Heilskapleg vassforvalting i eit kystsoneperspektiv

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Heilskapleg vassforvalting i eit kystsoneperspektiv"

Marianne Kleppe
7 år siden
Visninger:

1 Heilskapleg vassforvalting i eit kystsoneperspektiv Samspelet mellom vassføresegna og sektoren sine oppgåvar v/fiskeridirektør Liv K. Holmefjord

engasjerer seg i norsk vassforvalting Vassforvaltinga og overordna styringssignal Fiskeridirektoratet

2 I føredraget skal eg snakke om Korleis fiskeristyresmaktene er organisert Korleis Fiskeridirektoratet er oppbygd Oppgåvene våre status for fiskeri- og akvakulturforvaltinga Kvifor Fiskeridirektoratet engasjerer seg i norsk vassforvalting Vassforvaltinga og overordna styringssignal Fiskeridirektoratet sin organisering når det gjeld vassforvaltinga Fiskeridirektoratet si deltaking i arbeidet i nær framtid

3 Fiskeri- og kystdepartementet NIFES* Fiskeridirektoratet Havforskninsinstituttet Kystverket Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Mattilsynet Veterinærinstituttet 5 distrikts kontor 7 region kontor 8 regionkontor Garantikassen for fiskere 63 distriktskontor Innovasjon Norge Nofima *Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Eksportutvalget for fisk AS (EFF) Forskningsrådet

4 Fiskeridirektoratet Region Troms Tromsø Region Finnmark Vadsø Arbeidsområder: ressursforvaltning havbruksforvaltning marin arealforvaltning Region Møre og Romsdal Ålesund Region Vest Måløy Fiskeridirektoratet Bergen Region Nordland Bodø Region Trøndelag Trondheim Region Sør Egersund 2010: budsjett NOK 338 mill ca. 450 årsverk Arbeidsoppgåver: Fagleg premissgjevar (analyser, statistikk, lov-, forskrifts- og reguleringsforslag mm) Iverksetjar av politiske vedtak (søknader, tilsyn/kontroll, reguleringar)

Sonekart Svalbard Norsk jurisdiksjon Andre lands soner Vernesonen rundt Svalbard Internasjonalt farvann Grønland Fiskerisonen NORGE: rundt Jan Mayen Folketall: 4,7 millioner Russland Fastlandet: 323.

5 Sonekart Svalbard Norsk jurisdiksjon Andre lands soner Vernesonen rundt Svalbard Internasjonalt farvann Grønland Fiskerisonen NORGE: rundt Jan Mayen Folketall: 4,7 millioner Russland Fastlandet: km2 Svalbard: km2 Island Færøyene Norge Jan Mayen: Kystlinje fastlandet: Total kystlinjee: (inkludert øyer) 377 km km km Norsk økon. sone: km2 Svalbard FPZ: km2 Irland Jan Mayen FZ: km2 Storbritannia

6 Mengde i millioner tonn Livet i havet vårt felles ansvar De største fiskerinasjonane 2006 Fangst og oppdrett , Kina 7,0 7,0 6,1 5,3 5,0 4,9 4,2 3,6 3,3 3,0 Peru India Indonesia USA Chile Japan Thailand Viet Nam Russland Norge Kilde: EFF, FAO

7 Catch (tonnes) Value 1000 NOK, 2008-value Livet i havet vårt felles ansvar Fangst og verdi norske fiskerier Catch (tonnes) Value (1000 NOK)

8 Status for fiskeressursane Store, økonomisk viktige fiskeartar har god tilstand - norsk arktisk torsk, sild, makrell, lodde, hyse. Ein rekkje kystnære artar har dårleg tilstand eller vi veit lite om tilstanden for desse - kysttorsk (einskilte stammar av fjordtorsk), hummar, lyr, steinbit, kveite, lange...

9 Kva gjer vi for å betre tilstanden for kystnære ressursar? Kysttorsk omfattande reguleringar N for 62, m.a. fjordliner, stengte område, reiskapsregulering eiga gruppe utarbeidar framlegg til reguleringar trong for nye reguleringar S for 62 framlegg har vore på høyring Hummar - strenge reguleringar langs heile kysten Ål berre forskingsfiske frå 2010

10 Tonn Verdi 1000 kr, verdi Livet i havet vårt felles ansvar Sal av laks og regnbogeaure Kvantum og verdi Tonn Verdi (1000 kr) *Foreløpige tal * Mellombelse tal

11 Røming av laks og regnbogeaure Livet i havet vårt felles ansvar

12 Norsk produksjon av sjømat og kjøtt 2008 tal i 1000 tonn Villfisk Laks og aure Kjøtt og fjærkre Datakilde= ssb foreløpige tall

13 Sjømatnæringa sin del av norsk eksport 2008 Metallar unnateke jern og stål 5,31 % Anna % Jern og stål 1,94 % Sjømat 4,12 % Olje og gass 67,84 % Kilde: EFF

14 Kvifor engasjerer Fiskeridirektoratet seg i norsk vassforvalting? Nokre av Noreg sine viktigaste fiskeartar gyt og veks opp i kystnære område Kystnære område er ofte sårbare og varierte m.o.t. biotopar Fiskeridirektoratet skal leggje til rette for brukarretta og berekraftig ressursforvalting Gode miljøtilhøve langs kysten sikrar stabil ressurstilgang Difor deltek vi som sektorstyresmakt for marin ressurs- og miljøforvalting i den nye heilskaplege vassressursforvaltinga i Noreg

15 Verkemidel Informasjon og kunnskap; ein reiskap for berekraftig forvalting nasjonalt og internasjonalt Generell kontakt med næringa Innhenting av statistikk frå verksemdene Tett kontakt med vitskaplege miljø Fiskeriforvaltinga deltek og set i gang FoU program, -planar og prosjekt Samarbeid med andre sektorar om innhenting av kunnskap og informasjon om stoda Fiskeriforvaltinga set eit høgt krav om kompetanse, både til oss sjølv og andre som arbeider med vassmiljørelaterte tema

16 Verkemidel Sektor spesifikke miljøtiltak -kontroll og -premissar Regelverksutvikling Kontroll og tilsyn med fiskeri- og akvakulturnæringen Miljøaspekt i kystsoneplanlegginga Berekraftig forvalting av marine ressursar i kystsona Visjonen nullflukt NS 9415 Teknisk standard for flytande akvakulturverksemder MOM granskingar NS 9410 (gransking av tilhøve på botn) MOLO Samarbeid med HI (gransking av vassmassane) Nasjonale laksefjordar Vurderingar i samband med nye konsesjonar for akvakultur

17 Vassforvaltinga og overordna styringssignal Føresegna er heimla i plan og byggingslova (prosesslov), ureiningslova og vassressurslova Sektorstyresmakta har sentral rolle som samarbeidspartar, premissleverandørar for planvedtak og utøvar/igangsetjar av vedtak innan for sektorens forvaltingsområde Forvaltingsplanane med tilhøyrande tiltaksprogram skal det vere semje om i vassregionutvala Resultata skal då verte heilskapleg nasjonal vassforvalting tufta på brei semje

18 Regionale prosessar Kva har vi gjort Fiskeridirektoratet har sterkt fokus på deltaking i VRU I kvar region er det minst ein person som oppgåve å delta i og arbeide med VRU saker Vi har vore aktive i prosessane Vi har fokusert på å prøve å løyse vanskelege saker tidleg i dei regionale prosessane Kva har vi lært Skilje mellom prosesser som skal falle innunder vassrammeforskrifta og dei som ikkje skal gjere det For å verte høyrd må vi delta aktivt og ha fagleg tyngde i diskusjonen Vi må vere viljuge å delta i kompromissprosessar i vanskelege saker

19 Vassforvaltinga og overordna styringssignal Kgl. res. for vassføresegna av Livet i havet vårt felles ansvar

20 Fiskeridirektoratet si organisering av arbeidet Fiskeridirektøren Kyst- og havbruksavdelingen - Planseksjonen Fiskeridirektoratet sine regionkontor Region Finnmark Region Troms Region Nordland Region Trøndelag Region Møre og Romsdal Region Vest Region Sør

21 Fiskeridirektoratet si deltaking i nær framtid Neste planperiode vert tyngre ettersom vi både skal ta resterande 80 % av vassområda og gjennomgå dei 20 % som allereie er teke Innsatsen frå oss vert den same relativt sett Vi vil fortsette å vere aktiv deltakar i arbeidet, dette for framleis kunne fremje betre tilstand og forvaltninga av det marine miljø og ressursar

Like dokumenter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende