Kommunedelplan kultur Levanger kommune

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret Kommunedelplan kultur Levanger kommune

2 Innhold FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN KULTUR KULTURENS ROLLE OG BETYDNING MÅLBILDE 2030 MÅL OG STRATEGIER UTFORDRINGER OG MULIGHETER TEMAPLANER OG UTREDNINGSBEHOV HANDLINGSPLAN Effektmål og måleindikatorer Driftstiltak Investeringstiltak FØRINGER FOR PLANEN KILDER Over: Blåsere fra Åsen skolekorps i poppelen Sjøparken, Kulturuka 2013 Framsidebilde: En dag i verdensrommet, en produksjon for den kulturelle skolesekken. Jessika Thörnqvist 2

3 Kor 7624 har konsert i Kristivika, Kulturuka 2013 FORMÅL MED PLANEN Kommunedelplan kultur er et verktøy for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan kultur i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Kommunens ansvar på kulturfeltet er knyttet til drift av egne virksomheter og tiltak, være samarbeidspartner og samordner for frivillig kulturliv, bidra til utvikling og fornying på kunst- og kulturområdet og ha samarbeid med regionale og statlige myndigheter. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats innen disse fire ansvarsområdene på kulturfeltet. Den danner også grunnlag for årlig rapportering med utgangspunkt i målindikatorer i Kommuneplanens samfunnsdel. Planen er ikke altomfattende for all kulturaktivitet, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. Kulturbasert næring inngår i Kommunedelplan næring. 3

4 Barnas fisketorg, Sejerstedts park, Kulturuka 2013 KULTURENS ROLLE OG BETYDNING Kulturbegrepet er definert på mange ulike måter, og ut fra ståsted og egne interesser og erfaringsbakgrunn har vi alle en oppfatning av hva kultur er. Denne planen legger til grunn «det utvidede kulturbegrep» 1. Det vil si et begrep som legger vekt på et vidt register av faktorer som gir livsmiljøet kvalitet, og særlig understreker verdien av egenaktivitet. Begrepet dekker områdene sang og musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og fysisk aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur, museer og kulturarv. Begrepet dekker både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Kultur må også ses på som en prosess, ikke bare et produkt. Vi må derfor vurdere kulturuttrykk ut fra menneskets måte å tenke, skape og handle på, og ikke bare resultatet. Kultur har en egenverdi i form av glede, mestring og opplevelsesverdi i fellesskap med andre. Samtidig gir kultur også en samfunnsmessig nytteverdi gjennom forebygging, folkehelse, folkeopplysning og forsterking av andre sektorer, som kultur og helse, kultur og næring, mv. Kultur er også viktig når sosiale nettverk skal bygges. Alle mennesker har et grunnleggende behov for tilhørighet og fellesskap, og kultur har til alle tider og i alle samfunn vært fundamentet for dette. Kulturelle uttrykk er helt grunnleggende former for menneskelig kommunikasjon. De er midler til erkjennelse, menneskelig samhold, identitetsbygging og mestring. Derfor er de også i kraft av sin egen verdi kilder til samfunnsbygging. Kultur berører store deler av folk sine liv uavhengig av alder, kjønn og kulturbakgrunn. Kultur er det vi opplever og sanser, men som vi kanskje ikke greier å sette ord på. Kultur er det som gjør livet verdt å leve, det som beriker hverdagene våre, får oss til å trekke på smilebåndet eller felle en tåre. Kultur er det som skaper innhold i menneskenes liv og gjør at dagene ikke blir prikk like. Når kultur utøves eller oppleves sammen med flere, forsterkes betydningen. En inkluderende kultursektor er en sektor der alle har like muligheter til deltakelse og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. 4

5 MÅLBILDE 2030 Stokkvola Innbyggerne i Levanger har en god hverdag og føler seg som en verdsatt del av fellesskapet. De opplever trygghet, mestring og flere aktive leveår med god helse og trivsel som følge av kulturdeltakelse, deltakelse i sosiale nettverk og gode kulturopplevelser. Alle barn og unge utvikler god kulturell og sosial kompetanse. Deltakelse i ulike kulturtilbud bidrar til god oppvekst, motivasjon, mestring og glede og er en motkraft mot frafall i skole, mobbing og utenforskap. Levanger er en bærekraftig og robust del av Midt-Norge, hvor kultur inngår som et viktig element i utviklingen av kommunen og lokalsamfunnet. Frivillig innsats er en betydelig kraft i samfunnsutviklingen. Frivilligheten involverer store grupper i befolkningen og bidrar til verdiskaping gjennom styrking av folkehelsen og et mer inkluderende lokalsamfunn, mer demokrati, større tilhørighet og økt kunnskap 2. Det er et betydelig og godt koordinert samarbeid mellom frivillig innsats, offentlig sektor og næringslivet. Frivillighetens hus er etablert i et partnerskap mellom frivilligheten, offentlige aktører og næringslivet. Levanger har et stort antall studenter som er en betydelig ressurs for kommunens kulturliv, og kommunen tar sitt vertsansvar for gruppen på alvor. Sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner på nasjonalt nivå, er Levanger en toneangivende kultur- og helsekommune. Kulturminner er en vesentlig kilde til kunnskap om fortid og nåtid for innbyggerne. Et nasjonalt nettverk for byantikvarer bidrar til å bygge kompetanse innen området kulturminner/kulturmiljø, og er viktig for å utvikle trehusbyen Levanger som merkevare. De lokale museene er en viktig og integrert del av trehusbyen Levanger og kompetansemiljøet som bygges opp rundt bygningsvern- og opplevelsessenteret som skal formidle kunnskap og opplevelser innen kulturminner, trehusarkitektur, tradisjonshåndverk, estetikk og arkeologi. Trehusbyen Levanger er et attraktivt turistmål med handel/næring, opplevelser og kultur og bidrar til utvikling av hele kommunen. Falstadsenteret er et godt besøkt kultur- og menneskerettighetssenter som driver med undervisning, dokumentasjon og forskning, og har utstrakt samarbeid med Levangersamfunnet. Kulturskolen er et estetisk ressurssenter med tilbud til alle innbyggere. Kulturskolen bidrar til kompetanseutvikling og samhandling mellom frivillig og offentlig kulturliv. Estetikk- og kulturfag og kulturskole for alle har ført til at deltakelse i kulturlivet og i frivilligheten har høy status blant ungdom. 5

6 Biblioteket har en forsterket rolle i kunnskapssamfunnet, bla gjennom sin rolle som litteraturformidler, kultur- og debattarena, sin kompetanse i å tilrettelegge for bruk av en stadig økende mengde informasjon og kilder til kunnskap og opplevelser. Det er et omfattende samarbeid mellom biblioteket, barnehager og skoler i forhold til kunnskapsformidling og læring. Ny teknologi benyttes i stor grad til bibliotekets formidling av opplevelser og kunnskap. Biblioteket har aktiviteter som blant annet gir mulighet for eksperimenter i naturvitenskap, teknikk og matematikk. Biblioteket tilbyr også utstyr og teknologi som innbyggerne kan disponere for å tilegne seg kunnskap eller for å skape og formidle ulike former for kulturuttrykk. Innbyggerne i Levanger har et høyt aktivitetsnivå. Et mangfoldig og moderne kulturtilbud og gode og tidsriktige arenaer med anlegg for fysisk aktivitet som også ivaretar frie aktiviteter for alle, har bidratt til dette. Gjennom dialog og partnerskap i frivilligheten og med kommunen, er det over år bygd opp gode anlegg for leik, fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i nærmiljøene. Alle bygg og arenaer er gitt universell utforming. Samarbeid i regionen og komplementære idretts- og aktivitetsarenaer lokalt og regionalt har skapt større mangfold, og økt tilstrømming til både uorganisert og organisert aktivitet i de enkelte anlegg. Anleggene, både innendørs og utendørs og for alle årstider, har samlet sett skapt møteplasser og treningsarenaer for innbyggere som tradisjonelt deltar lite i organisert idretts- og kulturliv. Anlegg for regionale og nasjonale arrangement har stor betydning for lokalidretten, og skaper engasjement, positivt omdømme og gir ringvirkninger for lokalt kultur- og næringsliv. Innbyggerne deltar aktivt i samfunnslivet og i utviklingen av lokalsamfunnet. Mange møteplasser på tvers av generasjoner bidrar til inkludering. Biblioteket fungerer som møteplass og samfunnsarena for integrering mellom generasjoner og inkludering av nye landsmenn. Ungdomshuset er samlokalisert med aktører som gir ungdomshuset merverdi, og bidrar til å utvikle fellesskapsfølelse og tilhørighet hos deltakende ungdommer. Ungdommene kan her oppleve og utøve kulturelle aktiviteter enten gratis eller til en overkommelig kostnad. I de livskraftige grendene er samfunns-/grendehusene og skolene forsterket som viktige samlingspunkt. I sentrum er samlokalisering av flere kulturinstitusjoner i et senter blitt et kulturelt samlingspunkt, og har ført til en bedre ressursutnyttelse og tilgjengelighet. Mens samfunnshusene er arenaer for lokal kulturaktivitet og amatørkultur, er kultursentret i Trehusbyen, i større grad lagt til rette som en «formidlingssentral for det profesjonelle kulturlivet» 3. Flere av kirkene i kommunen er også viktige kulturarenaer. Et nærmere samarbeid mellom Trondheim som storby og mindre bykommuner i regionen, har bidratt til nye kulturtilbud. Innbyggerne opplever levende bilder, film og sceneforestillinger fra hele verden i egnede lokaler som følge av ny teknologi. Større institusjoner som HINT Røstad, Falstadsenteret og Trønderhallen, merkevarer som Trehusbyen Levanger og Marsimartnan og andre «fyrtårnarrangement», gir gode opplevelser og kulturell identitet hos innbyggerne. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, og det finnes mange attraksjoner innenfor natur- og kulturopplevelser. Gamle og nye innbyggere føler tilhørighet og bolyst i estetiske omgivelser med kvalitet på arkitektur og landskapsarkitektur, kunst i offentlige rom, arenaer for nye kulturuttrykk og lokal egenart. Partnerskapsavtaler og klyngesamarbeid har ført til oppsving av kultur- og opplevelsesnæringer. Kulturaktører får bistand til å profesjonalisere forretningsideer til å utvikle levedyktige kulturbedrifter. 6

7 Mål: Kultur har en viktig rolle i samfunnet. Alle innbyggere har mulighet til å skape, utøve og oppleve kultur. STRATEGIER Delstrategi 1: Kultur som innsatsfaktor for mestring, inkludering og helse. Utvikle barn og unges evne til å skape, utøve og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Legge til rette for at alle kan være fysisk aktive. Øke tilgjengeligheten til kultur for alle Utvikle møteplasser Delstrategi 2: By-, tettsteds- og arealutvikling Samle, samordne og utvikle kulturarenaer Sikre areal og utvikle anlegg for leik, idrett og aktivitet. Styrke Levanger kommunes identitet, særpreg og attraksjonsverdi Aktiv satsning på kommunens kulturminner Delstrategi 3: Legge til rette for en aktiv og inkluderende frivillighet Forsterket samhandling med frivilligheten. Tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom frivillige og offentlige aktører. Danseforestilling, Kulturskolen 7

8 UTFORDRINGER OG MULIGHETER Her presenteres det som vurderes som de mest sentrale utfordringene kultursektoren i Levanger, sortert etter overordnede utfordringsbeskrivelser i kommunens planstrategi ( ). De viktigste utfordringene for kultursektoren i Levanger presenteres som trusler eller muligheter; hvor skoen trykker aller mest, og hvor vi har identifisert uforløste potensialer. Utfordringene påvirker hverandre, og er til dels overlappende. Forhold der Levanger skiller seg ut fra generelle samfunnstrender, blir bemerket. = Uforløste potensialer, vurdert som muligheter = Utfordringer vurdert som trusler Folkehelse Helse og livskvalitet skapes der folk bor, lever, leker, har sin fritid, arbeider og eldes. Kultur i sin bredde omhandler sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet 4,5. Forskning viser at folks helse og velvære forbedres ved kulturdeltakelse både gjennom aktiv utøvelse og som følge av kulturelle opplevelser 6. Det er dokumentert at jevnlig deltakelse i kulturaktiviteter gir økt velvære og egenmestring, og at det kan redusere forekomsten av demens 7. Forskning, blant annet fra HUNT3, viser at kulturdeltakelse øker livskvaliteten, gjør folk mer tilfredse med livet sitt og bidrar til mindre forekomst av ensomhet, angst og depresjon 8. Negativ utvikling i de overfor nevnte faktorer er sterkt kostnadsdrivende i et samfunnsøkonomisk perspektiv 9. Dersom kulturdeltakelse ikke blir tilstrekkelig vektlagt og innarbeidet på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, forblir potensialet i kulturdeltakelse som mestrings- og helseressurs uforløst. 8

9 Økte sosiale forskjeller Økonomisk usikker framtid Foto: Adam K. Boutimzine og Remi Borgsø Tidlig innsats og implementering av kunnskapsbaserte satsinger kan bidra til å redusere framtidige kostnader 9. Ved å sikre myndiggjøring av lokalsamfunnet og våre innbyggere vil de i større grad kunne ta i bruk egne og andres ressurser, og slik bidra til et bærekraftig kultur- og samfunnsliv 4,5,9. Det er en utfordring å dokumentere kort- og langsiktige effekter av kulturdeltakelse og kulturens samfunnsverdi, og omsette kunnskap til handling. Det er en felles utfordring å dra med seg de minst aktive inn i ulike former for fellesskap. Her kan en liten innsats bety svært mye. Det er et uforløst potensiale innen lag og foreninger når det gjelder å utvikle lavterskeltilbud og alternative tilbud for alle aldersgrupper. Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil enn bibliotekbruk generelt og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller 10. I store deler av kulturlivet stilles det krav til dyrt utstyr, reiser, at foreldre skal bidra etc., noe som i likhet med for mye prestasjonsretting, kan være en årsak til frafall fra frivillig kulturliv. Ungdataundersøkelsen i Levanger (2012) og annen forskning viser at mange ekskluderes fra kultur- og organisasjonsliv eller opplever ikke å passe inn i felleskapet 11. Dette kan gi økte forskjeller i befolkningen, og den potensielle positive effekten av kulturdeltakelse faller bort for lokalsamfunnet. Utstøting fra utdanning-, arbeids- og samfunnsliv er først og fremst et rettferdighetsproblem, men er også en stor samfunnsøkonomisk trussel 9. Foto: Hattrem 9

10 Helhet og samhandling Kulturdeltakelse bidrar til sosial trening, inkludering, innovasjon og kunnskapsutvikling. Det er mulig å ta ut synergieffekter og potensiale i de ressursene vi har og etablere nye løsninger. Det er en utfordring å avklare og tydeliggjøre frivillighetens ansvarsområder, å gi forutsigbare rammebetingelser for frivilligheten og å forsterke samhandlingen mellom offentlig og frivillig kulturliv. Frivilliges holdninger og motivasjon har endret seg de siste 10 år i Norge. Nyere forskning 12 viser at noen trender kan ha uforløst potensiale: Frivilligheten øker innen sektoren kultur og fritid. Virtuell frivillighet har vokst frem som en ny deltakelsesform Minoriteters frivillige innsats er høyere enn antatt Vridning mot å donere penger fremfor tid Det er stort potensiale i å samordne eksisterende kulturelle ressurser i det offentlige (kunnskap, personer, lokaler, anlegg og utstyr) og å inkludere kultur i oppvekst og utdanning, helse og omsorg, i næringsliv og øvrig samfunnsutvikling. Frivilliges holdninger og motivasjon har endret seg de siste 10 år i Norge. Nyere forskning12 viser at det framover må tas hensyn til nye utfordringer knyttet til: Nedgang i frivillig innsats, spesielt blant unge menn Større sosiale forskjeller i frivillighet Frivillighet handler i økende grad om individuell selvrealisering Scene for Storholt, Stenshjemmet, Stensen, Sjøbrend og Stensland. Og Knut Knudsen. Performance av Karianne Stensland, Levanger Stadion april Levart. 10

11 Demografisk utvikling Et økende antall ressurssterke pensjonister som ønsker å bidra som frivillige, vil være et potensiale for kulturlivet som det må legges til rette for. Det er et stort uforløst potensiale i kulturdeltakelse som mestrings- og helseressurs 12. Inkludering av kultur i oppvekst og utdanning bidrar til dannelse og mestring 11. Bred deltakelse i frivillig sektor styrker lokaldemokratiet og deltakelsen i utvikling av lokalsamfunnet 13. Redusert antall yrkesaktive samtidig med økt behov for helseog omsorgstjenester gjør det nødvendig å sikre at alle ut fra sine forutsetninger kan delta i yrkes- og samfunnslivet. Det store frafallet i videregående skole er en stor utfordring i dette perspektivet 14,15. Det er en utfordring å styrke og videreutvikle lokaldemokratiet og forstå at alle har en rolle og et ansvar i dette arbeidet, ikke minst blant ungdom. Falstadsenteret Dansekompaniet Creme Fraiche Samfunnssikkerhet Kulturell deltakelse øker muligheten for at barn og unge får tilhørighet til og kan bidra i fellesskapet. Det er derfor viktig å se det enkelte barn og den enkelte ungdom og å gi dem en plass i fellesskapet. Gode relasjoner til trygge voksenpersoner er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til god helse og gode liv for barn og unge i et livsløpsperspektiv, og reduserer sannsynlighet for risikoatferd som kan true samfunnssikkerheten 16, 9. Ungdataundersøkelsen i Levanger samt annen forskning viser at sosioøkonomiske forskjeller gir ulik kulturdeltakelse blant barn og unge. Utfordringen blir å sikre tidlig kulturell deltakelse for alle barn og unge 17,18. Mennesker som faller utenfor fellesskapet har større risiko for å utvikle negativ adferd som fører til kriminalitet og rusproblematikk 16. En risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeidet av Kulturdepartementet 19 som omfatter frivillighets-, idretts-, kulturog mediesaker og bruk av ny teknologi, viser at muligheten for å etablere samfunnsskadelige nettverk i den digitale verden utenfor myndighetenes kontroll, medfører økt samfunnsrisiko. 11

12 Attraktivitet og bolyst Attraktivitet og bolyst betinger et stabilt, inkluderende, trygt og forutsigbart lokalsamfunn. Forskning viser at et velfungerende kultur- og organisasjonsliv og kulturell infrastruktur som bibliotek, kulturskole, kulturhus, kino/digitale visningsrom, idrettsanlegg, grendehus, ungdomshus og lag/organisasjoner er viktige elementer for å oppnå dette 20. God estetisk planlegging, tilgjengelighet for kunst i offentlige rom, satsing på samtidskunst, kvalitet på arkitektur og landskapsarkitektur er vesentlige faktorer for bolyst 21. Utvikling av grender og bysentrum krever ulike strategier og virkemidler. I et bysentrum skapes og forsterkes aktivitet og virksomhet i stor grad gjennom anlegg, arenaer og tetthet mellom dem. I grenda vil antall arenaer og anlegg være mer begrenset. De må derfor være flerbruksretta. Samtidig vil kvaliteter som dugnadsånd og frivillighet være spesielt viktige. Sikre at kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og begivenheter som virker identitetsskapende og samlende, utvikles og løftes fram som en del av samfunnsutviklingen 21. Om Levanger ikke oppleves som en kommune som ønsker en samfunnsutvikling hvor man legger vekt på elementer som fremmer attraktivitet og bolyst, så kan kommunen få et dårlig omdømme. Levanger kommer dårlig ut når det gjelder flere områder på siste Kulturindeks 22. Holmgangen. Foto: Svein Holthe Bokkhaugen Marsimartnan. Foto: Hattrem 12

13 Arealdisponering Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, har stor påvirkning på helse, trivsel og livskvalitet. Utformingen av bygninger, bomiljø og offentlige rom påvirker opplevelsen av byen og stedet og har betydning for attraktiviteten 21. Det er en utfordring å sikre attraktive og inkluderende offentlige møteplasser både i sentrum og i kommunen for øvrig. Det er et utforløst potensiale i å ivareta og utvikle arealer som gir helhetlige og livskraftige omgivelser og bomiljø. Det er et stort potensiale for å sikre nærhet mellom utendørs- og innendørsanlegg som kan forsterke bruksverdien og sikre god ressursutnyttelse. Det er en utfordring for dagens generasjon å forvalte kulturminnene med respekt for dem som har levd før oss, og med omtanke for dem som kommer etter. Jmf forvaltningen av trehusbyen Levanger og de andre kulturminnene i kommunen. Kommunen har bygninger av stor historisk verdi som er fredet eller under fredning. 243 bygninger av stor nasjonal verdi i Levanger sentrum er under kulturmiljøfredning trehusbyen Levanger. Dette utgjør 55 % av alle fredede bygg i fylket. Kulturmiljøfredningen fører til betydelige utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og forvaltning. Å utvikle det bygde miljøet slik at kulturminner (bygninger) og ny bygningsmasse harmonerer er krevende. Det er videre en utfordring at areal- og områdeutvikling skjer i tråd med befolkningens ønsker og behov på kort og lang sikt, og det kan oppstå interessekonflikter mellom markedskrefter og befolkningens ønsker og behov med tanke på arealdisponering. Trehusbyen. Foto: Hattrem Munkeby klosterruiner. Foto: Visit Innherred 13

14 Individualisering og rettighetssamfunn Kulturloven av 2007 lovfester retten til kulturtjenester. Gapet mellom kulturens positive effekter og manglende rettighetsfesting for enkeltindividene, er en utfordring, da kommunal innsats ofte reguleres av hvilke tjenester som er rettighetsbaserte. Bruk av teknologi Teknologi og ulike digitale medier representerer kilde til kunnskap, treffpunkt og informasjonskanaler for store deler av befolkningen. Ved tilrettelegging og brukervennlighet, kan teknologi blir et hjelpemiddel og ikke et hinder for deltakelse på kulturområdet. Ny teknologi kan fjerne grenser for kulturelle opplevelser lokalt, nasjonalt og globalt. Global nettunderholdning utfordrer nasjonal og lokal kultur. Enkelte former for teknologi gir også utfordringer når det gjelder mellommenneskelig kontakt og kan skape isolasjon, utenforskap og utstøting. Videre kan teknologi begrense barn og unges fysiske aktivitet og evne til sosial omgang og samtale. Nyere forskning viser også at overdreven bruk av teknologi kan hemme barns kognitive utvikling, såkalt «digital demens»

15 Opera i Bjørvika, Ytterøy Globalisering Nasjonal og internasjonal kulturell påvirkning og mangfold, gir økte muligheter som kan bidra til lokal vekst. Mennesker som flytter hit fra andre land, med ulik etnisk og kulturell bakgrunn, gir nye kulturelle impulser. Et mangfold av kulturuttrykk fra hele verden, spredt gjennom ny teknologi, kan også bidra til økt kreativitet, nyskapning og nye kulturuttrykk. Det er en utfordring å nyttiggjøre seg kunnskap og kompetanse om dette lokalt, og å videreutvikle eksisterende lokale arenaer og utvikle nye. Det er også en utfordring å dempe uheldig utvikling av nye teknologiske plattformer, jfr. punktet «samfunnssikkerhet». Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering For å kunne ivareta samfunnets økende innovasjonsbehov, må framtidens arbeidskraft være kreative og ha evne til nytenkning 24,25. Ved å sikre at kulturfaglig kompetanse inngår som del av basiskunnskapen, vil også innbyggernes evne til kreativitet og nytenkning utvikles. Kulturell kompetanse innarbeidet i helsefagutdanningene gir ansatte nye virkemidler for å løse sammensatte utfordringer og øker motivasjonen for rekruttering. Det er en utfordring å sikre kompetanse og stillinger i offentlig sektor som kan utvikle kultur, idrett og aktivitet som sikrer deltakelse for alle, og slik bidrar til å redusere de eldres tjenestebehov og sikrer barn og unges mestringsevne. Som følge av små stillingsstørrelser er det også utfordrende å sikre rekrutteringen til Kulturskolen innenfor enkelte fagområder. Levanger vil også ha en spesiell utfordring i å sikre tilstrekkelig kompetanse for å ivareta kulturminner og kulturmiljø, både knyttet til forvaltning av trehusbyen Levanger, men også som del av stedsutviklingen i kommunen for øvrig. Kunstprosjekt ved Trønderhallen av Phillip Dommen 15

16 TEMAPLANER OG UTREDNINGER Nye temaplaner inngår i grunnlaget for revidering av Levanger kommunes overordnede Planstrategi, del 3 Planbehov. Følgende nye temaplaner vil bli utarbeidet: Bibliotekplan inkl. - utrede muligheter for økt åpningstid ved biblioteket Kulturminneplan med en egen museumsdel Temaplan skolebibliotek Brannvernplan Trehusbyen Nødvendige utredninger: By- og stedsutvikling Behovet for kulturbygg. Arenaer for kunst i offentlige rom Utvikling av eksisterende og nye turtraséer. Utrede tilbud om undervisning i estetiske fag for alle barn og unge. Ung i Levanger (framtidig ungdomssatsing) Bekjempelse av fattigdom i barnefamilier. Mulighetsstudie/utviklingsplan Filmfabrikken. Forvaltningsplan for kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger, utarbeides av Riksantikvaren. Flg. temaplaner er utdaterte og utgår gjennom vedtak på Kommunedelplan kultur. Strategiske kulturplan ( ) Kulturminneplanen fra Lesestund på biblioteket ved leseambassadør Inge Ryan 16

17 HANDLINGSPLAN ( ) Mål: Kultur har en viktig rolle i samfunnet. Alle innbyggere har mulighet til å skape, utøve og oppleve kultur. Effektmål og målindikatorer Effektmål er kvalitative og kvantitative mål for hva som ønskes oppnådd for innbyggere og lokalsamfunn med den innsatsen som legges inn i handlingsplanen. Målindikatorer er kvalitative og kvantitative verdier og parametere som med utgangspunkt i effektmålene, indikerer om utviklingen går retning av målene. Effektmål og målindikatorer inngår i vurderingsgrunnlaget i årsrapporten. Målindikatorene som er vist under, legges til grunn for resultatvurderingen i årsrapporten. Resultatvurderingen skjer i lys av samfunnsmålene og skal gi pekepinn på om utviklingen går i retning av disse. Der det er mulig skal resultatvurderingen skje ut fra en fordeling på geografi, alder, kjønn og sosial status. Det legges til grunn en ambisjon om at situasjonen skal forbedres for alle og at ulikhet skal reduseres. Selvrapportert helse og livskvalitet: HUNT4 og UngData Leveår med god helse: HUNT4 Andel med fortrolig venn/nettverk som kan hjelpe ved problemer: HUNT4 og UngData Gjennomføring videregående skole: Fylkesdata Økt bruk av kulturuttrykk som verktøy i helse og omsorg: Registrerte spredningstiltak med utgangspunkt i Ytterøy helsetun Kvalitativ vurdering av tilgang til kulturopplevelser i helse og omsorgstjenester. Kulturskoledekning i % av aldersgruppe 0-16 år: GSI-statistikk Antall årlige arrangementer i kulturskolens regi der barn og unge deltar: Intern statistikk Andel barn og unge som er så fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett minst tre ganger i uka: UngHUNT, UngData. Fysisk aktive i minimum 60 minutter pr. dag i skoletid: Rapportering fra skoler. Deltakelse i idretts- og kulturtilbud i frivillig, privat eller offentlig regi: Sykkeltelling og selvrapportert fysisk aktivitet (HUNT4/UngData), Kulturindeksen. Besøk på og deltakelse i arrangement på biblioteket: Bibliotekstatistikken, Kulturindeksen. Besøk på kino: Filmweb Deltakelse på Ungdomshusets aktiviteter: Kvalitativ vurdering av ansatte ved ungdomshuset, UngData. Attraktivitet, tilknytning og tilhørighet til stedet: Borgerundersøkelsen Innbyggernes vurdering av kommunalt og totalt kulturtilbud i kommunen: Borgerundersøkelsen. Antall nye etableringer av kultur- og opplevelsesnæringer: Foretaksregisteret SSB Registrert bruk i tilskuddsportalen og frivilligportalen 7/24: Systemstatistikk. Registrerte partnerskap mellom frivillig og offentlig sektor: Rapportering fra enheter i organisasjonen. Størrelsen på aktivitet i den frivillige kultursektoren: Kulturindeksen. 17

18 Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer 2016 Lagt i ramma Omstilling drift Ekstern finansiering Økt budsjettramme Driftstiltak Beskrivelser i lenket dokument Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad mill. kr. Finansiering av helårsvirkning mill. kr. Tiltak Strategi 1: Kultur som innsatsfaktor for mestring, inkludering og helse Utvikle en modell for helhetlig samfunnsutvikling på tvers av offentlig/ privat/frivillig sektor og implementere den i driften. Utvikle «beste praksis» innenfor kultur, helse og omsorgsfeltet i partnerskap med sentrale aktører innen området. X X X X X X X X X X X Utrede tilbud om undervisning i estetiske fag for alle barn og unge. X X X Utrede utvikling av eksisterende og nye turtraseer i hht anleggsplanen. X X X «Ung i Levanger», utredning av framtidig ungdomssatsning X X X Etablering av Ungdomshuset i nye Lokaler i Kirkegata 11. X X Utredning: Utvikle biblioteket til et opplevelses- og kunnskapssenter med rom for opplevelse, leik, læring og vitenskap i partnerskap med ulike aktører. Utvikle biblioteket videre som møteplass og debattarena (del av temaplan). X X X X X X X X X Sikre deltakelse i meningsfull fritid for alle barn, unge og deres familier og redusere negative konsekvenser av sosial ulikhet. Handlingsdel er revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan

19 Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer 2016 Lagt i ramma Omstilling drift Ekstern finansiering Økt budsjettramme Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad mill. kr. Finansiering av helårsvirkning mill. kr. Tiltak Beskrivelser i lenket dokument. Utstyrssentral X 0,3 0,5 0,5 X X 17: 0,3 18: 0,5 Opplevelsespakker X X X X X X Gratisplasser ved kulturskolen X X X X X X Korpsundervisning i regi av kulturskolen 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Strategi 2: By-, tettsteds- og arealutvikling Videre utredninger knyttet til en eventuell utvikling av vaskeriet på havna sett i lys av den øvrige kulturelle infrastrukturen, jfr. utredningen «Den kulturelle tråd», Kommunedelplan kultur og investeringsbudsjettet. X X Utrede arenaer for kunst i offentlige rom. X X Fortsatt arbeid med profesjonalisering a arena for samtidskunst i Middelskolebygget. Utvikle kompetanse for forvaltning og ivaretakelse av kulturminner med trehusbyen Levanger som spydspiss. Etablere et bygningsvern- og opplevelsessenter for formidling av trehusarkitektur, tradisjonshåndverk, estetikk og arkeologi. X X X X X X X X X X X X X X X 19

20 Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer 2016 Lagt i ramma Omstilling drift Ekstern finansiering Økt budsjettramme Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad mill. kr. Finansiering av helårsvirkning mill. kr. Tiltak Beskrivelser i lenket dokument. Tilrettelegge for kultur- og opplevelsesnæringer i Trehusbyen Levanger Bruke Olavsrosa aktivt i markedsføring av Trehusbyen Videreutvikle Marsimartnan Utvikle Cittaslow-konseptet for opplevelsesnæring og bolyst. X X X X X X X Videreutvikle konseptet for Filmfabrikken X X Deltakelse i internasjonalt kompetanseutviklingsprosjekt: «Samarbeidsprosjekt Swidnica» X X X Ta initiativ til å etablere interesseorganisasjonen Museene i Levanger (MiL) i tråd med vedtak PS 43/12 Bistå med å etablere Rinnleiret museum i tråd med museumsorganiseringen vedtatt i PS 27/11. X X X X Iverksette disposisjonsplan for Torsbustaden X X X X X X X Kartlegging og verdisetting av friluftsområder X X X X Lage brannvernplan for Trehusbyen X X 20

21 Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer 2016 Lagt i ramma Omstilling drift Ekstern finansiering Økt budsjettramme Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Tiltak Beskrivelser i lenket dokument. Kostnad mill. kr. Finansiering av helårsvirkning mill. kr. Strategi 3: Legge til rette for en aktiv og inkluderende frivillighet Opprette stilling som frivillighets-koordinator og etablere «brobygger»-funksjoner i organisasjonen. Inngå flere partnerskapsavtaler med frivilligheten for å gi innbyggerne gode kultur- og aktivitetstilbud. Utvikle og ta i bruk verktøy for god samhandling mellom frivillighet, næringsliv og det offentlige. Etablere frivillighetens hus i partnerskap med frivilligheten, næringslivet og andre offentlige aktører. Partnerskapet med Levanger Frivilligsentral og Levanger idrettsråd forsterkes og utvikles. 0,2 0,5 0,5 0,5 X X X X X X X X X X X X X X X X X Ta initiativ til å revitalisere Levanger musikkråd X X Økt vedlikehold park/anlegg 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2016: 0,2 2017: 0,5 Handlingsdel er revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan

22 Sikre et bærekraftig samfunn Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering (mill. kr.) Tiltak Beskrivelser i lenket dokument Kostn Tilsk/ salg Fond Moms Lån Utvikling av uteområder skoler og barnehager 1,5 1,5 1,0 1,0 5,0 1,0 4,0 Uteområde Nesset 10,0 10,0 1,0 2,0 7,0 Uteområdet Ytterøy 0,5 4,0 4,5 0,9 3,6 Miljøtiltak i friluftsområder 4,0 3,0 2,0 2,0 11,0 2,2 8,8 Kunst i offentlig rom 0,0 1,0 1,0 1,0 3,0 0,0 3,0 Miljøtiltak, gågate/miljøgate/park 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 1,2 4,8 Gang- og sykkelveger 10,0 5,0 5,0 5,0 25,0 5,0 20,0 22

23 FØRINGER FOR PLANEN Nasjonale, lokale og regionale føringer for planen er vist i lenker til de enkelte dokumentene. Kommunale plan- og styringsdokumenter Kunnskapsgrunnlaget Årsrapport Levanger kommune 2012 Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan Kommunedelplaner Oppvekst mot år 2020 Næring, landbruk og naturforvaltning Temaplaner Strategisk kulturplan Plan for Kulturskolen Plan for Frivillighetspolitikk Idrettspolitisk plan Ruspolitisk handlingsplan Pleie- og omsorgsplan Beskrivelser av drifts- og investeringstiltak Nasjonale føringer NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturloven Lov om folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Regionale planer Handlingsprogram for kulturminnepolitikk i Nord-Trøndelag Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune Plan for profesjonell kunst Reiselivsstrategi for Trøndelag Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag Teaterstrategisk plattform Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Levangercup, Moan 23

24 KILDER 1. Kirke- og undervisningsdepartementet (1974). Meld.St.nr.8 ( ). Om organisering og finansiering av kulturarbeid. 2. Kultur- og kirkedepartementet (2007). Meld. St. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle. 3. Dahl og Helseth (2006: 252) To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie Oslo: Universitetsforlaget. 4. Helse- og omsorgsdepartementet., ( ). Meld. St. 34. Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. 5. WHO (2012) Helse 2020: Et Europeisk rammeverk for handling på tvers av myndigheter og samfunn for å fremme helse og trivsel. Oslo: Helsedirektoratet/Sunne kommuner 6. Enjolras et al. (2012): Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Bergen/Oslo: Rapport 2012:4. Loga (2011). 7. Verghese et al. (2003): Leisure activities and the risk of dementia in the elderly. New England Journal of Medicine, 348(25), Cuipers et al (2011): "Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway." Journal of Epidemiology and Community Health, 2011, DOI: /jech Marmot et al. (2010): Fair Society, Healthy Lives. The Marmot Review. Independent review, ordered by the Department of Health, England. University College of London 10. Aabø, Audunson & Vårheim (2010). How do public libraries function as meeting places? Library & Information Science Research, 32(1), Backe-Hansen, E., Hydle, I. (red). Sosial kapital og andre kapitaler hos barn og unge i Norge. NOVA Rapport 20/ Enjolras et al. (2012): Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Bergen/Oslo: Rapport 2012: Putnam, R. D. (2000) Bowling alone: The collapse and revival of American community. New York: Simon and Schuster. 14. Vogt, K (2008) Vogt, K (2013) Werner, E. E. (1993): Risk, resilience and recovery: Perspectives from the Kauai Longitudinal Study. Development and Psychopatology, 5(1993), NOVA, (2013): Ungdata. Nasjonale resultater Nova Rapport 10/13. Oslo, NOVA. 18. Loga, (2011). Inkludering i nærmiljø. En studie av frivillige organisasjoner som flerkulturelle møteplasser. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Bergen/Oslo: Rapport 2011: Kulturdepartementet (2013) NOU 2013:4, Kulturutredningen Landry, C (2011): Creativity, Culture & the City. Ministerium für Familie, Kinder, Jugend, Kultur und Sport des Landes Nordrhein-Westfalen 22. Telemarksforskning (2014): Norsk kulturindeks Spitzer, M (2012). Digitale Demenz. Wie wir uns und unsere Kinder um den Verstand bringen. Ulm: Droemer Knaur. 24. Helse- og omsorgsdepartementet (2011). NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. 25. Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Meld.St.29 ( ). Morgendagens omsorg. 24

25 Raud vinter av Torvald Sund, Foto: Odd Magne Bakken 25