8 Småbrukerens flukt mot berømmelsen, , Leting og produksjon av olje og gass, Frigg.no.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8 Småbrukerens flukt mot berømmelsen, 1942 2012, Leting og produksjon av olje og gass, 1975-1999. Frigg.no. http://no.wikipedia.org/wiki/friggfeltet"

Transkript

1 1 8 Småbrukerens flukt mot berømmelsen, , Leting og produksjon av olje og gass, Frigg.no. Ved innkjørselen til Sola Flyplass var det plassert en 40 konteiner innredet til kontor for Braathens Safe. De hadde registrert sin tekniske avdeling for utleie av spesialister til oljeplattformene og andre relaterte behov innen den nye oljeindustrien som raste frem i Nordsjøen og ellers i verden. Lederen for den nye avdelingen hette Mr. Kinn. Han var norsk og var en av de få overlevende etter den siste helikopterulykken ute i Nordsjøen. Av ren nysgjerrighet tok jeg turen innenfor døren. Han kunne informere med det samme at Elf Aquitaine, Stavanger, var ute etter teknisk personell til sine nye installasjoner ute på Frigg Feltet. Dette feltet var delt i to av sektorlinjen mellom Storbritannia og Norge. De måtte derfor dele besetningen mellom disse to landene og den franske operatøren med hovedkontor i Paris. Det var enkelt å svare, ikke mere franske oppskrifter innen det tekniske miljøet. De hadde problemer nok de som kjørte Peugeot og Citroen. Kinn kunne meddele at disse to bilmerker var de beste om man hadde flinke eller noen som kunne reparere. Det var ikke så mange som behersket den vanskelige teknikken. Før jeg forlot den hyggelige herren fikk han oppgitt adresse og telefonnummer. Etter at jeg hadde kommet hjem, ringte han og kunne fortelle at selskapet hadde bruk for en fremtoning som meg. Han skulle Side 1 av 62

2 2 betale reise tur retur og opphold om jeg kunne avsette en uke for ett besøk og intervju på kontorene til Elf i Dusavika. Han ga beskjed om at jeg måtte gå opp til teoretisk prøve og det kom til å bli intervjuer over flere dager og av forskjellige personer. Alle snakket engelsk, så fransk var ikke nødvendig. Jeg tok turen nedover på en søndag og møtte opp kl 0800 om mandagen i konteineren til Mr. Kinn. Han berettet at jeg skulle intervjues samme dag og at han skulle bli med meg. Det var i hans interesse at jeg aksepterte jobben da han tjente sine penger på utleie av personell. Kl samme dag ble vi vist inn til den franske avdelingssjefen for automasjon og instrumentering, Mr. Marceu. Han kunne berette at Jean Grilli fra kran og rørleggingsskipet 1601 jobbet i det samme firmaet og han hadde informert Mr. Marceu om tilstandene om bord. Om de var mest negative, sa han ingen ting om. Nå hadde ikke jeg så store planer om å la meg utspørre. Jeg kunne tenke meg å få litt mere informasjon om disse plattformene. Han kom allikevel ganske raskt inn med ett spørsmål om hva som egentlig var mitt yrke. Svaret kom prompte, småbruker. Da han fikk vite at det var innenlands Nord Trøndelag, hadde han vanskelig for å forstå at det var mulig. Det måtte være bedre å flytte til Frankrike. Kinn fikk selvsagt hetta og ville forklare at jeg hadde papirer, eksamener og praksis. Han regnet vel med at intervjuet snart var over om han ikke tok over. I stedet ble Kinn bedt om å forlate kontoret og vente ute på gangen. Jeg satte i gang med mange høflige spørsmål om hvilket utstyr de brukte, hvem hadde montert det osv. Kvaliteten på tegninger ble etterspurt. Hvorfor de ikke hadde montert mere driftssikkert utstyr når det fantes på markedet? I det hele, vi diskuterte i flere timer inntil Kinn banket på døren og spurte om når de teoretiske prøvene skulle begynne? Han fikk klar beskjed om at det ble ingen prøver, men Marceu anmodet om jeg kunne bli der hele uken da det var flere som ville intervjue og samtale. Kinn forlot bygget alene. Franskmennene er jo ett hyggelig folkeferd og vet hvordan de skal oppføre seg. Derfor er de franske kolonier i Afrika besøksverdige. De franske Side 2 av 62

3 3 koloniherrene behandlet negrene med respekt og de hvite blir belønnet med dette i ettertid. Da er det helt motsatt i de tidligere engelske koloniene. Der kan man ikke ferdes trykt som hvit mann i dag, i hvert fall har det vert min erfaring gjennom tidenes tidligere og senere besøk. Intervjuene med direktøren for driftsavdelingen tok mere tid. Han var mest opptatt av de norske vedlikeholdssjefene, seksjonsledere osv. som hadde blitt ansatt tidligere i det samme året. De hadde blitt ansatt via norske personalkonsulenter, og de viste seg nå å være stort sett ubrukelige. De passet ikke inn i det franske systemet med krav om teknisk utdannelse og disiplin. Han forlangte at jeg skulle få en god stilling med at jeg sørget for å avskjedige de omtalte norske personlighetene. De tok meg lang tid å forklare at det ikke ville fungere i Norge da prøvetiden for samtlige var gått ut på dato. Det eneste som ville fungere var å omplassere de utvalgte individene. Som ett resultat av min negative innstilling ble det ingen ansettelse i oljeselskapet. Jeg skrev i stedet senere kontrakt med Mr. Kinn og Braathens Safe og fikk beskjed om å ligge lavt i terrenget. Opplæringen ville bli i automasjonsavdelingen eller i instrumentavdelingen, som de franske og engelske kalte det. Det skulle etter hvert vise seg at det var de franske teknikere og ingeniører som gjorde det som skulle eller måtte gjøres. Engelske, franske og norske arbeidere var ansatt for å tilfredsstille kontrakten mellom Frankrike, Norge og Storbritannia. Derfor var det heller ikke plass til oss om bord på plattformene vi skulle arbeide. De eksisterende lugarer var alle opptatt av de franske ansatte. Vi ble transportert med helikopter til de såkalte boligplattformer. Det var ikke rare greiene i disse dager. Det var plattformer som hadde fjernet unødvendig dekksutstyr og således fått plass til vanlige store lastekonteinere, 40 fot, som var plassert på dekk i flere høyder. I hver konteiner var der 8 metallsenger med springfjærer i bunnen. Seks av køyene var montert tre stykker i høyden. Det manglet ventilasjon. Side 3 av 62

4 4 Sigarettene om ble solgt om bord, besto av de franske Gitanes uten filter. Overkøyen med en røkende nordafrikaner i underkøyen var ikke akkurat den beste plassen. Det var før loven om røykeforbud i sengen ble innført. Vi tørnet ut hver morgen kl 0500 for å spise frokost og finne en avdeling med toaletter. Helikoptrene gikk hele dagen og vi kunne måtte vente til kl 10 før vi kom oss over til arbeidsplassen. Turen tilbake gikk på de samme rutiner, vente til neste mulighet utpå kvelden. De franske lederne oppe i transport kontoret (rig office), hadde sine bekjente og venner som skulle tildeles fordeler. Ble det dårlig sikt, tåke eller ekstremt dårlig vær kunne ikke helikoptrene fly oss tilbake til boligplattformen. Vi kunne vi ligge på dørken i ett eller annet rom for elektrisk utstyr. Det var i grunnen bedre enn livet om bord på disse boligplattformene. Rommene med elektriske skap og annet utstyr var varme og man kunne sove der uten madrass og køyklær. Vi lærte oss etter hvert å gjemme unna noen papp-plater og en blankis eller presenning bit. Derfra hadde vi jo adgang til forpleining og toaletter. Slike tilstander hadde nok ikke blitt tolerert av bortskjemte oljearbeidere i dag. Dette livet hadde noe til felles med uteliggerne i varme strøk. Men vi tjente penger og så frem til fridagene på land. Instrumentavdelingen (automasjonsavdelingen) besto av franske ingeniører, teknikere og spesialister. De gikk i to skift onshore/offshore. Den ble ledet av to instrument supervisorer, Mr. Godement og Mr. Tronjac. Godement så ut som en hvit mann, mens Tronjac hadde utseende til en araber fra Nord Afrika. Tronjac var den mest omgjengelige. Godement var dårlig likt av de franske. Han var overlegen og behandlet dem ovenfra og ned. Mot meg og de andre norske var han ok. Han så til at vi ikke hadde noe å gjøre og derved ikke skulle rote det til for ham. Vi kunne få tildelt en papirlapp med to rekkeklemme nummere som skulle frakobles i løpet av dagen. Det var det hele. Da hadde han sitt på det rene og han kunne da sikkert fortelle sine overordnede at de norske var ubrukelige. Derfor kunne han allerede da begynne å planlegge flere år på Den Norske Sokkel. Side 4 av 62

5 5 De franske supervisorene hadde en meget god betaling, tre ganger mere enn de vi hadde, og Elf betalte også alle utgifter, til og med skatten. Slik at lønnen var både brutto og netto. Tronjac viste oss lønnseddelen, så vi skjønte da at det var en populær arbeidsplass for de franske spesialistene. Norge ble betraktet som ett underutviklet område og derfor fikk de ekstra betaling. I Frankrike ville de nok ha fått mindre betaling enn det vi hadde for øyeblikket der og da. Vi var fire norske som hadde blitt sent om bord i CDP1 på engelsk sektor av Friggfeltet. Plattformen var av betong og sjødybden 100 meter. De hadde boret 24 vertikale brønner som var plassert i likhet med spilene i en vrengt paraply. Gassen ble hentet opp fra 2000 meter under sjøbunnen. På brønnhodet hadde gassen ett statisk trykk på 200 bar og en temperatur på over 30 grader C. (Verdiene er pluss minus 10). Ett lite og trangt kontrollrom ga plass til to operatører. Alt kunne fjernstyres fra bolig og kontrollplattformen QP, som var plassert midt på grenselinjen mellom Norge og Storbritannia. DP2 var bore- og produksjonsplattformen på den Norske Sektor. De andre TP1 og TCP2 var plassert på henholdsvis norsk og engelsk sektor. TCP2 ble senere utvidet til en større kompressions plattform med 3 store kompressorer drevet av den samme type turbiner som de nye Jumbo jet flyene fra brukte. Flere plattformer kom til etter hvert, fjernstyrte og noen ble montert under vann. Elf Telecom hadde ansvaret for alle typer kommunikasjon mellom plattformene, Norge og Storbritannia. Feltet hadde fått det mest moderne utstyr som var å skaffe i denne epoken. Alle plattformene kunne fjernstyres fra kontroll- og boligplattformen QP. Selve kontrollrommet på CDP1 besto i hovedsaken av store rack med elektroniske kretser. Disse kortene kunne ha en dimensjon på 30 x 40 cm, egentlig noen uvanlige store flak, som hadde tilsvarende mange tilkoblingspunkter. Alle tilkoblingspunktene og tilsvarende mange viktige signaler gjorde det vanskelig å skifte kort uten at man måtte foreta eksterne operasjoner som for eksempel å stenge ned ett vist antall brønner eller ett helt cluster. Noen ganger måtte hele plattformen stoppe produksjonen for noen korte øyeblikk. Det var uten Side 5 av 62

6 6 tvil den første datamaskinen som var levert til Friggfeltet. De trykte kretsene eller kortene benyttet seg av dualsystemet med verdien 0 og 1. Transistorene fungerte som datidens TTL-logikk. Transistorene var av den gamle germanium typen og var montert to og to i serie, slik at første og siste emitter og collector var tilført 48 Volt DC fra plattformens batteribanker. Noen av kretsene hadde den gamle design for å omforme digitale signaler til analoge verdier. Systemet var delt i to, det ene var i drift mens det andre skulle koble seg inn automatisk når noe ble feil. Denne ideen holdt dessverre ikke mål, mulig det hadde mye med brukernes skifting av kort hele tiden. Vanskelig å si for sikkert. Man så daglig Tronjac og Godement med en mengde kort for utskifting. Der var mange falske alarmer og unødvendige shut-downer. Det var bare de utvalgte som kunne foreta disse utskiftninger. Man måtte selvsagt ha en ide om hvilke kort hadde forårsaket de siste problemer. Det skulle man egentlig kunne finne ut av tegningsunderlaget. Tegningene var ikke laget for dette formålet så franskmennene hadde sine egne notater i sine notisbøker for å ha en hvis oversikt. Stort sett alt som var av interesse var gjemt for oss norske. Etter hvert begynte noen av teknikerne å gi oss notisbøkene for avskrift. Til og med Tronjac begynte å gi meg informasjon. Han begrunnet det med at han ville ha mine anbefalinger for en utvidelse av kontrakten på Friggfeltet. Godement bar kort i stabler på overarmene på samme måte som vi hadde boret ved til vedovnene oppe i det kalde nord. Men det så ikke ut til at de hadde noen planer om å finne årsaken til disse kontinuerlige og ukentlige feilene. Mulig de så det som en fordel for å beholde jobbene lengst mulig. Kortene ble reparert om bord og det var vanligvis transistorene som ikke holdt mål. De ledende franske ingeniører innen fagområdet bodde på boligplattformen QP og de ville helst ikke forlate sitt gode rede der borte. Og det var tydeligvis heller ingen på CDP1 som ville ha besøk av dem. Etter hvert ble man lei av denne behandlingen og på spørsmål til Godement og Tronjac om hvorfor de behandlet nordmennene på denne måten, var svaret enkelt. De hadde ikke sett annet enn steingjerder og Side 6 av 62

7 7 sauer utenfor Stavanger. Der var ingen synlig industri som tilsa at Norge hadde noen som helst form for teknisk erfaring av betydning. En av ingeniørene fra Norge som hadde begynt noe før meg, ble lei det hele og sluttet. Han hadde observert at jeg hadde plassert den ene av de franske formennene oppe på arbeidsbenken i verkstedet. Undrum mente da at det var best å komme seg bort før politiet ble varslet om tilstandene. Jeg mente at nok var nok. Vi kunne ikke godta dette tullet lenger. Selvsagt hadde vi fått tilgang til noen notisbøker, men det var ikke tilfredsstillende. Episoden ble rapportert til kontoret i Stavanger. Administrasjonen i Dusavik som hadde reell makt var selvsagt de franske ingeniørene som var kommet til Norge etter relativ lang erfaring internasjonalt. De hadde også diplomer fra de beste universiteter og i praksis viste de oss at de kunne bruke sine teorier. Jeg tenker her mest på de erfarne ingeniører innen produksjon og dens nødvendigheter innen de mekaniskeog kjemiske fag. Instrument og automasjon kan man i enkelte stunder mer og mindre relatere til playboyenes verden. De levde litt på utsiden av virkelighetens verden. I alle tilfelle kunne man oppfatte dem for å ta seg for høytidelig. Jeg hadde med meg de nødvendige måleinstrumenter og verktøy fra Braathens Safe. På mine runder om bord på plattformen tok jeg med meg en radio for å overhøre samtalene i kontrollrommet. De de rapporterte feil, var jeg snar til å melde i fra og var på rette plass til rette tid. På den måten kom jeg fort i bedre kontakt med produksjonsformannen og plattformsjefen. De var flinke til å forklare om produksjonen og på ett brukbart engelsk. Vanskelige spørsmål så ikke ut til å være til noe bryderi. De tegnet opp de nødvendige formler på sine gule jakker med kulepenn. Disse informasjonene viste seg å være riktig. Man fikk på den måten opparbeidet ett tillitsforhold til de virkelige sjefene om bord. Vedlikeholdssjefen, mechanical supervisor, Mr. Dave Ferneyhoug, fra Wales, tidligere maskinsjef fra den engelske handelsflåten og med erfaring Side 7 av 62

8 8 fra andre plattformer, var en hyggelig kar og til stor hjelp. Som engelskmann var han ikke redd for å si i fra til franskmennene når det var noe som måtte rettes på. Dave ble senere plattformsjef på drilling plattformene CDP1 Og DP2. Messen var liten og de som var om bord til enhver tid måtte spise til forskjellige tider eller når det var ledig plass. Flyselskapet SAS-Catering hadde ansvaret for mat og rengjøring. Bordene var alltid dekket med hvit duk. Stuerten var norsk. Franskmennene likte å ha det rent og pent. De var motsetningene til engelske arbeidere av lav kaste. Nå var det ingen slike om bord. Disse var allerede sent i land. Snart kom det beskjed om at sjefen for automasjonsavdelingen (instrumentavdelingen) Mr. Roland Stablo var på vei ut. Til alt hell ringte han meg og spurte om han kunne få en prat når han kom ut. Han ville komme om bord med helikopteret neste morgen kl Jeg var snar til å kontakte den norske stuerten. Han lovte å dekke på ett bord spesielt for oss to. Jeg stilte opp i rigoffice ved helikopterets ankomst og tok i mot Stablo med respekt og stil, slik som man måtte regne med han ville sette pris på. Ved ankomst i spisemessen hadde stuerten det hele klart. De andre om bord, også franskmennene, lot de to ledige plassene ved bordet fortsatt være tomme. De mistenkte nok den besøkende for å være en av sjefene i land og de holdt seg derfor unna. Vi tok oss god tid med frokosten. Stablo hilste på franske sjefer og deres assistenter etter hvert som de kom inn i messen. Alle de nyankomne holdt seg unna vårt bord. Han var høflig og anmodet om jeg kunne følge han på en tur rundt på plattformen. Nå er det ikke vanlig at en småbruker fra møllesteinen ved Kvernbekken har erfaring med å ta i mot det internasjonale selskap. Tiden innen shipping og dens reisevirksomhet i de forskjellige verdensdeler hadde vært en god læremester. Vi fikk på oss kjeledresser. Jeg tok med ett Fluke digitalt måleinstrument i jakkelommen og noe småverktøy. Radio hadde jeg tatt med meg. Godement var ikke blitt rådspurt i denne omgang. Heller ikke hadde Stablo spurt etter han. En kort hilsen i messerommet hadde tydeligvis Side 8 av 62

9 9 vært tilstrekkelig. Radioen sto på og vi kunne høre kommunikasjonen mellom kontrollrommet og produksjonsoperatørene ute i felten. Første det ble diskutert problemer, ga jeg beskjed om at jeg var på vei. Det var vanligvis bare småtterier som kunne fikses på noen minutter om man fikk noen assistanse fra kontrollroms operatør med hensyn til midlertidige avlesninger. Ut på dagen spurte Stablo om jeg ved en eventuell stilling som supervisor ville klare meg med norske teknikere uten de franske ingeniører, teknikere og spesialister. Jeg svarte selvsagt ja på dette. Han svarte raskt at de skulle så få arbeide på oljeinstallasjoner i andre land. Det gikk ikke lang tid før jeg hadde fått skriftlig tilbud om stillingen som supervisor med ansettelse i Elf. Jeg signerte kontrakten og tiden som husmann i Braathens Safe var slutt. Lønnen i Elf var mindre enn det Braathens hadde betalt. Kinn klarte å hevne seg med å holde tilbake overtiden for 6 måneder. Det hele var vanlig menneskelig adferd. Godement og Tronjac lurte på hva de skulle foreta seg når jeg hadde blitt sjef. Svaret var greit nok, de skulle være til stede for å svare på spørsmål. Jeg utvidet det til at Godement skulle holde seg innenfor synlig radius. Han likte dette dårlig og begynte å sabotere. Han og de franske teknikerne stilte først til frokost i messen kl 0900 sammen med plattformsjefen. De skulle egentlig ha vært der kl 0600 da de skulle møte til arbeide 15 minutter før kl Arbeidstiden for dagfolkene begynte kl Godement regnet med at han hadde plattformsjefens velsignelse i alt han foretok seg. Han brukte fritiden i land til å besøke de mest kostbare turiststeder rundt omkring på kloden i følge de historier som ble fortalt. Den perfekte playboy. Etter noen tids betenkning tok jeg en prat med vedlikeholdssjef Dave Ferneyhough. Det ble ikke til at jeg ga han noen detaljert plan da den var litt for vanvittig. Jeg ba om hans oppbakking i fremtidige personal operasjoner. Han fikk vel en hvis ide, for han kom tilbake samme dag med beskjed om at jeg hadde den franske plattformsjefens oppbakking hva det enn måtte være. Han var lei av disse playboyene som stilte til frokost kl Plattformsjefen kunne tenke seg å spise frokosten alene. Side 9 av 62

10 10 Planen var vanvittig, men jeg bestemte meg allikevel å iverksette den neste dag. Da hadde jeg 24 timers betenkningstid. Etter lunch neste dag innkalte jeg Godement til kontoret kl Han lå som vanlig og sov sin utvidete middagshvil. Han fikk beskjed om at alle franske teknikere og spesialister på instrumentavdelingen CDP1 skulle sendes i land med helikoptrene som vanligvis begynte å transportere besetningsmedlemmer kl 1600 til andre plattformer og til Sola flyplass. Nå var det jo ikke så mange mann det var snakk om, men de måtte nødvendigvis innpasses i de allerede oppsatte passasjerlister. Han fikk beskjed om å søke om plass på tre helikopter. Svaret skulle være på mitt skrivebord innen en time, dvs. kl Han kom ikke med noen spørsmål. De få teknikerne forlangte å snakke med meg. De sto i kø utenfor kontoret. De ville alle fortsette om bord. Jeg nevnte dette med arbeidstiden. Samtidig var vi blitt lei av at de franske ikke kunne nedlate seg til å bruke askebegrene i verkstedet og at de kunne rydde etter seg. De kunne forklare at de var vant med dette fra Afrika og de ville nå ikke nedlate seg på noen rengjøring. Vedlikeholdssjefen opplyste at Godement hadde tatt turen opp til plattformsjefen uten at han hadde fått noe medhold. Han kunne også tilføye at plattformsjefen likte planen. Den fungerte. Uten å hefte seg i flere detaljer så møtte alle opp neste dag kl 0645 i verkstedet. Til og med Godement hadde tatt turen. Han fulgte med om dagene og etter dette skiftet offshore så vi ikke mere til han. Tronjac derimot viste interesse for å samarbeide, og han ble den siste som forlot riggen av de franske supervisorene. Historien forteller oss mye om hvordan de franske arbeiderne verdsatte de norske. De hadde ikke lært av Gro Harley Brunstland at Norge var best i alt. Nå har Señora Gro Harley Brunstland flyttet til Frankrike og hun besøker jevnlig de italienske banker for å debitere sine kontoer. Hun fordelte sine gaver mellom disse to land. Da slipper man å tenke så mye på det norske økokrim. Side 10 av 62

11 11 Produksjonsavdelingen bestemte seg for å fjerne noe av det tekniske utstyret innen behandlingen av gassen for å eliminere alle unødvendige alarmer og feil informasjon. De mente det aldri kom til å bli aktuelt med noe fjernstyring og ubemannet plattform. Før jeg ble ansatt som supervisor hadde jeg montert en kopi av den fjernstyrte automatiske og manuelle kontrollen av en brønn i verkstedet. Det var mest for å prøve å finne ut hvorfor transistorene ikke klarte seg i dette miljøet. Tegninger over detaljene på kortene fantes ikke og man måtte prøve å lage seg til de viktigste for å ha de riktige referansepunkter. Ved en simulert shutdown av spenningen fra 48 volt siden fra batteribankene, var det alltid 100 % sikkerhet for at noen transistorer ikke holdt. Det samme problemet oppsto ved skifting av kort som i praksis måtte gjøres med spenningen pluss og minus 48V DC var innkoblet. Man kunne ikke stenge ned hele plattformen for å skifte ett kort. Transistorene, to og to var koblet i serie, og om man til eksempel koblet i fra eller at pluss 48 Volt var det første potensialet som ble frakoblet kortet ved ett skifte, så kunne man konkludere med følgende. Spenningen på 0,6 Volt emitter-base kunne bli 24 Volt og mere. Det ville selvsagt føre til ødeleggelse av transistoren ved første forsøk, men det kunne også skje først etter en tids bruk av transistoren. Teorien ble bekreftet av kopien i verkstedet. Det ble den gangen gitt beskjed til Godement, som igjen påsto at han hadde informert sine sjefer på QP. De skulle ha svart at det hele hørtes usannsynlig ut og at intet skulle gjøres. Jeg har mest tro på at Godement ikke hadde informert noen som helst. Nå kunne jeg også dra den konklusjonen at de enpolete automatsikringene som var i bruk førte til det samme problemet. Vi byttet ut automatene til to-polete, som mekanisk hang sammen, koblet den ene seg ut, så fulgte den andre sikringen med. Det ble aldri byttet flere kort i kontrollrommet. Problemet var blitt løst for all fremtid og man kunne sove uforstyrret om natten. Ingen flere utpurringer. Side 11 av 62

12 12 Det ble selvsagt brukt en annen fremgangsmåte ved vedlikehold og rengjøring av kontaktene til kortene. Man måtte alltid ha i tankene at man leverte statisk elektrisitet og derfor måtte se til at teknikeren hadde jordet seg før han berørte kortene. Likedan monterte vi dioder over alle solenoider for å hindre høye spennings peaker i kretsen tilbake til elektronikken. Det siste nevnte fenomenet var lite kjent innen industrien. Teorien var at en ren induktivitet uten resistans eller kapasitans ville indusere en spennings peak mot uendelig størrelse om koblingstiden gikk ned mot null. Disse teoretiske verdiene eksisterer ikke i praksis, men allikevel når de snart verdier som ødelegger andre komponenter. Det gikk fremdeles 20 år før traktorfabrikken Massey Fergusson lærte seg å benytte dioder over solenoidene. Men de ble nødt da traktorene ble styrt av en mere følsom elektronikk og med TTL og operasjonsforsterkere som benyttet seg av en drifts spenning på pluss minus 5 Volt DC. I mitt tilfelle var det enklere av den grunn at jeg hadde delvis skrevet ferdig en doktorgrad i elektronikk innen det samme. Regelen var den gangen at med høyeste karakter i elektronikk så kunne jeg ta doktorgraden ved Chalmers i Stockholm. Det ble det selvsagt ikke noe av, hvem hadde tid til slikt. Men jeg husket i hvert fall teorien for senere bruk. Den samme teorien er også brukt i bilene med hjelp av en coil(spole) og fordeler som kontrollerer gnisten over pluggene. Det var ingen som tenkte så mye på dette fenomenet når de koblet utgangene for elektronikk kortene direkte til de induktive solenoidene (spolene) på reguleringsventiler, releer osv. Det som hindret en massiv ødeleggelse av de nevnte elektronikk-kortene den gangen var selvsagt resistansen i tilførselsledningene, lang koblingstid osv. Besetningen om bord på CDP1 ble til slutt en blanding mellom norske og engelske oljearbeidere. Det fantes selvsagt andre nasjonaliteter som hadde fått Norge som fast bosted. Livet om bord ble rutine og som vanlig kunne man ikke regne med at gode tider skal fortsette i det uendelige. De nye lederne innen administrasjon på land ble også norske. Det var kun Side 12 av 62

13 13 den øverste sjef som forble fransk, og det kan jeg godt forstå. Ikke fordi at den norske nestkommanderende Syslak ikke kunne ha tatt over. Syslak må være den mest intelligente og omgjengelige person jeg har kjent. Nå er ikke jeg kompetent til å vurdere personer av hans kaliber. Nå er det slik at gode og flinke personligheter får uvenner. Det er ikke bestandig lønnsomt å være flink og vise initiativ. Han er fremdeles nestkommanderende for det franske oljeselskapet i Norge. De norske kontoransatte hadde mindre erfaring fra oljemiljøet. Utdannelsen i Norge ligger på ett lavt og behagelig nivå uten noe som helst relevant praksis. Disse fremlige herrer måtte nå en gang finne på noe ugagn som holdt de på førstesiden og at personalavdelingen ikke glemte dem. Da ble det til at de måtte omorganisere andre viktige personer. Slik holdt de på i flere år, til noen gikk til det skrittet å få sparket stort sett alt det man kunne kalle for sjefer. Ansvaret ble flyttet over til de som gjorde jobben og i virkelighetens fremtid kunne ta de rette avgjørelser uten å rote det til og forsinke jobbene. Etter en tid ble jeg flyttet over til Central Complex med kontor på TCP2. Mellom TCP2 og TP1 var det broforbindelse til bolig- og kontrollroms plattform QP. TCP2 fikk montert inn en ny stor modul med turbiner og kompressorer for å trykke gassen over til St. Fergus i Scotland. TCP2 hadde eget stort kontrollrom på toppen av plattformen. Instrument- og elektroavdelingen (lav- og høyspent) var blitt slått sammen. Jeg rapporterte videre til vedlikeholdssjefen på QP og til ansvarshavende for det elektriske anlegget og høyspentmodulene ved hovedkontoret i Dusavika. Vedkommende, Torstein Ormøy, var utdannet sivilingeniør og var en solid person som kunne sitt yrke. Man kan med hånden på hjertet huske ham som den personen som så til at alt var i orden og ikke var redd for å si i fra når noe var feil, både på den tekniske side og når det gjaldt personal politikk. Problemet lå hos de norske supervisorene. De viste lite initiativ i sitt arbeid og var mest opptatt av fagforeningsarbeid. Kverulering var de spesialister på. Side 13 av 62

14 14 De tekniske utfordringene skjønte de lite av og det forplantet seg til teknikerne. De engelske playboyene var smart nok til å dra nytte av dette fenomenet og utførte enkelt rutinearbeid imellom lange kaffepauser. De initiativrike blant de engelske, norske, tyske og finske ble ille berørt av den dårlige ledelsen. Den ukomponente ledelsen virket på deres daglige humør. Mange år gikk før dette ble forandret på. Da fikk disse udugelige supervisorene sparken. Ansvaret ble lagt direkte til teknikerne. Daglig var det en eller annen form for elektrisk shutdown. Den elektriske supervisoren la alltid skylden på instrumentavdelingen. Det var for så vidt riktig. En eller annen sensor ga beskjed om at noe var galt og den så kalte load shedding ble satt i gang. Etter en slik shutdown var det viktig at vedlikeholds personell kom til stedet. Etter bestemte tider i sekvensen tok den så kalte load sheddingen kommandoen og den begynte å stenge ned deler av produksjonen som alltid var avhengig av pumper og kompressorer. Men for å få startet opp turbiner/generatorer innen rimelig tid, var det viktig at de tilstedeværende hadde en hvis peiling på grunnen til problemet og hvordan man skulle løse det på kortest mulig tid uten å rote det til enda mere. Flere plattformer ble gjerne involvert. Det var installert batteridrevne og EX telefoner i de viktigste rommene for å kunne muliggjøre en kommunikasjon til en hver tid. Det var absolutt essensielt at alle etater samarbeidet med sine teknikere. Kontrollrommene måtte også holdes informert om tilstand og fremdrift. En lat og lite interessert supervisor hadde som leseren forstår lite å tilføye, utenom det negative. Man så store forskjeller da disse individene ble fjernet fra Friggfeltet. Den direkte organisasjonen med direkte ansvar virket mye bedre. I den første tidsepoken ble tre RUSTON turbiner på TP1 brukt primært for å levere tilstrekkelig elektrisk kraft. Disse kunne kjøres på diesel eller gas. Side 14 av 62

15 15 TCP2 hadde senere fått montert tre små Kongsberg gas turbiner. De to stk store STAL LAVAL turbinene som fulgte med senere, ble først montert i forbindelse med utvidelsen av TCP2 til komprimeringsplattform. Ruston turbinene var av en eller annen grunn vanskelig å starte etter en shutdown. Det var også vanlig at en mekaniker eller at den mekaniske supervisor måtte være til stede før og under en oppstart. Dette hadde man selvsagt ikke tid til om natten. Turbinene skulle være klar til start til en hver tid, men det var selvsagt ønsketenkning. Under oppstart så jeg ganske snart at problemet var relatert til de elektronisk styrte sekvenser, eller mere eksakt automasjonen av turbinene. Den mekaniske supervisoren refererte alltid til den siste service fra UTE i Dundee som hadde service kontrakten med Elf. Jeg forberedte meg med det nødvendige simuleringsutstyret, frekvensgenerator, instrumenter som kunne levere de nødvendige verdier av millivolt, milliamper for å simulere de rette verdier fra alle sensorene som ga de viktige signalene til turbinen under oppstart og videre under vanlig gange. En slik simulering ville gjøre alt feilrettings arbeide mulig mens turbinen stod stille. Å fikle med dette under drift ville ha ført til havari og andre ting som var umulig å forutse med sikkerhet. Det hadde selvsagt ikke vært mulig for den sist besøkende service ingeniøren fra Ruston til å få dette til når alle turbinene var i full drift, og jeg fant senere ut at de heller brydde seg om å gjøre det, de kunne det simpelt hen ikke. De var i hovedsaken mekanikere utsendt for å gjøre mekanisk vedlikehold og de var fornøyd med at turbinen hadde de rette temperaturer og trykk ved normal drift. Vanlig var det også det de brukte forskjellige triks for å få turbinen til å starte uten å overlate det hele til den automatiske sekvensen. De mekaniske supervisorene hadde fått lære seg disse mulighetene, og det er klart at de ikke ville gi fra seg en slik viktig personlig informasjon for Side 15 av 62

16 16 å miste sin respekt som de reneste fantomer i oppstart av turbiner. Egentlig var det farlig for omgivelsene å foreta seg inngrep under oppstart som koblet bort den innebyggede sikkerheten. Jeg foretok disse reparasjonene og kalibreringene uten at noen fant ut hva jeg holdt på med. Alle de utførte kalibreringene ble lakket (forseglet) på de elektroniske kortene. Da kunne man observere om noen andre hadde fiklet med elektronikken og man hindret variasjoner på grunn av vibrasjoner. Senere tok jeg med meg en av de norske elektrikerne for å hjelpe til med kalibrering av sekvensstyringen. Det var som nevnt tre Ruston turbiner og oppstartsekvensen ble nå i orden. Den ene turbinene ville ikke ta mere en 50 % av lasten. Det betydde flere problemer, og det forklarte også en del av de tidligere shutdowns. Den automatiske lastfordelingen ble selvsagt forstyrret av noe slikt. Egentlig vanvittig å kunne oppdage noe slikt etter så lang driftstid. Noen hadde sovet i timen. Det var umulig å finne noen elektrisk feil som kunne lede til at turbinen bare klarte 50 prosent last. Temperaturene var normale, så selve turbinen var i orden. Men det var en relativt stor stålkasse montert i serie med pådraget til brennstoff tilførselen. Denne kassen hadde ett lokk med 30 små bolter og ett sinnrikt plomberings system. Det var nærliggende å tro at dette kunne være en nødstopp om turbinen mistet kontrollen. Jeg var ikke sikker. Heldigvis fant jeg en instruksjonsbok med en bred rygg, 15 cm, hvor denne boksen var noe forklart. Plomberingene var nok en nødvendighet og at dette var en jobb for fabrikken. Nok om det, jeg dro med meg denne boken til QP og hadde noe å lese på før man sovnet. Selvsagt ville ingen gi tillatelse til å åpne «skrinet med det rare i». Skulle bare mangle, hadde det vært fri adgang til denne, ja da kunne vel så mangt ha skjedd. Den ene av de elektriske supervisorene hadde en verktøykasse med spesialverktøy. Han var selvsagt interessert i å vite hva verktøyet skulle brukes til. Verktøykassen ble låst opp og jeg fikk den med for å reparere noen regulatorer. Problemet ville nok bli å få plombert kassen etter en Side 16 av 62

17 17 åpning, jeg fant plomberings utstyr i turbinhallen. Noen hadde nok hatt adgang til denne boksen allikevel. Det var fort gjort å finne ut at det var en mekanisk stopper som holdt turbinen tilbake. Etter å ha justert armen, gikk turbinen opp til 120 %, og jeg forlot den der. Det lille ekstra kunne være ok. Temperatur avlesningene ville beskytte turbinen mot den daglige overbelastningen. Turbinene fungerte og det ble mindre stopper der man kunne der man kunne skylde på lastfordelingen. Turbinene måtte selvsagt ha ett fortsatt vedlikehold som også inkluderte kalibreringer av alle funksjoner. Jeg kommer tilbake til saken. Den ene av disse mekaniske supervisorene var svensk og veide til tider 160 kg. Etter diverse slankekurer gikk han vanligvis ned til 135 kg. Det varte gjerne noen måneder. Vedkommende hadde praksis fra ett slakteri i Småland. Den andre supervisoren var nordlending og hadde praksis som maskinist fra passasjerbåter. Der hadde han hatt anledning til å spise i messer i ført uniform og hvor han til tider skulle ha blitt beundret av de kvinnelige passasjerer som vanligvis inntok mere alkohol enn vann. På Frigg kunne han ikke bruke sin uniform og derfor hadde han gått over til å bli nudist i sine onshore perioder. Han hadde startet sitt eget turistbyrå for turister som ville reise til nudiststrendene. De var to ansatte, han selv og kona. Således kunne de utgiftsføre alle sine feriereiser overfor skatteetaten. Reisene var nødvendige for å finne de beste nudiststrendene. Denne personen fikk gjort mye ugagn før han som de andre, ble sendt i land for godt. Nå vil leseren bli ergerlig og forbannet for den uhederlige omtalen av enkelte av supervisorene. Det er hensikten. Her må man etterlyse respekten for andre medarbeidere. Disse supervisorene var en god mal for den norske folkeånden. Nordmennene har ikke fått den nådegaven å vise respekt for andre, heller ikke andre nasjonaliteter. Side 17 av 62

18 18 Pakistanerne ble ett objekt for hakking, det samme skjedde med de spanske sjøfolkene. Gro Harley Brunstland var en god ambassadør for pakistanerne. Hun ble forelsket i en pakistaner i ung alder, og senere fikk hun alltid brunst når hun så eller kjente lukten av dem. Nåtidens mangel på respekt for muslimene er ett utmerket eksempel på adferden til og fra de norske. Denne adferden har nå også vært under utvikling i andre deler av verden. Engelskmennene har drevet en utstrakt nedverdigelse av andre raser. Franskmennene har derimot vær lurere, de har vist respekt og gjør det fremdeles i de koloniene de har hatt. Det lønner seg tydeligvis å være diplomat. Representanter fra USA derimot reiser i dag til andre verdensdeler med sitt budskap om at «gjør dere ikke som vi sier, så skal dere straffes». Bestemor Clinton med sin hovmester Støre har jo hatt dette som en heltidsbeskjeftigelse de siste årene etter Det er bare Kina og Russland som sier at nok er nok. I det herrens år 2002 brakk jeg ryggen på tre steder. Det vil si at tre «koteletter» ble mer eller mindre knust til trekanter og deformasjonene kunne ikke repareres. Legene i Portugal konkluderte med at problemet ville bare eskalere. Var jeg ikke forsiktig og pådrog meg mere skader i samme området, ville det garantert ble rullestol på livstid. En tysk lege hadde flyttet fra Hamburg til Lagos i Portugal hvor han hadde funnet seg en ny dame og bygd seg ett lite hospital med fem sengeplasser på sitt innkjøpte småbruk. Han bekreftet at en operasjon ville bare gjøre det verre. Skulle de først operere måtte man injisere saltvann i vevet omkring de tre bruddstedene for å stive opp muskulaturen. Vi bestemte oss for at jeg kunne innta store mengder smertestillende medisiner daglig i flere år fremover og begynne på ett kontrollert treningsprogram. Det viste seg å fungere. Med en spesiell stoppet stol i bilen lot det seg gjøre å kjøre over små avstander. En trekvart flaske vodka eller tilsvarende muliggjorde en natts søvn. Blandingen med sterke smertestillende medisiner og alkohol var en utmerket måte som muliggjorde en daglig trening og andre aktiviteter. En av maskinsjefene til Bergesen DY hadde kommet nedover. Han hadde leidd seg en leilighet i Portimao for sine friperioder. Maskinisten var fast ansatt i rederiet og seilte for øyeblikket om bord i M/S Side 18 av 62

19 19 Berge Staal, den største av bulkskipene. Den hadde allerede 18 år i fast rute mellom Brasil og Rotterdam. Lasten besto av kull til varmekraftverkene i samme område som Rotterdam-Antwerpen. Han hadde tidligere bodd i Haugesund og hadde nå flyttet fra sin kone som hadde forlangt skilsmisse. I Portugal ble han oppsøkt av en brasiliansk dame. Hun hadde tydeligvis tilført medisiner i drikkevarene, og med hjelp av andre familiemedlemmer ble maskinisten «kidnappet» og tatt med til Brasil. Etter ett giftemål i Lisboa, ble de på nytt gift i Brasil. De tilstedeværende kunne bekrefte at maskinsjefen ikke viste hva som foregikk. Der fikk han kontinuerlig dop og derved tok de fra ham muligheten til å godkjenne sin egen person. Brasilianerne overtok bankkontoer, pensjoner, sykepenger, ja det hele. Maskinisten ble myrdet av de samme personer i januar 2009 i Santa Catarina. De trodde selvsagt at enken kunne beholde fremtidig utbetaling av pensjoner. Det samme kvinnemennesket hadde foretatt seg det samme tidligere i Australia og måtte rømme landet da politiet fikk mistanke om virkeligheten. Jeg har planer om å skrive en separat historie om denne hendelsen. Det er sikkert at familien hans i Norge ikke viste noen interesse for hans ve og vel, så de vet sikkert ikke noe om hva som har skjedd. Ikke kan de gjøre noe med det heller, brasilianerne er nasjonalister og de beskytter sine egne. Norske interesser vil ikke ha en sjanse i det brasilianske rettssystemet. I alle tilfelle er det for sent, bankkontoen(ene) er allerede tømt og beviser som vil bli akseptert av den brasilianske retten finnes ikke. Historien er helt spesiell og jeg tror ikke det er så mange tilsvarende hendelser som finnes i historien. Men hvem vet egentlig? Jeg hadde ikke noe spesielt å foreta meg i Portugal, så jeg hadde tatt flyet til Florianópolis. Bekjente i Portugal hadde fortalt meg om mistankene fra Australia. Flyvertinnene ordnet med ett liggesete, så turen nedover gikk greit. Adgangen til smertestillende medisiner og alkohol var enklere i Sør Amerika. Fra 2005 bodde jeg i Uruguay. I året 2010 var jeg kvitt ryggsmertene og kunne forlate de smertestillende midlene, medisiner og alkohol, uten problemer. Historien er tatt med i denne sammenhengen for å understreke det følgende. Om det gjelder tekniske- eller helseproblemer, så betyr det at man må ikke gi opp og heller ikke la seg styre hundre prosent av de såkalte spesialister eller mere folkelig benevnte forståsegpåere. Side 19 av 62

20 20 Vi fortsetter med historien fra Friggfeltet. Etter ett uhell brakk jeg venstre hofte på tre steder. Hoften ble nå etter en uke naglet sammen, men det ble gjort av en «førstereis», og det tok meg tre år for og få bekreftet at de hadde satt hoften feil sammen. Det hadde blitt vanskelig å gå og smertene ble man aldri kvitt. Etter seks måneder måtte jeg fremdeles bruke smertestillende medisiner og sovemedisin. Å gå uten krykker var ikke mulig. I ett TV program fra New York med en norsk maratonløperske kunne jeg høre at hun anbefalte å trene bort leddsmerter med bruk av sykkel. Jeg kjøpte meg to stasjonære sykler, en til 1. etg. mens den andre ble plassert i 2. etg. Etter en uke begynte smertene å forsvinne og sovemedisinen kunne legges bort. Det kom beskjed fra arbeidsgiveren om at jeg måtte tilbake på jobb, ellers ville jeg måtte avbryte kontrakten. Det ble ordnet med en mulighet til å arbeide på kontoret i Stavanger. Den franske avdelingssjefen Roland Stablo ringte og foreslo at jeg kom nedover for å overta kontoret. Han skulle bli i Paris for en stund. Det ble til at jeg kjøpte meg en gammel Volkswagen (boble) av en eldre sykesøster i Namsos. Med denne og to krykker i fremsetet tok jeg turen over og langs fjellene til Stavanger. Det var ikke bestandig at den til års komne boblen oppfylte sine forpliktelser, men med litt flaks kom jeg frem. Etter en fjellovergang ble det motorstopp. Bilen trillet nedover til den første bensinstasjon hvor jeg fikk reservedeler og teknisk hjelp. I Stavanger ble jeg innlosjert på Atlantic Hotel ved siden av Breiavatnet, i sentrum av byen. Der var kort vei til det kommunale svømmebassenget hvor jeg kunne møte opp allerede kl 0600 hver morgen. Mesteparten av de besøkende ved dette tidspunktet var pensjonister. De på 80 år og sikkert mere, kunne svømme fortere og lengre enn det jeg kunne. Men nok om det, det var god trening og svømmingen lindret smertene i hoften. Side 20 av 62

21 21 Når jeg skulle gå, snudde venstre fotblad seg innover i stedet for det vanlige utover. Etter tre år innrømmet Namdal Sykehus fadesen, men ville ikke anbefale å brekke det opp på nytt. Bruddene lå mellom hoftevinkelen og kulen inn mot bekkenet, så det var egentlig ett komplisert brudd, og derfor vanskelig å bore riktig for at den ene 15 cm lange bolten skulle sentre de tre benstumpene riktig. Man burde være fornøyd med det man hadde fått utført. Roland Stablo informerte meg om sitt telefonnummer i Paris. Men jeg måtte ikke ringe for bagateller. Jeg skulle bare løse de påkommende tilfelle etter beste evne, og om nødvendig få informasjon hos de norske avdelingslederne ved de forskjellige departementene. Det kunne være mekanisk, elektrisk, telecom og produksjon. Der var mange og velge i mellom, hovedsaken var at man brukte sunn fornuft. Den elektriske avdelingen holdt i det samme tidsrommet EX Proof kurser på ett lite sted utenfor Stavanger. Kurset var over tre uker og regnet som meget viktig for de som skulle ha ansvaret for det utstyret. Stort sett alle komponenter, armaturer og koblingsbokser, var montert i gass-soner og måtte derfor være sertifisert som gass-sikkert. Det var vanskelig å parkere boblen i nærheten av hotellet, og jeg undersøkte om det var mulig å flytte til camping plassen. Det ble gitt ok fra administrasjonen. Etter en uke som campingturist fikk jeg flytte inn i ett av husene som tilhørte campingen. Der var kjøkken, bad, oppholdsrom og soverom. Alfred Borge var blitt innkalt til kurset. På campingen bodde det på samme tid en annen trivelig nordlending som var ansatt som mekanisk supervisor ute på Frigg. De to gikk godt sammen og resultatet ble at Alfred sluntret unna kurset i flere dager. En dag da jeg nærmet meg kontoret i Dusavik kom Grude bort til meg på parkeringsplassen. Han ville ha tak i Alfred. Jeg sa jeg viste ikke hvor han var. Øyvind Grude var sjef for telecom avdelingen og hadde hatt problemer med telefonsentralen på Elf og med Friggfeltet i løpet av uken. Etter to dager fikk jeg beskjed om å hente Alfred, samme hvor han måtte befinne seg, og fant jeg han ikke, behøvde jeg ikke komme tilbake. Det var egentlig en beskjed man måtte forstå. Jeg fikk pakket Alfred inn i boblen og jeg leverte han i topp etasjen på kontorbygget. Der var Grude sammen Side 21 av 62

22 22 med en armada av Telecom folk, Siv. ingeniører, ingeniører, teknikere, montører, ja hele spektret. De tilstedeværende så jo med det samme at Alfred ikke akkurat hadde vært opptatt med EX Proof utstyr og de oppførte seg deretter. Alfred hørte etter hva Grude kunne berette etter en uke ute av drift. Alfred ga beskjed om å hente det største oversikts skjema. Det opptok noe mere enn plassen på konferansebordet, 15 meter langt. Alfred pekte på to punkter og ga beskjed om tilkobling som han anviste. De andre lo, mens Grude ga beskjed om å utføre ordren. Det hørtes noe ramling fra releskapene og anlegget var i drift internasjonalt og inkludert Friggfeltet. Jeg kunne ikke observere noe mere fliring. Borge forlot øyeblikkelig hallen og gikk ned en etasje til hovedadministrasjonen. Borge snakket fransk og han mottok mange vennlige ord fra disse herrer som var glade for å få telefonforbindelsen tilbake. Alfred Borge forlangte transport til sitt siste opphavssted på campingen, og han kunne fortsette sitt behagelige liv sammen med nordlendingen. Det ble aldri nevnt at det var noen som manglet på kurset utenfor byen. Nordlendingen døde to år senere. Han var vel den eneste av de mekaniske supervisorene som ble savnet eller kunne bli savnet. En trivelig kar, viste respekt for alle, og ikke minst han var veldig dyktig i sitt arbeid. Han fikk således en del kritikk fra de andre supervisorene, og det er vanlig i denne verden. Misunnelsen lenge leve. Før året var omme, måtte jeg reise ut på Feltet, nærmere bestemt til CDP1. Jeg ringte til sikkerhetssjef Malvin Jensen og ba ham hjelpe meg ut av helikopteret. Det ble til at jeg satt på en treningssykkel mesteparten av dagen. Ganske snart kunne jeg bevege meg omkring uten at noen hadde noen bemerkninger. Jobben min den gangen var vedlikeholdssjef om bord på CDP1 på engelsk sektor. Senere ble det til at denne stillingen måtte alternere mellom engelsk og norsk sektor for å få mere rettferdighet i det nye skattesystemet mellom Norge og Storbritannia. Senere ble det til at jeg skulle forbli på Central Complex. Vi var tre stykker som skulle dele jobben som ansvarlig for det elektriske systemet på Side 22 av 62

