HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Protokoll Sted: Hedmark fylkeshus - møterom: Femunden - 1. etasje Dato: Kl Til stede: Hege S.Søberg (LO) Gerd Kjølstad (NHO) Inger Oddrun Sverkmo (KS) - deltok fra kl Bjørn Engevold (Utdanningsforbundet) Ida Marie Pedersen (lærling) Øystein Rønning (lærling) Jon Bernt Hansen(NAV) Forfall: Christl Kvam (NHO) i hennes sted møtte Gerd Kjølstad Torbjørn Dybsand (LO) - vararepresentant kunne ikke møte Trond Lesjø (KS) i hans sted møtte vararepresentant Inger Oddrun Sverkmo Bjørg Setså (YS/Delta) vararepresentant kunne ikke møte Tone Coucheron (uavhengig) vararepresentant kunne ikke møte Frank Bjørneseth (A) - vararepresentant kunne ikke møte Tone Skulstad (NHO) Patrick Justad (meldte forfall i møtet 18.6.)

2 Dessuten møtte: Tore Gregersen fylkessjef videregående opplæring Turid Borud avdelingssjef avdeling for fag- og yrkesopplæring Kasper Tøstiengen avdelingssjef avdeling for inntak og tilbud Trond Rebne spesialkonsulent Økonomi Inger Masdal rådgiver VGO Cecilie Ruud Dangmann - konsulent - VGO Ingrid Lauvdal seniorrådgiver VGO Kristin Flesjø - rådgiver VGO Simon Rostgaard konsulent VGO Pål V. Tvete rådgiver VGO Brede Skogbakken elev- og lærlingombud Astrid Holm rådgiver (møtte som sekretær) - VGO Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold Referater Protokoll fra møte i i Hedmark /14 14/10546 Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov Orienteringer Tilbudsstrukturen 2015/2016 Budsjett 2015 og Økonomiplan Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Tildeling av midler fra Utdanningsdirektoratet Innlegg vedrørende sin læretid, kvalifisering til NM og EM og hva hun har lært av dette v/resepsjonslærling Mailene Ingvoldsen Balkøy Høring Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram Eventuelt

4 Det var ingen merknader til innkallingen og sakslisten til møtet. Ingen saker ble meldt under eventuelt. Innkalling og saksliste godkjent. Referater Protokoll fra møte i i Hedmark Protokollen godkjent. SAK 7/14 Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov Innstilling til vedtak: Saken legges fram for i Hedmark uten forslag til vedtak. Behandling: Uttalelse til høringen fra yrkesopplæringsnemnda ble behandlet. Uttalelsen fra yrkesopplæringsnemnda ble enstemmig vedtatt. Vedtak: i Hedmark har følgende uttalelse til Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov: i Hedmark vil innledningsvis understreke betydningen av at Hedmark har et kvalitativt godt tilbud innen yrkesfagene som er i tråd med behovet i næringslivet. For å sikre samsvar mellom de ulike opplæringstilbudene og bransjenes behov for faglært arbeidskraft, må det sikres tett kontakt mellom partene. En av de største utfordringene i dag er at det ikke er tilstrekkelig antall læreplasser. Dimensjonering av opplæringstilbudet er derfor av sentral betydning. 1) Endring av lovens navn i Hedmark ser ingen grunn til å endre lovens navn fra "lov om private skoler med rett til statstilskudd" til "lov om frittstående skoler". Nåværende lovtekst er beskrivende for lovens innhold, og beskriver godt hva loven omhandler. Dersom lovens navn er et problem med tanke på skoler som er opprettet etter opplæringslovens 2-12, er det en bedre idé å omdefinere hvordan man omtaler de private og potensielt kommersielle skolene. 2) Grunnlaget for godkjenning: 2-1Godkjenning av privatskoler

5 i Hedmark er opptatt av at man i Regjeringsplattformen er opptatt av å fjerne kravet til formål i privatskoleloven. Å åpne for "profilskoler" og yrkesfaglige skoler, anses derfor som et steg på vegen mot det som er regjeringens opprinnelige vilje. Skillet mellom private skoler med rett til statstilskudd og de private skolene opprettet etter opplæringslovens 2-12, vil etter regjeringens intensjon kun gå ved muligheten til å ta ut utbytte. i Hedmark er bekymret for en slik utvikling. Det er viktig at alle landets elever har lik rett til god utdanning, uansett hvor i landet en bor. Når 85 % av utgiftene til en godkjent privat skole, finansieres av statlige midler, trekkes disse midlene ut fra det offentlige budsjettet som ellers ville gått til tilsvarende tilbud i fylkeskommunal regi. Midler trekkes ut fra overføringene til fylkeskommunen, og over i et tilbud som elevene delvis selv må betale med skolepenger. Det kan medføre at et gratis tilbud faller bort, og erstattes av tilbud med skolepengebetaling. Dersom skoletilbudet av en eller annen grunn opphører, må fylkeskommunen likevel oppfylle opplæringsretten til elevene. Fylkeskommunen må da bygge opp et tilbud, som er nedskalert ettersom private erstatter deres tilbud. Dette gir en uoversiktlig situasjon. Hedmark er det fylket med mest spredt bosetting i hele landet. Den spredte bosettingen gjør det ekstra krevende å planlegge tilbudsstrukturen for videregående opplæring. Dette preger også næringsstrukturen i fylket, der store deler av bedriftene er veldig små i de fleste bransjer. Det er få store bedrifter i Hedmark. Hvis det skal åpnes for private yrkesfaglige skoler i loven, er det flere måter å tenke seg det utført på. I dag er det allerede private skoler etablert for å bevare små, verneverdige fag. Og det er etablert private yrkesskoler der bransjer/bedrifter selv oppretter skoler for egne fag. Gitt den spredte bosettingen og næringsstrukturen i Hedmark, gir det en god del praktiske utslag ved en evt. endring av loven i vårt fylke. Regjeringen foreslår at det skal minst 30 elever til for å få godkjenning til å starte privatskole. For yrkesfagene, er dette 2-3 klasser, alt ettersom hvilke fag det gjelder. I de aller fleste områdene av Hedmark, er det ikke grunnlag for 30 elever i året innenfor ett fag. Dermed er det ikke grunnlag for godkjenning av en privatskole i Hedmark, med mindre en danner tilbud innen flere fag. Skoler for de små, verneverdige fagene må få dispensasjon fra kravet om 30 elever i året. i Hedmark ønsker ikke at det offentlige yrkesfaglige tilbudet skal svekkes som følge av en ny privatskolelov. Dersom lærlinger utdannet i bransjebaserte skoler vil ansees som bedre lærlinger enn de som har gått i offentlig skole, vil det fra Hedmarks side være å foretrekke et tettere samarbeid mellom skoler og bedrifter i hele opplæringsløpet. Dette for at offentlig skole heller skal styrkes enn svekkes, og for at det ikke skal skapes unødvendig og kunstige forskjeller lærlingene imellom. Det er dessuten grunn til å tro at bærekraften i fylkets næringsstruktur er dessverre ikke sterk nok til å ta imot utfordringen det er å ta ansvar for hele opplæringsløpet. Forskjellen mellom Hedmarks- og andre fylkers lærlinger vil potensielt øke, og det ønsker vi ikke.

6 Det er bra at en i høringen legger vekt på at en privatskole ikke kan godkjennes med mindre den er i henhold til vedtatt tilbudsstruktur. Det forutsettes at uttaler seg til fylkeskommunen om etablering av skoler innen eget område. Godkjenning av skoler ligger imidlertid i departementet og beslutningen tas dermed lenger unna enn i dag. Dette er en ulempe med tanke på lokalt demokrati og ikke minst trepartssamarbeidet som skal legge premissene for utdanningen tilpasset lokalt næringsstruktur. 3) Private voksenopplæringsskoler i Hedmark stiller seg bak departementets innstilling om at voksne med rett til videregående opplæring etter 4A3, skal kunne tas inn på private videregående skoler etter ungdom med rett. Voksne uten denne retten jf. 4A3, skal ikke kunne tas inn slik dept. foreslår. Videregående skoler spesielt organisert for voksne med rett til videregående opplæring er det spesielt spurt om meninger om i høringen. i Hedmark er opptatt av at tilbudet skal være godt for de som skal ta imot tilbudet i eget fylke. Voksenopplæringen organiseres hovedsakelig gjennom regionale sentre for voksnes læring, som organiserer egne kurs eller fyller opp ordinære klasser med voksne der dette passer. Og de gjør realkompetansevurderinger. Voksenopplæringsforbundene er også involvert, men i mindre grad i Hedmark. Ved å åpne for etablering av egne skoler for voksne med rett til opplæring, vil situasjonen i Hedmark endre seg radikalt. er opptatt av at hele fylket skal ha et mest mulig likeverdig tilbud, også når det gjeldet opplæring for voksne. Realkompetansevurderingen vil fylkeskommunen uansett ha ansvar for. Spørsmålet er om tilbudet om opplæring for voksne er likeverdig i dag, og om det vil bli mer eller mindre likeverdig med en privat løsning. har en pragmatisk tilnærming til problemstillingen, og kan se fordeler med begge ordninger når det gjelder opplæring for voksne med rett. 4) VG3 for de som ikke fikk læreplass Dersom yrkesfag blir ett av kriteriene for godkjenning av private skoler, må de ta ansvar for å fullføre hele videregående opplæringsløpet. Dermed også overgang til læreplass og eventuelt VG3 dersom en ikke lykkes i å få læreplass. Vekslingsmodellen i privat regi Dersom yrkesfag kommer inn som et gyldig kriterium for å bli godkjent som privatskole, vil det sannsynligvis dannes skoler basert på flere bransjesamarbeid. Disse vil sannsynligvis ha interesse av å finne varianter av vekslingsmodellen for sine elever. Vekslingsmodeller er positivt for elev/ lærling så lenge det foregår i regulerte former. Det er viktig at partene her involveres for at alles rettigheter og plikter følges opp i valgt modell. Vekslingsmodeller og alternative løp er dessuten en forutsetning for å komme i mål i små- og verneverdige fag. I den grad det dannes private skoler med tilbud til disse, må uansett avvikende løp vurderes.

7 5) Utbytte er positiv til det klare forbudet mot å ta ut utbytte så vel i åpne som skjulte former. Det er viktig at dette er en bestemmelse som står seg i fremtiden. Det er nødvendig at det brukes tilstrekkelige ressurser på kontroll. Orienteringer Tilbudsstrukturen 2015/2016 Kasper Tøstiengen viste til at «Tilbudsstrukturen 2015/2016» har vært ute på høring. Han orienterte om hva som er kommet av innspill til tilbudsstrukturen og om saken som skal til behandling i fylkesrådet i Saken tas til orientering. Budsjett 2015 og Økonomiplan Tore Gregersen og Trond Rebne møtte til saken. Det ble orientert om fylkesrådet forslag til Økonomiplan og Årsbudsjett 2015 som skal behandles i fylkestinget i Det ble bl.a. vist til at det fra 2015 legges opp til et nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Dette vil samlet sett gi lavere framtidige inntekter for Hedmark fylkeskommune og kreve omstilling i årene fremover. Fylkesrådet foreslår at det igangsettes en utredning om det framtidige skoletilbudet. Forslag til mandat for dette arbeidet legges fram i fylkestinget i mars Saken tas til orientering. Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Pål V. Tvete og Turid Borud orienterte om høringen. Fristen for høringsuttalelse er Konklusjon: mener det er viktig at Hedmark fylkeskommune følger opp høringen. Eventuelle innspill fra yrkesopplæringsnemndas vil bli utarbeidet i etterkant av møtet. Tildeling av midler fra Utdanningsdirektoratet

8 Turid Borud viste til at Utdanningsdirektoratet i 2014 lyste ut midler til prosjekter som bl.a. skal bidra til flere læreplasser og flere samarbeidsarenaer. Hedmark fylkeskommune har i samarbeid med alle videregående skolene i Hedmark, opplæringskontorer, NHO Innlandet og LO gått sammen om en søknad og er blitt tildelt kr fra Utdanningsdirektoratet til prosjekt der målet bl.a. er å styrke de videregående skolenes rolle i formidlingsarbeidet slik at overgangen mellom Vg2 og Vg3 går raskere og flere søkere får lærekontrakt tidligere. Saken tas til orientering. Innlegg vedrørende sin læretid, kvalifisering til NM og EM og hva hun har lært av dette v/resepsjonslærling Mailene Ingvoldsen Balkøy Saken ble utsatt. Høring Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram Kristin Flesjø og Simon Rostgaard orienterte om høringen. Høringsfristen er Konklusjon: Basert på diskusjonen i yrkesopplæringsnemnda, utarbeides det i etterkant av møte en uttalelse til høringen fra yrkesopplæringsnemnda. Følgende uttalelse fra yrkesopplæringsnemnda til høringen ble utarbeidet i etterkant av møtet: fikk orientering om Hedmark fylkeskommunes arbeid med høring til ny læreplan i PTF (prosjekt til fordypning). vil understreke viktigheten av faget Prosjekt til fordypning som en brobygger mellom skole og arbeidsliv. At elever er ute i bedrifter, er både en god læringsarena for elevene før de skal ut i lærebedrift, og det er en god arena for å skape relasjoner for en mulig fremtidig lærekontrakt. Lærerne må ha nok ressurser til å følge opp elevene ute i bedrift. Dessuten er det en god arena for løpende, faglig oppdatering av yrkesfaglige lærere. Ved tett kontakt mellom PTF-bedriftene og lærerne, skapes viktige dialoger om hvordan faget og utstyret utvikler seg. i Hedmark er opptatt av yrkesrelevans av PTF-faget. Når læreplanen for PTF nå skal endres, må kompetansemålene for faget tydeliggjøres.

9 Under yrkesopplæringsnemndas diskusjon av læreplaner for PTF, ble også navnet på faget diskutert. Det er løftet fram forslag om at faget kan endres navnet til «Fordypningsfag». i Hedmark mener navneendring kan være fornuftig, da faget i dag ikke framstår som prosjektrelevant. Eventuelt Ingen saker ble tatt opp. Hamar, 21. januar 2015 Hege S. Søberg leder

10