ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling FORMANNSKAPET. Utval: Rådhuset, kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 12:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling FORMANNSKAPET. Utval: Rådhuset, kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 12:30"

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: FORMANNSKAPET Dato: Tidspunkt: 12:30 Rådhuset, kommunestyresalen Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt informasjonssenter på telefon Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: PS 13/45 PS 13/46 PS 13/47 PS 13/48 PS 13/49 PS 13/50 PS 13/51 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Framlegg til revidert reglement for formannskapet Framlegg til revidert reglement for kommunestyret. Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune Opplæringsplan for Åmli kommune. Utvalgssammensetning og mandat. Høringsuttalelse fra Åmli kommune vedrørende videregående skoler -skolestruktur og utfordringer Valg av konsulentfirma til å bistå ved rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune

3 PS 13/45 Godkjenning av protokoll frå forrige møte

4 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2013/751-1 Saksbeh.: Bjarte Nordås, rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Framlegg til revidert reglement for formannskapet RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Rådmannen sitt framlegg til revidert reglement vert godkjent Saksnr: 2013/751-1 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert reglement for formannskapet Side 1 av 2

5 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Reglement for formannskapet vedteke Rådmannen sitt framlegg til revidert reglement for formannskapet SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Gjeldande reglement vedteke i K-sak 03/065 KORT OM SAKA: Gjeldande reglement for formannskapet er frå 2003, vedteke i K-sak 03/065. Reglementet er oppdatert i tråd med ny praksis for innkalling og protokollering, punkt. 6 Punkt 8 og 9 er nye og i tråd med gjeldande praksis. Endringer er i raud skrift. MERKNADER/VURDERING: Ingen. Saksnr: 2013/751-1 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert reglement for formannskapet Side 2 av 2

6 REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET 1 VAL OG SAMANSETTING Formannskapet har 7 medlemer med varamedlemer, valde av kommunestyret for den kommunale valperioden. Medlemene i formannskapet skal veljast blant kommunestyret sine medlemer. Formannskapet veljast ved høvetalsval. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. Dersom eit medlem fell frå eller blir løyst frå vervet, trer varamedlem frå vedkomande gruppe inn i deira stad i den nummerorden dei er vald. Dersom leiaren fell frå eller blir løyst frå vervet, vel kommunestyret ny leiar jamvel om det er vald nestleiar. 2 ANSVARSOMRÅDE Formannskapet skal behandle framlegg til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Formannskapet er kommunen sitt planutval etter 9.1 i plan og bygningslova av 14. juni 1985 nr 77. Formannskapet er etter Forvaltningslova av 10. februar 1967 kommunen sin klageinstans for enkeltvedtak truffe av forvaltningsorgan oppretta i medhald av lov om kommunar og fylkeskommunar, der klageinstansen ikkje ved reglement eller særlov er lagt til andre. 3 SAKER DER UTVALET HAR AVGJERDSMAKT Formannskapet gjer vedtak innanfor den ramme og etter dei retningsliner som er fastsette i lov, heimla i lov eller vedtekne av kommunestyret, mellom anna det til ei kvar tid gjeldande delegasjonsreglement for kommunen. 4 SAKER DER UTVALET HAR YTRINGSRETT Formannskapet har ytringsrett i desse sakene: Økonomiplan Årsbudsjett Skattevedtak 5 MINDRETALSANKE I saker der utvalet har fått delegert avgjerdsmakt frå kommunestyret, kan eit mindretal på minst to eller rådmannen krevje at saka blir lagd fram for kommunestyret. Dette gjeld ikkje vedtak utvalet handsamar som klageinstans. Krav om anke må fremjast før møtet er slutt og protokollerast. Saksnr:03/ Vedtekeav kommunestyret ,sak 03/065 Side1av 2 Arkivkode:0338,00

7 6 MØTE Formannskapet skal ha møte når leiaren meiner det trengst, eller når minst ein tredel av medlemene krev det. Møteinnkalling skal normalt sendast ut 8 dagar på førehand. Saksdokumenta skal sendast til medlemer, I. varamedlem frå kvar gruppering og andre med møterett. Formannskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte-, tale og framleggsrett i formannskapet. For saker som skal vidare til kommunestyret skal det oppnemnast saksordførar. Det skal førast møtebok. I tillegg til møtestyraren skal det for kvar valperiode veljast eitt medlem med varamedlem til å underskrive møteboka. Etter møtet vert protokollen sendt møtestyraren og det valde medlemen til å underskrive møteboka for godkjenning. Etter godkjenning vert vedtaka sendt medlemmar og varamedlemmar som ikkje var til stades på møtet. Møteboka vert i påfølgjande utvalsmøte underskrive av det valde medlemet og møtestyraren. Møteboka vert arkivert i sekretariatet for formannskapet. Møta i formannskapet skal haldast for opne dører dersom ikkje anna følgjer av lovbestemt taushetsplikt. 7 SEKRETARIATET Rådmannen eller den som møter i formannskapet på vegne av denne, har sekretariatsfunksjonen formannskapet, møterett og møteplikt og dessutan tale- og framleggsrett i utvalsmøta. for Rådmannen gjer vedtak innanfor nærmare fastlagde rammer og retningsliner så langt han har fått delegert slik avgjerdsmakt.

8 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Reglement for formannskapet Rådmannen sitt framlegg

9 INNHALD: 1 Val og samansetting Ansvarsområde Saker der utvalet har avgjerdsmakt Saker der utvalet har ytringsrett Mindretalsanke Møte Sekretariat Dokumentinnsyn Generelt... 4 Rådmannen sitt framlegg til revidert reglement for formannskapet Vår ref.: 2013/751-2 Side 2 av 5

10 1 Val og samansetting Formannskapet har 7 medlemer med varamedlemer, valde av kommunestyret for den kommunale valperioden. Medlemene i formannskapet skal veljast blant kommunestyret sine medlemer. Formannskapet veljast ved høvetalsval. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. Dersom eit medlem fell frå eller blir løyst frå vervet, trer varamedlem frå vedkomande gruppe inn i deira stad i den nummerorden dei er vald. Dersom leiaren fell frå eller blir løyst frå vervet, vel kommunestyret ny leiar jamvel om det er vald nestleiar. 2 Ansvarsområde Formannskapet skal behandle framlegg til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Formannskapet er kommunen sitt planutval etter 3-3 i lov om planlegging og byggesaksbehandling av Formannskapet er etter Forvaltningslova av 10. februar 1967 kommunen sin klageinstans for enkeltvedtak truffe av forvaltningsorgan oppretta i medhald av lov om kommunar og fylkeskommunar, der klageinstansen ikkje ved reglement eller særlov er lagt til andre. 3 Saker der utvalet har avgjerdsmakt Formannskapet gjer vedtak innanfor den ramme og etter dei retningsliner som er fastsette i lov, heimla i lov eller vedtekne av kommunestyret, mellom anna det til ei kvar tid gjeldande delegasjonsreglement for kommunen. 4 Saker der utvalet har ytringsrett Formannskapet har ytringsrett i desse sakene: Økonomiplan Årsbudsjett Skattevedtak 5 Mindretalsanke I saker der utvalet har fått delegert avgjerdsmakt frå kommunestyret, kan eit mindretal på minst to eller rådmannen krevje at saka blir lagd fram for kommunestyret. Dette gjeld ikkje vedtak utvalet handsamar som klageinstans. Krav om anke må fremjast før møtet er slutt og protokollerast. 6 Møte Formannskapet skal ha møte når leiaren meiner det trengst, eller når minst ein tredel av medlemene krev det. Rådmannen sitt framlegg til revidert reglement for formannskapet Vår ref.: 2013/751-2 Side 3 av 5

11 Møteinnkalling skal normalt sendast ut 8 dagar på førehand. Melding om innkalling skal sendast til medlemer, 1. varamedlem frå kvar gruppering og andre med møterett, samt kunngjerast på kommunen si nettside. Formannskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades. Avgjerder skal ha vanleg fleirtal. Er røystetala like, gjer røysta til leiaren utslaget. Rådmannen har møte, tale og framleggsrett i formannskapet. For saker som skal vidare til kommunestyret skal det oppnemnast saksordførar. Formannskapet skal føre møtebok over møta og handsaminga av sakene. Møteboka skal vere elektronisk. Leiar har ansvaret for at det vert ført møtebok for formannskapet. Møteboka skal innehalde opplysningar om: tid og stad for kvart møte møtande medlemmer fråverande medlemmer og møtande varamedlemmer sak og tidspunkt der det har vore fråverande og tiltredande møtedeltakarar under møtet framsette framlegg og kven som har fremja dei vedtak/tilråding i sakene avgjerd tatt om dagsorden og voteringar og andre opplysningar som er naudsynte for å vurdere om avgjerd er tatt på lovleg måte protokolltilføring i møteboka etter krav frå einskilde medlemmer Leiaren avgjer om eit krav om protokolltilføring skal godkjennast. Dersom leiaren avviser kravet, men nokon andre enn den som reiser kravet seier seg usamd i avgjerda til learen, skal formannskapet avgjere spørsmålet. Møteboka skal godkjennast i det påfølgjande møtet i formannskapet. Møta i formannskapet skal haldast for opne dører dersom ikkje anna følgjer av lovbestemt taushetsplikt. 7 Sekretariat Rådmannen eller den som møter i formannskapet på vegne av denne, har sekretariatsfunksjonen for formannskapet, møterett og møteplikt og dessutan tale, og framleggsrett i utvalsmøta. Rådmannen gjer vedtak innanfor nærmare fastlagde rammer og retningsliner så langt han har fått delegert slik avgjerdsmakt. 8 Dokumentinnsyn Formannskapets medlemmer har tilgang til alle dokument i den kommunale forvaltning etter prinsippet om meiroffentleghet, jfr eige reglement. 9 Generelt Elles gjeld kommunestyrets reglement så langt det passer. Rådmannen sitt framlegg til revidert reglement for formannskapet Vår ref.: 2013/751-2 Side 4 av 5

12 Rådmannen sitt framlegg til revidert reglement for formannskapet Vår ref.: 2013/751-2 Side 5 av 5

13 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2013/743-2 Saksbeh.: Bjarte Nordås, rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Framlegg til revidert reglement for kommunestyret. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Framlegg til revidert kommunestyreglement datert vert godkjent. Saksnr: 2013/743-2 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert reglement for kommunestyret. Side 1 av 2

14 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Gjeldande reglement for kommunestyret er frå Det har skjedd ein del endringer i lovverk og vår måte å kunngjere innkallingar og protokollar på som gjør det nødvendig å oppdatere reglementet. I framlegg til revidert reglement er tekst som skal bort gjennomstrekt, medan ny tekst har raud skriftfarge. MERKNADER/VURDERING: I det det reviderte reglementet er det kome inn 2 nye paragrafer, 15 om Legalitetskontroll og 16 om kommunestyrets omgjeringsadgang. All utsending av innkallingar skjer nå elektronisk til kommunestyrets medlemmer og både innkallingar og protokollar vert lagt ut på kommunen si heimeside. Reglementet er retta i tråd med dette. Det er og tatt med i reglementet bruk av talarstol under kommunestyrets drøftingar. I det reviderte reglementet er tida interpellasjoner skal vere ordføraren i hende endra frå 6 dagar til 10 dagar. Dette fordi interpellasjonen skal bli med i innkallinga. Det er elles ikkje gjort endringer i reglementet. Saksnr: 2013/743-2 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert reglement for kommunestyret. Side 2 av 2

15 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Reglement for kommunestyret Rådmannen sitt framlegg

16 INNHALD: 1 Kommunestyrets mynde Kommunestyret utøving av mynde Retningsliner for kommunestyrets arbeid Kommunestyrets arbeidsform Vedtaksmøte Arbeidsmøte Alternative arbeids- og møteformer TEMAMØTE HØYRINGAR OPNE ARBEIDSMØTE ALTERNATIVE FORMER FOR SAKSFØREBUING OG UTGREIING FRÅ ADMINISTRASJONEN ELLER SAKKUNNIGE, DER FØREMÅLET IKKJE ER Å GJERE VEDTAK, MEN BLI ORIENTERT OG VURDERE GRUNNLAGET FOR POLITISKE INITIATIV: AD-Hoc utval Saksordførarar Offentleg spørjetime Grunngitte spørsmål og interpellasjonar Grunngitt spørsmål Interpellasjon Orientering frå ordføraren Open spørsmålsrunde for kommunestyrets medlemmar Mottak av sendenemnder eller deputasjonar Sakshandsamingsreglar for kommunestyret Saks- og møteførebuing Sakshandsamingsreglar i møtet Handsaming av sakene på sakslista Møtedeltakarane si rolle og oppførsel i debatten Tilhøyrarane sin oppførsel under møtet Taletid og avgrensing av omfanget av debatten i ei sak Framlegg Røysting i saka Røystingsmåten Møtebok Oppattaking av ei sak Legalitetskontroll Kommunestyrets omgjeringsadgang Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 2 av 14

17 1 Kommunestyrets mynde Kommunestyret har 17 representantar og er kommunen sitt øvste organ med det overordna ansvaret for kommunens verksemd 2 Kommunestyret utøving av mynde Kommunestyret gjer vedtaka sine i lovleg sette møte. Møtet skal haldast for opne dører så lenge ikkje anna er vedteke i medhald av lov eller føresegner 3 Retningsliner for kommunestyrets arbeid Kommunestyret skal vere hovudarena for den politiske debatt i kommunen. Visjonar, utfordringar, verdival og prioriteringar skal prege oppgåver, arbeid og debatt i kommunestyret. Både sakskart og møte- og arbeidsformer skal tilpassast ei rolle der kommunestyret, i tillegg til å fatte vedtak i saker når dette er bestemt, skal ligge i forkant av utviklinga, sette den politiske dagsorden og vere initiativtakar og premissleverandør for viktige saker og politiske prosessar. 4 Kommunestyrets arbeidsform Arbeidsforma kan veksle mellom vedtaksmøte, arbeidsmøte eller møte der ein del av møtet vert sett av til sakshandsaming og vedtak i saker, og ein del til politisk utviklingsarbeid Kommunestyret avgjer sjølv arbeidsforma i møta sine med vanleg fleirtal. Avgjer om dette må takast i samband med at møtet i kommunestyret vert sett, eller når det aktuelle punkt på dagsorden kjem opp. 4.1 Vedtaksmøte I vedtaksmøte handsamar kommunestyret saker når det er bestemt i kommunelova, eller i særlover at endelig vedtak skal takast i kommunestyret. I tillegg handsamar kommunestyret saker der kommunestyret sjølv har bestemt at einskilde typer av saker, eller enkeltsaker skal endeleg handsamast og vedtakast i kommunestyret 4.2 Arbeidsmøte I arbeidsmøte er arbeidet i kommunestyret knytt til initiativ, handsaming og iverksetting av politiske prosessar. Målsettinga om eit meir aktivt kommunestyre i forkant av utviklinga, kan ein oppnå ved mellom anna meir bevisst bruk av alternative møte- og arbeidsformer i innleiande fasar av større og viktige saker Slike saker kan vere: Rullering av kommuneplan og utarbeiding av handlingsprogrammet Overordna arealplan Rullering av økonomiplan Arbeid med årsbudsjettet Handsaming av årsmelding og rekneskap Viktige områdeplanar og fagplanar Større næringsutviklingstiltak Viktige miljøsaker og miljøtiltak Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 3 av 14