23 23 samtlige plattformer, pluss være ledere for elektro, telecom og automasjonsavdelingen (instrument). Den første uken jeg kom til Central Complex i den nye stillingen var det civ. ing. Holtermann som var feltsjef. Han hadde fått ett nokså delikat problem i hendene. OP som var kontrollroms plattform, hadde mistet kommunikasjonen med de andre plattformene, og derfor ble det produksjonsstans. Nå var det Instrument Supervisor Odd Larsen som var på skift, men etter tre dager så det ut som om han ikke hadde oversikten, og det så heller ikke ut til at han hadde tenkt å få den heller. Jeg spurte om han ville ha hjelp, men kommentarene var at han hadde de beste teknikerne i gang med feilsøking. Etter min erfaring med fantomet fra tidligere episoder, regnet jeg med at noe måtte gjøres, uten at han kunne blande seg inn. Jeg tok med meg ett digitalt måleinstrument og en kveil med 1,5 mm2 elektrisk ledning bort til Interface rommet på TP1. I løpet av 5 minutter var det klart at den minussiden på 48 volt tilførselen ikke var i orden. Det var flere hundre koblingsklemmer i serie som leverte denne viktige tilførselen, og den manglet enkelte steder, altså dårlig kontakt. Som en foreløpig reparasjon dro jeg ut tilstrekkelig med ledning for å få med alle punktene. Derved var Frigg Feltet atter i produksjon. Da jeg kom til QP, overhørte jeg Odd Larsen i kontrollrommet hvor han fortalte om at nå hadde han løst problemet. Holtermann spurte hva som var feil, men det viste ikke fantomet noe om, det var så komplisert at han skulle skrive en lengre rapport. Holtermann skjønte nok hva som hadde skjedd i følge kontrollroms operatørenes diskusjoner etter at feltet var tilbake i normal drift. Han inviterte på kaffe. Holtermann døde senere av kreft. Som historien bekrefter, de beste dør tidlig. De er bare vi udugelige og vanskelige som lever lenge, for lenge. Side 23 av 62

24 24 En av de mekaniske supervisorene, Olav Farmen, var meget populær blant sine mekanikere. Det er viktig å merke seg i denne sammenhengen at flere av de ansatte ute på Friggfeltet var innleidd fra andre selskaper og ble derfor kalt kontraktorer. De hadde ikke noe oppsigelsesvern. En supervisor kunne ringe inn til kontraktorfirmaet og bestille en annen mekaniker uten å få problemer med eventuelle fagforeninger. Dette viste selvsagt kontraktorene om, og de var redde for å miste jobben. Olav var ikke bestandig så godt likt av sine supervisor kolleger, dvs de mekaniske supervisorene som skulle ha ansvaret for roterende utstyr, som til eksempel kompressorer, turbiner og dieselmotorer. De kunne til tider forlange assistanse på minuttet da de alltid mente de hadde det mest viktige utstyret. Olav likte ikke å jage sine mekanikere rundt til en hver tid for det han syntes var bagateller og at de andre supervisorene kunne gjøre dette selv med sine egne mekanikere. Olav viste alltid stor respekt for sine ansatte og jeg hørte aldri at denne personen snakket negativt om noe annet menneske. Nå gjorde jo de andre det til gangs mye mere. Det var jo til tider ikke maken til baksnakking og oppkonstruerte problemer. Her kunne vedlikeholdssjefene på QP ha ryddet opp, men de var for svake. De hadde nok med å bevare sine egne stillinger. Olav Farmen hadde en bobil og til tider besøkte han meg oppe i Namdalen. Han hadde med seg golfutstyret og likte å bruke jordene til å trene på golfslagene. Fra ett jorde brukte han å slå de hvite golfballene ned mot Øyvatnet. Nede ved Øyvatnet var det mye småbjørk og andre vekster som trivdes i vannholdig jordsmonn. Olav brukte opp mange baller fordi han ikke klarte å finne dem igjen i vegetasjonen ned mot vannet. Nå var det enkelte som likte å fortelle usanne historier om Olav, mest for å bakvaske han. Side 24 av 62

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Rapport uke 2. Lørdag:

Rapport uke 2. Lørdag: Lørdag: Rapport uke 2 I dag var vi på en stor utdannings messe som de har vert år i mars. Målet med messen er å få unge til å ta en praktisk utdanning. Her i Tyskland må man allerede etter 4 klasse velge

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Ankomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Tlf 47671669/91578236) for registrering av Serie nr. og enhet (står på undersiden av enheten). Fyll

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Sydentur med reiseklubben til Mahmutlar Tyrkia

Sydentur med reiseklubben til Mahmutlar Tyrkia Til info før vi drar nedover. Denne turen er lagt opp slik at alle som vil være med bestiller sin egen flybillett. Det er svært mange muligheter for å komme seg til og fra Tyrkia, og forskjellige priser.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn.

Etter et kort stopp på Kvitsøy, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn. Torsdag 9.6.11 Avreise fra Sandvedbøen kl 1005, vi hadde overnattet på Gilje. Før avreise var Wenche på Mammografi i Stavanger og Vidar hos Hurtigruta Carglass på Forus for å fikse steinsprut i frontruta.

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle Utvekslingsrapport fra University of Newcastle studieopplegg (kurs, arbeidsbyrde, faglig nivå) Jeg studerte ett semester og tok 4 kurs som er en normal arbeidsbyrde fordi hvert kurs teller 10 credits som

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681

Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681 TIDSKONTROLL Brukerveiledning Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681 TIDSKONTROLL Viktig å tenke på side 3 Hvordan bruke TIDSKONTROLL side 3 Dag side 3 Kveld side

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Generelle opplysninger:

Generelle opplysninger: Generelle opplysninger: Bruk av Air condition: Det er herlig med sol og varme, men til tider blir temperaturen litt for høy. Da er det godt å kunne kjøle ned innelufta. Vi henstiller likevel gjestene til

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg.

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg. Bremen nok en gang Da var årets Brementur gjennomført. Igjen sitter man med mange gode minner og ennå rikere på motorhistoriske opplevelser opplevd sammen med motorhistoriske venner. Jeg har ved flere

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Innhold Velkommen til TNS Gallup Mediepanel... s. 3 Komme i gang... s. 4 Når og hvor skal jeg ha med meg Mediemeteret... s. 5 Bruk av Mediemeteret på reiser... s. 6

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00. www.moella.no En døråpner

Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00. www.moella.no En døråpner Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no En døråpner til arbeidslivet Veien tilbake Det skal så lite til før et menneske faller

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer