åvir ke utfor ske? VEDTEKTER Samarbeidsforum ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU

Transkript

1 påvir k e? pårsrapport åvir ke? VEDTEKTER Samarbeidsforum ved Fakultet for teknologi, NTNU Formål formål er å bidra til høyere utdanning og teknologi generelt, forskning er et viktig virkemiddel for en konkurransedyktig industri innen kjemi, legemidler/farmasi, næringsmiddelteknologi, olje-/ gassenergi, prosessteknologi og materialteknologi. samarbeidet mellom næringslivet og fakultetet, ut fra en erkjennelse at et livskraftig fakultet innenfor utdanning og Et tettere samarbeid skal tjene begge parter ved at rekruttering, undervisning og forskning ved fakultetet er forankret i industriens behov og ved at industrien aktivt støtter opp om sentrale sider ved fakultetets arbeid. Samarbeidsforumet skal aktivt søke å trekke med små- og mellomstore bedrifter i sin virksomhet. Andre fakulteter ved NTNU og øvrige utdanningsinstitusjoner i landet driver liknende virksomhet, og Samarbeidsforumet må tilstrebe å bidra til at tiltak og arrangementer av felles interesse blir koordinert. Medlemmer av Prosessindustriens Landsforening (PIL) Oljeindustriens Landsforening (OLF) Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) SINTEF Materialteknologi Aker Kværner Elkem ASA Borregaard Statoil ASA Dynea ASA Peterson Linerboard AS Fesil ASA Norsk Hydro ASA Norske Skogindustrier ASA FMC Biopolymer Norcem AS Amersham Health Jotun Styre og administrasjon Samarbeidsforumet ledes av et styre på ni representanter. Fem av disse, inkludert leder, er fra medlemsbedriftene. To studentmedlemmer velges av studentene selv. Fakultetets dekanus og direktør er ex officio medlemmer av styret. styre: Leder: Spesialrådgiver, professor II Erling Rytter, Statoil ASA (tre år) Forskningssjef Birgit Tirkkonen, Amersham Health (tre år) Direktør Carla Botten - Verboven, PIL (to år) Ass. Direktør Knut Birkeland, Norsk Hydro ASA (to år) Leder konsernprosjekter Pål Runde - Elkem ASA Student Johanna Wåsjø (Teknologistudent i materialteknologi) Student Halvor Schrøder Hansen (Teknologistudent i kjemi- og bioteknologi) Dekanus David Graham Nicholson, NT-fakultetet (ex officio) Fakultetsdirektør Geir Walsø, NT-fakultetet (ex officio) fra en erkjennelse av at et livskraftig fakultet innen utdanning og forskning er et viktig virkemiddel for en konkurranse-dyktig industri innenfor kjemi, legemidler / farmasi, næringsmiddelteknologi, olje / gass/ energi, fra en erkjennelse av at et livskraftig fakultet innen utdanning og forskning er et viktig virkemiddel for en konkurranse-dyktig industri innenfor kjemi, legemidler / farmasi, næringsmiddelteknologi, olje / gass/ energi, prosessteknologi og materialteknologi. Et tettere samarbeid skal tjene begge parter ved at rekruttering, undervisning og forskning ved fakultetet er forankret i industriens behov og ved at industrien aktivt støtter opp om sentrale sider ved fakultetets arbeid. Samarbeidsforumet skal aktivt søke å trekke med små- og mellomstore bedrifter i sin virksomhet.

2 påvir k e? p åvir k e? Side Handlingsplanens aktiviteter 2 Aktiviteter 3 Samarbeid med NTNU sentralt 4 Teknologi i skolen 5 Resultater 6 Finansiering 8 Veien videre 9 Foto & Design: Marianne Sjøholtstrand

3 SAMARBEIDSFORUM - ÅRSRAPPORT 2003/2004 Formål Samarbeidsforum er et treårig samarbeidsprosjekt mellom industribedrifter, bransjeorganisasjoner og Fakultet for teknologi ved NTNU. Den første prosjektperioden utløper i Vedtektene, medlemsbedriftene, styre og administrasjonen i Samarbeidsforum finnes beskrevet på siste side i årsrapporten. Hovedmålsettingen til Samarbeidsforum har vært å få økt tilgangen og kvaliteten på nye studenter til teknologistudiene (sivilingeniørstudiene) i Kjemi- og bioteknologi, samt Materialteknologi. Ved oppstart av prosjektet ble det utarbeidet en handlingsplan som er godkjent av styret. Handlingsplanens aktiviteter Yrke og utdanningsmesser I januar og februar 2004 deltok Samarbeidsforum med egen rekrutteringsstand på yrkes- og utdanningsmessene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Lillestrøm. Yrkes- og utdanningsmessene blir besøkt av ungdom i videregående skoler, lærere og foreldre. I samarbeid med studentene har fakultetet laget en egen layout for standen rettet inn mot rekruttering av ungdom til teknologistudiene Kjemi- og bioteknologi, samt Materialteknologi. Vi har fått positiv omtale fra skoleungdom, messearrangører og studenter for hvordan vi presenterer teknologistudiene. Spørreundersøkelser som gjennomføres umiddelbart etter opptaket av nye studenter ved fakultetet viser at det er viktig å delta på yrkes- og utdanningsmesser fordi ungdom ofte velger utdannelse etter hva de ser og oppfatter der. På yrkes- og utdanningsmesser får fakultetet kontakt med mye interessert ungdom. Disse får oversendt personlige brev fra fakultetet, Samarbeidsforum og den studenten de har pratet med på messen. Mange gutter gjennomfører førstegangstjeneste etter avsluttet videregående skole. Informasjon om studiene, brosjyrer og annet rekrutteringsmateriell er sendt seks øvingsavdelinger i forsvaret. Det er gjennomført messeevaluering av våre studenter. De ønsker at markedsføringen av teknologistudiene ved NTNU blir koordinert bedre. Til nå har mange teknologifakulteter ved NTNU markedsført egne teknologistudier separat. Fra 2005 vil alle teknologifakultetene samarbeide om en felles teknologistand på yrkes- og utdanningsmessene. Det hele vil bli koordinert av NTNU sentralt, og vi tror at det vil profilere teknologistudiene og universitetet NTNU bedre overfor ungdom i videregående skoler. Side 2

4 Forskningsdagene 2004 Også i år vil NTNU invitere alle grunnskoler og videregående skoler i Sør- Trøndelag til Forskningstorget i Trondheim sentrum, september. Forskningsdagene er Nordens største forskningsfestival, og en landsomfattende festival der folk får møte forskerne og forskningen på en ny måte. På Forskningstorget kan besøkende få pirret sin nysgjerrighet, få svar på spørsmål, undre seg, eksperimentere og mye mer. Fakultetet vil være representert med både ansatte og studenter som vil veilede elever og lærere slik at de kan prøve, lage, smake, lukte og oppleve hvor interessant og spennende forskning kan være. Det er tiende gang Forskningstorget blir arrangert i Trondheim i samarbeid med Forskningsrådet. Et sted mellom 6- og 7000 barn og voksne besøkte Forskningstorget i Trondheim i fjor. Rekrutteringsbrosjyrer Spørreundersøkelsene viser at ungdom leser rekrutteringsbrosjyrene som Samarbeidsforum distribuerer til elever i videregående skoler, til forsvaret og på yrkes- og utdanningsmessene. Teknologi- og realfagstudiene ved fakultetet markedsføres i fire rekrutteringsbrosjyrer. I forbindelse med omlegging av studieprogrammene og innføring av Kvalitetsreformen ble samtlige brosjyrer revidert høsten 2003 i samarbeid med studenter og faglærere. Førsteårsstudentene Viktige påvirkere for rekruttering av ungdom til teknologistudiene ved fakultet er de nye studentene som begynner i 1. årskurs. Når disse studentene avslutter høstsemesteret og reiser hjem på ferie, skal de være entusiastiske og fornøyde med kvaliteten på undervisningen, oppholdet ved NTNU og studentbyen Trondheim. En positiv omtale, det at de blir tatt vare på og et godt studentmiljøet i Trondheim blir raskt oppfattet av venner og venninner på hjemstedet. Det kan påvirke dem slik at også de ønsker å studere ved fakultetet. Alle nye studenter ved fakultetet blir fulgt opp. Når de kommer til NTNU, blir de møtt av egne studentfaddere, fakultetet holder informasjonsmøter og Samarbeidsforum får yngre representanter fra industrien til å fortelle om arbeidet sitt. Når eksamenstiden nærmer seg, får studentene i 1. årskurs tilbud om hjelp fra eldre studenter og faglærerer til å løse tidligere eksamensoppgaver. Det skjer i samarbeid med studentenes linjeforeninger. Dette er et meget populært tiltak hvor Samarbeidsforum har bidratt økonomisk. Side 3

5 Besøk ved videregående skoler og skolebesøk til fakultetet Studenter har gjort avtaler om klassebesøk med lærere og lærerinner på videregående skoler der studenten selv har gått. Studenten besøker skolen og deltar sammen med elevene i klassen. Han/hun forteller elevene om teknologistudiene ved fakultetet, hvorfor teknologi er spennende og viktig og hvordan det er å være student ved NTNU. Våren 2004 har hele 24 klasser over hele landet hatt besøk av våre studenter. Etter klassebesøkene er skolene blitt kontaktet og tilbakemeldingene vi har mottatt fra skolene er meget gode. Dette er en rekrutteringsaktivitet som gir resultater. Tidlig i februar besøkte Drammen videregående skole fakultetet i 2 dager med 34 utvalgte elever og 3 lærere. Elevene fikk god innføring i teknologistudiene Kjemi- og bioteknologi og Materialteknologi, og møtte studentene. Evalueringen fra elever og lærere var meget god. I april hadde vi besøk av elever og lærer fra Lørenskog videregående skole. Slike besøk krever planlegging og ressurser, men i rekrutteringssammenheng gir det resultater. I 2004 har vi ikke besøkt ingeniørskolene for å orientere om teknologistudiene ved fakultetet. Studenter ved ingeniørhøgskolene som ønsker å ta utdannelse seg ved NTNU, er godt informert om mulighetene via andre kanaler. Samarbeid med NTNU sentralt Samarbeidsforum har koordinert markedsføringen av egne studieprogram ved fakultetet med NTNUs studieavdeling. Teknologifakultetene (IME, IVT og NT) som alle støttes av eksterne sponsorer for å rekruttere ungdom til teknologistudiene ved NTNU, har sammen dret NTNU administrasjonen for å oppnå en mer slagkraftig rekruttering. Det er etablert en styringsgruppe med deltakelse fra NTNU-ledelsen som skal koordinere arbeidet. Det vil trolig bidra til å profilere teknologistudiene langt sterkere enn nå. NRK NRK programmene Newton og Schrødingers Katt er svært populære blant ungdom. I prosjektperioden har vi samarbeidet med NRK om stoff til disse programmene. I 2004 har NRK blant annet presentert Norsk Hydros hydrogenprosjekt (Grønt samfunn) på Utsira. Ti husholdninger på øya utenfor Rogalandskysten er med i et pionerprosjekt som skal forsyne dem med kraft utelukkende fra vindturbiner og ved hjelp av hydrogen som energibærer. Dette er en fin måte å få presentert medlemsbedriftens prosjekter for et stort antall seere. Side 4

6 Teknologi i skolen Ved NTNU er det for studieåret 2003/2004 startet et nytt studieprogram som skal føre frem til lektorkompetanse i teknologi. Utdanningen erstatter et tidligere tilbud hvor sivilingeniører har hatt muligheten til å ta ett tilleggsår i pedagogiske fag. Det er viktig at de som satser på lektorkompetanse i teknologi kjenner industrien, forstår hvilke dringer den står over for og hvilken kompetanse industrien vil trenge fremover. Hvis vi ikke klarer å vekke interessen for teknologi i grunnskolen og i den videregående skole, har vi tapt. Teknologi utgjør en stadig større del av hverdagen vår, og i dag er teknologien så avansert at mange kjenner seg fremmedgjort overfor den. Det er derfor viktig å øke kunnskapen om teknologi i bruk i hverdagen. Samtidig er det viktig å skape en bedre forståelse for sammenhengen mellom teknologi og naturvitenskap. Faget Teknologi i skolen (Teknologi og Design) er utviklet på Rosenborg skole i Trondheim. Det er vedtatt i departementet at faget skal inngå i læreplanen for videregående skoler. Skoleprosjektet i Trondheim samarbeider med Teknoland på Lundamo. Der er det bygget opp et fysisk teknosenter hvor elever kan komme å se og prøve ut hva teknologi kan brukes til. Samarbeidsforum har utvekslet synspunkter og kommet med forslag til oppgaver av interesse for ungdom både i skoleprosjektet og Teknoland. nettsider Studenter og skoleungdom er ivrige brukere av internett. På nettsider blir medlemsbedriftene profilert, og artikkelserien Månedens Bedrift vet vi er viktig. Der kan man møte yngre medarbeidere i medlemsbedriftene og lese om arbeidet deres. Det kan oppmuntre ungdom til videre studier i teknologi. Sommerjobber Sommerjobber for studenter er viktig, ikke minst for å få erfaring med å arbeide i industrien. Mange studenter fikk praksisarbeid i medlemsbedriftene sommeren Også i år har Samarbeidsforum informert studentene om muligheter for sommerjobber og søknadsfrister. Innføringen av Kvalitetsreformen forlenger studieåret. Det kan gi bedriftene problemer fordi tiden studentene kan stå i sommerjobb blir kortere. Å skaffe studenter praksisplasser i industrien er ikke bare et problem ved NTNU. Andre universiteter og høgskoler sliter med det samme problemet. Side 5

7 Støtte til prosjektet Eksperter i Team Eksperter i Team (EiT) er et emne som ble introdusert i forbindelse med innføringen av det nye femårige sivilingeniørstudiet ved NTNU. Ideen til dette tverrfaglige prosjektet var basert på et behov fra næringslivet om å bevisstgjøre studentene sine fremtidige roller som medspillere i grupper som løser tverrfaglige problemstillinger. EiT 2004 som er obligatorisk for fjerde års studenter, omfattet ca studenter, 80 studentassistenter og 40 lærere ved NTNU våren Prosjektet: Teknologiens fravær som Samarbeidsforum har støttet økonomisk med NOK 20000, tok utgangspunkt i dagens dringer som nedleggelser av arbeidsplasser, utflagging av industrien, økt arbeidsledighet, oljeøkonomi osv. Studentene ble bedt om å utarbeide en handlingsplan med forslag til hvordan teknologi fra å være nærmest fraværende i dag i den offentlige debatt, igjen blir en del av folkets kulturelle utdannelse slik det var i 50- og 60 åra. Resultatet av prosjektet ble en bok. I boken beskrives to fremtidsløp. Det ene resulterer i at industrien i Norge igjen er på topp i 2015, mens det andre forutsetter videre forvitringen av industrien og velstanden. Studentenes forslag til hvordan vi kan redde Norge og opprettholde velstanden diskuteres på nettstedet: hvor også innholdet i boken kan lastes ned. Jenter i prosessindustrien Antall søkere til studieretningen Kjemisk prosessteknologi ved fakultetet har vært lav de siste årene. De neste 2-3 årene vil Institutt for kjemisk prosessteknologi ved fakultetet bare utdanne ca. 20 studenter (sivilingeniører) per år. Industrien trenger langt flere prosessingeniører. Det vil bli startet en rekrutteringskampanje for å få flere til å velge faget prosessteknologi. Vi ønsker spesielt flere kvinner til studieretningen. Resultater Prosjektperioden Etter at Samarbeidsforum startet rekrutteringsarbeidet med fokus på teknologistudiene Kjemi - og bioteknologi og Materialteknologi har inntakskravene til studiene blitt skjerpet. Fra å være åpne studier, er studiene nå lukket og inntakskravene hevet. Fakultetet fikk høsten 2003 en økning i antall primærsøkere til sivilingeniørstudiene i Kjemi- og bioteknologi på 18,7%, og i Materialteknologi på hele 82,8 % sammenliknet med tilsvarende tall i Dette ga søkere med bedre karakterer fra videregående skoler til studiene i Side 6

8 En annen parameter som viser at de nye studentene er flinkere, er at strykprosenten i Matematikk I for studenter i 1. årskurs ved Kjemi - og bioteknologi er redusert betraktelig. Det samme gjelder for Materialteknologi, selv om forbedringen ikke her er like sterk. Skjerpede opptakskrav gir bedre studenter. For studenter i Kjemi- og bioteknologi er prosent stryk i Matematikk I falt fra 50% i 2001 til 18% i 2003, mens den for studenter i Materialteknologi er falt fra 69% til 41% i samme periode. Til tross for at søkningen til sivilingeniørutdannelsen i 2004 viser en nedgang på hele 13,6 prosent i forhold til i fjor, har rekrutteringsarbeidet til Samarbeidsforum gitt resultater. Antall primærsøkere til studiet innenfor Materialteknologi øker med hele 24 prosent i forhold til i fjor, mens primærsøkningen til studieprogram Kjemi- og bioteknologi er tilnærmet det samme. Kvaliteten på studentene målt ut fra karakterene fra videregående skole er opprettholdt. Tabell 1 viser oversikt over antall primærsøkere, antall opptatte studenter og opptakskravene ved fakultetet for teknologistudiene Materialteknologi og Kjemi- og bioteknologi i perioden Tabell 1 År KJEMI Primærsøkere Opptatt Opptakskrav 54,0 47,7 ingen ingen ingen ingen 47,5 52,5 51,0 MATERIALTEKN. Primærsøkere Opptatt Opptakskrav 37,6 ingen ingen ingen 38,8 ingen 50,0 51,5 51,4 Side 7

9 Tabell 2 viser opptakskravene til disse teknologistudiene sammenliknet med opptakskravene til andre teknologistudier ved NTNU i 2003 og Tallene viser at støtten fra medlemsbedriftene har styrket opptakskravene. Tabell 2 NTNU Opptakskrav Opptakskrav Siv.ing. Teknologistudiene: Primærsøkere Primærsøkere 1 Industriell design 64,0 62,8 2 Industriell øk. & teknologiledelse 63,8 64,7 3 Teknisk kybernitikk 55,5 45,5 4 Kommunikasjonsteknologi 53,3 49,3 5 Kjemi- og bioteknologi 52,5 51,0 6 Bygg og miljøteknikk 52,3 53,5 7 Materialteknologi 51,5 51,4 8 Produktutv. & produksjon 50,2 52,0 9 Geofag og petroleumsteknologi 49,3 46,3 10 Fysikk og matematikk 49,0 49,8 11 Datateknikk 48,7 45,9 12 Marin teknikk 48,7 49,6 13 Ingeniørvitenskap og IKT 48,3 44,9 14 Elektronikk 47,9 43,5 15 Energi og Miljø 47,9 45,5 Dersom nedgangen til søkning til teknologistudiene fortsetter fremover, vil norsk industri stå over for store problemer. Vi må utdanne teknologer med spisskompetanse, fordi det er bare de som kan sikre Norge levedyktig industri som skaper merverdi. Aktivt og forpliktende rekrutteringsstøtte fra industrien er derfor meget viktig, ikke bare for fakultetet men også industrien.. Finansiering Budsjettet for treårsperioden er på 2,4 millioner kroner. Summen er innbetalt av medlemsbedriftene og fakultetet. Per 1. september er budsjettet overskredet med ca kroner. I 2004 har utgifter til reise og opphold for klassebesøk økt betydelig. Det skyldes at semesteret ved NTNU har blitt utvidet (Kvalitetsreformen), slik at studenter som besøker klasser ved videregående skoler, ikke kan kombinere klassebesøkene med juleferien på hjemstedet som tidligere. Fakultetet dekker overskridelsen. Side 8

10 Veien videre Samarbeidsforum Samarbeidsforum ble etablert som et 3 års prosjekt som i følge prosjektavtalen avsluttes i Gjennom målrettet rekrutteringsarbeid har vi klart å heve opptakskravene til studieprogrammene Materialteknologi og Kjemi- og bioteknologi ved Fakultet for teknologi. Det betyr at disse teknologistudiene igjen tiltrekker seg flinke studenter. Fakultetsledelsen har uttalt at de gode resultater som er oppnådd ikke hadde vært mulig uten støtte fra Samarbeidsforum. Selv om målsatte resultater er nådd, må vi ikke slappe av i rekrutteringsarbeidet fordi norsk industri står over for store dringer. I tabell 3 er det vist en oversikt fra Samordna opptak til høyere utdannelse høsten ( Kilde: Aftenposten ) Den viser at det er rekordlave søkertall til ingeniørskolene i år. Alle de 16 ingeniørhøgskolene mangler teknologistudenter, og det er 13,6 prosent færre søkere til sivilingeniørutdannelsen i år enn i fjor. Statistisk sentralbyrå regner med at vi i Norge vil mangle hele 7000 ingeniører i Norge i Fakultet trenger derfor industriens støtte til videreføring av rekrutteringsarbeidet. På årsmøtet 2004 vil fakultetet presentere resultatene av samarbeidet med industrien, og komme med forslag til videreføring av Samarbeidsforum til nytte for medlemsbedriftene. Side 9

11 påvir k e? pårsrapport åvir ke? VEDTEKTER Samarbeidsforum ved Fakultet for teknologi, NTNU Formål formål er å bidra til høyere utdanning og teknologi generelt, forskning er et viktig virkemiddel for en konkurransedyktig industri innen kjemi, legemidler/farmasi, næringsmiddelteknologi, olje-/ gassenergi, prosessteknologi og materialteknologi. samarbeidet mellom næringslivet og fakultetet, ut fra en erkjennelse at et livskraftig fakultet innenfor utdanning og Et tettere samarbeid skal tjene begge parter ved at rekruttering, undervisning og forskning ved fakultetet er forankret i industriens behov og ved at industrien aktivt støtter opp om sentrale sider ved fakultetets arbeid. Samarbeidsforumet skal aktivt søke å trekke med små- og mellomstore bedrifter i sin virksomhet. Andre fakulteter ved NTNU og øvrige utdanningsinstitusjoner i landet driver liknende virksomhet, og Samarbeidsforumet må tilstrebe å bidra til at tiltak og arrangementer av felles interesse blir koordinert. Medlemmer av Prosessindustriens Landsforening (PIL) Oljeindustriens Landsforening (OLF) Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) SINTEF Materialteknologi Aker Kværner Elkem ASA Borregaard Statoil ASA Dynea ASA Peterson Linerboard AS Fesil ASA Norsk Hydro ASA Norske Skogindustrier ASA FMC Biopolymer Norcem AS Amersham Health Jotun Styre og administrasjon Samarbeidsforumet ledes av et styre på ni representanter. Fem av disse, inkludert leder, er fra medlemsbedriftene. To studentmedlemmer velges av studentene selv. Fakultetets dekanus og direktør er ex officio medlemmer av styret. styre: Leder: Spesialrådgiver, professor II Erling Rytter, Statoil ASA (tre år) Forskningssjef Birgit Tirkkonen, Amersham Health (tre år) Direktør Carla Botten - Verboven, PIL (to år) Ass. Direktør Knut Birkeland, Norsk Hydro ASA (to år) Leder konsernprosjekter Pål Runde - Elkem ASA Student Johanna Wåsjø (Teknologistudent i materialteknologi) Student Halvor Schrøder Hansen (Teknologistudent i kjemi- og bioteknologi) Dekanus David Graham Nicholson, NT-fakultetet (ex officio) Fakultetsdirektør Geir Walsø, NT-fakultetet (ex officio) fra en erkjennelse av at et livskraftig fakultet innen utdanning og forskning er et viktig virkemiddel for en konkurranse-dyktig industri innenfor kjemi, legemidler / farmasi, næringsmiddelteknologi, olje / gass/ energi, fra en erkjennelse av at et livskraftig fakultet innen utdanning og forskning er et viktig virkemiddel for en konkurranse-dyktig industri innenfor kjemi, legemidler / farmasi, næringsmiddelteknologi, olje / gass/ energi, prosessteknologi og materialteknologi. Et tettere samarbeid skal tjene begge parter ved at rekruttering, undervisning og forskning ved fakultetet er forankret i industriens behov og ved at industrien aktivt støtter opp om sentrale sider ved fakultetets arbeid. Samarbeidsforumet skal aktivt søke å trekke med små- og mellomstore bedrifter i sin virksomhet.