Deres ref.: Knut Staven

Transkript

1 Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: Mobil: E-post: Bankgiro: Org. Nr.: Marine Harvest Norway Region Midt Deres ref.: Knut Staven Oppsummering Dette er en oppsummering av supplerende informasjon i forbindelse med søknad om opprettelse av lokalitetene Kiltaren og Skreiungan i Flatanger kommune, og er skrevet av Aqua Kompetanse AS. Spesifikke opplysninger er hentet fra Marine Harvest Norway AS - Midt, Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Fiskeridirektoratet, Riksantikvarens søketjeneste «Askeladden», Aqua Kompetanse AS, Lakseregistret, samt Flatanger kommune. Figur 1: Kartutsnitt som viser anleggene Kiltaren og Skreiungan i Flatanger kommune. Målestokk 1: (Kilde: GisLink) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 1 av 14

2 Behovet for ny lokalitet (Kilde: Marine Harvest AS) Arealbruk Begge lokaliteter vil ha et anlegg med plass til 20 merder til oppdrett av laks. Anleggene vil være utformet som rektangler som blir 1100 meter lange og 330 meter brede. Det vil si at inkludert fredselsforbudet på 20 meter fra anleggsrammene, vil hvert anlegg legge beslag på m 2. Anleggene med fortøyningsliner, og deres utstrekning, vil dekke et større areal. Fra Kiltarens sørligste anleggsrammepunkt til Skreiungans nordligste er det omtrent 530 meter. Inkludert ferdselsforbudet på 20 m per anlegg, blir denne avstanden 490 meter, som betyr at det er mulig for vanlig båtferdsel og passere mellom anleggene. Det ligger ingen andre oppdrettsanlegg innenfor et radius på 2,5 km fra lokalitetene (Figur 2). Strekkes radiusen til 5 km fra Skreiungan, er det et matfiskanlegg som så vidt er innenfor; Eldviktaren (eid av Bjørøya) rundt 4,7 km sørøst. Figur 2: På Fiskeridirektoratets database er det ikke registrert andre oppdrettsanlegg innenfor en radius på 2,5 km. Matfisklokaliteten Eldviktaren (Bjørøya) er det nærmeste anlegget, som ligger rundt 4,7 km sørøst for Skreiungan. Målestokk 1: (Kilde: Fiskeridirektoratet) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 2 av 14

3 Figur 3: Anleggene skissert med fortøyningsliner. 10-meterskoter. (Kilde: Olex) Figur 4: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart som viser bunntopografi i området der fortøyningene til Kiltaren og Skreiungan er nær hverandre. Bilde 500 meter over vann. (Kilde: Olex) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 3 av 14

4 Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart som viser bunntopografi under anlegget Kiltaren. Bilde 300 meter over vann. (Kilde: Olex) Figur 6: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart som viser bunntopografi under anlegget Skreiungan. Bilde 300 meter over vann. (Kilde: Olex) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 4 av 14

5 Miljø Strøm Lite strømstille og sterk gjennomsnittsstrøm vil føre til god vannutskiftning ved Kiltaren (Tabell 1). En jevn vannstrøm kombinert med hyppige, sterke strømstøt i spredningsdypet og ved bunn vil bidra positivt til spredning og nedbryting av organisk materiale. Hovedstrømretningen i overflaten og på dimensjoneringsdypet er hovedsakelig ensrettet mot nordøst (45-75 ) med periodevis tidevannsstyrt vanndynamikk. Bæreevnen vil man tilnærme seg gjennom oppfølgende miljøovervåking etter oppstart av produksjon. AS) Tabell 1: Vannst røm på Kiltare n. (Kilde: Strømr apport nr S Skreiu ngan, Aqua Kompe tanse Lite strømstille og god gjennomsnittsstrøm vil føre til god vannutskiftning ved Skreiungan (Tabell 2). En jevn vannstrøm kombinert med hyppige strømstøt vil bidra positivt til spredning og nedbryting av organisk materiale i henholdsvis spredningsdypet og ved bunn. Hovedstrømretningen i overflaten og på dimensjoneringsdypet er hovedsakelig ensrettet mot øst-nordøst, med kortere perioder mot vest. Periodevis tidevannsstyrt vanndynamikk. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 5 av 14

6 Tabell 2: Vannstrøm på Skreiungan. (Kilde: Strømrapportnr S Skreiungan, Aqua Kompetanse AS) MOM B-undersøkelse En MOM B-undersøkelse er en enkel trendundersøkelse som gir en oversikt på tilstanden til resipienten i området rett under anlegget. Det er kun utført én MOM B-undersøkelse på Kiltaren og Skreiungan. Begge er tatt som forundersøkelser (Figur 7). Forundersøkelsene vil stå som en referanse for senere MOM B- undersøkelser ved en eventuell produksjonsstart. Den vil og kunne si noe om lokalitetens egnethet for å drive oppdrett. MOM B-undersøkelsen er utført av Aqua Kompetanse AS. «Denne undersøkelsen ble tatt som en forundersøkelse, og vil stå som en referanse for oppfølgende undersøkelser etter at en eventuell produksjon er kommet i gang. Bunnsedimentet var noe varierende med en god del grovere sediment som skjellsand, men også en del finere sediment som sand og silt. Tenkt plassering av anlegget er vestenfor en brattere skråning, der god vanntransport kan være med på å frakte og spre finere partikler og organisk materiale bort fra selve anlegget. Dette kan bety at organiske materiale samles nedenfor skråningen. Oppfølgende undersøkelser etter produksjonsstart vil gi et mer presist bilde på lokalitetens bæreevne. En total miljøtilstand blir 1, med en indeksverdi på 0,18 poeng.» (Kilde: Rapport nr B Kiltaren, Aqua Kompetanse AS) «Sedimentet av sin karakter bevitner om tidvis god rørelse på bunnen, dette bevitnes av fraværet av organisk materie, naturlig lavt næringsinnhold, og dermed lav diversitet på dyrelivet. Ved noen av de dypere stasjonene er innslaget av sand større, det er et tegn på at bunnstrømmen er dårligere her, men fremdeles ikke så lav at mye finpartikler har blitt akkumulert her. Strømmålingene viser at strømmen er både jevn og sterk i hele vannsøylen, med en lav prosentandel stillestående vann. Lokalitetens plassering ser dermed ut til å ha en bra bæreevne, og framtidige undersøkelser etter produksjonsoppstart vil kunne gi et bedre bilde på dette. Den helhetlige vurderingen gir tilstand 1, med en indeksverdi på 0,11.» Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 6 av 14

7 (Kilde: Rapport nr B Skreiungan, Aqua Kompetanse AS) Figur 4: Oversikt over MOM B prøvetakingsstasjoner. (Kilde: Rapport nr B Kiltaren og B Skreiungan) MOM C-undersøkelse En MOM C-undersøkelse er en omfattende trendundersøkelse som gir en oversikt på tilstanden til resipienten ved nedslagsstasjoner utenfor anlegget. Det foreligger ingen MOM C-undersøkelse ved Kiltaren eller ved Skreiungan i skrivende stund. Næringssalter Med en estimert produksjon på 7020 tonn per år, vil man i løpet av en produksjonsperiode slippe rundt 280,8 tonn nitrogen, og rundt 35,1 tonn fosfor (basert på 4 % nitrogen av total produsert mengde og 0,5 % fosfor av total produsert mengde). Dette gjelder for begge lokalitetene. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger All tilkomst og frakt til, og fra anlegget vil foregå ved båt. Noe som er det mest klimavennlige alternativet i dette tilfellet. Anlegget vil være selvforsynt med strøm ved et dieselaggregat på flåten. Truede eller sårbare arter (rødlistearter) Artskartet til artsdatabanken angir flere registreringer av arter i en radius på 2,5 km av lokalitetene Kiltaren og Skreungan (Figur 8) et fåtall av disse er registrert som rødlistearter. De som har marin tilknytning er nevnt i Tabell 3. Man har sett bort fra registreringer av landlevende fugle- og dyrearter og planter. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 7 av 14

8 Figur 5: Oversikt over rødlistede artsregistreringer innenfor en radius på 2,5 km fra lokalitetene. Målestokk 1:60000 (Kilde:Artsdatabanken) Tabell 3: Registrerte rødlistearter innenfor 2,5 km radius fra lokaliteten. (Kilde: Artsatabanken) Art Lokalitet Rødlistekategori Funn år Fuglearter: Havsule (Morus bassanus) Skyttelråsa LC 2014 Storskarv (Phalacrocorax carbo) Grunnan, Sneisholmen-Lille Hanebak LC Toppskarv (Phalacrocorax Grunnan, Djupråsleia, Sneisholmen-Lille Hanebak LC aristotelis) Sildemåke (Larus fucus) Grunnan LC 1982 Gråmåke (Larus argentatus) Grunnan, Auken, Sneisholmen-Lille Hanebak, LC Håstadholmen Fiskemåke (Larus canus) Grunnan, Djupråsleia, Rugholmen, Rugholmen, NT Håstadholmen, Urdholmen, Hårnesholmen Svartbak (Larus marinus) Grunnan, Auken, Djupråsleia, Gåsskjæret, LC Sneisholmen-Lille Hanebak, Håstadholmen Krykkje (Rissa tridactyla) Grunnan, Sneisholmen-Lille Hanebak EN 1984 Alkekonge (Alle alle) Grunnan 1984 Teist (Cepphus grylle) Grunnan, Sneisholmen-Lille Hanebak, VU Håstadholmen Lomvi (Uria aalge) Lausflesa, Sneisholmen-Lille Hanebak CR Smålom (Gavia stellata) Hasvågøya LC 1982 Ærfugl (Somateria modissima) Grunnan, Djupråsleia, Gåsskjæret, Sneisholmen- NT Lille Hanebak, Håstadholmen Havelle (Clangula hyemalis) Grunnan, Sneisholmen-Lille Hanebak NT 1984 Siland (Mergus serrator) Grunnan, Håstadholmen LC Gravand (Tadorna tadorna) Håstadholmen LC 2016 Grågås (Anser anser) Grunnan, Håstadholmen LC 2016 Havhest (Fulmaris glacialis) Skyttelråsa EN 2014 Tyvjo (Stercorarius parasiticus) Grunnan, Håstadholmen NT Storjo (Stercorarius Grunnan LC 2012 Makrellterne (Sterna hirundo) Grunnan, Gåsskjæret, Håstadholmen EN 2016 Rødnebbterne (Sterna Gåsskjæret LC 2016 paradisaea) Tjeld (Haematopus ostralegus) Grunnan, Djupråsleia, Sneisholmen-Lille Hanebak, LC Håstadholmen Steinvender (Arenaria interpres) Grunnan, Sneisholmen-Lille Hanebak LC 1984 Fjæreplytt (Calidris maritima) Grunnan, Sneisholmen-Lille Hanebak LC 1984 Fisk: Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 8 av 14

9 Sei (Pollachius virens) LC 1989 Pattedyr: Grindhval (Globicephala melas) Hasvågøya, Leiskjæret LC Nise (Phocoena phocoena) Hasvågøya LC 2011 Spekkhogger (Orcinus orca) Hasvågøya LC 2006 Havert (Halichoerus grypus) Hasvågøya LC 2008 Hensynskrevende artsområder Det er ingen umiddelbar nærhet til gytefelt for torsk (se Figur 9). Det ligger et gyteområde for torsk rundt 5,6 km sørvest for Skreiungan. Figur 6: Oversikt over gytefelt for torsk (skravert i grått). Målestokk 1: (Kilde: Fiskeridirektoratet) Det er noen viktige beite- og yngleområder for vade-, måke- og/eller alkefugler innenfor en radius på 2,5 km fra anleggene (Figur 10). Det nærmeste området (Lausflesa, Grunnan) er 1,1 km nordvest for Kiltaren. Området Fauskan, Nordskåka og Nordre Fauskskjæret (rundt 3,6 km nord-nordøst) er et viktig myte- og fellingsområde for ærfugl. Nord for der igjen er det flere viktige beite- og yngleormåder, men de blir såpass langt unna at anleggene at deres produksjon ikke vil påvirke disse områdene. Det er tre viktige yngleområder mellom 2,1 og 2,5 km øst-sørøst for Skreiungan (Håstadholmen, Hårnesholmen og Hasvågøya). Åkneset, som ligger rundt 3,2 km sørøst for Skreiungan, har to viktige yngleområder for ærfugl, og 5,4 km sørvest ligger et større yngle- og Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 9 av 14

10 beiteområde. Det sistnevnte området ligger såpass langt unna at det ikke er tilfallende å tro at anlegget med dets produksjon vil ha noen stor innvirkning på dette området. Figur 7: Oversikt over beite- og yngelområde for vade-, måke- og alkefugler (punkter og skravert i grått) i området. Målestokk 1: (Kilde: Miljødirektoratet) Vernet eller verneverdig natur Tiltakets arealbruk kan berøre spesielt verdifulle marine naturtyper (se Figur 11). Disse områdene klassifiseres av Miljødirektoratet som «viktig» og «svært viktig». Områdene i nærheten av tiltenkte anlegg er områder med større tareskogforekomst og viktige områder med skjellsand. Det er registrert et større vernet område (Buholmen naturreservat) mer enn 6 km sørvest for tenkte anlegg. Figur 11: Oversikt over naturtyper som ligger rundt lokalitetene. Rødt skraverte områder indikerer vernede eller fredede områder. Grønne skraverte områder indikerer svært viktige områder. Målestokk 1: (Kilde: Naturbasen, Miljødirektoratet) Kulturminner og Kulturmiljø Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 10 av 14

11 I følge Riksantikvarens hjemmeside for kulturminner, er det ingen innenfor en radius på 2,5 km fra lokalitetene (Figur 12). (Kilde: Kulturminnedatabasen til Riksantikvaren, «Askeladden»). Figur 8: Oversikt over kulturminner registret i området rundt Kiltaren og Skreiungan i en radius på 2,5 km. Målestokk 1: (Kilde: Askeladden, Riksantikvaren) Landskap og visuelle forhold Anleggene vil bestå av et plastmerdanlegg hver, samt en felles fôrflåte. På grunn av at disse anleggene blir nokså store kan det bli et blikkfang i landskapet, men ikke sjenerende. Anlegget vil bli godt synlig på sjøen, både på lys dag og ved kveld/natt. Men vil etter all sannsynlighet ikke fremstå som ruvende blikkfang for områdene rundt. Friluftsliv Anlegget vil i hovedsak komme innenfor et område som er avsatt til blant annet akvakultur. Forholdet til friluftslivinteresser anses derfor som avklart gjennom kommuneplanen. Vilt Ved lokalitetene Kiltaren og Skreiungan er det gjort registreringer av fuglearter som står på Norsk Rødliste og som har tilknytning til fjæra (Tabell 3). Dette er arter som etter alt å dømme ikke vil bli skadelidende om anleggene blir lagt i de planlagte områdene. I tillegg er det gjort registreringer av en rekke andre fuglearter, som ikke står på rødlista. Når anlegget er i drift, vil utfôring av pellets kunne trekke til seg en del fugl, særlig måker. Erfaringsmessig vil det også fort tiltrekkes noe skarv og hegre til slike anlegg. Oter er en gjenganger ved matfiskanlegg, og tiltrekkes lett disse stedene på grunn av maten som befinner seg på lokaliteten. Oteren er ikke spesielt sårbar overfor oppdrett, det er heller snakk om at anlegget kan bli skadelidende som en følge av besøk av denne arten. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 11 av 14

12 Anadrome vassdrag Det er ikke registrert anadrome vassdrag i nærheten av Kiltaren og Skreiungan. (Kilde: Lakseregisteret.no). Næringsfiske, fangst og ferdsel Næringsfiske og fangst Det er ingen avsatte fiskeområder med bruk av aktive redskaper i nærhet av anleggene, men et område for bruk av passive redskaper er i umiddelbar nærhet til Kiltaren (Figur 13). Flere områder avsatt til bruk av passive redskaper ligger 6-7 km i både nordlig og sør-sørvestlig retning. Avstanden til disse er så stor at en forventer ingen påvirkning fra anleggenes drift. De nærmeste områdene som er avsatt for rekefiske med aktive redskaper (skravert i lilla) er i Jøssundfjorden og i Svesfjorden et godt stykke unna begge lokaliteter. Figur 13:9 Oversikt over fiskeplass med passive redskaper (skravert i grått), og aktive redskaper (skravert i lilla). Målestokk 1: (Kilde: Fiskeridorektoratet) Ferdsel Anlegget og dets flytende komponenter vil ikke komme i konflikt med avsatte fyr- og eller farleder (Figur 14). Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 12 av 14

13 Figur14: Oversikt som viser at anlegget er klarert i forhold til lked- og fyrsektorer; hoved-led (rød stripe) og bi-led (blå stripe). Målestokk 1: (Kilde: Kystverket) Reiseliv Forholdet til dette er avklart gjennom kommuneplanens arealdel, samt kystverkets sektorer og farleder. Det er ikke et utpreget kommersielt reiseliv i området, men noen rorbu- og båtutleieinteressenter et stykke unna (Småværet, Hasvåg, Vik etc.) Det blir arrangert turer til området for fisking, som betyr at anleggene kan påvirke det estetiske. Andre samfunnsmessige forhold Vurdering Strømmålingene viser høy snittstrøm i alle måledyp ved de to lokalitetene, dette er et tegn på forutsetningen på god bæreevne er tilstede. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 13 av 14

14 Med vennlig hilsen Flatanger, den 29. august, 2016 Kilder - Kartdatabaser; GisLink og Olex - Flatanger Kommune - Aqua Kompetanse AS - Bjørøya AS - Fiskeridirektoratet ( - Miljødirektoratet, Naturbasen - Artsdatabanken, nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold ( - Kulturminnedatabasen til Riksantikvaren (Askeladden) - Lakseregisteret (lakseregisteret.no) - Kystverket Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 14 av 14