Sakskart til møtei Fylkestinget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møtei Fylkestinget Møtested Schweigaardsgate4, Oslo, Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 11:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/13 Lærernesdigitalekompetanse- evalueringav handlingsplan 2/13 Statistikkoverinntakog formidling, skoleåret / Lørenskogvgs.Byggeprogramfor auditoriumog kantine 4/ Ski vgs- Byggeprogramfor tilbygg medauditoriumog kantine 5/13 Skolevalg2013 6/13 Ombudetfor eleverog lærlinger- Årsmelding2012 7/13 Årsbudsjett2013og økonomiplan : Oppfølgingav verbalforslag 8/13 Vedtakav regionalplanstrategi /13 Regionalplanfor innovasjonog nyskaping /13 Styringsdokumentfor friluftsliv Akershusfylkeskommune- Sluttbehandling 11/13 Regionalekomitearfor medisinskog helsefaglegforskingsetikk(rek) - forslagtil medlemmer/varamedlemmer for /13 Akershuseldrerådshandlingsprogram sluttbehandling 13/13 Årsmelding2012for Akershuseldreråd 14/13 Nye retningslinjerfor kunstprosjektervedfylkeskommunalebygg i Akershus fylkeskommune.nyerutinerfor innkjøpavkunsti Akershusfylkeskommune. 15/13 Forslagtil utvidelseav politisk styringsgruppeog politisk referansegruppeinnspill fra Oslobystyre 16/13 KU-sak40/2012Forvaltningsrevisjon- Oppfølgingav interneog eksterne prosjektmidleri Akershusfylkeskommune 17/13 Oppdatertreisereglement for ansatteog folkevalgtei Akershusfylkeskommune 18/13 Oppreisningsordningfor tidligerebarnevernsbarn- tilslutning fra Bærum kommune 19/13 KU-sak39/2012Oppfølgingavtidligeregjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter /13 Tillegsbevilgningtil investeringi gang- og sykkelvegerpåromerike Interpellasjoner 1/13 Interpellasjonfra repr.ruthsolveigbirkeland(sv) Etikk ogtillit 2/13 Interpellasjonfra repr.andreashalse(sv) vedr.svømmelinjepåvideregående skolei Akershus 3/13 Interpellasjonfra repr.andreashalse(sv) gratisprinsippetog skoleturer Spørsmål 1/13 Spørsmålfra repr.mortenvollset (Sp)vedr.nedleggingav fjøsetpåkjelle videregåendeskole

4

5 Saker til behandling

6 Saker til behandling

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/13 Fylkesting /13 Hovedutvalgfor utdanningog kompetanse Lærernesdigitale kompetanse- evaluering av handlingsplan Innstilling Fylkesrådmannensredegjørelsefor gjennomføringav planlagtetiltak i sak96/11,«lærernes digitalekompetanse Handlingsplan» tastil orientering. Sammendrag Fylkestinget fattet følgendevedtak i sak 96/11,«Lærernesdigitale kompetanse Handlingsplan»: 1. Fylkesrådmannensplan for operasjonaliseringav tiltak knyttettil detenkeltepunkti fylkestingetsvedtak,tastil orientering. 2. Fylkesrådmannenrapportererpå gjennomføringav planlagtetiltak høsten Fylkesrådmannensredegjørelsefor alleredeigangsatte tiltak knyttettil desamme punktene,tastil orientering. Saksutredning Fylkesrevisjoneni ØstfoldogAkershusgjennomførte vinteren2010enelektroniskundersøkelse blanteleverog lærerepåvg2 studiespesialiseringinnenforfellesfagenenorsk,matematikk, engelskog historie.undersøkelsenla grunnlagetfor forvaltningsrevisjonsrapporten«digital kompetanseogbrukenavbærbare PCeri Akershusfylkeskommune». Denneble behandletav Fylkestinget21.oktober2010,medfølgendevedtak: Fylkestingetforutsetterat fylkesrådmannentar medsegfylkesrevisjonenskonklusjoner og anbefalingeri detviderearbeidetinnenforikt-feltetog tar for øvrig denfremlagte rapporten Digital kompetanseog brukenav bærbarepceri Akershusfylkeskommune til orientering. Følgendepunkterleggesfremfor politisk behandlingmedsiktepå implementering:

8 Revisjonenanbefalerfølgendeforbedringstiltak: 1. Det foretasenerfaringsutvekslingmellomskolenenår detgjelderbruk av IKT i undervisningen.hva fungererbra og hvakangjøresbedre?resultatetav erfaringsutvekslingenbør dokumenteresog benyttessomgrunnlagfor iverksettingog oppfølgingaveventuelleforbedringstiltak. 2. Resultatenefra spørreundersøkelsen gjennomgåsmedskolene,og detklarlegges og dokumentereshvilkeeventuelleforbedringstiltaksombør iverksettesblant annetinnenforfølgendeproblemstillinger: Hvordansikre at lærernehar tilstrekkeligdigital kompetansetil å utnytte datamaskinensomforutsatt? Hvordantilretteleggebrukenav datamaskini ulike fag på denbestemåten? Hvordanbrukedatamaskinenpå eneffektivmåtefor å sikrebestmulig læringsutbytte? Hvordanreduseredatamaskinensforstyrrendeeffekti undervisningen? Hvordansikreat datamaskinenikkeøkerdenfagligeavstandenmellomde sterkeog desvakeelevene? 3. Detutarbeidesretningslinjerog felleskrav for hvahandlingsplanerfor IKT ved denenkelteskoleskalinneholde. 4. Detforetasenkartleggingav kompetansestatus blant lærerne,og detvurderes omforeliggendeplan og iverksattetiltak er tilstrekkeligfor å dekke kompetansebehovet. 5. Rutinenefor å følgeoppikt i styringsdialogenbør gjennomgås.det bør etableresenfellesmal for hvilkeforhold sommanønskerå følgeopp, dokumentereog rapportere,slik at statusblir tydeligerebådefor administrasjon og detpolitiskenivå 6. Eleveneskjennskaptil innholdeti IKT-reglementfor elevervedvideregående skoleri Akershusfylkeskommunebør bedres. I etterkantavfylkestingetsbehandling,utarbeidetfylkesrådmannenenhandlingsplanfor å møte ovennevntevedtak.denneble lagt frem til sluttbehandlingi Fylkestinget ,somsak 96/11,«Lærernesdigitalekompetanse Handlingsplan». Følgendevedtakble fattet: 1. Fylkesrådmannensplan for operasjonaliseringav tiltak knyttettil detenkeltepunkti fylkestingetsvedtak,tastil orientering. 2. Fylkesrådmannenrapportererpå gjennomføringav planlagtetiltak høsten Fylkesrådmannensredegjørelsefor alleredeigangsatte tiltak knyttettil desamme punktene,tastil orientering. I detfølgenderapporterespunktvispåvedtaketspunkt2. Fylkesrådmannens tidligere redegjørelsefor alleredeigangsattetiltak knyttettil revisjonensanbefalingeransee som utkvittert gjennomvedtaketspunkt3.

9 Bakgrunn og saksopplysninger Akershusfylkeskommuneharlagt godttil rettefor deltagelsei detdigitalesamfunnet.alle eleverog lærerehartilgangtil PCi sitt dagligearbeid.effektiveog godetekniskeløsningerer utviklet og skolenehartilgangtil digitalelæringsressurser i deflestefag. Digitalelæremidlerutfordrerogså tradisjonelleundervisningsformerog klasseromsledelse. (ØP ) Et viktig mål medikt-satsingeninnenforutdanningssektorener å ta ut potensialetsomligger i PCensomverktøypåenslik måteat digitalelæremidlerutnyttesfullt ut i et læringsperspektiv. Det er nødvendigå arbeidepåflere planfor å få til dette,strategisksåvel somkonkretog praktiskut mot virksomhetene. IT -råd og IKT -policygruppe I desember2010etablertefylkesrådmannenet såkaltit-råd somharansvarfor å ta strategiske valg og foreslåtiltak påikt-feltet somberørerfylkeskommunenshelhetligevirkeområder.itrådetharrepresentasjonfra fylkeskommunensulike sektorerog skalivaretakonsernperspektivet påikt -feltet. For at utdanningssektorenskalkunnegi gjennomarbeidedeog forankredeinnspill til IT-rådet,er detetablertenikt-policygruppesomskalivaretautdanningsperspektivet og dennesektorensbehov.gruppenledesav ass.fylkesdirektørfor videregåendeopplæringog har representasjonfra AVO, rektorene,«digitaleinnovatører Akershus» DinA-, organisasjonene og IT. Dennegruppenvil haet vesentligansvari å kartlegge,iverksetteog følgeopptiltak innenforikt i skolen. Innføring av «Fellesstandard for bruk av IKT i opplæringen» Fellesstandardfor bruk av IKT i opplæringen(sevedlegg1) er innført for alle videregående skolerfra skolestart2011. Dokumenteter primærtmentå skapeenforventninghosfremtidige og nåværendeleverom hvordanmankanforventeat IKT minimumblir brukt i opplæringeni Akershus-skolen. I hvilkengradskoleneoppfyller standardenmålesi Undervisningsevalueringenogdelsi Elevundersøkelsenog følgesoppi fylkesrådmannenstyringsdialogmedvirksomhetene. Er viktig poenger at Fellesstandardfor bruk av IKT i opplæringenikke er mentsom en uttømmendeog at innholdetskalforståssom«begrensetil». Digitale Innovatører Akershus - DinA Skoleåret2011/12etablertefylkesrådmannenressursgruppen«DigitaleInnovatørerAkershus», i detvidereomtaltsomdina. Gruppenbestårav 5 læreremedgodikt-kompetansesomhverer frikjøpt i 40 % for å følgeoppdenenkelteskolesbehovfor skreddersyddekursog seminarerute påskolen.skolenbestillertjenestenedirektefra DinA og tilbudeter gratis.samtidigskaldina arbeideinn motderegionale fagnettverkene.tiltaket opplevesav skolenesomet lavterskeltilbudsomgir konkretehjelp innenforikt-feltet. Rapportering på/evaluering av tiltak I detfølgendevil fylkesrådmannenrapporterepå/evalueredetsomstooppførtsom«planlagte tiltak» i sak96/11,«lærernesdigitalekompetanse Handlingsplan. Det presiseresat mangeav tiltakeneer tilknyttet flere av punktenei Fylkestingetsvedtak,mendetenkeltetiltak er likevel plassertunderdetpunktetdetvil væresterkestknyttettil/ha størst effekt på.

10 1. Det foretas en erfaringsutveksling mellom skolenenår det gjelder bruk av IKT i undervisningen.hva fungerer bra og hva kan gjøresbedre?resultatetav erfaringsutvekslingenbør dokumenteresog benyttessomgrunnlag for iverksetting og oppfølging av eventuelleforbedringstiltak. Planlagt tiltak DinA-gruppenengasjeres viderefor skoleåret2011/12 og eneventuellutvidelse vurdereskontinuerligi forhold til etterspørselenfra skolene.tiltaket evalueres våren2012og envidereføring vurderespåbakgrunnav dette.delingskulturenstyrkes gjennomå stimulerelærerne til deltakelsei nettverksom Del & bruk, samtidigsom funksjonaliteteni læringsplattformenutnyttes bedrefor delingav erfaringer og læringsressursermellom lærere. Innspill og konklusjonerfra ledersamlingenstematikk arbeidesvideremedi fylkesrådmannensiktpolicygruppeog forslagtil tiltak leggesfrem for de regionale lederutvalgene.de prioriterteområdeneer: Fellesminstekravtil lærernesbruk av IKT i opplæringen Klasseledelse Effektiv og formålstjenlig bruk av læringsplattform Retningslinjerfor bruk av sosialemedier Planlagt utført Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2011/12 Status/rapportering OrdningenmedDinA er videreførti førsteomgang ut skoleåret2012/13.detteer basertpå tilbakemeldingenefra lærereog rektorersomer sværtpositive.etterspørselenholdersegtotalt sett jevnt høy, mendetvarierermellomskolenehvor hyppig og omfattendedina brukes. En viktig del av DinAs oppgaveporteføljer å vise læringseffektivog administrasjonseffektivbruk av læringsplattform,noesomogsåer etterspurtfra skolene.da læringsplattformenharbegrenset funksjonalitetfor delingavlæringsressurser mellomlærere,harandrearenaerværtintrodusert gjennomdina, somfor eksempelskytjenesten Dropboxog ikke minstgoogledocs.like viktig somat delingsverktøy gjøreskjent,er å arbeide meddenmentaleprosessenmot entryggheti/ villighet til detå dele.her er detfortsattet potensialeåfylle. Ledersamlingenmedrektorenei mars-11 med påfølgendearbeidi IKT-policygruppenresultertei at følgendetiltak er gjennomført: Fellesstandardfor bruk av IKT i opplæringen er innført for alle videregåendeskolerfra skolestart2011.(sevedlegg1). Oppfylling av standardenmålesi Undervisningsevalueringen og følgesoppi styringsdialogen. 2-dagerskonferansefor 250lærereog lederefra devideregåendeskolenemedtemaikt og klasseledelser organisertog gjennomføres21. og 22. januar2013. Effektivog formålstjenligbruk av læringsplattformer et egettemaved ovennevntekonferanse,i tillegg til at dettesom nevnter enkontinuerligprosesssomivaretas gjennomdinas arbeid. Strategimedretningslinjerfor bruk av sosiale medierer utarbeidetfor fylkeskommunens virksomheterog sentraladministrasjonen. Retningslinjerog forhold somgjelderspesielt

11 IK T-konferansenvidereføres og knyttestettereoppmot arbeidetsomdrivesut mot skoleneav DinA-gruppen. høst-11 for skolerer omtalti dettedokumentet. Konferansendetherrefererestil er denårlige konferansensomsandvikavgshararrangerti samarbeidmedfylkeskommunen.konferansenble gjennomførtmeddelfinansieringfra fylkeskommunenhøsten2011.i 2012valgte fylkesrådmannenå prioritereovennevnte konferansemedtemaikt og klasseledelse, meden klarerespissingmot denovennevnteiktstandardenog lærerensomklasseleder.sandvika vgsarrangertelikevel sin konferansei november 2012.Av praktiskehensyn til skolenesårshjuler derforfylkesrådmanenskonferanselagt til januar Resultatenefra spørreundersøkelsengjennomgåsmed skolene,og det klarleggesog dokumentereshvilke eventuelleforbedringstiltak sombør iverksettesblant annet innenfor følgendeproblemstillinger: Hvordan sikre at lærerne har tilstrekkelig digital kompetansetil å utnytte datamaskinensomforutsatt? Hvordan tilrettelegge bruken av datamaskin i ulike fag på den bestemåten? Hvordan bruke datamaskinenpå en effektiv måte for å sikre bestmulig læringsutbytte? Hvordan reduseredatamaskinensforstyrrende effekt i undervisningen? Hvordan sikre at datamaskinenikke øker den faglige avstandenmellom de sterke og de svakeelevene? Planlagt tiltak Tiltak er skissertog beskrevet underplanlagtetiltak under pkt 1. DinA hari hovedsakrettetsin aktivitet ut mot skolenei 2010/11.For nesteskoleårvil aktiviteteni størregradrettes inn mot deregionale fagnettverkene. IK T konferansefor lærereog lederevidereføres. Fagnettverkenetrekkesi sterkeregradinn i arbeidsgruppersomvurderer fremtidigefellesanskaffelser av fagspesifiktdigitalt innhold. Planlagt utført Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2011/12 høst-11 Skoleåret 2011/12 Status/rapportering Det visestil beskrivelseav gjennomførtetiltak underpkt. 1. Dettetiltaket hari noengradblitt gjennomførti den forstandat enkelteav fagnettverkeneharhatt samarbeidmeddina, mensdeandreikke har prioritert dette.nettverkenestyrer i storgradsine prioriteringer.gjennomføringav kursi vurdering for læringvedbruk av IKT i samarbeidmedhioa, meddina sombidragsytere,er et anneteksempel påsamarbeidmedfagnettverkene. Videreførthøst2011.(Omtaltunderpkt 1.) Da detikke harværtforetattstørre fellesanskaffelseravdigitalt innholdi 2011/12, medunntakav enrammeavtalefor matematikkverktøyet Kikora, hardetteværtlite relevant.i anskaffelsesprosessen til rammeavtalen somble tildelt Kikora, deltokrepresentanterfra fagnettverketfor matematikk.

12 EtterutdanningenvedHiAk og ILS harværten arbeidsintensivsatsningsom avsluttesi 2011.For skoleåret 2011/12,vil lavterskel-tilbud somoppfølgingfra DinA stå sentralt.dina vil i tillegg øke trykket inn mot deregionale fagnettverkene. I tillegg til fellesbredbåndog læringsplattform,vil fylkesrådmannenøkefokuset påfellesanskaffelserav digitalt innholdsom tilgjengeliggjøresfor elever og lærerepåenenkelmåte. Potensialetsomligger i læremidlenesomutvikles gjennomndla skalutnyttes. Akershusfylkeskommunehar hittil ligget lavt påstatistikken somviserbruk av NDLA. Det vil, gjennomdina, bli satsetspesieltpåå promotere og demonstrerendla for de videregåendeskoleneog lærereog lederevil bli oppfordretog stimulerttil å setteseginn lærestoffetfra NDLA. Detteer en forutsetningfor at denenkelte lærerkangjøreenpedagogisk og profesjonellvurderingav detsomer utviklet. Fylkesrådmannenvil hafokus pååstyrke lærerensom digitalt kompetent klasseleder.tiltak sominngår i dettearbeideter blantannet: Implementeringav minstekravtil bruk av IK T i opplæringen,uttrykt vedenserviceerklæring elevene. DinAs arbeidog opplæringsvirksomhet mot skolerog regionale Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2011/12 Skoleåret 2011/12 EtterutdanningenvedHiAk og ILS innenforikt er avsluttet,og hovedfokusharligget pålokal bistand gjennomdina-gruppensarbeidi tillegg til skolenes egnetiltak. Når detgjelderdinas arbeidmot fagnettverkeneer detteomtaltovenfor. I tillegg til ovennevnteinngåelseom rammeavtale medleverandørenavmatematikkverktøyetkikora, harfylkesrådmannenvidereførtavtaleneom felles tilgangtil: it s learning(læringsplattform) BritannicaOnline(digitalt oppslagsverk) Atekst(digitalt klipparkiv) ifinger(digitaleordbøker) I tillegg harfylkeskommunenfelleslisensavtaler om leveringav hhv MS Office og AdobeCS,det sistemestbruk påmedier- og kommunikasjon. Ut overdettehardetikke værtforetattnye fellesanskaffelseravdigitalt innholdi 2011/12. Kartleggingav digital programvaresomer i bruk vedskoleneviserulike preferanserog få fellesnevnerepåfagspesifikkprogramvare.med detteserfylkesrådmannendetsomhensiktsmessig at skolenei betydelig gradhåndtererdetteselvpå bakgrunnav lokalepedagogiskevurderinger. Ettervedtaki Fylkestingeti november2011,ble Akershusfylkeskommunemeldtut avndlasamarbeidetmedvirkning fra Implementeringav minstekravtil bruk av IK T i opplæringener omtaltunderpkt 1. DinAs arbeideromtaltunderpkt1.

13 fagnettverk Lokalt arbeidvedden enkelteskolepåområdet bruk av sosialemedier Skoleportalenblir endel av fylkeskommunens portalfor eleverog ansattefra høsten2011. Det nåværendefellesdigitale landskapetvidereføresog utvidesgjennomfokuspå pedagogisktilpasset programvaremed kontinuerligvurderingav fellesanskaffelseversuslokale anskaffelservedskolene. Skoleåret 2011/12 Skolensarbeidmedbruk av sosialemedier omtaltunderpkt 1. Skoleportalenbleendel av fylkeskommunensportalfor eleverog ansattefra høsten2011. Dettepunkteter omtaltovenfori pkt 2 Bruk av IKT som differensieringsmetode fokuseresspesieltpågjennom arbeidetdina utførermot skolerog fagnettverk. Reglementog retningslinjer evalueresminimumårlig og vurderesrevidertpåbakgrunn av dette. FEIDE - felleselektronisk identitet implementeres, medmål om enmestmulig sømløstilgangtil ulike digitaleapplikasjonervedkun enpåloggingog ett brukernavn/passord, såkalt singlesign-on. vår-12 Bruk av IKT somdifferensieringsmetodeharhatt fokusi DinA-gruppensarbeid. Reglementog retningslinjerevaluereskontinuerlig påbakgrunnav tilbakemeldingerpåerfaringmed bruk. Reviderteversjonerer lansert,etterat deti forkantharværtvarsletom dette. Feidepåloggingfor eleverog lærerei Akershus fylkeskommuneer tilgjengeligmot 25 forskjellige nettbaserte tjenester.detteomfatterblantannet påloggingtil digital eksamenog læringsressurser fra forlag og media.i løpetav detteskoleåreter det ogsåplanlagtfeidepåloggingtil læringsplattformen og SkoleArena. 3. Det utarbeidesretningslinjer og felleskrav for hva handlingsplaner for IKT ved den enkelteskoleskal inneholde. Planlagt tiltak Serviceerklæringenlegges frem for IKT-policygruppen og deretterfor deregionale lederutvalgene.etterdettevil dokumentetimplementeresi virksomhetenspraksis. Planlagt utført juni- okt 2011 Status/rapportering Fellesstandardfor bruk av IKT i opplæringener lagt frem for IKT-policygruppen,deregionale lederutvalgeneog i drøftingsmøtemed organisasjonene. Dokumentetble lanserttil skolestart2011/12.

14 Fylkesrådmannenutarbeider retningslinjerog felleskrav for hvahandlingsplanerfor IK T veddenenkelteskole skalinneholdei dialogmed rektorene,ikt policygruppen og LKM (lederkontaktmøte). Dettegjøresmed utgangspunkti ny IKTstrategi.Skoleneutarbeider lokaleikt handlingsplanerpå basisavdetteog påbasisav ovennevnteserviceerklæring sombeskriver digitale minstekrav. høst-11 FylkesrådmannenserFellesstandardfor bruk av IKT i opplæringensomsvaretpåanbefalingenom utarbeidingav retningslinjerfor hvordanen IKT handlingsplanskalseut. De innholdsmessige retningslinjeneligger i standardiserings - dokumentet,og deter ikke vurdertsom hensiktsmessi g å gi strukturelleretningslinjerut overdette. Tilbakemeldingerfra rektorenetyderpåat Felles standardfor bruk avikt i opplæringenoppleves somet dokumentsomgir retningfor IKT-arbeidet vedskolen,bådei eleveneslæringsarbeidog når detgjelderkompetansehevingfor lærere. 4. Det foretas en kartlegging av kompetansestatusblant lærerne,og det vurderes om foreliggendeplan og iverksatte tiltak er tilstrekkelig for å dekke kompetansebehovet. Planlagt tiltak Digital kompetansetasinn somegetkapittelog satsingsområdei ny fylkeskommunalit-strategi sombehandlesaugust2011. SkoleneutarbeiderlokaleIKT handlingsplanerpåbasisav kartlagtkompetanseog i tråd medretningslinjerfor hva en slik planskalinneholde. Planlagt utført august 2011 høst2011 Status/rapportering Digital kompetans er tatt inn somegetkapittelog satsingsområdei IKT-strategi for Akershusfylkeskommune. I lys av ovenståendebeskrivelseav Fellesstandard for bruk av IKT i opplæringensomsvaretpå anbefalingenom retningslinjer, hardettetiltaket blitt fulgt opppåenlitt annenmåteennslik detble formulert,utenat detteharrokketvedintensjonen. Med dettesomet forpliktendedokumentfor skoleneå arbeidemot,harfylkesrådmannensettdet sommesthensiktsmessigå la skoleneselvvelge hvordandevil nedfelleikt-satsingeni sinelokale planverk.noenskolerharvurdertenegenikthandlingsplansomnødvendigfor å spissefokuset spesieltpåikt, mensandreskolerhar integrert IK T somendel av denhelhetlige kompetanseplanen for skolen.felleser at IKTstandardener implementerti skolensmål og tiltak. 5. Rutinene for å følgeopp IKT i styringsdialogenbør gjennomgås.det bør etableresen fellesmal for hvilke forhold somman ønskerå følgeopp, dokumentereog rapportere,

15 slik at statusblir tydeligere bådefor administrasjon og det politiske nivå. Planlagt tiltak IKT-relatertespørsmåltasinn i nesterundemed styringsdialog. Skolene senderinn dokumentasjon påaktivitet og tiltak i form av handlingsplan.funnfra Elevundersøkelsenog annen relevantdokumentasjon leggestil grunnfor dialogen rundtbruk av IKT og kompetansebehovpådette feltet. Planlagt utført Status/rapportering 2012/13 IK T og bruk av digitaleverktøyer tatt inn someget temai styringsdialogenfor 2012/13. Grunnlagsdokumentasjonen er Undervisningsevalueringens del 6 somgårspesifikt inn pålærerenskvalitativebruk av IKT og elevenes motivasjonvedbruk av IKT i undervisningen. Undervisningsevalueringen vurderessommer relevantennelevundersøkelsensom dokumentasjontil dennedelenav styringsdialogen, dadeflestespørsmålener direkteknyttetoppmot Fellesstandardfor bruk av IKT i opplæringen. 6. Eleveneskjennskaptil innholdet i IKT -reglementfor elevervedvideregåendeskoleri Akershus fylkeskommunebør bedres. Planlagt tiltak IK T-reglementetleggessom lenkepådennye portalenfor eleverog ansatte,somvil væreenfellesstartsidefor eleverog ansatte.portalener rollebasert,detvil si at man får tilgangtil informasjon, funksjonalitetog programvare ut fra hvilken rolle manhar og hvilken skole/ utdanningsprogra maner tilknyttet. Tiltaket medbrosjyre til alle eleveri 10-klassesom beskriverpc-ordningenog PCensomverktøyfor læring videreføres. Planlagt utført aug-sep- 11 Status/rapportering IK T-reglementeter lagt ut somlenkepådennye portalenfor eleverog ansatte. Da elevportalener lite brukt, er detteogsåpublisert somlenkepåelevenespåloggingssidei læringsplattformenog påfylkeskommunens hjemmesider. april -12 Brosjyre erutarbeidetog sendttil alle eleveri 10- klasse.denneinformasjonenharbidratttil å gi elevenegodkjennskaptil PC-ordningen,noesom merkesvedat antal henvendelservedr.dettehar gåttned. Med ny PC-ordningfra 2013/14,vil informasjonsbehovet få enfornyet topp,da fylkeskommunengårfra dagensordningog til en ordningmedprivatepcer. Fylkesrådmannensanbefalinger Tiltakenesomble anbefaltavfylkesrevisjonenog somderetterfikk statussompolitiskevedtak gjennompolitisk behandlingi oktober2010er i all hovedsakgjennomført.samtidiger detet viktig momentat utviklingen- og dermedogsåkompetansebehovene påikt-feltet i skolen, er i

16 stadigendring,og detsomfor to år sidenfremstosomet relevanttiltak kanvedsenere gjennomføringharfått ennoeannenog samtidstilpasset form. Spesieltgjelderdettepunktene somgårpåutarbeidingav retningslinjerfor IKT handlingsplanvedskolene,derfellesstandard for bruk av IKT i opplæringenharvist segå væreet merhensiktsmessigsvarpåbehovetfor et minstefellesnivå påhva godopplæringvedbruk av IKT er. Undervisningsevalueringen somgjennomføresi desember2012 februar2013vil væreen viktig indikatorpåhvilken utvikling denenkelteskoleharhattsiden2011,sammenmed Elevundersøkelsen. Ovennevnteundersøkelser fra 2011,viserat endel skolerfortsattharenjobb å gjørefor å nådet forventedenivåetpå IKT-feltet, mensandreskolerharimplementertsatsingengodti sine prioriteringerog langtpåvei harintegrertdigitaleverktøysomennaturligdel avopplæringen, meddegevinstenedettegir i eleveneslæringsarbeid. Fylkesrådmannenvil følgeopptematikkeni styringsdialogen, medresultaterfra Undervisningsevalueringenog Elevundersøkelsensomdenmestsentrale grunnlagsdokumentasjonen. Å nådelmåletom at alle lærereer profesjonelleog digitalt kompetenteklasseromsledere, fordrer arbeidpåulike nivåer.forskningviserat lærerener denviktigstefaktorenfor elevenslæringsutbytte og kunnskapenom detteunderstrekerytterligereviktighetenav å konsentrereikt-satsingenrundtlæreren.å lykkesi dette arbeidet,er enforutsetningfor å nå hovedmåletom at elevenelærermestog bestmulig.dettefordrerenlærings- og motivasjonsfremmendeopplæringderdetenormelærings- og differensieringspotensialet som ligger i IKT utnyttesbestmulig. Inntil lærerneer like kvalifisertetil å velge,vurdereog brukedigitalt lærestoffogmetodikksom tilsvarendefor tradisjonellemetoderog læremidler,vil detfortsattværebehovfor entung satsingpåkompetansebygginginnenforikt -feltet påutdanningsfeltet. Påbakgrunnav ovenstående, anbefalerfylkesrådmannenat redegjørelsen for gjennomføringav planlagtetiltak fra sak96/11,«lærernesdigitalekompetanse Handlingsplan»tastil orientering. Oslo, dato Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler:BengtJacobsen Vedlegg 1 Fellesstandardfor bruk av IKT i opplæringen

17

18 Felles standard for bruk av IKT i opplæringen En elev som går på en videregående skole i Akershus Fylkeskommune, følgende når det gjelder bruk av IKT i opplæringen : kan forvente 1. Eleven skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens og fylkeskommunens til enhver tid aktuell e programvarepakker og verktøy. Følgende gjelder generelt for alle utdanningsprogrammer og skoler: Læringsplattform, kontorstøtteverktøy, digitale ordbøker og oppslagsverk og annen fag-/skolespesifikk programvare som er aktuell. 2. Eleven skal gjennom læringsplattformen oppleve en struktur, der planer, dokumentasjon av læringsprosess og vurdering fremgår på en ryddig og oversiktlig måte. Eleven kan forvente at skolen bruker læringsplattformen på en måte som gir forutsigbarhet i læringsarbeidet. Dette betyr konkret at: alle lærere bruker læringsplattformen i alle fag oppdaterte planer for faget, informasjon om hjemmearbeid og prøver skal være tilgjengelig i læringsplattformen relevante notater, filer, pekere, presentasjoner etc ligger tilgjengelig i faget etter undervisningsøkten. formelle vurderinger knyttet til kompetansemålene i faget skal finnes digitalt, tilgjengelig for eleven, enten på læringsplattformen eller i et eget system for å samle vurderinger. Faglærer orienterer. 3. Eleven skal oppleve et variert utvalg av læringsressurser som er tilgjengelig i læringsplattformen. Video, lydfiler, animasjoner, etc skal være tilgjengelig for eleven. Dette kan være ressurser fra NDLA, forlagenes nettsider, NRKskole og/eller andre fagspesifikke ressurser som finnes på nett.. 4. Eleven skal ha muligheten til å øke sitt læringsutbytte ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til kontorstøtteverktøy. Eksempler på dette kan være: Ulike web-baserte presentasjonsverktøy Samskrivingsdokument Bruk av film, lyd og bilde Digitale tankekart og digitale tidslinjer Blogg og Wiki

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Fylkesting /13 Hovedutvalgfor utdanningog kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Statistikk over inntak og formidling, skoleåret Innstilling «Statistikk overinntakog formidling, skoleåret »tastil orientering Oslo, Tron Bamrud Saksbehandler: JorunnLajord Vedlegg: Statistikkoverinntakog formidling, skoleåret Vedlegg 1 Statistikkoverinntakog formidling, skoleåret

20 STATISTIKKOVERINNTAK OGFORMIDLING skoleåret

21

22 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1 kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om særskilt inntak, er omtalt i kapittel 3. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i medisinske og sosiale institusjoner, og i fengsler. Elevtall her er vist i egen tabell i punkt 3.3. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter i samarbeid med inntakskontoret. Mens inntakskontoret har foretatt inntaket til ordinære tilbud på dagtid, har veiledningssentrene hatt ansvaret for inntak av voksne som søker opplæring spesielt tilpasset for dem på dag- og/eller kveldstid. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 4. I kapittel 5 er formidling av lærlinger beskrevet. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2013 Alf Skaset fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1

23 Innhold 1 Innledning Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og ungdom i sosialmedisinske institusjoner Inntak på særskilt grunnlag Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til medisinske og sosiale institusjoner Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller Side 2

24 1 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn: Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram: Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Andre begreper: Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan, etter søknad om omvalg, utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. 3

25 Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3, andre ledd, gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4

26 2 Søkere, tilbud og inntak 2.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med snaut 7100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 430 søkere. Søkningen til læreplass har ikke endret seg i samme takt som endring i søkning til skoleplass. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 2.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1022,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , ,4 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår 5

27 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor mange prosent de inntatte til skoleplass utgjør av elevkullet. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 105,4 101,9 109,8 110,3 109,0 Vg2 93,4 94,1 88,8 91,7 91,5 Vg3 73,1 76,0 73,5 71,7 74,9 Sum 90,8 90,8 90,8 91,4 92,0 Den totale dekningsgraden har økt de to siste årene etter å ha vært lik de tre skoleårene før det. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var elever som gikk ut av 10. klasse i grunnskolen samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. Dekningsgraden var synkende for Vg1, men har vært høyere igjen de tre siste årene. Dette er nok ikke en reell endring, men skyldes endret registrering. Elever som går på tilrettelagte programområder, registreres nå på Vg1 til de eventuelt har oppnådd en kompetanse på høyere nivå. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at ikke alle utdanningsprogrammene har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden betyr økt behov for elevplasser. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleår Trinn Samlet Asker og Follo Romerike Bærum Vg1 109,0 103,2 107,6 113,6 Vg2 91,5 89,1 86,6 95,8 Vg3 74,9 82,6 72,6 70,8 Sum 92,0 91,6 89,0 93,7 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden over trinn er veldig forskjellig i de ulike regionene. 2.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6

28 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Rettsgruppe Egne søkere Andre søkere Sum søkere Egne inntatte Andre inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 444 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 458. At antall inntatte øker mer enn antall elevplasser (se tabell 2.2), fører til at oppfyllingen øker. Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 92,5 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er et drøyt prosentpoeng mer enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,5 Vg , ,7 87 1,3 Vg ,0 93 1,7 15 0,3 Sum , , ,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,0 prosent) og lavest andel på Vg1 (86,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7

29 Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,4 27 4,9 MD ,4 5 2,0 4 1,6 ST , ,0 91 2,6 BA , ,5 26 6,5 DH , , ,2 EL , ,3 30 5,7 HS , ,6 43 5,9 MK , ,1 16 2,4 NA ,0 5 4,5 5 4,5 RM ,6 20 8,9 19 8,5 SS , ,4 45 9,5 TP , ,4 34 7,9 Sum fylket , , ,6 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til, og hvor det til inntil halvparten av plassene blir tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Design og håndverk og Service og samferdsel er de utdanningsprogrammene som færrest av de inntatte hadde som sitt første ønske. Dette skyldes at det totalt er få som har disse utdanningsprogrammene som førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser fordeling av egne inntatte med ungdomsrett etter hvilket primærønske de er tatt inn på. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13,4 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er høyere i år enn noen av de foregående årene. 8

30 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,6 47 7,4 Holmen ,0 0 0,0 Bleiker , ,8 Dønski , ,2 Eikeli , ,3 Nadderud ,7 16 3,3 Nesbru , ,7 Rosenvilde , ,2 Rud , ,7 Stabekk , ,1 Valler ,2 28 5,8 Sandvika , ,8 Drømtorp , ,1 Nesodden ,1 64 9,9 Oppegård ,1 55 9,9 Ski ,0 12 2,0 Vestby , ,9 Ås , ,6 Frogn , ,6 Bjørkelangen , ,1 Bjertnes , ,5 Sørumsand , ,1 Lillestrøm ,7 27 3,3 Lørenskog , ,7 Skedsmo , ,0 Strømmen , ,2 Kjelle , ,3 Rælingen , ,6 Hvam , ,3 Eidsvoll , ,4 Jessheim , ,4 Nes , ,3 Nannestad , ,3 Mailand , ,1 Sum Fylket , ,4 Det er Ski som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9

31 Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1007 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 95,4 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Oppfylling i Skoleår Plasser Ledige plasser prosent , , , , , , , , , , , ,4 Etter innføring av Kunnskapsløftet har oppfyllingen gradvis økt. Dette året er oppfyllingsgraden høyere enn noen gang. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 95,6 prosent. 10

32 Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,7 Vg , ,5 Vg , ,7 Sum , ,6 Oppfyllingen har økt for alle trinn i forhold til foregående skoleår. Særlig for Vg1 er oppfyllingen veldig høy. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,1 MD ,6 ST ,8 BA ,2 DH ,7 EL ,8 HS ,2 MK ,5 NA ,9 RM ,5 SS ,8 TP ,0 Sum ,7 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Medier og kommunikasjon (MK) og lavest på Restaurant- og matfag (RM). Ut fra behov for flere elevplasser, er det på MK ved enkelte skoler tatt inn noen flere enn 15 elever i 11

33 en 15-elevers grupper (det kan være tatt inn elever). Dette forklarer oppfylling på over 100 prosent. Tallet på ledige plasser på Studiespesialisering (ST) kan virke høyt. I perioden fra skolestart til er det stor bevegelse i dette utdanningsprogrammet, og mange velger å begynne på private skoler. Utdanningsprogrammet har imidlertid mange plasser, og oppfyllingen blir dermed høy. Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,7 67, ,7 66,3 MD ,4 41, ,0 37,0 ST ,1 45, ,1 44,9 BA 399 2,3 97, ,7 98,3 DH ,5 19, ,5 19,5 EL 566 2,8 97, ,0 97,0 HS ,7 18, ,7 18,3 MK ,9 46, ,5 44,5 NA ,1 45, ,8 48,2 RM ,5 50, ,6 53,4 SS ,3 65, ,1 66,9 TP 427 7,0 93, ,6 93,4 Sum ,7 53, ,1 52,9 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er søkningen og inntaket til enkelte utdanningsprogram svært dominert av ett kjønn. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,7 og 80,5 prosent av søkerne er kvinner, og Bygg- og anleggsteknikk (BY) og Elektrofag (EL) der henholdsvis 97,7 og 97,2 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Naturbruk (NA) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. 12

34 Omvalg I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke følger normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet er ikke på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler i skoleåret , hadde 416 elever gått samme programområde i skoleåret Mange av disse, 108 elever, går samme Vg1 om igjen. Noen av disse kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 96 elever går ulike programområder på Vg2 om igjen, og 212 går Vg3 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 600 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum

35 Tabell 2.16 viser at 286 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (74 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest (63 elever) byttet til Helse- og oppvekstfag. Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 116 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, så har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de har ønsket. Det er 109 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 65 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går studieforberedende programområder om igjen. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 540 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var 9 flere som hadde et hvileår skoleåret enn året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn Vg Vg VK2/Vg Sum Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Søkere med ungdomsrett som ikke er elev/lærling i Akershus Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum

36 Tabellen viser at det er forholdsvis mange med ungdomsrett som ikke har søkt videregående skole i Akershus. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, og dermed ikke har brukt opp retten sin, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har rett. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til opplæring i Akershus. 3 Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og ungdom i sosialmedisinske institusjoner I dette kapitlet omtales følgende søkergrupper, som er behandlet utenom det ordinære inntaket: 1) Søkere som har rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, og som har rett til spesialundervisning etter 5-1, har rett til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram når de etter sakkyndig vurdering har et særlig behov for det søkte utdanningsprogrammet. 2) Søkere til Vg1som mangler vurdering med karakterer i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, tas inn etter individuell vurdering, på ett av tre søkte utdanningsprogram. 3) Noen grupper minoritetsspråklige søkere tas inn til Vg1etter individuell vurdering (se omtale i punkt 3.2) 4) Søkere til tilrettelagte opplæringstilbud som ikke fyller vilkårene under punkt 1 eller 2, men som har omfattende behov for spesialundervisning, tas inn utenom poengkonkurranse. 5) Søkere til Vg2 og Vg3 som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakterer fra det kompetansegivende trinnet, tas inn etter individuell vurdering til et programområde som bygger på det Vg1 eller Vg2 de har gjennomført. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. I tillegg inneholder dette kapitlet en oversikt over antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner, samt fengsler per Disse elevene inngår ikke i tallene for søkere og inntatte ellers i statistikken. 3.1 Inntak på særskilt grunnlag Det kom i alt 1497 søknader om inntak på særskilt grunnlag for skoleåret , mot 1463 søknader for skoleåret I det totale antallet inngår, som i tidligere inntaksstatistikker, de minoritetsspråklige søkerne som ble behandlet utenom det ordinære inntaket. Når det gjelder Akershus-søkere til andre fylker, omfatter tallene bare søkere til tilbud spesielt tilpasset for hørselshemmede. 15