Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 8. desember 2004

2 Innhold Side Forskrifter 2003 Juni 13. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Måsøy (Nr. 1919) Juni 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Rauma (Nr. 1920) April 8. Forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Stranda (Nr. 1921) Okt. 21. Forskrift om utvidet elgjakt, Tynset (Nr. 1922) Juni 24. Forskrift om tilskot til miljøtiltak for jordbruket i Hordaland (Nr. 1255) Sept. 6. Forskrift om utvida jakttid for elg, Vinje (Nr. 1256) Sept. 10. Forskrift om vern av Gutulia nasjonalpark, Engerdal (Nr. 1257) Juni 17. Forskrift om motorisert ferdsel på vassdrag, Verdal (Nr. 1283) Aug. 30. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Åsnes (Nr. 1284) Sept. 13. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Frogn (Nr. 1285) Sept. 21. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2004, Hurdal (Nr. 1286) Sept. 23. Forskrift om utvidet jakttid på elg, Eidskog (Nr. 1287) Sept. 23. Forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Skjåk (Nr. 1288) Sept. 24. Forskrift om utvidet jakttid på villrein i Rondane Villreinområde, Øyer, Ringsaker, Hamar, Åmot og Stor-Elvdal (Nr. 1290) Sept. 28. Forskrift om åpnings-, luknings- og skjenketider for serverings- og skjenkesteder, Spydeberg (Nr. 1309) Okt. 8. Forskrift om vern av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, Stranda og Norddal (Nr. 1310) Sept. 15. Forskrift om skiltvedtekter, Skedsmo (Nr. 1318) Okt. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rana (Nr. 1319) Okt. 8. Forskrift om verneplan for Bleia. Vern av Bleia naturreservat, Lærdal (Nr. 1324) Okt. 8. Forskrift om verneplan for Bleia. Vern av Bleia-Storebotnen landskapsvernområde, Aurland og Lærdal (Nr. 1325) Sept. 15. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven, Skedsmo (Nr. 1354) Sept. 16. Forskrift til lov om motorferdsle i utmark og på vassdrag, Aurland (Nr. 1355) Sept. 29. Forskrift om renovasjon, Tromsø (Nr. 1356) Okt. 7. Forskrift om åpningstider og skjenketider for serveringssteder, Ringerike (Nr. 1357) Okt. 13. Forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr, Oslo (Nr. 1358) Okt. 18. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens 66a om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Elverum (Nr. 1359) Okt. 20. Forskrift om bruk av og orden i havner m.m. for Sirevåg havnedistrikt, Hå (Nr. 1360) Okt. 14. Forskrift om åpningstider ved serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkohol, Sortland (Nr. 1386) Okt. 18. Forskrift om salgstid for øl og åpnings- og skjenketider ved serveringssteder, Fræna (Nr. 1387) Okt. 21. Forskrift om slaktetilskudd for slaktesesongen 2004/2005 ( ), Vest- Finnmark (Nr. 1388) Okt. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset (Nr. 1392) Okt. 26. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Tynset (Nr. 1393) Juni 24. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sarpsborg (Nr. 1414) Sept. 28. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Sandnes (Nr. 1415) Sept. 30. Forskrift om utslepp av avløpsvatn frå bustader og fritidsbygg, Årdal (Nr. 1416) Okt. 14. Forskrift om jakttid på hjort, Klæbu (Nr. 1417) Okt. 18. Forskrift om vedtekt for skilt og reklame, Elverum (Nr. 1418) Okt. 26. Forskrift om vedtekter til lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, Gjemnes (Nr. 1419) Okt. 27. Forskrift om tilskott til organisert beitebruk, Hordaland (Nr. 1420)

3 Okt. 28. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy og Vikna (Nr. 1421) Okt. 28. Forskrift om forsøk med felles regnskapskyndig person med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning, Unjárgga-Nesseby og Deanu-Tana (Nr. 1422) Okt. 28. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Bodø (Nr. 1423) Sept. 14. Forskrift for jakttid på elg og hjort i 2004, Meldal (Nr. 1436) Okt. 13. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven, Levanger (Nr. 1437) Nov. 5. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Røros (Nr. 1439) Nov. 10. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntenesta i Notodden og Hjartdal (Nr. 1440) Nov. 3. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon, Oslo (Nr. 1454) Nov. 16. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal (Nr. 1458) Nov. 16. Forskrift etter konsesjonslova 7 om nedsett konsesjonsgrense for Radøy (Nr. 1459) Nov. 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal (Nr. 1460) Okt. 7. Forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Ørland (Nr. 1492) Nov. 19. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940 i Oslo og Trondheim (Nr. 1494) Endringsforskrifter 2004 Okt. 6. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske (Nr. 1320) Okt. 6. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal (Nr. 1321) Okt. 6. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom (Nr. 1322) Okt. 6. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje (Nr. 1323) Okt. 13. Endr. i forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 4, vern av Dalsida landskapsvernområde, Nesset, Rauma og Lesja (Nr. 1385) Okt. 21. Endr. i forskrift om fredning av Nordelva naturreservat, Bjugn og Rissa (Nr. 1389) Okt. 22. Endr. i forskrift om fredning av Latharimoen naturreservat, Alta (Nr. 1390) Okt. 22. Endr. i forskrift om fredning av Grunnvatnet naturreservat, Ballangen (Nr. 1391)... Nov. 2. Endr. i forskrift om Jotunheimen nasjonalpark, Lom, Vågå, Vang, Luster og Årdal (Nr. 1438) Nov. 9. Endr. i forskrift til lov om overnattings- og serveringssteder, salg og skjenking av alkoholholdig drikk m.v., Bjugn (Nr. 1455) Nov. 15. Endr. i forskrift om fredning av Hammarnesflåget naturreservat, Rana (Nr. 1457) Nov. 16. Endr. i forskrift om Jotunheimen nasjonalpark i Lom, Vågå, Vang kommunar, Oppland fylke, Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane (Nr. 1493) Nov. 19. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet på spesielle vilkår i forbindelse med forsøk med samordning av trygdekontor, Aetat og sosialkontor i Verdal kommune prosjekt Arbeid og Velferd, Verdal (Nr. 1495) Diverse 2004 Juni 16. Opph. av forskrift om båndtvang for hund, Flatanger (Nr. 1383) Sept. 24. Endringer i distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten, Akershus, Aust-Agder, Hedmark, Nordland, Troms og Østfold (Nr. 1289) Okt. 8. Vedtak om omorganisering av departementsstrukturen Arbeids- og sosialdepartementets forskriftsverk (Nr. 1384) Nov. 11. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Engerdal (Nr. 1456)

4 Rettelser Nr. 2/2004 s. 130 (i forskrift 25. mars 2004 nr. 636 om skjenketider og salgstider for øl, Sola kommune, Rogaland) Nr. 1/2004 s. 66 (i forskrift 2. februar 2004 nr. 372 om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker kommune, Akershus) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

5 13. juni Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 8. desember 2004 Nr juni Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Måsøy kommune, Finnmark. Fastsatt av Måsøy kommunestyre 13. juni 2003 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 30. september Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) St. Hansbål, f) bålbrenning i fjæra, utenfor tettbebygd strøk. 6. Dispensasjon Teknisk etat kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av Teknisk etat i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret (eventuelt særskilt klagenemnd, eller til fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret). 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

6 4. juni Nr juni Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Rauma kommune 4. juni 2003 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 5. Kunngjort 28. oktober I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Rauma kommune. II Kommune/Del av kommune Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Rauma Rødvenhalvøya avgrensa mot sjø på alle sider unntatt i sørøst der grensa følger Hamrevågen, elva mellom Hamrevågen og Gjerdsetvatnet, Gjerdsetvatnet inn til bekkeutløp i bukt nedenfor Gyldenås, derifra i rett linje opp til telemast på Veten, videre vestover til høgde 503 på Veten og videre etter korteste linje ned til sjøen. Mittet og Holm øst for Herjeelva over Herjevatnet videre langs bekken i Ølnosbotnen og videre i rett linje til toppen av Gravfjellet (974 moh.) derifra langs soknegrensa til kommunegrensa. Nordsida av kommunen nord for Romsdalsfjorden. Avgrensa av ei rett linje frå utløpet av Breidvikelva til Såta (1131 moh.) videre østover langs soknegrensa til kommunegrensa mot Nesset. Isfjorden innenfor gamle Hen kommunegrense. Øvre Romsdalen med sidedaler, avgrensa mot nord av Døntelva og nordre løp av Skogagrova. Øvre Romsdalen avgrensa mot nord av ei rett 8000 linje mellom Salknappen (1639 moh.) og Nausa (423 moh.) videre til Ytre Mongetrøa, langs Mongehammaren til Mongegygra (1317 moh.), derifra til Tua (1534 moh.). Resten av kommunen III Denne forskrifta trer i kraft straks, samtidig oppheves forskrift 25. april 1990 nr. 300 om nytt minsteareal for hjortejakt i kommunane Ørskog og Frei og for rådyrjakt, Ørskog, Rauma og Aukra kommunar, Møre og Romsdal. fastsatt minsteareal for Rauma kommune i forskrift 1. april 2002 nr. 334 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Eide, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla kommunar, Møre og Romsdal.

7 24. juni Nr april Nr Forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Stranda kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Stranda kommune v/viltnemnda 8. april 2003 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 25. november I Det er adgang til jakt etter hjort og rådyr i Stranda kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen: Heile/Deler av kommunen Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Liabygda Geiranger 1200 Resten av kommunen 800 III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Stranda kommune i forskrift 1. april 2002 nr. 334 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Eide, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla kommunar, Møre og Romsdal. 21. okt. Nr Forskrift om utvidet elgjakt, Tynset kommune, Hedmark. Fastsatt av Tynset kommunestyre 21. oktober 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars , jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 25. november Utvidet jakttid på elg Jakttiden for elg innen Tynset kommune utvides med 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 7. desember til og med 20. desember. 2. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft fra og med jaktåret juni Nr Forskrift om tilskot til miljøtiltak for jordbruket i Hordaland. Fastsett av fylkesmannen i Hordaland 24. juni 2004 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18 og forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 5. Kunngjort 16. september Formål Formålet med tilskot til miljøtiltak for jordbruket i Hordaland er å medverke til eit aktivt og bærekraftig landbruk, styrking av regionen si eigenart og fremje og utvikle dei natur- og kulturhistoriske verdiane i kulturlandskapet. Tilskotsordningane skal medverke til å sikre og utvikle Hordaland fylke sine særprega landskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø. Vidare skal tilskot medverke til å redusere forureining frå jordbruksdrift. 2. Grunnvilkår Tilskot kan gjevast til føretak som er tilskotsberettiga etter forskrift om produksjonstilskot i jordbruket eller er organisert som eit beitelag. Tilskot vert gjeve etter satsar, sonar, definisjonar m.m. fastsett av fylkesmannen i Hordaland. Det er satt krav om Miljøplan trinn Tilskotsordningane 3 1. Tilskot til organisert beitebruk Tilskotet kan gjevast for å legge til rette for fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Tilskotet kan også gjevast til organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta investeringstiltak i beiteområde. Ordninga gjeld for organiserte beitelag. Det er ei eiga forskrift med søknadsskjema for ordninga. Søknadsfrist er 1. november.

8 24. juni Nr Tilskot til landskapsskjøtsel med ammegeit Tilskotet kan gjevast til skjøtsel av beitemark med ammegeit. Ammegeita skal gå på inngjerda/avgrensa beiteområde i heile beiteperioden. Ammegeit er geit over eitt år som ikkje vert nytta i mjølkeproduksjonen Tilskot til verdifullt innmarksbeite Tilskotet kan gjevast til aktiv skjøtsel av verdifullt innmarksbeite. Innmarksbeitet må framstå som heilskapeleg når det gjeld vegetasjon og landskap. Det er satt krav om utfylling av sjekkliste for skjøtsel Tilskot til tradisjonell skjøtsel av kystlynghei Tilskotet kan gjevast til tradisjonell skjøtsel av kystlyngheiene. Med tradisjonell drift av kystlynghei meiner vi her vinterbeiting og lyngsviing for å sikre ei god fornying av kystlyngen. Det er satt krav om minst 3 månader vinterbeite. Det er satt krav om utfylling av sjekkliste for skjøtsel Tilskot til skjøtsel og forvaltning av stølsmiljø Tilskotet kan gjevast til skjøtsel og forvaltning av stølsmiljø og stølslandskap. Føretak må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon på stølen i minst 4 veker i sumarhalvåret og produksjonen skjer innan for kvote, 1 eller i samsvar med forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av mjølk. 2 Tilskotet vert gjeve til enkelt- eller fellesføretak. 1 Jf. forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2. 2 Jf. forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling Tilskot til skjøtsel og forvaltning av brattlendte bruk Det kan gjevast tilskotet til skjøtsel og forvaltning av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3. Føretak med fruktproduksjon får inntil dobbel støtte til areal brattare enn 1:3. Ein må ha minst 50% bratt areal på føretaket og det gjevast tilskot til maks 50 daa. Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år Miljøtilskot til jordarbeiding Tilskotet kan gjevast til tiltak for å unngå eller redusere jordarbeiding om hausten og stimulere til etablering av vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning frå jordbruksareal. 4. Søknad Frist for søknad er 20. august for alle ordningane unntatt tilskot til organisert beitebruk. Tidspunkt for registrering for søknadsomgangen 20. august er 31. juli. Det skal nyttast eige søknadsskjema som er utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland. Kommunen handsamar søknadene og gjer vedtak om tilskot. 5. Opplysningsplikt og kontroll Føretak som får støtte har plikt på seg til å gje alle naudsynte opplysningar som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krev. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning vil føre tilsyn med at utbetalinga er riktig og har tilgang til all bokføring, korrespondanse og dokumentasjon som gjeld tilskotet som er gjeve til føretaket. Opplysning gjeve i samband med søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling av dei landbrukseigedomar og dyr som føretaket disponerar. 6. Klage Vedtak som er fatta i medhald av forskrifta kan påklagast etter lov av 10. februar 1967 om handsaming i forvaltningssaker (forvaltningslova), kapittel VI. Fylkesmannen handsamar klager over vedtak som er fatta av kommunen. 7. Avkorting ved brot på regelverk Dersom føretaket driv eller har drevet si verksemd i strid med regelverk for jordbruksverksemd, kan heile eller delar av tilskotet vert halde tilbake inntil forholda er retta opp. Er det ved overtredinga av slikt regelverk utvist grov aktløyse eller forsett, kan heile eller delar av tilskotet som tilfaller føretaket avkortast. 8. Avkorting ved feile opplysningar Dersom føretaket uaktsamt eller forsettleg har gjeve feile opplysningar i søknaden som har eller vil danne grunnlag for ein urettmessig utbetaling av tilskot, kan heile eller delar av produksjonstilskotet som tilfaller føretaket avkortast. 9. Berekning og innkrevjing av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter 7 og 8, kan krevjast tilbakebetalt frå mottakaren eller motreknast i seinare tilskotsutbetalingar. Tilsvarande gjeld der føretaket som følje av manglande oppfylling av vilkår i denne forskrifta eller av andre grunner har mottatt ei utbetaling som føretaket ikkje har rett til. Til avkortingsbeløpet som nemnt i første ledd kan det leggast rente tilsvarande gjeldande morarente. Der mottakaren ikkje var i aktsam god tro om utbetalinga, kan renter krevjast frå det tidspunkt tilbakebetalingskravet er

9 10. sept. Nr kome fram til føretaket. Ved grov aktløyse eller forsett kan renter krevjast frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. 10. Iverksetjing Forskriften trer i kraft 1. juli sept. Nr Forskrift om utvida jakttid for elg, Vinje kommune, Telemark. Fastsett av Grønt utval i Vinje kommune 6. september 2004 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Kunngjort 16. september Føremål I nedre delar av Vinje er det eitt stort problem med beiteskader på skog. Målet med å utvide jakttida er å beskatte den delen av elgstamma som trekker frå øvre delar av kommunen og ned til sine vinterbeiteområde. Dette trekket starter normalt når snøen kjem. 2. Virkeområde Dette gjeld for alle elgvald i kommunen. 3. Tidsavgrensing Det er opna for utvida jakttid i tidsrommet 1. november 14. november Mynde Forskrifta vert handheva av Grønt utval i Vinje kommune. 5. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. 10. sept. Nr Forskrift om vern av Gutulia nasjonalpark, Engerdal kommune, Hedmark. Fastsatt ved kgl.res. 10. september 2004 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 3, jf. 4 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 16. september Avgrensning Nasjonalparken dekker et areal på ca. 23 km 2. Nasjonalparken berører Rendalen Nordre statsallmenning i Engerdal kommune. Grensene for nasjonalparken framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet juni De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften og kartet oppbevares i Engerdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 2. Formål Formålet med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark er: å bevare et i det vesentlige urørt skog-, myr- og fjellområde, å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv. å verne om kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger eller andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, hensetting av campingvogner, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som ikke skyldes naturlig forfall. Opplistingen er ikke uttømmende.

10 10. sept. Nr Bestemmelsene i punkt 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold av bygninger skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. b) Tradisjonell drift på Gutulisetra. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Istandsetting og vedlikehold av kulturminner på Gutulisetra. b) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. c) Oppføring av nye bygninger, ombygging eller oppføring av mindre tilbygg til eksisterende bygninger på Gutulisetra. d) Oppsetting av skigard rundt setervollene på Gutulisetra. e) Oppsetting av skilt og merking av stier. f) Bygging av bruer og legging av klopper. g) Oppføring av buer/gammer i forbindelse med oppsynsvirksomhet og gjeting. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjon herunder døde busker og trær skal vernes mot all skade og ødelegging. Planting, såing, gjødsling og innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2 Bestemmelsene i 2.1. er ikke til hinder for: a) Bruk av området til beiting. b) Slått og rydding av lauvtreoppslag på setervollene på Gutulisetra. c) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. d) Plukking av bær og matsopp. e) Plukking av vanlige planter til privat bruk. f) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til eget brensel innenfor nasjonalparken. 2.3 Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting i nasjonalparken som kan skade eller ødelegge naturmiljøet. Dette gjelder ikke reinbeite. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking av vassdrag må ha særskilt tillatelse. 3.2 Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) Jakt på elg etter viltloven eller etter reindriftsrettens regler. b) Fiske etter lakse- og innlandsfiskeloven eller etter reindriftsrettens regler. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere. b) Kalking av vassdrag som er nødvendig for å reetablere eller hindre at en art dør ut. Det skal gjennom godkjent forvaltningsplanen, jf. 5, fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. 4. Ferdsel 4.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 4.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan i Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for bruk i forvaltningsplanen, jf Henleggelse av båter Henleggelse av båter og kanoer er ikke tillatt. Båter ved Valsjøen med tilknytning til gardsbrukene Kjerran og Valdalen omfattes ikke av forbudet. 4.5 Telting Telting utover én uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Oppsetting av gapahuker e.l. er ikke tillatt, jf. dog pkt. 1.3 bokstav g). 4.6 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet eller kulturminner.

11 17. juni Nr Motorferdsel 5.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel er forbudt på land og i vann, og i lufta under 300 meter. 5.2 Bestemmelsene i pkt. 5.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Øvelseskjøring for nevnte formål krever særskilt tillatelse. b) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre for utøvelse av reindrift. 5.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel for: a) Nødvendig transport av ved, materialer, proviant m.m. til Gutulisetra vinterstid. b) Uttransport av felt elg med beltegående elgtrekk. c) Flyving under 300 meter i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer. d) Øvingskjøring til formål nevnt i pkt. 5.2 a. e) Nødvendig bruk av motorkjøretøy på barmark for utøvelse av reindrift. For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser som del av godkjent reinbeitedistriktsplan i henhold til reindriftsloven slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. 6. Forurensning 6.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt, samt bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet. 6.2 Støy Bruk av motordrevet isbor, modellfly, modellbåt e.l. er forbudt. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. 6. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for verneforskriften. 7. Rådgivende utvalg Forvaltningsmyndigheten kan opprette et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 20. desember 1968 nr. 2 om fredning av Gutulia nasjonalpark, Engerdal kommune, Hedmark. 17. juni Nr Forskrift om motorisert ferdsel på vassdrag, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Innherred samkommunestyre 17. juni 2004 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunngjort 30. september Generell adgang uten søknad 1. Motorfartøy med elektrisk motor kan fritt benyttes på alle vatn i Verdal kommune. Effekten på slike motorer må ikke overstige 5 hk. Generell adgang knyttet til vatn og formål mv. 2. Ferdsel på Leksdalsvatnet er tillatt for motorfartøy med forbrenningsmotor inntil 10 hk. 3. På Veresvatnet, Innsvatnet, Kjesbuvatnet, Høysjøen, Stor-Bellingen, Kråksjøen og Søndre Drivsjøen kan motorfartøy med forbrenningsmotor på maksimalt 5 hk benyttes til følgende formål: Nødvendig transport i forbindelse med jakt og fiskekultivering. Nødvendig transport i forbindelse med godkjente byggearbeider og tyngre gods/utstyr til hytter. Nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige registreringer. Landing og start av luftfartøy 4. Landing og start med luftfartøy er tillatt for nødvendig transport nevnt i pkt. 3 på Leksdalsvatnet, Veresvatnet, Innsvatnet og Kjesbuvatnet.

12 30. aug. Nr Dispensasjonsregler (tillatelse etter skriftlig søknad) 5. Kommunen kan gi dispensasjoner til bedrifter eller enkeltpersoner for bruk av motorbåt med inntil 5 hk, hvor formålet er: Transportformål som nevnt under pkt. 3. Transport av varig funksjonshemmede. Transport iht. særlige grunner (iht. 6 i lov om motorferdsel i utmark). Unntak fra forskriften 6. Grunneier kan nedlegge kjøreforbud for sin eiendom. 7. I områder som er fredet med hjemmel i naturvernloven kan spesielle regler gjelde. 8. I Færen og Skjækervatnet gjelder regler for henholdsvis Meråker og Steinkjer kommune. Ikrafttredelse 9. Denne forskrift trer i kraft 28. august 2004 og gjelder inntil videre. Samtidig oppheves forskrift 17. desember om motorisert ferdsel på vassdrag i Verdal, Nord-Trøndelag. 1 Ikke kunngjort i. 30. aug. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Åsnes kommune, Hedmark. Fastsatt av Åsnes kommunestyre 30. august 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 30. september Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, kun etter melding. Melding rettes til Vaktsentralen, tlf. 110, e) St. Hansbål, kun etter melding. De samme krav til brennmateriale som under 5 pkt. b gjøres gjeldende for St. Hansbål. Melding rettes til Vaktsentralen tlf. 110, f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, kun etter skriftlig søknad. Søknad rettes til Brannsjefen, g) halmbrenning i jordbruket, kun etter melding. Melding rettes til Vaktsentralen, tlf. 110, h) brenning i forbindelse med bruk av pulver og skumapparat i øvelsessammenheng og i regi av brannvesenet. 6. Dispensasjon Rådmann kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av Rådmann i medhold av denne forskrift kan påklages til formannskapet. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 30. august 2004.

13 23. sept. Nr sept. Nr Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Frogn kommune, Akershus. Fastsatt av Frogn kommune 13. september 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr Kunngjort 30. september Virkeområdet Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Frogn kommune. 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. 3. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser. 4. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. 5. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med 1. oktober sept. Nr Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2004, Hurdal kommune, Akershus. Fastsatt av Naturutvalget i Hurdal kommune 21. september 2004 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars pkt. 2. Kunngjort 30. september I Det åpnes for utvidet jakt etter elg fra og med 1. november 2004 til og med 14. november 2004 i de områder Hurdal kommune forvalter (elgvaldene 0239/01 og 0239/02). Denne forskriften trer i kraft straks. II 23. sept. Nr Forskrift om utvidet jakttid på elg, Eidskog kommune, Hedmark. Fastsatt av Eidskog kommunestyre 23. september 2004 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars nr. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 30. september For Eidskog Søndre driftsplanområde i Eidskog kommune innføres utvidet jakttid for elg med 14 dager fra ordinær jakttids slutt 1. november til og med 14. november for årene 2004 og 2005 i medhold av forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Forskriften gjelder fra 1. november 2004 til og med 14. november 2005.

14 24. sept. Nr sept. Nr Forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Skjåk kommune, Oppland. Fastsett av Skjåk kommunestyre 23. september 2004 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 5. Kunngjort 30. september Kommunal forskrift for bruk av motorfartøy (båtar) 3 i motorferdsellova set eit generelt forbod mot bruk av motorfartøy i utmark og vassdrag, med mindre anna er fastsett i kommunal forskrift. 4 i motorferdsellova gjer eit generelt løyve til ferdsel med motorfartøy på innsjøar på 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekningar og på innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer dersom desse inngår som ein del av eit farbart vassdrag. Kommunen kan likevel avgjera at ferdsel som nemnt heilt eller delvis ikkje skal vera lov. I medhald av i 4 i motorferdsellova, set kommunen forbod mot ferdsel med motorfartøy på innsjøar og vassdrag i kommunen. Unnateke frå dette forbodet er bruk av båt med motor inntil 9,9 hk på: Grønvatn, Breidalsvatn, Kolbeinsvatn, Torsvatn, Aursjoen, Leirungsvatn, Raudalsvatn, Liavatn, Glittervatn, Lundadalsvatn, grunna sin avlange skapnad og ugunstige vindtilhøve. Den delen av Skim som ligg i Skjåk kommune, men med unnatak av den delen av innsjøen som er omfatta av Risheimsøye naturreservat. Utover dette har kommunen mynde til å gje løyve etter 6 i motorferdsellova ved serlege unnatak. 2. Kommunal forskrift for bruk av luftfartøy (fly, helikopter motoriserte hanglidere m.fl.) 3 i motorferdsellova set eit generelt forbod mot bruk av luftfartøy i utmark og vassdrag med mindre anna er fastsett i kommunal forskrift. Unnateke frå dette forbodet er landing og start med luftfartøy på: Den austlege delen av Breidalsvatn, mellom dammen i austre enden av osen og ei line mellom austre enden av vegfyllinga i Hamsevika og ei vik på sørsida av vatnet (UTM ). Dette unnataket gjeld både ope og islagt vatn, når tilhøva tillet det. Utover dette har kommunen mynde til å gje løyve etter 6 i motorferdsellova ved serlege unntak. Bruk av motoriserte køyretøy Bruken av motoriserte køyretøy på snødekt- og barmark, er regulert gjennom motorferdsellova og dei nasjonale forskriftene. Nærare opplysningar får ein ved å henvende seg til Skjåk kommune eller Fylkesmannen i Oppland. Dispensasjonsmynde Kommunestyret sitt mynde til å gje løyve til motorisert ferdsel blir delegert til Miljø- og næringsutvalget. Denne forskrifta trer i kraft straks. Tidlegare forskrift 13. desember held samstundes opp å gjelde. 1 Ikkje kunngjort i. 24. sept. Nr Endringer i distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten, Akershus, Aust-Agder, Hedmark, Nordland, Troms og Østfold. Fastsatt ved kgl.res. 24. september 2004 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 16, jf, lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet) avsnitt II nr. 5 og 8. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 30. september I. Endringer i distriktsinndelingen 1. For Fredrikstad kommune opprettes et namsfogdkontor. Namsfogdkontoret overtar de oppgaver innen den sivile rettspleien på grunnplanet som ligger til Borge lensmannskontor, Onsøy lensmannskontor og Kråkerøy og Rolvsøy lensmannskontor. Øvrige gjøremål ved lensmannskontorene overtas av Fredrikstad politistasjon. Borge lensmannskontor, Onsøy lensmannskontor og Kråkerøy og Rolvsøy lensmannskontor nedlegges. 2. For kommunene Asker og Bærum opprettes et felles namsfogdkontor. Namsfogdkontoret overtar de oppgaver som ligger til Asker lensmannskontor og Bærum lensmannskontor. Asker lensmannskontor og Bærum lensmannskontor nedlegges. 3. De oppgaver som Askim og Trøgstad lensmannskontor utfører i Askim kommune, overføres til Askim politistasjon. 4. Brumunddal lensmannskontor og Moelv lensmannskontor slås sammen. 5. Kommunene Bodø og Skjerstad betjenes av én tjenesteenhet. Kommunene Beiarn og Saltdal betjenes av én tjenesteenhet. 6. Kommunene Tjeldsund, Evenes og Skånland betjenes av én tjenesteenhet. 7. Arendal politistasjon og Moland lensmannskontor slås sammen.

15 8. okt. Nr II. Ikrafttredelse Endringene gjennomføres fra det tidspunkt departementet bestemmer. 24. sept. Nr Forskrift om utvidet jakttid på villrein i Rondane Villreinområde, Øyer, Ringsaker, Hamar, Åmot og Stor-Elvdal kommuner, Hedmark og Oppland. Fastsatt av Villreinnemnda i Rondane 24. september 2004 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars pkt. 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9. Kunngjort 30. september I Jakttida på villrein utvides med 14 dager i perioden oktober. Utvidelsen gjelder Øyer, Ringsaker, Hamar, Åmot og Stor-Elvdal kommuner. II Forskriften trer i kraft straks og gjelder for året sept. Nr Forskrift om åpnings-, luknings- og skjenketider for serverings- og skjenkesteder, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 28. september 2004 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kunngjort 8. oktober Serverings- og skjenkesteder kan alle dager ha åpnings- og skjenketid for brennevin mellom kl og kl Skjenketid for øl og vin mellom kl og kl Lukningstid er kl Serverings- og skjenkesteder kan i sluttede selskaper ha åpnings- og skjenketid for brennevin mellom kl og kl Skjenketid for øl og vin mellom kl og kl Lukningstid har ingen fastsettelse. 3. Serverings- og skjenkesteder kan nyttårsaften ha åpnings- og skjenketid for brennevin mellom kl og kl Skjenketid for øl og vin mellom kl og kl Lukningstid er kl Administrasjonen kan i enkelttilfeller, ved spesielle arrangementer, gi dispensasjon for åpnings- og skjenketid til kl med lukningstid kl Alkohollovens 4 6. ledd lyder: «Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov.» Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato i. Gjeldende forskrift 28. januar oppheves. 1 Ikke kunngjort i. 8. okt. Nr Forskrift om vern av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, Stranda og Norddal kommunar, Møre og Romsdal. Fastsett ved kgl.res. 8. oktober 2004 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 5 og 6, jf. 21, 22 og 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 8. oktober Avgrensing Landskapsvernområdet omfattar følgjande gnr./bnr.: Norddal kommune: 37/1, 37/2, 37/3, 37/4, 37/5, 37/6, 37/7, 37/8, 38/1, 42/1, 43/1, 44/1, 44/3, 45/1, 46/1, 47/1, 47/2, 47/3, 49/1, 49/2, 49/3, 49/4, 49/5, 49/7, 49/8, 48/9, 49/10, 49/11, 49/12, 49/13, 49/14, 49/21, 50/1, 50/2, 51/1, 51/2, 51/3, 52/1, 52/2, 52/3, 52/4, 52/5, 52/6, 53/1, 53/2, 53/3, 53/4, 53/5, 53/6, 53/7, 53/8, 53/9, 54/1, 54/2, 54/3, 54/4, 54/5, 61/1, 61/2, 61/3, 61/4, 62/1, 62/2, 62/3, 63/1, 63/2, 63/3, 63/4, 63/5, 64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 64/19, 65/1, 65/2, 65/3, 65/4, 65/5, 65/6, 65/7, 66/1, 66/2, 66/3, 66/4, 67/1, 67/2, 67/3, 69/1, 69/2, 69/3, 69/4, 69/5, 69/6, 69/7, 69/8, 69/9, 70/1, 71/1, 71/2, 72/1, 72/2, 72/3, 72/7, 73/1, 73/2, 73/3, 73/4, 73/5, 73/6, 73/7, 73/8, 74/1, 75/1, 75/2, 75/3, 75/4, 76/1, 76/2, 76/3, 77/1, 78/1, 78/2, 79/1. Stranda kommune: 11/1, 12/1, 59/1, 59/3, 59/4, 59/6, 60/1, 60/2, 60/4, 60/6, 64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 64/5, 64/6, 64/7, 64/8, 64/9, 64/10, 65/1, 65/2, 65/3, 65/4, 65/5, 65/6, 92/1, 93/1, 93/3, 94/1, 94/2, 95/1, 95/2, 96/1, 96/2, 97/1, 98/1,

16 8. okt. Nr /2, 99/1, 99/2, 100/1, 100/2, 100/3, 101/1, 101/2, 101/3, 101/4, 102/1, 103/1, 103/2, 104/1, 104/2, 105/1, 106/1, 106/2, 106/3, 107/1, 107/2, 108/1, 109/1, 109/2, 110/1, 111/1, 111/2, 111/7, 112/1, 112/2, 112/3, 113/1, 113/2, 114/1, 114/4, 114/11, 115/1, 115/2, 116/1, 116/2, 116/3, 117/1, 117/2, 117/5, 118/1, 118/2, 118/3, 118/12, 119/1, 119/2, 119/3, 119/4, 119/5, 119/6, 119/11, 119/12, 119/13, 119/14, 120/1, 120/2, 120/3, 120/4, 120/5, 120/11, 120/18, 120/24, 121/1, 121/2, 121/3, 121/4, 122/1, 122/2, 122/3, 122/4, 123/1, 123/2, 123/5, 124/1, 124/2, 125/1, 125/2, 125/3, 125/4, 126/1, 127/1, 127/2, 128/1. Landskapsvernområdet dekker eit areal på ca. 498 km 2. Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet oktober Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskriftene m/kart skal oppbevarast i Stranda og Norddal kommunar, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 2. Føremål Føremålet med opprettinga av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde er å: Ta vare på eit særprega og vakkert fjord- og fjellandskap med eit rikt og variert plante- og dyreliv. Ta vare på viktige kulturlandskap der fjordgardar, setermiljø og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. Ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. 3. Verneføresegner 1. Inngrep i landskapet 1.1 Området skal vernast mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygningar eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. Forvaltningsstyresmakta avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. 1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for: a) drift og skjøtsel av bygningar, anlegg og andre innretningar b) vedlikehald av merka stiar, skilt, bruer og løyper i medhald av forvaltningsplan, jf. 5 c) drift og skjøtsel av jordbruksareal og setervollar d) anlegg av sanketrøer og nødvendig gjerding e) vedlikehald av eksisterande vegar f) drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegganlegg. Bruk av motorisert transport krev særskilt løyve, jf. pkt. 5.3 g) nødvendig istandsetting av energi- og kraftanlegganlegg ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsstyresmakta h) oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auking av linjetverrsnitt når dette ikkje medfører vesentlige fysiske endringar i forhold til verneformålet i) drift og vedlikehald av Kystverket sine anlegg. 1.3 Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a) ombygging og utviding av eksisterande bygningar b) gjenoppføring av bygningar som er gått tapt ved brann eller naturskade c) oppføring av driftsbygningar for landbruksverksemd d) restaurering eller istandsetting av kulturminne/kulturmiljø i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5 e) bygging av bruer og klopper f) bygging av brygger for iland- og ombordstiging g) omlegging og opprusting av eksisterande vegar h) nydyrking og beitekultivering i) framføring av jordleidningar j) uttak av sand og grus til eige bruk k) opparbeiding og merking av nye turstiar og løyper l) prøveboring og etablering av naudsynte luftesjakter i samband med underjordisk bergverksdrift med uttaksstad utanfor verneområdet m) oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterande anlegg for Kystverket n) etablering av landfeste for fortøyingar av merdanlegg som ligg i Norddalsfjorden og Tafjorden o) oppgradering/fornying av eksisterande kraftleidningar som ikkje faller under punkt 1.2 p) nye kraftleidningar. Etter søknad kan løyve gis om planlagde anlegg ikkje er i direkte konflikt med verneforskrifta.

17 8. okt. Nr Plantelivet 2.1 Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging. Innføring av nye planteartar er forbode. 2.2 Beiting er tillate. 2.3 Skogsdrift og uttak av ved skal skje i medhald av eigen plan som er godkjent av forvaltningsstyresmakta. Ein plan skal normalt byggje på følgjande retningsliner: lukka hogstformer bør nyttast eventuelle hogstflater skal ikkje overstige 3 daa områder som vesentleg pregar skogbiletet skal bevarast bekkedalar, urskogslommer, koller og skogsfuglleikar skal bevarast bestand med edellauvskog og areal med fuktskog skal ikkje hoggast ut etablering av ny skog skal helst skje ved naturleg forynging ved behov kan suppleringsplanting nyttast. 3. Dyrelivet 3.1 Jakt er tillate etter viltlova. 3.2 Fiske er tillate etter lakse- og innlandsfiskelova. 3.3 Fangst og fiske i sjø er tillate etter saltvassfiskelova. 3.4 Havbeite utan synlege anlegg i overflata er tillate. 4. Ferdsel 4.1 All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. 4.2 Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for tradisjonell turverksemd til fots i regi av turistforeiningar, skoler, barnehagar, ideelle lag og foreiningar. Anna organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt løyve av forvaltningsstyresmakta, jf. forvaltningsplan etter Innafor nærmare avgrensa delar av landskapsvernområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 4.4 Reglane i punkt 4 gjeld ikkje nødvendig ferdsel i samband med militær operativ verksemd, politi-, rednings-, brannvern- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. 5. Motorferdsel 5.1 Motorferdsel er forbode på land og i vatn. 5.2 Forbodet i punkt 5.1 gjeld ikkje: a) motorferdsel ved militær operativ verksemd, politi-, rednings-, brannvern- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta b) bruk av motorbåt på Geirangerfjorden og Sunnylvsfjorden c) motorferdsel på og ved innmark i samband med drift av jordbruksareal d) bruk av beltegåande elgtrekk e) bruk av båt med motor i samband med fiske i innsjø større enn 2 km 2 f) motorferdsel i samband med skogsdrift som er tillate etter pkt. 2.3 g) motorferdsel på vegar som er avmerka/godkjent i forvaltningsplan, jf. 5 h) motorferdsel i køyrespor frå RV 63 til Kolbeinsvatnet for drift av kraftanlegg. 5.3 Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til bruk av båt med motor, beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy i samband med: a) øvingsverksemd, jf. pkt. 5.2 a) b) husdyrhald c) storviltjakt, jf. pkt. 3.1 d) fiske, jf. pkt. 3.2 e) transport av varer inn til hytter og stølar f) transport av materialar og utstyr til vedlikehald og byggearbeid på anlegg, bygningar, klopper o.l. g) oppkøyring og preparering av skiløyper og skibakkar h) prøveboring og etablering av naudsynte luftesjakter i samband med underjordisk bergverksdrift med inngang utanfor verneområdet i) naudsynt transport ved drift og vedlikehald av kraftanlegg. Ved akutte behov for slik transport, utan at det er gitt løyve, skal det sendast melding. 6. Forureining 6.1 Forureining og forsøpling er forbode samt bruk av kjemiske midlar som kan påverke naturmiljøet. 6.2 Unødvendig støy er forbode. Eksempel på dette er motor på modellfly og modellbåter. Lista er ikkje uttømmande. 4. Generelle dispensasjonsføresegner Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå bestemmingane når føremålet med vernet krev det, for vitskaplege

18 15. sept. Nr undersøkingar og arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege tilfelle når dette ikkje strir mot føremålet med vernet. 5. Forvaltningsplan Forvaltningsstyresmakta kan iverksette tiltak for å fremme føremålet med vernet. Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningsliner for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning. 6. Forvaltningsstyresmakt Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som er forvaltningsstyresmakt for landskapsvernområdet. 7. Rådgjevande utval Det kan opprettast eit rådgjevande utval for forvaltninga av landskapsvernområdet. 8. Ikrafttreding Denne forskrifta trer i kraft straks. 15. sept. Nr Forskrift om skiltvedtekter, Skedsmo kommune, Akershus. Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 15. september 2004 med hjemmel i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr og 107. Kunngjort 11. oktober Innledning: Skiltvedtektene gjelder for hele kommunen. Hensikten med skiltvedtektene er å samordne bruken av skiltog reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom. Skilt og reklame er således viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utforming er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er til stede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilting skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både mht. plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser samt utforming og materialvalg. Virksomhetsskilt skal på denne måten også tjene virksomheten og bidra til å styrke handel og næringsliv i kommunen. 2. Søknad og tillatelse: Alle skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen før de settes opp, med mindre de kan meldes etter 86 a eller kommunen etter en vurdering finner at de kan fritas for både søknads- og meldeplikt. Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis, eller om melding som nevnt skal kreves lagt fram for kommunen som søknad etter 93, jf. 86a første ledd bokstav a, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken. 3. Antall: En virksomhet kan normalt ha ett fasadeskilt og ett uthengsskilt. Unntak kan gjøres der fasaden er spesielt lang, og/eller der virksomheten disponerer flere fasader. 4. Plassering og utforming: Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge og være tilpasset bebyggelse og miljø. Innretninger som bryter bygningens silhuett tillates vanligvis ikke (utenfor hjørner, over gesims, på takflater osv.). Fasadeskilt og uthengsskilt skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje. Skilt og reklame utformet som plater eller lyskasser skal normalt plasseres i naturlige nisjer på fasaden. 5. Skiltplan: Ved tiltak som omfatter skilt- og/eller reklameinnretninger på eller ved bygninger med flere leietagere kan kommunen kreve at det utarbeides og sendes inn en skiltplan dvs. en oversikt som viser innretningenes plassering, utforming, størrelse, materialbruk, belysning, osv. Dette gjelder også enhver frittstående skilt- eller reklameinnretning. 6. Hinder Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn, må være anbrakt slik at de ikke hindrer ferdsel eller vedlikehold på eller ved fortau eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkskilt, lysstolper eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp. Minsteavstand for slike innretninger over fortau skal være 2,5 m og ut til kantsten 1,0 m.

19 4. okt. Nr Følgende tillates vanligvis ikke: a. Gjentetting av vinduer med folie, papir, papp eller andre flater som har logofarge, inneholder reklamebudskap o.l.; b. Skilt- og reklameinnretninger plassert på stolper, master, e.l.; c. Blinkende lys, blits eller annen spesiell lysbruk for å påkalle oppmerksomhet; d. Lyskasser med tekst på gjennomlyst frontplate; e. Reklame på markiser; f. Reklame på skoler, kirker og bygninger av historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi; g. Sammenhengende bånd på fasade eller gesims med skilt, reklamebudskap eller logofarger; h. Uthengsskilt som går over flere etasjer; i. Utplassering av mobile skilt- eller reklameinnretninger f.eks. «løsfotreklame» o.l.). 8. Tiltak i strid med lov og vedtekt: Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i punkt 2, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav eller er i strid med denne vedtekt. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Overtredelse av Skiltvedtektene kan videre medføre straffeansvar, forelegg, tvangsmulkt mm. jf. plan- og bygningsloven kap. XVIII og XIX. 4. okt. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rana kommune, Nordland. Fastsatt av Rana kommune 4. oktober 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 11. oktober Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre unødvendig forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. I tillegg ønskes det å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon og materialgjenvinning. Forskriften er dessuten oppklarende overfor publikum på en del forhold som er gitt i lov om vern mot brann, eksplosjon mv. samt forurensningsloven. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs. Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre det er gitt unntak fra dette i forskriftens 5. Det tillates ikke noen form for brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning i småovner. Herunder inngår blant annet produksjonsavfall fra bedrifter, industri samt bygge- og anleggsbransjen med mindre det foreligger gyldig utslippstillatelse. Åpen brenning i skogmark er forbudt i tidsrommet 15. april 15. september uten brannsjefens tillatelse. 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt under forutsetning av bestemmelsene gitt i lov om vern mot brann, eksplosjon mv. med tilhørende forskrifter ivaretas: a. Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b. Brenning av ubehandlet avfallstrevirke i vedovn (med unntak av impregnert trevirke). c. Brenning av avispapir og liknende i vedovn. d. Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. e. Bål i forbindelse med St. Hansfeiring, Olsok og andre eldre tradisjonelle båldager i nærhet av sjø/vann. Disse bålene skal ikke inneholde bildekk, trykkimpregnert materiale, plast, isolasjonsmateriale og lignende. f. Ranke- og flatebrenning i skogbruket. g. Halmbrenning i jordbruket. Unntakene gitt i 5 a, d, e, f og g gjelder imidlertid ikke i skogmark i tidsrommet 15. april 15. september. Her gjelder fortsatt hovedregelen i 4 3. ledd om skriftlig tillatelse fra brannsjefen i kommunen. 6. Dispensasjon Brannsjefen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forbudet i 4 etter skriftlig søknad.

20 6. okt. Nr Brann- og Redningstjenesten i Rana har generell dispensasjon til å brenne kondemnable hus/bygninger samt benytte øvingsanlegg for opplæring av egne/annet personell. Herunder inngår utendørs brenning av sprit/diesel i brennkar. 7. Tilsyn Brannsjefen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. Ved overtredelse av bestemmelser i den lokale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: Gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven 73 Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven 74) Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven 74 Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven 78 og 79). Det til enhver tid gjeldende forurensningsgebyr fastsettes av kommunestyret. 8. Klage Vedtak truffet av brannsjefen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 4. oktober 2004 og gjelder inntil videre. 6. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt av Fauske kommunestyre 9. september 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 6. oktober Kunngjort 11. oktober I I forskrift 17. september 2001 nr om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske kommune, Nordland, gjøres følgende endring: 15 skal lyde: Forskriften trer i kraft straks og varer til 1. mai Endringen trer i kraft straks. II 6. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal kommune, Nordland. Fastsatt av Hattfjelldal kommunestyre 11. august 2004 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 6. oktober Kunngjort 11. oktober I I forskrift 17. september 2001 nr om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal kommune, Nordland, gjøres følgende endring: 15 skal lyde: Forskriften trer i kraft straks og varer til 1. mai Endringen trer i kraft straks. II