Seksjon for Regulering og Teknisk drift. Handlingsplan og Budsjett 2014

Transkript

1 Seksjon for Regulering og Teknisk drift Handlingsplan og Budsjett 2014 Vedtatt av Teknisk utvalg 18. desember 2013

2 2013/

3 INNHOLD SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 1 Kjerneoppgaver... 1 Organisering... 1 Endrede styringssignaler/rammebetingelser... 1 Prioriterte områder... 2 Dagens virkelighet og utviklingstrekk... 2 Bygg og eiendom... 3 Boligforvaltning og utvikling... 3 Maskinsentralen... 4 Brann- og redningskorps... 4 Renovasjon... 4 PVVA Park, vei, vann og avløp... 4 Parkering og transport... 6 Regulering og byggesak... 6 Kiæråsen... 7 Sammenligninger og nøkkeltall... 7 Målekort... 9 Mål og strategier i planperioden Økonomi Brutto utgifter og inntekter Driftsrammer Selvkostområdene Økonomitabell med rammer fordelt per virksomhet Investeringer Egenbetalinger og gebyrer Arbeidsgiverpolitikk og kvalitetsarbeid HMS og kvalitetsarbeid Arbeidsgiverstrategi Bemanningsplaner VIRKSOMHETSPLANER Bygg og eiendom Boligforvaltning og utvikling PVVA Park, vei, vann og avløp Fredrikstad brann- og redningskorps Maskinsentralen Stabsavdeling Prosjektadministrasjonen Administrativ stab ORGANISASJONSKART... 33

4 Vedtak i Teknisk utvalg : På vegne av Ap og Sp fremmet Torill Huth Ap følgende tilleggsforslag: Vi ønsker å omdisponere driftsmidler til følgende tiltak: 1. Det er i dag mange frivillige lag og foreninger som ønsker å ta del i vedlikeholdet og utbedring av Glommastien. Til dette formål har de bruk for f.eks. sand, grus, enkle redskap etc. Tiltaket fra de frivillige er meget bra og vi ønsker å bruke kr ,- til dette formål. 2. Sentrum er prioritert når det gjelder vedlikehold og beplantning av utearealene ved kommunale bygg eller bygg som kommunen leier. Utenfor sentrum er det sparsomt med tilgjengelige midler, noe som fører til dårlig vedlikehold av grøntanlegg og uteblivelse av beplantning. Det er viktig at ikke bare sentrum blir tilgodesett ved grønt- og parkanlegg og vi ønsker å avsette kr ,- til dette formål. Innstilling til vedtak: 1. Det avsettes kr ,- av driftsrammer ved virksomhet PVVA(Park, vei, vann og avløp) til vedlikehold og utbedring av Glommastien som beskrevet under saksfremleggets punkt 1. Midlene omdisponeres fra veivedlikehold. 2. Det overføres kr ,- fra driftsrammer ved virksomhet PVVA, fra midler avsatt til veivedlikehold, til driftsrammer ved virksomhet Bygg og eiendom. Beløpet disponeres til vedlikehold og beplantning av kommunale bygg utenfor sentrum i følge saksfremleggets punkt 2. Teknisk utvalgs vedtak : 1. Handlingsplan og budsjett 2014 for Seksjon regulering og teknisk drift vedtas med de målsettinger og rammer som fremkommer i dokumentet. 2 Det avsettes kr ,- av driftsrammer ved virksomhet PVVA(Park, vei, vann og avløp) til vedlikehold og utbedring av Glommastien som beskrevet under saksfremleggets punkt 1. Midlene omdisponeres fra veivedlikehold. 3 Det overføres kr ,- fra driftsrammer ved virksomhet PVVA, fra midler avsatt til veivedlikehold, til driftsrammer ved virksomhet Bygg og eiendom. Beløpet disponeres til vedlikehold og beplantning av kommunale bygg utenfor sentrum i følge saksfremleggets punkt 2.

5 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet. Drift og forvaltning av kommunens utleieboliger og omsorgsboliger, som omfatter teknisk forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til innbyggere i kommunen. Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark. Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming. Forvaltning, drift og vedlikehold av grøntområder og kommunalteknisk infrastruktur som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og leke- plasser- Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter. Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier. Organisering Seksjonen er organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk infrastruktur og åtte virksomheter: Bygg og eiendom, Boligforvaltning og utvikling, Maskinsentralen, Brann- og redningskorps, Renovasjon, PVVA (Park Vei Vann og Avløp), Parkering og transport og Regulering og byggesak. Organisasjonskart følger som vedlegg. Fredrikstad kommune ved Brann- og redningskorpset er vertskommune for Østfold interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar også beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Forvalteransvar for kommunale jordbruksarealer ligger i dag hos seksjon RTD. Forvalteransvar for kommunale skogarealer ligger hos Seksjon for Miljø og samfunnsutvikling (SMS). Høsten 2013 vil Formannskapet behandle forslag om at seksjon SMS også overtar forvaltningsansvar for kommunens jordbruksarealer. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har med hjemmel i energilovforskriften og kontrollforskriften fattet vedtak om måling- og tarifferingspraksis av veilys. Dette betyr at det påhviler kommunen et lovpålagt krav om å bygge om til målte gatelysanlegg innen Signaler gitt fra netteier tyder på at fristen er utsatt i to år. Det er avsatt investeringsmidler til tiltaket. I Stortingsmelding 28 ( ). «Gode bygg for eit betre samfunn, ein framtidsretta bygningspolitikk» legges føringer for endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser. Dersom endringsforslagene vedtas kan det bety at en større del av tjenesteproduksjonen i avdeling byggesak må endres fra ordinær søknadsbehandling til tilsyn og ulovlighetsoppfølging. For å imøtekomme krav fra EFTAs (Det europeiske frihandelsforbund) overvåkingsorgan ESA (som har konkludert med at finansieringen av norske kommunale avfallsaktører utgjør offentlig støtte i strid med EØS-avtalen) er det i statsbudsjettet foreslått å innføre skatteplikt for kommuner som utfører side 1

6 avfallshåndteringstjenester i et marked med virkning i fra inntektsåret Det skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre aktører i avfallsmarkedet. Det vil sannsynligvis medføre et særskilt regnskap for den skattepliktige delen. Skatteplikt på avfallstjenester som tilbys i et marked Skatteplikt på overskudd på avfallstjenester blir en ny rammeforutsetning i planperioden. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å innføre skatteplikt på overskudd på avfallstjenester som tilbys i et privat marked, med virkning fra inntektsåret Dette skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre aktører i det private avfallsmarkedet og er en følge av vedtak i ESA. Dette vil omfatte næringdelen av renovasjonstjenestene. Det nye med lovforslaget er at skatteplikten også vil gjelde for avfallstjenester som ytes av kommunen selv. Skatteplikten vil omfatte kommunens håndtering av eget avfall når avfallet klassifiseres som næringsavfall. Dette inkluderer avfall fra skoler og lignende. Miljøverndepartementet vil utarbeide en forskrift som gir nye retningslinjer, og vi må vente disse retningslinjene for å kunne si noe mer om konsekvenser av det foreslåtte vedtaket. Prioriterte områder Sikkerhet, beredskap og løpende drift av seksjonens ansvarsområder vil bli prioritert. Det betyr blant annet at det vil bli prioritert drift av kommunale bygg for at de skal kunne holdes åpne, brøyting av veier og utbedring av trafikkfarlige asfalthull. I 2014 skal Fredrikstad være vertskommune for Tall Ships Races og det er 200-årsjubileum for Norges grunnlov. Vi ønsker å kunne vise frem en vakker by. Tiltak for forskjønnelse vil så langt mulig bli prioritert, slik at uteområder, parker, veier og kommunale bygg kan være med på å gjøre byen attraktiv og kan gi rammer for gode levekår. Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for utbygging av kollektivtiltak, gang- og sykkelveier. Gratis fergedrift vil bli videreført. Det foreslås å anskaffe en ny ferge, finansiert med statlige belønningsmidler. Økt kildesortering av avfall vil være et prioritert område. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Kommunen er en betydelig boligeier og aktør på utleiemarkedet. I planperioden er det ønskelig å satse på forvaltning av eksisterende boligmasse, øke antall tilgjengelige utleieboliger og bidra til trygge nærmiljøer og gode naboskap. Dagens virkelighet og utviklingstrekk Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår. Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg burde fått større oppmerksomhet. Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier, etterslepet beløper seg til flere hundre millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet er økende, og for å stanse og redusere etterslepet er det behov for økte driftsmidler. Forvaltningsrevisjonsrapport for eiendomsforvaltning ble lagt frem for Bystyret i november. I rapporten er det gjort en vurdering av prioriteringer og mulige konsekvenser av manglende vedlikehold. De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift og utvikling i en organisasjon. Det er ingeniørmangel i Norge og det er spesielt vanskelig å rekruttere ingeniører innen bygg og anlegg. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til side 2

7 dels høy gjennomsnittsalder og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder. Bygg og eiendom Virksomhet bygg og eiendom har driftsansvar for alle kommunale bygg, både egne og innleide. Driftsansvaret er økende. Netto areal for skolelokaler økte med 6,4 % fra 2012 til Fra høsten 2013 har virksomheten fått ansvar for energi, renhold og husleie for m 2 nytt helsehus. Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal per i m 2 Eide bygg Innleid areal Sum areal Eide bygg Innleid areal Sum areal Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Sum utvalgte formålsbygg Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostra- rapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Formålsbygg defineres som skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem/helsebygg og administrasjonsbygg. Det er en økning i areal for kommunens bygningsmasse hvert år. Endring fra 2011 er nye bygg siste år som blant annet Sagabakken skole og Vestbygda ungdomsskole. Økningen for administrasjonsbygg skyldes i hovedsak dobbelrapportering på deler av et bygg og korrigeringer i forhold til tidligere rapporterte arealdata. Fra høsten 2013 øker arealene med kvadratmeter nytt helsehus. I planperioden blir det satt i gang flere nye byggeprosjekter, noe som gir økt driftsansvar og medfører økt ressursbehov i planperioden. De nye prosjektene omtalt under investeringer hos de seksjoner som skal bruke byggene. Virksomhet Bygg og eiendom fikk ny organisering fra Implementering av nytt forvaltningssystem (FDV-system) forventes å gi bedre grunnlag for planlegging av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Mangler i tegningsgrunnlag gjør at det tar lenger tid enn forventet å få effekt av systemet. Det er etablert en ny driftssentral for kommunale bygg og en del bygg er tilknyttet. Det arbeides med å få flere bygg knyttet til driftssentralen. Vedlikeholdsetterslep for bygg utgjør flere hunder millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet er økende. Fredrikstad kommune har med hjemmel i forurensingsforskriften vedtatt lokal forskrift om nedgravde oljetanker. For at Fredrikstad kommune selv skal oppfylle bestemmelsene i forskriften må det settes i gang sanering av oljetanker ved kommunale bygg. Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) trådte i kraft 1. januar Forskriften krever at det foreligger energiattest for alle yrkesbygg over m 2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ilegge overtredelsesgebyr. Per august 2013 har Fredrikstad kommune energiattest kun for nyere bygg. Boligforvaltning og utvikling Boligvirksomheten forvalter kommunens ca 970 boliger hvorav 226 er andelsleiligheter i borettslag. Leietakerne er stort sett innbyggere som av ulike årsaker er vanskeligstilt på boligmarkedet. Det er et stort gap mellom behov for utleieboliger og det faktiske antallet som disponeres. Investeringsplaner og tiltak innenfor Boligsosialt handlingsprogram (BOSO) vil bli fulgt opp i handlingsplanperioden. Man vet også at det foreligger et betydelig vedlikeholdsetterslep. Bemanningen i avdelingen er styrket og høsten 2013 er det satt i gang tilstands-, areal- og behovskartlegging som vil være grunnlag for videre planer. side 3

8 Maskinsentralen Maskinsentralen forvalter kommunens samlede bil- og maskinpark. Bil- og maskinparken bruker i hovedsak fossilt drivstoff. To renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler bruker biogass. Ved inngåelse av nye rammeavtaler og utarbeidelse av anbudsspesifikasjoner blir lagt til rette for en større andel innkjøp av biler og maskiner som bruker miljøvennlig drivstoff, som el og biogass. Brann- og redningskorps Det er satt i gang arbeid med ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) for Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Resultat fra analysen vil gi svar på mulige behov for endringer innen brann- og redningstjenesten i kommunen. ROS-analysen forventes å være ferdig i løpet av vinteren 2013/2014. Utvikling antall utrykninger Fredrikstad brann- og redningskorps Historikk/status Trafikkulykker Falske alarmer Brann i skog og mark Brann i bil Pipebrann Brann i bygning Annen brann 1) Annen assistanse Akutt forurensning Vannskader Antall utrykninger totalt Noter: 1) Småbranner, brannhindrende tiltak, båtbrann, brann i campingvogn Renovasjon Renovasjonsvirksomheten forvalter lovpålagte selvkosttjenester, husholdnings- og hytterenovasjon og slamtømming. I tillegg leveres renovasjonstjenester til næring, det vil si til kommunale og private virksomheter. Det stilles krav til at det ikke foregår kryssubsidiering mellom disse to områdene. Dette er en utfordring for virksomheten, og kan til tider oppfattes som å stå i motsetning til ønske om effektiv og rasjonell bruk av mennesker og materiell på tvers av områdene. Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. I tillegg har det gjennom flere år vært en tendens til at avfallsmengden har økt. Lovverk med mer spesifiserte krav til avfallhåndtering og avfallsbehandling er i utvikling. Implementering av EU-direktiv med krav til nye behandlingsløsninger og fraksjonssortering kan komme. Kommunens innbyggere, spesielt de yngre, har stadig større forventninger til at det legges til rette for økt kildesortering av avfall. PVVA Park, vei, vann og avløp Et sammenhengende sykkelveinett er et satsingsområde i kommuneplanen. I planperioden er det også forventninger om at det skal bygges flere gang- og sykkelveier, og det stilles krav til fremkommelighet på like linje med eller helst bedre enn for kjøreveier. Dette krever fullt vintervedlikehold, vårvedlikehold og ekstra feiing og er derfor foreslått prioritert. Utvikling antall kilometer kommunal vei Antall kilometer Historikk/status Kjøreveier med fast dekke Kjøreveier med grusdekke Gang- og sykkelveier langt fylkesvei og kommunal vei Fortau langs kommunal vei Totalt antall kilometer kjørevei, gang- og sykkelvei og fortau Antall kilometer kommunale veier er økende. Dette medfører et økt ressursbehov til drift av veier, noe som hittil ikke er hensyntatt ved fordeling av budsjettrammer. Volumøkning vei tilsvarer side 4

9 utgiftsøkning på 1 million kroner, det vil si kroner per år. Dette har ikke vært hensyntatt i budsjettrammene. Veibudsjettene i Fredrikstad kommune har gjennom mange år ligget på et svært nøkternt nivå hvor det ikke har vært rom for systematisk vedlikehold. For at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke er det beregnet at det er behov for minst 18 millioner kroner til årlig i økte driftsmidler. Det ble våren 2013 gjennomført støykartlegging for kommunale veier i Fredrikstad. Det er avklart at støynivået ved to hus i Fredrikstad kommune overskrider aktuelle grenseverdier og har krav på at det utføres støydempende fasadetiltak. Det foreslås at tydelige tiltak i sentrum og forskjønnelse av sentrumsområder skal gjennomføres. Dette arbeidet er gjennomført de siste årene og videreføres i Overordnet plan for sentrumsparkene ferdigstilles i 2013, og danner grunnlag for fremtidig forvaltning og utvikling av byparkene. Oppstramming av grusganger, justering av linjer samt reetablering av enkelte bed igangsettes i Handlingsplan for lekeplasser skal sikre at kommunen oppfyller krav til sikkerhet for alle lekeplasser som omfattes av planen. Levekårsundersøkelse som er gjennomført i kommunen har gitt ny kunnskap om betydningen av blant annet lekeplasser i nærmiljøene. Handlingsplan for lekeplasser bør rulleres i løpet av perioden. Forvaltningsplan for statlige friområder ble behandlet av Teknisk utvalg i I Fredrikstad er 30 friluftsområder sikret gjennom statlig servituttavtale. Det planlegges tiltak på 14 av dem i perioden Direktoratet for Naturforvaltning yter tilskuddsmidler til tiltak etter årlig søknad. Direktoratet kan stille krav til kommunal egenandel for gjennomføring av de ulike tiltakene. Hovedplan vann og avløp ble vedtatt i 2008, rullering av planen er gjennomført i millioner kroner skal i henhold til planen settes av til årlig fornyelse og utbygging av vann- og avløpsnettet i resten av planperioden, det vil si frem til år De siste fire år har det blitt fornyet 7,6 km ledningsgrøft pr. år. Med dagens fornyelsestakt vil alt gammelt fellessystem være fornyet innen 28 år. Følgende ligger nå til grunn for handlingsplaner for VA-området i Fredrikstad: Revisjon av hovedplan vann og avløp, vedtatt i Bystyret våren Revisjon av kommunens gebyrforskrifter, vedtatt i Bystyret våren Videre utbygging av offentlig VA-nett i spredt bebyggelse, vedtatt i Teknisk utvalg Standard abonnementsvilkår med tekniske og administrative bestemmelser, vedtatt i Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse, vedtatt i Bystyret Det er anlagt mange og til dels store private VA-anlegg i hytteområder i kommunen. Selv om anleggene er private, har det vært fokus på å få en bedre oversikt over disse. De fleste er nå registrert i kommunens ledningskartverksdatabase. Det planlegges også å etablere vannmålere i tilknytningspunktene til de største anleggene. Stadig nye vannlag blir dannet og nye hytteområder får offentlig vann og avløp. Vann og avløpsavdelingen gir tekniske føringer ved etablering av anleggene. Utvikling vann og avløp Historikk/status Vann produsert (1000 m3) Vann fakturert (1000 m3) Lekkasje-andel (%) Avløp renset (1000 m3) Avløp fakturert (1000 m3) Innlekking av fremmedvann (%) Installerte vannmålere Mengde produsert vann ved vannverket og mengde solgt vann til abonnentene viser begge en synkende tendens. Dette til tross for at stadig flere kobler seg til offentlig ledningsnett. Den synkende tendensen forklares ved at flere av de store industribedriftene har redusert sitt vannforbruk, samtidig som stadig flere husholdninger installerer vannmålere. side 5

10 Lekkasjeandelen vann varierer fra år til år og er noe avhengig av mengde tele om vinteren. Siden toppåret 2010 har lekkasjeprosenten gått nedover og det forventes en fortsatt nedgang. Dette fordi det holdes fokus på lekkasjelytting samtidig med at gammelt ledningsnett fornyes. Kommunalt ledningsnett og pumpestasjoner omfatter 669 km vannledningsnett, 604 km avløpsnett, 295 km overvannsnett, 154 km signalkabelanlegg, 167 stk kloakkpumpestasjoner og 21 trykkøkningsstasjoner for vann. Parkering og transport Gratis ferge og utvidet fergetilbud har i 2013 gitt en betydelig økning for antall reisende med fergen. Både reservefergen og fergen som er satt inn i trafikk mellom Sellebakk og Lisleby er gamle og trenger betydelig vedlikehold dersom de skal være kjørbare de nærmeste årene. Byfergen har kun avganger mandag-fredag høst, vinter og vår. Helgeruter kjøres kun om sommeren. Fra 2014 blir det foreslått at Byfergen kjører helgeruter hele året. Det foreslås å investere i en ny, ekstra ferge, finansiert med belønningsmidler. Ved innkjøp av ny ferge vil det også bli mulig å utvide fergetilbudet med hyppigere avganger og flere anløpssteder Utvikling parkering og fergedrift Antall Historikk/status Fergepassasjerer Parkeringsplasser totalt 1) Parkeringsplasser progressiv betaling Parkeringsplasser langtids 2) Utstedte parkeringsgebyrer Utstedte tilleggsavgifter parkering Gjeldende parkeringstillatelser HC Behandlede klager parkering (gebyrer/tilleggsavgifter) Noter: 1) Nedgangen i antall p-plasser skyldes bl.a. at nederste plan i Apenes fjellet p-hus er bortleid til FIF (treningsareal). 2) Langtidsparkeringsplasser er alle p-plasser hvor det er mulig å dagparkere. I planperioden planlegges det å fjerne ytterligere parkeringsarealer på plasser, torv og gategrunn i sentrum. Utvidet grense for boligsoneparkering har gitt noe større inntjeningsmuligheter. Totalt betyr dette at parkeringsinntektene reduseres, selv med økte betalingssatser. Det henger sammen med ulikt prisnivå på gateparkering (progressive satser) og parkeringshus og at ikke alle nødvendigvis vil ta i bruk parkeringshusene når gateparkeringen blir borte. Utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) har vært sendt ut til høring fra Samferdselsdepartementet og saken er til behandling i departementet. Ny parkeringsforskrift har også lenge vært varslet. Lov- og forskriftsendringer for parkering vil kunne få betydning for den kommunale parkeringsdriften i forhold til organisering, oppgaver og bruk av parkeringsinntekter. Regulering og byggesak Utvikling plan- og byggesaker Historikk/status Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne delingssaker Antall innkomne planforslag/ku Antall innkomne klager på vedtak Andel av opphevede/endrede vedtak Fylkesmannen 38 % 20 % 25 % 20 % Det har vært en relativt stabil tilgang av byggesaker og reguleringssaker de siste årene. I 2011 økte antallet med cirka 200 saker i forhold til Dette henger sammen med innføring av søknadsplikt for våtrom. Dette ble endret i 2012 og antallet saker sank omtrent tilsvarende i Prognoser per august 2013 tyder på at antall innkomne byggesaker og reguleringsplaner nå vil være forholdsvis stabilt. side 6

11 Kiæråsen Kommunen er grunneier for den gamle pukkverkgropa i Kiæråsen, hvor driften til Veidekke a/s og Borg pukkverk ble avviklet i Mange virksomheter i RTD har aktivitet knyttet til området. For det meste lagring av teknisk utstyr samt mellomlagring av gravemasser fra anleggsdriften. Videre benyttes deler av området som øvingsfelt for brannvesenet. Midler til vedlikehold av gjerde (sikringstiltak) ble bevilget som ekstraordinære midler på driftsbudsjett i 2013 (første tertialrapport). Det vil i løpet av 2014 gjøres forberedelser for en helhetlig plan for bruk og forsvarlig sikring av Kiæråsen for gjennomføring i I kommuneplanen er området regulert til boligformål (BA103). På sikt vil derfor dette området få annen bruk. Sammenligninger og nøkkeltall KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner. I tabellen vises utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA-databasen hos Statistisk sentralbyrå. 1 ASSS-snittet er beregnet uten Oslo og uten egen kommune. Eiendomsforvaltning og Byggesak er innlemmet i ASSS-samarbeidet (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). 2 I løpet av høsten 2013 skal det også etableres ASSS-samarbeid for samferdsel/vei. Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet for kommunene som er med i ASSS-samarbeidet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige KOSTRA-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa Fredrikstad ligger under snittet for de fleste indikatorer i tjenesteprofil for eiendomsforvaltning. Et unntak er energikostnader per kvadratmeter, hvor Fredrikstad ligger høyest i nettverket. Andre ASSSkommuner er kommet lenger i sin satsing på energiøkonomisering. Våre høye utgifter til energi tar en stor del av samlede driftsutgifter til bygningsdrift. I følge ASSS-rapporten er det usikkerhet knyttet til kvaliteten på nøkkeltallet kroner/kvadratmeter for energiforbruk. Det arbeides med å kvalitetssikre og utvikle nøkkeltallet. Sammenligningstall for faktisk energiforbruk er ikke tilgjengelig. 1 Databasen er tilgjengelig hos SSB: 2 ASSS-rapporter utarbeides av KS: side 7

12 Note: ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid. Fredrikstad har noe høyere antall nye søknader i forhold til innbyggertallet enn snittet i gruppen. Dette er relatert til bygningsstrukturen i kommunen. Totale gebyrinntekter per innbygger er som følge av dette også over gjennomsnittet. Brutto driftsutgifter til bygge-, dele- og seksjoneringssaker er under gjennomsnittet. Bruttoutgifter og årsverk fordelt på antall saker er også under gjennomsnittet. Tallene indikerer at vi håndterer vår byggesaksbehandling på en økonomisk og rasjonell måte. Totale gebyrinntekter per søknad og sammenlignet saksbehandlingsgebyr ligger under gjennomsnittet i gruppen og peker i samme retning. Andel tilsyn og selvkostgrad er helt på gjennomsnitt i gruppen. KOSTRA nøkkeltall 47 Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og seksjonering pr innb. (funksjon 302) Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Eiendomsforvaltning utvalgte formålsbygg Netto driftsutgifter per innbygger Kommunalt disponerte boliger Netto driftsutgifter per innbygger 1) Brann- og ulykkesvern Netto driftsutgifter per innbygger 2) Årsgebyr for feiing Samferdsel - kommunale veier og gater Netto driftsutgifter i kroner per kilometer Vann Gebyrgrunnlag 3) per innbygger Avløp Gebyrgrunnlag 3) per innbygger Avfall og renovasjon Gebyrgrunnlag 3) per årsinnbygger Fysisk planlegging plansak og byggesak Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner byggesaker med 12 ukers frist4) byggesaker med 3 ukers frist Noter: 1) Negative tall er netto inntekt. 2) KOSTRA-funksjon 338 og 339, brann- og feiertjenester totalt. 3) Gebyrgrunnlaget fra årets selvkostberegning. 4) Tallene er korrigert i forhold til rapporteringen til SSB og viser den reelle saksbehandlingstiden. For eiendomsforvaltning har netto driftsutgifter økt noe fra 2011 til Tallene ligger likevel 10 prosent under gjennomsnitt for ASSS-kommunene. 80 Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) 89 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het side 8

13 Netto driftsutgifter til kommunale veier i Fredrikstad har de senere år ligget på kroner per lengdemeter. Gjennomsnittet for 19 bykommuner (Veiforum for byer og tettsteder) er rundt 100 kroner per meter. I tabellen ovenfor kommer det også frem at Fredrikstad ligger langt under snitt for ASSSkommunene. Årsaken til høye utgifter i 2011 er vintervedlikehold isvinteren Hovedårsak til økning i gebyrgrunnlag for renovasjon er innføring av plastinnsamling. Gebyrgrunnlaget for vann og avløp i Fredrikstad ligger noe over gjennomsnittet. Grunnen er at Fredrikstad de senere år har investert vesentlig mer enn andre kommuner i fornyelse av gammelt ledningsnett. Avgiftsnivået har ikke økt de siste tre år, noe som skyldes bruk av fond. Saksbehandlingstid for byggesaker 2012 ligger nær gjennomsnitt ASSS og er noe redusert i forhold til tall fra Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Status siste måling Mål Skala Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,15 4,2 4,2 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % 92,9 92,0 93,0 % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 4,29 4,3 4,3 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,07 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,63 4,7 4, Budsjettavvik brutto utgifter 0,1 0,0 0,0 % Økonomi God økonomistyring - Budsjettavvik brutto inntekter -0,9 0,0 0,0 % - Budsjettavvik netto ramme -1,7 0,0 0,0 % - Avvik HMS antall Interne prosesser 2) Positiv avvikskultur - Avvik informasjonssikkerhet og personvern - Avvik tjenestekvalitet - Forbedringsforslag antall antall antall - Ubehandlede avvik over 14 dager antall Noter: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført høsten 2012 og er innarbeider som status siste måling. 2) Mål for 2013 er kun satt for kommunen som helhet og ikke for hver seksjon. Status siste måling er estimerte årstall basert på avvik per 30. september RTD ser for inneværende år en økende trend for avviksrapporteringen i seksjonen, men anser likevel at forbedringspotensialet på sikt er stort. Det er derfor et mål om en økning i antall avviksmeldinger. Registrerte avvik benyttes i forbedringsarbeidet og det forventes på bakgrunn av målsettingen i 2014 et større fokus på forbedret kvalitet gjennom en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, blir for seksjonen en viktig faktor for at man i 2014 også skal oppnå gode resultater for tjenesteproduk- side 9

14 sjonen. Kvalitetssystemet blir for seksjonen en viktig faktor for at man i 2014 også skal oppnå gode resultater for tjenesteproduksjonen. Mål og strategier i planperioden Et overordnet mål er at kommunen innen seksjonens tjenesteområder alltid skal ta nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap. Stabil og sikker drift innen alle tjenesteområder er også et overordnet mål. Viktige planer som ligger til grunn for seksjonens tjenesteproduksjon er: Hovedplan for vann og avløp, rullering Klima- og energiplanen (2013). Seksjonen er ansvarlig for gjennomføring av 20 av de totalt 43 konkrete tiltakene i planen. Boligsosialt utviklingsprogram, program- og aktivitetsplan (2012). Trafikksikkerhetsplan (2011). Sykkelhovedplan (2009). Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011). Overvannsrammeplan (2007). Avfallsplan (2003). For seksjonen er det definert mål i tråd med kommuneplanens satsingsområder. Strategier er redegjort for under hvert mål. Konkrete tiltak planlegges og iverksettes ved den enkelte virksomhet. Et vakrere Fredrikstad Byen fremstår slik vi ønsker før gjennomføring til Tall Ships Races og jubileumsmarkering Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med investeringstiltak for bedre bymiljø. Gjenoppta årlig tildeling av byggeskikkpris. God kvalitet på saksbehandling av reguleringsplaner, byggesaker og delesaker. Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning for bygge- og plansaker. Et tryggere og sikrere Fredrikstad Ha blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier og sykkelveier og vedlikehold av sikring av lekeplasser. Brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps. Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp for å sikre vannforsyning og avløpshåndtering. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til aktivitet, lek og læring. Bedre folkehelse og gode levekår Brøyting og strøing av fortau, veier og gangveier. Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og kommunale bygg. Ivareta kommunens eksisterende utleie- og omsorgsboliger. Øke antall kommunale boliger. Bidra til trygge nærmiljøer og utjevning av levekårene ved drift og forvaltning av kommunale boliger. Innbyggerne har tilgang på godt vann med tilfredsstillende trykk. Avløpsvann skal transporteres på en tilfredsstillende måte fra den enkelte abonnent og frem til renseanlegget. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg. Sikre klima og miljø Utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde. side 10

15 Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp. Mer innsamling av plastemballasje fra husstander. Økt hjemmekompostering. 100 nye husstander hjemmekomposterer. Informasjon om avfall og kildesortering i grunnskolen. 20 prosent av kommunens bil- og maskinpark skal gå på miljøvennlig drivstoff innen Rasjonell og kostnadseffektiv drift Sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr og maskiner. Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det hensyntas behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold. Ha god oversikt over ledningsnett og pumpestasjoner. Økonomi Brutto utgifter og inntekter Brutto utgifter og inntekter Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2014-kroner) 1) ) 2014 Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2014-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,1 prosent 2) Forskjeller mellom vedtatt og justert budsjettramme gjelder rammeendringer ihht vedtak første tertialrapport. Netto ramme utgjør litt under en tredjedel av seksjonens bruttobudsjett. De største inntektspostene er kommunale avgifter, husleieinntekter, parkeringsinntekter og inntekter fra grunnleie. Drift av idrettsanlegg finansieres ved intern overføring fra kulturseksjonen. Maskinsentralen finansieres ved overføring fra virksomhetene som bruker biler og maskiner. Utbyggingsavdeling hos Bygg og eiendom og oppfølging av investeringer ved stabsavdeling Prosjektadministrasjon finansieres ved intern belastning av investeringsprosjekter. Driftsrammer Netto ramme Tall i tusen kroner 1) (I 2014-kroner) Vedtatt ramme Netto endring i vedtatt HP Økte arealer Bortfall kalkulatoriske kostnader ferge Overføring tjenester servicetorget Økt veivedlikehold med mer Rammereduksjon Planarbeid Åledalslinjen Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2014-kroner, det vil si at budsjettall for 2013 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,1 prosent. Netto endring i vedtatt HP inkluderer i hovedsak overføring fra Seksjon for helse og velferd for leiekostnader, renhold og energi på helsehuset og helårsdrift av fergestrekningen Lisleby-Selbak. Fra 2015 er det innarbeidet en foreløpig ramme for bygningsmessig drift av nytt sykehjem. Seksjonens ramme er justert for økte leiekostnader og kostnader til drift av økte arealer for tjenestetilbudet til de øvrige seksjonene. At fergeinvesteringer ikke lenger er selvfinansierende har medført at seksjonens utgifter til kalkulatoriske kapitalkostnader bortfaller. I tillegg er rammen styrket med økte midler til vedlikehold, med hovedvekt på vedlikehold av vei. Midlene skal blant annet dekke driftsutgifter til fullt vintervedlikehold og ekstra vårfeiing av gang- og sykkelveier. Noe av midlene skal også brukes til brannsikringsarbeid i Gamlebyen og sanering av oljetanker. Sistnevnte vil være årlig i en 3- års periode. Rammeendringen for tjenester fra servicetorget gjelder parkering og eiendom. Den er ikke side 11

16 knyttet til nye oppgaver, men kun en flytting av budsjettmidler som erstatter dagens praksis med årlige overføringsavtaler. En million kroner er i 2014 avsatt til planarbeid for Åledalslinjen. For å møte den generelle rammereduksjonen på 5,0 millioner vil standard og nivå på oppfølging av seksjonens tjenesteområder bli redusert. Dette lar seg ikke tallfeste som enkelttiltak, det blir gjort ved generell standardreduksjoner for drift av bygg, park og vei. Det gir også mindre robuste budsjetter, med mindre rom for å dekke opp økte utgifter ved uvanlig streng kulde, snørik vinter, store nedbørmengder eller ekstraordinære hendelser. For å oppnå et budsjett i balanse er det også nødvendig å gjøre noen ytterligere tiltak. Rådmannen foreslår å øke betalingssatser for parkering i form av økt timespris med 2 kroner, felles sats for dagparkering på gateplan og i parkeringshus, økte priser på faste leieavtaler og økt boligsoneparkering. Inntektsøkningen skal også dekke utgifter til utvidet helgerute for Byfergen (0,3 millioner kroner) og nødvendig vedlikehold av ferger (1,7 millioner kroner). Driftsmidler til ny ferge forutsettes dekket av belønningsmidler i planperioden, men må innarbeides innenfor driftsrammene etter at ordningen opphører. Interne kalkulatoriske renter i 2014 er beregnet med 2,8 prosent for de ramme- og selvfinansierte områdene administrasjonsbygg (Tomteveien), tidligere ENØK-investeringer, boliginvesteringer, parkeringshus og parkeringsteknisk utstyr. Det er ikke innarbeidet endringer i driftsbudsjettene som følge av kjøp av IJ-bygget og avvikling av leieavtale i Kasernegaten 47. Eventuelle behov for endringer vil først bli avklart i første tertial Ved Teknisk utvalgs behandling av handlingsplanen ble følgende lagt frem i møte: 3. Det er i dag mange frivillige lag og foreninger som ønsker å ta del i vedlikeholdet og utbedring av Glommastien. Til dette formål har de bruk for f.eks. sand, grus, enkle redskap etc. Tiltaket fra de frivillige er meget bra og vi ønsker å bruke kr ,- til dette formål. 4. Sentrum er prioritert når det gjelder vedlikehold og beplantning av utearealene ved kommunale bygg eller bygg som kommunen leier. Utenfor sentrum er det sparsomt med tilgjengelige midler, noe som fører til dårlig vedlikehold av grøntanlegg og uteblivelse av beplantning. Det er viktig at ikke bare sentrum blir tilgodesett ved grønt- og parkanlegg og vi ønsker å avsette kr ,- til dette formål. På bakgrunn av dette gjorde utvalget slikt vedtak: 3. Det avsettes kr ,- av driftsrammer ved virksomhet PVVA(Park, vei, vann og avløp) til vedlikehold og utbedring av Glommastien som beskrevet under saksfremleggets punkt 1. Midlene omdisponeres fra veivedlikehold. 4. Det overføres kr ,- fra driftsrammer ved virksomhet PVVA, fra midler avsatt til veivedlikehold, til driftsrammer ved virksomhet Bygg og eiendom. Beløpet disponeres til vedlikehold og beplantning av kommunale bygg utenfor sentrum i følge saksfremleggets punkt Rammefordeling mellom virksomhetene er justert i forhold til dette. Behov og tiltak som det ikke er funnet rom for: Nivået på driftsmidler til planlagt vedlikehold av kommunal vei og kommunale bygg vil medføre at vedlikeholdsetterslepet vil øke i handlingsplanperioden. Antall kilometer kommunale veier er økende og medfører et økt ressursbehov til drift av veier. Volumøkning vei tilsvarer utgiftsøkning på 1 million kroner, det vil si kroner per år. Digitalisering av tegninger for kommunale bygg (0,9 millioner kroner årlig i en 3-års periode). Midler til oppfølging av handlingsplan lekeplasser (0,8 millioner kroner). Drift og oppfølging av pukkverktomta Kiæråsen (helhetlig plan, 0,8 millioner kroner). Energimerking av kommunale bygg (midler til prosjektoppstart satt av på investeringsplan i 2013, med videreføring av prosjektet kan ikke defineres som investering). Ressursbehov beregnet til 2 millioner kroner årlig i en 2-3-års periode (jamfør nye forskrifter). side 12

17 Oppfylle krav om 100 prosent tilsyn fra forebyggende avdeling ved Brann- og redningskorps. Mangel er påpekt i revisjonsrapport. Det kan bli vanskelig å lukke avvik. En stilling avsatt til trafikkplanlegging (0,8 millioner kroner). Selvkostområdene Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 3. Retningslinjer for selvkost fastsetter at kalkylerente skal beregnes med 3-årig statsobligasjonsrente + 1 % -poeng. For 2014 er det budsjettert med kalkylrente på 3,6 %. Kalkylerente selvkost Tall i tusen kroner Etterkalkyle Budsjett Rente 3 år statsobligasjon 1,44 % Budsjett FK 1,8 % 2,6 % 3,2 % 3,6 % 4,0 % Tillegg 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Rentesats kalkyler 2,44 % 2,8 % 3,6 % 4,2 % 4,6 % 5,0 % Gebyrområdene VARFS og bygge- og eierseksjoneringssaker er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer og selvkostfond. For gebyrområde plansak har det de siste årene vært kalkulert ca 60 prosent kostnadsdekning fra gebyrer. For 2014 er det ikke foretatt beregning gjennom selvkostmodellen, men foreslått justering av gebyrsatser ut fra lønns- og prisvekst. Budsjettnotat for selvkostberegningene er vedlagt. For gebyrområder bygge- og eierseksjoner og plansak inngår direkte utgifter ved seksjon RTD, Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. For vann, avløp, renovasjon, slam og feier (VARFS) inngår alle direkte kostnader i RTDs budsjett og regnskap. Selvkostfond (bundne driftsfond) Tall i tusen kroner saldo prognose saldo BD3002 Vann BD3003 Avløp BD3004 Renovasjon BD3005 Renovasjon slam BD3008 Feier BD3012 Byggesak Sum selvkostfond Selvkostfondene i kommunen er i ferd med å bygges ned. Dersom det kommer uforutsette kostnadsøkninger eller renteøkninger i HP-perioden kan kommunen få et underskudd ved etterkalkyler for selvkostområde VARF, et såkalt «negativt fond». For at et underskudd skal fremføres til neste års selvkostberegning, det vil si dekkes over kommende års gebyrer, må kommunen ha gjort vedtak om dette før underskuddet oppstår. Dersom det ikke er gjort vedtak om fremføring av underskudd for selvkostområdet må underskuddet dekkes fra kommunekassen. 3 H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, side 13

18 Økonomitabell med rammer fordelt per virksomhet Tabellen viser budsjetterte utgifter, inntekter og netto ramme for seksjonens virksomheter. Større avdelinger og noen egne tiltak er også skilt ut. Endring fra Teknisk utvalg er innarbeidet. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme 2013-tall 2014-tall Tall i tusen kroner justert budsjett 2013 budsjett 2014 utgifter inntekter netto 1) utgifter inntekter netto 1) Bygg og eiendom (BE) Adm Driftsavdeling Renhold Formålsbygg Utbygging Grunneiendom RTD Bolig Maskinsentralen Adm ledelse Adm ledelse Prosjekter, overføringer Brann og feier Brann avd Fredrikstad Brann avd Hvaler Feier IUA Renovasjon Husholdningsrenovasjon og slam Næringsrenovasjon PVVA Park og vei Vann og avløp Parkering Parkering Ferge Bro, off.eiendom Prosjektadministrasjon Administrasjon og driftsmidler Oppfølging investeringer Regulering og byggesak Sum Note: 1) Negative tall er netto inntekt. Overføring for indirekte kostnader selvkostområder VARFS-området budsjetteres som del av seksjonens inntekter. Overføringene er budsjettert i henhold til budsjett for selvkostområdene, beløpene er skravert i oversikten. Indirekte kostnader VARFS er et kalkulert beløp som beregnes ut fra bl.a. felleskostnader i kommunen og premieavvik for pensjonskostnader. Faktisk overføringsbeløp foreligger ikke før selvkostresultat blir beregnet ved regnskapsavslutning. Det er store variasjoner fra år til år og det er stor usikkerhet knyttet til hva som blir den endelige overføringen. side 14

19 Investeringer Investeringsforslagene for rammefinansierte investeringer, VARF, parkering og eiendomsinvesteringer forutsetter at ubrukte investeringer fra 2013 blir rebudsjettert i Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brannpålegg, eget underlag 10,0 10,0 2,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Rehabilitering bygg, uspesifisert 4,0 4,0 13,0 13,0 14,0 14,0 14,0 14,0 Fjeldberg sykehjem, oppgradering utvendig tak 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 Gaustadhallen, vent.,dusjanl., garderobe kjeller 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 Rolvsøy sykehjem, bygningsm. Oppgradering 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Soliheimen, oppgradering pasientrom 2.etg 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 Borge sykehjem, oppgradering pasientrom 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 Rehab, ekstra tiltak rådhuset 5,0 5,0 Kongstenhallen, ventilasjon idrettshallene 0,0 15,0 15,0 0,0 0,0 Rehabilitering og brannpålegg bygg 25,0 0,0 25,0 30,0 0,0 30,0 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 SD-anlegg, ENØK 5,0 5,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Kameraovervåkning 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Legionellatiltak/radonsanering 1,0 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 0,5 0,5 Hundeluftegård 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 Utvikling av Tomteveien 1,0 1,0 4,0 4,0 0,0 0,0 Traktor (stor gressklipper) 0,0 2,0 2,0 0,0 0,0 Feiebil Vei 0,0 1,1 1,1 0,0 0,0 Servicebil stor Bygg og eiendom 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,4 1,4 Lastebil stor Vei 0,0 0,0 0,0 1,8 1,8 Saltaggregat 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 Vintervedlikeholdsutstyr 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 Servicebil liten Bygg og eiendom 1,3 1,3 0,0 1,2 1,2 1,2 1,2 Veihøvel 0,0 0,0 4,5 4,5 0,0 Picquetbil Brann & redning 0,8 0,8 0,0 0,0 0,0 Lastebil liten 0,9 0,9 0,6 0,6 0,0 1,2 1,2 Gressklipper 0,8 0,8 0,0 0,0 0,6 0,6 Mannskapsbil brann 0,0 4,2 4,2 0,0 0,0 Redskapsbærere 1,5 1,5 0,0 0,0 1,5 1,5 Hjullaster 0,0 0,0 1,2 1,2 0,0 Biler og maskiner 6,4 0,0 6,4 9,1 0,0 9,1 8,9 0,0 8,9 8,2 0,0 8,2 Sikring og rehab av kaier og brygger 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Broer, murer og andre veikonstruksjoner 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Rehabilitering Molvigkaia 0,0 0,0 6,5 6,5 0,0 Elvebredder, Cicignon, Phønix, Tollboden 15,2 15,2 4,8 4,8 0,0 0,0 Sikring/rehab elvebredder, kaier, brygger, broer med mer 17,2 0,0 17,2 6,8 0,0 6,8 8,5 0,0 8,5 2,0 0,0 2,0 Grøntområder Minnestøtta/Kråkerøyv 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Anlegge nye bydelslekeplasser 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 0,0 Foten, oppgradering av kafebygg 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 Oppgradering Glommastien 0,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Parker, grøntområder og lekeplasser 4,0 0,0 4,0 1,5 0,0 1,5 2,5 0,0 2,5 1,0 0,0 1,0 Bryggeriveien, oppgrad. gågate, samkjøring VA 3,8 3,8 0,0 0,0 0,0 Gunnar Nilsens gate, oppgrad., samkjøring VA 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 Holmengata og Veumbekken 0,0 4,0 4,0 25,0 25,0 0,0 Dampskipsbrygga, opprusting av plassen 0,0 0,0 0,0 12,0 12,0 Rehabilitering Stortorvet 3,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Gater, torv og byutvikling 8,8 0,0 8,8 4,0 0,0 4,0 25,0 0,0 25,0 12,0 0,0 12,0 Nyasfaltering av veier 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 Lekeplass Holmen 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Trafikksikring, sikring av skoleveier 3,0 1,0 2,0 3,0 1,0 2,0 3,0 1,0 2,0 3,0 1,0 2,0 Gatelys, pålegg om utskifting 3,0 3,0 4,0 4,0 4,0 4,0 0,0 Gatelys, investeringer initiert av utbygging 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Gatelys, trygt sentum 0,5 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 Trafikksikring og gatelys 7,5 1,0 6,5 9,0 1,0 8,0 9,0 1,0 8,0 4,0 1,0 3,0 Sykkelplan 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Ny ferge 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Regulering og teknisk drift 104,1 11,0 93,1 84,4 1,0 83,4 88,4 1,0 87,4 61,7 1,0 60,7 Det er gjort justeringer i investeringsplanen. Investeringer til rehabilitering er økt med 5 millioner kroner. Investering SD-anlegg er økt med 2 millioner kroner i 2014 pga behov for utskifting av SD- side 15

20 anlegg i rådhuset. Kameraovervåkning (ny) skal få de viktigste byggene oppgradert til ny standard, for å ha løpende overvåkning. Hundeluftegård (ny) er politisk bestilling i HP Utvikling Tomteveien (ny) gjelder behov ift lager og driftsbygg. I investeringsplan for biler og maskiner er det gjort en rekke mindre justeringer. 1 million kroner er avsatt til rehabilitering av lekeplass Holmen. For investeringer som gjelder elvebredder, kaier, broer med mer er tidligere investering «Gangbro Seutelven» videreført med 1 million kroner årlig til rehab/sikring av broer, murer og diverse veikonstruksjoner. Det er lagt inn en ny post for sikring/rehab dammer, med 0,5 millioner i 2014 (forprosjekt/vurdering). Sikring av elvebredder (Cicignon, Phønix og Tollboden) er økt med 5,4 millioner i 2014 og redusert med tilsvarende beløp i Det er behov for omfattende oppgradering av kafebygg i Foten, bl.a. på bakgrunn av pålegg fra Mattilsynet. Det er derfor satt av 1,5 millioner kroner til rehabiliteringsprosjekt i Det er også kommet inn en ny investering for rehabilitering av lekeplass Holmen/Trosvik Torv. Investeringsmidler til gjennomføring av tiltak i Holmengata og Veumbekken er satt inn i 2015 og Opprusting av Dampskipsbrygga er flyttet fra 2014 til Det er ikke satt av investeringsmidler til Åledalslinjen. Beløp til trafikksikring av skoleveier er justert. Nettobeløpet økt med 0,1 millioner kroner og budsjettert tilskuddsbeløp er økt med 0,6 millioner kroner. For å gjøre sentrum av byen tryggere er det foreslått ny investering for bedre gatelys i sentrum, totalt 2,5 millioner kroner hvorav 0,5 millioner kroner i Investeringsbeløp for oppfølging av sykkelplan forutsetter at det i HP-perioden kan settes av driftsmidler til veivedlikehold (vintervedlikehold, vårfeiing, generelt vedlikehold) til utvidet sykkelveinett. Det er foreslått innkjøp av ny ferge for å kunne utvide fergetilbudet i løpet av handlingsplanperioden. Investeringen er forutsatt finansiert med belønningsmidler. Gebyr- og selvfinansierte investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Vann 55,0 55,0 38,0 38,0 35,0 35,0 35,0 35,0 Avløp 72,0 72,0 72,0 72,0 72,0 72,0 72,0 72,0 Fellesinvesteringer vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Renovasjon 6,0 6,0 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 Feier 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum VARF 137,3 0,0 137,3 119,7 0,0 119,7 116,7 0,0 116,7 116,7 0,0 116,7 Parkeringsteknisk utstyr 1,7 1,7 0,0 0,0 0,0 Rehab St. Croix p-hus 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 Sum parkering 1,7 0,0 1,7 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 VA-investeringer i henhold til hovedplan for vann og avløp. VARF-investeringene omfatter også maskiner og utstyr til VARF-området. Parkeringsteknisk utstyr gjelder ombygging av parkeringsautomater (som følge av ny standard fastsatt av kortselskapene) og anskaffelse av ny sonekortleser. Arbeidet påregnes ferdig i Ny sonekortleser vil gi besparelser ved kontroll av betalt boligsoneavgift. Selvfinansierte investeringer grunneiendommer Tall i millioner kroner Brutto Innt. Netto Brutto Innt. Netto Brutto Innt. Netto Brutto Innt. Netto NÆRING INNLØSING GRUNNLEIE 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 SALG NÆRING 0,3-1,0-0,7 0,3-1,0-0,7 0,3-1,0-0,7 0,3-1,0-0,7 BOLIG INNLØSING GRUNNLEIE 1,0-0,2 0,9 1,0-0,2 0,9 1,0 1,0 0,5 0,5 LANGØYA 0,2-2,7-2,5 SALG BOLIG 1,0-3,0-2,0 1,0-3,0-2,0 1,0-3,0-2,0 0,5-3,0-2,5 BRØNNERØDLIA 20,0-15,0 5,0 6,0-15,0-9,0-15,0-15,0 MANSTAD -6,0-6,0-4,0-4,0 SLEVIK HYTTEFELT 0,4 0,4 0,4 0,4-4,0-4,0 REKUSTAD B212-4,0-4,0 2,0-4,0-2,0-4,0-4,0-3,0-3,0 Sum grunneiendommer 3,9-16,9-13,0 25,7-27,2-1,5 9,3-23,0-13,7 1,8-26,0-24,2 side 16