Fossilfri kommune Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fossilfri kommune Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø"

Transkript

1 1 Fossilfri Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø 1. Mål for arbeidet Nasjonal klimapolitikk bygger på bred internasjonal enighet om at menneskelig aktivitet de siste 100 år har hatt betydelig innvirkning på klima globalt, og at det er nødvendig med tiltak for å redusere utslipp av gasser som forårsaker global oppvarming og negativ miljøpåvirkning. Vi har nå startet et arbeid med å lage en lokal handlingsplan for klimagasser og energi. Forankring og prosess er viktig i denne jobben. Med forankring menes tilknytning til arbeid på regionalt nivå så som Fylkestingets vedtak i handlingsplan for klima og energi i Troms og tilknytning til andre planer og prosesser i n. Handlingsplan for miljø, Tromsøpakke II og landbruksplanen er eksempler. Vi ønsker konkrete innspill fra organisasjoner, befolkning, bedrifter og det offentlige. Høringsfristen er 1. juli Det vises til kapittel 6, hvor det er satt opp tiltak som vi ønsker at blir gjennomført. Disse tiltakene vil ha positiv effekt på flere områder; det vil redusere CO 2 -utslipp lokalt og globalt, redusere forbruket av ikke-fornybare energikilder som olje og gass, og det vil redusere lokal luftforurensing. Tiltak som har positiv virkning både på folks trivsel, slivets behov for lønnsom drift, og er bærekraftig for naturmiljøet, ønskes iverksatt. Men for å få til det, er vi avhengig av aktiv innsats fra ulike aktører. Planen har følgende hovedmål: Bruken av fossilt brensel 2 skal reduseres kontinuerlig og en økende andel av energibehovet må dekkes fra nye, fornybare energikilder. For å nå målene i handlingsplanen ønsker vi å gjennomføre tiltak rettet mot energibruk, transport og avfall (se kapittel 3, 4 og 5). Mulighetene som ligger i alternative energikilder og potensiale for produksjon av alternativ energi lokalt, må vi utnytte. Utvikling av ny teknologi og bruk av alternative energibærere representerer også et stort potensiale for ny sutvikling. I Tromsø representerer vindkraft, bioenergi fra skogen, utnytting av spillvarme fra avløp og av energien i slam og avfallsdeponi verdifulle fornybare energibærere. 2. Strategier Det er viktig at vi har klare strategier for å nå målene om redusert energibruk og utslipp av klimagasser. Vi har valgt å satse på strategier i forhold til Tromsø som grønn bedrift, miljøsertifisering av slivet, aktivisering av privatpersoner og holdninger, kunnskap og informasjon. Tromsø som grønn bedrift Tromsø som virksomhet skal gå foran med et godt eksempel i miljøarbeidet. Kommunens grønne profil vil kunne skape ringvirkninger i befolkninga og slivet, og på den måten sette dagsorden for utvikling av miljøvennlige bedrifter. Det er dessuten viktig for ns renommé som miljøby å rydde opp i eget "hus". Hele organisasjonen skal miljøsertifiseres og foreta årlig miljørapportering. Kommunen har som mål at alle nye, egne bygg (over 500 m 2 ) bør installeres med fleksibelt varmesystem; el-, ved- og vannbåren varme. Dette kan sikres gjennom forskrifter, og gjøres gjeldende for alle bygg i hele n. Revisjon av ns byggeprogram med vekt på disse hensyn, vil være aktuelt. Kommunen kan stimulere til og etterspørre produksjon og leveranse av alternativ energi. 1 Sendes til Tromsø, rådhuset, 9299 TROMSØ eller postmottak@tromso..no 2 Fossilt brensel er olje, gass, kull.

2 2 Avfallsmengdene skal reduseres. Alt stasjonært energiforbruk skal minimaliseres ved ENØK-tiltak, og mest mulig energieffektive løsninger skal søkes anvendt i framtiden. Alternative energikilder skal søkes utnyttet i større grad og vurderes brukt i alle nybygg. Nybygg skal også planlegges energieffektivt ved at en vurderer form/volumoppbygging, orientering og arealbruk. Ansatte oppfordres til å bruke miljøvennlig transport, både på tjenestereiser og til/fra arbeidsplassen. Miljøvennlige handlinger skal premieres. Nytt rådhus planlegges etter miljøvennlige prinsipper, hvor vi blant annet skal bruke varmepumpe, vurdere gass istedenfor olje og ha en effektiv arealbruk. I administrasjonen vil det å innføre særskilt miljøvurdering i all saksforberedelse 3 være med å synliggjøre sammenhenger og konsekvenser, og fremme miljøbevissthet. Miljøsertifisering av slivet Dagens status viser at bedriftene har stort forbedringspotensiale. Miljøfyrtårn er et verktøy for å gjennomføre konkrete miljøforbedringer hos bedrifter. Miljøfyrtårn er et godt redskap for rapportering og resultatoppfølging. Miljøfyrtårn handler om å skape bedre arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. For å bli sertifisert som miljøfyrtårn må en tilfredsstille visse krav innen arbeidsmiljø, energi, materialbruk, avfall, utslipp/forurensning og transport. Et resultat av å bli miljøfyrtårn er mindre energibruk og utslipp av klimagasser. Husholdninger Miljøheimevernet har utviklet arbeidsmetoder for å mobilisere hushold og enkeltmenneske til miljøbevisste handlinger i hverdagen. Som ledd i å forankre arbeidet med klima- og energispørsmål, ønsker vi å gjennomføre en feltundersøkelse i en utvalgt bydel. Kaldfjord er et aktuelt område. Gjennom dette vil vi kunne synliggjøre hva vi bruker energi til i hverdagen (fra matlaging arbeidsreiser og pc), samt omfang og kostnader. Dette vil øke bevisstheten hos den enkelte om forbruksnivå, - mønster og innsparingspotensiale. Synliggjøringen vil samtidig være en kartlegging som vil være nytting i plansammenheng. Private husholdninger har mulighet til gunstige lån for å installere vannbåren varme. Holdninger, kunnskap og kompetanse Det er fortløpende behov for å drive holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Som langsiktige strategier er grunnleggende kunnskap viktig. Miljøskolen i n bør være en arena for bevisstgjøring om klima- og energisammenhenger. Barn og unge bør stimuleres til å delta i internasjonale nettverk for å få økt kunnskap og forståelse av miljø som en global utfordring Status Utslipp klimagasser i Tromsø Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter Prosent økning/reduksjon Industri, husholdninger Deponi Landbruk Transport Totale utslipp Forslag til mal for miljøvurdert saksbehandling ble utviklet på LA 21 konferansen Nærkamp om verdier, Finnsnes oktober GLOBE er et internasjonalt nettverk med slik målsetting.

3 3 Tromsø er den n som har største totale utslippsmengde i fylket (om vi holder Lenvik med Finnfjord Smelteverk utenom. 5 ). Utslipp fra transportsektoren utgjør nesten halvparten, og økningen skyldes i stor grad utslipp fra veitrafikken. Imidlertid synliggjøres utslippsmengdene ikke fullt ut i den beregningsmåten som benyttes i den vise SSB-statistikken, i og med at sjø- og luftfart bare delvis er med. I foreliggende tallmateriale framkommer kun utslipp fra skip og båter ved kai eller inntil 30 meter fra kai, og for fly bare når flyet er på, eller under 100 meter over bakken. Strømforbruket per innbygger i Tromsø har økt med 9 prosent fra 1997 til Høyest er forbruket i offentlig forvaltning (skole/undervisningssektoren medregnet), varehandel (privat sliv) og private husholdninger. Sistnevnte står for omtrent halvparten av forbruket. Oversikt over energiforbruket totalt, på fylkesnivå, viser at en økende andel av energiforbruket i husholdningen, går til transportformål (SSB) Energibruk Tiltakene rettes både mot energi-effektivisering/enøk-tiltak, og å fremme bruk av nye, fornybare energibærere. Arbeidet i nettverk for energiplanlegging og enøk-tiltak 8 videreføres. Det er rettet innad i n, og er en prosess mht. kunnskapsutvikling og kompetanseheving innen energistyring. Erfaringene fra dette prosjektet bør nyttegjøres for å effektivisere energibruken i alle ns bygninger og anlegg, og etter hvert også husholdninger. Supplert med satsing på Miljøfyrtårn overfor slivet, vil dette arbeidet gi betydelig effekt. Både på kort og lang sikt er det behov for å bygge opp energikompetanse i n og i slivet. 9 Statsbygg og Tromsø er de største byggherrer i n. Statsbygg har utviklet helhetlige miljømål som kan brukes som modell for arbeidet med energiplanleggingen. Tema er tosidig; tilgangen på alternativ energi må være reell, med utbygd distribusjonsanlegg, og sluttbruker må ha tilrettelagt for vannbåren varme. Planlagte og framtidige byggeprosjekter må samarbeide med leverandører av alternativ energi; både de som eksisterer i dag, og de framtidige. Prosjekter som må følges opp mht bruk av alternativ energi er Strandkanten A/S, Tinghuset, Nye Rådhuset, nytt sykehjem, nye skoler, UNN, UiTø og nye boligfelt. Energiplaner for private bygg, boligfelt, TBBL bør alle vurderes mht alternativ energi. Bruk av varmepumper må økes. Troms Kraft er sentral aktør for å tilrettelegge for utnytting og distribusjon av alternativ energi, for eksempel energi i spillvarmen fra ns avløpsvann-sentraler. Kommunen må følge opp og søke å samordne planer og prosjekter som ønsker å utnytte nye energiformer. Kommunen må også følge opp informasjonsarbeidet og tilrettelegging overfor sluttbruker. Vedfyring er et godt alternativ til el-oppvarming, forutsatt god kvalitet både på ovn og brensel. Det er et stort uutnyttet potensiale i skogressursene både i n og fylket. Det er grunnlag for å etablere biobrenselanlegg med dertil hørende produksjon av briketter. Økt produksjon av bioenergi vil gi økt verdiskaping i landbruket og distriktet, i tillegg til miljøgevinstene Bedriften inngår i nasjonal strategi for ferro-industrien, fordi slik virksomhet er utenfor lokal/regional styring. 6 Beregningen er gjort med basis i tallmateriale fra Troms Kraft 7 Et mer dekkende bilde av energiforbruk på hushold og individnivå, vil vi få fra bydelsstudien, jamfør kap 2. 8 Tromsø, Harstad, Lenvik, og Troms fylkes er med i nettverket, under faglig ledelse av Enøk-senteret Troms og Interconsult et konsulentfirma med spisskompetanse innen energiplanlegging. 9 Samarbeid med ENØK-senteret, Dyrøy Energi A/S, Troms Kraft, ICG, andre. 10 Inngår i plan og vedtak på fylkesnivå om et strategisk program for å utnytte energien i skogressursene i Troms.

4 4 4. Areal og transport Utslipp av klimagasser fra transportsektoren kan reduseres gjennom flere typer tiltak; å redusere bilbruk ved omlegging til andre transportformer og endra bomønster. Det er i sentrum det først og fremst er store miljøgevinster å hente gjennom tiltak rettet mot privatbilismen. Samtidig er det viktig å ha fokus på reduksjonspotensiale innen vare- og godstransport, både på veg og sjø. Strategiene må ha forskjellig vinkling og utformes på måter som ivaretar viktige hensyn for de forskjellige brukergrupper og formål. Tekniske forbedringer av motor og kjøretøy / fartøy, er en type tiltak. Endret kjøreadferd viser seg å være virkningsfullt, med et stort potensiale for redusert drivstoff-forbruk og utslipp. Tiltaket er aktuelt både i privatbilbruk, person- og godstransport på veg. Konsentrert utbygging fører til bedre muligheter for miljøvennlig transport, og sparer knappe arealressurser i byer og tettsteder. Kommunen har gjort beregninger som viser at en kan kjøre alle sine biler på energi produsert av gass i fra kloakkslam som samles i avløpssentralene i sentrum (Tromsøya/ Tromsdalen). Dette potensialet må realiseres. Tromsbuss er interessert i bruk av biogass i bybusssene. Elbiler er i dag et reelt alternativ. Det er også aktuelt å bruke naturgass som drivstoff i hurtigbåter. 5. Avfall I denne handlingsplanen er hovedvekten lagt på utnytting av energien i produsert avfall. Det overordna målet å redusere avfallsproduksjonen, tas opp i egen avfallsplan for Tromsø. Kildesortering er vesentlig forutsetning for å få til effektiv energigjenvinning. Alle målgrupper må bevisst- og ansvarliggjøres i forhold til egen avfallsproduksjon og håndtering Miljøsertifisering av slivet vil bidra til å sikre optimal energibruk og avfallshåndtering inngår i dette. Bedre utsortering og bedre innsamlingsordninger for produksjonsavfall i bygge- og anleggsbransjen er et satsingsområde. Pålegg om bygge- og riveplan kan sikre miljøvennlig materialbruk og gjenbruk, og sikre rent avfallsvirke til biobrenselanlegg. Etablere SMOR, energigjenvinningsanlegg og anlegg for å utnytte energien i eksisterende avfallsdeponi i Ørndalen. 6. Konkrete tiltak Under er det listet opp konkrete tiltak innen de fire kategoriene overordna tiltak, arealbruk og transport, energibruk og avfall. Totalt er det listet opp 29 tiltak i uprioritert rekkefølge. Hvordan og hvilke tiltak som skal prioriteres er avhengig av innspill i høringsrunden. I Overordna tiltak Mål: Bruken av fossilt brensel skal reduseres kontinuerlig og en økende andel av energibehovet må dekkes fra nye, fornybare energikilder. Tiltak Ansvar Samarbeids- Kommentar partnere Miljøsertifisering Plan og Næringslivet og det offentlige Sertifisere virksomheter som Miljøfyrtårn. Miljøvurdert saksframlegg Plan og Enhetene i n Alle politiske saksframlegg skal si noe om sammenhengen og miljøkonsekvenser. Miljøskole Oppvekst Elver og foreldre Legge inn undervisningsopplegg for klimagasser og energi. Konkrete tiltak ihht. Kaldfjorden Bydelsråd, befolkning Miljøheimevernet, Tromsø, ENØK-senteret Aktivisering av husholdninger til å gjøre konkrete tiltak hvor en sparer energi.

5 5 Miljøpris Informasjon Plan og Tromsø Alle Årlig utdeling av en miljøpris. Lage informasjonsmateriell, bruke internett og drive nettverksbygging. II Energibruk Mål: Det skal være en årlig reduksjon av totalt energiforbruk. Byggeprogram Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere ENØK og Byggforvaltning energieffektivisering Byggforvaltning Troms fylkes, ENØK-senteret Kommentar Gjennomgang og tiltak i kommunale bygg. Revidere byggeprogrammet for å få inn energiaspektet på en bedre måte. Biobrensel Tromsø Skogeiere Se på muligheter for etablering av bibrensel i kommunale bygg. Varmepumper ENØKsenteret Tromsø Kampanje, informasjon o.a. for å få flere til å bruke varmepumpe. Planbestemmelser vannbåren varme Byutvikling Legge inn krav om vannbåren varme i planbestemmelsen ved utarbeidelse av nye områder. Vindkraft Kvitfjell Miljøkraft Troms Kraft Er klart til bygging? Tidevann, sol, bølgekraft og jordvarme Plan og Troms Kraft o.a. Kartlegge potensialet og mulighetene for disse energiformer. III Arealbruk og transport Mål: Innen 2010 skal antall km med bil per innbygger reduseres med 20 prosent. Dette gjøres gjennom en konsentrert arealbruk og en offensiv satsing på miljøvennlig transport 11. Tiltak Ansvar Samarbeids- Kommentar partnere Tromsøpakke II Byutvikling TFK, SVV 12, Tromsbuss, sliv, FOU, Handlingsplan skal behandles politisk innen våren Tromsøpakke II skal gjelde for perioden bef Sykle til jobben aksjon Alle Alle virksomheter Tromsø skal gå foran med et godt eksempel. Kommunal bilpool Tromsø Etablere bilpool for å effektivisere bilparken ig bruken. Parkeringsnormer Byutvikling Etablere nye parkeringsnormer basert på ABC-prinsippet. Sentrum, 11 Dette ble vedtatt av styret i handlingsplan for miljø i SVV er Statens vegvesen Troms, TFK er Troms fylkes, bef. er Tromsøs innbyggere.

6 6 Breivika, Tromsdalen og Langnes som satsingsområder. Parkeringsbetaling Parkering Byutvikling Soneavgifter i stedet for parkeringsavgifter. Gjennom moderne brikketeknologi avkreves betaling for opphold i en sone, og ikke på en parkeringsplass. Barnehager Oppvekst Byutvikling Søke i større grad at barn for gå i barnehage i sitt nærområde for å redusere transport. Barnekjøring til skoler Oppvekst Kampanje for å redusere barnekjøring til skoler. Bildeling Tromsø Befolkning Etablere bildeleordninger. Elektriske biler Tromsø Troms Kraft Kjøpe inn elbiler til kommunal virksomhet. IV Avfall Mål: Det skal være en årlig reduksjon av avfallsmengdene, og en skal ha en miljømessig forsvarlig kildesortering og gjenbruk, og økt utnytting av energi i produsert avfall. Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere Tromsø miljøpark Renovasjon Private (SMOR) avfallsaktører Energigjenvinningsanlegg Bio-EL Renovasjon, befolkning Vedtekter bygg- og anleggsavfall Byutvikling Renovasjon, byggforvaltning Kommentar Anlegget er under bygging. Forslag til konsekvensutredningsprogram er sendt ut på høring. Er under utarbeidelse. Rasjonalisering innsamlingsrutiner Renovasjon Er påbegynt. Gassuttak Ørndalen Renovasjon Anlegg skal etableres i løpet av Aktuell energimottaker er Slottet. Biogass og kloakkslam Renovasjon, vann og avløp Tromsbuss Forstudie er utført ønskes videreført. Bruk av biogass i busser kan være aktuelt. Avfallsreduksjon Renovasjon Alle Ønske om å etablere et prosjekt i 2002 for å redusere avfall ved f. eks. mindre emballasje, hjemmekompostering etc.

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Årlig klima- og miljørapport for 2018 Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den

Detaljer

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 964963193 Foretaksnavn: Hurum kommune Navn: Linn Grønseth Kontonummer: 15037679531 Adresse: Nordre Sætrevei 1 Postnr.:

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016 https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/1145 Side 1 av 8 9.3.17 Taxi Hedmark AS Årlig klima- og miljørapport for 16 Beskrivelse av virksomheten: Taxisentral med tilknyttede

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO Guttorm Grundt, Oslo kommune EN BY ER EN KULTURELT SKAPT BIOTOP GODT FUNGERENDE KRETSLØP BETYDELIG BIOLOGISK MANGFOLD GODT HABITAT FOR HOMO

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Harm-Christian Tolden KOMMUNALDIREKTØR Strategi Grønn strategi: Klima- og energihandlingsplan Vedtatt 21.9.2016 2020: 30%

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG Klimabudsjett Hamar kommune Lise Urset 07.02.19 Hva er et klimabudsjett? Som et vanlig budsjett, men man regner med CO2-ekvivalenter i stedet for kr Og som i et vanlig budsjett så er det lurt å ta utgangspunkt

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Utskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Utskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018 Page 1 of 16 Høybråten skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 aug,

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Hva skal rapporteres, hvordan og til hvem?

Hva skal rapporteres, hvordan og til hvem? Hva skal rapporteres, hvordan og til hvem? Larvik 31 05 18 Jon Østgård Vestfold klima- og energiforum fmvejos@fylkesmannen.no 46 96 62 40 www.vestfold-energiforum.no Hva er Vestfold klima- og energiforum?

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Ved l egg 1 : K l i m a i n d i k a tor er. Klima - og energiplanen for Hadsel kommune Zakarias Chibssa HADSEL KOMMUNE

Ved l egg 1 : K l i m a i n d i k a tor er. Klima - og energiplanen for Hadsel kommune Zakarias Chibssa HADSEL KOMMUNE Ved l egg 1 : 07.01.2019 K l i m a i n d i k a tor er Klima - og energiplanen for Hadsel kommune 2019-2022 Zakarias Chibssa HADSEL KOMMUNE Innhold A. Område: Transport......... 2 B. Område: Landbruk.........

Detaljer

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Handlingsplan for miljø 2004-2007

Handlingsplan for miljø 2004-2007 Rådmannen Handlingsplan for miljø 2004-2007 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: Svein Gunnar Karlstrøm 02.02.2004 Telefon: 77 60 40 87 Kommunestyret fattet følgende vedtak den 28.01.04: 1. Kommunestyret

Detaljer

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden TEKNISK Kristiansand Eiendom Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg Perioden 2018-2021 Litt historikk Kristiansand Eiendom har i mange år hatt et sterkt fokus på miljø i forbindelse

Detaljer

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF 31.5.18 Innhold/struktur 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Kunnskapsgrunnlag klima og energi Rammer og føringer Roller og virkemidler Status for

Detaljer

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart byutvikling er grønn byutvikling! Utslipp av klimagasser fra samferdsel (1000 tonn CO 2 -ekvivalenter) «Det grønne

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Møtedato: 27. september 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 15.9.2017 Styresak 97-2017 Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Styret i Helse

Detaljer

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar Planforslag på høring: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar 16.04.2016 Vedtatt i desember 2009 Rulleringsarbeid gir anledning til å oppdatere, evaluere

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer