Fossilfri kommune Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fossilfri kommune Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø"

Transkript

1 1 Fossilfri Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø 1. Mål for arbeidet Nasjonal klimapolitikk bygger på bred internasjonal enighet om at menneskelig aktivitet de siste 100 år har hatt betydelig innvirkning på klima globalt, og at det er nødvendig med tiltak for å redusere utslipp av gasser som forårsaker global oppvarming og negativ miljøpåvirkning. Vi har nå startet et arbeid med å lage en lokal handlingsplan for klimagasser og energi. Forankring og prosess er viktig i denne jobben. Med forankring menes tilknytning til arbeid på regionalt nivå så som Fylkestingets vedtak i handlingsplan for klima og energi i Troms og tilknytning til andre planer og prosesser i n. Handlingsplan for miljø, Tromsøpakke II og landbruksplanen er eksempler. Vi ønsker konkrete innspill fra organisasjoner, befolkning, bedrifter og det offentlige. Høringsfristen er 1. juli Det vises til kapittel 6, hvor det er satt opp tiltak som vi ønsker at blir gjennomført. Disse tiltakene vil ha positiv effekt på flere områder; det vil redusere CO 2 -utslipp lokalt og globalt, redusere forbruket av ikke-fornybare energikilder som olje og gass, og det vil redusere lokal luftforurensing. Tiltak som har positiv virkning både på folks trivsel, slivets behov for lønnsom drift, og er bærekraftig for naturmiljøet, ønskes iverksatt. Men for å få til det, er vi avhengig av aktiv innsats fra ulike aktører. Planen har følgende hovedmål: Bruken av fossilt brensel 2 skal reduseres kontinuerlig og en økende andel av energibehovet må dekkes fra nye, fornybare energikilder. For å nå målene i handlingsplanen ønsker vi å gjennomføre tiltak rettet mot energibruk, transport og avfall (se kapittel 3, 4 og 5). Mulighetene som ligger i alternative energikilder og potensiale for produksjon av alternativ energi lokalt, må vi utnytte. Utvikling av ny teknologi og bruk av alternative energibærere representerer også et stort potensiale for ny sutvikling. I Tromsø representerer vindkraft, bioenergi fra skogen, utnytting av spillvarme fra avløp og av energien i slam og avfallsdeponi verdifulle fornybare energibærere. 2. Strategier Det er viktig at vi har klare strategier for å nå målene om redusert energibruk og utslipp av klimagasser. Vi har valgt å satse på strategier i forhold til Tromsø som grønn bedrift, miljøsertifisering av slivet, aktivisering av privatpersoner og holdninger, kunnskap og informasjon. Tromsø som grønn bedrift Tromsø som virksomhet skal gå foran med et godt eksempel i miljøarbeidet. Kommunens grønne profil vil kunne skape ringvirkninger i befolkninga og slivet, og på den måten sette dagsorden for utvikling av miljøvennlige bedrifter. Det er dessuten viktig for ns renommé som miljøby å rydde opp i eget "hus". Hele organisasjonen skal miljøsertifiseres og foreta årlig miljørapportering. Kommunen har som mål at alle nye, egne bygg (over 500 m 2 ) bør installeres med fleksibelt varmesystem; el-, ved- og vannbåren varme. Dette kan sikres gjennom forskrifter, og gjøres gjeldende for alle bygg i hele n. Revisjon av ns byggeprogram med vekt på disse hensyn, vil være aktuelt. Kommunen kan stimulere til og etterspørre produksjon og leveranse av alternativ energi. 1 Sendes til Tromsø, rådhuset, 9299 TROMSØ eller 2 Fossilt brensel er olje, gass, kull.

2 2 Avfallsmengdene skal reduseres. Alt stasjonært energiforbruk skal minimaliseres ved ENØK-tiltak, og mest mulig energieffektive løsninger skal søkes anvendt i framtiden. Alternative energikilder skal søkes utnyttet i større grad og vurderes brukt i alle nybygg. Nybygg skal også planlegges energieffektivt ved at en vurderer form/volumoppbygging, orientering og arealbruk. Ansatte oppfordres til å bruke miljøvennlig transport, både på tjenestereiser og til/fra arbeidsplassen. Miljøvennlige handlinger skal premieres. Nytt rådhus planlegges etter miljøvennlige prinsipper, hvor vi blant annet skal bruke varmepumpe, vurdere gass istedenfor olje og ha en effektiv arealbruk. I administrasjonen vil det å innføre særskilt miljøvurdering i all saksforberedelse 3 være med å synliggjøre sammenhenger og konsekvenser, og fremme miljøbevissthet. Miljøsertifisering av slivet Dagens status viser at bedriftene har stort forbedringspotensiale. Miljøfyrtårn er et verktøy for å gjennomføre konkrete miljøforbedringer hos bedrifter. Miljøfyrtårn er et godt redskap for rapportering og resultatoppfølging. Miljøfyrtårn handler om å skape bedre arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. For å bli sertifisert som miljøfyrtårn må en tilfredsstille visse krav innen arbeidsmiljø, energi, materialbruk, avfall, utslipp/forurensning og transport. Et resultat av å bli miljøfyrtårn er mindre energibruk og utslipp av klimagasser. Husholdninger Miljøheimevernet har utviklet arbeidsmetoder for å mobilisere hushold og enkeltmenneske til miljøbevisste handlinger i hverdagen. Som ledd i å forankre arbeidet med klima- og energispørsmål, ønsker vi å gjennomføre en feltundersøkelse i en utvalgt bydel. Kaldfjord er et aktuelt område. Gjennom dette vil vi kunne synliggjøre hva vi bruker energi til i hverdagen (fra matlaging arbeidsreiser og pc), samt omfang og kostnader. Dette vil øke bevisstheten hos den enkelte om forbruksnivå, - mønster og innsparingspotensiale. Synliggjøringen vil samtidig være en kartlegging som vil være nytting i plansammenheng. Private husholdninger har mulighet til gunstige lån for å installere vannbåren varme. Holdninger, kunnskap og kompetanse Det er fortløpende behov for å drive holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Som langsiktige strategier er grunnleggende kunnskap viktig. Miljøskolen i n bør være en arena for bevisstgjøring om klima- og energisammenhenger. Barn og unge bør stimuleres til å delta i internasjonale nettverk for å få økt kunnskap og forståelse av miljø som en global utfordring Status Utslipp klimagasser i Tromsø Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter Prosent økning/reduksjon Industri, husholdninger Deponi Landbruk Transport Totale utslipp Forslag til mal for miljøvurdert saksbehandling ble utviklet på LA 21 konferansen Nærkamp om verdier, Finnsnes oktober GLOBE er et internasjonalt nettverk med slik målsetting.

3 3 Tromsø er den n som har største totale utslippsmengde i fylket (om vi holder Lenvik med Finnfjord Smelteverk utenom. 5 ). Utslipp fra transportsektoren utgjør nesten halvparten, og økningen skyldes i stor grad utslipp fra veitrafikken. Imidlertid synliggjøres utslippsmengdene ikke fullt ut i den beregningsmåten som benyttes i den vise SSB-statistikken, i og med at sjø- og luftfart bare delvis er med. I foreliggende tallmateriale framkommer kun utslipp fra skip og båter ved kai eller inntil 30 meter fra kai, og for fly bare når flyet er på, eller under 100 meter over bakken. Strømforbruket per innbygger i Tromsø har økt med 9 prosent fra 1997 til Høyest er forbruket i offentlig forvaltning (skole/undervisningssektoren medregnet), varehandel (privat sliv) og private husholdninger. Sistnevnte står for omtrent halvparten av forbruket. Oversikt over energiforbruket totalt, på fylkesnivå, viser at en økende andel av energiforbruket i husholdningen, går til transportformål (SSB) Energibruk Tiltakene rettes både mot energi-effektivisering/enøk-tiltak, og å fremme bruk av nye, fornybare energibærere. Arbeidet i nettverk for energiplanlegging og enøk-tiltak 8 videreføres. Det er rettet innad i n, og er en prosess mht. kunnskapsutvikling og kompetanseheving innen energistyring. Erfaringene fra dette prosjektet bør nyttegjøres for å effektivisere energibruken i alle ns bygninger og anlegg, og etter hvert også husholdninger. Supplert med satsing på Miljøfyrtårn overfor slivet, vil dette arbeidet gi betydelig effekt. Både på kort og lang sikt er det behov for å bygge opp energikompetanse i n og i slivet. 9 Statsbygg og Tromsø er de største byggherrer i n. Statsbygg har utviklet helhetlige miljømål som kan brukes som modell for arbeidet med energiplanleggingen. Tema er tosidig; tilgangen på alternativ energi må være reell, med utbygd distribusjonsanlegg, og sluttbruker må ha tilrettelagt for vannbåren varme. Planlagte og framtidige byggeprosjekter må samarbeide med leverandører av alternativ energi; både de som eksisterer i dag, og de framtidige. Prosjekter som må følges opp mht bruk av alternativ energi er Strandkanten A/S, Tinghuset, Nye Rådhuset, nytt sykehjem, nye skoler, UNN, UiTø og nye boligfelt. Energiplaner for private bygg, boligfelt, TBBL bør alle vurderes mht alternativ energi. Bruk av varmepumper må økes. Troms Kraft er sentral aktør for å tilrettelegge for utnytting og distribusjon av alternativ energi, for eksempel energi i spillvarmen fra ns avløpsvann-sentraler. Kommunen må følge opp og søke å samordne planer og prosjekter som ønsker å utnytte nye energiformer. Kommunen må også følge opp informasjonsarbeidet og tilrettelegging overfor sluttbruker. Vedfyring er et godt alternativ til el-oppvarming, forutsatt god kvalitet både på ovn og brensel. Det er et stort uutnyttet potensiale i skogressursene både i n og fylket. Det er grunnlag for å etablere biobrenselanlegg med dertil hørende produksjon av briketter. Økt produksjon av bioenergi vil gi økt verdiskaping i landbruket og distriktet, i tillegg til miljøgevinstene Bedriften inngår i nasjonal strategi for ferro-industrien, fordi slik virksomhet er utenfor lokal/regional styring. 6 Beregningen er gjort med basis i tallmateriale fra Troms Kraft 7 Et mer dekkende bilde av energiforbruk på hushold og individnivå, vil vi få fra bydelsstudien, jamfør kap 2. 8 Tromsø, Harstad, Lenvik, og Troms fylkes er med i nettverket, under faglig ledelse av Enøk-senteret Troms og Interconsult et konsulentfirma med spisskompetanse innen energiplanlegging. 9 Samarbeid med ENØK-senteret, Dyrøy Energi A/S, Troms Kraft, ICG, andre. 10 Inngår i plan og vedtak på fylkesnivå om et strategisk program for å utnytte energien i skogressursene i Troms.

4 4 4. Areal og transport Utslipp av klimagasser fra transportsektoren kan reduseres gjennom flere typer tiltak; å redusere bilbruk ved omlegging til andre transportformer og endra bomønster. Det er i sentrum det først og fremst er store miljøgevinster å hente gjennom tiltak rettet mot privatbilismen. Samtidig er det viktig å ha fokus på reduksjonspotensiale innen vare- og godstransport, både på veg og sjø. Strategiene må ha forskjellig vinkling og utformes på måter som ivaretar viktige hensyn for de forskjellige brukergrupper og formål. Tekniske forbedringer av motor og kjøretøy / fartøy, er en type tiltak. Endret kjøreadferd viser seg å være virkningsfullt, med et stort potensiale for redusert drivstoff-forbruk og utslipp. Tiltaket er aktuelt både i privatbilbruk, person- og godstransport på veg. Konsentrert utbygging fører til bedre muligheter for miljøvennlig transport, og sparer knappe arealressurser i byer og tettsteder. Kommunen har gjort beregninger som viser at en kan kjøre alle sine biler på energi produsert av gass i fra kloakkslam som samles i avløpssentralene i sentrum (Tromsøya/ Tromsdalen). Dette potensialet må realiseres. Tromsbuss er interessert i bruk av biogass i bybusssene. Elbiler er i dag et reelt alternativ. Det er også aktuelt å bruke naturgass som drivstoff i hurtigbåter. 5. Avfall I denne handlingsplanen er hovedvekten lagt på utnytting av energien i produsert avfall. Det overordna målet å redusere avfallsproduksjonen, tas opp i egen avfallsplan for Tromsø. Kildesortering er vesentlig forutsetning for å få til effektiv energigjenvinning. Alle målgrupper må bevisst- og ansvarliggjøres i forhold til egen avfallsproduksjon og håndtering Miljøsertifisering av slivet vil bidra til å sikre optimal energibruk og avfallshåndtering inngår i dette. Bedre utsortering og bedre innsamlingsordninger for produksjonsavfall i bygge- og anleggsbransjen er et satsingsområde. Pålegg om bygge- og riveplan kan sikre miljøvennlig materialbruk og gjenbruk, og sikre rent avfallsvirke til biobrenselanlegg. Etablere SMOR, energigjenvinningsanlegg og anlegg for å utnytte energien i eksisterende avfallsdeponi i Ørndalen. 6. Konkrete tiltak Under er det listet opp konkrete tiltak innen de fire kategoriene overordna tiltak, arealbruk og transport, energibruk og avfall. Totalt er det listet opp 29 tiltak i uprioritert rekkefølge. Hvordan og hvilke tiltak som skal prioriteres er avhengig av innspill i høringsrunden. I Overordna tiltak Mål: Bruken av fossilt brensel skal reduseres kontinuerlig og en økende andel av energibehovet må dekkes fra nye, fornybare energikilder. Tiltak Ansvar Samarbeids- Kommentar partnere Miljøsertifisering Plan og Næringslivet og det offentlige Sertifisere virksomheter som Miljøfyrtårn. Miljøvurdert saksframlegg Plan og Enhetene i n Alle politiske saksframlegg skal si noe om sammenhengen og miljøkonsekvenser. Miljøskole Oppvekst Elver og foreldre Legge inn undervisningsopplegg for klimagasser og energi. Konkrete tiltak ihht. Kaldfjorden Bydelsråd, befolkning Miljøheimevernet, Tromsø, ENØK-senteret Aktivisering av husholdninger til å gjøre konkrete tiltak hvor en sparer energi.

5 5 Miljøpris Informasjon Plan og Tromsø Alle Årlig utdeling av en miljøpris. Lage informasjonsmateriell, bruke internett og drive nettverksbygging. II Energibruk Mål: Det skal være en årlig reduksjon av totalt energiforbruk. Byggeprogram Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere ENØK og Byggforvaltning energieffektivisering Byggforvaltning Troms fylkes, ENØK-senteret Kommentar Gjennomgang og tiltak i kommunale bygg. Revidere byggeprogrammet for å få inn energiaspektet på en bedre måte. Biobrensel Tromsø Skogeiere Se på muligheter for etablering av bibrensel i kommunale bygg. Varmepumper ENØKsenteret Tromsø Kampanje, informasjon o.a. for å få flere til å bruke varmepumpe. Planbestemmelser vannbåren varme Byutvikling Legge inn krav om vannbåren varme i planbestemmelsen ved utarbeidelse av nye områder. Vindkraft Kvitfjell Miljøkraft Troms Kraft Er klart til bygging? Tidevann, sol, bølgekraft og jordvarme Plan og Troms Kraft o.a. Kartlegge potensialet og mulighetene for disse energiformer. III Arealbruk og transport Mål: Innen 2010 skal antall km med bil per innbygger reduseres med 20 prosent. Dette gjøres gjennom en konsentrert arealbruk og en offensiv satsing på miljøvennlig transport 11. Tiltak Ansvar Samarbeids- Kommentar partnere Tromsøpakke II Byutvikling TFK, SVV 12, Tromsbuss, sliv, FOU, Handlingsplan skal behandles politisk innen våren Tromsøpakke II skal gjelde for perioden bef Sykle til jobben aksjon Alle Alle virksomheter Tromsø skal gå foran med et godt eksempel. Kommunal bilpool Tromsø Etablere bilpool for å effektivisere bilparken ig bruken. Parkeringsnormer Byutvikling Etablere nye parkeringsnormer basert på ABC-prinsippet. Sentrum, 11 Dette ble vedtatt av styret i handlingsplan for miljø i SVV er Statens vegvesen Troms, TFK er Troms fylkes, bef. er Tromsøs innbyggere.

6 6 Breivika, Tromsdalen og Langnes som satsingsområder. Parkeringsbetaling Parkering Byutvikling Soneavgifter i stedet for parkeringsavgifter. Gjennom moderne brikketeknologi avkreves betaling for opphold i en sone, og ikke på en parkeringsplass. Barnehager Oppvekst Byutvikling Søke i større grad at barn for gå i barnehage i sitt nærområde for å redusere transport. Barnekjøring til skoler Oppvekst Kampanje for å redusere barnekjøring til skoler. Bildeling Tromsø Befolkning Etablere bildeleordninger. Elektriske biler Tromsø Troms Kraft Kjøpe inn elbiler til kommunal virksomhet. IV Avfall Mål: Det skal være en årlig reduksjon av avfallsmengdene, og en skal ha en miljømessig forsvarlig kildesortering og gjenbruk, og økt utnytting av energi i produsert avfall. Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere Tromsø miljøpark Renovasjon Private (SMOR) avfallsaktører Energigjenvinningsanlegg Bio-EL Renovasjon, befolkning Vedtekter bygg- og anleggsavfall Byutvikling Renovasjon, byggforvaltning Kommentar Anlegget er under bygging. Forslag til konsekvensutredningsprogram er sendt ut på høring. Er under utarbeidelse. Rasjonalisering innsamlingsrutiner Renovasjon Er påbegynt. Gassuttak Ørndalen Renovasjon Anlegg skal etableres i løpet av Aktuell energimottaker er Slottet. Biogass og kloakkslam Renovasjon, vann og avløp Tromsbuss Forstudie er utført ønskes videreført. Bruk av biogass i busser kan være aktuelt. Avfallsreduksjon Renovasjon Alle Ønske om å etablere et prosjekt i 2002 for å redusere avfall ved f. eks. mindre emballasje, hjemmekompostering etc.

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Handlingsplan for miljø 2004-2007

Handlingsplan for miljø 2004-2007 Rådmannen Handlingsplan for miljø 2004-2007 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: Svein Gunnar Karlstrøm 02.02.2004 Telefon: 77 60 40 87 Kommunestyret fattet følgende vedtak den 28.01.04: 1. Kommunestyret

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 MILJØFYRTÅRN Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 Hva er Miljøsertifisering? Miljøsertifisering er et godt verktøy for å øke bevisstheten om egne klimautslipp og jobbe systematisk med klimatiltak.

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Tips om miljøsertifisering

Tips om miljøsertifisering Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer