Verdal kommune. Etablering av snøscooterløyper. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Verdal kommune Etablering av snøscooterløyper Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel Dat Revidert etter høring, dat

2 INNHOLD. Bakgrunn 3 Formål med planarbeidet 3 Overordna rammer og premisser for planarbeidet 3 Nasjonale og regionale 3 Motorferdselloven med forskrift 4 Plan- og bygningsloven 4 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 5 Beskrivelse av planområdet 5 Generelt 5 Aktuelle traseer i høringsforslaget 6 Aktuelle traseer som videreføres 6 Oversiktskart 8 Planprosess og medvirkning 9 Planprogram 9 Planforslag 9 Utredningstema 10 Støy 10 Friluftsliv 10 Naturmangfold 11 Kulturminner-/miljø 11 Skredutsatte områder 11 Reindrift 12 Hytte- og boligbebyggelse 12 Folkehelse 12 Driftsorganisering 13 Framdriftsplan 13 2

3 Bakgrunn. Miljøverndepartementet inviterte i mai 2013 kommunene til en forsøksordning med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket skulle gi kommunene adgang til å etablere løyper for kjøring med snøscooter i rekreasjonssammenheng uhindret av motorferdsellovens forbud. Departementet fikk utarbeidet en standardisert forskrift som ga nærmere bestemmelser om forsøket, herunder om planprosessen som kommunen måtte gjennomføre. Verdal kommunestyre vedtok forskriften i mars 2014, og utredning av løyper etter plan- og bygningsloven ble iverksatt som en revisjon av kommuneplanens arealdel. Komité for plan og samfunn vedtok i møte den 3. juni 2014 å legge fram planprogram for dette planarbeidet for høring og offentlig ettersyn. Sivilombudsmannen har imidlertid i en uttalelse av 12. juni 2014 konkludert med at omfanget av forsøket ligger utenfor de rettslige rammene for forsøksloven. Selv om Regjeringen mente at forsøket var lovlig og Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, vedtok Regjeringen den 19. juni 2014 etter en helhetsvurdering å avvikle forsøket. Det ble i stedet besluttet å gjennomføre en rask prosess for å endre loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik at det med hjemmel i loven innføres adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Klima- og miljødepartementet har med grunnlag i dette den 10. juli 2014 sendt på høring forslag til endring i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc.). Dette forslag til endringer i lov og forskrift er i stor grad samsvarende med de prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene som var satt i forsøksforskriften. Lovforslaget fastslår at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan, og det vil da være plan- og bygningsloven som er verktøyet kommunen skal bruke for å fastsette løypetraseene. Planarbeidet som kommunen har igangsatt etter forsøksforskriften kan derfor videreføres, men kommunen kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før hjemmelsgrunnlaget (lov- og forskriftsendringen) er vedtatt av Stortinget. Formål med planarbeidet. Planarbeidet skal avklare mulige traseer der kommunen kan etablere løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Loven fastslår at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan, og det vil da være plan- og bygningsloven som er verktøyet kommunen skal bruke for å fastsette løypetraseene. I planforslaget skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, og ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunene ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, samt til sikkerheten for de som kjører og andre. Overordnede rammer og premisser for planarbeidet. Nasjonale og regionale. Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, stortingsmeldinger, rikspolitiske og 3

