Satsing på gode tjenester for unge. Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow

Transkript

1 Satsing på gode tjenester for unge Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow

2 Disposisjon Tromsø kommune det store ( Folkehelse)bildet og det lille bildet Helserelaterte utfordringer barn unge Eksempler på tjenester tre forebyggingsnivå Psykiske helsetjenester barn unge Barneverntjenestens konsultative arbeid Hvordan involveres brukerne

3

4 Folkehelse Kommuneplanens samfunnsdel I planen har folkehelseperspektivet fått bred omtale i kapittel Folkehelse, der det er formulert to delmål: 1. God folkehelse og flere leveår med god helse for innbyggerne. 2. Trygge og inkluderende lokalsamfunn for alle. Det er også vist til folkehelseperspektiver i andre kapittel som f.eks. kapittel som fokuserer på barn og unges oppvekstmiljø og aktiv fritid.

5 Følgende strategier og tiltak er vedtatt: 1. Tromsø kommune skal utarbeide oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen og lage strategier for å møte disse. 2. Det skal utarbeides en strategisk plan for forebyggende og helsefremmende tilbud til barn og unge i Tromsø kommune. 3. Levekårsundersøkelse skal gjennomføres hvert fjerde år. 4. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal videreutvikles og gi et tilbud til barn og unge som står i forhold til forventet barnetallsvekst, samt helseutfordringene i ungdomsgruppa. 5. Tromsø kommune vil analysere folkehelseproblematikk knyttet til ungdom og ungdoms psykiske helse. 6. Tromsø kommunen vil vektlegge forebyggende arbeid for den økende andelen eldre i befolkningen. 7. Byutvikling skal også romme et levekårsperspektiv. De fysiske kvalitetene i utsatte områder styrkes for å skape gode nærmiljø: a) Områdene langs Stakkevollveien styrkes ved gjennomføring av vedtatte tiltak i Kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka og gjennom miljørettet veibygging langs Stakkevollveien, jf. vedtatte prioriteringer i Tromsøpakke III. b) Kvalitetene ved de grønne lungene i sentrum ivaretas og styrkes for å ivareta sentrum som boområde. c) Fortetting skal bidra til oppgradering av nærmiljøkvaliteter. d) Tromsø kommune vil arbeide for å få en variert boligsammensetning både i kommunen sett under ett, i bydeler og nye boligområder. 8. Ulikheter i levekår krever ulik innsats i tjenesteytingen innenfor de forskjellige geografiske områdene i kommunen. Dette tas det hensyn til i økonomiplanens ressursfordeling. Kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka , vedtatt i kommunestyret , sak 60. Plan nr Det prioriteres å etablere park/mindre idrettsanlegg i felt FF-5 «Essoparken» og realisere område FN-S til friområde, slik det også er vedtatt i reguleringsplan 1669 for Brannstasjonen. Det prioriteres å få realisert ny adkomst til Tromsømarka og Templarheimen via den kommende «Dramsveien studentby».

6 Demografiske trekk ved befolkningen i Tromsø Tromsø kommune har en ung befolkning med et jevnt fødselsoverskudd på i gjennomsnitt 484 personer de siste fem årene. Vi får mange unge innflytterne til Tromsø som også bidrar til å opprettholde en ung aldersprofil.. I Tromsø kommune har befolkningsveksten vært høyere enn for landet som helhet. På Tromsø kommunes nettsted er det samlet relevant statistikk om Tromsøsamfunnet. Se:

7 50% av barn unge i fylket fordi også har VGS fra andre kommuner)

8

9 Metodiske problemer Kommunen mangler systematikk på innhenting og sammenstilling av data realtert til utsatte barn og unge Barn unge som lever med risikofaktorer Barn unge som har symptomer/kjennetegn på et problem Avdekket bl.a. når deltok i Læringsnettverket barn unge med psykiske vansker og rusmiddelproblematikk Utredninger av f.eks. nye organiseringer baserer seg derfor på usikkert kunnskapsgrunnlag

10 Forts metodiske problemer Mangler elektroniske verktøy til å hente ut data så vel som elektronisk verktøy for å legge inn data Høy risiko for at barn og unge telles flere ganger Ungdom i risiko er eksempel på dette ( barnevern, NAV, Utekontakt)

11 Hvor kan jeg henvende meg??

12 Eks barneverntjeneste, tildelingskontoret/helse omsorg, BUP, Utekontakt, Familievernkontor, fastlege, kommunepsykolog, lavterskelteam, Eks Lavterskelteam, Familiens Hus, skolehelsetjeneste, PPT, foreldreveiledningsbanken, gratis kjernetid, Eks Skoler, barnehager, helsestasjon og skolehelsetjeneste

13 Forebyggende innsats for barn og unge Rundskriv Q-16/2013 Forutsetninger for godt forebyggende arbeid Barn og unges medvirkning Forebygging krever helhetlige planer og tydelig ledelse Samarbeid på tvers Lokal mobilsering og frivillig innsats Kompetanse R-skrivet viser til ansvar etter folkehelseloven om å fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold Ha oversikt over positive og negative faktorer som kan virke inn på befolkningens helse Blant annet oppvekst og levekårsforhold

14 Forts. Regjeringens r-skriv Arenaer for forebygging Familien Lokalsamfunn Barnehager og skoler Helsestasjon og skolehelsetjenesten Fritid og fritidstilbud Internett

15 Noen data relatert til psykisk Folkehelseinstituttet; helse % av barn unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon pga psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer Tromsø ( barn mellom 3 18 år )= barn 8 % av barn og unge har så alvorlige problemer at det er en psykisk lidelse Tromsø: yngre brukere øker innen helse omsorg

16 Forts lokale data Ungdata ( ungdomsskoleelever ) De fleste har det bra, men en liten gruppe på 30% elever liker ikke den måten de lever livet sitt på. Noen sliter med depressivt stemingsleie og ensomhet Skolehelsetjenesten Henvendelser fordeler seg mellom fysisk og psykisk helse, men de senere år en økning av problemer knyttet til psykisk helse Flere henvender seg pga relasjonsproblematikk ( både hjemme og på skolen), skislmisseproblematikk, foeldrekonflikter

17 Forts lokale data - kommunepsykologene og lavterskelteamet Kommunepsykologene registrerer; Emosjonelle vansker, uro, spiseforstyrrelser, selvskading, mistenkt psykose, atferdsforstyrrelser Lavterskelteamet oppstart og per august 2016 : 110 henvendelser; Engstelse, nedstemthet, suicidalitet, traumer, unge som krenker seksuelt, barnevern, ADHD, sinne/utagering, behov for foreldreveiledning, hjelp til enslige mindreårige flyktninger

18 Øvrige data Ungdomskriminalitet Bruker Plan ( rus ) barn som pårørende SMS Familiens Hus med åpen barnehage PPT Barneverntjenesten Statens barnehus Frafall VGS Mobbing Barnefattigdom

19

20 Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

21

22

23

24

25

26 Lagt til Forebyggende helsetjeneste ved Sentrum Helsestasjon

27 Lavterskeltjeneste Gi direkte hjelp uten henvisning Ingen/kort ventetid Gratistilbud Være tilgjengelig for alle Tilby tidlige tiltak og være los i systemet videre Åpningstid tilpasset brukergruppe og formål Høy grad av brukerinvolvering Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

28 Kommunepsykologer - føringer Tre kommunepsykologer barn unge per 2016 i Forebyggende helsetjeneste Klinisk arbeid Veiledning/konsultasjon Kompetanseheving/folkehelsearbeid Tverrfaglig/etatlig arbeid

29

30 Psykologoppgaver i kommunene Folkehelsearbeid/primærforebygging planlegging og gjennomføring; kartlegging og oversikt over innbyggernes psykiske helse, utvikling av kommunalt planverk, veiledning og prosjektarbeid Tidlig intervensjon og identifisering/sekundærforebygging; finne tidlige tegn på risiko og sårbarhet samt iverksette tiltak f.eks. støttegrupper ved belastende livshendelser og gruppetilbud til foreldre til barn med søvnvansker Behandling lette til moderate lidelser. Ansvar for å vurdere alvorlighetsgrad og hvorvidt evt. utredning skal gjøres i primær- el spesialisthelsetjenesten ligger hos kommunen. Oppfølging av alvorlige psykiske lidelser. Veiledning, undervisning og fagutvikling Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

31 Psykologens kompetanse forts. Spesialitet i Samfunnspsykologi- samfunnspsykologen forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å påvirke endring av disse betingelsene. Fagområdet fokuserer på vurdering og intervensjoner gjennom hele spekteret fra helsefremming til forebygging og behandling (spesialistreglement, NPF) forebygger utvikling av - og iverksetter tiltak ved - psykiske helseplager ser og behandler mennesket i sin sosiale kontekst omfatter kunnskap om individ, familie og samfunn formidler psykologfaglig kunnskap til andre tjenesteutøvere ved veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid tverrfaglig utviklingsarbeid, systemarbeid og evaluering formidler erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

32 Psykologens kompetanse Grunnutdanningen allmennpsykologen : Kunnskap om menneskets fungering, utvikling og endring gjennom hele livsløpet normalutvikling og psykopatologi Kunnskap om samspill, relasjoner og sårbarhet Bred kompetanse i å forstå, forebygge og behandle psykiske problemer Diagnostikk, klinisk voksenpsykologi og klinisk barne- og ungdomspsykologi vektlegges Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

33 Psykisk helse/psykologkompetanse i kommunene sentrale føringer Opptrappingsplan for psykisk helse Psykologer i kommunene barrierer og tiltak for økt rekruttering 2008 Helsedirektoratets stimuleringsmidler Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet mai 2015 Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

34 Se meg! om forebygging og psykisk helse i barnehagen Modul 1: barns utvikling, tidlig samspill og tilknyting

35 Innhold modul 1 Motorisk utvikling v/ fysioterapeut Kognitiv/ nevrobiologisk utvikling, Temperament (fokus på match/mismatch) Tidlig samspill Se barnet innenfra Tilknytning og tilknytningserfaringer Haimusikk og kjefteparadokset Kilde: Boka «Se barnet innenfra»

36 Modul 2: Risko- og beskyttelsesfaktorer

37 Innhold Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Motstandskraft, resiliens Stress og sårbarhet Barn som pårørende Konfliktfylt forhold mellom foreldre Mobbing i barnehagen/utenfor skap Fattigdom Traumebevisst omsorg? Parvise samtaler Se meg - modul 2: risiko- og beskyttelsesfaktorer 37

38 Modul 3: Psykisk helse i barnehagen

39 Psykisk helse Hva er psykisk helse? Hva er psykisk helse i barnehagen? Psykisk helse psykiske vansker psykiske lidelser «det går seg til» Vente å se eller ta tak? Når og hvordan?

40 Modul 4 Den nødvendige samtalen -med foreldre- om bekymring -med barnet- når du er bekymret

41 Innhold modul 4 Bakgrunn/repetisjon (se barnet innenfra, forebygge psykisk uhelse) Kommunikasjon Samarbeid- utfordringer i samarbeid/kommunikasjon Egen relasjonskompetanse Mal for samtalen Samtaler med barn

42 Barneverntjenestens konsultative arbeid Råd og veiledning jfr. lov om barneverntjenste 4-1 Deltar i utvidede ressursteam i ungdomsskoler, barneskoler og barnehager( I regi av BTI og SLT) Deltar i SE MEG tverrfaglig observasjon og vurdering Konsultasjonsteamet på Statens Barnehus Familiens Hus/Foreldreveiledningsbanken Informerer og underviser ut fra forespørsel Samarbeidsavtaler med ATV, Familievernkontoret, Politiet, Barnehager, BUP, skoler

43 FOLKEHELSE- PERSPEKTIVET Se helse, omsorg og læring i en sammenheng Tredje etasje/nivå Barn, unge og familier med særskilte behov Andre etasje/nivå Barn, unge og familier med individuelle behov Første etasje/nivå Alle barn og unge med familier Grunnmuren Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Byrådsavdeling for utdanning 43

44 Hvordan involveres brukerne i barneverntjensten? Brukerråd BAR, Fosterhjemsforeningen, Landsforeningen for barnevernsbarn, Foreldreorganisasjonen Barnevernsforeldre, to politikere, enhetsleder sekretær Samarbeider med Barnevernsproffene som Mitt Livkommune. Tatt inn rådene deres i tjenesten Eks. omsorgsavdelingen har endret sine arbeidsmetoder, snakker med barnet først. Barneverntjenesten får råd om å endre praksis

45 Brukermedvirkning forts barnevernet Barnesamtaler Utforming av tiltaksplaner Barn skal høres ned til 7 år eventuelt yngre Forsvarligshetsbegrepet ( 2013) må høre hva barnet mener

46 Brukermedvirkning kommunepsykologer KoRUS nord implementerer Bedre terapi med Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). I Stange kommune tar de brukerne på alvor. De har tatt i bruk Klient- og resultatstyrt praksis (KOR), som har ført til et bedre samspill mellom brukerne og terapeutene. Kommunepsykologene bruker det, men for lite systematisk

47

48 Brukermedvirkning Lavterskelteam og skolehelsetjeneste Lavterskelteam skal evalueres av RKBU nord innhente brukertilfredshet Ungdomsrådet fremmet forslag i kommunestyret om obligatoriske elevsamtaler som er gjennomført Samarbeider med Russestyre om stand i Bukta natta før 1. mai varm drikke, prevensjon Gjennomførte brukertilfredshet undersøkelse for 4 5 år siden. Ikke systematisk Kontakt mellom skolehelsetjenesten og elevrådene Familiens Hus gjør brukerundersøkelser

49