18 Større utviklingstiltak som er viktige for eit lokalsamfunn, for fleire grender eller hele kommunen Store utbyggingsplanar eller utbyggingssaker Prinsipielle spørsmål i tilhøvet mellom kommunen som organisasjon og tenesteytar og innbyggjarane og brukarar av tenestene, eller grupper av desse Evaluere og vurdere effektivitet og kvalitet på ulike tenester eller tenesteområde, og innbyggjarane og brukarane sitt tilhøve til tenestene Omstilling og utvikling av kommunes politiske og administrative organisering og leiing Arbeidsmøte i kommunestyret skal avsluttast med at ordførar summerer opp hovudkonklusjonane frå møtet, og kva som skal skje vidare i saka. Det blir utarbeidd eit referat etter møtet med hovudkonklusjonane frå arbeidsmøtet, saman med ein kort oversikt over tema og opplegg for arbeidsmøtet og det som skal skje vidare i saka. Referatet blir lagt fram som melding i neste kommunestyremøte og slik innført i møteboka for kommunestyret. 4.3 Alternative arbeids- og møteformer TEMAMØTE Denne møteforma kan nyttast når kommunestyret ønskjer ein innleiande og brei debatt om eit innsatsområde eller fagområde, som grunnlag for å starte plan- eller budsjettprosessar, eller utvikling av strategiar og politikkutforming på vedkomande område. Som grunnlag for møtet, skal det til vanleg utarbeidast grunnlagsmateriale som gjer greie for føremålet med møtet, den faktiske situasjon på området, eventuelle viktige utviklingstrekk og anna bakgrunnsmateriale som kommunestyret kan ha bruk for i drøftinga si. For å hjelpe til med gjennomføringa av møtet, kan det nyttast foredragshaldarar, sakkunnige eller andre ressurspersonar som har fagkunnskap eller erfaring om det aktuelle temaet HØYRINGAR I arbeidet med saker som omfattar alle, eller grupper av innbyggjarar, kan det gjennomførast høyringar for å framskaffe kunnskap og registrere meiningar og oppfatningar om sentrale spørsmål og problemstillingar som eit fagområde, saksområde eller ei sak reiser. Høyringar kan vere opne for alle, eller avgrensast til bestemte grupper, lag eller organisasjonar eller personar som kommunestyret ønskjer å høyre meiningar frå OPNE ARBEIDSMØTE Arbeidsmøter har som føremål å få fram arbeidsgrunnlag for å vurdere politiske initiativ, oppstart av utviklingsprosessar eller gi grunnlag for å ta opp saker til administrativ og politisk handsaming. Arbeidsmøte kan arrangerast sentralt, eller som grendemøte der kommunestyret inviterer interesserte utanforståande eller sakkunnige til idedugnader, evalueringsprosessar, gjensidig informasjonsformidling eller liknande ALTERNATIVE FORMER FOR SAKSFØREBUING OG UTGREIING FRÅ ADMINISTRASJONEN ELLER SAKKUNNIGE, DER FØREMÅLET IKKJE ER Å GJERE VEDTAK, MEN BLI ORIENTERT OG VURDERE GRUNNLAGET FOR POLITISKE INITIATIV: problemnotat analyser evalueringar meldingar erfaringsoppsummering resultatvurdering og oversikt over måloppnåing Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 4 av 14

19 avviksrapport 5 AD-Hoc utval Som lekk i politisk i saksførebuing eller utviklingsarbeid, kan kommunestyret opprette ad-hoc utval etter framlegg frå ordførar eller medlemmer av kommunestyret. Eit ad-hoc utval skal ha minst 3 medlemmer Formannskapet kan og opprette ad-hoc utval når særlege omsyn gjer det naudsynt, og oppretting ikkje kan vente til kommunestyrets førstkomande møte utan at kommunens interesser kan bli skadelidande. Kommunestyret Formannskapet skal melde frå om dette til kommunestyret ved første høve. Ad-hoc utvala skal arbeide etter eit konkret mandat med tidsavgrensa oppgåver, og skal levere si tilråding eller innstilling til kommunestyret. Når oppgåva er fullført, er ad-hoc utvalet automatisk avvikla dersom ikkje kommunestyret bestemmer noko anna. Medlemmene skal til vanleg veljast frå kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Andre personar med særleg føresetnader, interesser, kompetanse eller bakgrunn kan likevel veljast dersom tema eller saksområde gjer dette ønskjeleg. Fleirtalet av medlemmene og saksordførar skal alltid veljast frå kommunestyret. Oppgåva som medlem av ad-hoc utval bør så vidt mogeleg gå på omgang mellom kommunestyrets medlemmer slik at alle over tid får høve til å delta i utvalsarbeid Ad-hoc utvalet har krav på naudsynt fagleg bistand og sekretærtenester for å utføre oppdraget sitt. 6 Saksordførarar Som ledd i arbeidet med å utvikle og styrke det politiske arbeidet i kommunestyret, legge til rette for utviklinga av folkevaltrolla og gjere politisk arbeid meir interessant for fleire folkevalde, kan kommunestyret oppnemne saksordførar for ei bestemt sak eller ei bestemt utgreiings- eller utviklingsoppgåve. Ordførar og medlemmer av kommunestyret har framleggsrett til kven som bør vere saksordførar/leiar. Oppgåva som saksordførar bør så vidt mogeleg gå på omgang mellom kommunestyrets medlemmer slik at alle over tid får høve til å utøve rolla. Saksordførar/leiar har følgjande hovudoppgåver: leie den politiske prosessen og det politiske arbeidet i den aktuelle saka eller utgreiings- /utviklingsprosjektet ha ansvar for at framdriftsplan og tidsfristar blir fylgde utforme framlegg til innstilling til kommunestyret gi orientering eller gjere greie for saka eller prosessen og framdrifta av den når kommunestyret har bestemt dette som lekk i sakshandsaminga, eller vedtar å be om slik utgreiing undervegs i prosessen presentere saka og grunngi innstillinga i samband med kommunestyrets handsaming av innstilling eller tilråding Saksordførar/leiar tek straks etter oppnemninga kontakt med rådmannen for å klargjere omfang, innhald og form på administrasjonens hjelp til komiteens arbeid 7 Offentleg spørjetime Alle innbyggjarar i kommunen som ikkje er medlem eller varamedlem av kommunestyret kan stille spørsmål til kommunestyret. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 5 av 14

20 Spørsmålet må meldast til ordførar i kommunestyremøtet, og kan vere munnleg eller skriftleg Spørjetimen skal gjennomførast før opprop av møtande kommunestyremedlemmer er gjennomført, med ei øvre tidsramme på inntil 1/2 time dersom ikkje noko anna blir bestemt innleiingsvis. Ordførar leier spørjetimen. Spørjaren kan få inntil 2 minutts taletid for å stille spørsmålet eller gjere greie for saka. Spørsmålet må vere av allmenn interesse for innbyggjarane i kommunen eller ei større gruppe av innbyggjarar. Spørsmål som gjeld saker eller tema som omhandlar spørjaren sjølv, hans familie eller nære slektningar, skal avvisast av ordførar. Det kan ikkje stillast direkte spørsmål til saker som står på kommunestyrets sakliste. Det kan ikkje stillast spørsmål som omhandlar saker eller tema med teieplikt, vedkjem kommunens rolle som arbeidsgjevar eller spørsmål som omhandlar tilhøvet til einskilde tilsette i kommunen. Ordførar svarar sjølv på spørsmålet, eller gir ordet til rådmannen som svarar på vegne av ordførar dersom det er mogeleg å gi direkte svar eller utgreiing på spørsmålet. Etter at svar eller utgreiing er gitt, er det høve til eit kort tilleggsspørsmål med taletid på inntil 1 minutt som ordførar kan gi svar på eller kommentere. Dersom det ikkje er mogeleg å gi direkte svar i spørjetimen, skal ordførar informere om når og korleis svar kan gjevast. 8 Grunngitte spørsmål og interpellasjonar Utanom dei saker som er førde opp på innkallinga til kommunestyrets møte, kan medlemmer og innkalla varamedlemmer stille grunngitte spørsmål eller rette ein interpellasjon til ordføraren. Det må gå fram om det er eit grunngitt spørsmål eller ein interpellasjon som blir fremja. I tvilstilfelle avgjer ordføraren etter samråd med spørjaren om forma skal vere grunngitt spørsmål eller interpellasjon. Spørsmål og interpellasjonar skal handsamast i den rekkefølje dei er innkomne, og skal takast opp som siste punkt på dagsorden før den generelle orienteringa til ordføraren.( Sjå paragraf 9) Ordførar sitt svar på ein interpellasjon eller eit grunngitt spørsmål, skal vere skriftleg og skal utdelast til medlemmene av kommunestyret før svar blir gitt. Ordføraren skal sjølv gi svaret munnleg. Eventuelle framlegg som blir fremja i samband med grunngitte spørsmål og interpellasjonar, kan ikkje realitetshandsamast eller avgjerast i same møte dersom ordføraren eller 1/3 av medlemmene motset seg dette. Framlegg som ikkje blir realitetshandsama, skal oversendast til ordføraren til nærare vurdering. 8.1 Grunngitt spørsmål Grunngitt spørsmål skal nyttast når det er ønskjeleg å få svar på eit enkelt konkret spørsmål, eller for å klargjere fakta i ei sak eller eit tilhøve. Spørsmålet skal vere skriftleg, og skal vere ordførar i hende seinast 3 dagar før kommunestyremøtet Ved handsaming av spørsmål, kan berre spørjaren og ordførar få ordet. Spørjaren får ordet for å stille spørsmålet, og ordførar får ordet for å gi svaret. Taletid til kvar er avgrensa til 3 minutt. Kvar av dei kan i tillegg få ordet ein gong med taletid på inntil 2 minutt for å stille eventuelt tilleggsspørsmål og gi svar på dette. Ingen andre har høve til å få ordet eller ta del i handsaminga av spørsmålet. 8.2 Interpellasjon Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 6 av 14

21 Interpellasjon skal nyttast når ei meir prinsipiell problemstilling eller tilhøve blir reist. Interpellasjonen skal vere skriftlege, skal stilast til ordføraren og skal være ordføraren i hende seinast 10 virkedagar før kommunestyremøtet. Ved handsaming av interpellasjonar, kan interpellanten og ordføraren kvar få ordet i inntil 5 minutt for å fremje interpellasjonen og gi svaret. I tillegg kan interpellanten og ordføraren få ordet inntil 2 gonger kvar, kvar gong med taletid på inntil 2 minutt. Andre medlemmer av kommunestyret kan få ordet 1 gong med taletid på inntil 2 minutt. 9 Orientering frå ordføraren Ordføraren gir ei muntleg orientering om viktige ting som han/ho har vore oppteke med i tida sia siste kommunestyremøte. Orienteringa vert gitt som siste punkt på dagsordenen. 10 Open spørsmålsrunde for kommunestyrets medlemmar Etter at sakene på saklista er ferdig handsama, kan medlemmer og møtande vararmedlemmer i kommunestyret stille konkrete spørsmål til ordførar om aktuelle saker eller tema som vedkjem kommunens verksemd og oppgåver. Svar blir gitt munnleg. Dersom svar ikkje kan gjevast i møtet, skal ordførar orientere om når og korleis svar kan gjevast. Ordførar kan gi rådmann eller andre i oppdrag å svare på spørsmålet i møtet, eller gi svar seinare dersom svaret ikkje kan gjevast i møtet. Ytre tidsramme for den opne spørsmålsrunden er ½ time. 11 Mottak av sendenemnder eller deputasjonar Når utsendingar frå samskipnader eller grupper vil møte for kommunestyret og uttale seg om ei sak, skal dei sende melding til ordføraren seinast dagen før møtet. Kommunestyret avgjer om utsendingane skal bli mottekne. Blir dei mottekne, skal dei møte eit utval frå kommunestyret utanfor møtesalen. I utvalet bør alle partigruppe i kommunestyret så langt råd er vere representerte. Er ordføraren med i utvalet, skal han vere leiar. Det same gjeld for varaordførar dersom ordførar ikkje er med. Elles vel utvalet sjølv ein leiar. Når dei har høyrt det utsendingane har å seie, og eventuelt teke mot skriftleg utgreiing frå dei, skal leiaren i utvalet gjere greie for møtet og meldinga frå sendenemnda til kommunestyret. Vedkjem meldinga ei sak på sakslista, vert meldinga gitt innleiingsvis når den aktuelle saka kjem opp til handsaming. Elles vert meldinga gitt når kommunestyret har gjort seg ferdige med sakene på sakslista. Sakshandsamingsreglane for saker som blir reist i møte, gjeld og for handsaminga av ei slik melding. 12 Sakshandsamingsreglar for kommunestyret For sakshandsaminga i kommunestyret gjeld Kommunelova kap. 6. I tillegg gjeld følgjande reglar: 12.1 Saks- og møteførebuing 1. Saksliste: Ordførar utarbeider framlegg til sakliste for møte i kommunestyret Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 7 av 14

22 2. Saksførebuing: Rådmannen skal syte for at sakene på sakslista til kommunestyret er førebudde på fagleg forsvarleg måte og i samsvar med dei reglar som lov, reglement og andre bindande føresegner gir. 3. Innkalling: Ordføraren har ansvaret for innkalling til møte i kommunestyret. Rådmannen har ansvaret for at innkallinga blir gjennomførd i samsvar med lov og regelverk. Innkallinga skal innehalde tid og stad for møtet, oversikt over dei saker som skal handsamast, sakspapir og anna naudsynt dokumentasjon for sakshandsaminga og melding om kvar saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn. Innkallinga Melding om at innkallinga er klar til nedlasting skal sendast elektronisk kvart medlem av kommunestyret, faste vararepresentantar, andre med møterett/møteplikt og kontrollutvalet og kommunerevisjon seinast 7 dagar før møtedagen. Innkallinga skal kunngjerast med oppslag på kommunale oppslagstavler og i biblioteka, og leggast ut til offentlig ettersyn og informasjon på rådmannskontoret og i biblioteka. Innkallinga skal kunngjerast på kommunen si heimeside, facebookside og i Åmliavisa Dette gjeld ikkje dokument i saker der det gjeld teieplikt, eller dokument i saker som etter lov om offentleghet i forvaltninga ikkje gir rett til offentleg innsyn. I slike tilfelle avgjer ordførar korleis kommunestyret skal få tilgang til dokumenta. Når ikkje anna er fastsett, kan medlemmer av kommunestyret få sjå slike dokument på rådmannskontoret i adm.avdelinga dersom ikkje reglar om teieplikt er til hinder for dette For møte der økonomiplan og årsbudsjett skal endelig handsamast, skal innkalling med saksdokument og innstilling kunngjerast på kommunen si heimeside sendast ut og gjerast offentleg tilgjengelege minst 14 dagar før møtedagen, jfr. Kommunelova 44 og Innsyn i saksdokument og informasjon om saker som er under handsaming: Kommunestyremedlem har i utgangspunktet krav på å få dokumentinnsyn etter lov om offentlighet 5 og 6 Administrasjonen skal praktisere meiroffentleggjering når medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ber om informasjon, så langt dette ikkje er i strid med lov og regelverk. Kommunestyret og einskilde medlemmer av kommunestyret, kan i særlege høve krevje å få gjere seg kjent med opplysningar som er underlagt lovbestemt teieplikt, dersom det er klart at vedkomande treng opplysningane for handsaming av ei sak som er ført opp på dagsorden til politisk handsaming. Vedkomande representant skal då underskrive ei fråsegn om teieplikt for å få tilgang på slike opplysningar. Dersom desse opplysningane skal nyttast i møte i kommunestyret, skal møtet lukkast og representantane påleggjast teieplikt. Kommunestyret kan på eige grunnlag vedta å gje enkeltmedlem innsyn i eit dokument den grad offentlegheitslova gir høve til det. 5. Innstilling: Ordførar har ansvaret for at lovbestemt innstilling frå formannskapet følgjer saker om økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Ordførar har ansvaret for at kommunestyrets vedtak om kven som har innstillingsmynde i andre saker blir følgd, og at innstillinga er vedlagt saka. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 8 av 14

23 6. Forfall - innkalling av varamedlem: Har eit kommunestyremedlem eller varamedlem som er innkalla til møte lovleg forfall, skal vedkomande straks melde frå om dette til rådmannskontoret. Informasjonssenteret. Rådmannskontoret Informasjonssenteret har ansvaret for at varamedlem blir innkalla etter dei reglar som gjeld i kommunelova 16.nr.1. Det same gjeld dersom ein representant har sagt frå at han er ugild, eller kjem til å bli ugild i ei sak når saka kjem opp til handsaming. Må nokon på grunn av lovleg forfall forlate møtet, skal vedkomande straks melde frå til ordførar. Varamedlem som er til stades eller kan innkallast på kort varsel, trer inn i staden for vedkomande. Når den medlemmen som er erstatta kjem attende, skal varamedlemmen likevel delta i forhandlingane og røystinga i sak som er tatt opp til handsaming. Det same gjeld dersom ein varamedlem med høgre plass i nummerrekka kjem til møtet når saka er under handsaming. 7. Rettar i møtet for andre enn kommunestyremedlemmer og varamedlemmer: Dei som har lovbestemt møterett, tek del i kommunestyrets møte med dei rettar og plikter som vedkomande lov gjev dei. Rådmannen har møte- og talerett, men ikkje stemmerett i kommunestyret, jfr. kommunelova 23.nr.3. Rådmannen kan endre si innstilling i ei sak som er til handsaming. Rådmannen kan gi ein underordna medarbeidar høve til å svare på spørsmål eller uttale seg på rådmannens vegne. Oppmoding frå kommunestyret om at ein annan representant frå administrasjonen enn rådmannen skal møte i kommunestyret og gjere greie for ei sak, skal rettast til rådmannen som tek avgjer i spørsmålet. Kommunestyret kan invitere sakkunnige eller andre personar til kommunestyremøtet,og gi vedkomande talerett for å gi utgreiingar og opplysningar som kommunestyret treng for arbeidet sitt eller handsaminga si av saka. Inviterte kan ikkje ta del i forhandlingane, og har ikkje framleggs- eller stemmerett. Møtesekretær deltek i møtet og utfører oppgåvene sine i samsvar med kommunestyrets reglar for dette Sakshandsamingsreglar i møtet 1. Opning av møtet: Ordførar leier møtet i kommunestyret. Dersom ordførar har lovleg forfall, leier varaordførar møtet. Dersom både ordførar og varaordførar har lovleg forfall, skal det med fleirtalsval veljast ein møteleiar blant medlemmene i kommunestyret med same rettar og plikter som ordførar har som møteleiar. Når møtet tek til, gir ordførar ordet til rådmannen som tek namneopprop av medlemmer og møtande varamedlemmer. Dersom det lovmessig minste tal av medlemmer og møtande varamedlemmer er til stades, vert møtet lovlig sett. Frå dette tidspunkt og til ordførar hever møtet, kan ikkje nokon av medlemmene forlate møtesalen for kortare eller lengre tid utan at ordførar har gitt løyve til dette. Medlemmer eller varamedlemmer som kjem til møtesalen etter at møtet er sett, melder seg straks for ordførar når dei kjem, og før dei tek sete i forsamlinga. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 9 av 14

24 Er det når møtet tek til reist spørsmål om lovleg forfall, lovleg innkalling av varamedlem eller inhabilitet, skal dette handsamast før sakene som er nemnt i innkallinga. Kommunelova 40 har reglar for slike spørsmål. 2. Vedtak om at møtet eller ei sak skal haldast for lukka dører: Dersom kommunestyret har vedteke at møtet eller ei enkelt sak skal handsamast for lukka dører etter kommunelova 31, skal alle som ikkje har rett til å møte forlate møtesalen. Medlemmer, møtande varamedlemmer og andre som er gitt rett til å vere til stades under handsaminga, skal påleggast teieplikt av ordføraren om det som kjem fram under sakshandsaminga og dei vedtak som blir fatta. Denne plikta varer til kommunestyret bestemmer noko anna. Ordførar skal etter oppmoding gi løyve til at drøftingar i ope møte vert teke opp på lydband, video eller liknande, eller vert kringkasta over radio eller fjernsyn, så framt dette ikkje uroar gjennomføringa av møtet Handsaming av sakene på sakslista Ordførar har ansvar for at sakene blir handsama i den rekkefølgja som er vedtatt. Han gjer greie for saka så langt han finn det naudsynt, og nemner spesielt dokument som er komne til etter at innstilling er gitt i saka. I saker der det er oppnemnt saksordførar, skal saksordførar få ordet med høve til å orientere om saka og lese opp den innstillinga, tilrådinga eller det framlegget som er utarbeidd og som kommunestyret skal ta stilling til. Ordførar skal spørje om nokon ønskjer ordet til den einskilde sak, og gir talarane ordet i den rekkefølgje dei ber om det. Ber fleire om ordet samstundes, bestemmer ordførar rekkefølgja. Ei sak som ikkje er nemnd i innkallinga til kommunestyremøtet, kan ikkje takast opp til realitetsavgjerd dersom ordførar eller 1/3 av kommunestyrets medlemmer motset seg dette. Når saka av den grunn ikkje vert avgjord, skal ho sendast til formannskapet til vurdering 12.4 Møtedeltakarane si rolle og oppførsel i debatten Møtedeltakar som ønskjer å ta del i debatten, skal be om ordet ved handsoppretting. Deltakaren skal halde innlegget sitt når ordførar gir vedkomande ordet. Innlegget skal skje frå talarstolen. Dersom ordføraren ønskjer å ta del i debatten, skal han be om ordet, gi frå seg møteleiinga til varaordførar under innlegget sitt. Talaren skal rette innlegget sitt til ordførar, ikkje til forsamlinga eller enkeltmedlemmer i forsamlinga. Talaren skal halde seg til saka, og ikkje seie noko, eller bruke uttrykk som kan krenke forsamlinga eller enkeltmedlemmer i forsamlinga. Det er ikkje høve til å lage støy eller uro under møtet eller på talarstolen, eller gi uttrykk for fagnad, tilslutning eller misnøye ved klapping, utrop eller annen støyande åtferd. Dersom nokon bryt ordensreglane, skal ordførar åtvare vedkomande. Dersom talaren trass åtvaring bryt reglane meir enn to gonger i same sak eller møte, kan ordførar ta ordet frå vedkommande talar. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 10 av 14

25 Dersom talaren held fram å bryte ordensreglementet trass fleire åtvaringar, kan ordførar bortvise vedkomande frå møtet for vedkomande sak eller for resten av møtet. Ordføraren kan og la kommunestyret røyste over framlegg om dette. Avgjerda skal innførast i møteboka Tilhøyrarane sin oppførsel under møtet Tilhøyrarane skal halde seg i ro under hele møtet. Det er ikkje høve å gi uttrykk for fagning, tilslutning eller mishag i forhold til innlegg frå kommunestyremedlemmer eller voteringsresultat i saka. Dersom dette blir gjort, skal ordføraren straks avbryte drøftingane i saka og åtvare tilhøyrarane om at dei vil bli bortviste frå møtet dersom uroa held fram. Dersom tilhøyrarane trass åtvaringa held fram med å uroe møtet, skal ordføraren avbryte drøftingane og sjå til at tilhøyrarane forlet møtesalen før drøftingane blir tekne opp att Taletid og avgrensing av omfanget av debatten i ei sak Etter framlegg frå ordførar kan kommunestyret for det einskilde møtet, eller for ei einskild sak, ta avgjerd om kor lang taletid det skal vere for deltakarane i debatten. Det kan gjerast vedtak om særskilt taletid for einskilde deltakarar dersom saka eller tilhøva omkring saka gjer dette naudsynt eller ønskjeleg Framlegg Berre medlemmer og møtande varamedlemmer av kommunestyret har framleggsrett. Framlegget skal leverast skriftleg til ordførar og skal vere underskrive av framleggsstillaren(ane). Ordførar skal referere framlegget til kommunestyret. Framlegg som omhandlar: alternativt namn i tilsettings- eller valsak oversending av sak til anna kommunalt organ at eit framlegg bør avvisast eller ikkje bør vedtakast kan fremjast munnleg av framleggsstillar Røysting i saka 1. Avslutning av drøftingane: Når ordførar meiner at ei sak er ferdig drøfta og opplyst, set han strek for teikning av talarar. Før han set strek, skal han opplyse møtedeltakarane om dette og gi ein frist for å teikne seg på talarlista før strek vert sett. Når strek er sett, kan ingen få ordet til debatt om saka, og ingen kan fremje nye framlegg i saka. Avgjerd om å sette strek, kan berre opphevast av kommunestyret. Når alle som står på talarlista har hatt ordet, opplyser ordførar om at saken er Tatt opp til votering. Berre medlemmer og møtande varamedlemmer som er til stades i salen når saka blir tatt opp til votering, tek del i voteringa. For møtande varamedlemmer gjeld reglane i pkt Medlemmene kan ikkje gå frå salen før ordførar erklærer røystinga for avslutta og opplyser om resultatet. Er saka delt opp, eller skal det røystast over fleire framlegg til vedtak, utarbeider ordførar framlegg om rekkefølgja i røystingane. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 11 av 14

26 Framlegg om avvisning eller utsetting av saka, skal takast opp til røysting før Det blir røysta over ulike alternative framlegg til vedtak. Debatt om røystingsmåten gir ikkje rett til å reise nye framlegg eller ta opp att debatten om innhaldet i saka. 2. Prøverøysting: Før endelig røysting i ei sak, kan kommunestyret vedta at det skal gjennomførast ei prøverøysting som ikkje er bindande.elles gjeld reglane for bindande røysting tilsvarande Røystingsmåten Vedtak vert gjort med vanleg fleirtal av dei stemmer som vert gitt, dersom ikkje anna følgjer av kommunelova, jfr. kommunelova kap.6. Står røystene likt i andre saker enn val, er ordføraren si stemme avgjerande. Likt røystetal ved val vert avgjort ved loddtrekning. Røystingsmåten skal avgjerast av kommunestyret etter framlegg frå ordførar. Røystinga skal gjennomførast på ein av følgjande måtar: 1. Stillteiande godkjenning: Røystinga blir gjennomførd ved at ordførar refererer framlegget, og gir klart Uttrykk for at framlegget er vedtatt dersom det ikkje kjem fram at nokon er usamd i dette. Bindande vedtak er gjort når ordføraren seier frå at ingen usemje er registrert Og at avgjerd i saka er tatt. 2. Stemmeteikn: Røysting blir gjennomførd ved at ordføraren oppmoder dei av møtedeltakarane som er i mot framlegget om å vise dette ved å rekke opp handa eller ved å reise seg. Når ordføraren bestemmer det, eller eit medlem krev det skal det gjennomførast kontrarøysting ved at dei som stemmer for framlegget viser dette ved å rekke opp handa eller ved å reise seg. 3. Namneopprop: Røystinga blir gjennomførd ved at møtedeltakarane klart svarer ja, eller nei Etter kvart som ordføraren roper opp namna deira. Namneopprop skal nyttast når ordføraren bestemmer det, eller eit medlem krev det og dette får tilslutning frå minst 1/3 av møtedeltakarane. Namneopprop kan og nyttast når ordføraren eller minst 1/3 av møtedeltakrane meiner at utfallet i saka ikkje er klarlagt etter bruk av røysting med stemmeteikn og kontrarøysting. Avgjer om å bruke røysting ved namneopprop, skal takast utan ordskifte, og Røysting med bruk av stemmeteikn skal nyttast som røystemåte. Kva for namn som skal starte røystinga, skal avgjerast med loddtrekning. Deretter blir røystinga gjennomført i alfabetisk rekkefølgje. Ordførar peikar ut ein person til å kontrollere røystinga ved å markere avgjevne stemmer på namnelista etter kvart som røystinga blir gjennomført. 4. Skriftleg stemmegiving: Skriftlig røysting utan namn på røystesetelen, kan berre nyttast ved val og tilsetting. Skriftlig røysting ved val og tilsetting skal nyttast når minst eit medlem krev det. Røystinga skal gjennomførast ved at møtedeltakarane skriv standpunktet sitt på ein nøytral stemmesetel, utan underskrift. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 12 av 14

27 Ved val og tilsetting er det høve til å stemme blankt. Stemmesetlane vert samla inn, og to personar som ordføraren peiker ut tel opp stemmene og gir resultatet til ordførar som gir melding til kommunestyret om resultatet. 13 Møtebok Kommunestyret skal føre møtebok over møta og handsaminga av sakene. Møteboka skal vere elektronisk. Ordførar har ansvaret for at det vert ført møtebok for kommunestyret. Møteboka skal innehalde opplysningar om: tid og stad for kvart møte innkalling med tid for utsending av møtedokument møtande medlemmer fråverande medlemmer og møtande varamedlemmer sak og tidspunkt der det har vore fråverande og tiltredande møtedeltakarar under møtet framsette framlegg og kven som har fremja dei vedtak i sakene avgjerd tatt om dagsorden og voteringar og andre opplysningar som er naudsynte for å vurdere om avgjerd er tatt på lovleg måte protokolltilføring i møteboka etter krav frå einskilde medlemmer. Ordføraren avgjer om eit krav om protokolltilføring skal godkjennast. Dersom ordføraren avviser kravet, men nokon andre enn den som reiser kravet seier seg usamd i avgjerda til ordføraren, skal kommunestyret avgjere spørsmålet. Møteboka skal godkjennast i det påfølgjande kommunestyremøtet. Møteboka skal kunngjerast på kommunen si heimeside. Utskrift av vedtak i sakene vert sendt til: Revisor medlemmene i kontrollutvalet biblioteka 14 Oppattaking av ei sak Ordførar kan avvise et framlegg om å ta opp att ei sak som er lovleg vedteken av kommunestyret, når framlegget er sett fram før det er gått 3 månader etterat vedtaket vart gjort. Dette gjeld ikkje krav om ny handsaming som er sett fram av fylkesmannen eller anna overordna statleg organ som har rett til å krevje dette. Ordførar skal gi melding om slik avgjerd i det første etterfølgjande kommunestyremøtet. 15 Legalitetskontroll Tre eller fleire av kommunestyrets medlemmer kan saman bringe vedtak inn for Departementet(Fylkesmannen) til lovlighetskontroll etter reglane i kommunelova Kommunestyrets omgjeringsadgang Kommunestyret kan som øvste tilsynsorgan krevje å få lagt fram for seg eikvar sak til orientering eller avgjersle. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 13 av 14

28 Kommunestyret kan omgjere vedtak fatta av andre folkevalte organ eller administrasjon med dei avgrensingar som ligg i alminnelige forvaltningsrettslige regler for omgjøring av enkeltvedtak til skade for private instansar, jfr. Forvaltningslova 35, 4. ledd, eller etter privatrettslige regler om avtalers bindande kraft. Omgjeringsavgrensingane kan også følgje av særlovgivninga der vedtakskompetansen er lagt til særskilte politiske eller administrative organ. Framlegg til revidert kommunestyrereglement datert Vår ref.: 2013/743-1 Side 14 av 14

29 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2013/744-1 Saksbeh.: Bjarte Nordås, rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Framlegg til reglement for folkevalte sin innsynsrett i Åmli kommune vert godkjent. Saksnr: 2013/744-1 Dato: Saksframlegg: Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune Side 1 av 2

30 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: KORT OM SAKA: Åmli kommune ønsker å vere så open som mogleg for innsyn både i våre forvaltningssaker og tenesteproduksjon. Særleg viktig er det at våre folkevalte veit kva for muligheter som finns. Rådmannen har innhenta Risør og Arendal kommune sine reglement for folkevalte sitt innsyn. Reglementa for desse kommunane er stort sett like og framlegget til reglement for Åmli er ein blåkopi av desse. MERKNADER/VURDERING: Ingen. Saksnr: 2013/744-1 Dato: Saksframlegg: Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune Side 2 av 2

31 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Reglement for folkevalte sin innsynsrett i Åmli kommune Rådmannen sitt framlegg

32 INNHALD: 1 Bystyrets og andre folkevalgte organ sin rett til innsyn i saksdokument Vedtak om innsyn Tidspunkt for rett til innsyn Særreglar for innsyn i taushetsbelagte opplysningar m.m Framgangsmåten ved krav om innsyn - Forholdet til administrasjonen Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune Vår ref.: 2013/744-2 Side 2 av 4

33 1 Bystyrets og andre folkevalgte organ sin rett til innsyn i saksdokument 1.1 Kommunestyret har, som overordna organ for heile den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokument med dei presiseringar som følgjer av reglane nedanfor. 1.2 Formannskapet, faste utval og andre folkevalte organ har rett til innsyn i saksdokument som omfattar dei deler av kommunen si verksemd som ligg innanfor organet sitt virkeområde. Dessutan kan desse organa kreve innsyn i dokument innanfor andre virksomhetsområde når dokumenta er nødvendige for organet si behandling av ei konkret sak. 2 Vedtak om innsyn 2.1 Eitkvart medlem og varamedlem av folkevalt organ har rett til innsyn i dokument i saker som vert behandla i organet. 2.2 Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokument når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordføraren har ein sjølvstendig rett til innsyn i alle saksdokument på tilsvarande grunnlag. 2.3 Formannskapet, faste utval og andre folkevalte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organ sine saksdokument når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 3 Tidspunkt for rett til innsyn 3.1 Retten til innsyn inntrer når saka er lagt fram/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillinga skal følgje ein oversikt over alle dokumenta som er sendt inn, innhenta eller utarbeidd i tilknytting til saka, med unntak av interne arbeidsdokument for administrasjonen. 3.2 For saker som vert avgjort i administrasjonen gjeld retten til innsyn fortsatt frå det tidspunkt saka er ferdigbehandla. Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune Vår ref.: 2013/744-2 Side 3 av 4

34 4 Særreglar for innsyn i taushetsbelagte opplysningar m.m. 4.1 I utgangspunktet omfatter ikkje folkevalte sin rett til innsyn taushetsbelagte opplysningar. Kommunestyret og andre folkevalte organ kan likevel ved fleirtallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysningar når det er eit klart behov for dette ved behandling av ei konkret sak i organet, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 2 og Folkevalte plikter å vere tause om dokument dei får innsyn i når desse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når ei sak vert behandla for lukka dører etter kommunelova 31, plikter dei folkevalte å vere tause om opplysningar som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalte organ skal underteikne taushetserklæring når dei får innsyn i taushetsbelagte opplysningar. 5 Framgangsmåten ved krav om innsyn - Forholdet til administrasjonen 5.1 Spørsmål om innsyn i saksdokument skal behandles straks. Slike krav til administrasjonen skal skje til rådmannen eller rett avdelingsleiar. 5.2 Spørsmål til administrasjonen om saker som er under behandling, bør svarast positivt på med ei kort orientering om behandlingsmåte, tidsplan o.l. Reglement for folkevaltes innsynsrett i Åmli kommune Vår ref.: 2013/744-2 Side 4 av 4

35 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Administrasjonsutvalet 13/ Formannskapet 13/ Ungdomsrådet Kommunestyret Arkivref: 2013/319-2 Saksbeh.: Ingeborg Heltzer Anderssen, Skule- og barnehagefagleg rådgjevar Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: E-post: no Saksordførar: # Opplæringsplan for Åmli kommune. Utvalgssammensetning og mandat. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Opplæringsplanen for Åmli kommune skal omfatte all pedagogisk virksomhet fra barnehage til voksenopplæring. Planen skal ha inneholde en beskrivelse av status, utviklingsmål og planer for følgende fokusområder: 1. Overgangene mellom de ulike institusjonene, samt de ulike trinn i grunnskolen 2. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen gjennomføring, resultater og oppfølging av disse. 3. Tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge. 4. Kvalitetssikring og beredskap i barnehage og skole, med særlig vekt på barnas psykososiale arbeidsmiljø. 5. Voksenopplæring. 6. Tilpasset opplæring. 7. Minoritetsspråklige barn. Utvalget skal bestå av følgende representanter: Skoleleder Barnehageleder 2 arbeidstakerrepresentanter ; 1 fra barnehage, 1 fra skole 2 foreldrerepresentanter; 1 fra barnehage, 1 fra skole 1 representant fra den private barnehagen 1 representant fra Ungdomsrådet 2 politiske representanter Skole- og barnehagefaglig rådgiver er sekretær for utvalget. Utvalget nedsetter selv arbeidsgrupper etter behov. Til politiske representanter velges: Planen legges fram til politisk behandling i kommunestyret innen juni Saksnr: 2013/319-2 Dato: Saksframlegg: Opplæringsplan for Åmli kommune. Utvalgssammensetning og mandat. Side 1 av 3

36 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Kommunestyret vedtok i sak 13/82 Finansiering og gjennomføring av kommunal planstrategi for 2013 å få utarbeidet en opplæringsplan for Åmli kommune. Planen skal omfatte hele opplæringsløpet fra barnehage til voksenopplæring. Ønsket er å få en gjennomgående plan som har fokus på en helhetlig tankegang for all pedagogisk virksomhet i kommunen. Utvalget som skal arbeide med planen skal være bredt sammensatt og planen er tenkt ferdig til behandling i kommunestyret i løpet av vårhalvåret Utvalget bør knytte ressurspersoner til seg ut fra ulike tema som behandles i løpet av utarbeidingen av planen. Det er satt av kr ,- til arbeidet. MERKNADER/VURDERING: Planen er et nybråttsarbeid for kommunen, og det vil være naturlig å velge ut noen fokusområder man konsentrerer seg om slik at man ikke favner for bredt. Planen skal gjelde for 4 år, og bør revideres etter 2 år. Kommunen har over lengere tid hatt store utfordringer med lave grunnskolepoeng og lav score på nasjonale prøver. Grunnskolepoeng er snittkarakterer ved avslutning i 10. klasse. I de nasjonale prøvene måles elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Dette skjer på høsten på og 9. trinn. Klassene i Åmli er små og resultatene vil variere fra år til år, men tendensen er den at kommunen ligger under landsgjennomsnittet, men er på gjennomsnittet i fylket. De siste åra har skolen lykkes i å heve elevene fra det laveste nivået til midtnivået, men utfordringen er å få flere over i det høyeste nivået. Et av formålene med planen blir å få et system som sikrer god oppfølging av resultatene på nasjonale prøver. Resultatene fra kartleggingsprøver og elevundersøkelsen gir også viktige informasjoner til skolen som må følges opp på en systematisk måte. Skolen er inne i flere spennende utviklingsarbeid, bl.a. med veiledning fra Utdanningsdirektoratet og med en ny nasjonal satsing for ungdomsskoletrinnet. Det er naturlig at disse områdene blir en del av planen. Kommunen har allerede en plan for overgangen mellom barnehage og grunnskole og alle overganger mellom trinn og nye utdanningsinstitusjoner bør inn i planen. Stortinget har gjort en lovendring i Opplæringslovens 9a om elevens psykososiale arbeidsmiljø, gjeldende fra 1.august Det blir innført en ordning med delt bevisbyrde i erstatningssaker i opplæringsloven 9a-8. Det innebærer at erstatningsvilkåret om ansvarsgrunnlag bare delvis må påvises av en elev som har vært utsatt for psykososiale krenkelser og mobbing. Det er tilstrekkelig at eleven legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at skoleeieren er å bebreide. Dersom dette gjøres av eleven, går bevisbyrden over på skoleeieren som må bevise at den har etterlevd regelverket på området og ikke er å bebreide. Bevisbyrden går altså underveis over på skadevolderen, dvs. skoleeieren. Endringen medfører at terskelen for en elev til å gå til erstatningssak i et tilfelle av brudd på regelverket om psykososialt skolemiljø blir noe lavere. Siktemålet er videre at skoleeierne på grunn av dette vil skjerpe seg ytterligere for å overholde regelverket og iverksette nødvendige tiltak for å hindre mobbing. Dette vil på sikt kunne virke forebyggende. Saksnr: 2013/319-2 Dato: Saksframlegg: Opplæringsplan for Åmli kommune. Utvalgssammensetning og mandat. Side 2 av 3

37 Siktemålet med endringen er at en skadelidt elev skal få mer tid til å vurdere om han vil inngi anmeldelse i denne type saker. Forlengelse av fristen tar også i større grad hensyn til saker med såkalte senskader. I mange saker om psykososialt skolemiljø viser nettopp skadene seg lenge i ettertid. Lang foreldelsesfrist vil kunne også bidra til å understreke overtredelsens alvorlige karakter. Med dette som bakteppe blir det naturlig at en opplæringsplan tar for seg rutiner rundt elevenes arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt. Åmli kommune deltar i prosjektet Tidlig innsats for god start og noe av fokuset her har vært tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. For å forbedre de samla tjenestene rundt barn og unge, bør planen ta for seg visjoner og rutiner for dette samarbeidet. I kommunestyresak 13/65 Plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli for perioden vedtok kommunestyret å opprette en arbeidsgruppe koordinert av folkehelsekoordinator for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er naturlig at det også i opplæringsplanen nedfelles noe om dette arbeidet. Alle barn har rett på tilpasset opplæring. Dette gjelder hele opplæringsløpet. Dersom et barn skal få utnyttet sitt potensiale, må opplæringa tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Det gjelder alle barn, men noen barn vil ha større behov for tilpasset opplæring enn andre, f.eks. minoritetsspråklige barn som Åmli kommune har forholdsvis mange av. All forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for barns utvikling og læring, og at dette i tillegg til å være en gevinst for det enkelte individ, er god sammfunnsøkonomi. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, forklarer dette med at læring er en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring. Det vi lærer i småbarnsalderen forsterkes gjennom det Heckman kaller en «multiplikatoreffekt». Førskoletiltak vil derfor være særskilt virkningsfulle fordi de sikrer barnet et større læringsutbytte i første klasse, noe som fører til ytterligere større læringsutbytte i andre klasse og så videre. For eksempel vil et barn som har velutviklet språkforståelse ved skolestart lære mer i skolen fordi et godt språk gjør læring lettere. Det samme gjelder for ikke-kognitive egenskaper. Et barn som kan konsentrere seg før skolestart, vil lære mer i skolen. En viktig konsekvens av multiplikatoreffekten er at forskjellene som eksisterer blant barn allerede i småbarnsalderen, vil forsterke seg i skolealder. Dette betyr at jo senere vi setter inn tiltak for å hjelpe vanskeligstilte barn, jo mindre effektive vil slike tiltak være. Det blir derfor dyrt å gjennomføre spesialundervisning i grunnskolen og videregående skole for å ta igjen manglende oppfølging i førskolealder. Av samme grunn kan det vanskelig la seg gjøre å ta igjen tapt læring i småbarnsalderen gjennom arbeidstrenings- og tiltaksprogram i voksen alder. Heckman underbygger sin teori med en rekke empiriske studier som viser at tiltak i skolen og arbeidsmarkedstiltak har svært begrenset betydning sammenlignet med førskoletiltak. Voksenopplæringen i Åmli dreier seg i hovedsak om norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne, men det er i tillegg til denne undervisningen, også behov for å sette i system inntak, vedtak og opplæring for voksne som har krav på grunnskoleopplæring etter Opplæringslovens kapittel 4A. Saksnr: 2013/319-2 Dato: Saksframlegg: Opplæringsplan for Åmli kommune. Utvalgssammensetning og mandat. Side 3 av 3

38 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Formannskapet 13/ Ungdomsrådet Kommunestyret Arkivref: 2013/763-2 Saksbeh.: Ingeborg Heltzer Anderssen, Skule- og barnehagefagleg rådgjevar Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: E-post: no Saksordførar: # Høringsuttalelse fra Åmli kommune vedrørende videregående skoler -skolestruktur og utfordringer RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune vil komme med følgende uttalelser til rapporten: 1. Åmli kommune stiller seg undrende til at det ikke har vært representanter fra øst-regionen hverken fra elever, lærere eller administrativt nivå i utvalget til å ivareta regionens synspunkter. Dette er beklagelig sett fra kommunens ståsted. 2. Undervisningen ved avdelingen i Åmli må fortsette også etter så lenge det er mange uavklarte spørsmål rundt en eventuell flytting av klassene i Åmli. Kommunen synes det er betenkelig og at det vitner om som en hastesak å foreslå å legge ned avdelinga i Åmli i og med at en ny skole ikke vil være på plass før tidligst i Kommunen er enig med utvalget i at innsøkingen til skolen i Åmli er i minste laget, men at den lave rekrutteringen til skolen har sin årsak i usikkerheten om skolens eksistens som har pågått over mange år. 4. Åmli kommune mener det bør jobbes aktivt for å etablere et tilbud i volleyball i Åmli som gir mulighet for å rekruttere elever fra hele landet(landslinje/landsdekkende linje), og at dette vil virke positivt for å få søkertallene opp. I tillegg vil en spesialisering av tilbudet i friluftsliv være en annen viktig pilar skolen kan basere sin virksomhet på. 5. Fylkeskommunen må være seg bevisst sin rolle som regionalutvikler, og skolen spiller en viktig rolle i kommunen blant annet for kompetansearbeidsplasser og for næringslivet. Åmlisamfunnet vil utarmes dersom skolen forsvinner. 6. Ved et eventuelt vedtak om nedleggelse av skolen, er det viktig at undervisningen opprettholdes ved skolen inntil ny virksomhet er på plass, særlig dersom det fortsatt blir skoledrift i lokalene. Saksnr: 2013/763-2 Dato: Saksframlegg: Høringsuttalelse fra Åmli kommune vedrørende videregående skoler -skolestruktur og utfordringer Side 1 av 3

39 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Høringsuttalelse fra klubben ved avd. Åmli SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Videregående skoler skolestruktur og utfordringer Rapport fra utredningsgruppen, 26. juni 2013 ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Fylkestinget ga i fylkestingssak 3/2012 Videregående skoler skolestruktur og utfordringer, mandat for en utredning for å vurdere skolestrukturen i videregående skoler i fylket. Som et av flere tilleggsmandat ble det også vedtatt å vurdere fylkeskommunens økonomiske bidrag til sandhall i Åmli i forbindelse med denne utredningen. Utvalget la fram sin rapport 26. juni Utredningen har hatt fokus på kvalitet i opplæringen og omfatter både pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Utredningsgruppen har vært bredt sammensatt, men det er verdt å merke seg at østregionen, som er den regionen der rapportens konklusjoner får størst konsekvenser, ikke er representert hverken med administrativ ledelse, ansatte eller elever. Med unntak av forslag som gjelder skolestrukturen i østfylket, er gruppens innstilling enstemmig. Gruppen anbefaler at det satses på samlokaliserte kombinerte skoler med varierte tilbud både innenfor yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram. Videre at skolene bør dimensjoneres for et elevtall fra 400 til 1500 elever. Når det gjelder framtidig skolestruktur i østfylket, er det foreslått at undervisningen ved avdelingen i Åmli opphører 31.juli Klassene flyttes til Holt og Lyngmyr. Det foreslås at det bygges en ny skole på Grenstøl til 1100 elever, som bør stå ferdig samtidig med utbyggingen av E18, ca Dette er et høyere elevtall enn befolkningsutviklingen i den aktuelle aldersgruppa (16-18 år) skulle tilsi, derfor blir det viktig å rekruttere elever fra østre del av Arendal til skolen, noe som igjen vil være positivt for å avlaste Arendalsskolene. Gruppen har også sett på et alternativ med å beholde Risør med dagens virksomhet, da med en dimensjon på en ny skole på Grenstøl med 800 elever. MERKNADER/VURDERING: I det videre trekkes ut kommentarer, vurderinger og konsekvenser som berører Åmli, slik det er beskrevet i rapporten. Flertallet i utvalget foreslår å legge ned avdelingen i Åmli fra og med Det er foreslått at ny skole på Grenstøl i Tvedestrand bør stå ferdig samtidig med at omleggingen av E-18 skjer, noe som er antydet vil skje ca Det er høyst usikkert om dette er det rette tidsperspektivet. Det er også usikkerhet vedrørende Tvedestrand kommunes bidrag i finansieringen av en ny idrettshall, det foreligger ikke noe vedtak på dette. Lyngmyrhallens kapasitet til å ta imot tre idrettsklasser som skal ha mye undervisning på dagtid, er ikke belyst. Tvedestrand og Åmli videregående skole har siden vært administrert under samme ledelse. Avdelingen i Åmli fastslås å ha mange dyktige lærere med lang undervisningserfaring, men rapporten peker allikevel på skolens tidligere utfordringer mht å rekruttere kvalifisert pedagogisk personell til deler av undervisningen og at dette er lettere når fagmiljøet er større. Under en felles administrasjon gjelder dette begge veier, altså at avdelingene på Holt og Tvedestrand også vil kunne benytte seg av Åmlipersonalets kompetanse. Saksnr: 2013/763-2 Dato: Saksframlegg: Høringsuttalelse fra Åmli kommune vedrørende videregående skoler -skolestruktur og utfordringer Side 2 av 3

40 Elevgrunnlaget i Åmli er lite, og de senere år har også søkere fra Telemark blitt færre. Det er kun 76 elever som har søkt avdelingen for skoleåret , men i år er det en stor andel Åmli-ungdommer på idrettsfag. Når det gjelder skoleprestasjonene på Vg 3 idrettsfag viser data at det er mye svake prestasjoner, ufullstendige vitnemål og frafall. I løpet av fire skoleår, fra 2008 til 2012, er det ca. 50% av elevene som ikke har fullverdige vitnemål eller har strykkarakterer i ett eller flere fag. Mange som har bestått, har svake prestasjoner. Tilsvarende for Vg 2 barne- og ungdomsarbeiderfaget er 40%. Det er verdt å merke seg at skolen melder på sin hjemmeside at resultatene ved skolen er langt bedre denne våren enn sist vår. Elevmiljøet ved Åmli er jevnt over bra, og data fra elevundersøkelsene har vist gode resultater gjennom flere år, står det i rapporten. Elevundersøkelsen de siste 5 åra viser at Åmli ligger på landsgjennomsnittet ifht sosial trivsel og trivsel med lærerne. Skolens pre er at den er liten og at alle kjenner alle, alle blir sett og godt ivaretatt, og skolen har gode muligheter for tilpasset opplæring. Mange elever har, tross dårlig grunnlag fra grunnskolen, ved god hjelp fra lærerne og skolens rådgivingstjeneste greid å komme gjennom skoleløpet, om enn med svake resultater. Dette er allikevel elever som slår uheldig ut når skolens resultater måles, da elevenes utgangspunkt ikke er synlig i statistikkene. Det har fra kommunens side vært arbeidet for at det blir bygget en sandhall for volleyball. Initiativet kom fra ei gruppe av lokale Åmli-patrioter som hadde som visjon å medverke til å etablere eit unikt tilbod i Åmli som vil ha positive ringverknader på den vidaregående skulen si framtid, barne- og ungdomsaktivitet og positiv omdømmebygging for Åmli. Middelet for å nå denne visjonen er å få bygd landets største og mest attraktive sandhall med fokus på sandvolleyball som aktivitet. Fylkestinget ble presentert prosjektet og gjorde et vedtak om å få utredet muligheter for sandvolleyballtilbud ved Åmli og Tvedestrand vg. skole, avd. Åmli. Kommunestyret nedsatte ei gruppe som fikk som mandat å utrede ideen og til å legge fram et forprosjekt. Gruppa hadde politiske og administrative representanter fra Åmli kommune, samt representanter fra fylkeskommunen. Sluttrapporten var ferdig og ble behandlet politisk høsten Fylkestinget behandlet rapporten der vedtaket ble at fylkeskommunen ikke kunne binde seg til et økonomisk bidrag til en sandhall og ville vurdere dette i forbindelse med utredningen av skolestrukturen i fylket. Videre at fylkesordføreren skulle avklare muligheten for landslinje/landsdekkende status for sandvolleyballtilbud ved skolen, noe som man ikke kan se er gjort fra fylkesordførerens side. Fylkestinget ba i samme vedtak Åmli kommune gjøre et prinsippvedtak vedrørende finansiering og drift av en eventuell hall. Dette ble gjort under budsjettbehandlingen Det er flere videregående skoler i Norge som bygger sin eksistens på at de rekrutterer elever fra hele landet, som spisser sitt tilbud, og der det å bo på hybel er en naturlig del av tilværelsen for elevene. Åmli har allerede et volleyballmiljø som har klart å skape høy kvalitet på det som presteres både på spiller- og trenersiden. Slik har det vært i en årrekke. Skolen har i tillegg til volleyballkompetanse, også god kompetanse innen friluftsliv og det er vel ingen tvil om at fasilitetene for dette er gode i Åmli. Med en spissing av to slike tilbud, kunne skolen få en bedre plattform å stå på. Det har vært videregående skole i Åmli i mange tiår, og en nedleggelse av skolen vil få store konsekvenser for Åmlisamfunnet, bl.a. vil næringslivet og private hybelutleiere få reduserte inntekter. Skolen har per i dag 12 pedagoger, noen av disse underviser både i Åmli og i Tvedestrand. I tillegg kommer merkantilt personal og renholdere. Noen av skolens lærere bor ikke i Åmli, men de fleste av skolens ansatte må pendle ved en eventuell nedleggelse. Det er positivt for en kommune som Åmli å ha arbeidsplasser som krever utdanning på høyskole eller universitetsnivå, og det blir en svekking av kommunens kompetanse hvis skolen forsvinner. Den videregående skolen er også viktig for kommunen ifht infrastruktur. Særlig stor blir konsekvensen for ungdomsmiljøet i kommunen som utarmes ved at alle kommunens ungdommer i aldersgruppa år enten må pendle eller flytte på hybel, og at Åmli mister det positive tilskuddet ungdommer fra andre deler av fylket har vært for kommunen. Det blir på denne måten en alderssammensetning i befolkningen som er lite ønskelig. Saksnr: 2013/763-2 Dato: Saksframlegg: Høringsuttalelse fra Åmli kommune vedrørende videregående skoler -skolestruktur og utfordringer Side 3 av 3

41 Høringssvar fra Klubben ved avdeling Åmli I juni ble rapporten fra utredningsgruppen «Videregående skoler skolestruktur og utfordringer» offentliggjort. Klubben går ikke inn på rapporten som helhet, men fokuserer på konsekvenser som rammer vår avdeling. I korte trekk går forslaget ut på å samle alle avdelingene ved Tvedestrand og Åmli videregående skole under ett tak på Grenstøl i Videre foreslår gruppa å avvikle all undervisning i Åmli og flytte den til lokalene i Tvedestrand fra og med høsten Ulemper med en fysisk sammenslått skole - Hva vi ville miste ved en nedleggelse av virksomheten i Åmli For noen elever er det en nødvendighet med tett oppfølging. Det er lettere å sikre en tett oppfølging når en har god oversikt over elevene, og for noen sårbare ungdommer er dette årsaken til å fullføre utdanningen. Resultatene på elevundersøkelsen viser at vi hvert år scorer meget godt på trivsel blant elevene. «Nye og moderne skolebygg øker fleksibiliteten i romløsninger og øker fleksibiliteten i pedagogiske metodevalg. Dette kan bidra til bedre tilpasset opplæring og bedre ivaretakelse av ulike elevgrupper og øke trivselen både hos elever og ansatte» (s.8). Idrettselevene har nesten ubegrenset tilgang til aktiviteter i hallen. Med styrkerom og gymsal i tillegg, har vi anledning til å tilpasse undervisningen for grupper og enkeltelever, og også gjøre endringer på kort varsel. Vår erfaring er at avdeling Åmli generelt er svært fleksibel i sin pedagogiske virksomhet. Dette får vi bekreftet av kolleger fra de andre avdelingene ved skolen. I begrepet romløsninger bør en også ta med uterommet. I programfaga både innen Idrett og Helse og oppvekst er dette en viktig undervisningsarena. Idrettselevene har anledning til friluftsområder i umiddelbar nærhet av klasserommet. Uten logistiske hindringer kan de padle, klatre, gå langrenn, løpe i terrenget osv. For elevene ved Helse og oppvekst betyr det at vi ikke mister tid til transport når vi f.eks. skal plukke bær, ha uteleker eller snøaktiviteter på vinteren. «Spesielle forhold, slik som geografiske hensyn, historisk utvikling eller ønske om å ivareta smale fagområder, kan tilsi at noen skoler opprettholdes med en størrelse og/eller fagsammensetning som avviker fra disse føringene. Slike skoler må få spesiell oppmerksomhet for å sikre at elevene får et godt og likeverdig opplæringstilbud. For eksempel vil en skole med lavt elevtall ha behov for ekstra ressurstilførsel for å kunne gi tilstrekkelig bredde i fagtilbudet.» (s.11) Når det gjelder geografien kan punktene som nevnes over gjelde også i denne sammenheng. Vi har en unik beliggenhet for tilrettelegging av aktivitet innen programfaga. Med hensyn til historisk utvikling, bør den lokale volleyballhistorien tas med.

42 Ut fra denne har det utviklet seg en solid ekspertise over mange år, noe som forklarer hvorfor vi har noen av landets beste trenere ved skolen. Planene om en sandhall bør derfor ikke skrinlegges, men tvert om settes ut i livet som et kraftig tegn på satsing på lokaliseringa av skolens avdeling. Aktuelle læreplaner legger opp til et tett samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler. I Åmli ligger skolene «vegg-i-vegg» og gjør det lett å tilrettelegge for et slikt samarbeid. Geografiske hensyn er også kjernen i tanken om desentraliseringspolitikken som fylket har et ansvar for å ivareta. Vårt tilbud i Åmli gjelder for flere innlandskommuner, også deler av Telemark. En konsentrasjon av storskoler langs kysten gir signal om at fylket ikke er sitt distriktspolitiske ansvar bevisst. Fordeler med en fysisk sammenslått skole For dem i personalet som i dag må pendle mellom avdelingene vil en større enhet gjøre logistikken lettere. For enkelte fagområder er det lettere å organisere tilbud om valg av fag og spesialisering. Faktorer som personalet mener bør være med i skolens høringsuttalelse Bakgrunnen for arbeidet er omfattende gjennomgang av tallmateriale og statistikker, og gruppa støtter seg til omlag 6000 sider faglitteratur. I rapporten nevnes det at det ikke finnes forskning på temaet fra videregående opplæring, slik at de har måttet basere seg på forskning fra grunnskoletrinnet. Her forsvinner flere av hovedargumentene rapporten er bygget på. Vi stiller spørsmål ved gruppens sammensetning, der ingen medlemmer kommer fra østregionen. I en slik prosess ville det vært naturlig å legge premissene for sammensetningen slik at begge regionene var representert. Rapporten slår fast «Det har over tid vært til dels betydelige utfordringer å rekruttere godt kvalifiserte lærere til avdelingen, særlig i fellesfagene norsk og språkfag» (s.107). Dette kjenner vi oss ikke igjen i, og rapporten viser heller ikke til tallmateriale på dette. På samme side leser vi at «Ved avdelingen er det mange dyktige lærere med lang undervisningserfaring. Det er heller ikke holdepunkter for å påstå at læringsmiljøet ved avdeling Åmli i seg selv forklarer de svake resultatene.» Utredningsgruppa viser til dårlig innsøking ved avdelingen. Siden sammenslåingen med Tvedestrand videregående skole og frem til innsøking for skoleåret 2012/13 har ikke avdeling Åmli vært synlig i Vigo, noe som kan ha bidratt til at potensielle søkere uteblir.

43 Mindre håndfaste årsaker til usikkerhet blant 10.-klassingene har vært stadige rykter om nedleggelse. Men tidligere erfaringer viser også at økte rammer til rekruttering har gitt stor innsøking til avdelingen (skoleåret 2009/2010). Vi spør oss derfor om ikke skoler i distriktene er avhengige av ekstra bevilgninger til rekruttering. Det vises til svake faglige resultater ved avdelingen. Faglige resultater varierer fra år til år, og på skoler med få elever vil svake faglige resultater bli mer synlige. Faktaark 2013:14 fra Utdanningsforbundet peker på stor grad av statistisk usikkerhet med hensyn til resultater, spesielt ved små enheter. Eksamensresultater fra våren 2013 viser forøvrig et godt snitt Det er en utfordring for oss at foreldre nøler med å sende 16-årige ungdommene på hybel. Både Klubben og personalet har gjentatte ganger vist til at det etter vårt syn være en viktig forbedring av botilbudet dersom man gjorde om hybelbygget til et internat med mer vakthold og alle måltider. Åmli, 27.august 2013 Klubben i Utdanningsforbundet ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Åmli For Klubben: Karin Børufsen

44 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/ Administrasjonsutvalet 13/ Formannskapet Arkivref: 2013/795-2 Saksbeh.: Terje Beruldsen, administrasjonsleiar Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Valg av konsulentfirma til å bistå ved rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune ADMINISTRASJONSLEDER SITT FRAMLEGG: Hodejeger Åstveit AS inviteres til kontraktsinngåelse i forhold til oppdraget med å bistå med rekruttering av ny rådmann basert på fast pris/honorar på kr ,- eks. mva. Saksnr: 2013/795-2 Dato: Saksframlegg: Valg av konsulentfirma til å bistå ved rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune Side 1 av 3

45 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Tilbudsforespørsel - bistand i forhold til rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Tilbud fra de tre aktuelle konsulentfirmaene vil bli delt ut og gjennomgått i møtet og samlet inn etter at møtet er avsluttet. KORT OM SAKA: Rådmann Bjarte Nordås slutter som kjent i stillingen Vi må derfor starte prosess i forhold til ansettelse av ny rådmann slik at vi får til nødvendig overlapping våren Tilbudsforespørsel ble sendt til tre aktuelle rekrutteringsfirmaer og som har bred erfaring med å bistå kommuner og bedrifter med lederrekruttering. Det er bedt om pris eksklusiv annonsering. De aktuelle firmaene er Mentor Partner AS, Åstveit Hodejeger og KS Konsulent. De to førsnevnte har kontor i Kristiansand og har bistått kommuner og bedrifter med lederrekruttering i mange år. KS Konsulent er en aktør som kjenner kommunesektoren godt. Alle tre firmaene har levert utførlige svar på vår henvendelse og skissert hvordan de tenker å kjøre et løp og bistå Åmli kommune med rekruttering av ny rådmann. Planen er at ansettelse av ny rådmann kan foretas av kommunestyret i møte den 28.november. Tilbudene vil bli nærmere gjennomgått av administrasjonsleder og det vil også bli innhentet referanser i forhold til alle tre. På grunn av arbeid med stortingsvalget vil endelig saksfremlegg med innstilling først være klart og ettersendt formannskapets medlemmer i tidsrommet Mottatte tilbud vil også inneholde konfidensielle opplysninger i forhold til metodikk m.v. og presentasjonene vil derfor først bli delt ut og gjennomgått i møte den og de vil bli samlet inn igjen når saken er ferdigbehandlet. MERKNADER/VURDERING: Alle de tre forespurte firmaene har levert inn tilbud som inneholder i all hovedsak de samme elementer og som legger opp til at ansettelse av ny rådmann kan foretas i kommunestyrets sitt møte den 28. november d.å. Det er innhentet referanser for alle tre firmaene og firmaene har også gitt nødvendige opplysninger om formell utdanning til den personen som er hovedansvarlig og for annen ansatt som skal bistå og utføre deler av arbeidet (bl.a. bruk av tester og bearbeiding av disse). Hodejeger Åstveit AS har gitt en fast pris på oppdraget på kr ,- kr. eks. mva. Reisekostnader er inkludert i tilbudet. Det er i ettertid også bekreftet at dette inkluderer 2 oppfølgingssamtaler med ny rådmann innenfor et tidsrom på 6 måneder etter tiltredelse i stillingen. Saksnr: 2013/795-2 Dato: Saksframlegg: Valg av konsulentfirma til å bistå ved rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune Side 2 av 3

46 Mentor Partner AS har gitt en fast pris på oppdraget på kr ,- kr. eks. mva. Reisekostnader kommer i tillegg. KS Konsulent har gitt en fast pris på kr ,- kr. eks. mva. Reisekostnader kommer i tillegg. I tilbudet fra KS Konsulent er ikke bruk av tester for inntil 5 kandidater (kr ,- kr. eks. mva) og oppfølgingssamtale med ny rådmann etter tiltredelse med i tilbudet (kr ,- kr. eks. mva). Disse to punktene er med i tilbudet fra de to lokale firmaene med kontor i Kristiansand. Total pris på tilbudet fra KS Konsulent er kr ,- kr. eks. mva. når også disse to siste punktene tas med. Administrasjonsleder har innhentet referanser fra alle tre firmaene og i forhold til den ansatte i firmaet som har hovedansvar og er kontaktperson. Alle tre firmaene og personer får gode tilbakemeldinger på oppdrag de har utført for andre virksomheter. Tilbudene er sammenliknbare og det er kun små avvik i de opplegg som firmaene har skissert. Det firmaet som har bistått med flest rådmannsansettelser er uten tvil Mentor Partner AS i Kristiansand, men også de to andre firmaene har hatt flere rådmannsansettelser. Alle tre som er kontaktpersoner og hovedansvarlige for prosessen i respektive firmaer har dessuten lang erfaring med å håndtere lederansettelser og i ett stort antall gjennom mange år. Administrasjonsleders vurdering etter å ha gått nøye gjennom de tre tilbudene er at alle tre firmaer har levert det vi har etterspurt og har med alle deler av ansettelsesprosessen i sitt opplegg. Alle tre firmaene har uten tvil kompetanse og god erfaring med å bistå ved lederrekruttering og vil være i stand til å bistå Åmli kommune på en god måte i denne prosessen med ansettelse av ny rådmann. Administrasjonsleders konklusjon blir da at det er pris som er utslagsgivende i forhold til hvilke firma som velges og tilrådingen går derfor i forhold til Hodejeger Åstveit AS. Saksnr: 2013/795-2 Dato: Saksframlegg: Valg av konsulentfirma til å bistå ved rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune Side 3 av 3

47 Adresse: Gata 5, 4865 Åmli Telefon: E-post: Org.nr.: Bank: Avdeling: Administrasjonsavdelinga «MOTTAKERNAVN» Saksbeh.: Terje Beruldsen «KONTAKT» Direkte tlf.: «ADRESSE» E-post: «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref.: 2013/795-1 Lnr.: 5760/2013 Dato: Tilbudsforespørsel - bistand i forhold til rekruttering av ny rådmann i Åmli kommune Rådmann Bjarte Nordås slutter i Åmli kommune Vi ønsker nå å starte prosessen i forhold til ansettelse av ny rådmann. Åmli kommune ønsker derfor et tilbud fra tre aktuelle firmaer på prosessen rundt ansettelse av ny rådmann. Vi ønsker derfor at ditt firma skisserer et mulig opplegg og hva dere kan bistå med i forhold til ansettelse av ny rådmann. Antydning om omfang på oppdrag og estimat på pris eksklusiv annonsering. Hvem som vil bistå fra deres firma i forhold til dette oppdraget. Aktuelle lederstillinger hvor dere har bistått i forhold til rekruttering av ledere. Formannskapet vil i møte den 16.september avklare hvilke rekrutteringsfirma det er aktuelt å bruke i forhold til denne ansettelsen. Det er et ønske at ansettelse av ny rådmann kan foretas av kommunestyret i møte den 28.november. Vi ønsker derfor en skriftlig tilbakemelding til ordfører Reidar Saga innen onsdag 4. september. Skriftlig tilbakemelding kan gis til: Åmli kommune, ordføreren, rådhuset, gata 5, 4865 eller på mail: Med helsing Terje Beruldsen administrasjonsleiar Likelydande brev sendt til eksterne mottakarar: Mentor Partner AS Skippergata KRISTIANSAND S åstveit Hodejeger KS Konsulent Kopi til interne mottakarar: Reidar Saga Ordføraren Bjarte Nordås Rådmannen

Reglement for formannskapet. Vedteke i kommunestyret , sak K-13/109

Reglement for formannskapet. Vedteke i kommunestyret , sak K-13/109 Reglement for formannskapet Vedteke i kommunestyret 26.9.2013, sak K-13/109 INNHALD: 1 Val og samansetting... 3 2 Ansvarsområde... 3 3 Saker der utvalet har avgjerdsmakt... 3 4 Saker der utvalet har ytringsrett...

Detaljer

Reglement for kommunestyret. Vedteke i kommunestyret 26.9.2013, sak K-13/108

Reglement for kommunestyret. Vedteke i kommunestyret 26.9.2013, sak K-13/108 Reglement for kommunestyret Vedteke i kommunestyret 26.9.2013, sak K-13/108 INNHALD: 1 Kommunestyrets mynde... 3 2 Kommunestyret utøving av mynde... 3 3 Retningsliner for kommunestyrets arbeid... 3 4 Kommunestyrets

Detaljer

Reglement for administrasjonsutvalet. Vedteke av kommunestyret , sak K-13/110

Reglement for administrasjonsutvalet. Vedteke av kommunestyret , sak K-13/110 Reglement for administrasjonsutvalet Vedteke av kommunestyret 26.9.2013, sak K-13/110 INNHALD: 1 Val og samansetting... 3 2 Arbeidsområde... 3 3 Saker der administrasjonsutvalet har avgjerdsmakt... 3 4

Detaljer

POLITISK SAKSHANDSAMINGSREGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE

POLITISK SAKSHANDSAMINGSREGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE POLITISK SAKSHANDSAMINGSREGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 02.02.2017 For sakshandsaming i folkevalte organ gjeld reglane i kommunelova (KL) med følgjande utfyllande føresegner

Detaljer

VOSS KOMMUNE Rådmannen sin stab

VOSS KOMMUNE Rådmannen sin stab VOSS KOMMUNE Rådmannen sin stab Vår ref 12/1351-21 13453/13 Etat/ avd. STA Saksbeh KJ Ark. 044 Dykkar ref. Dato 25.07.2013 REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedteke i Kommunestyret 30.11.95 sak 86/95. Revidert

Detaljer

REGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNESTYRE Vedtatt av kommunestyret den 12.10.1995 med endring av 3 siste avsnitt i møte den 14.09.2000. For sakshandsaming i kommunestyret gjeld kommuneloven sine reglar med

Detaljer

FELLES REGLEMENT FOR DEI POLITISKE ORGANA (K-sak 28/16)

FELLES REGLEMENT FOR DEI POLITISKE ORGANA (K-sak 28/16) FELLES REGLEMENT FOR DEI POLITISKE ORGANA (K-sak 28/16) 1.1 Føremål Føremålet med dette reglementet er: Gje hovudretningsliner for arbeidet i dei politiske organa Gje einsarta og like retningsliner for

Detaljer

RETNINGSLINER GRANVIN HERADSSTYRE. Innhold

RETNINGSLINER GRANVIN HERADSSTYRE. Innhold RETNINGSLINER GRANVIN HERADSSTYRE Vedtekne i Granvin Heradsstyre 15.04.2015 Retningslinene er bygde på reglane i Kommunelova, Forvaltningslova og Offentlegheitslova. Innhold 1. Heradsstyret si samansetjing

Detaljer

REGLEMENT FOR SAKSHANDSAMING I FOLKEVALDE ORGAN

REGLEMENT FOR SAKSHANDSAMING I FOLKEVALDE ORGAN Dok. ref. 16/591-2/FE-047, TI-&00, Histsak- 13/270//BEH Dato: 02.01.2017 REGLEMENT FOR SAKSHANDSAMING I FOLKEVALDE ORGAN Reglementet gjeld for folkevalde organ så langt kommunestyret ikkje har vedteke

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVAL

MØTEREGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVAL Side 1 av 6 MØTEREGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVAL Innhald: 1. Val og samansetting 2. Mynde og oppgåver 3. Førebuing av saker 4. Innstillingsrett - møterett 5. Innkalling sakliste kunngjering 6. Forfall

Detaljer

SOGNDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET UTKAST

SOGNDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET UTKAST SOGNDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET UTKAST 1 REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET...3 1. VAL OG SAMANSETTING......3 2. MØTEPLAN OG MØTEPRINSIPP... 3 3. ARBEIDSOPPGÅVER/MYNDE......3 4. SAKSHANDSAMINGSREGLAR......4

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/3004-13 299/13 033 &00 SEN/SEN/WBD REGLEMENT KLEPP KOMMUNESTYRE

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET OG FORVALTNINGSSTYRET I FINNØY KOMMUNE

SAKSBEHANDLINGSREGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET OG FORVALTNINGSSTYRET I FINNØY KOMMUNE SAKSBEHANDLINGSREGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET OG FORVALTNINGSSTYRET I FINNØY KOMMUNE Vedteke 15.02.2017 (KST-004/17) 1. Oppgåver og val Kommunestyret er det øvste kommunale organ, og treff

Detaljer

REGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNESTYRE Vedtatt av kommunestyret den 02.02.2017. For sakshandsaming i kommunestyret gjeld kommuneloven sine reglar med fylgjande utfyllande føresegner: 1. SAKSFØREBUING Sakene

Detaljer

Reglement for Ørskog kommunestyre (sist revidert i KS )

Reglement for Ørskog kommunestyre (sist revidert i KS ) Reglement for Ørskog kommunestyre (sist revidert i KS 11.05.2017) 1. Val og samansetjing Ørskog kommunestyre skal ha 17 medlemmer med varamedlemmer 2. Mynde og oppgåver a) Ørskog kommunestyre skal handsame

Detaljer

REGLEMENT FOR Utval for Levekår

REGLEMENT FOR Utval for Levekår REGLEMENT FOR Utval for Levekår 1. SAMANSETJING OG VAL Utvalet skal ha 7 medlemar inklusiv leiar og nestleiar. Medlemane og varamedlemane skal veljast blant medlemane i kommunestyret i samsvar med prinsipp

Detaljer

REGLEMENT FOR VESTNES KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR VESTNES KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR VESTNES KOMMUNESTYRE KOMMUNESTYRET - MYNDE OG OPPGÅVER Vestnes kommunestyre har 23 valde representantar og er det øvste styringsorganet i Vestnes kommune. Kommunestyret er oppretta i medhald

Detaljer

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1. SAKSFØREBUING TIL KOMMUNESTYRET Administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker

Detaljer

Reglement for formannskapet

Reglement for formannskapet FJALER KOMMUNE Reglement for formannskapet Vedteke av Fjaler kommunestyre 17.12.2012, sak 117/12 1. Samansetjing Formannskapet er samansett av 7 medlemer med varamedlemer. Kommunestyret vel sjølv medlemer

Detaljer

REGLEMENT FOR SAKSHANDSAMING I ØYGARDEN KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR SAKSHANDSAMING I ØYGARDEN KOMMUNESTYRE Dok. ref. 16/591-3/FE-047, TI-&00, Histsak- 13/270//BEH Dato: 02.01.2017 REGLEMENT FOR SAKSHANDSAMING I ØYGARDEN KOMMUNESTYRE Kommunestyret er kommunen sitt høgaste politiske organ og gjer vedtak på vegner

Detaljer

Reglement for kommunestyre

Reglement for kommunestyre Reglement for kommunestyre 1 Val og samansetting Kommunestyret har 21 medlemer med varamedlemer valde av dei røysteføre innbyggjarane i kommunen etter reglar fastsett i lov. Valet gjeld for den kommunale

Detaljer

Reglement for kommunestyret, formannskap og hovudutval

Reglement for kommunestyret, formannskap og hovudutval Reglement for kommunestyret, formannskap og hovudutval Bø kommune Revidert 2015 Vedtatt i kommunestyret den 11.5.2015, sak 47/15 1 Kommunestyret 1 Møteplan Kommunestyret held møte etter oppsett møteplan

Detaljer

REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL

REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL Vedteke i Kommunestyret Dato : 18.2.2004 Sak : 04/2004 15.11.03 - Reglement for politiske utval 2003 2007 K-sak? - side 1 1. KOMMUNESTYRET OG ANDRE FOLKEVALDE ORGAN SIN RETT

Detaljer

REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR

REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR VEDTEKE AV STRYN KOMMUNESTYRE 07.09.99. 1. VAL OG SAMANSETTING Sektorutvalet for skule- og kultur skal ha 7 medlemer valde av kommunestyret mellom kommunestyret

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR SULA FORMANNSKAP DET FASTE UTVALET FOR PLANSAKER

MØTEREGLEMENT FOR SULA FORMANNSKAP DET FASTE UTVALET FOR PLANSAKER Side 1 av 8 MØTEREGLEMENT FOR SULA FORMANNSKAP OG DET FASTE UTVALET FOR PLANSAKER Innhald: 1. Val og samansetjing 2. Mynde og oppgåver 3. Førebuing av saker 4. Innstillingsrett - møterett 5. Innkalling

Detaljer

Reglement for administrasjonsutvalet i Selje kommune

Reglement for administrasjonsutvalet i Selje kommune Reglement for administrasjonsutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyre den 29. april 2009 Sak 027/09) 1. Val og samansetjing. Administrasjonsutvalet består av 10 personar med varamedlemar.

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR LÆRDAL KOMMUNE

MØTEREGLEMENT FOR LÆRDAL KOMMUNE MØTEREGLEMENT FOR LÆRDAL KOMMUNE Innhald KAPITEL 1. MØTEREGLEMENT...2 1. FØREBUING TIL MØTET...2 1.1 KVEN DET GJELD FOR...2 1.2 INNKALLING TIL MØTE...2 1.3 MØTEPLIKT - FORFALL - VARAREPRESENTANTAR...2

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/3004-12 297/13 033 &00 SEN/SEN/WBD REGLEMENT - FORMANNSKAP

Detaljer

Reglement for Nissedal kommunestyre (Vedteke i kommunestyresak 12/13)

Reglement for Nissedal kommunestyre (Vedteke i kommunestyresak 12/13) Reglement for Nissedal kommunestyre (Vedteke i kommunestyresak 12/13) Innhaldsliste: 1. Medlemstalet s. 3 2. Mynde til kommunestyret s. 3 3. Kommunestyret si arbeidsform s. 3 4. Ad-hoc utval s. 3 5. Saksordførar

Detaljer

Reglement for utval i Høyanger kommune

Reglement for utval i Høyanger kommune Reglement for utval i Høyanger kommune Vedteke av kommunestyret i møte 27.10.2011 i sak nr 053/11. Korrigert 8 i møte 15.03.2012 i sak nr 024/12. Korrigert av kommunestyret i møte 16.06.2015 i sak nr 037/15.

Detaljer

Reglement for Seljord kommunestyre

Reglement for Seljord kommunestyre Seljord kommune Reglement for Seljord kommunestyre Vedtatt av kommunestyret Sak 12/16 1 Innhold 1. Medlemstalet... 4 2. Arbeidsområde... 4 3. Saksførebuing... 4 4. Innkalling til møte... 4 5. Utlegging

Detaljer

Kommunale organ held møte etter oppsett møteplan, når møteleiar finn det nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene krev det.

Kommunale organ held møte etter oppsett møteplan, når møteleiar finn det nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene krev det. VESTNES KOMMUNE Vedteke i Vestnes kommunestyre 27.10.2016 sak 100/2016 GJENNOMFØRING AV MØTE I KOMMUNALE ORGAN I VESTNES KOMMUNE (Pkt. 9,10,11,12 og 14 gjeld berre kommunestyret.) I dei andre punkta blir

Detaljer

REGLEMENT FOR HELSE- OPPVEKST OG KULTURUTVALET

REGLEMENT FOR HELSE- OPPVEKST OG KULTURUTVALET REGLEMENT FOR HELSE- OPPVEKST OG KULTURUTVALET 1. VAL OG SAMMANSETTING... 2 2. ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE... 2 3. FØREBUING AV SAKER... 3 4. INNKALLING TIL MØTE.... 3 5. FORFALL. VARAMEDLEMMER.... 3 6.

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) 1. Val og samansetjing (kommunelova 77 nr. 1,2 og 3) Medlemane i kontrollutvalet i Selje kommune

Detaljer

SKODJE KOMMUNE. Møtereglement for Skodje kommune. Jfr. kommunelova 39 nr.1.

SKODJE KOMMUNE. Møtereglement for Skodje kommune. Jfr. kommunelova 39 nr.1. SKODJE KOMMUNE Møtereglement for Skodje kommune Jfr. kommunelova 39 nr.1. INNHALD A. Felles møtereglement for folkevalde organ...3 B. Dialog som arbeidsform...7 C. Møtereglement for Skodje kommunestyre...8

Detaljer

REGLEMENT FOR VANYLVEN KOMMUNESTYRE (Vedteke i K-sak 77/95, 46/96, 50/04 og 15/06)

REGLEMENT FOR VANYLVEN KOMMUNESTYRE (Vedteke i K-sak 77/95, 46/96, 50/04 og 15/06) REGLEMENT FOR VANYLVEN KOMMUNESTYRE (Vedteke i K-sak 77/95, 46/96, 50/04 og 15/06) 1 KOMMUNESTYRET - MYNDE OG OPPGÅVER a. Vanylven kommunestyre har 21 valde representantar og er det øverste styringsorganet

Detaljer

Reglement for folkevalde organ. Vedtatt av fellesnemnda 6. september 2019

Reglement for folkevalde organ. Vedtatt av fellesnemnda 6. september 2019 Reglement for folkevalde organ Vedtatt av fellesnemnda 6. september 2019 Innhold Medlemstalet... 4 Arbeidsområde... 4 Saksførebuing... 4 Innkalling til møte... 4 Utlegging av dokument... 5 Forfall varamedlemer...

Detaljer

Reglement for Hå kommunestyre, -formannskap og utvala

Reglement for Hå kommunestyre, -formannskap og utvala Reglement for Hå kommunestyre, -formannskap og utvala 1 2 Fotografiet på framsida er av Tord Paulsen. Han har dei siste åra tatt bilete frå Hå til bruk i bokverket om Hå kulturhistorie. Det kom to bøker

Detaljer

REGLEMENT FOR SANDE KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR SANDE KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR SANDE KOMMUNESTYRE l. Val og samansetning. Sande kommunestyre består av AI representantar med vararepresentantar valde for 4 år i samsvar med Vallova, jfr. Kommunelova 7. Ordføraren leier

Detaljer

REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET

REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET 1. VAL OG SAMMANSETTING... 2 2. ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE... 2 3. FØREBUING AV SAKER... 3 4. INNKALLING TIL MØTE.... 3 5. FORFALL. VARAMEDLEMMER.... 3 6. ANDRE DELTAKARAR I

Detaljer

Heradsstyret kan oppretta sakskomitear for særskilde saker som innanfor fastsett mandat gjev tilråding direkte for heradsstyret.

Heradsstyret kan oppretta sakskomitear for særskilde saker som innanfor fastsett mandat gjev tilråding direkte for heradsstyret. REGLEMENT FOR HERADSSTYRET 1 HERADSSTYRET SITT ARBEIDSOMRÅDE Heradsstyret er kommunen sitt øvste organ og gjer vedtak på kommunen sine vegner så langt ikkje noko anna følgjer av lov eller vedtak om delegering

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN

MØTEREGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN MØTEREGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN VEDTEKE I KOMMUNESTYRET 08.03.2012 Innhald KAP. 1 FØREMÅL OG VIRKEOMRÅDE... 4 1-1 Virkeområde... 4 1-2 Møteprinsippet... 4 1-3 Høve for andre til å ta del i møta... 5

Detaljer

Politisk reglement For Formannskapet. Vedteke av kommunestyret Sak 117/15

Politisk reglement For Formannskapet. Vedteke av kommunestyret Sak 117/15 Politisk reglement For Formannskapet Vedteke av kommunestyret Sak 117/15 1 Val og samansetjing a. Jølster formannskap skal ha 7 medlemmer med varamedlemmer, valde av kommunestyret i samsvar med reglane

Detaljer

REGLEMENT FOR MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK OG FAST UTVAL FOR PLANSAKER

REGLEMENT FOR MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK OG FAST UTVAL FOR PLANSAKER REGLEMENT FOR MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK OG FAST UTVAL FOR PLANSAKER 1. VAL OG SAMMANSETTING... 2 2. ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE... 2 3. FØREBUING AV SAKER... 3 4. INNKALLING TIL MØTE.... 3 5. FORFALL. VARAMEDLEMMER....

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN

MØTEREGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN MØTEREGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN KAP. 1 FØREMÅL OG VIRKEOMRÅDE 1-1 Virkeområde Reglementet regulerer sakshandsaming og møteverksemda i folkevalde kommunale organ i Åseral kommune Reglementet gjeld for

Detaljer

GENERELT MØTEREGLEMENT FOR STYRE, RÅD OG UTVAL

GENERELT MØTEREGLEMENT FOR STYRE, RÅD OG UTVAL GENERELT MØTEREGLEMENT FOR STYRE, RÅD OG UTVAL 1. Generelle reglar Generelt møtereglement for Hjelmeland kommune gjeld for kommunestyret, formanskapet, formannskapet som partssamansett utval, areal- og

Detaljer

Reglement for kommunestyret

Reglement for kommunestyret FJALER KOMMUNE Reglement for kommunestyret 1. Samansetjing Vedteke av Fjaler kommunestyre 17.12.2012, sak 116/12 Kommunestyret er samansett av 23 medlemer med varamedlemer valde av dei røysteføre innbyggjarane

Detaljer

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for: Folkevalde og politiske organ

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for: Folkevalde og politiske organ NORDDAL KOMMUNE Reglement for: Folkevalde og politiske organ Vedteke KS sak 076/13 dato: 24.10.2013 INNHALD 1. Den enkelte folkevalte 3 2. Kommunestyret 4 3. Formannskapet 6 3.1 Partsamansett utval 6 4.

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR FAGUTVALA

MØTEREGLEMENT FOR FAGUTVALA Side 1 av 9 MØTEREGLEMENT FOR FAGUTVALA Innhald 1. Val og samansetting 2. Mynde og oppgåver 3. Rådgjevande funksjon 4. Høyringsinstans 5. Førebuing av saker 6. Innstillingsrett 7. Innkalling 8. Forfall

Detaljer

Reglement for Kvam kontrollutval

Reglement for Kvam kontrollutval Reglement for Kvam kontrollutval 1 Innleiing Heradsstyret har det øvste tilsynet med den kommunale forvaltninga, og kan krevja alle saker lagt fram for seg til orientering eller avgjerd. Heradsstyret kan

Detaljer

REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET

REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET Vedteke av kommunestyret 7.3.2013, sak PS 23/13 Innhald 1. VAL OG SAMANSETJING... 2 2. ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE... 2 3. FØREBUING AV SAKER... 3 4. INNKALLING TIL MØTE.... 3

Detaljer

Politisk reglement For Innsyn. Vedteke av kommunestyret Sak 117/15

Politisk reglement For Innsyn. Vedteke av kommunestyret Sak 117/15 Politisk reglement For Innsyn Vedteke av kommunestyret Sak 117/15 Kommunestyret og andre folkevalde organ sin rett til innsyn i saksdokument (innsynsreglementet) 1 Rett til innsyn i samsvar med dette reglementet

Detaljer

REGLEMENT FOR STORDAL KOMMUNESTYRE Vedteke under k.sak 047/11 møtedato

REGLEMENT FOR STORDAL KOMMUNESTYRE Vedteke under k.sak 047/11 møtedato REGLEMENT FOR STORDAL KOMMUNESTYRE Vedteke under k.sak 047/11 møtedato 09.11.2011 1. KOMMUNESTYRE - MYNDE OG OPPGÅVER a) Stordal kommunestyre har 15 valde representantar og er det øvste styringsorganet

Detaljer

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET OG ANDRE UTVAL OPPRETTA MED HEIMEL I KOMMUNELOVA 5-1.

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET OG ANDRE UTVAL OPPRETTA MED HEIMEL I KOMMUNELOVA 5-1. REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET OG ANDRE UTVAL OPPRETTA MED HEIMEL I KOMMUNELOVA 5-1. Reglementet er heimla i kommunelova 5-13. Fastsett i Fellesnemda sak 020/19 1 1. KVEN REGLEMENTET GJELD FOR Kommunestyret

Detaljer

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for: Folkevalde og politiske organ. Vedteke KS sak 014/17

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for: Folkevalde og politiske organ. Vedteke KS sak 014/17 NORDDAL KOMMUNE Reglement for: Folkevalde og politiske organ Vedteke KS sak 014/17 INNHALD 1. Den enkelte folkevalte 3 2. Kommunestyret 4 3. Formannskapet 6 3.1 Partsamansett utval 6 4. Næringsfondsstyret

Detaljer

Reglement for fylkestinget Fastsett av fylkestinget i sak nr 26/95 og revidert i sak nr. xx/15

Reglement for fylkestinget Fastsett av fylkestinget i sak nr 26/95 og revidert i sak nr. xx/15 Reglement for fylkestinget Fastsett av fylkestinget i sak nr 26/95 og revidert i sak nr. xx/15 1 Val og samansetnad Fylkestinget har 31 medlemer med varamedlemer. Medlemene vert valde av dei innbyggjarane

Detaljer

Seljord kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2016/114-1 Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato:

Seljord kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2016/114-1 Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Seljord kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2016/114-1 Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: 35065106 Dato: 04.01.2016 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 14.01.2016 Kommunestyret

Detaljer

SKODJE KOMMUNE. Møtereglement for Skodje kommune. Vedteke i kommunestyret

SKODJE KOMMUNE. Møtereglement for Skodje kommune. Vedteke i kommunestyret SKODJE KOMMUNE Møtereglement for Skodje kommune Vedteke i kommunestyret INNHALD Reglement for Skodje kommunestyre s: 3 Reglement for Skodje formannskap s:12 Reglement for det faste planutvalet s: 16 Reglement

Detaljer

MELAND KOMMUNE REGLEMENT FOR MELAND KOMMUNESTYRE Godkjent i Meland kommunestyre , sak 074/07

MELAND KOMMUNE REGLEMENT FOR MELAND KOMMUNESTYRE Godkjent i Meland kommunestyre , sak 074/07 MELAND KOMMUNE N-025.2 07/1276 07/8865 REGLEMENT FOR MELAND KOMMUNESTYRE Godkjent i Meland kommunestyre 05.09.07, sak 074/07 1. SAMANSETJING OG ANSVARSOMRÅDE Meland kommunestyre har, etter vedtak i kommunestyret

Detaljer

REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONS- UTVALET

REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONS- UTVALET HYLLESTAD KOMMUNE REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONS- UTVALET Vedteke av Hyllestad kommunestyre 20.12.2011, sak 88/11. Gjeldande frå vedtaksdato. Revisjon av reglement vedteke 6.9.95, sak 73/95. 1 Heimel Administrasjonsutvalet

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Reglement for kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune Reglement for kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommuner (Kommuneloven) i tillegg til Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET 1. VAL OG SAMMANSETTING... 2 2. HOVUDARBEIDSOMRÅDET TIL KOMMUNESTYRET... 2 3. FØREBUING AV SAKER... 2 4. INNKALLING TIL MØTE.... 3 5. FORFALL. VARAMEDLEMMER.... 3 6. ANDRE DELTAKARAR

Detaljer

Utvalet bør leggja enkeltsaker av prinsipiell karakter fram for formannskapet til endeleg avgjerd.

Utvalet bør leggja enkeltsaker av prinsipiell karakter fram for formannskapet til endeleg avgjerd. REGLEMENT FOR PLAN- OG KOMMUNALTEKNISK UTVAL 1 VAL OG SAMANSETJING Utvalet skal ha 7 medlemmer med varamedlemmer (fastsett i heradsstyret 14.10.15), alle valde av heradsstyret for 4 år. Medlemmer og varamedlemmer,

Detaljer

Politisk reglement For Utval. Vedteke av kommunestyret Sak 117/15

Politisk reglement For Utval. Vedteke av kommunestyret Sak 117/15 Politisk reglement For Utval Vedteke av kommunestyret Sak 117/15 1 Val og samansetjing a. Jølster kommune har to faste utval, Utvalet for oppvekst, kultur og helse (OKH) og Utvalet for plan og utvikling

Detaljer

REGLEMENT FOR VALSTYRET

REGLEMENT FOR VALSTYRET REGLEMENT FOR VALSTYRET Vedteke av Fellesnemnda sak 18/2018, 20.09.2018 Innhald Kapittel 1 Rettsleg grunnlag, samansetting og val... 3 Kapittel 2 Valstyret sitt ansvar, oppgåver og delegering... 3 Kapittel

Detaljer

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar SKODJE KOMMUNE Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar Vedtatt i kommunestyret 24.05.2016 Innhald 1. Føremål... 2 2. Etikk... 2 3. Val og samansetjing...

Detaljer

Formannskapet er kommunen sitt kontrollutval for alkohol, jf alkohollova 1-9.

Formannskapet er kommunen sitt kontrollutval for alkohol, jf alkohollova 1-9. OSTERØY KOMMUNE REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET 1 VAL OG SAMANSETJING Formannskapet skal ha 7 medlemmer med varamedlemmer, alle valde av heradsstyret for 4 år. Medlemmer og varamedlemmer skal veljast mellom

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLEMENT FOR TIME KOMMUNESTYRE, FORMANNSKAPET, LOKAL UTVIKLING OG LEVEKÅR

SAKSBEHANDLINGSREGLEMENT FOR TIME KOMMUNESTYRE, FORMANNSKAPET, LOKAL UTVIKLING OG LEVEKÅR SAKSBEHANDLINGSREGLEMENT FOR TIME KOMMUNESTYRE, FORMANNSKAPET, LOKAL UTVIKLING OG LEVEKÅR 1 VAL OG SAMANSETTING Time kommunestyre består av 27 representantar. Eventuell endring av medlemstalet blir vedtatt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:30-00:00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:30-00:00 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset : 01.10.2015 Tid: 16:30-00:00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/15 15/739 Kommunestyre- og

Detaljer

- utarbeiding av planprogram ved mindre omfattande revisjonar, jfr

- utarbeiding av planprogram ved mindre omfattande revisjonar, jfr OSTERØY KOMMUNE REGLEMENT FOR PLAN- OG KOMMUNALTEKNISK UTVAL 1 VAL OG SAMANSETJING Utvalet skal ha *7 medlemmer med varamedlemmer, alle valde av heradsstyret for 4 år. Medlemmer og varamedlemmer, leiar

Detaljer

REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALET

REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALET REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALET Vedteke av kommunestyret 7.3.2013, sak PS 22/13. Innhald 1. GRUNNLAG... 2 2. VAL OG SAMMANSETJING... 2 3. ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE... 2 4. FØREBUING AV SAKER FOR LEVEKÅRSUTVALET...

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE HEMSEDAL KOMMUNE. Reglement for folkevalde i Hemsedal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 47/16

HEMSEDAL KOMMUNE HEMSEDAL KOMMUNE. Reglement for folkevalde i Hemsedal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 47/16 HEMSEDAL KOMMUNE Reglement for folkevalde i Hemsedal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 47/16 1 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1. Kven gjelder reglementet for?... 4 2. Møteprinsippet... 4 2.1. Tidspunkt

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR SULA KOMMUNESTYRE

MØTEREGLEMENT FOR SULA KOMMUNESTYRE Side 1 av 13 MØTEREGLEMENT FOR SULA KOMMUNESTYRE Innhald: 1. Val og samansetting 2. Mynde og oppgåver 3. Førebuing av saker 4. Innstillingsrett 5. Innkalling sakliste kunngjering 6. Forfall varamedlemer

Detaljer

Reglement for kommunestyre og utval

Reglement for kommunestyre og utval Reglement for kommunestyre og utval Vedteke av kommunestyret 13.06.12, sak 043/12 1. Reglement for kommunestyre og utval 1.1. VAL OG SAMANSETNING Kommunestyret har 17 medlemmer og vert vald av kommunen

Detaljer

Reglement for formannskap og næringsutval, plan- og forvaltningsstyre og administrasjonsutval

Reglement for formannskap og næringsutval, plan- og forvaltningsstyre og administrasjonsutval Reglement for formannskap og næringsutval, plan- og forvaltningsstyre og administrasjonsutval Sist revidert i sak 88/09 i kommunestyret den 26.11.09. Ansvarsområda til organa er innarbeidde i kommunen

Detaljer

Balsfjord kommune Reglement for Balsfjord kommunestyre

Balsfjord kommune Reglement for Balsfjord kommunestyre Balsfjord kommune Reglement for Balsfjord kommunestyre Vedtatt den 17.desember 2008 sak nr 08/145 1 Kommunestyrets oppgaver og myndighet Kommunestyret har 27 medlemmer. Kommunestyret er kommunens øverste

Detaljer

REGLEMENT FOR HERØY KOMMUNESTYRE (K-sak 23/16) Kommunestyret er kommunen sitt øverste organ. Herøy kommunestyre har 33 medlemer.

REGLEMENT FOR HERØY KOMMUNESTYRE (K-sak 23/16) Kommunestyret er kommunen sitt øverste organ. Herøy kommunestyre har 33 medlemer. REGLEMENT FOR HERØY KOMMUNESTYRE (K-sak 23/16) Kommunestyret er kommunen sitt øverste organ. Herøy kommunestyre har 33 medlemer. Kommunestyret gjer vedtak på vegne av Herøy kommune dersom dette myndet

Detaljer

1.1 REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET OG KOMMUNALUTVALET, SAKSHANDSAMING M.V.

1.1 REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET OG KOMMUNALUTVALET, SAKSHANDSAMING M.V. 1.1 REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET OG KOMMUNALUTVALET, SAKSHANDSAMING M.V. 1. FASTSETTING AV MØTE, SAKLISTE, INNKALLING Kommunestyret/kommunalutvalet held møte i hht. møteplan, når ordføraren finn det påkrevd

Detaljer

REGLEMENT FOR FYRESDAL KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR FYRESDAL KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR FYRESDAL KOMMUNESTYRE Vedteke i kommunestyret 29.11.12 Reglement for kommunestyret gjeld tilsvarande for andre folkevalde organ, der dette ikkje er i strid med lover, føresegner eller vedtak

Detaljer

REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALET. Vedteke av heradsstyret VAL OG SAMANSETJING

REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALET. Vedteke av heradsstyret VAL OG SAMANSETJING REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALET Vedteke av heradsstyret 12.10.2005. 1 VAL OG SAMANSETJING Medlemmene i formannskapet representerer kommunen (arbeidsgjevarsida) i administrasjonsutvalet. Utvalet skal

Detaljer

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET I OPPDAL

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET I OPPDAL REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET I OPPDAL 1 Kommunestyrets myndighetsområde Revidert i k-sak 09/02 av 25.02.09 Kommunestyret består av 25 representanter og er kommunens øverste myndighetsorgan med det overordnede

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Reglement for Skjåk kommunestyre

Reglement for Skjåk kommunestyre [Skriv inn tekst] Reglement for Skjåk kommunestyre Vedteke i Skjåk kommune 01.12.2016, sak 99/16 Skjåk kommune Reglement for Skjåk kommunestyre Vedteke i Skjåk kommunestyre 01.12.2016, sak 99/16 Innhald

Detaljer

SOLUND KOMMUNESTYRE (Vedteke i Solund kommunestyre , K-sak 095/00)

SOLUND KOMMUNESTYRE (Vedteke i Solund kommunestyre , K-sak 095/00) REGLEMENT FOR SOLUND KOMMUNESTYRE (Vedteke i Solund kommunestyre 18.12.00, K-sak 095/00) 1. ARBEIDSOMRÅDE OG AVGJERDSMYNDE. Kommunestyret er kommunen sitt øverste organ og gjer vedtak på kommunen sine

Detaljer

Meland kommune REGLEMENT FOR MELAND KOMMUNESTYRE

Meland kommune REGLEMENT FOR MELAND KOMMUNESTYRE Meland kommune. ArkivsakID/ JpID: 15/1933 15/13694 Dato: 02.07.2015 REGLEMENT FOR MELAND KOMMUNESTYRE 1. SAMANSETJING OG ANSVARSOMRÅDE Meland kommunestyre har, etter vedtak i kommunestyret 19.06.78, 27

Detaljer

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge.

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge. Vedtekter for ungdomspolitisk utval (UPU) i Sogn og Fjordane Vedtatt på fylkesting for ungdom på Skei i Jølster den 0.0.0. Endra på fylkesting for ungdom på Skei i Jølster den.0.0. 1 Føremål Ungdomspolitisk

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

REGLEMENT FOR HELSE- OG OPPVEKSTUTVALET

REGLEMENT FOR HELSE- OG OPPVEKSTUTVALET SANDE KOMMUNE RÅDMANNEN 6084 Larsnes Tlf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01 sande.kommune@sande-mr.kommune.no www.sande-mr.kommune.no REGLEMENT FOR HELSE- OG OPPVEKSTUTVALET Vedteke: Sande kommunestyre, 1. mars

Detaljer

Reglement for Kontrollutvalet

Reglement for Kontrollutvalet Reglement for Kontrollutvalet Vedteke i Fitjar kommunestyre 23. april 2014. 1 VAL OG SAMANSETJING Kontrollutvalet skal ha 5 medlemer med varamedlemer, alle valde av kommunestyret i samsvar med kommunelova

Detaljer

REGLEMENT FOR BØMLO KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR BØMLO KOMMUNESTYRE 1 (1) REGLEMENT FOR BØMLO KOMMUNESTYRE 1. Samansetjing og ansvarsområde Bømlo kommunestyre har etter vedtak i kommunestyret 16.12.02, sak 132/02, jf. Kommunelova 7 nr. 2 27 representantar. Kommunestyret

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Reglement for. Kommunestyret i Vågå. Vedteke av Vågå kommunestyre 12. desember 2012 sak 11/13

Reglement for. Kommunestyret i Vågå. Vedteke av Vågå kommunestyre 12. desember 2012 sak 11/13 Reglement for Kommunestyret i Vågå Vedteke av Vågå kommunestyre 12. desember 2012 sak 11/13 Innhald 1. KOMMUNESTYRET, ROLLE OG OPPGÅVER... 3 2. FØREBUING, INNKALLING OG UTLEGGING AV DOKUMENT... 4 3. GJENNOMFØRING

Detaljer

Reglement for kommunestyret i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyre den 29. april 2009, Sak 024/09)

Reglement for kommunestyret i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyre den 29. april 2009, Sak 024/09) Reglement for kommunestyret i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyre den 29. april 2009, Sak 024/09) 1. Mynde og storleik. Kommunestyret er samansett av 17 representantar (sjå kommunelova 7 nr. 2

Detaljer

INNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen.

INNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida  og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen. INNKALLING Utval: Administrasjonsutvalet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 28.03.2017 Tid: kl.16:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til

Detaljer

Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk)

Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk) Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04473 Revidert i kommunestyret 26.03.2015, Sak 15/00267 «Plan og økonomiutvalget er kommunens formannskap, og behandler

Detaljer

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedteke av kommunestyret 22.9.2011 sak 60/2011. Innhald REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET... 1 1. VAL OG SAMANSETJING... 2 2. HOVUDARBEIDSOMRÅDET TIL KOMMUNESTYRET... 2 3. FØREBUING

Detaljer

Vedlagd følgjer eksisterande reglement for sakskomitear i kommunen. Det var serleg følgjande punkt formannskapet ønska å drøfta nærare:

Vedlagd følgjer eksisterande reglement for sakskomitear i kommunen. Det var serleg følgjande punkt formannskapet ønska å drøfta nærare: Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Jostein Aanestad Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato C83 &20 15/1065-1 27994/15 11.03.2015 Politisk organisering Vedlegg: Reglement for sakskomitear I formannskapsmøtet

Detaljer

Reglement for dei politiske organa i Kvinnherad kommune 2012-15.

Reglement for dei politiske organa i Kvinnherad kommune 2012-15. Kvinnherad kommune 2012/80-12 Versjon 31.05.2012 Reglement for dei politiske organa i Kvinnherad kommune 2012-15. Kommunestyret Kontroll-utvalet Formannskapet Administrasjonsutvalet Komite for oppvekst,

Detaljer

TYSNES KOMMUNE REGLEMENT FOR OPPVEKST/OMSORG

TYSNES KOMMUNE REGLEMENT FOR OPPVEKST/OMSORG TYSNES KOMMUNE REGLEMENT FOR OPPVEKST/OMSORG Vedteke i Tysnes kommunestyre 17. desember 1998 1 VAL OG SAMANSETJING Utvalet skal ha 7 medlemer med varamedlemer. Medlemene skal som hovudregel veljast mellom

Detaljer