4 statlige planretningslinjer/-bestemmelser, rundskriv samt aktuelle lover som omfatter arealforvaltningen. I tillegg har Fylkestinget i 2013 vedtatt en regional plan for arealbruk. Planen omhandler ulike temaområder når det gjelder bruk og vern av arealer i Nord-Trøndelag, og skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk innenfor de nasjonale mål og rammer. Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter har ansvar for å følge opp dette, og avvik kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommune, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter. Disse overordnede premisser for planarbeidet vil ligge til grunn for en revisjon av kommuneplanens arealdel. Når revisjonen i denne omgang kun omfatter tema snøscooterløyper, vil de mer konkrete premisser for planarbeidet være følgende: Motorferdselsloven med forskrift. Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt, på både bar og snødekt mark, jf. 3 i lov om motorferdsel i utmark av 10. juni 1977 nr. 82. Motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 gjør imidlertid flere unntak for dette forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring og samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skjer til minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv. I lovendringen (ikke vedtatt) foreslås inntatt en ny bestemmelse som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper. Bestemmelsen er utformet som en forskriftshjemmel som gir rammer for kommunenes planlegging, herunder bestemmelser om hvor slike løyper kan legges og hvilke hensyn kommunene skal ta for å sikre tilstrekkelig ivaretakelse av friluftsliv og naturmangfold. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype. Det formelle hjemmelsgrunnlaget for kommunens saksbehandling og vedtak om snøscooterløype er således motorferdselsloven og forskrift om motorferdsel i utmark. Plan- og bygningsloven. I henhold til foreslått endringer i motorferdselsloven og forskrift om motorferdsel i utmark, skal løypene angis i arealplan eller reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. For behandling av planen gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4, med de unntak og særregler som følger av forskriften. Plan- og bygningslovens formål er å fremme bærekraftig utvikling, bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver samt gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning, samarbeid, samråd, offentlighet og informasjon skal også gjelde for behandling av planer etter forskrift om motorferdsel i utmark. Det er av stor betydning at kommunen tidlig i planprosessen tar kontakt med aktuelle sektororganer og fylkeskommunen slik loven forutsetter. Innsigelsesmyndighetene er på sin side forpliktet til å medvirke i planprosessen fra et tidlig tidspunkt. En god og ryddig planprosess fra oppstart er nødvendig for å sikre at relevante innspill blir gitt, og at innspillene blir vurdert i forbindelse med utformingen og behandlingen av planforslagene. Planmyndighetene har plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. 4

5 Det bør bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt i 2008 omhandler de satsingsområde som er vurdert som viktigst for kommunal innsats i årene framover, for å utvikle kommunen i retning av kommunens langsiktige målbilde. Satsingsområdene er; oppvekstmiljø, folkehelse, omsorg for alle, næringsutvikling, kultur for alle, fysiske omgivelser og samfunnssikkerhet. Det er vedtatt å revidere samfunnsdelen i løpet av 2014, for å kunne justere mål og avstemme vegvalg for satsingsområdene med den løpende samfunnsutviklingen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Verdal er sist vedtatt i Kommunene skal ha en arealplan for hele kommunen som del av kommuneplanen. En samlet arealplan er nødvendig for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting, og for å beskytte arealene mot uoverveide arealinngrep og uhensiktsmessig bygge- og anleggsvirksomhet mv. Arealplanen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal være utformet i et langsiktig perspektiv, og må derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Arealplanen omfatter plankart og bestemmelser som blir juridisk bindende for arealbruken, samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Beskrivelse av planområdet. Generelt. Når det legges opp til revisjon av kommuneplanens arealdel vil i utgangspunktet planområdet være hele kommunen. Da revisjonen i denne omgang kun omfatter tema snøscooterløyper, har kommunen innledet samarbeid med de store grunneierne Værdalsbruket og Statskog samt reindrift- og snøscooterinteressene med det formål å avgrense løypealternativer til de som synes mest realiserbare. Værdalsbruket, Statskog og fjellstyret har fremmet et omforent forslag på alternative løypetraseer, som de ut fra sine grunneierinteresser kan akseptere blir lagt til grunn for planutredningen. Dette forslag er videre lagt fram i et drøftingsmøte der reindriftsinteressene og snøscooterklubben deltok i tillegg til grunneierinteressene. Her kom det klart fram fra reinbeitedistriktene at snøscooterløyper i de aktuelle beiteområder som hovedsakelig er vinterbeite, vil være helt uakseptabelt. Eneste mulig trase som fra deres side kunne tas inn i planutredningen var forslaget mellom Vera og Breivatnet, dersom den ble trukket noe lengre østover mot svenskegrensa. Planområdet begrenses til det utsnittet av kommuneplankartet som er nødvendig for å ta stilling til aktuelle traseer med tilhørende influensområde. Influensområde vil omfatte området utenfor selve traseene som blir berørt, for eksempel av støy. Underliggende arealformål inngår for å kunne se løypa i den sammenheng den skal vurderes, og for å gi mulighet til å ta stilling til om løypene er innenfor kravene i forskriften 4 a om at de ikke skal; stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4, legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, 5

6 være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep, Aktuelle traseer som inngikk i planprogrammets høringsforslag. 1. Sæter/Åkran Malsådalen gr. Steinkjer, lengde 13,5km + 2,5 km Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. Deler av løypa følger eksisterende skogsbilveger både på Værdalsbruket og Statskog. Løypa kan gi muligheter for sammenknytning med løyper i Steinkjer om dette blir aktuelt. Strekningen Marka Sæter tas ikke med i dette alternativet, da det her er flere private grunneiere som blir berørt. 2. Årstad/Storstad Hestådalen Juldalen, lengde 23,3 km + 2,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog og en annen privat. Løypa følger det laverliggende fjellplatået nord for Hyllfjellet, opp Hestådalen og over til Vestre Juldalsvollen. Strekningen Kvernmo motorsenter Årstad tas ikke med i dette alternativet, da det her er flere private grunneiere som blir berørt. 3. Snekkarmoen Juldalen Bellingen Ørvilltjern, lengde 20,1 km + 2,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. Løypa følger skogsbilveg helt fram til den tar østover nord for Bellingen. Det foreslås en avstikker til Værdalsbrukets hytte ved Stor-Bellingen. 4. Vera Breivatnet, lengde 11,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. Løypa legges i områdene øst for merket turløype Sandvika Vera, men knyttes til turløypa i området ned mot Breivatnet. 5. Åkran Hestådalen, lengde 5,8 km Skjækerfjell og Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket og 4-5 andre private. Løypa gir muligheter for sammenknytting av løypa i Malsådalen med Juldalen via Hestådalen. Langs med offentlig veg mellom Åkran og Hellmoen vil noen private grunneiere bli berørt. Det legges opptil kryssing av Helgåa på brua ved Vestly. For øvrig følger løypa i store trekk eksisterende traktorveg. 6. Sul Kråkfjellet (Tuva), lengde 7,8 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket. Løypa følger på deler av strekningen turløpa over til Sulåmo i Meråker, men er også på enkelte strekninger trukket bort fra turløypa. Løypa kan gi muligheter for sammenknytning med løyper i Meråker om dette blir aktuelt. Aktuelle traseer som videreføres etter høring av planprogrammet. 2. Årstad/Storstad Hestådalen Juldalen, lengde 23,3 km + 2,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog og en annen privat. Løypa følger det laverliggende fjellplatået nord for Hyllfjellet, opp Hestådalen og over til Vestre Juldalsvollen. 3. Snekkarmoen Juldalen Bellingen Ørvilltjern, lengde 20,1 km + 2,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. 6

7 Løypa følger skogsbilveg helt fram til den tar østover nord for Bellingen. Det foreslås en avstikker til Værdalsbrukets hytte ved Stor-Bellingen. 4. Vera Breivatnet, lengde 11,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. Løypa legges i områdene øst for merket turløype Sandvika Vera. 7

8 Oversiktskart med aktuelle traseer. 8

9 Planprosess og medvirkning. Planprogram. Kommunen anser det mest hensiktsmessig at utredning av snøscooterløyper etter plan- og bygningsloven gjennomføres som revisjon av kommuneplanens arealdel, der revisjonen vil være konsentrert kun om tema snøscooterløyper. Behandling av kommuneplan må følge de fastsatte prosessregler i plan- og bygningsloven, der det blant annet er krav om planprogram. Planprogrammet inngår som første fase i planarbeidet der formål, viktige spørsmål og rammene for gjennomføringen av planarbeidet med nødvendige utredninger og medvirkning fastsettes. Tema snøscooterløyper omfatter ikke rammer eller retningslinjer for utbygging, og vil da ikke utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften. Det er imidlertid flere utredningskrav i henhold til forskrift om motorferdsel i utmark som må oppfylles. Planprogrammet vedtas framlagt for høring og offentlig ettersyn av komité plan og samfunn. Høringsfrist for planprogrammet er minimum 6 uker. I forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet er det gjennomført samråds-/oppstartsmøte med berørte myndigheter, større grunneiere og snøscooterklubben der opplegg for planprosess og viktige utredningstema ble drøftet. I tillegg er det også gjennomført drøftingsmøte med snøscooterklubben, reindriftsnæringen og større grunneiere for å fastlegge aktuelle løypetraseer som skal inngå i planutredningen. Det anses derfor ikke nødvendig med nytt samrådsmøte i denne fase av planprosessen. Etter høring blir planprogrammet eventuelt bearbeidet med grunnlag i høringsuttalelsene, og lagt fram for politisk behandling i komité plan og samfunn og kommunestyret. Planforslag. Neste fase i planprosessen vil være utarbeidelse av selve planforslaget som omfatter planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Alle planer etter plan- og bygningsloven skal beskrive planens formål, hovedinnhold med aktuelle utredningstema og virkninger. Dette gjelder uansett planens omfang og betydning, og er i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler om krav til sakens opplysning og begrunnelse for et forvaltningsvedtak. Av planbeskrivelsen skal det framgå hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. I henhold til forskriften skal kommunen gi bestemmelser om bruken av løypene. Disse skal som et minimum omfatte regler om fartsgrenser, tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.). Kommunen bør også gi bestemmelser om rasting. I utgangspunktet vil det ikke være tillatt å kjøre utenfor løypene, og rasting bør derfor skje så nære løypa som mulig. Det kan dessuten i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypeforslag skal angis i arealplankartet som trasé for snøscooterløype, og vises som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. Planforslaget begrenses til å gjelde snøscootertraseene med influensområde, og det legges da fram det utsnittet av kommuneplankartet som er nødvendig for å ta stilling til traseen. Underliggende arealformål må inngå for å kunne se løypa i den sammenheng den skal vurderes i, og for å gi mulighet til å ta stilling til om løypa er innenfor kravene i forskriften. I forbindelse med utarbeidelsen av planforslaget vil det bli arrangert et nytt samrådsmøte der aktuelle myndigheter og interesser blir invitert til å komme med sine synspunkter, før komite for plan og samfunn vedtar planforslaget framlagt for høring og offentlig ettersyn. 9

10 Høringsfrist for planforslaget er også minimum 6 uker. I forbindelse med høring kan det fremmes innsigelse til planforslaget slik det framgår av plan- og bygningslovens 5-4. Dersom det ikke foreligger innsigelse kan planforslaget vedtas av kommunestyret, og vedtaket vil da være i henhold til forskriften. Kommunestyrets vedtak kan påklages i henhold til forskriftens 4 a, og klageinstans er Fylkesmannen. Når traseer er endelig vedtatt skal de framgå av kommunens arealplan. Utredningstema. Planutredningen skal sikre en helhetlig vurdering av interesser som blir berørt i forbindelse med etablering av snøscooterløyper. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel vil det normalt være tilstrekkelig å basere utredningen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt. Støy. Støy er et miljøproblem som bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet (T-1442/2012) gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel snøscooterløyper. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter planog bygningsloven. Støy fra snøscooter er særlig et problem i områder som er viktige for friluftsliv, fordi støyen forringer muligheten til å oppleve stillhet og ro, som er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv. Også i reinbeiteområdene vil støy medføre forstyrrelser for reinen, som spesielt vinters tid trenger ro for å begrense tap av energi. Snøscooterløypene bør dessuten planlegges slik at de ikke medfører støybelastning for eksisterende og planlagt bebyggelse med støyfølsom bruksformål, blant annet boliger og fritidsboliger. I den grad snøscooterløypene planlegges slik at disse forhold blir berørt må støy utredes. Friluftsliv. Friluftslivet er viktig for individet, og ferdsel og opphold i friluft er for mange en viktig del av tilværelsen. Friluftslivet har en egenverdi i form av umiddelbar glede ved selve aktiviteten, naturopplevelsen og muligheten til for eksempel fysisk aktivitet, avkobling og samvær med andre. I tillegg har friluftslivet flere direkte nytteverdier, som bedre helse og økt livskvalitet. Det nasjonale målet for friluftslivspolitikken er at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv. Forskriften setter som krav at kommunen foretar en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i kommunen. Kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Videre skal det utredes virkningene løypene vil ha for friluftslivet opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen mangler en fullstendig kartlegging og verdsetting av friluftsområdene, og ny kunnskap om dette må da innhentes. 10

11 Naturmangfold. Naturmangfoldloven skal bidra til at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold samt økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og informasjon hentes fra baser som Naturbase og Artsdatabankens Artskart. Materialet som foreligger om biologisk mangfold synes ikke å gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, da dette er data basert på eldre kartlegginger og registreringer. Det er derfor et klart behov for mer kartlegging av de arter som erfaringsmessig kan bli forstyrret av snøscooterferdsel, blant annet de store rovfuglene med tidlig hekkesyklus som kongeørn og jaktfalk samt mulige yngleområder for jerv, fjellrev og gaupe. Det forutsettes at kartleggingen gjennomføres i tråd med DN-håndbok 11 Viltkartlegging, og på den tid av året da det er mulig å gjøre faglige tilfredsstillende observasjoner. Kulturminner/-miljø. Kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser. De bidrar med kunnskap om tidligere tider og til opplevelser som beriker menneskers liv fysisk og mentalt. Samtidig er de en ikke-fornybar ressurs som må tas godt vare på og forvaltes til det beste for kommende generasjoner. Kulturminnene ligger i og utgjør en del av det landskap som omgir oss. Etablering av snøscooterløyper forutsetter at det ikke skal foretas terrenginngrep. Faren for å komme i konflikt med kulturminner skulle derfor være minimal. Data om freda kulturminner og kulturmiljøer finnes i Riksantikvarens database Askeladden, og denne kunnskap synes god nok for det planarbeidet som her skal gjennomføres. Skredutsatte områder. Til dette tema er det fra NVE gjort følgende vurderinger og anbefalinger: Forskriften spesifiserer ikke om det er tilstrekkelig at snøscooterløypene skal unngå terreng som er skredutsatt under vanlige vinterforhold, eller også terreng som er skredutsatt under særlig dårlige og ustabile forhold. Dersom en skal akseptere løyper på steder som kan være skredfarlige under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøscooterførere kjent med faren når slike forhold oppstår. Dette vil eventuelt kreve overvåkning og varsling, stengning, skilting eller generelle advarsler. Dersom en helt skal unngå terreng som er skredutsatt også ved særlig dårlige og ustabile forhold, vil det mange steder være vanskelig å finne arealer som er skredsikre. I dag finnes det ikke kartverktøy som på en sikker måte kan brukes for å identifisere alt terreng som kan være skredutsatt også under slike forhold. Aktsomhetskartene som brukes i arealplanarbeid er ikke laget for en slik bruk, ettersom terrenget på mellom ikke betraktes som løsneområder, og ved at løsneområder med høydeforskjell opptil m (som kan representere en fare ved scooterkjøring) ofte ikke fanges opp. Ved utarbeidelse av planer som inkluderer snøscooterløyper anbefales det derfor at personer med dokumentert snøskredfaglig kompetanse involveres for å vurdere skredsikkerheten for foreslåtte løyper. En må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved scooterkjøring, f.eks. små brattheng og kløfter, usikker is og lignende. 11

12 Kommunen anser det nødvendig å innhente ny kunnskap for å kvalitetssikre løypene dersom de planlegges slik at skredfare eller andre sikkerhetsmessige forhold ikke kan utelukkes. Reindrift. Motorisert ferdsel i reinbeiteområder vil uten tvil medføre forstyrrelser for reinen. Reinen trenger ro på vinterstid for å begrense tapene av energi, protein og mineraler. Reinens beiteatferd vil variere med årstid, beitets beskaffenhet og dyrets alder og kondisjon. Forhold som menneskelige forstyrrelser og motorisert ferdsel kan og vil påvirke reinens forflytninger og beiteatferd. I henhold til forskriften skal ikke snøscooterløype være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Verdal kommune ligger innenfor to reinbeitedistrikt der Færen omfatter arealene sør for en grense som går langs Verdalselva/Helgåa, og Skjækerfjell omfatter områdene nord for denne grense. Reinbeitedistriktene avgrenses mot vest av Nordlandsbanen. Distriktene er helårsdistrikt med fjellreindrift, der alle årstidsbeitene finnes innenfor samme geografiske område i innlandet. Storparten av fjellområdene i Verdal er vinterbeiteområder, noe som da vil være spesielt konfliktfylt i forhold til snøscooterkjøring. Kunnskapsgrunnlag for reindriftsnæringen finnes i distriktsplaner og reindriftens arealbrukskart. Reindriftens arealbrukskart viser beitebruken inndelt i årstidsbeiter, områder for samling, flytting og trekkleier samt plassering av reindriftsanlegg. For Færen reinbeitedistrikt er det gjennomført en helhetlig konsekvensutredning som oppfølging av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal. I tillegg er det under utarbeidelse konsekvensutredninger for reindrift i forbindelse med utredning av planlagte vindkraftprosjekt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. Konsultasjoner med reindriftsnæringen vil i tillegg være nødvendig for å avdekke mulige interessekonflikter. Hytte- og boligbebyggelse. Kommunen har sin konsentrerte hyttebebyggelse i fjellet hovedsaklig lokalisert til områdene ved Høysjøen, Vera, Stormoen/Sul, Innsvatnet og Finnvola. I tillegg er det en god del enkeltstående hytter spredt i fjellområdene. Utenfor tettstedene og grendasentrene er boligbebyggelsen spredt i dalførene der det er etablert nødvendig teknisk infrastruktur. Da både hytter og boliger vil være bebyggelse med støyømfintlig bruksformål, må snøscooterløyper lokaliseres slik at de ikke skaper konflikter i forbindelse med kjøring. Influensområdet for snøscooterløypene vil her være viktig for å få avklart, slik at vurderinger i forhold til støy og annen forstyrrelse blir gjort for områder utenfor selve traseene. Kommunens kartdata inneholder oppdaterte opplysninger om hytte- og boligbebyggelse, og denne kunnskap er god nok. Folkehelse Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 12

13 Hvordan virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper blir for folkehelsen vil være utfordrende å få noe konkrete svar om. En mindre restriktiv holdning til rekreasjonskjøring med snøscooter kan bidra til at flere bruker naturområder i friluftsammenheng. Det åpner for at befolkningsgrupper som ellers ikke har mulighet eller interesse for å bruke naturen kan få lettere tilgang. Folkehelsen styrkes gjennom fysisk aktivitet og dersom snøscooterkjøring bidrar til at færre tar seg ut i naturen på ski, vil det være negativt for folkehelsen. Driftsorganisering. Etablering av snøscooterløyper vil kreve et betydelig tilretteleggingsarbeid med blant annet merking og rydding av traseer, opparbeidelse av parkeringsplasser samt utarbeidelse av informasjonsmateriell. Merking av løypene er nødvendig, både ut fra hensyn til sikkerhet, men også for å sikre at de som skal kjøre holder seg i traseen slik den er lokalisert på plankartet. Kommunen vil ha det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men kan inngå avtaler med andre aktører for drift og vedlikehold av løypene. Det er også en fordel at løypene er GPS-merket. Kommunen kan for å finansiere etablering og drift av snøscooterløypene innføre en ordning hvor man kan kjøpe oblat for å få kjøre i løypene. Dette bør i tilfelle nedfelles i de lokale bestemmelsene for bruk av løypene. Kommunen kan overlate til andre å administrere en eventuell oblatordning. Kommunen vil være hovedansvarlig for en slik ordning, men det kan inngås en privatrettslig avtale med grunneiere, scooterklubber eller andre om administrering av ordningen. Kunnskap om driftsorganiseringen må utredes nærmere og sentrale parter her vil være grunneiere og snøscooterklubben. Det bør vurderes å innhente erfaringer om dette fra eksisterende snøscooteraktivitet blant annet i Åre kommune. Framdriftsplan Handling\mnd/år 3/14 4/14 5/14 6/14 7/14 8/14 9/14 10/14 11/14 12/14 Saksbehandling X forskrift Utarbeide X X planprogram Oppstartsmøte X Drøftingsmøte X interesseavklaring Høring av X X planprogram Bearbeide X X planprogram Fastsetting av X planprogram Utarbeide planforslag X X X 13

14 2015 Handling\mnd/år 1/15 2/15 3/15 4/15 5/15 6/15 7/15 8/15 Utarbeide planforslag X X Samrådsmøte X Høring av planforslag X X Bearbeide planforslag X Planvedtak X Iverksetting, merking, info m.m. X X 14