var hovedinntrykket at ordninger som ble avtalt lokalt enten besto i andre måter å følge overenskomsten på, eller var ordninger på betingelser som ble vurdert som bedre enn overenskomstene (jf. også at overenskomsten for byggeindustrien har minimumssatser). Fellesforbundet sentralt opplevde sterkt press fra NHO når det gjaldt å utvide ordinær arbeidstid. Forbundet pekte på sin side på at arbeidstidskapitlet i Verkstedsoverenskomsten var fleksibelt, og at det i praksis ikke var noe i overenskomsten som var til hinder for at virksomhetenes driftstid kunne være 24 timer i døgnet 365 dager i året. Men samtidig ble det fremholdt at i så fall måtte bedriftene bruke skiftordninger, og at skift skulle kompenseres. Vurderingen var at i forhold til overenskomstene dreide uenigheten mellom tariffpartene seg ikke om rigide arbeidstidskapitler i avtalene, men om prisen på fleksibiliteten i form av overtidsbetaling og skifttillegg. 17

20 Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere FO FO organiserer profesjonsutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Det største tariffområdet er KS-området. Det nest største området er Oslo kommune. Videre har FO tariffavtaler med staten, HSH, NAVO samt en del mindre enkeltstående avtaler. Av de totalt medlemmene utgjorde sosionomene den største gruppen, mens de to andre var omtrent like store. Når det gjaldt arbeidstid, rapporterte FO sentralt om mer kveldsarbeid, om strid rundt tolkning av turnuskriterier, om utstrakt gratisarbeid blant medlemmene og om problemer tilknyttet avtaler om fleksibel arbeidstid. De fleste medlemmene arbeidet dagtid. De hadde gjerne en fleksitidsavtale i tillegg til hovedtariffavtalen for kommunene (eller for Oslo kommune). Fleksitidsavtalene var utformet lokalt, men var laget ut fra en felles mal. FO sentralt viste til at det oppsto en del tolkningsproblemer av fleksitidsavtalen lokalt. Ett eksempel var at partene var uenige om hva som var overtid. Et annet illustrerte måten dette ofte foregikk på: En ansatt hadde valgt å starte arbeidet klokken og hadde planlagt å avslutte klokken I løpet av dagen ble den ansatte pålagt et hjemmebesøk hos en klient fra Skulle tiden etter da betraktes som, og kompenseres som, overtid? Et annet utbredt problem knyttet til fleksitidsavtalen var at mange medlemmer arbeidet opp en stor mengde plusstimer som de aldri fikk tid til å avspasere. Videre pekte FO på at gratisarbeid var et utbredt fenomen blant de dagtidsarbeidende medlemmene. På sentralt hold anslo man at gratisarbeidet kunne omfatte 50 prosent av medlemmene og at noen av disse arbeidet mellom timer som de ikke skrev opp noe sted og heller ikke krevde ekstra betaling for. Gratisarbeidet ble forklart med at medlemmene var lite flinke til å sette grenser fordi de i sitt arbeid ble sterkt involvert i brukere og klienter. Som eksempel brukte FO en sosionom som skulle forberede en barnevernssak for retten. Sosionomen hadde da gjerne fulgt familien det gjaldt over en lang periode og la vekt på å gjøre en så god jobb som mulig fordi hun føler omsorg for de berørte. Det ble også vist til turnusproblematikk i forbindelse med turnuskriterier, mer kveldsog nattarbeid og «oljeskiftordning» («nordsjøskift på land»). Så å si alle medlemmer som arbeidet i institusjonsliknende virksomheter med direkteomsorg for klienter, arbeidet turnus. De som arbeider i slike typer virksomheter, var sterkt engasjerte i arbeidstidsspørsmål. FO sentralt mente årsaken til det dreide seg om at utviklingen av helse- og sosialtjenester gikk i retning av at brukerne i større grad enn tidligere skulle ha mer individuelt tilrettelagte tjenester på de stedene de bodde. For de ansatte medførte dette mer ubekvem arbeidstid, og at det derfor var blitt tyngre å være i disse jobbene. For å lette arbeidssituasjonen til disse medlemmene ønsket FO derfor flere forsøksordninger med seks timers arbeidsdag og/eller «den svenske» ordningen med tre dager arbeid og tre dager fri. Turnus ble forstått som arbeidstid som er planlagt, som varierer, som det er satt opp en plan for, og der deler av arbeidet forgår etter klokken Forbundet viste til at KS hadde hevdet at dersom noen arbeidet fast til noen tidspunkter, eksempelvis tirsdag og torsdag, da dreide det seg ikke om turnus selv om arbeidet for øvrig hadde de nevnte karakteristika. Implikasjonen av KS tolkning var ifølge forbundet at arbeidstidens lengde ble 37,5 timer per uke, mens turnusarbeid skulle begrenses til 35,5 timer per uke. FO var uenig i denne tolkningen og hadde samarbeidet med NKF i flere tvistesaker rundt turnus. 18

21 FO sentralt viste til at mange av deres medlemmer nå arbeidet mer ubekvemt da det var en økt tendens til mer kveldsarbeid (etter kl ). Når man la sammen kveldsvakter for turnusperiodene i løpet av et år, var det mange som nærmet seg den tillatte grensen for nattarbeid i AML (500 timer per år). FO mente disse arbeidstakerne ikke burde ha lengre ukentlig arbeidstid enn 33,6 timer. FO var også skeptisk til det de kalte et økt press for å få «oljeskiftordning» i institusjoner som trengte døgnkontinuerlig bemanning. Skepsisen ble først og fremst begrunnet med arbeidsmiljømessige vurderinger. I institusjoner der man eksempelvis arbeidet to uker i strekk, kunne det ofte bli for lite søvn for de ansatte. Dette arbeidet kunne dessuten være spesielt, fordi slike institusjoner ofte opererte med bestemte behandlingsfilosofier. Man pekte på at slike arbeidstidsordninger passet best for yngre arbeidstakere uten barn, og at det spesielle arbeidsmiljøet var medvirkende til at relativt få hadde en slik jobb mer enn noen få år. Forsøksordninger på arbeidstidsområdet fantes først og fremst innen beredskapsgrupper i eksempelvis oppsøkende barnevernsvirksomhet. Her ble det laget egne avtaler for hver enkelt gruppe. Forbundet for Ledelse og Teknikk FLT De sentrale avtalene omfatter tekniske funksjonærer og arbeidsledere innen NHO-området. Arbeidslederne følger arbeidstiden til operatørene i bedriften eller avdelingen der de jobber. Bransjene er forskjellige, med større grad av skiftarbeid i prosessindustrien. Dette er regulert arbeidstid der medlemmene er dekket av både tidsrammer og kompensasjonssatser i avtalene. I bedrifter med dagarbeidstid regnet forbundet med at den lokale fleksibiliteten var større, blant annet fordi det dreide seg om funksjonærstillinger. Tekniske funksjonærer hadde ordinær arbeidstid 37,5 timer per uke i gjennomsnitt. Her var overtidsbestemmelsen spesiell fordi den ble bestemt på individuelt nivå ut fra hvordan ordinær arbeidstid var definert i den enkeltes tilfelle. Arbeidstakerne måtte selv sørge for å få en avtale og få betalt. Både avtalen for tekniske funksjonærer og arbeidslederavtalen åpnet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid, den første eksplisitt, den andre fordi den knyttet an til eventuelle ordninger med gjennomsnittsberegning for operatørene. Avtalene åpnet allerede for gjennomsnittsberegning, men slike beregninger ble etter forbundets vurdering ikke brukt mye, og det kom ikke tvistesaker til FLT sentralt som gikk på gjennomsnittsberegning. Når det gjaldt arbeidstidspraksis, ble det pekt på at det fantes en rekke lokale ordninger og tradisjoner, men at det var relativt få tvister og at forbundet sentralt sjelden var i kontakt med lokale nivåer om slike spørsmål. Dersom partene lokalt kom til enighet om ordninger, så man ikke noen grunn til å bringe slike saker videre. Det var kun ved uenighet man fikk sakene sentralt. Da kunne diskusjonen dreie seg om kompensasjon, om bemanning og så videre. Det kunne også oppstå uenighet i tilfeller der arbeidsgiver ønsket å endre ordninger som medlemmene mente det var tradisjon for å ha. Lokalt fantes det også enkelte individuelle avtaler. Det kunne gjelde avtaler inngått med arbeidstakere som hadde ønsket å arbeide i reduserte stillinger. Her fantes det eksempler på tvister i enkelte tilfeller der den ansatte ønsket å gå fra redusert stilling og tilbake til full stilling. Men heller ikke slike saker ble betegnet som vanlige. Generelt ble det pekt på at lokale arbeidstidsordninger fungerte godt så lenge det lå felles interesser til grunn for disse ordningene, eller at begge parter lokalt vurderer ordningene 19

22 som rimelige bytter. Ordningene dreide seg dels om muntlige avtaler, noe var praksis etablert av spesielle grunner og siden blitt sedvane, andre bygde på skriftlige avtaler. Hadde det vært store problemer med arbeidstidsordninger lokalt, skulle man forvente et press mot forbundet når det gjaldt arbeidstid. Forbundet vurderte det slik at det lokalt ikke var noe press mot mer formell avtalefesting av for eksempel overtidsbestemmelser fordi det ikke nødvendigvis ga bedre betingelser. Lokale ordninger kom gjerne i stand fordi bedriftene hadde bestemte, ofte akutte, problemer som måtte løses. Det kunne resultere i at begge parter lokalt så seg tjent med å inngå avtaler om overtidskompensasjon som lå langt over tariffavtalens bestemmelser, for eksempel tillegg på prosent. Ofte var avspasering mer attraktivt enn kroner. Det ble vist til at når det gjaldt å nå bestemte tidsfrister eller produksjonsmål, var den lokale oppfinnsomheten stor, også når det dreide seg om arbeidstidsordninger. Overtid var trolig den mest brukte formen for fleksibilitet. Videre ble det pekt på at funksjonærstillinger nok ga større muligheter enn operatørstillinger når det gjaldt medlemmenes mulighet til å avpasse tidsbruken sin selv. Så lenge de overholdt oppsatte frister, hadde de relativt stor frihet til selv å disponere tiden sin. Nye produksjons- og organisasjonsformer, som «lean production», gjorde at organisering av arbeidstiden ble viktigere. Det hadde å gjøre med just-in-time- produksjon, ønsker om å kutte «slakk» i produksjonen, nedbemanning med mer. Den økte bruken av overtid ble sett som en av konsekvensene. Samtidig ble det pekt på at arbeidstidsfleksibilitet alltid hadde eksistert lokalt, og at man hadde funnet frem til ordninger på bedriftene. Forskjellen nå var at NHO i større grad ville ha denne fleksibiliteten inn i avtalene, om enn på nye måter. Forbundet vurderte det som negativt hvis nye initiativ fra arbeidsgiversiden førte til større grad av atypiske arbeidstider med uønskede effekter for familieliv og fritid, for eksempel oppstykket arbeidsdag. Lokalt kunne medlemmene godta ulike ordninger så lenge de ble sett som uttrykk for felles interesser på bedriftene, men forbundet ønsker ikke endringer i den sikkerhet som lå i å bevare normalarbeidsdagen i tariffavtalene. Handel og Kontor i Norge HK Arbeidsmarkedet i varehandelen er kjennetegnet ved høy kvinneandel, utstrakt bruk av deltid og korttid, høy turnover i deler av arbeidsmarkedet, utvidede åpningstider samt av lav organisasjonsgrad. Forbundet pekte på at det finnes forskjeller innad i bransjen, med større grad av stabilitet innen faghandelen. Landsoverenskomsten (501) dekker varehandelen. Avtalen tar utgangspunkt i «Ordinær arbeidstid» ( 2. I). På samme vis som i andre avtaler beskrives deretter avvik og kompensasjon. Landsoverenskomsten er blant de mer omfangsrike når det gjelder arbeidstid. Om lag åtte sider av avtalen består av arbeidstidsreguleringer. Avtalen har en rekke hengeavtaler innen flere bransjer. Presset for større grad av fleksibilitet varierer, det beskrives som høyt innen for eksempel kioskbransjen. Fra forbundets side var inntrykket at det var stor variasjon når det gjaldt hvorvidt lokale butikkledere kunne tariffavtalen. Mange praktiserte den som en garantiavtale der de forholdt seg til et minimumsnivå. 20

23 HK sentralt mottok få eller ingen lokale henvendelser i form av tvistesaker på arbeids-tidsområdet, selv om forbundet anså arbeidstidspolitikk som et hovedanliggende. Det ble ikke tolket som at avtalens bestemmelser ble fulgt opp lokalt, spesielt ikke når det gjaldt bestemmelsene om lokale forhandlinger og varsling ved endringer i arbeidstidsordningene. Noen saker hadde dreid seg om midlertidige endringer. Vaktlistene i varehandelen settes som regel opp som turnus over to eller fire uker. Endringer i arbeidstidsordning kunne skape problemer for ansatte når det gjelder familieliv, henting av barn i barnehage med mer. Landsoverenskomstens arbeidstidsbestemmelser ble beskrevet som tilstrekkelig fleksible, men det ble også pekt på at bestemmelse var blitt «klattet på» over en lang periode med endringer i butikkenes åpningstider. Avtalen var komplisert og ikke spesielt enkel å håndtere, det kunne også være et dilemma for tillitsvalgte. Samtidig ble det fremholdt at avtalen ga tilstrekkelige åpninger for tilpasninger for bedriftene, og at den inneholdt få begrensninger utover de reguleringer som gjaldt jul, påske og nyttårsaften. Slik sett dreide uenigheten seg heller om lokale forhandlinger, og avtaler i forbindelse med varslingsfrister. Når det gjaldt utfordringer i tiden fremover, pekte man i HK sentralt på avvikling av loven om åpningstid, samt på diskusjonen med HSH om UB-tilleggene. Hvordan Landsoverenskomsten vil fungere, ville også være avhengig av arbeidsgiversiden. Butikkene ville i prinsippet kunne holde åpnet døgnet rundt på ukedager, og for HK ville en slik situasjon tilsi behov for mer avtalemessig regulering. Fra arbeidsgiversiden hadde forbundet møtt sterkere press mot UB-tilleggene. Argumentasjonen hadde her dels dreid seg om at for store grupper arbeidstakere var kveldsarbeid ikke ubekvemt, og at den delen av lønnsmassen UB-tilleggene utgjorde, i større grad burde brukes til å øke fastlønnen til de stabile arbeidstakerne i varehandelen. Når det gjaldt arbeidsgiversidens ønsker om desentraliserte partsforhold, pekte forbundet på sin side på den sterke kjedesentraliseringen i varehandelen som et problem. En rekke beslutninger som også hadde betydning for lokale arbeidstidordninger, ble ikke truffet på butikknivå, men sentralt i kjedene. Man så ikke for seg at en generell desentralisering av forhold som dreier seg om lønnsdannelse og arbeidstid, ville styrke partsforholdet i de enkelte butikkenhetene. Standardoverenskomsten (68) for kontorfunksjonærer innen NHO-området inneholder langt færre arbeidstidsbestemmelser enn Landsoverenskomsten som dekker HSH-området. Ifølge forbundet mente arbeidsgiversiden at avtalen var firkantet og lite fleksibel. Standardoverenskomsten gir muligheter for timekontoordninger. Bestemmelsen om timekonto ble tatt inn i forbindelse med 1998-oppgjøret etter initiativ fra HK, ikke fra NHO. Forbundet sentralt hadde ikke mottatt en eneste henvendelse eller tvistesak om slike ordninger. Sentralt i forbundet kjente man heller ikke til eksempler på slike ordninger innenfor området avtalen dekker. De henvendelsene forbundet fikk fra tillitsvalgte lokalt, dreide seg ofte om drøftinger i forbindelse med innføring av skiftarbeid eller forskjøvet arbeidstid. Det ble likevel pekt på at man i tiden fremover kunne få flere tvistesaker om tidsrommet fra klokken 06 til klokken 08. Man regnet med at flere klubber kunne ha godtatt arbeid i forkant og bakkant av tidsrommet fra Sett fra forbundets side aktualiserte utvidelse av normalarbeidsdagen UB-problematikken. 21

24 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet HRAF Hotell- og restaurantansatte har skiftende og variert arbeidstid, og mye av arbeidet foregår utenfor normalarbeidsdagen. I Riksavtalen mellom Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og Reiselivsbedriftenes Landsforening (NHO) omfatter bestemmelsene om arbeidstid og fridager ( 3) fire og en halv side. Bestemmelsene om kompensasjon i forbindelse med overtid, arbeid i helger med mer ( 5) utgjør om lag tre sider. Avtalen ligger i mellomsjiktet når det gjelder detaljeringsgrad i forbindelse med arbeidstidsbestemmelser og bestemmelser om kompensasjon. På sentralt hold i forbundet viste man til at det fantes en hel del lokale arbeidstidsordninger som ikke var godkjent. Det ble pekt på som et generelt problem at slike ordninger ikke ble fulgt opp. Man trodde ikke at årsaken til at man ikke hørte noe om dem sentralt, var at det dreide seg om gunstige bytter til fordel for begge parter lokalt. I stedet pekte man på at det var vanlig med uformelle ordninger, og at lokal praksis var preget av at det dreier seg om lavtlønnsbransjer med høy turnover (også på arbeidsgiversiden), mange unge og ufaglærte arbeidstakere og lav organisasjonsgrad. Videre var en del av bedriftene små, de ansatte følte lojalitet i forhold til arbeidsgiver (for eksempel ved at de godtok å jobbe ekstravakter på kort varsel) og hverandre (uformell fleksibilitet ved at de ansatte tok over for hverandre og byttet vakter). Det ble vist til at fordi lønnsnivået var lavt, godtok antakelig mange ansatte å jobbe ekstra uten å få tillegg for slik ekstrajobbing når alternativet var at arbeidsgiver i stedet brukte ekstern ekstrahjelp. Man visste ikke noe om omfanget av slike uformelle lokale ordninger, men regnet med at det var ganske utbredt. På sentralt hold i forbundet var likevel hovedinntrykket at de tariffbundne bedriftene lønnet de ansatte etter tariff, dessuten at de, med noen forbehold, også betalte de tilleggene som var knyttet til overtid og ubekvem arbeidstid. Hovedproblemet var at det lokalt i mange tilfeller ikke ble laget avtaler om arbeidstid og at tariffavtalens bestemmelser om vaktlister ikke ble fulgt. Dette dreide seg om fleksibilitet på arbeidsgivers premisser, mens de ansatte ofte manglet forutsigbarhet når det gjelder egen arbeidstid. Forbundet kjenner ikke til lokale tiltak for bedriftsutvikling der arbeidstid hadde vært et av temaene, men regner med at forsøksordninger vil bli aktuelt i forbindelse med kommende prosjekter. På sentralt hold i HRAF ble det pekt på at Riksavtalen er fleksibel og at den åpner for en lang rekke forskjellige lokale tilpasninger når det gjelder arbeidstidsordninger. Diskusjonene om arbeidstidsfleksibilitet ble i hovedsak sett som uenighet om penger, forutsigbarhet gjennom avtaler og lokale partsforhold. Utvidet arbeidstid og sesongsvingninger var forhold bransjen og de ansatte var vant med, og den nye diskusjonen om fleksibilitet innebar for så vidt ikke noe nytt etter forbundets oppfatning. Det var heller ikke noe nytt at det var press på arbeidstidsbestemmelsene og prinsippet om UB-tilleggene. Når det gjaldt gjennomsnittsberegning av arbeidstid, ble det pekt på at Riksavtalen gir adgang til slike ordninger. Forbundet etterlyste imidlertid en lokal praksis der det fremgikk av skriftlige avtaler om hvor lang periode gjennomsnittsberegningen skulle gjelde. Forbundet advarte medlemmene mot timebank og ordninger med timekonto som sto i strid med Riksavtalens retningslinjer om hvordan arbeidstiden kunne avtales lokalt. Bakgrunnen var frykt for at de ansattes arbeidstidsordninger skulle bli salderingspost for sesongmessige svingninger, med manglende forutsigbarhet når det gjaldt arbeidstid, fritid og lønn, samt risiko for å miste overtidsbetaling. 22

25 Musikernes fellesorganisasjon MFO MFO er part i en rekke tariffavtaler innen flere tariffområder. Områdene omfatter blant annet kommunene (for eksempel Særavtale for musikk- og kulturskoleansatte/ distriktsmusikere), Kirken (bl.a. Hovedavtale med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon KA, Særavtale for kirkemusikere), staten (bl.a. Arbeidstidsavtale for pedagogisk personale i skoleverket), NAVO-området (bl.a. symfoniorkestrene og Den Norske Opera, teatrene og Kringkastingen) og NHO-området (bl.a. Overenskomst med Reiselivsbedriftenes Landsforening). Andre avtaler omfatter hovedtariffavtaler for ansatte i Norsk musikkråd, i Norges Musikkorps Forbund og i Norsk Musikk- og Kulturskoleråd. I tillegg kommer flere frilansavtaler. Musikere har ofte en spesiell arbeidstid. Blant de viktige temaene i arbeidstidskapitlet pekes det i forbundet på gjennomsnittsberegning av arbeidstid, varsling ved endringer og arbeidstidens plassering. Avtalen åpner for adgang til gjennomsnittsberegning, men dette forutsetter skriftlig avtale mellom partene. I forbundet oppsummerte man de erfaringene man tidligere har gjort med gjennomsnittsberegning som dårlige. Dette hadde vært avtaler som åpnet for store variasjoner i arbeidstid. Den Norske Opera hadde en slik ordning med gjennomsnittsberegning på midten av 1990-tallet. Ordningen ble siden reforhandlet. Ifølge forbundet opplevde danserne at belastningen ble for stor i de periodene de skulle jobbe mye; arbeidsgiversiden mente ordningen ble for kostbar. Musikerne misliker også slike ordninger. Mer generelt ble det pekt på at diskusjoner om arbeidstidsordninger innen forbundsområdet ikke bare dreide seg om kompensasjon, men om arbeidsmiljø og sykefravær. Ballettdansere var her en utsatt gruppe, med store belastninger og kort yrkeskarriere. Orkestermusikere var utsatt for belastende sittestillinger i forbindelse med øving og konserter. Varsling om endringer i arbeidstid var vanligvis ikke noe stort problem, det ble satt opp ganske nøyaktige planer i virksomhetene. Noen steder, som når det gjaldt Operaen, ble det likevel pekt på at det kunne være vanskelig for de ansatte å planlegge egen fritid når tjenesteplanen ble bekjentgjort hver fredag for neste uke. Bestemmelsene om arbeidstidens plassering ble fremholdt som viktige. Avtalene var detaljerte når det gjaldt tid for prøver. Delt dagsverk var vanlig innen forbundsområdet, likedan skillet mellom tjenestetid (den tiden arbeidsgiver kan planlegge) og tid til øving og så videre («musikerne har praktisert hjemmearbeid lenge før ordet ble oppfunnet»). MFO fremholdt at arbeidstidskapitlet i overenskomstene blir praktisert, og at det ikke dreide seg om «døde» bestemmelser. Det gjaldt også selv om en rekke MFO-medlemmer er selvstendig næringsdrivende. Det fantes lokale arbeidstidsavtaler, men på sentralt hold regnet man med at dette var ordninger som ble vurdert som gunstige av partene lokalt. De henvendelser forbundet fikk, dreide seg i hovedsak om tolkning av avtalebestemmelser. De fleste sakene ble løst gjennom forhandlinger. MFO ønsket å hindre for stor variasjon i prøvetidspunkt og ønsket lengre varslingshorisont. Arbeidsgiver ønsket ifølge forbundet i større grad styringsrett når det gjaldt arbeidstidens plassering. Generelt ble det pekt på et press henimot gjennomsnittsberegning og et større press for desentraliserte forhandlinger, slik det er vanlig også andre steder innen NAVO-området. Forbundet på sin side ønsket fortsatt kollektiv regulering. Det ble understreket at arbeidsplanen ikke kunne settes opp individuelt i den type virksomheter medlemmene arbeidet i. 23

1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd.

1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd. AVTALE OM BRUK AV FLEKSITID I OSLO KOMMUNE 1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd. 2 Når det gjelder partsforholdet vises det til Hovedavtalens 2. For

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.12.2008 Ref. nr.: 08/34473 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 1. Hensikt 2. Gyldighetsområde 3. Arbeidstid 3.1 Ukentlig arbeidstid 3.2 Daglig arbeidstid 3.3 Delt dagsverk 3.4 Nattjeneste 3.5 Fritid 4. Reisetid 4.1 Forholdet

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Tariffoppgjøret 2012 Landsoverenskomsten for elektrofagene. Norsk Teknologis krav overfor EL & IT Forbundet

Tariffoppgjøret 2012 Landsoverenskomsten for elektrofagene. Norsk Teknologis krav overfor EL & IT Forbundet Tariffoppgjøret 2012 Landsoverenskomsten for elektrofagene Norsk Teknologis krav overfor EL & IT Forbundet 12. april 2012 I forbindelse med tariffoppgjøret 2012 vil Norsk Teknologi fremme følgende krav

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.10.2015 Ref. nr.: 15/33078 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 62/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17.

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

FLEKSIBEL ARBEIDSTID. Regler for Eigersund kommune. Vedtatt 2.3.2000 (Arkiv: Saksnr. 02/5002 - løpenr. 7660/03 (Tidl. 7251/01))

FLEKSIBEL ARBEIDSTID. Regler for Eigersund kommune. Vedtatt 2.3.2000 (Arkiv: Saksnr. 02/5002 - løpenr. 7660/03 (Tidl. 7251/01)) FLEKSIBEL ARBEIDSTID Regler for Eigersund kommune. Vedtatt 2.3.2000 (Arkiv: Saksnr. 02/5002 - løpenr. 7660/03 (Tidl. 7251/01)) FLEKSIBEL ARBEIDSTID Formål Formålet med å innføre fleksibel arbeidstid er

Detaljer

De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009.

De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009. De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009. De sentrale partene avsluttet 9. januar forhandlingene om nye særavtaler. Dette rundskrivet gjennomgår de endringene som er gjort. Alle avtalene er gjort

Detaljer

Fleksible arbeidstidsordninger Forhold knyttet til turnus og arbeidstid

Fleksible arbeidstidsordninger Forhold knyttet til turnus og arbeidstid Fleksible arbeidstidsordninger Forhold knyttet til turnus og arbeidstid Innhold Forord............................................................................... 4 Arbeidstidsordninger.................................................................

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Forhandlerturnus Rammeavtale om fleksibel arbeidstid

Forhandlerturnus Rammeavtale om fleksibel arbeidstid Forhandlerturnus Rammeavtale om fleksibel arbeidstid Avtalen gjelder for perioden 28.03.16 26.03.17. Formålet: ivareta brukernes behov og sikre tjenesteleveransen er å ivareta ansattes individuelle ønsker

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE. Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid

ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE. Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid Vedtatt i Kommunestyret 18.11.13 1. GENERELT OM ARBEIDSTID I Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune

Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune Vadsø kommune 2011 RETNINGSLINJER FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID I VADSØ KOMMUNE. Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak 00/00 i møte 00.00.2011 1. OMFANG

Detaljer

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014 Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.09.2014 Ref. nr.: 14/79623 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24.

Detaljer

Arbeidsmiljøloven tvangstrøye eller fornuftig redskap? av Tine Eidsvaag Juridisk fakultet UiB.

Arbeidsmiljøloven tvangstrøye eller fornuftig redskap? av Tine Eidsvaag Juridisk fakultet UiB. Arbeidsmiljøloven tvangstrøye eller fornuftig redskap? av Tine Eidsvaag Juridisk fakultet UiB. 1 Konferansens tema: Arbeidstidsordninger i helse- og omsorgssektoren Kan brukernes behov, arbeidstakernes

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID. Lebesby kommune

REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID. Lebesby kommune REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 24.09.2008, sak 08/863 Ansvarlig for dokument: Kontorleder REGLEMENT FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID 1. HENSIKT. Ordningen

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Fleksitidsreglement. for ansatte i Ibestad kommune

Fleksitidsreglement. for ansatte i Ibestad kommune Fleksitidsreglement for ansatte i Ibestad kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 09.09.2009 Rev 1: Revidert i møte i administrasjonsutvalget 27.05.2013 Innhold 1 Definisjon... 3 2 Omfang... 3 3 Arbeidstid...

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Avtalt tid? Informantintervjuer og avtaletekster

Avtalt tid? Informantintervjuer og avtaletekster Heidi Nicolaisen og Dag Olberg Avtalt tid? Informantintervjuer og avtaletekster Fafo Heidi Nicolaisen og Dag Olberg Avtalt tid? Informantintervjuer og avtaletekster Fafo-notat 2002:15 1 Forskningsstiftelsen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

Fleksible arbeidstidsordninger og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid

Fleksible arbeidstidsordninger og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid Fleksible arbeidstidsordninger og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid Innhold: Side Forord 3 Innledning 4 Modeller og fleksibilitet 5 Grunnturnus 5 Skriftlig avtale med tillitsvalgte 5 Oppsigelse

Detaljer

Arbeidstid Avtaler om arbeidstid Rammeavtale rotasjon. Daglig effektiv arbeidstid mer enn 10,5 timer

Arbeidstid Avtaler om arbeidstid Rammeavtale rotasjon. Daglig effektiv arbeidstid mer enn 10,5 timer Arbeidstid Avtaler om arbeidstid Rammeavtale rotasjon Daglig effektiv arbeidstid mer enn 10,5 timer Arbeidsrettens dom 9.1.2009 Tariffbestemt arbeidstid (VO bilag 5) kan verken avvikes med lengre eller

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE RAMMEAVTALE OM ÅRSARBEIDSTID OG FLEKSIBEL ARBEIDSTID Det ble det avholdt forhandlingsmøte mellom Hurum kommune på den ene siden og Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

Reglement for fleksibel arbeidstid. Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09

Reglement for fleksibel arbeidstid. Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09 Reglement for fleksibel arbeidstid Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09 Innholdsfortegnelse 1. Hva er fleksibel arbeidstid...3 2 Hvem omfattes av

Detaljer

Fleksible arbeidstidsordninger. og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid

Fleksible arbeidstidsordninger. og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid Fleksible arbeidstidsordninger og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid Innhold Forord... 4 Innledning... 5 Arbeidstakers rettigheter i henhold til aml 10-2... 6 Generelle råd til tillitsvalgte

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Normalarbeidsdagen en saga blott? Heidi Nicolaisen, forsker ved Fafo

Normalarbeidsdagen en saga blott? Heidi Nicolaisen, forsker ved Fafo Normalarbeidsdagen en saga blott? Heidi Nicolaisen, forsker ved Fafo Arbeidsmiljøkongressen 2014 22. Oktober Aftenposten 24.nov 2013 Sagt om normalarbeidsdagen 1(1999) «Vårt argument er at dette er å gå

Detaljer

LO-forbundene i Spekterhelse

LO-forbundene i Spekterhelse Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om

Detaljer

Fleksitidsreglement. for

Fleksitidsreglement. for 09/236-10064 Fleksitidsreglement for Vedtatt av Hemne formannskap i sak 164/08, den 07./10. - 2008 (revidert utgave pr. 27.03.09) 1. VILKÅR Ordningen med fleksitid i Hemne kommune er betinget av at følgende

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.08 Ref. nr.: 08/7670 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK NR 28/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag den 19.06.08

Detaljer

For tidsregistreringssystem betyr dette at vi i utgangspunktet må ha følgende arbeidsplaner med utgangspunkt i hel stilling:

For tidsregistreringssystem betyr dette at vi i utgangspunktet må ha følgende arbeidsplaner med utgangspunkt i hel stilling: KRAVSPESIFIKASJON FOR FUNKSJONALITET FOR TIDSREGISTRERINGSSYSTEM 1. Arbeidsplaner Normalarbeidstiden i staten er 37,5 timer per uke jf Statens personalhåndbok (SPH) pkt 7.3.7 7 Arbeidstid. Iflg departementets

Detaljer

Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune. Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom

Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune. Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom 12 avtaler/ 17 ordninger 200 årsverk 274 ansatte Mildevegen bofellesskap Fanafjellsvegen bofellesskap

Detaljer

lfo D D D Fritid i forbindelse med helg og høytid

lfo D D D Fritid i forbindelse med helg og høytid I? D D D lfo Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Ami 10-10 5 Daglig og ukentlg arbeidsfri. Ami 10-8 5 F1,

Detaljer

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom REVISJON AV SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste inngått mellom KS og Fagforbundet Delta Norges Ingeniørorganisasjon Tekna Det norske Maskinistforbund

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.05.2009 Ref. nr.: 09/5334 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 25/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

VEDTAK NR 60/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 11. desember 2014.

VEDTAK NR 60/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 11. desember 2014. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.12.2014 Ref. nr.: 14/80298 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 60/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

VEDTAK NR 79/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 79/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 16.11.2010 Ref. nr.: 10/14157 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 79/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Innspill til LOs høringssvar om endringer i arbeidsmiljøloven

Innspill til LOs høringssvar om endringer i arbeidsmiljøloven Landsorganisasjonen i Norge Youngs gt. 11 0182 OSLO NORGE Deres ref: Vår ref: Arkiv nr: Dato: 14/2874-2 14-00079 AH 4222 27.08.2014 440.01/NIKR Innspill til LOs høringssvar om endringer i arbeidsmiljøloven

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid 1. Bestemmelsens ordlyd: Pkt. 2.5) Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid

Detaljer

"ORGANISASJONSAVTALEN"

ORGANISASJONSAVTALEN "ORGANISASJONSAVTALEN" Tariffavtale for ansatte i lokalavdelinger i Fellesforbundet og målekontorer eid av Fellesforbundets avdelinger Mellom som arbeidsgiver og Fellesforbundet

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Medlemsmøte 22. august 2006

Medlemsmøte 22. august 2006 Medlemsmøte 22. august 2006 Etter særavtalen? Oversikt juni 2004: Departementet varsler at de ønsker å si opp de sentrale retningslinjer om fordeling av arbeidstid (rundskriv F-93/92) 23. juni 2004: Drøftingsmøte

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom TILLITSVALGTSKOLERING TURNUS Kontroll og godkjenning av turnusplan Arbeidshefte Opplæring på CD-rom Februar 2007 Hvordan du benytter heftet Dette heftet benyttes til innføring av personlige notater samt

Detaljer

Arbeidstid på leir prosedyre for fravik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. aml 10-12 nr 4

Arbeidstid på leir prosedyre for fravik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. aml 10-12 nr 4 Arbeidstid på leir prosedyre for fravik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. aml 10-12 nr 4 Arbeid på leir utfordrer de normale bestemmelsene i lov og avtale som regulerer arbeidstid og fritid. For

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 9. november 2012 Saksnr.: 7/2012 Lnr.: 31/2012 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen

Detaljer

Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser

Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Fastsatt av Tariffnemnda tariffavtaler m.v. 3. med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av 1.

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.06.2016 Ref. nr.: 16/150 Saksbehandler: Mahreen Shaffi VEDTAK NR 70/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag 7. juni

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Arbeidstid og arbeidsplanlegging

Arbeidstid og arbeidsplanlegging Arbeidstid og arbeidsplanlegging Dokumentasjon til bruk i felles opplæring av arbeidsgivere og tillitsvalgte i arbeidstid og arbeidsplanlegging i KA-sektor. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

Detaljer

107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND

107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND 107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND Originalversjon Nr.: 107 Etablert: 2002 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 01 01 10 Side: 2 1 Innledning Utvalg for Arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Sentral stab Organisasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 29/14 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 30.10.2014 Saksansvarlig: Heidi

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Sveinung Koslung Tove Stangnes Thor Boger Kjell Bjørndalen Gro Sørbø

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Sveinung Koslung Tove Stangnes Thor Boger Kjell Bjørndalen Gro Sørbø ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 17. september 2014 Saksnr.: 1/2014 Lnr.: 37/2014 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Sveinung Koslung Tove Stangnes Thor Boger Kjell Bjørndalen Gro Sørbø Arbeidstidens

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

30 oppgave 7: Ferieloven, 60 år og ferie

30 oppgave 7: Ferieloven, 60 år og ferie Regnearket 30-2016 Aktiver innhold/makroer For å få fram gule felt som det skal skrives JA i for å vise fasitsvar: Trykk Ctrl + V For å få bort de gule feltene: Trykk Ctrl + S Hvis du vil ha skrevet JA

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid.

Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid. 15.10.2010 Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid. Nye regler om ukentlig arbeidstid for arbeidstakere i tredelt turnus innebærer en arbeidstidsreduksjon for enkelte

Detaljer