Årsrapport 2005 Nordea Bank Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2005 Nordea Bank Norge"

Transkript

1 Årsrapport 2005 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjøområdet. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har nesten 11 millioner kunder, over salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 4,2 millioner nettbankkunder. Nordea-aksjen er notert på børsene i Innhold Stockholm, Helsinki og København. Fem år i sammendrag Resultat og balanse... 3 Nøkkeltall... 3 Definisjoner og valutakurser... 4 Styrets beretning ets organisering 5 IAS/IFRS implementering 5 Forretningsutvikling i Kommentarer til resultatregnskapet 5 Kommentarer til balansen 6 Overskuddsdisponering 7 Poster utenfor balansen 7 Kapitaldekning og rating 7 Risikostyring og Basel II 7 Human resources 21 Miljø 22 Tvister 22 Hendelser etter balansedagen 22 Utsikter 22 Årsregnskap Resultatregnskap NBN konsern 23 Balanse NBN konsern 24 Resultatregnskap NBN ASA 25 Balanse NBN ASA 26 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 27 Kontantstrømoppstilling 28 Noter 30 Revisjonsberetning 100 Kontrollkomiteens beretning 101 Styrets sammensetning 102 2

3 Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap NOKm Netto renteinntekter Netto gebyr- og provisjonsinntekter Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi Egenkapitalmetoden Andre inntekter Sum driftsinntekter Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader Andre kostnader Avskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Tap på utlån Netto gevinst/tap ved salg av materielle eiendeler Driftsresultat Skattekostnad Resultat Balanse Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker og kredittinstitusjoner Rentebærende verdipapirer Utlån til og fordringer på kunder Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinsitusjoner Innskudd fra kunder Utstedte verdipapirer Øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nøkkeltall Resultat per aksje, NOK 6,07 4,35 0,93 1,87 4,77 Egenkapital per aksje, NOK 35,64 33,85 31,16 31,11 30,76 Antall aksjer, millioner Avkastning på egenkapitalen, % 18,2 13,7 3,0 5,9 14,8 Kostnader i % av inntekter Kjernekapitaldekning, % 7,6 8,1 8,3 8,2 7,8 Kapitaldekning, % 9,9 9,6 10,0 10,4 11,0 Risikovektede eiendeler, NOKmrd Antall medarbeidere (årsverk) Antall filialer pr Ikke omarbeidet etter IFRS 2 Omarbeidet etter IFRS med unntak av IAS 39 3

4 Definisjoner og valutakurser Følgende definisjoner er lagt til grunn i årsrapporten. Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital omfatter kjernekapital og tilleggskapital som består av ansvarlige lån etter fradrag for ansvarlig kapital i finansinstitusjoner etter spesifikke regler. Kjernekapital Andelen av ansvarlig kapital som omfatter innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet etter fradrag for foreslått utbytte og utsatt skattefordel. Risikovektet beløp/beregningsgrunnlag for kapitaldekning Balanseposter og poster utenom balansen måles i henhold til reglene om kapitaldekning. Bokført verdi av eiendeler som er fratrukket i ansvarlig kapital, inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Kjernekapitaldekning Kjernekapital i prosent av risikovektet beløp. Kapitaldekningsgrad Ansvarlig kapital i prosent av risikovektet beløp. Avkastning på egenkapitalen Resultat etter skatt fratrukket periodens endring i virkelig verdi relatert til poster tilgjengelig for salg og andre revurderinger regnskapsført direkte mot egenkapitalen, i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i perioden. Gjennomsnittlig egenkapital inkluderer resultat og utbytte frem til utbetaling. Tap på utlån i prosent av samlede utlån Netto tap på utlån (inkl. tap på garantier og landrisiko) i prosent av samlede utlån og garantier ved utgangen av forrige år. Resultat per aksje Resultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Egenkapital per aksje Egenkapital dividert med antall aksjer. Kostnader i prosent av inntekter Samlede driftskostnader dividert med samlede driftsinntekter. Forkortelser AGM Ordinær generalforsamling CEO sjef EIU Economist Intelligence Unit GEM Group Executive Management IPS Privat pensjonssparing OTC Ikke børsnoterte verdipapirer Valutakurser Den europeiske sentralbankens valutakurser for hovedvalutaer per 31. desember 2005 EUR 7,98 CHF 5,14 DKK 107,01 GBP 11,64 USD 6,77 SEK 85,04 4

5 Nordea Bank Norge Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge ASA og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er et heleiet datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea konsernet. Nordea Bank Norge ASA har hovedkontor i Oslo og dets organisasjonsnummer er ets organisering Nordea opererer gjennom tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Støttefunksjonene er Group Processing and Technology, Group Corporate Centre og Group Legal and Compliance. Som del av Nordea konsernet, opererer NBN i bank- og finansieringsvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea er i ferd med å forenkle sin juridiske struktur. Målet er at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, ett Societas Europaea ( SE ), i henhold til European Company Statute. Juridisk vil det europeiske selskapet være plassert i Sverige. Omdanningen vil bli gjort ved å fusjonere inn de andre bankene i konsernet. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Nordea fortsetter forberedelsene til omdanningen i påvente av at det regulerende og lovmessige rammeverket i Europa kommer på plass, og spesielt EU-kommisjonens gjennomgang av forhold forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS. Det antas at den endelige omdanningen vil ta omtrent ett år fra start til iverksettelse etter at man har kommet frem til en tilfredsstillende løsning på de ovennevnte utfordringene. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper og filialer i Norge og i utlandet. De viktigste er Norgeskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Norgeskreditt AS tilbyr i samarbeid med Nordea et bredt spekter av finansielle tjenester for næringseiendommer over hele landet. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. NBN har en mindre filial i USA og ingen utenlandske representantkontorer. IAS/IFRS implementering Nordea Bank Norge konsernet har implementert nye regnskapspringsipper i 2005 som følge av overgang til International Financial Reporting Standards (IFRS). Resultatregnskap og balanse i henhold til IFRS er presentert på sidene 23 til 24. På sidene 25 og 26 presenteres det offisielle resultatregnskapet og balansen for NBN ASA i henhold til kravene i forskrift om årsregnskap for banker. Forretningsutvikling i 2005 Regnskapet for 2005 viser økte inntekter på alle større inntektsposter sammenlignet med Vekst i volumer kompenserte for presset på marginene. Personalkostnader og andre kostnader økte, mens det også i 2005 var netto tilbakeføring av nedskrivninger for tap. Resultat før skatt utgjorde NOK (2004: 3 304). Resultat etter skatt utgjorde NOK 3 348m (2 398), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen på 18,2 % (13,7). Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Totale driftsinntekter økte med 12 % til NOK 7 658m (6 811) som følge av økte volumer og aktiviteter i de fleste forretningsområdene. Netto renteinntekter økte med 6 % til NOK 5 031m (4 758). Utlånsvolumet har økt med 22 % sammenlignet med utgangen av Volumveksten var høy i alle segmenter med unntak av til store bedriftskunder. Imidlertid har den totale rentemarginen blitt noe svekket sammenlignet med 2004, hvilket reflekterer sterk konkurranse i alle segmenter. Den positive utviklingen i utlånsvolumene har derfor delvis blitt kompensert av lavere rentemarginer. Boliglån til personkunder økte med 23% til NOK 93mrd ved utgangen av året. 5

6 Innskudd fra kunder utgjorde NOK 148 mrd, en økning på 17 %. Det er ikke betalt avgift til Bankenes Sikringsfond i 2005, mens det i 2004 ble innbetalt NOK 138m. Renteinntekter på obligasjoner og sertifikater i handelsporteføljen i Markets ble i annet kvartal 2005 omklassifisert fra Netto renteinntekter til Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Dette er et resultat av en gjennomgang i hele Nordea konsernet hvor formålet har vært lik klassifisering av alle poster. Sammenligningstallene for 2004 er endret tilsvarende og netto renteinntekter er derfor redusert med NOK 238m sammenlignet med presenterte tall i årsrapporten for Netto gebyr og provisjonsinntekter økte med 12 % til NOK 1 572m. Inntektsøkningen har vært størst innenfor syndikering, emisjoner og kurtasje. Netto gebyrer fra betalinger og elektroniske tjensester økte med 2 %, mens det har vært en økning på 6 % i antallet transaksjoner. Netto gevinst/tap på poster vurdert til virkelig verdi økte med 66 % til NOK 887m. Denne posten omfatter store bruttobeløp, og må forventes å være relativt volatil. Økningen sammenlignet med fjoråret kan hovedsakelig forklares ved høyere inntekter fra aksjer. Andel resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) ble redusert til NOK 37m og er hovedsakelig resultatandelen fra Eksportfinans AS. Aksjene i det tilknyttede selskapet Teller AS ble solgt i tredje kvartal. Nettogevinsten på NOK 62m fra dette salget inngår i andre driftsinntekter. Andre inntekter økte til NOK 131m (62) som følge av salget av det tilknyttede selskapet Teller AS. Kostnader Samlede kostnader økte med 4 % til NOK 4 014m (3 843). Personalkostnader økte med 8 % til NOK 2 386m (2 213) som følge av høyere lønnsnivå og endret metode for periodisering av arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsene. Antall årsverk er redusert med 4 % til ved utgangen av året. Gjennomsnittlig antall årsverk var Andre kostnader økte med 3 % som følge av høyere aktivitetsnivå samt økte husleiekostnader. Avskrivninger ble redusert med 23 % til NOK 152m. Kostnadene utgjorde 52 % (56) av inntektene. Tap på utlån Tap på utlån var positive med NOK 1 030m (11). Inkludert i dette er gevinst ved salg av konverterte aksjer i Pan Fish ASA med NOK 794m i annet kvartal. Det har vært en netto nedskrivning for verdifall på grupper av kunder med like risikoegenskaper på NOK 97m i Netto gevinst/tap ved salg av materielle eiendeler utgjorde NOK 36, (325). Fjorårets tall inkluderer en gevinst ved salg av bygninger på ca. NOK 300m. Skatter Skattekostnader utgjorde NOK 1 362m. Den effektive skattekostnaden utgjorde 28,9 % mot 27,4 % i Det er kostnadsført NOK 110m relatert til opsjonspremier på aksjeindekserte obligasjoner som følge av innføringen av fritaksmetoden og usikkerhet knyttet til fremdrift og innhold i eventuelle overgangsregler. Nordea vil søke å få beløpet tilbake. Resultat Resultat etter skatt utgjorde NOK 3 348m (2 398) hvilket er en økning på 40 % sammenlignet med Dette representerer en avkastning på egenkapitalen på 18,2% (13,7). Kommentarer til balansen Den samlede balansen økte med NOK 45mrd eller 17 % gjennom Alle balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til NOK basert på den aktuelle valutakurs per Se note 1 for mer informasjon om regnskapsprinsipper. Den økte balansen reflekterer høyere forretningsvolumer. Veksten har vært finansiert fra ulike kilder hvorav innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner er de viktigste. Nordea har en sterk kapitalposisjon og en diversifisert funding base, som reflekterer en generell god finansiell struktur. Eiendeler Samlede eiendeler utgjorde NOK 310mrd ved utgangen av året hvilket er en økning på 17 % sammenlignet med utgangen av Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner økte med NOK 13mrd til NOK 18mrd. Utlån til og fordringer på kunder økte med NOK 46mrd til NOK 258mrd. Utlån til bolig økte med 23 % til NOK 93mrd. 6

7 Rentebærende verdipapirer ble redusert med NOK 2mrd og reflekterer noe lavere likviditetsbuffer sammenlignet med utgangen av Andre eiendeler ble redusert med NOK 12mrd, hovedsaklig som følge av reduserte innskudd i Norges Bank med NOK 11mrd. Gjeld Samlet gjeld utgjorde NOK 291mrd (247). Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner økte med NOK 29mrd til NOK 95mrd. Innskudd og lån fra kunder økte med NOK 21mrd til NOK 148mrd. Utstedte verdipapirer ble redusert med NOK 7mrd og har hovedsaklig blitt erstattet med finansiering fra andre selskaper i Nordea konsernet. De utstedte verdipapirene er hovedsakelig kortsiktige med en løpetid på under et år. Andre forpliktelser utgjorde NOK 20mrd (19). Egenkapital Egenkapitalen utgjorde NOK 18,6mrd ved utgangen av Resultat etter skatter utgjorde NOK 3 348m. Etter fradrag for netto effekt av overgangen til IFRS som ble ført direkte mot egenkapitalen per , omregningsdifferanser og utbetalt utbytte i 2005, utgjør egenkapitalen NOK 19,6mrd ved utgangen av året. Egenkapitalen i NBN ASA utgjorde NOK 16,5mrd ved utgangen av Resultat etter skatter utgjorde NOK 3 352m. Etter fradrag for netto effekt av poster ført direkte mot egenkapitalen og foreslåtte disponeringer av overskuddet for 2005 utgjør egenkapitalen NOK 17,9mrd ved utgangen av året. Overskuddsdisponering Årets overskudd etter skatter i NBN ASA på NOK 3 352m foreslås disponert ved: avsetning til utbytte på NOK 1 775m avsetning til konsernbidrag til Nordea selskaper utenfor NBN konsernet NOK 10m overføring til fond for vurderingsforskjeller NOK 70m overføring til annen egenkapital NOK 1 497m Foreslått utbytte på NOK 1 775m tilsvarer NOK 3,22 (3,99) per aksje. Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter en betydelig andel utenom balansen poster. Dette gjelder kommersielle produkter som garantier, remburser og kredittrammer. Eksponering knyttet til disse produktene fremkommer i risikoanalysen under. Kapitaldekning og rating Ved utgangen av året var konsernets kapitaldekning 9,9 % (9,6) og kjernekapitalandelen 7,6 % (8,1). Tilsvarende tall for morbanken var 10,3 % (10,1) og 7,8 % (8,6). Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8 %. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2005 er avlagt under denne forutsetning. Soliditeten pr. 31. desember 2005 vurderes av styret som god. Rating, December 2005 Short Long Moody s P-1 Aa3 S&P A-1+ AA- Fitch-IBCA F1+ AA- S&P Long er oppgradert fra A+ i løpet av året. Risikostyring og Basel II Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risiki gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån til kunder. Styring av risiko er en av de avgjørende suksesskriteriene i finanssektoren, og Nordea har en klart definert policy og klart definerte retningslinjer for risikostyring. Nordea pådrar seg en balansert risiko for å øke verdien til aksjonærene. Økonomisk kapital fordeles på forretningsområdene og inngår i beregningen av økonomisk resultat som er et prestasjonsmål i konsernet. Prinsipper for styring og kontroll av risiko Styret i Nordea har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risiki. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter kredittinstrukser og policyer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko. Styret fastsetter dessuten fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer 7

8 innenfor Nordeas forretningsområder. Fullmaktene varierer i forhold til beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne kategoriseringen av kundene. Styrets kredittkomité overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styret fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. sjefen og Group Executive Management (GEM) gjennomgår regelmessig rapporter om eksponeringen. I tillegg har konsernledelsen opprettet følgende komiteer for risikostyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO) tar beslutninger i saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko. ALCO ledes av konsernsjefen. ALCO fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) og beslutter i henhold til styrets vedtak risikovilje, mål for avkastning på investeringsporteføljen og fordelingen av rammene for markedsrisiko mellom forretningsområdene. Rammene for forretningsområdene fastsettes i henhold til forretningsstrategier og gjennomgås minst én gang i året. Lederne for forretningsområdene fordeler deres respektive ALCO-rammer innen eget forretningsområde og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel "stop-loss" regler. Executive Credit Committees (Corporate and Retail) beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Executive Credit Committees ledes av Chief Risk Officer (CRO) som også er medlem av GEM. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. Andre kredittrisikorammer, som ikke vedtas i Executive Credit Committees, bevilges av beslutningsinstanser på ulike nivåer (se figur). Ansvaret for kreditteksponering tillegges en kundeansvarlig enhet. Hver kunde gis en rating i henhold til Nordeas regler for kvantifisering av kredittrisiko. Risk Committee overvåker risikoutviklingen på overordnet nivå. Risk Committee ledes av CRO som også leder Group Credit and Risk Control. Group Credit and Risk Control har ansvaret for rammeverket for risikostyringen. Rammeverket består av policy, instrukser og retningslinjer og gjelder for konsernet. For SIIR og likviditetsrisiko utarbeides rammeverket i samarbeid med Group Treasury. Forretningsområdene har hovedansvaret for risikostyringen i egen virksomhet, inklusive identifisering, kontroll og rapportering. Group Credit and Risk Control overvåker også risikoen på konsernnivå. Styret i Nordea Bank Norge har hovedansvaret for å begrense og følge opp risikoene i Nordea Bank Norge-konsernet. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår i forbindelse med utlån til kunder (bedrifts- og personkunder), men også i forbindelse med garantier og remburser. I tillegg omfatter kredittrisiko landrisiko, oppgjørsrisiko og kredittrisiko i finansielle instrumenter som derivater. Kredittrisiko relatert til garantier og remburser oppstår ved at Nordea får en fordring mot en kunde i de tilfeller kunden ikke oppfyller sine forpliktelser, og kundens motpart retter kravet mot Nordea. Kredittrisikoen i derivatavtaler er risikoen for at Nordeas motpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Oppgjørsrisiko er risikoen for tap av hovedstolen i et finansielt instrument som følge av at motparten ikke overholder sine forpliktelser i oppgjørsprosessen. Landrisiko er en kredittrisiko som har sammenheng med at muligheten for å overføre en låntakers midler ut av et land kan påvirkes av endringer i landets økonomiske og politiske situasjon. Bevilgninger av kredittrammer på kunder og kundegrupper tas av den relevante beslutningsinstansen i konsernet. Kundeansvarlig enhet er ansvarlig for kredittrisikoen og vurderer fortløpende kundenes evne til å oppfylle sine forpliktelser, identifiserer avvik fra betingelsene eller svakheter i kundenes finansielle situasjon. Group Credit and Risk Control kontrollerer kredittrisikoen på konsernnivå. Dersom et kundeengasjement identifiseres som svakt, iverksettes spesielle tiltak for å følge opp eksponeringen. I tillegg til fortløpende overvåkning settes det opp en handlingsplan for å minimalisere et eventuelt tap. Om nødvendig opprettes det en egen gruppe som støtte for den kundeansvarlige enheten. Dersom det foreligger objektive bevis for at et engasjement har verdifall, gjøres det en nedskrivning for tap. Nedskrivningens størrelse tilsvarer det forventede tap hensyntatt kundens tilbakebetalingsevne, diskontert verdi av fremtidige 8

9 kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjement med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Engasjement nedskrevet for verdifall behandles som misligholdt ved fastsettelsen av konkurssannsynligheten i forbindelse med kvantifiseringen av forventede tap og økonomisk kapital. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall gjennomgås kvartalsvis med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelt behov for nedskrivninger. Risikoen innenfor spesifikke bransjer kontrolleres gjennom fastsettelse av policy og retningslinjer hvor det er satt krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Risikoen overvåkes av bransjeovervåkningsgrupper. Bedriftskunders miljørisiko tas med i helhetsvurderingen ved hjelp av et verktøy som er utviklet i konsernet, Environmental Risk Assessment Tool. Målemetoder Kvantifisering av kredittrisiko ble utviklet i Nordea som en del av rammeverket for å måle og rapportere økonomisk kapital. I forbindelse med innføringen av Basel II-standarden er det nedlagt betydelig arbeid i å tilpasse den interne kvantifiseringen av kredittrisiko til kravene i Basel II. Risikoklassifisering av kunder Rating og scoring er hovedelementene i kredittrisikostyringen. Fellesnevneren for rating- og scoringmodellene er en rangering av kundene basert på sannsynligheten for mislighold. Ratingmodellene brukes for bedriftskunder og banker, og scoringmodellene for personkunder og små bedriftskunder. Den interne ratingen er en vurdering av tilbakebetalingsevnen til bedriftskunder og banker. Til hver ratingverdi er det tilordnet (estimert) en sannsynlighet for mislighold, Probability of Default (PD), som for tiden benyttes ved beregning av økonomisk kapital og som i fremtiden også vil bli benyttet for Basel II rammeverket. Det interne ratingsystemet for bedriftskunder har 18 ratingkategorier for kunder uten mislighold. Ratingkategori 6+ angir beste tilbakebetalingsevne og kategori 1- angir den dårligste. Ratingkategori 4- eller høyere tilsvarer "investment grade" som brukes av Moody s og S&P. Verdiene 2+ til 1- regnes som svake og krever spesiell overvåking. I tillegg er det tre ratingkategorier for motparter som oppfyller Nordeas interne definisjon på mislighold. Ratingen foretas normalt i forbindelse med ramme/kredittinnstillinger eller den årlige gjennomgangen av kundene, og godkjennes av kredittkomiteene. En ensartet og klar ratingpraksis sikres gjennom bruk av ratingmodeller som er utviklet for mellomstore og store bedrifter og banker. Modellene bygger på et overordnet ratingsystem som kombinerer finansielle og kvalitative faktorer. Faktorene justeres i henhold til bedriftenes størrelse og bransje for at kundene skal få riktig rating. Nordea har etablert en intern valideringsrutine i overensstemmelse med kravene i Basel II for å sikre at modeller, rutiner og systemer er korrekte, konsistente og gir en god presisjon i rangering av kundene samt god evne til å forutsi mislighold. Denne regelmessige valideringen omfatter også vurdering av relevante risikofaktorer i modellen. Scoringmodeller er basert på statistiske metoder for å forutsi sannsynligheten for mislighold. Nordea bruker tre typer scoringmodeller i kredittbehandlingen ("application scoring", "behavioural scoring" og scoringmodeller fra eksterne kredittopplysningsbyråer). Modellene er basert på informasjon i kundenes lånesøknad, kundenes betalingsadferd og data fra kredittopplysningsbyråer. Modellene brukes i hovedsak på personkunder, men også på små bedriftskunder. Scoringmodellene brukes i kredittbeslutningen, for eksempel i forbindelse med automatiske bevilgninger eller som støtte for bevilgninger. Modellene benyttes også i risikostyringen, for eksempel i forbindelse med tidlig varsel om høyrisiko-kunder samt i overvåkning av risikonivået i porteføljen. Som del av Nordeas Basel II-aktiviteter er det igangsatt en systematisk gjennomgang av bruken av scoringmodeller. Arbeidet består både i å sikre at bruken av de eksisterende scoringmodellene er i samsvar med Nordeas ambisjoner i forhold til Basel II, og i å utvikle og innføre nye scoringmodeller. Kvantifisering av kredittrisiko De viktigste parameterne for kvantifisering av kredittrisiko er sannsynlighet for mislighold (PD), tap ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Parameterne brukes til å kvantifisere forventet tap og økonomisk kapital når det gjelder kredittrisiko. Begge disse størrelsene benyttes i beregningen av økonomisk resultat. Sannsynligheten for mislighold (PD) er den viktigste parameteren i måling av kredittrisiko. Interne historiske data for mislighold benyttes til å estimere PDer for hver ratingkategori. Dersom interne misligholdsdata mangler, baseres PD på informasjon fra eksterne ratingmodeller. Ved 9

10 beregning av LGD for det enkelte engasjement tas det bl.a. hensyn til engasjementets sikkerhetsmessige dekning og til eventuelle garantier eller kausjoner som er stilt som sikkerhet for engasjementet. Verdier for LGD som funksjon av sikkerhetsmessig dekning, osv. estimeres basert på interne historiske tapsdata der relevante data er tilgjengelige. Mangler data, anvendes en kombinasjon av referanseverdier og ekspertvurderinger. For mange produkter er EAD lik utestående engasjement, men for enkelte produkter som for eksempel kredittrammer og derivater kan EAD være høyere enn utnyttet engasjement. EAD beregnes på tilsvarende måte som LGD. Beregning av EAD for den enkelte kunde tar hensyn til type produkt og til størrelsen på utnyttet og uutnyttet del av rammen. Parameterne i modellen for beregning av EAD er beregnet basert på interne historiske data, samt på eksterne referanseverdier og ekspertvurderinger. Nordea beregner økonomisk kapital for kredittrisiko ved hjelp av kapitalfaktorer som varierer for ulike kombinasjoner av PD og LGD. Kapitalfaktorene er beregnet basert på en kredittporteføljemodell. Samme porteføljemodell benyttes også til å analysere andre risikofaktorer i porteføljen, som for eksempel konsentrasjonsrisiko. Definisjon av forventet tap ("Expected Loss", EL): EL er normalisert tap beregnet basert på nåværende portefølje. EL regnes ut etter følgende formel: EL = PD x LGD x EAD, der PD måler sannsynligheten for at motparten skal misligholde, LGD måler hva som kan forventes av tap i tilfelle mislighold og EAD måler forventet eksponering i tilfelle mislighold. Som et tillegg til vanlig kvantifisering av kredittrisiko utføres også stresstester. Disse testene fokuserer delvis på kapitalkravene og er i overensstemmelse med kravene i Basel II. For å gjøre beregningen av kredittrisikoparameterne enklere og for å kunne gjennomføre porteføljeanalyser fra ulike aspekter, er det etablert en kredittdatabase på konsernnivå. I 2006 vil det bli gjennomført ytterligere tiltak for å sikre tilgjengelighet av data i overensstemmelse med Basel II. Kredittrisiko (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisiko) NOKm 31. des des Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Ubenyttede kreditter, m.m Garantier og remburser Kredittrisiko i derivater Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor Andre rentebærende verdipapirer Samlet kredittrisiko i bankvirksomheten Etter avsluttede netting- og sikkerhetsavtaler, inkl. nåværende markedsverdirisiko og mulig fremtidig risiko. 10

11 Analyse av kredittrisiko Kredittrisiko-eksponeringen måles og presenteres som hovedstolen i krav eller mulige krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Eksponeringen består av alle poster som innebærer kredittrisiko enten kravet er innregnet i Nordeas balanse eller er utenfor balansen og var i 2005 NOK 425mrd (304). Den største posten er utlån til kunder, som i 2005 økte med 22 % til NOK 258mrd (212). Utlån til bedriftskunder var NOK 144mrd (116), en økning på 24 %. Utlån til personkunder var NOK 113mrd (95), en økning på 19 %. Av totale utlån utgjorde 56 % (55) utlån til bedriftskunder og 44 % (45) utlån til personkunder. Lån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, beløp seg til NOK 18mrd ved utgangen av 2005 (5). Av disse lånene var mindre enn 10 % til banker utenfor OECD. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerheten som stilles. Dette er spesielt viktig for utlån til personkunder og mellomstore og små bedrifter. Pantesikkerhet brukes i mindre grad for utlån til store bedrifter. For utlån til bedriftskunder, inklusive ubenyttede kreditter, er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Sikkerhetsdekningen for boliglån til personkunder er høy, mens forbrukslån til personkunder oftest er usikrede, men omfatter objekter i forbindelse med avbetalingslån. Når det gjelder kredittrisiko relatert til derivater, bruker Nordea i stor grad andre former for risikoreduserende teknikker. Den vanligste er nettingavtaler (se nedenfor under Risiko i derivater). Utlån Utlån til kunder, per kundekategori 31. des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % Bedriftskunder , ,9 Personkunder , ,7 Offentlig sektor 715 0, ,4 Sum , ,0 Utlån til bedriftskunder, per næring 31. des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % Eiendomsforvaltning , ,4 Anlegg , ,7 Jordbruk og fiske , ,4 Transport og kommunikasjon , ,9 Shipping og offshore , ,8 Handel og tjenester , ,0 Produksjon , ,0 Finans , ,3 Utleie, rådgivning og andre tjenester , ,2 Andre , ,3 Sum , ,0 Utlån til bedriftskunder, etter størrelse 31. des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % , , , , , , , , , Sum , ,0 Utlån til personkunder, per lånetype Boliglån , ,5 Forbrukslån , ,5 Sum , ,0 11

12 Utlån til bedriftskunder Den største veksten i porteføljen var innenfor følgende bransjer: "Shipping og offshore", "Industrivirksomhet", "Eiendomsforvaltning" og "Utleie, rådgivning og andre tjenester. En reklassifisering fra "Finansiell tjenesteyting" til Utleie, rådgivning og andre tjenester" har påvirket tallene. Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i Nordeas utlånsportefølje, med NOK 42mrd (NOK 36mrd). Porteføljen domineres av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Sikkerhetsdekningen er høy, spesielt for engasjementer med lavere ratingverdier (3+ eller lavere). Eksponeringen mot shipping økte og skyldes delvis en styrket USD. Porteføljen er fordelt på ulike typer av fartøyer, fokusert på store industrielle aktører og har jevn fordeling mellom nordiske og ikkenordiske kunder. Shipping er den eneste sektoren der Nordea har en global kundestrategi. Shippingporteføljen viser fortsatt volumvekst og en styrket kredittkvalitet. Utlån til personkunder Boliglån økte med 23 % og forbrukslån med 7 %. Andelen pantelån var 82 % (80). Geografisk fordeling Utlån fordelt etter låntakers bosted viser at det norske markedet står for 87 % (86). Hoveddelen av utlån til land utenfor Norden er til EU-land og USA. Eksponeringen mot fremvoksende markeder er begrenset. Landrisiko Landrisikoen er lav, handelsrelatert og hovedsakelig kortsiktig. Total nedskrivning for landrisiko ved utgangen av 2005 var NOK 13m (12). Usikre utlån Et usikkert utlån er en fordring der tilbakebetaling sannsynligvis ikke vil skje i henhold til lånebetingelsene. Brutto usikre utlån ble redusert til NOK 3 808m fra NOK 5 790m. Nedskrivninger for verdifall ble redusert til NOK 1 894m fra NOK 2 981m. Nedskrivninger for verdifall utgjorde 50 % (52) av brutto usikre lån. Misligholdte og tapsutsatte utlån 2005 NOKm Bedrifts- Person- 31. des kunder 1 kunder Sum Brutto usikre utlån Nedskrivninger på usikre utlån Netto usikre utlån Nedskrivninger/brutto usikre utlån (%) 48,0 58,0 50,3 Netto usikre utlån/utlån (%) 1,0 0,4 0,7 Misligholdte og tapsutsatte utlån 2004 NOKm Bedrifts- Person- 31. des kunder 1 kunder Sum Brutto usikre utlån Nedskrivninger på usikre utlån Netto usikre utlån Nedskrivninger/brutto usikre utlån (%) 51,2 53,1 51,5 Netto usikre utlån/utlån (%) 2,1 0,4 1,3 1 Bedriftskunder i denne tabellen omfatter også offentlig sektor. Landrisiko 1) NOKm 31. des des Asia Latin-Amerika 8 16 Øst Europa og CIS Midtøsten Afrika 0 4 1) Basis for landrisikoavsetning, definert som alle land ekskl. kunder som er A-ratet i henhold til EIU og ekskl. Polen og Baltikum. Risiko ekskl. garantier fra eksportkredittselskaper. 12

13 Utlån til kredittinstitusjoner og kunder, per geografisk område 31.des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % Norden , ,7 hvorav Danmark hvorav Finland hvorav Norge , ,9 hvorav Sverige Baltikum 2 0,0 10 0,0 Polen 64 0, ,1 Andre EU-land , ,2 USA , ,0 Asia 85 0, ,5 Latin-Amerika , ,1 Andre OECD-land 463 0, ,3 Andre ikke OECD-land , ,1 Sum , ,0 Misligholdte og tapsutsatte utlån til bedriftskunder, per næring 31. des. % av utlån 31. des. % av utlån NOKm 2005 til sektoren 2004 til sektoren Eiendomsforvaltning 620 1, ,2 Anlegg 45 1,4 53 1,7 Jordbruk og fiske 980 9, ,5 Transport og kommunikasjon 55 1, ,1 Shipping og offshore 106 0,4 82 0,4 Handel og tjenester 182 1, ,2 Produksjon 664 3, ,4 Finans 30 1, ,5 Utleie, rådgivning og andre tjenester 197 0,7 86 6,2 Andre 62 2,1 72 1,9 Sum , ,1 Nedskrivninger på bedriftskunder, per næring 31. des 31. des NOKm 2005 % 2004 % Eiendomsforvaltning , ,1 Anlegg 18 1,2 27 1,1 Jordbruk og fiske , ,1 Transport og kommunikasjon 33 2, ,7 Shipping og offshore 67 4,4 42 1,7 Handel og tjenester 71 4,6 92 3,7 Produksjon , ,7 Finans 6 0, ,7 Utleie, rådgivning og andre tjenester 133 8,7 44 1,7 Andre 27 1,8 38 1,5 Sum , ,0 Kredittrisikoeksponering i derivater 31. des 2005 Nåværende Mulig fremtidig Samlet eksponering NOKm eksponering eksponering i derivater Total

14 Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er en type kredittrisiko som oppstår når en avtale skal gjøres opp eller en betaling skal utføres. Risikobeløpet er hovedstolen i transaksjonen. Det kan oppstå tap dersom motparten misligholder etter at Nordea har gitt ugjenkallelig instruks om overførsel av hovedstol eller sikkerhet, men før mottak av betaling eller sikkerhet er endelig bekreftet. Oppgjørsrisikoen på enkeltmotparter er begrenset av oppgjørsrisikorammer. Alle motparter kredittvurderes. Clearingbanker, korrespondentbanker og forvaltningsbanker velges med henblikk på lavest mulig oppgjørsrisiko. Nordea er aksjonær og deltar i det globale valutaoppgjørssystemet CLS (Continuous Linked Settlement). Dette eliminerer oppgjørsrisikoen i handelen med disse valutasortene og med de motpartene som gjør opp via CLS. Dermed er Nordeas oppgjørsrisiko mot store handelspartnere blitt betydelig redusert de senere årene, og forventes å bli ytterligere redusert etter hvert som flere blir medlemmer i CLS. Risiko i derivater Derivatavtaler er finansielle instrumenter som futures- og terminavtaler, swapper eller opsjoner hvor verdien avledes av verdien på det underliggende objektet: renter, valuta, aksjer, kreditter eller råvarepriser. Derivatavtaler handles ofte på OTC-markedet, som betyr at betingelsene i kontraktene avtales individuelt med motparten. Nordea inngår hovedsakelig derivatavtaler på grunn av kundebehov, både direkte og for å sikre posisjoner som oppstår ved en slik virksomhet. NBN inngår slike avtaler med kunder på vegne av Nordea Bank Finland Plc. Dessuten benytter konsernet seg, gjennom Group Treasury, av renteswapper og andre derivater for å sikre eiendeler og gjeld i balansen. Derivatavtalene vurderes fortløpende til virkelig verdi i balansen og verdiendringene føres i resultatet. Nordea benytter en modell for beregning av markedsverdi på OTC-derivater. Derivater påvirker kredittrisiko, markedsrisiko, SIIR og likviditetsrisiko. Kredittrisikoen i derivatavtaler er risikoen for at Nordeas avtalemotpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Nordea vil da måtte erstatte avtalen til gjeldende markedspris. Dette kan resultere i et tap. Eksponering for kredittrisiko behandles på samme måte som andre typer kredittrisiko og inngår i kunderammene. Kredittrisikoen måles som summen av nåværende eksponering og mulig fremtidig eksponering. Mulig fremtidig eksponering er et estimat som gjenspeiler mulige endringer i markedsverdien av den enkelte avtalen i gjenværende løpetid og måles som pålydende verdi multiplisert med en risikovekt. Risikovektens størrelse avhenger av avtalens gjenværende løpetid og volatiliteten i avtalens underliggende aktiva. For å redusere eksponeringen mot motparter benytter Nordea seg i stor grad av risikoreduserende metoder. Den vanligste er nettingavtaler som gjør at Nordea kan nette positive og negative erstatningsverdier i kontrakter under nettingavtalen i de tilfeller motparten misligholder sine forpliktelser. I tråd med trenden i markedet begrenser også Nordea eksponeringen mot store banker, hedge-fond og institusjonelle motparter ved økt bruk av sikkerhetsdekningsavtaler der sikkerheter stilles eller mottas for å dekke eksisterende eksponering. En annen risikobegrensningsmetode som benyttes, er avtaler som gir Nordea mulighet til å si opp avtalen på bestemte tidspunkt eller dersom kredittrelaterte hendelser skulle inntreffe. Markedsrisiko Markedsprisrisiko er risikoen for tap i forbindelse med lavere markedsverdi på grunn av markedssvingninger i renter, valutaer, aksjer og råvarepriser. Alle de viktigste trading- og investeringsporteføljene i Nordea vurderes til virkelig verdi. Mens renterisiko er risikoen for tap i forbindelse med lavere nåverdi på fremtidige kontantstrømmer på grunn av renteendringer, er SIIR risikoen for lavere netto renteinntekter dersom markedsrenten stiger eller synker. Markedsprisrisikoen refererer seg til produkter med faste løpetider, mens SIIR måler rentenettosensitiviteten i den totale balansen på ett års sikt. SIIR omtales i et eget avsnitt nedenfor. Nordeas markedsrisiko finnes først og fremst i investeringsporteføljene i Group Treasury og i Nordea Markets. Det oppstår også markedsrisiko ved misforholdet mellom markedsrisikoeksponering i eiendeler og gjeld knyttet til interne ytelsesbaserte pensjonsordninger. For alle andre aktiviteter er grunnprinsippet at markedsrisiko elimineres ved tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og offbalance posisjoner. Dette oppnås ved transaksjoner gjennomført av Group Treasury. 14

15 I tillegg til valutarisiko i forbindelse med trading og investeringsporteføljer, oppstår det strukturell valutarisiko i forbindelse med investeringer i utenlandsk valuta i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det generelle prinsippet er å sikre dette gjennom tilsvarende funding. Nordea Bank Norge har bare i liten grad slike investeringer. Strukturell valutarisiko oppstår også i forbindelse med inntekter og kostnader i utenlandsk valuta eller fra utenlandske avdelingsbanker. Dette håndteres i valutaposisjonen til de enkelte selskapene i Nordeakonsernet. Utbyttebetalinger til morselskaper fra datterselskaper omgjøres til morselskapets basisvaluta. Markedsrisiko NOKm Metode 31.des 2005 Maksimum Minimum Gjennomsnitt 31.des 2004 Samlet risiko VaR 101,2 125,7 48,1 96,7 107,4 Renterisiko VaR 101, ,2 86,9 97,5 Valutarisiko VaR 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Ikke lineær Simulering 2,8 3,3 0,0 0,7 0,0 Aksjerisiko VaR 7,0 26,7 6,1 12,2 10,8 Ikke lineær Simulering 62,8 102,4 4,2 30,1 13,3 Råvarerisiko, ikke lineær Simulering 7,2 29,9 6,8 21,1 0,0 Markedsrisko, Value-at-Risk NOKm Total risk Interest rate risk Equity risk Foreign exchange risk 15

16 Målemetoder Siden det ikke finnes noen risikomålinger som dekker alle aspektene ved markedsrisiko, benytter Nordea daglig flere målemetoder inklusive Value at Risk (VaR)-modeller, stresstester, scenariosimulering og andre ikke-statistiske måter å måle risikoen på som for eksempel basispunktverdier, netto åpne posisjoner og opsjonsmålinger. Normale markedsforhold Nordea bruker VaR til å beregne rente, lineær valuta- og aksjerisiko samt risikoen i renteopsjoner. Det benyttes også et felles VaR mål for disse risikokategoriene som tar hensyn til variasjoner i kategoriene. VaR er et statistisk risikomål som i Nordea baseres på historiske endringer i markedspriser og kurser de siste to årene, en avviklingsperiode på 10 virkedager og en sannsynlighetsprosent på 99. Nordeas VaRmodell for historisk simulering er basert på den såkalte expected tail loss-metoden, som innebærer at gjennomsnittet av de mest negative scenarioresultatene brukes for å beregne VaR. Det er Nordeas ambisjon å bruke VaR til å måle risikoen i alle viktige risikokategorier der det er likvide markeder. Valutaopsjons- og lånespredningsrisikoene er inkludert i konsernets VaR-modeller fra Råvarerisiko, både lineær og ikke-lineær, måles også med hjelp av scenariosimuleringer. Utgangspunktet for scenariene er sensitiviteten overfor endringer i råvarepriser og prisvolatilitet. I overensstemmelse med retningslinjene fra Baselkomitéen (Basel Committee on Banking Supervision) gjennomføres det daglig kontrolltester av påliteligheten i VaR og simuleringsmodellene. Modellene var statistisk pålitelige i Stresstest Stresstester benyttes til å beregne mulige tap under ekstreme markedsforhold. Nordea gjennomfører stresstester basert på eksisterende portefølje og informasjon om den daglige utviklingen i finansmarkedet siden begynnelsen av Nordeas porteføljer stresstestes også med subjektive scenarier som oftest er basert på utvalgte historiske hendelser før 1993 eller negative scenarier som er relevante for dagens konjunktursituasjon eller geopolitiske situasjon. Analyse av markedsrisiko Analysen baseres på samlet risiko fra både investerings- og tradingvirksomheten. Generelt var risikoen på omtrent samme nivå ved utgangen av 2005 som ved utgangen av Samlet risiko Samlet VaR var NOK 101m (107) ved utgangen av 2005, som viser en tydelig diversifiseringseffekt mellom rente-, lineær aksje- og lineær valutarisiko fordi samlet VaR er lavere enn summen av risikoen i de tre kategoriene. Markedsrisiko back-testing 30 Simulert daglig gevinst/tap og dagssum VaR i NBN Simulated daily profit/loss HS one-day VaR jan-05 3-feb-05 3-mar-05 3-apr-05 3-maj-05 3-jun-05 3-jul-05 3-aug-05 3-sep-05 3-okt-05 3-nov-05 3-dec-05 16

17 Renterisiko Samlet renterelatert VaR var ved utgangen av 2005 NOK 102m (98). Samlet bruttosensitivitet ved én prosentenhets parallellskift som måler utviklingen i markedsverdien av Nordeas rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea, var NOK 271m ved utgangen av 2005 og rentenettosensitiviteten var NOK -264m. De største renteeksponeringene er i NOK og EUR. Valutarisiko Nordeas valutarelaterte VaR var på NOK 0m (0) ved utgangen av året. Brutto sensitivitet ved 5 % endring i valutakursen på alle valutasorter mot NOK var NOK 0m ved utgangen av Valutaopsjonsrisikoen økte til NOK 3m. Den største eksponeringen er mot EUR. Aksjerisiko Ved utgangen av 2005 var Nordeas aksjerelaterte VaR NOK 7m (11). Den største aksjeeksponeringen var mot finansiell sektor. Foruten børsnoterte aksjer begrenses og overvåkes bokført verdi på private aksjefond og unoterte aksjer (eksklusive forretningsrelaterte og kredittrelaterte unoterte aksjer) i markedsrisikostyringen, men de omfattes ikke av aksjerelaterte VaR-tall i tabellene og diagrammene i denne rapporten. Råvarerisiko Nordeas eksponering mot råvarerisiko, hovedsakelig papir og tremasse, er kunderelatert. Risikoen i råvareopsjoner var NOK 7m (0). Strukturell rentenettorisiko Strukturell rentenettorisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurs på eiendeler, gjeld og derivater ikke tilsvarer hverandre eksakt. Aksjeopsjonsrisikoen økte i 2005 og gjenspeiler økt aktivitet i disse markedene. 17

18 Målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i rentene i en 12 måneders periode. Reprisingsgapene kalkuleres under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjennomføres i perioden. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeadferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder Nordeas egne renter. I en situasjon med lave og fallende renter, vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, fordi rentene ikke kan være negative. I en tilsvarende situasjon med økte renter kan Nordea velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene med en gang. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for reduserte markedsrenter NOK -132m og for økende markedsrenter NOK 132m. Dette innebærer at rentenettoen vil gå ned dersom rentene faller og gå opp dersom rentene stiger. SIIR styres aktivt for å redusere effektene av lave renter. En del av Nordeas innskudd som ikke er tidsbestemte er stabile, og rentene endres sjeldent. Disse kontiene er omklassifisert som langsiktige og sikres fortløpende. Dette har redusert SIIR. Likviditetsrisiko I Nordea er likviditetsrisiko risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Målemetoder Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. I Nordeas styring av likviditetsrisikoen inngår en beredskapsplan og stresstest for likviditetsstyring. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig fundingpress, måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Finansieringsbehovet måles for hver valutasort og totalt. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner med tvingende behov for kontanter der vanlige finansieringskilder ikke strekker til. Likviditetsbufferen består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet ved finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles gjennom nettobalansen for stabil funding, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. ALCO har satt som mål at den stabile netto finansieringsbalansen skal være positiv. Dette betyr at langsiktige eiendeler finansieres av langsiktig gjeld. Gjelden består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med forfall utover 6 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån og fordringer på kunder med forfall utover 6 måneder. SIIR, GAP analyse 31. des 2005 Rentebindingsgap på økte renter, statistisk gap NOKm Renteperioder balanse Innen 3 mndr 3-6 mndr 6-12 mndr 1-2 år 2-5 år >5 år Ingen binding Eiendeler Rentebærende eiendeler Poster utenom balansen Ikke rentebærende eiendeler Sum eiendeler Sum Gjeld Rentebærende gjeld Poster utenom balansen Ikke rentebærende gjeld Sum gjeld Risiko Kumulativ risiko

Årsrapport 2006 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2006 Nordea Bank Norge Årsrapport 2006 Nordea Bank Norge Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjøområdet. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2007 Nordea Bank Norge konsern

Rapport for 1. kvartal 2007 Nordea Bank Norge konsern Rapport for 1. kvartal 2007 Nordea Bank Norge konsern Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjøområdet. Vi gjør det mulig for kundene å

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2006 Nordea Bank Norge konsern

Rapport for 1. kvartal 2006 Nordea Bank Norge konsern Rapport for 1. kvartal 2006 Nordea Bank Norge konsern Nordea Bank Norge - konsernet Resultatsammendrag første kvartal 2006 Driftsresultatet var NOK 1 114m, en økning på 39 % sammenlignet med samme periode

Detaljer

Årsrapport 2007 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2007 Nordea Bank Norge Årsrapport 2007 Nordea Bank Norge Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordeas visjon er å være den ledende nordiske banken, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015 Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Delårsrapport pr. 31.3.2011 Nordea Eiendomskreditt AS

Delårsrapport pr. 31.3.2011 Nordea Eiendomskreditt AS Delårsrapport pr. 31.3.2011 Nordea Eiendomskreditt AS 1 2 Nordea Eiendomskreditt AS (Tallene i parentes er fjorårets tilsvarende tall for selskapet) Nordea Eiendomskreditts formål er å yte og erverve bolighypoteklån,

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Delårsrapport pr. 31.3.2010 Nordea Eiendomskreditt AS

Delårsrapport pr. 31.3.2010 Nordea Eiendomskreditt AS Delårsrapport pr. 31.3.2010 Nordea Eiendomskreditt AS Nordea Eiendomskreditt AS Nordea Eiendomskreditt AS har i løpet av 2009 blitt endret fra å være et selskap spesialisert på langsiktig finansiering

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal Resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 61 767 70 457 266 616 Rentekostnader og lignende kostnader 40 154 57 665 200 426 Netto

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS er et heleiet datterselskap av Norwegian Finans Holding ASA. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt og forbrukslån distribuert

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Resultatet pr. 30. september 2001 tilsvarer en avkastning på konsernets egenkapital på 16,1 prosent (14,3 prosent) omregnet til årsbasis.

Resultatet pr. 30. september 2001 tilsvarer en avkastning på konsernets egenkapital på 16,1 prosent (14,3 prosent) omregnet til årsbasis. SAMMENDRAG Kreditkassen-konsernets resultat etter skatter i årets tre første er i 2001 utgjorde 2 117 mill. kroner (1 700 mill. kroner), hvilket tilsvarer 3,84 kroner pr. aksje (3,08 kroner). Resultatet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2004 Nordea Bank Norge konsern

Rapport for 3. kvartal 2004 Nordea Bank Norge konsern Rapport for 3. kvartal 2004 Nordea Bank Norge konsern Sammendrag Nordea Bank Norges resultat etter skatter i årets første ni måneder utgjorde NOK 1 729m (300), hvilket tilsvarer en avkastning på egenkapitalen

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal

Delårsrapport 1. kvartal Delårsrapport 1. kvartal 2013 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2013 Innledning Utlån til kunder er blitt redusert med 40 MNOK hittil i år, og totale utlån til kunder er per 31.3 på 1.584

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 2013 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2013 Resultatet i Landkreditt Bank konsern pr 31. mars 2013 utgjør 12,6 millioner kroner (0,1 millioner kroner

Detaljer

Årsrapport 2008 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2008 Nordea Bank Norge Årsrapport 2008 Nordea Bank Norge Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport 2008 1 Innhold Fem år i sammendrag... 3 Styrets beretning ets organisering... 4 Forretningsutvikling i 2007... 4 Kommentarer til resultatregnskapet...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

2. kvartal 2010. Generell informasjon

2. kvartal 2010. Generell informasjon 2. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 2. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2012 Innledning Selskapet har overtatt lån fra Totens Sparebank tilsvarende 122 MNOK

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Regnskap 3. kvartal 2012

Regnskap 3. kvartal 2012 Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3. kvartal 1 Rune Bjerke (konsernsjef) Bjørn Erik Næss (konserndirektør finans) Et sterkt 3. kvartal Økning i netto renteinntekter med 9,3 prosent målt på 12-måneders rullerende

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Styrets beretning 2 / 13 Styrets beretning 1. kvartal 2014 Virksomhetens art SSB Boligkreditt AS er Sandnes Sparebank konsernets finansieringsselskap for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2012

Regnskap 1. halvår 2012 Regnskap 1. halvår 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 som et privat kredittforetak og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2003 Nordea Bank Norge konsernet

Rapport for 3. kvartal 2003 Nordea Bank Norge konsernet Rapport for 3. kvartal 2003 Nordea Bank Norge konsernet Resultatsammendrag Nordea Bank Norges resultat etter skatter i tredje kvartal utgjorde NOK 215m (140), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Kvartalsrapport 3 2012 KLP Kommunekreditt AS

Kvartalsrapport 3 2012 KLP Kommunekreditt AS Kvartalsrapport 3 2012 KLP Kommunekreditt AS Innhold Kvartalsregnskap 3/2012 3 Resultatregnskap 4 Balanse 5 Egenkapitaloppstilling 6 Kontantstrømoppstilling 7 Noter til regnskapet 8 Note 1 Generell informasjon

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer