Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, univeresitetets samiske kulturhus, Campus Breivika Møtedato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, univeresitetets samiske kulturhus, Campus Breivika Møtedato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på styrets hjemmeside: Med hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 43/16 Referatsaker til universitetsstyretmøte /2360 S 44/16 Valg av styring og ledelsesordning på institusjonsnivået 2016/5298 S 45/16 Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT 2016/2835 S 46/16 Lokale lønnsforhandlinger /7516 S 47/16 SAR Scholars at Risk ved UiT - rapport /3845 S 48/16 OS 13/16 Etablering av tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskningsstillinger (Ingen tittel) Rapporter fra ekspertutvalgene i samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap og ekspertutvalg for organisering av sosialfagene 2016/ /7324 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/2360/HSK001 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Referatsaker til universitetsstyretmøte Innstilling til vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. 1. Protokoll fra universitetsstyremøte Protokoll fra universitetsstyret, sirkulasjonssak Saker behandlet på fullmakt av rektor i perioden Fakultet for naturvitenskap og teknologi, referat fra fakultetsstyremøte Universitetsbiblioteket, referat fra bibliotekstyremøte Det juridiske fakultet, referat fra fakultetsstyretmøte Hege Skogvang førstekonsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/5298 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret vedtar å videreføre gjeldende ordning med valgt rektor ved UiT Norges arktiske universitet. 2. Universitetsdirektøren bes om å legge fram sak om størrelse og sammensetning av universitetsledelsen med virkning fra til universitetsstyrets møte Bakgrunn: Universitetsstyret bes i denne saken om å ta stilling til om UiT med virkning fra skal videreføre dagens ordning med valgt rektor, eller om rektor skal rekrutteres gjennom en ansettelsesprosess. Styret har i møte , sak 23/16 Prosess for vurdering av organisering og styring og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet, bedt universitetsdirektøren legge fram slik sak til behandling i styremøte Med virkning fra er lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) blitt endret på flere punkter: - Ansatt rektor og ekstern styreleder er ny normalmodell for styring og ledelse ved statlige utdanningsinstitusjoner ( 10-1) - Institusjonenes styrer kan selv avgjøre om institusjonen skal ha valgt rektor, med rektor som styrets leder ( 10-2) - Styrets vedtak om hvorvidt rektor skal velges eller ansettes treffes med alminnelig flertall ( 10-2) - Ved ansatt rektor utnevner Kunnskapsdepartementet ekstern styreleder på fritt grunnlag ( 9-3) Loven angir to hovedmodeller å rekruttere rektor på, enten ansettelse eller valg. Etter lovendringen er normalmodellen ansatt rektor, mens valgt rektor er et alternativ. Loven åpner for kombinasjonene i) ansatt rektor og ekstern styreleder eller ii) valgt rektor som også er styreleder. Den enkelte institusjon ved styret står fritt til å bestemme hvilken ordning som skal gjelde ved institusjonen. Hovedkjennetegn ved de to ordningene er: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side32

33 Valgt rektor - Rektor er styrets leder og øverste faglige leder - Rektor velges for fire år av ansatte og studenter - Universitetsdirektøren leder UiTs administrative virksomhet Ansatt rektor - Rektor er øverste faglige og administrative leder - Rektor ansettes på åremål for fire år - Ekstern styreleder oppnevnes av Kunnskapsdepartementet Nærmere beskrivelse følger i vedlagte bakgrunnsdokument (vedlegg 1). Flere statlige utdanningsinstitusjoner har med bakgrunn i lovendringen behandlet ordning for styring og ledelse i sine styrer. Tabellen viser vedtatte styringsmodeller ved norske universiteter: Valgt rektor Ansatt rektor UiO x UiB x NTNU x NMBU x UiS x UiA x Nord Universitet x Prosessen Universitetsdirektøren har lagt opp til en bred og åpen prosess i forkant av styrebehandlingen I prosessen inngår formelle høringssvar (vedlegg 2), åpne møter ved alle hovedcampuser, spørreundersøkelse/questback (vedlegg 3), og informasjon og diskusjonsforum på egen nettside. Temaet er også belyst og diskutert på høstens ledersamling for universitetsledelsen, dekaner, fakultetsdirektører og avdelingsdirektører. Det har i liten grad framkommet entydige synspunkter for den ene eller andre ordningen på de åpne møtene. Som i høringsuttalelsene er det blitt fremmet gode argumenter for begge ordninger. Spørreundersøkelsen viser at av 741 respondenter (studenter og ansatte) ønsker 71 % å videreføre dagens ordning, og dette synet gjenspeiles i kommentarfeltet i undersøkelsen. Et klart flertall av respondentene ved alle fakulteter og enheter ønsker en ordning med valgt rektor, med unntak av Avdeling for vernepleie og Fakultet for ingeniørvitenskap og sikkerhet. Høringsuttalelser Alle enheter under styret har levert høringssvar, samt Studentparlamentet og tjenestemannsorganisasjonene NTL og Forskerforbundet. En oppsummering av høringssvarene er gitt i vedlegg 2. Høringsbrevet og svarene fra høringsinstansene er tilgjengelig på nettsiden Høringsinstansene tar i hovedsak stilling til valg av styring og ledelsesordning på institusjonsnivået, hovedbegrunnelser for vurderingen, og hva som synes å være en hensiktsmessig størrelse og sammensetning av rektorteamet. Tabellen nedenfor viser at høringsinstansene er delt i vurderingene i hva som er den mest hensiktsmessige ordningen for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT: Valgt rektor Ansatt rektor og ekstern styreleder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side33

34 Fakulteter og øvrige enheter under styret 5 4 Tjenestemannsorganisasjoner 2 Studentparlamentet 1 HSL-fak, Jurfak, IRS-fak, Kunstfak og TMU anbefaler å videreføre ordningen med valgt rektor. Helsefak, BFE-fak, IVT-fak og Avdeling for vernepleie tilrår å innføre lovens normalmodell med ansatt rektor og ekstern styreleder. NT-fak og UB er nøytrale i sine høringssvar og angir at det er vektige argumenter for og imot begge ordningene. De viser til at det finnes ulike konklusjoner på hvilken ordning som UiT er best tjent med, og at det viktigste i valg av ordning er hvordan vi sikrer forankring, åpenhet og legitimitet i prosessen. NTL, Forskerforbundet og Studentparlamentet anbefaler å videreføre dagens ordning med valgt rektor. Valgt rektor som også er styreleder I høringssvarene blir det fremmet argumenter for og imot de ulike styrings- og ledelsesordningene. Høringsinstanser som tilrår å videreføre ordningen med valgt rektor fremhever verdien av en demokratisk prosess som sikrer ansattes og studenters reelle medbestemmelse og innflytelse. Med henvisning til at UiT er forskjellig fra andre organisasjoner i offentlig sektor og fra bedrifter i privat næringsliv, bør UiT beholde sin status som en autonom institusjon. Rektors interne legitimitet gjennom innsikt og forståelse for kjerneoppgavene utdanning, forskning og formidling, kjennskap til institusjonen og forståelse for geografisk kompleksitet, blir fremmet som argumenter for å fortsatt rekruttere rektor gjennom valg. Enhetene viser til at valgt rektor er den ordningen som best sikrer faglig og ledelsesmessig legitimitet i universitetssamfunnet, og opprettholder institusjonens akademiske frihet og uavhengighet. NTL og Forskerforbundet peker på verdien av å bevare en levende offentlig debatt og universitetspolitisk engasjement rundt valg, universitetsdemokrati og ivaretakelse av akademiske prinsipper. Studentparlamentet fremhever universitetsdemokratiets egenverdi og studentenes innflytelse. Ansatt rektor og ekstern styreleder Høringsinstanser som tilrår å innføre normalmodellen med ansatt rektor og ekstern styreleder, trekker fram klarere ansvarslinjer og en mer tydelig og profesjonell styring med fokus på strategisk arbeid som vektige argumenter. Overgang til en ny styrings- og ledelsesordning på institusjonsnivå vil gi en konsistent ledelsesmodell med gjennomgående enhetlig ledelse fra rektor via dekan til instituttledelse. Ansatt rektor får et helhetsansvar for den samlede faglige og administrative virksomheten. Innføring av ekstern leder av universitetsstyret vil motvirke risiko for maktkonsentrasjon og dobbeltroller, og tilføre institusjonen profesjonalitet og et strategisk fokus. Høringsinstansene fremhever UiT som en svært viktig samfunnsinstitusjon, og at det er prinsipielt viktig at rekrutteringsgrunnlaget og tilfang av kandidater til rektorstillingen er best mulig. Studenter og ansattes medvirkning vil kunne bli ivaretatt gjennom styrerepresentasjon. Det framheves som viktig at ansatte og studenter sikres medbestemmelse i rekrutteringsprosessen, eksempelvis gjennom en bredt sammensatt komite der ulike fagmiljøer, studenter og tjenestemannsorganisasjoner er representert. Universitetsdirektørens vurderinger UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side34

35 Universitetsdirektøren vil peke på at det finnes et erfaringsgrunnlag fra UiT og andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren som viser at det er mulig å få begge typer ordninger til å fungere godt. Det foreligger ikke klare indikasjoner på at det er store forskjeller mellom ordningene med hensyn til institusjonenes forutsetninger for å oppnå gode resultater, jf. også NIFUs studie fra 2013, hvor det ikke ble funnet vesentlige forskjeller med hensyn til institusjonenes strategiarbeid. Høringsinstanser som ønsker å videreføre dagens ordning, framhever at valgt rektor og todelt ledelse vil kunne ivareta hensyn til medvirkning og direkte demokrati, akademisk frihet, faglig legitimitet og institusjonens uavhengighet. De samme typer hensyn har vært utslagsgivende for et flertall av respondentene i spørreundersøkelsen. Erfaringer fra tidligere valg ved UiT viser imidlertid at valgdeltakelsen kunne vært høyere 1, og at det kan være krevende for kandidater fra mindre enheter å oppnå tilstrekkelig støtte til å nå opp i et rektorvalg. Høringsinstanser som ønsker overgang til ordning med ansatt rektor og ekstern styreleder, framhever at UiT vil få en mer konsistent og gjennomgående ledelsesordning, fra rektor via dekan til instituttleder, og et antatt bredere rekrutteringsgrunnlag for denne viktige stillingen. Det blir trukket fram fordeler ved å oppnå et skille mellom rollen som styreleder og rollen som øverste leder for institusjonens faglige virksomhet. Ordningen kan imidlertid sies å innebære en svekkelse av institusjonens autonomi, ved at departementet på fritt grunnlag vil utpeke UiTs styreleder. Universitetsdirektøren har forståelse for argumentasjonen for begge typer ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå, og ser at det er noen ulemper knyttet til hver av disse. Dersom universitetsstyret velger å treffe vedtak om overgang til ordning med ansatt rektor, vil det redusere den direkte medbestemmelsen for ansatte og studenter i rekrutteringsprosessen. Universitetsdirektøren vil legge stor vekt på å ivareta kravet i universitets- og høyskolelovens 10-1, som fastsetter at ansettelsesprosessen skal sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og ansatte blir hørt. I tillegg vil representanter for ansatte og studenter samlet ha flertall i universitetsstyret, som skal treffe vedtak om ansettelse. UiT har i dag todelt ledelse på institusjonsnivå og enhetlig ledelse på fakultets- og instituttnivå. Universitetsdirektøren ser fordelene med at overgang til ansatt rektor vil gi en enhetlig ledelsesordning og et tydelig helhetsansvar for den samlede virksomheten. Ekstern styreleder vil i samarbeid med rektor kunne tilføre UiT et forsterket moment i sin strategiske utvikling. Ordningen vil også motvirke risiko for for sterk grad av maktkonsentrasjon og mulige dobbeltroller, ved at funksjonene som rektor/daglig leder og styreleder blir klart adskilte. Universitetsdirektøren ser det imidlertid også som viktig å ivareta institusjonens autonomi, og legge til rette for et levende universitetsdemokrati og universitetspolitisk engasjement blant studenter og ansatte. Dette finner støtte i questback-undersøkelsen som viser at rektors legitimitet blant ansatte og studenter, og ansatte og studenters innflytelse på hvem som skal bli rektor, er de viktigste hensynene i valg av ordning. Ordning med valgt rektor synes å gi høy faglig og ledelsesmessig legitimitet blant universitetets ansatte og studenter. Videreføring av ordningen med valgt rektor støttes også av et flertall av høringsinstansene. 1 Valgdeltakelse ved rektorvalg ved UiT, i prosent: 2009: Vit 64; T/A 56; Stud 17; Totalt 27,9 %. 2013: Vit 66,8; T/A 62; Stud 13; Totalt 24,5 %. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side35

36 Universitetsdirektøren mener at UiT vil kunne fungere godt med begge typer ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå. Det er trolig ikke valg av ordning i seg selv som er mest avgjørende for om UiT vil oppnå gode resultater, men i større grad hvordan institusjonen forvalter rollene, og hvordan beslutnings- og gjennomføringsprosesser blir lagt opp for å oppnå god forankring, åpenhet og legitimitet. Uansett hvilken ordning som blir valgt, er det viktig å etablere en hensiktsmessig sammensetning, størrelse og arbeidsdeling i universitetsledelsen, gode lederteam, og godt samspill innad i institusjonen og med omgivelsene. Universitetsdirektøren har i denne saken innstilt på å videreføre gjeldende ordning med valgt rektor, som samlet sett blir vurdert til å best ivareta institusjonens behov for de nærmeste årene. Det er to hovedhensyn som har vært utslagsgivende for innstillingen, og begge er av mer erfaringsbasert enn av prinsipiell art. Det ene er at UiT i dag har en velfungerende ordning. Det foreligger etter universitetsdirektørens vurdering ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for å gå bort fra en ordning som har vist seg å fungere godt for institusjonen. UiTs rektor har en sterk posisjon og høy legitimitet både innad og utad. Det er gode erfaringer med at dagens skille mellom ansvar for den faglige og den administrative virksomheten gir rektor muligheter for å ha et tydelig fokus på faglig og strategisk utvikling og på UiTs relasjoner til omgivelsene, mens universitetsdirektøren ivaretar ansvaret for forvaltningen. Det andre hensynet som har hatt betydning for universitetsdirektørens innstilling, er at UiT Norges arktiske universitet nylig har gjennomført fusjonsprosesser, står overfor et krevende arbeid med å realisere mål og strategier som er satt for institusjonen og landsdelen, og skal gjennomføre endringer i den interne organiseringen. I denne situasjonen mener universitetsdirektøren det er grunn til å legge vekt på at institusjonens rektor bør ha høy intern legitimitet og støtte fra ansatte og studenter, og sterk forankring i og kjennskap til institusjonen og landsdelen. Det vurderes også som viktig å ivareta institusjonens autonomi. Videreføring av gjeldende ordning med valgt rektor vil etter universitetsdirektørens vurdering gi best forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet, og skape stabilitet og oppslutning rundt institusjonsledelsen. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Ann Karin Tobiassen og Bjarte Toftaker Vedlegg: 1. Bakgrunnsdokument 2. Oppsummering av intern høring 3. Oppsummering av spørreundersøkelse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side36

37 Vedlegg 1 Bakgrunnsdokument, Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Universitetsstyret har i møte , S 23/16 Prosess for vurdering av organisering og styring og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet 2016/5298, bedt Universitetsdirektøren legge frem sak om modell for og sammensetning av universitetsledelsen til behandling i styremøte Dette notatet belyser tre hovedpunkter og danner rammer for høstens diskusjon: 1. Endringer i lov om universiteter og høgskoler 2. Modeller for styring og ledelse på institusjonsnivå 3. Hva skjer i sektoren? 1. Endringer i lov om universiteter og høyskoler Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, UHL) er med virkning fra endret på flere punkter. - Ansatt rektor (åremål) og ekstern styreleder er ny normalmodell for styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler ( 10) - Institusjonenes styrer kan bestemme at institusjonen skal ha valgt rektor, med rektor som styreleder ( 10-2) - Styrets vedtak om hvorvidt rektor skal velges eller ansettes, treffes med alminnelig flertall ( 10-2) - Institusjoner med ansatt rektor skal ikke foreslå styreleder når det fremmes forslag til eksterne styremedlemmer overfor Kunnskapsdepartementet. Departementet skal oppnevne styreleder på fritt grunnlag ( 9-3 og 9-4) - Styret kan vedta endringer i styrets sammensetning med alminnelig flertall ( 9-3) - Styrets godtgjørelse skal fastsettes av departementet Loven angir to hovedmodeller å rekruttere rektor på, enten ansettelse eller valg. Etter lovendringen er normalmodellen ansatt rektor, mens valgt rektor er en unntaksmodell. Loven åpner bare for kombinasjonene i) ansatt rektor og ekstern styreleder, eller ii) valgt rektor som også er styreleder. Disse to mulighetene kan omtales som henholdsvis enhetlig og todelt ledelse på institusjonsnivået (nivå 1). Ved valgt rektor som faglig leder og styreleder er universitetsdirektøren øverste leder for den samlede administrasjonen ved institusjonen, med oppgaver etter lovens Lovendringene har gjort det enklere for en institusjon å vedta endringer i styrings- og ledelsesordningen på institusjonsnivå, ved at vedtak om ansatt eller valgt rektor kan treffes med alminnelig flertall. I forbindelse med behandlingen av lovforslaget i Stortinget i mars-april 2016 er det blitt presisert at Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side37

38 institusjoner som per i dag har ordning med valgt rektor, kan videreføre ordningen uten å fatte nytt styrevedtak. Institusjoner skal ikke lenger gi forslag til oppnevning av ekstern styreleder. For alle institusjoner er loven endret slik at departementet skal fastsette hvilken godtgjøring styrets leder og medlemmer skal ha for vervet. Universitets- og høyskoleloven har ingen særskilte bestemmelser om prorektor. Det er opp til institusjonene selv å avgjøre om de ønsker en ordning med prorektor. Det fremgår av lovens 6-4 at prorektor kan tilsettes på åremål for en periode på fire år. 2. Modeller for styring og ledelse på institusjonsnivå Ansatt rektor og ekstern styreleder Ved ansettelse av rektor, innføres enhetlig ledelse på institusjonsnivået og rektor blir øverste leder av universitetet, både faglig og administrativt. Stillingen som administrerende direktør bortfaller, eller utøves etter delegasjon fra rektor. Styret ansetter rektor på åremål for en periode på fire år, og med mulighet for ny periode på fire år. Kvalifikasjonskrav fastsettes av styret, som selv står for kunngjøring, gjennomfører en ansettelsesprosess og er ansettelsesorgan. Styret står fritt til å vedta om det skal være en ordinær tilsettingsprosess med innstilling eller om man skal tilsette direkte uten en innstilling. I begge tilfeller må man sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Rektor er ikke er medlem av styret, og erstattes med et medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Departementet utpeker et av de eksterne medlemmene til leder av styret. Ekstern styreleder oppnevnes på fritt grunnlag av departementet, og vil inngå som ett av de fire eksterne medlemmene i universitetsstyret. Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. Institusjonen står for øvrig fritt til å bestemme en hensiktsmessig sammensetning av den øvrige universitetsledelsen, underordnet rektor. Valgt rektor som styrets leder todelt ledelse Den enkelte institusjon kan beslutte at institusjonen fortsatt skal ha valgt rektor ( 10-2). Slikt vedtak kan treffes med alminnelig flertall av styret. Valgt rektor innebærer todelt ledelse på institusjonsnivået med rektor som faglig leder og styreleder, og med en administrerende direktør (universitetsdirektør) med oppgaver etter lovens Det vil være anledning for styret å beslutte at institusjonen skal ha valgt rektor, så fremst et flertall av styrets medlemmer ønsker det. Rektor velges for en periode på fire år, med mulighet for gjenvalg i ytterligere en periode på fire år. Det er ikke vesentlige begrensninger på hvem som kan stille til valg, verken internt eller eksternt. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater og beskrive nærmere hvilke oppgaver og ansvar som ligger til stillingen som rektor. Valgt rektor er styreleder og har på styrets vegne det overordnede ledelsesansvaret, og fører tilsyn med virksomheten. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side38

39 Ved valgt rektor skal det være en administrerende direktør som er «øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen», mens rektor har den daglige ledelse av den faglige virksomheten. Hva som ligger i daglig ledelse av den faglige virksomheten er ikke klart angitt i universitets- og høyskoleloven. Det legges til grunn at de oppgaver og fullmakter som utgjør daglig ledelse av faglig virksomhet, tilligger valgt rektor. Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. Begge modeller reflekterer at det er styret som setter rammene for utøvelsen av disse rollene. En sentral forskjell mellom en modell med ansatt rektor og en modell med valgt rektor er ledelsesansvaret for den administrative virksomheten, herunder økonomi- og formuesforvaltning og etterlevelse av lover og regler. Også ved ansatt rektor kan det være en administrasjonsdirektør, men da opptrer denne på delegasjon fra rektor. Den andre sentrale forskjellen mellom modellene er om rektor er styreleder, eller departementet utpeker en ekstern styreleder. NIFU har i rapport 43/2013 Styring og strategi. Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid vurdert de to styringsmodellene med hensyn til institusjonenes strategiarbeid, men ikke funnet vesentlige forskjeller. Forskjeller mellom institusjonene lar seg bedre forklare ut fra andre faktorer, som intern dynamikk og faglige og institusjonelle tradisjoner. Det finnes ikke klare holdepunkter for hvilken modell som best kan varetar samfunnsoppdraget og de utfordringer som institusjonene til enhver tid står overfor. Styrets sammensetning Normalordningen for styrets sammensetning, slik det fremgår av lovens 9-3, er ikke vesentlig endret i den endrede lovbestemmelsen. Styret har elleve medlemmer, og slik at ingen grupper har flertall alene. Styret består av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studenter og fire eksterne medlemmer. Ved tilsatt rektor utpeker departementet styrets leder av og blant de fire eksterne medlemmene. Ved valgt ordning, der rektor er styreleder, trer rektor inn i stedet for ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings og forskerstilling. I henhold til lovens 9-3 (3) kan styret fastsette en annen styresammensetning, med tilslutning fra minst halvparten av styrets medlemmer. Kravet om 2/3-flertall trer inn dersom styret ønsker et flertall av eksterne medlemmer. I tabellen under er det beskrevet hvordan styresammensetningen og konsekvenser for den sentrale administrative organiseringen varierer med hvilken rekrutteringsmåte for rektor som velges. Rekrutteringsform Sentrale administrativ organisering Styresammensetning Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side39

40 Ansatt rektor og ekstern styreleder enhetlig ledelse Rektor er daglig leder for universitetets samlede faglige og administrative virksomhet Ekstern styreleder blir oppnevnt av Kunnskapsdepartementet på fritt grunnlag. For øvrig: - 4 medlemmer valgt blant ansatte i undervisningsog forskerstillinger - 1 medlem valgt blant teknisk- og administrativt ansatte - 2 medlemmer valgt blant studentene - 3 eksterne medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. Valgt rektor som øverste leder og styrets leder - delt ledelse Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvaret for og ledelse av institusjonens faglige virksomhet og fører tilsyn med denne. Institusjonen skal ha en administrerende direktør som er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, jf Styret selv kan fastsette en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd. Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Et slikt vedtak krever 2/3 flertall i styret. Rektor er styreleder og trer inn i styret i stedet for et medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. For øvrig: - 3 medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger - 1 medlem valgt blant teknisk- og administrativt ansatte - 2 medlemmer valgt blant studentene Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side40

41 - 4 eksterne medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. Styret selv kan fastsette en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd. Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Da med 2/3 flertall i styret. 3. Hva skjer i sektoren? Flere universiteter og høyskoler har i den senere tid behandlet styrings- og ledelsesmodeller i sine respektive styrer. Tabellen under skisserer dagens styringsmodell ved universiteter og HiOA, sammen med vedtatt styringsmodell i henhold til endringer i universitets- og høyskoleloven: Institusjon Dagens styringsordning Innstilling til vedtak Fremtidig styringsmodell NTNU Ansatt rektor og ekstern Vurderinger tilsa at det ikke Videreført ordning med styreleder, enhetlig er behov for å større ansatt rektor og ekstern ledelse endringer i den formelle styreleder, enhetlig ledelse ledelsesstrukturen rundt Nåværende rektor ledelsesstruktur følger av styrevedtak i sak 74/06 Ikke ny behandling i med virkning fra universitetsstyret UiB Valgt rektor og ansatt Universitetsdirektøren UiBs styre vedtok universitetsdirektør, delt innstilte på valgt rektor å videreføre ledelse ordning med valgt rektor, delt ledelse UiO Valgt rektor og ansatt Et flertall i det interne UiOs styre vedtok universitetsdirektør, delt Underdal-utvalget gikk inn å videreføre ledelse for ansatt rektor. ordning med valgt rektor, Universitetsdirektøren la til delt ledelse Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side41

42 grunn tidligere diskusjoner i universitetsstyret, og innstilte på valgt rektor og ansatt universitetsdirektør NMBU Ansatt rektor og ekstern Rektor (som er ansatt) NMBUs styre vedtok styreleder, enhetlig innstilte på valgt rektor, der å videreføre ledelse rektor er styreleder og faglig dagens ordning med ansatt leder rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse (med knapp margin) UiS Valgt rektor og ansatt Universitetsdirektøren UiSs styre vedtok universitetsdirektør, delt innstilte på ansatt rektor fra å innføre ordning med ledelse ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse UiA Valgt rektor og ansatt Ingen nye vedtak i Valgt rektor, delt ledelse universitetsdirektør, delt universitetsstyret ledelse Ny rektor tiltrådte Nord Ansatt rektor og ekstern Ordningen med ansatt rektor Ansatt rektor og ekstern Universitet styreleder, enhetlig er videreført ved den styreleder, enhetlig ledelse ledelse fusjonerte institusjonen HiOA Ansatt rektor og ekstern Styret vedtok å Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig endre styringsmodell til styreleder, enhetlig ledelse ledelse enhetlig ledelse, med ansatt rektor og prorektorer gjeldende fra Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side42

43 Vedlegg 2 Høringssvar modell for styring og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet Notatet oppsummerer formelle høringssvar fra enheter, tjenestemannsorganisasjoner og Studentparlamentet. Høringsinstansene er hovedsak bedt om å ta stilling til - Valg av styringsordning med virkning fra o Valgt rektor som også er leder av universitetsstyret og åremålstilsatt universitetsdirektør (todelt ledelse) o Ansatt rektor og ekstern styreleder (enhetlig ledelse) - Hovedbegrunnelse for vurderingen og hva som kan være fordeler og ulemper med ordningene - Hensiktsmessig størrelse og sammensetning av rektorteam ved begge ordningene Det helsevitenskapelige fakultetet Fakultetet støtter prinsipielt normalmodellen for styring og ledelse med ansatt rektor og ekstern leder av universitetsstyret (enhetlig ledelse). Begrunnelsen som legges til grunn er at UiT vil få en konsistent ledelsesmodell med enhetlig ledelse gjennomgående fra rektor via dekan til instituttledelsen og en ansatt rektor i en enhetlig ledelse gir en klarere ansvarsdeling og et samlet administrativt og faglig ansvar. Det vurderes som prinsipielt uheldig at rektor som styreleder i prinsippet fører tilsyn med eget arbeid. Fakultetet viser til at det er empirisk grunnlag for at ansettelse av rektor fører til et bredere rekrutteringsgrunnlag av kandidater. UiT er en svært viktig samfunnsinstitusjon, og det er prinsipielt viktig at rekrutteringsgrunnlaget for rektorstillingen er best mulig. En dyktig ekstern styreleder vil i samarbeid med rektor, gjennom sine kvaliteter og nettverk, kunne tilføre universitetet et forsterkende moment i sin strategiske utvikling. Nåværende ordning med campusråd og viserektorer kan videreføres med en evaluering etter 3-4 år. Fakultetet vurderer det som mest hensiktsmessig at det kun velges én rektor, evt. også én prorektor (rektors stedfortreder) ved fortsatt valgt rektorordning. Valgt rektor (og evt. prorektor) kan deretter vurdere å sette sammen et utvidet team i samråd med universitetsdirektøren. Ved en evt overgang til normalmodellen kan ansatt rektor i samråd med styret sette sammen et hensiktsmessig faglig prorektor/viserektorteam som ivaretar en strategisk utvikling av kjerneaktivitetene. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultetet anbefaler å videreføre ordningen med valgt rektor og mener at denne best ivaretar et viktig demokratisk prinsipp og sikrer universitetets status som en autonom institusjon, forskjellig fra andre organisasjoner i offentlig sektor og privat næringsliv. En rektor valgt av og blant ansatte og studenter ved UiT vil ha større legitimitet enn en tilsatt leder og sikrer at rektor har et helhetsperspektiv og inngående kunnskap om institusjonen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side43

44 Fakultetet tilrår en ordning der det enten velges rektor eller at det i høyden bare er rektor og rektors stedfortreder som velges av ansatte og studenter. Den øvrige sammensetningen av rektoratet overlates til den/de som blir valgt. Rektor er i det daglige arbeidet helt avhengig av et rektorat på flere personer, men fakultetet er likevel skeptisk til at rektor skal stille til valg sammen med et team. Ved en evt. overgang til ansatt rektor er det en fordel at rektor har prorektorer med delegert fagansvar for bestemte områder og det kan også være gode grunner til å ha viserektorer med et regionalt ansvar. Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi Et flertall i BFE-styret anbefaler å følge normalmodellen med ansatt rektor og ekstern styreleder. En ordning med ansatt rektor vurderes som mer handlekraftig, både i kraft av å ha en lengre tidshorisont og sett opp mot de utfordringene som UiT står overfor fremover. En ordning med ansatt rektor etter utlysning antas å gi et bredere tilfang av mulige søkere, herunder at dyktige mennesker fra alle deler av organisasjonen i større grad kan nå opp. Rektor vil kunne innta et bredere perspektiv og se organisasjonen mer utenfra, uten å være bundet opp av et tillitsvotum. De ansattes medvirkning anses å være ivaretatt gjennom flertall av interne representanter i styret. Fakultetet viser til at institusjonslederrollen krever et sett av ferdigheter og selv om det er vanskelig å finne kandidater som tilfredsstiller alle kravene like godt, er en rekrutteringsprosess hvor alle sider ved søkerne vurderes nøye, den som gir best mulighet for å finne den beste kandidaten. En innvending mot ansatt rektor er at departementet kan ønske kandidater med «riktige» synspunkter, og som vil implementere gjeldende politikk. På den annen side har departementet virkemidler for dette i dag, gjennom budsjettprosessen, etatsstyringsmøter eller ganske enkelt pålegg. Fakultetetsstyret mener at én prorektor for undervisning og én for forskning i tillegg til rektor ved fortsatt valgt ordning er tilstrekkelig. En av dem bør være rektors stedfortreder og rektoratet bør ikke ha administrative ressurser utover sekretærfunksjoner. Disse ressursene bør plasseres i direktørens stab eller i linjen. Rektor bør velges alene, for deretter å utpeke evt. prorektorer. På den måten unngår en alliansebygging med de største miljøene og de ulike enhetenes påvirkningskraft blir mer proporsjonal i størrelse. Ved overgang til ansatt rektor er det mulig å se for seg en hybridløsning, der rektor har en stedfortreder eller stabssjef med ansvar for daglig drift. Det juridiske fakultet Fakultetet ønsker å videreføre dagens styrings- og ledelsesmodell med valgt rektor og delt ledelse. Valgt rektor er tradisjon i akademia, og har vist seg å være en velfungerende ordning i praksis. Det er hensiktsmessig at øverste leder av institusjonen velges av og blant dem som skal ledes. Valg av leder innebærer en demokratisk prosess og gir ansatte og studenter reell medbestemmelse og innflytelse. Rektor sikres faglige og ledelsesmessig legitimitet i universitetsmiljøet, og institusjonen opprettholder akademisk frihet og uavhengighet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side44

45 Fordelene med ansatt rektor kan være at man oppnår en tydeligere enhetlig ledelse med rom for større strategisk fokus. Men den profesjonelle ledelsen vil ikke på samme måte som ved valgt ledelse sikre medbestemmelse, demokrati, faglig legitimitet og uavhengighet, verdier som tradisjonelt står svært sterkt i akademia. Ved en eventuelt overgang til ansatt rektor, er det viktig at rekrutteringsprosessen ivaretar de ansattes medbestemmelse og innflytelse, slik at det (som ved valg) oppnås legitimitet og forankring i miljøet. Fakultetet anser ordningen med et tredelt rektorteam som en oversiktlig ledelse. Et rektorteam supplert av flere viserektorer vil ivareta representativitet fra innfusjonerte enheter, og vil kunne gi rom for å spisse satsningsområder. Dette gjelder både ved valgt og tilsatt rektor. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultetet begrunner i sitt høringssvar for at det er vektige argumenter for og imot begge ordningene og at det er fremkommet ulike konklusjoner på hvilken ordning som UiT er best tjent med. En generell oppfatning ved fakultetet og tilhørende institutt er at UiT kan leve godt med begge ordningene. Størrelse og sammensetning av rektorteam ved fortsatt valgt ordning må sees i forhold til både funksjoner, oppgaver og fremtidig fakultetsstruktur. En generell oppfatning er at dagens rektorteam er for stort. UiT vil være tjent med et lederteam som ikke er for stort og med en sterkere grad av faglige oppgaver. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultetet vurderer ordningen med ansatt rektor og ekstern styreleder som mest fordelaktig, og begrunner vurderingen med at ansvarslinjene på institusjonsnivået blir tydeligere og gir mulighet for et bredere rekrutteringsgrunnlag. Universitetet kan til enhver tid søke den kandidaten som er riktig for den virkelighet som universitetet befinner seg i. Ekstern styreleder vil kunne tilføre ytterligere kraft til organisasjonene med komplementære ferdigheter/kompetanse og et tilhørende stort nettverk. Fordeler med ansatt rektor er at det gir større muligheter for å få impulser utenfra med ekstern styreleder og mulighet for ekstern rektor. Ved en videreføring av dagens valgte ordning vil en hensiktsmessig størrelse og sammensetning av rektorteamet være som i dag. Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultetet går inn for å videreføre ordningen med valgt rektor som også er leder av universitetsstyret og åremålstilsatt universitetsdirektør (delt ledelse). En fremtidig styring og ledelsesordning bør sikre at rektor har innsikt og forståelse for kjerneoppgavene utdanning, forskning og formidling og legitimitet internt i institusjonen. God kjennskap til institusjonen og evne til å formidle mellom Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side45

46 institusjonen og omgivelsene (nasjonale, regionale og lokale myndigheter, næringsliv og «sivilsamfunnet») sees på som viktige kriterier. I tillegg bør en rektor ha forståelse for den geografiske kompleksiteten i institusjonen, både mht. multicampus-strukturen og de ulike krav og forventninger som stilles fra ulike deler av regionen. Ordningen med en valgt rektor vil i størst grad sikre at universitetssamfunnet har mulighet til å «prøve» kandidatene i forhold til disse hensynene gjennom en valgprosess hvor kandidatene må redegjøre for sine syn. En hensiktsmessig størrelse på rektorteamet vil være en ordning med rektor og én prorektor. Viserektorer ivaretar representativiteten ved fler-campus-strukturen og de ulike krav og forventninger som stilles til regionene. Dette gjelder både ved valgt og ansatt rektor. Det kunstfaglige fakultet Fakultetet anbefaler å videreføre ordningen med valgt rektor for neste fireårsperiode. Spørsmålet om valgt eller ansatt rektor bør vurderes ut fra hvilke arbeidsoppgaver rektor står overfor de nærmeste årene. I denne sammenheng er UiT først og fremst tjent med en rektor med god innsikt i vår organisasjon og i rammevilkårene for vår virksomhet, at vedkommende inngir tillit blant studenter og ansatte en tillit til at vedkommende kan representere UiTs interesser på en god måte utad. Det handler om å fortolke og omsette eksterne forventninger til UiT på en slik måte at vi kan møte dem etter vårt beste skjønn, våre beste evner og i tråd med den kompetanse vi som organisasjon besitter. Fakultet tilrår at valgordningen bør endres slik at det kun velges rektor og ikke prorektorer. Dagens ordning med valgte og tilsatte pro- og viserektorer utvanner prinsippet om en tillitsvalgt ledelse for universitetssamfunnet og kan påvirke rektoratets legitimitet. Rektor bør ha anledning til å organisere sitt «medarbeiderskap» slik hun/han mener er best. Ved evt overgang til ansatt rektor bør rektor utpeke prorektorer for FoU, utdanning, kommunikasjon og samfunnskontakt. Vernepleie Campus Harstad Avdeling for vernepleie er positiv til å prøve ut en ny styrings- og ledelsesmodell med ansatt rektor og ekstern styreleder. Ved å utlyse stilling som rektor åpner man opp for et større utvalg av kandidater. Krav om professorkompetanse for tilsetting i rektorstilling sikrer at den som tilsettes har tilstrekkelig faglig tyngde, samt er familiær med universitetenes tradisjonelle verdier som akademisk frihet og uavhengighet. En tilsatt rektor vil muligens ha et større handlingsrom enn en valgt rektor fordi en ansatt rektor ikke vil være bundet av et valgprogram. Dersom UiT Norges arktiske universitet velger å innfører en ordning med tilsatt rektor er det viktig at ansatte sikres medbestemmelse i rekrutteringsprosessen for eksempel ved en bredt sammensatt komite der ulike fagmiljøer, studenter og fagforeninger er representert. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side46

47 Universitetsbiblioteket Ved UB er synspunktene delt i spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor og viser til at det er fordeler og ulemper med begge ordningene. En fellesnevner i diskusjonen og tilbakemeldingene er forankring i organisasjonen og at prosessene i forkant er så gjennomsiktige som mulig. Ved en evt overgang til ansatt rektor må det settes av tid til å vurdere og få til gode og tillitsvekkende prosesser som sikrer legitimitet. Tromsø Museum Tromsø museum tilrår å beholde dagens ordning med valgt rektor og viser til at et vesentlig poeng er at ansatte og studenter gis tillit til å velge egen leder. Dagens valgte ordning gir lederen legitimitet og styrker universitetets autonomi. Det er avgjørende for autonomien at rektor leder styret. Delt ledelse med ansatt direktør vil også gi universitetet et profesjonelt ledet administrativt personale noe som er vesentlig for å kunne begrense antall ansatte i administrative stillinger, kunne drive og utvikle universitetet for stadig nye utfordringer og krav. TMU anbefaler at rektor velges alene ved fortsatt valgt ordning. Et rektorteam på tre ser ut for å være et godt valg, men de to prorektorer bør tilsettes av rektor etter valg. Forskerforbundet Forskerforbundet går inn for å videreføre dagens ordning med valgt rektor og åremålsansatt direktør. Nåværende ordning sikrer at ansatte og studenter velger sin øverste leder/lederteam forankret i et politisk program som gir forutsigbarhet og forplikter i valgperioden. Dagens valgte styringsform sikrer en levende offentlig debatt og et universitetspolitisk engasjement rundt valg, og nærhet til ansatte og studenter gir større legitimitet. Forskerforbundet mener at valgt rektor bidrar best til et nødvendig universitetsdemokrati, ivaretar akademiske prinsipper om åpenhet, kritikk og medbestemmelse og som igjen best understøtter kvalitet i forskning og utdanning. Forskerforbundet anser dagens ordning med rektor og to prorektorer for henholdsvis forskning og utdanning som hensiktsmessig. Viserektorfunksjonene bør opphøre for å redusere størrelsen på rektoratet. NTL NTL ønsker fortsatt delt ledelse på institusjonsnivå med valgt rektor og to prorektorer og åremålsansatt direktør. I en tid med store omstillings- og endringsprosesser er det spesielt viktig at rektor har god kunnskap om UiT og legitimitet blant ansatte og studenter. Studentparlamentet Studentparlamentet ønsker å videreføre dagens ordning med todelt ledelse og valgt rektor. Parlamentet peker på at universitetsdemokratiet har en egenverdi og gir studentene innflytelse på Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side47

48 hvordan og av hvem institusjonen styres. Ordningen bør videreføres i størst mulig grad. En potensiell ulempe ved dagens ordning er at den favoriserer Breivika-miljøet, og at kandidater ved andre campus har liten mulighet til å nå frem i valg. Studentparlamentet anser dagens ordning med rektor og to prorektorer som hensiktsmessig. Kriterier for geografisk sammensetning av rektorteamet kan vurderes. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side48

49 Styring og ledelsesordning ved UiT Questback-undersøkelse til styresaken, Vedlegg 3 Side49

50 Bakgrunnsinformasjon Fanger opp ansatte og studenters synspunkter på hvilken styring og ledelsesordning de vurderer som mest hensiktsmessig hvilke hensyn som veier tyngst i valg av ordning? Tilgjengelighet Åpen i perioden N = 741 (respondenter) pr Side50

51 Styring og ledelsesordning ved UiT Hvilke av følgende to ordninger for styring og ledelse vil du foretrekke ved UiT Norges arktiske universitet? 100% 90% 80% 70% 70,9% 60% Prosent 50% 40% 30% 29,1% 20% 10% 0% Valgt rektor som øverste faglig leder av UiT, og der rektor også er styrets leder Ansatt rektor som øverste faglig og administrative leder av UiT, og der ekstern styreleder oppnevnes av Kunnskapsdepartementet Side51

52 Styring og ledelsesordning ved UiT Valg av ordning pr stillingskategorier Side52

53 Styring og ledelsesordning ved UiT Valg av ordning fordelt pr fakultet/enhet Side53

54 Styring og ledelsesordning ved UiT Valg av ordning fordelt på campus-tilhørighet Side54

55 Styring og ledelsesordning ved UiT Ved ditt valg av ordning under forrige spørsmål hvilke hensyn var viktigst for deg? Det er mulig å sette flere kryss 100% 90% 80% 70% 60% 63,3% 64,6% Prosent 50% 40% 37,1% 30% 30,0% 23,2% 22,7% 24,0% 20% 10% 2,8% 0% At studenter og ansatte bør ha direkte innflytelse på hvem som skal bli rektor At utlysning av stillingen bidrar til at den best kvalifiserte kandidaten blir rektor At rektor bør ha høy legitimitet blant studenter og ansatte At rektor har høy legitimitet i samfunns og næringsliv At det bør være én øverste leder for institusjonen At institusjonen selv bør avgjøre hvem som skal være styreleder At rollene som øverste daglig leder og styreleder bør være atskilte Kommenter gjerne under Side55

56 Styring og ledelsesordning ved UiT Viktigste hensyn ved valg av ordninger Side56

57 Styring og ledelsesordning ved UiT Hvilket fakultet/senter/avdeling tilhører du? Navn Prosent Fakultet for naturvitenskap og teknologi 10,3% Det juridiske fakultet 3,2% Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 10,8% Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 11,5% Det helsevitenskapelige fakultet 37,1% Det kunstfaglige fakultet 1,6% Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag 3,6% Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 4,0% Avdeling for vernepleie/campusadministrasjon 1,1% Tromsø museum (TMU) 2,2% Universitetsbiblioteket (UB) 1,9% Avdelinger i sentral administrasjon 12,7% N 741 Side57

58 Styring og ledelsesordning ved UiT Ved hvilket campus har du din tilknytning? Navn Prosent Alta 3,9% Narvik 5,5% Harstad 5,4% Tromsø 83,5% Øvrige campus 1,6% N 741 Side58

59 Styring og ledelsesordning ved UiT Kommentarer En viktig samfunnsinstitusjon som universitetet bør være demokratisk orientert, og demokratiske hensyn har lenge tapt for New Public Management - ideologien på alt for mange fronter. Å unngå at styreleder blir valgt av KD. Da ender vi opp med å bytte styreleder hver gang vi skifter fra rød til blå regjering og at styreledervervet ved UiT blir en slags politisk "trøstepremie". Mangelen på kontinuitet og kompetanse i politiske utvelgelser er tidvis skremmende og noen ganger ender det opp med sånne styreledere som Jorhill Andreassen ved UNN. Hvordan kan en bruktbilselger være kvalifisert til å styre regionens fremste helseinstitusjon? Uavhengighet til dagens fakulteter slik at de kan ta tak i overordnede problemstillinger, e.g. jobbe med midlertidige tverrfaglige sentre som er bedre koblet til samfunnsutfordringer. Universitets stilling må styrkes i samfunnet, slik det er i dag får Fakultetene altfor stor makt. Dagens lederteam med landets beste rektor i spissen kan neppe bli bedre. Ønsker det slik videre framover også. "At det bør være én øverste leder for institusjonen" / "At rollene som øverste daglig leder og styreleder bør være adskilte" er konstruerte valg - begge burde være mulige innenfor begge ordningene (jeg er klar over at UiT ikke kan påvirke alternativene for styreform). Disse hensynene burde kjempes for innad i en ordning, ikke være bakt inn i valget av ordning. At rektor har akademisk tyndge og erfaring og derfor forstår hva akademia dreier seg om. Min redsel er at dersom en rektor skal ansettes vil det i for stor grad fokuseres på ansiennitet fremfor faglig dyktighet og, som nevnt, legitimitet blant ansatte og studenter. Etter min mening burde ikke ansiennitet være et mål på kvalitet i noen offentlig sektor, det er et mål på lengde av arbeidsforhold. Side59

60 Styring og ledelsesordning ved UiT Legger man mest vekt på de riktige kvalifikasjonene, er den ryddigste prosessen en ansatt rektor, og da tror jeg dagens rektor er godt kvalifisert og kan fortsette å gjøre en god jobb for UiT. Det bør gjøres et grundig arbeid på ledelsesordning etter alle fusjonene. Det er mange campus, og det kan være hensiktsmessig å delegere noe mer nedover også. Det er helt klart et problem at det ofte i realiteten bare er en rell kandidat, men det må gjøres noe med kulturen også. Mer demokrati. Ikke mindre. New public management er klar for skraphaugen. Det er viktigere enn noen gang at universitetet er politisk uavhengig i størst mulig grad. Den viktigste grunnen for å ha en valgt rektor er å bevare synet på forskning som noe som er vesentlig forskjellig fra et hvert annet produkt som bedrifter leverer. God forskning behøver ikke oppstå med mål om å løse et bestemt problem, eller for å avstedkomme et salgbart produkt. Det er viktig å opprettholde forskning på ting man ikke umiddelbart ser en nytte ved, utenom økt kunnskap om et felt. Med ansatt rektor forbereder man grunnen for et instrumentelt syn på forskning og en holdning til universiteter som en bedrift som skal levere noe konkret. "Parhest" fungerer veldig godt i ledelsen ved Kunstfak. Derfor synes jeg burde det også være på universitetsnivå en valgt daglig leder og en valgt styreleder. Side60

61 Styring og ledelsesordning ved UiT Jeg synes nok det mangler et svaralternativ til spørsmål 1, nemlig at hovedsaka ikke er valgt eller tilsatt rektor, men hvem som faktisk blir/er rektor. Forskjellen trenger ikke være så stor. Og det vi har sett, f.eks. på NTNU er jo at de tilsatte rektorene de ha hatt, like gjerne kunne blitt valgt, om universitetet hadde hatt en valgordning. De det gjelder, har hatt høg faglig legitimitet, og de har vært interne kandidater, de var i professorstillinger ved NTNU da de ble tilsatt. Jeg tror student og ansatt innflytelse på hvem som skal bli rektor er det som ivaretar faglighet og akademisk frihet best. Student og ansatt innflytelse på hvem som skal bli rektor ivaretar også at dersom en rektor ikke fungerer slik som ønsket, kan vedkommende byttes ut etter 4 år. Eit universitet er ei anna type verksemd enn ei bedrift, og treng ein annleis styringsmodell. Studentar og tilsette utgjer eit akademisk fellesskap som bør få spela direkte inn på kven som leiar: det opnar for ein diskusjon om kva me meiner er viktig med universitetet som eg tykkjer ein skal arbeide for. Ikke alle kan være gode i alt. Rektor rollen og ledelse kan godt være adskilt. Det er viktig at akademisk frihet opprettholdes. Jeg ser en fare for at en styreleder som kommer fra næringslivet ser på universitetet som en bedrift. Universitetet blir allerede i dag målt i tall: antall artikler, antall studenter. Innovasjon og idéer og kvalitet av undervisning er viktigere enn bare tall, men det er vanskeligere å evaluere kvalitet enn kvantitet. Derfor mener jeg at rektor på universitetet burde komme fra et akademisk område. Hvis det blir en ansettelsesprosess får studentene og midlertidige ansatte enda mindre innflytelse på universitetet. Side61

62 Styring og ledelsesordning ved UiT Mitt viktigste argument er å sikre den demokratiske innflytelsen fra studenter og ansatte i forhold til UiTs lederskap. Modellen med valgt rektor sikrer oss en helhetlig ledelse, som er forankret i lokal tillit. En modell med ansatt rektor og ekstern styreleder som oppnevnes av departementet, gir oss langt fra den samme innflytelsen, og skaper usikkerhet rundt UiTs forankring i landsdelen, siden vi ikke har kontroll verken på hvem som kan søke til en rektorstilling eller hvem som pekes ut som styreleder. Jeg tror også at både ansatt rektor og ekstern styreleder kan gjøre den indre styringen mer krevende enn med dagens modell, og dermed bidra til å trekke fokus bort fra det samfunnsmandatet som bør være rektors viktigste fokus. Her viser dagens rektorat seg som et godt forbilde, syns jeg. Jeg setter stor pris på den jobben rektor Husebekk og hennes prorektorer gjør i dag. Syns rektor bør være valgt, men at styreleder gjerne kan bli eksternt oppnevnt av KD. ARGUMENTER FOR VALGT REKTOR: o Skaper medvirkning og engasjement fra tilsatte. o Aktiviserer studentene i en viktig sak for universitetet. o Ivaretar et demokratisk prinsipp. o Vil kunne tydeliggjøre sin lederidé gjennom en valgkamp. ARGUMENTER FOR TILSATT REKTOR: o Valg vil nesten alltid favorisere de største fagmiljøene som stemmer frem «sin» kandidat. o En rektor er ikke en politisk leder som skal føre en bestemt politikk på vegne av et flertall, men være hele organisasjonens og alle indre og ytre interessentenes leder. o Studenter har stor innflytelse på hvem som velges men de er ikke tilsatt og har ikke rektor som sin leder. o Topplederskap i en stor og viktig samfunnsorganisasjon krever ikke bare internt mandat, men høy lederkompetanse, samfunnsforståelse og politisk innsikt. o En toppleder må ofte ta upopulære interne avgjørelser for å tilpasse organisasjonen til stadig endrede betingelser noe som gjør at man ikke kan vinne et valg eller gjenvalg. o Resten av det faglige lederskapet instituttledere og dekaner ved UiT er tilsatt. KONKLUSJON: Tilsatt rektor vil alt i alt være det beste for UiT, Norges arktiske universitet Side62

63 Styring og ledelsesordning ved UiT Valgt rektor og delt ledelse gir mer demokrati. Ansatt rektor med enhetlig ledelse vil få mye makt ved å være både rektor og administrativ leder i en og samme person. Det kan være uheldig i ulike sammenheng. En rektor kandidat har heller ikke automatisk administrativt faglig kompetanse. Så derfor mener jeg det er best med valgt rektor og delt ledelse. Et forsøk til av markedsliberalisme for å ødelegge demokratiet. Det er mye som er allerede ødelagt. Det eneste problemet jeg ser med valgt rektor er at det ikke nødvendigvis er de beste som blir valgt da det er omtrent praktisk umulig for noen utenfra UiT å faktisk bli rektor. Dette betyr at man kan gå glipp av fantastiske kandidater som kunne gjort mye spennende for universitetet Det er nesten så dette argumentet alene er nok til å tippe over på ansatt rektor. For å kunne representere alle campus og fakultet likt vi en ordning der et styre velger kandidater være et bedre valg. Dette fordi et styre skal representere hele UiT i utgangspunktet. Da storparten av styret er valgt inn av ansatte/studenter så vil det demokratiske aspektet være dekket. Ved valg bør det justeres for skjevhet mellom fakultetene med en faktor pr ansatt/student. Man kan bruke samme system som det foreslås for publikasjonspoeng i Cristin, slik at utslaget av stemmene blir mer rettferdig. Det er en skjevhet i systemet at rektor alltid kommer fra en helsefaglig disiplin. Although having a qualified committee of UiT community members and experienced university adminstrators would be more ideal than election (by staff and students who may have no experience with upper-level administration), an elected rector is preferable to a national appointment for two reasons. First, the university cannot progress if its leadership priorities vary with the influx of new political leaders. Secondly, the role of UiT in the national economy should not take priority over the educational needs of the local community, which students and staff know the most about. Side63

64 Ved valg må en rektor legge frem sine synspunkter før valget og blir valgt basert på det. Ved ansettelse mister universitetets ansatte fullstendig kontroll over hvem de blir ledet av og hva denne person står for og ønsker å gjennomføre. At rektor har tilstrekkelig innsikt i universitetets komplekse natur og funksjon, og en sterk forankring i institusjonen. og at øverste leder tilhører universitetet, akademia, ikke næringslivet Ideelt sett burde rollen som styreleder og rektor vært skilt, men med valgt rektor. Det kreves svært høy kompetanse ved tilsatt rektor. Jeg mener det per i dag er for få kandidater som innehar denne kompetanse (i Tromsø og Norge) og at konkurransen om stillingen dermed ikke blir reel. Ønsker gjerne ansatt rektor, men rektor skal være både faglig leder og ansvarlig for institusjonens organisasjon. Vil ikke ha rektor som administrerende direktør. Den rollen bør det være en fagperson gjerne ansatt av rektor som har. Rektor har den faglige/politiske rolle og at Universitetsdirektøren leder UiTs administrative virksomhet, er viktig for meg Ønsker ansatt rektor på sikt, men pr i dag er det mer enn nok av endringer på universitetet så det kan være bra å utsette denne endringen til neste valgperiode. Vil ha ansatt rektor (fra neste periode) pga at for få kandidater stiller til valg, vi trenger et bredere rekrutteringsgrunnlag. Jeg har tiltro til tilsettingsprosessen, til ei stilling jeg tror er attraktiv for godt kvalifiserte folk å søke på. Forvirrende spørsmål. Hva menes med "Institusjonen selv". Det kan jo være styret. Jeg forutsetter at rektor velges av ansatte og studenter og blir styreleder! Det er svært rart at rektor også er styreleder. Dette er en modell som fører til at styrets kontrollfunksjon ikke fungerer. Vi har flere eksempler på hvor tidligere rektorer har tilbakeholdt informasjon til styret for å beskytte seg selv. Side64

65 Styring og ledelsesordning ved UiT Hadde det fungert med valg av rektor ift valgdeltakelse og et faktisk demokrati kunne dette vært en fin løsning. Per i dag er vi langt unna dette. Valgdeltakelsen er svært lav, det er krevende å få gode kandidater til å stille til valg og det hele blir et slags skinndemokrati, grunnet at så få involverer seg. Det skal heller ikke mye til å "kuppe valget" for en liten gruppe personer, dersom de ønsker dette. Fra et rekrutteringsperspektiv sikrer valgt rektor på ingen måte den beste kandidaten til jobben. Med ansatt rektor vil vi ha muligheten til å gjøre en grundig rekrutteringsprosess, og sikre en god kandidat. Et eksternt blikk inn i driften av UiT (med ekstern styreleder) kan også være berikende. Den viktige samfunnsfunksjonen som ein stilling som rektor ved eit universitet er i Noreg, bør vere utsett for demokratisk vurdering, avsetting og nyvalg. Vidare er det mange personar som er egna til slik oppgåve, og utfyller rollen ulikt. Slik diversitet er egna til å bidra til og stimulere eit unversitets nødvendige vitalitet. Vidare bør ein maktposisjon som rektorstillingen er, vere pirra og stimlert av krav til leveranse - som er meir enn maktutøving og evt glamour. Det er fristande for personar å bli sitjande ved denne typen makt. Det bør difor vere ein posisjon som er utsett for kontroll på vitale måtar, som sikrar feedback og bedømming frå institusjonens partar, herunder bade tilsette og studentar på alle nivå. Dette kan kort sagt kallast demokrati. At rektor kan sitje i 2 periodar, gir grunnlag for kontinuitet. Vidare bør det sikrast, og vere eit krav, at rektor ikkje overgår aldersgrensa I løpet av den valperioden tilsetjing gjeld Når departementet oppnevner styreleder er det ikke gitt at styrelederen vil være den beste kandidaten for vår region. Ved ansatt leder har en større mulighet for å styre ønsket kompetanse, som eks lederkompetanse og endringsledelseskompetanse m.v. Decision by the north for the north Side65

66 Styring og ledelsesordning ved UiT Det er spesielt problematisk med en ekstern styreleder oppnevnt politisk. Vi får da en situasjon hvor skiftene politiske retninger får for mye innflytelse på universitet. For en forsknings- og utdanningsinstitusjon er det svært viktig at de ansatt selv får innflytelse over hvem som skal bli rektor og at de har mulighet til å velge en rektor som kjenner institusjonen, kjenner landsdelen og de utfordringene og mulighetene som ligger der og som kan gjøre de beste prioriteringer for den del av landet som institusjonen er en viktig del av. Alternativet, at leder skal være Kunnskapsdepartementets forlengede arm i nord er ikke særlig forlokkende. Moderne og ansvarsfylt, kontrollerbar ledelse betyr ansatt rektor med ekstern styreleder. Gammelmodig "bukken til havresekken" ledelse med dobbeltroller er tull og må bort Nærdemokrati, rektor med relevant akademisk utdanning, kjenner institusjonen bedre ved å være allerede ansatt. Et dynamisk og robust universitet som deltar i og responderer på samfunnsutviklingen må ha en ledelse som kjenner og som er engasjert i organisasjonen, og som organisasjonen respekterer. Universitetet er avhengig av kreativiteten hos alle ansatte og studenter - det er en ødeleggende/mot-produktiv utvikling å flytte/isolere kreativiteten til én enkeltperson/enhetlig ledelse. En tradisjonell, ansatt leder har selvfølgelig en enklere leder-jobb å utføre når hun har en betenkning, utlysing, mål, rammer, osv. å lene seg på. Det sier seg selv at dette ikke blir særlig kreativ ledelse, og formålet her er ikke å gjøre det enkelt for lederen. Det en med et bevisst forsnillende og betryggende begrep kaller Enhetlig ledelse øker risikoen for politisk spill og kameraderi i ansettelses-/oppnevnelsesprosessen - noe som heller ikke gjør resultatet er særlig kreativt. Side66

67 Styring og ledelsesordning ved UiT Jeg synes en ansatt rektor vil ha mulighet å styre og administrere Universitetet på en mer effektiv måte, ved å ta raske avgjørelser i fullmakt. Dette bør selvfølgelig balanseres med et styre som vil kunne kontrollere og evt. si opp en rektor som ikke har operert i Universitetet sine beste interesser. At rollen som øverste daglige leder og styreleder bør være adskilte er viktig. Det gjør at operativ leder har et styre å lene seg på. Jeg syns det er viktig å ha valg av rektor for å bevare Universitetenes uavhengighet, og for å synliggjøre at det er en demokratisk organisasjon Nominasjonsprosessen kan bli dominert av ett sterkt og stort fagmiljø Øverste leder ved UiT må ha en faglig forankring og kjenne universitets liv og virke godt. Vi har vel smertelig erfart hva vi får på instituttet når det ansettes i stedet for velges Jeg er av den oppfatning av at forskning og utdanning best ivaretas ved at ansatte og studenter selv velger sin leder. I dette ligger at jeg tror at en valgt leder best vil kunne føre videre et prinsipp om uavhengig forskning. Til sist ser jeg ingen grunn til å endre på en ordning som viser seg å være velfungerende, inntil det motsatte er bevist. Valgt rektor, men skille mellom daglig leder og styreleder. Armlengdes avstand. Øverste leder av UiT bør være den best kvalifiserte kandidaten på ei utlyst stilling. Det må være en person med høy akademisk erfaring. Ved valg får man en åpen prosess rundt hvem som skal fronte universitetet gjennom "valgkampen" med debatter og andre tilstelninger der man får adgang til kandidater og spørre om deres kvalifikasjoner og ambisjoner for universitetet. Dette aspektet blir helt tilsidesatt ved en lukket ansettelsesprosess. Side67

68 Styring og ledelsesordning ved UiT Studentutvalget ved NT-fak. har diskutert saken og forstår ikke hvilken vesentlig rolle det spiller for studentenes studiehverdag. faglig ledelse og administrativ ledelse bør være adskilt. Universitetsdemokrati kan bare sikres ved valgt rektor Selv om rollefordeling er et gode, må man unngå forflytning av makt til Kunnskapsdepartementet. En ekstern styreleder kan ha stor makt over ansatt rektor. Er også usikker på hvem som ansetter en rektor, ved ansatt-alternativet, ville tro det er noen utenfor UIT selv, ettersom det er sin egen leder de i så fall ansetter, som også forflytter makt ikke bare ut fra UIT, men trolig også ut av regionen og ut av Nord-Norge. UITs plassering i nord setter universitetet i en særstilling, og det er viktig at den bevares gjennom ikke å forflytte sentrale beslutninger for UIT ut av regionen. Ansatt rektor vil på sikt undergrave universitetets autonomi. Og et universitet kan ikke være et universitet hvis det ikke er selvstyrt En rektor (eller i praksis et rektorteam) stiller til valg med et tydelig program både for ledelse og utvikling av kjerneaktivitetene ved institusjonen, og for ivaretakelse av universitetets samfunnsmandat. Dette gir stor legitimitet innad i organisasjonen og utad, fordi rektor(teamet) har inngående kjennskap til egen institusjon og store kunnskaper om lokalsamfunn og institusjoner i nærområdet (og internasjonalt) gjennom omfattende forskningsaktivitet. Valg skaper også et større engasjement i strategidiskusjoner blant de ansatte, og stimulerer input nedenfra i organisasjonen. Dette gir bedre beslutninger og større samlet oppslutning om de beslutninger som fattes. I tillegg tror jeg at det vil være godt for rektor å ha en ekstern styreleder som støttespiller. Ansatte og studenter vil fortsatt gjennom innstillingsutvalg og styre ha innflytelse på hvem som skal bli rektor. Hvilken legitimitet rektor får internt og eksternt vil I første rekke avhenge av hvordan han eller hun fyller rollen. Universitetet er et fellesskap basert på forskning og undervisning / læring. Forskning omfatter også (i første omgang) "ikke matnyttig" grunnforskning. Rektor bør ha inngående erfaring fra universitetsvirksomhet son er forskjellig fra f.eks. bedrift eller bedriftsliknende institutt. Side68

69 Styring og ledelsesordning ved UiT Jeg er for valgt rektor, dette er med på å sikre universitetene som en fri og uavhengig forskningsinstitusjoner. Jeg ønsker imidlertid en mer rettferdig valgordning, der det tas hensyn til at alle fakulteter og studentgrupper skal ha reell innflytelse. I dag bestemmer kjøttvekta, noe som gjør at kandidater fra små fakulteter og miljøer har mindre sjans til å vinne valg. Det bør derfor arbeides med å forbedre universitetsdemokratiet. Ved utlysning av stilling og riktig tilsettingsprosess mener jeg det er størst mulighet for at den best kvalifiserte personen blir rektor- på åremål selvfølgelig. Det forutsetter at de som tilsetter har kompetanse på, og ikke bare erfaring med tilsettingsprosesser. Ønsker ansatt rektor for å unngå "universitetets innavl" - ved valg vil vi være avhengige av at alle er med på å gi sin stemme, det vil samtidig være mulig for et spesifikt miljø å påvirke valget og personen som er nominert er nødvendigvis ikke den best kvalifiserte. I universitetssektoren har det vært en (u)kultur på å plukke ledere utfra en gruppe; professorer og 1. amanuensiser, en god professor er ikke nødvendigvis en god leder! Forskning og undervisning skal både være relevant i nåtid men skal også være relevant i overskuelig framtid. Hvis samfunn og næringsliv er styrende er jeg redd langtidsperspektivet blir borte, og med det en av universitetets viktige roller. Jeg har mer tro på god og relevant ledelse av et universitet fra en som kjenner forskningens og undervisningens natur fra innsiden, og som selv har ledelses-erfaring fra egne prosjekter. Vi har god erfaring med nåværende ordning. Etter tre runder i løpet av seks år med tunge fusjonsprosesser der seks store og noen mindre institusjoner har gått sammen til en stor enhet kan det være klokt å konsolidere situasjonen. En styringsmodell med valgt rektor gir i større grad en positiv nærhet mellom øverste leder og ansatte og studenter. Når ansatte og studenter velger sin øverste leder/lederteam forankret i et politisk program forplikter det vinnerteamet i valgperioden og gir dermed trygghet og forutsigbarhet. Samt at det sikrer at de føler ansvar for hele den komplekse organisasjonen som vi er. Side69

70 Styring og ledelsesordning ved UiT En rektor som er valgt gir større legitimitet i å lede UiT Norges arktiske universitet enn en ansatt rektor. Det er særlig viktig for å forankre strukturendringer i høyere utdanning og forskning med de mange fusjoner som har vært gjennomført. Rektorteamet kjenner universitetet godt - og solid kunnskap om organisasjonen er en svært viktig forutsetning for god ledelse. Det er også en viss fare for at den alternative modellen vil skape en uheldig usikkerhet i organisasjonen. Nåværende styringsform med valgt ledelse sikrer best en levende offentlig debatt og universitetspolitisk engasjement knyttet til selve valget. En valgt rektor bidrar best til et nødvendig universitetsdemokrati og ivaretar akademiske prinsipper om åpenhet, kritikk og medbestemmelse som igjen best understøtter kvalitet i forskning og utdanning. Den vil i større grad også sikre den institusjonelle uavhengigheten fra departementet som er et viktig lovfestet prinsipp til akademisk frihet. Nåværende styringsmodell sikrer at makten i større grad forankres i fag lokalt og i mindre grad administrativt sentralt på universitetet og i departementet - en ansatt rektor betyr sannsynligvis økt statlig kontroll. Vi ved «det nye» UiT Norges arktiske universitet bør velge en styringsform med valgt rektor som universitetene i Agder, Stavanger, Oslo og Bergen har gått inn for og som gjør oss sammenlignbar med flere ledende internasjonale universiteter. Mer demokrati. Alltid. Jeg syns generelt at denne questbacken kom litt plutselig. Dette er lite debattert og diskutert i hvert fall i mitt fagmiljø. Jeg har begrensede muligheter til å sette meg inn i hva en valgt rektor egentlig vil kunne bety for UIT nå. transparent og åpen prosess er lettest ved valg da en har bedre mulighet for diskusjon og spørsmålstilling. Mener at en "valgkamp" skaper et engasjement som er særdeles viktig for hvem som skal lede UiT. Tror at en tilsetting blir mer lukket og ikke åpen for innspill som ved "en valgkamp" Side70

71 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/2835/GST002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT Innstilling til vedtak: Universitetsstyret fastsetter reviderte utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisningsog forskerstillinger ved UiT Norges arktiske universitet, jf. fremlagte forslag. Innledning Universitetsdirektøren legger med dette fram sak for universitetsstyret som omhandler fastsetting av reviderte utfyllende bestemmelser til personalreglementet for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) (vedlegg 1). Det legges også fram, som et vedlegg til utfyllende bestemmelser, forslag til retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT Norges arktiske universitet (vedlegg 2). Innledning Universitetsdirektøren legger med dette fram sak for universitetsstyret som omhandler fastsetting av reviderte utfyllende bestemmelser til personalreglementet for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) (vedlegg 1). Det legges også fram, som et vedlegg til utfyllende bestemmelser, forslag til retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT Norges arktiske universitet (vedlegg 2). Bakgrunn I styresak S fastsatte universitetsstyret nytt personalreglement for tjenestemenn i undervisningsog forskerstillinger og nytt personalreglement for tjenestemenn i tekniske og administrative stillinger. Personalreglementene ble stadfestet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet i oktober Personalreglementene inneholder bestemmelser om utlysning, bedømmelse og tilsetting. Nye utfyllende bestemmelser til personalreglement for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger ble fastsatt av universitetsstyret i Mindre endringer i bestemmelsene er foretatt av universitetsstyret i 2013 og Universitetsdirektøren har utført en ny revidering av utfyllende bestemmelser til personalreglementet for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT. Bakgrunnen for denne revideringen er flere forhold: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side71

72 1. Kunnskapsdepartementet har med virkning fra fastsatt endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2. Kunnskapsdepartementet har med virkning fra 24. mars 2015 fastsatt ny forskrift om ansettelser på innstegsvilkår 3. Universitets- og høgskolesektorens arbeid og uttalte mål om å styrke kvaliteten på undervisning og læring, det vises til Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse. UiT og NTNU har i samarbeid utarbeidet mer presise krav til slik kompetanse, det vises til rapport om Innsats for kvalitet, som ble lagt frem for universitetsstyret i møte 16. juni 2016 (sak 35/16). På bakgrunn av disse uttalte mål og sektorens arbeid på området er det et behov for å styrke og presisere kravene som settes til kompetanse ved tilsettinger og opprykk ved UiT 4. Utfyllende bestemmelser ble revidert siste gang i 2011, og det er nå behov for en ny helhetlig gjennomgang av bestemmelsene Det er gjennomført høringsrunder til fakultetene og enhetene ved UiT. Forslag til nye utfyllende bestemmelser er også blitt diskutert i møte med dekanene UiTs overordnede personalreglementer skal også revideres, og universitetsdirektøren vil i løpet våren 2017 legge fram forslag til reviderte reglementer. UiT har i tillegg utfyllende bestemmelser for tilsetting i stillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent, disse vil også bli lagt frem for universitetsstyret i løpet av våren Følgende sentrale dokumenter er vedlagt: - Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er vedlagt (vedlegg 3). - Forskrift om ansettelser på innstegsvilkår er vedlagt (vedlegg 4). - Brev av fra Kunnskapsdepartementet om iverksetting av ordning med ansettelser på innstegsvilkår er vedlagt (vedlegg 5) - Brev av fra Kunnskapsdepartementet om revidert forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er vedlagt (vedlegg 6) - Høringsbrev av og fra universitetsdirektøren til fakultetene og enhetene er vedlagt vedlegg 7 og 8) Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger I arbeidet med å revidere forskriften viste departementet til regjeringens mål om å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning. Den viktigste forutsetningen for å lykkes med dette, er at det faglige personalet har høy kompetanse, og at kompetansen er tilpasset institusjonens oppgaver, profil og ambisjoner. Departementet pekte på at ordningene med opprykk i undervisnings- og forskerstillinger har bidratt til kompetanseheving i UH-sektoren, og at de har vært et incitament for det faglige personalet til å kvalifisere seg for stilling på høyere nivå. Det ble imidlertid pekt på at en svakhet med ordningene er at de svekker den enkelte institusjons mulighet for å planlegge faglig utvikling og ivareta ønsket akademisk standard for de enkelte stillingsnivåene. Departementet var også opptatt av at ordningene hadde medført til dels store forskjeller i kompetansekrav for tilsetting etter søknad på utlyst stilling og krav stilt ved søknad om opprykk, noe som innebærer at kompetansenivået for personer med samme tittel kan variere betydelig mellom institusjoner og innad på en institusjon. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side72

73 Når det gjelder ordningen med at en institusjon må gi opprykk til egne ansatte som er blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner, viste departementet til at dette medførte at mange søknader på stillinger ikke var reelle. Dette gir merarbeid ved institusjonen som utlyste stillingen, samtidig som det kan skape spenninger og svekke arbeidsgiverinstitusjonens muligheter til å ivareta ønsket standard. Departementet har vurdert ulike løsninger for å sikre kvalitet i opprykksprosesser, og har kommet frem til at det er nødvendig med en ordning der institusjonene selv får mulighet til å utøve faglig lederskap i rekrutterings- og karrierepolitikken, samtidig som de positive sidene ved opprykksordningen videreføres. Det er derfor lagt opp til at forskriften ble revidert slik at institusjonen får kontroll over bedømmingen og gis adgang til å fastsette og praktisere samme krav til nivået på stillinger ved tilsetting og ved opprykk. Den reviderte forskriften er blant annet endret på følgende punkter: - Opprykk til høyere stillingsnivå kan som hovedregel bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt. Institusjonene kan også godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt ved annen institusjon/annen institusjons avdeling - Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor oppheves - Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves - Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis Når det gjelder adgangen til å godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger utført ved annen institusjon, presiserer departementet at en slik godkjenning må være basert på en generell godkjenning av alle bedømminger ved den andre institusjonen/avdelingen. Det er ikke anledning til å akseptere enkeltsøknader. Følgelig må den andre institusjonen ha minimum tilsvarende krav til kompetanse for en stilling som det arbeidsgiverinstitusjonen har. Departementet gjør videre oppmerksom på at når institusjonene nå gis adgang til å fastsette generelle krav til kompetanse utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7, må slike generelle krav gjelde over tid for alle ansettelser og opprykk ved institusjonen/avdelingen. Kravene må gjøres kjent for ansatte og søkere. Innstegsstillinger Forskriftens 1 sier følgende om formålet med ordningen med ansettelse på innstegsvilkår: Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side73

74 Forskriften gir rammer for ordningen, men den forutsetter at institusjonene skal fastsette spesifiserte krav og utfyllende bestemmelser. Kunnskapsdepartementet har som en prøveordning fordelt til de ulike institusjonene et gitt antall stillinger som kan anvendes til tilsetting på innstegsvilkår. UiT er gitt mulighet til å utlyse 25 stillinger innenfor prøveordningen. I arbeidet med å utforme ordningen med ansettelse på innstegsvilkår har Kunnskapsdepartementet gjennomført en høringsrunde i sektoren. En arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet kom i denne høringen med klare anbefalinger til arbeidet med å innføre ordningen. UiT har i sitt forslag til retningslinjer lagt til grunn flere av UHRs anbefalinger. I retningslinjene er det lagt til grunn at innstegstillingene skal benyttes som et virkemiddel for å oppfylle UiTs strategi og prioriterte utviklings- og/eller satsningsområder. Stillingene skal forbeholdes særdeles lovende fagpersoner som kan dokumentere fremragende resultater innen flere av følgende områder: vitenskapelig produksjon, kunstnerisk utviklingsarbeid, innovasjon, formidling, organisering og ledelse av forskningsprosjekter, undervisning og utvikling av studietilbud. Tilsetting på innstegsvilkår ved UiT har som formål å legge til rette for rekruttering av fremragende faglig personale til faste professorstillinger. Ordningen skal bidra til å styrke universitetets mulighet til å rekruttere de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte både institutt og fakultet til å videreutvikle kompetansen til den ansatte innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Gjennom et langvarig tilsettingsforhold, med god oppfølging og ressurstilførsel fra fakultet og institutt, skal den ansatte gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast tilsetting i professorstilling. Det er lagt til grunn i forslaget til retningslinjer at ordningen med innstegsstillinger skal benyttes til utlysning av førsteamanuensisstillinger, og at ansettelsen skal skje på åremål for en periode på seks år. Retningslinjene fastsetter hvilke gjennomgående krav som skal stilles til kandidater, samt krav til arbeidsgivers veiledning og oppfølging i åremålsperioden. Tilsettingsmyndigheten skal fastsette hvilke ytterligere krav som skal gjelde ved den enkelte utlysning og tilsetting, ut fra stillingens profil og kandidatenes kvalifikasjoner. Det skal knyttes egne midler ut over lønnsmidler til stillingene slik at de ansatte har handlingsrom til å bygge opp eller videreutvikle en forskningsgruppe. Denne oppstartspakken kan, avhengig av fagområde og forskningstematikk, inneholde rekrutteringsstillinger, driftsmidler, utstyr til forskningsgruppen og/eller andre ressurser. Det fakultetet og instituttet som vedkommende er tilsatt ved skal allokere ressurser for fast professorstilling etter åremålsperioden. Forslaget til retningslinjer er drøftet i Forskningsstrategisk utvalg , og vært til diskusjon i Utvidet ledermøte ved UiT hhv og Det er videre gjennomført en intern høringsrunde ved UiT. Oppsummert ser UiT positivt på innstegsordningen, og vurderer at det er ønskelig å bruke den som et særskilt virkemiddel i enkelte situasjoner for å kunne knytte til seg særdeles lovende fagpersoner. Undervisningskompetanse I samsvar med universitets- og høgskolesektorens mål om og arbeid med å styrke kvaliteten på undervisning og læring, har UiT en klar ambisjon om en markert styrking av undervisningskvaliteten. Rapporten Innsats for kvalitet, som er utarbeidet i samarbeid med UiT og NTNU, foreslår som ett ledd i dette arbeidet at det utvikles klare kriterier for undervisningskompetanse (pedagogisk basiskompetanse). UHR har utarbeidet nasjonale veiledende retningslinjer for kravene til slik UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side74

75 kompetanse. Disse er lagt til grunn for konkretiseringen som foreslås i de utfyllende bestemmelsene. Endringene innebærer at alle søkere til undervisnings- og forskerstillinger skal i sin søknad dokumentere sin pedagogiske kompetanse ved å legge ved en pedagogisk mappe. Dette skal også gjelde ved søknad om opprykk. Følgende krav til pedagogisk kompetanse ved tilsettinger og opprykk er foreslått i de reviderte utfyllende bestemmelser: I samsvar med forskriften og UHRs Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse har UiT vedtatt følgende retningslinjer for pedagogisk kompetanse: Alle søkere til undervisnings- og forskerstillinger skal i sin søknad dokumentere sin pedagogiske kompetanse ved å legge ved en pedagogisk mappe. Dette gjelder også ved opprykk. Den pedagogiske mappens innhold vurderes med vekt på følgende forhold: Søkerens arbeid med studenter Søkerens beskrivelser av og refleksjon over egen undervisning Søkerens bidrag til pedagogisk utvikling på aktuelt studieprogram og institutt Søkere som ikke tilfredsstiller kravene til pedagogisk kompetanse kan tilsettes midlertidig for 3 år på kvalifiseringsvilkår, jf. Tjenestemannslovens forskrift 5 nr. 1 og universistes- og høyskoleloven 6-5. Dette forutsetter at muligheten for slik tilsetting har vært nevnt i kunngjøringen. For å få fast tilsetting i løpet av 3-årsperioden må søkeren få godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom å utvikle en pedagogisk mappe etter deltakelse i UiT sitt kurs «Program for pedagogisk basiskompetanse». Dette kravet spesifiseres i tilsettingsvedtaket og gjøres kjent for den tilsatte i tilsettingsbrevet. Kravet til pedagogisk kompetanse gjelder ved alle tilsettinger, inkludert overgang til nye tilsettingsforhold for allerede tilsatte ved UiT. Kravene til pedagogisk kompetanse gjelder også ved midlertidige tilsettinger og ved tilsetting i bistillinger som er tillagt undervisning. Unntaksvis kan praktisk kompetanse som underviser vurderes som likeverdig med formell pedagogisk kompetanse. I slike tilfeller kan søkeren tilsettes fast, men oppfordres til å skaffe seg pedagogisk mappe innen tre år. Om utarbeidelsen av reviderte utfyllende bestemmelser I vedlagte forslag til reviderte utfyllende bestemmelser er det innarbeidet endringer i samsvar med revidert forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, ny forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, universitets- og høgskolesektorens mål om å styrke kvaliteten på undervisning og læring, samt høringsuttalelsene. Det er også foretatt redaksjonelle endringer, herunder språklige tilpasninger. Forslag til retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT er innarbeidet som et vedlegg til de utfyllende bestemmelser. Det har kommet høringssvar fra Det juridiske fakultet, Tromsø Museum, Universitetsbiblioteket, Det helsevitenskapelige fakultet, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for matematikk og statistikk, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side75

76 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Det kunstfaglige fakultet og Akademikerne. Høringssvarene er vedlagt (vedlegg 9). Uttalelsene er knyttet til konkrete spørsmål fra Universitetsdirektøren i høringsbrevene. Det har også kommet forslag til ytterligere endringer i de utfyllende bestemmelser. Dette er forslag til redaksjonelle og språklige endringer/tilpasninger, samt forslag til en del innholdsmessige endringer. Under universitetsdirektørens vurderinger nedenfor vil det bli knyttet kommentarer til noen av høringsuttalelsene, og til noen av de konkrete endringer som er foreslått i de utfyllende bestemmelser. Universitetsdirektørens vurdering Pkt. 10 i utfyllende bestemmelser - Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Bestemmelsene i utfyllende bestemmelser pkt. 10 omhandler opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Endringen gjelder forskriftens 2-1 Fremgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Tidligere måtte en institusjon gi opprykk til egne ansatte som var blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner. Forskriften regulerer i dag at opprykk til høyere stillingsnivå bare kan gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité som institusjonen selv har oppnevnt. Forskriften åpner imidlertid også opp for at institusjonene kan godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt ved annen institusjon/annen institusjons avdeling. Når det gjelder adgangen til å godkjenne opprykk basert på komitévurderinger utført ved annen institusjon, presiserer departementet at en slik godkjenning må være basert på en generell godkjenning av alle bedømminger ved den andre institusjonen. Det er ikke anledning til å akseptere enkeltsøknader. Følgelig må den andre institusjonen ha minimum tilsvarende krav til kompetanse for en stilling som det arbeidsgiverinstitusjonen har. Tilbakemeldingene i høringssvarene går i hovedsak i retning av at det ikke er ønskelig med en ordning der UiT skal godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger utført ved annen institusjon. Begrunnelsen for dette er i stor grad sammenfallende med departementets vurderinger, herunder institusjonens merarbeid ved at en del søkere til stillinger ikke er reelle. I utvidet ledermøte var imidlertid tilbakemeldingene fra flertallet av dekanene at de så behov for en mer fleksibel ordning, der enhetene/fakultetene selv kan bestemme at det kan vedtas at kompetansevurderinger foretatt av sakkyndige komiteer opprettet av andre institusjoner kan legges til grunn for vurdering av opprykk. Universitetet i Oslo (UiO) og Norges tekniske-naturvitenskapelige fakultet (NTNU) har valgt en løsning der de praktiserer en hovedregel om at opprykk bare kan gis på bakgrunn av kompetansevurdering av bedømmelseskomite som institusjonen selv har oppnevnt, men der fakultetsstyret er gitt myndighet til å godkjenne unntak fra hovedregelen innenfor forskriftens ramme. Departementet har pekt på utfordringer med den tidligere ordningen med at en institusjon måtte gi opprykk til egne ansatte som var blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner. Det er pekt på at dette medførte at mange søknader på stillinger ikke var reelle. Dette ga merarbeid ved institusjonen som utlyste stillingen, samtidig som det kunne skape spenninger og svekke moderinstitusjonens muligheter til å ivareta ønsket standard. Utfordringer og frustrasjoner knyttet til denne ordningen har i flere år vært et tema i sektoren og ved UiT. Det har vært et uttalt ønske å endre denne ordningen. Det har i denne sammenheng vært pekt på at opprykksordningen som er regulert i forskriftens kapittel 2, herunder de årlige søknadsrunder for vurdering av søknad om opprykk til professor, gir gode og tilstrekkelige muligheter for den enkelte til å bli vurdert for opprykk til høyere UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side76

77 stilling. En opprettholdelse av ordningen vil også kunne svekke hensynet til at institusjonene i større grad selv skal utøve faglig lederskap i rekrutterings- og karrierepolitikken, samt være tydeligere i de kompetansekrav som stilles ved tilsettinger og opprykk. Universitetsdirektøren ser at en løsning der opprykk til høyere stillingsnivå bare kan gis på bakgrunn av kompetansevurdering av bedømmelseskomité som UiT selv har oppnevnt kan oppleves som lite fleksibel i en del tilfeller. Imidlertid vurderes det slik at denne løsningen er den som best sammenfaller med departementets vurderinger når det gjelder å finne løsninger for å sikre kvalitet i opprykksprosesser, samt løsninger som gir institusjonene selv mulighet til å planlegge faglig utvikling og ivareta ønsket akademisk standard for de enkelte stillingsnivåene. På denne bakgrunn innstiller universitetsdirektøren på følgende formulering i pkt. 10 i utfyllende bestemmelser: Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av sakkyndig komite som UiT selv har oppnevnt eller godkjent. Denne ordningen vil gjøre det mulig å videreføre nasjonal arbeidsdeling for vurdering av opprykkssøknader, slik flere fagfelt har etablert og praktiserer i dag. Forskriftens Fastsetting av generelle stillingskrav utover minimumskravene Forskriftens 1-1 åpner opp for at institusjonene kan fastsette krav for den enkelte stillingstype ut over minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7. Tilbakemeldingene i høringssvarene går klart i retning av at dette ikke er ønskelig. Begrunnelsen for dette ligger i hovedsak i rekrutteringsutfordringer; De utfordringer som er innen flere fagområder ved UiT tilsier at det ikke legges inn generelle krav utover det som fremgår av forskriften. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra fakultetene er det ikke foreslått at det fastsettes generelle stillingskrav utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7. Universitetsdirektøren viser i denne sammenheng til at det uansett er anledning til å fastsette ytterligere, spesifikke krav i den enkelte stillingsbetenkning, og legger til grunn at det skal fastsettes ytterligere krav ut fra behov for den enkelte stilling. Pkt 4.5 i utfyllende bestemmelser Krav til pedagogisk kompetanse I forslaget til utfyllende bestemmelser er det foreslått en skjerping av kravene til pedagogisk kompetanse. Endringene innebærer at alle søkere til undervisnings- og forskerstillinger skal i sin søknad dokumentere sin pedagogiske kompetanse ved å ha utarbeidet en pedagogisk mappe. Dette skal også gjelde ved søknad om opprykk. I utarbeidelsen av forslaget til krav til pedagogisk kompetanse er UHRs nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse lagt til grunn. Forslaget innebærer at det i større grad skal legges vekt på undervisningskompetanse ved tilsetting og opprykk ved UiT. Forslaget om at alle søkere til undervisnings- og forskerstillinger i sin søknad skal dokumentere sin pedagogiske kompetanse ved å legge ved en pedagogisk mappe medfører en klar skjerping og endring av kravene til kompetanse. Det er et mål for universitets- og høgskolesektorens at kvaliteten på undervisning og læring skal styrkes. Universitetsdirektøren vurderer det slik at den foreslåtte endring av kravene ved UiT er i samsvar med sektorens arbeid og uttalte mål. UiT og NTNU har gått sammen i dette arbeidet, og har UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side77

78 vurdert hvilke krav/kriterier som bør fastsettes. Det er en klar oppfatning i sektoren at de andre universiteter og høgskoler vil følge etter når det gjelder å foreta innskjerpinger av kravene. Universitetsdirektøren ser at en skjerping av kravene til undervisningskompetanse ved UiT, kan medføre at det blir færre kvalifiserte søkere til stillinger. UiT kan også risikere å tape i konkurransen om søkere med andre institusjoner, dersom kravene som stilles ved de ulike institusjoner blir veldig ulike. Det vurderes imidlertid slik at risikoen for dette ikke er stor sammenlignet med den gevinsten som oppnås ved å styrke kvaliteten på undervisning og læring. Universitetsdirektøren ser at kravene om å ha utarbeidet en pedagogisk mappe i enkelte tilfeller kan bli for strenge. Erfaringsmessig vil UiT få søkere til stillinger som er svært godt kvalifiserte innenfor både forskning og undervisning, men som ikke har utviklet en pedagogisk mappe. I enkelte tilfeller vil det være uheldig å ikke kunne fravike kravene, og det er derfor foreslått å ta inn følgende unntaksbestemmelse i de utfyllende bestemmelser: Unntaksvis kan praktisk kompetanse som underviser vurderes som likeverdig med formell pedagogisk kompetanse. I slike tilfeller kan søkeren tilsettes fast, men oppfordres til å skaffe seg pedagogisk mappe innen tre år. I de tilfeller der det melder seg søkere som ikke oppfyller kravene til pedagogiske kvalifikasjoner, og det gjøres tilsetting på kvalifiseringsvilkår, må UiT legge til rette og ha gode ordninger som gjør det mulig å tilegne seg den nødvendige kompetansen i løpet av tre år. De foreslåtte kravene til undervisningskompetanse ble diskutert på utvidet ledermøte Tilbakemeldingene gikk klart i retning av at de var positive til en skjerping av kravene, men at det var ønskelig med en unntaksbestemmelse for særskilte tilfeller. Pkt 2.1 i utfyllende bestemmelser - Letekomité I høringsrunden er det kommet innspill fra fakultetene på ordningen med bruk av letekomité for å finne fram til kvinner som kan oppfordres til å søke før utlysning av fast undervisnings- og forskerstilling. Det uttales blant annet at ordningen ikke fremmer formålet og at formuleringen i bestemmelsen bør endres fra skal til kan opprettes letekomité. Universitetsdirektøren vurderer at det er for tidlig å foreta endringer i denne ordningen nå. Ordningen bør evalueres når det har gått noe lengre tid siden opprettelsen, og man lettere kan se hvilken virkning den har hatt. Det vises blant annet til at Plan om likestilling mellom kjønnene ble revidert i 2015, og at ordningen med letekomiteer da ble vedtatt videreført. Pkt. 6 i utfyllende bestemmelser - Innstillingsmyndighet I henhold til personalreglement for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT 6 og pkt. 6 i utfyllende bestemmelser er det instituttstyrene som innstiller i undervisnings- og forskerstillinger. Ved institutt som ikke har eget styre er instituttleder innstillende myndighet. Praksis i dag ved UiT er imidlertid den at det er instituttleder som innstiller, uavhengig om instituttet har styre eller ikke. Det er hensynet til effektivitet som er årsaken til at denne ordningen er innført. I høringsuttalelsene har det kommet tilbakemeldinger på at det er ønskelig å formalisere denne ordningen. Det er foretatt endringer i forslaget til utfyllende bestemmelser i tråd med dette. I henhold til UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side78

79 universitets- og høgskolelovens 6-3, femte ledd, er det universitetsstyret som fastsetter hvem som skal innstille. En endring av hvem som er innstillende myndighet krever derfor styrebehandling, samt en endring av bestemmelsen i personalreglementet. Universitetsdirektøren vil i løpet av våren 2017 legge fram personalreglementene til revidering og behandling i universitetsstyret. Pkt i utfyllende bestemmelser - Søknadsfrister I gjeldende utfyllende bestemmelser er det fastsatt samme frist (15.9. hvert år) for å søke opprykk til dosent som det er for professor. Forskriftens 2-2, (4) åpner for at det kan settes søknadsfrist for søknad om opprykk til professor, men forskriften har ingen tilsvarende bestemmelse for opprykk til dosent. I det vedlagte forslag til reviderte utfyllende bestemmelser er derfor denne fristen tatt ut. Pkt. 2.5 i utfyllende bestemmelser - Godkjenning av betenkning og kunngjøringstekst for stillingen I høringsuttalelsene har det har kommet noen tilbakemeldinger om at det er ønskelig at stillingsbetenkninger kan godkjennes av andre enn tilsettingsmyndigheten. Det er imidlertid ikke anledning til å delegere myndigheten til å fastsette betenkninger. Det er tilsettingsmyndigheten som skal fastsette betenkning, dette i henhold til universitets- og høyskoleloven 6-3 (2) - Ansettelsesorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger. Vedlegg til de utfyllende bestemmelser Retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT Det har vært gjennomført en grundig prosess i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for bruk av innstegsstillinger. Retningslinjene har vært diskutert og justert i ulike fora, herunder Utvidet ledermøte og i Forskningsstrategisk utvalg. Universitetsdirektøren har ikke foretatt endringer i utkastet til retningslinjer på bakgrunn av høringsuttalelsene. Det er vurdert slik at det i det vesentlige foreligger enighet om bruken av ordningen og de enkelte bestemmelser. Nedenfor vil det bli knyttet kommentarer til noen av høringsuttalelsene. Retningslinjene ved UiT regulerer at ordningen med innstegsstillinger kun skal benyttes til utlysning av førsteamanuensisstillinger. I høringsuttalelsene framkom det et ønske om en mer fleksibel bruk av innstegsstillingene, og at det derfor burde åpnes også for tilsetting som postdoktor for kvalifisering for førsteamanuensis- eller professorstilling. Det ble tidlig i arbeidet med retningslinjene oppnådd en stor grad av enighet i de ulike fora der dette ble drøftet, om at innstegsstillingene ikke bør knyttes til bruk av postdoktorstillinger, slik det er åpnet for i forskriften. Begrunnelsen for dette er at en kandidat med avlagt doktorgrad allerede er formelt kvalifisert for stilling som førsteamanuensis. Det vurderes derfor ikke å være en hensiktsmessig ordning å tilsette i en postdoktorstilling. I forskriften er det åpnet opp for at åremålsperioden kan være på 6-7 år. I UiTs retningslinjer er det foreslått en åremålsperiode på 6 år. I høringsuttalelsene har det kommet tilbakemelding på at det bør åpnes opp for en kvalifiseringsperiode på 7 år. Universitetsdirektøren vurderer det slik at en åremålsperiode på 6 år er en tilstrekkelig periode for å klare å kvalifisere seg da ordningen skal være forbeholdt særdeles lovende forskere, og institusjonen skal legge til rette for god karriereutvikling. I høringsuttalelsene har det kommet innspill på at det er ønskelig at det skal være anledning til å tilsette fast allerede ved midtveisevalueringen, dersom kandidaten fyller kravene. Forskriften om ansettelse på innstegsvilkår gir imidlertid ikke anledning til dette. Dette i henhold til forskriftens 2 der det UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side79

80 fremkommer at ordningen med opprykk til professor etter kompetanse ikke skal gjelde for perioden vedkommende er åremålstilsatt på innstegsvilkår. Lasse Lønnum universitetsdirektør Liv Ragna Garden personal- og organisasjonsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Gunhild Stavem Vedlegg: 1) Forslag til reviderte utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstilling ved UiT 2) Forslag til retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT 3) Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstilling 4) Forskrift om ansettelser på innstegsvilkår 5) Brev av fra Kunnskapsdepartementet om iverksetting av ordning med ansettelser på innstegsvilkår 6) Brev av fra Kunnskapsdepartementet om revidert forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 7) Høringsbrev av fra universitetsdirektøren 8) Høringsbrev av fra universitetsdirektøren 9) Høringssvar fra fakultetene/enhetene UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10 Side80

81 UTKAST Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet (UiT) Fastsatt av: Universitetsstyret Dato: Erstatter: Utfyllende bestemmelser for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø av med endringer av Arkivref.: 2016/2335 Hjemler/referanser/henvisninger: Lov og forskrift til lov om statens tjenestemenn Lov om universiteter og høyskoler Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger UHRs veiledende retningslinjer for opprykk til dosent og førstelektor UHRs nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse Statens personalhåndbok kap Forvaltningsloven Personalreglement for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT Tilpasningsavtalen ved UiT Plan for likestilling mellom kjønnene ved UiT Innholdsfortegnelse 1. Definisjoner KUNNGJØRING AV STILLINGER (PERSONALREGLEMENTET 3, 4 OG 12) LETEKOMITÉ KUNNGJØRING/BETENKNING MIDLERTIDIG TILSETTING PÅ KVALIFISERINGSVILKÅR/ LAVERE STILLING MODERAT KJØNNSKVOTERING GODKJENNING AV BETENKNING OG KUNNGJØRINGSTEKST FOR STILLINGEN SØKNADEN KOMPETANSEVURDERING (PERSONALREGLEMENTET 5) OPPNEVNING AV SAKKYNDIG KOMITÉ KOMITEENS SAMMENSETTING Professor Dosent Førsteamanuensis og førstelektor Universitetslektor og høgskolelærer Ledelse av komiteen Spesialsakkyndige KOMITEENS MANDAT Beskrivelse og vurdering av søkerne Tilsetting på kvalifiseringsvilkår Tilsetting i lavere stilling Rangering av søkerne Frist for komiteens arbeid Merknader til kompetansevurderingen Side81

82 4.4 KVALIFIKASJONSKRAV Kvalifikasjonskrav for stilling som professor Kvalifikasjonskrav for stilling som dosent Kvalifikasjonskrav for stilling som førsteamanuensis Kvalifikasjonskrav for stilling som førstelektor Kvalifikasjonskrav for stilling som universitetslektor Kvalifikasjonskrav for høyskolelærer KRAV TIL UNDERVISNINGSKOMPETANSE (PEDAGOGISK BASISKOMPETANSE) INTERVJU/PRØVEFORELESNING/PRØVEUNDERVISNING OG PRØVESPILL (PERSONALREGLEMENTET 5) INTERVJU PRØVEFORELESNING/PRØVEUNDERVISNING OG PRØVESPILL SØKERE MED INNVANDRERBAKGRUNN FUNKSJONSHEMMEDE/YRKESHEMMEDE SØKERE INNSTILLING (PERSONALREGLEMENTET 5, 6 OG 7) INNSTILLINGSMYNDIGHET INNSTILLINGSMYNDIGHETENS MANDAT Innstillingsmyndighetens forhold til den sakkyndige komiteens vurderinger Særskilt redegjørelse om rekrutteringsgrunnlaget Søkere med fortrinnsrett, yrkeshemmet søker eller søkere med innvandrerbakgrunn Innstilling og rangering Delt innstilling TILSETTING (PERSONALREGLEMENTET 8) TILSETTINGSMYNDIGHET TILSETTINGSMYNDIGHETENS MANDAT VED UENIGHET MELLOM INNSTILLENDE OG TILSETTENDE MYNDIGHET VED UENIGHET I TILSETTINGSORGANET (DISSENS OG MINDRETALLSANKE) PRØVETID MIDLERTIDIG TILSETTING PÅ KVALIFIKASJONSVILKÅR NY KOMPETANSEVURDERING UNNTAK FRA REGLENE OM KUNNGJØRING, INNSTILLING OG TILSETTING (PERSONALREGLEMENTET 12) MIDLERTIDIG TILSETTING I ORDINÆRE STILLINGER 6-12 MND DIREKTE TILSETTING (GJELDER IKKE FOR EKSTERNT FINANSIERTE STILLINGER) KOMPETANSEVURDERING I FORBINDELSE MED DIREKTE TILSETTING EKSTERNT FINANSIERTE STILLINGER DELTIDSLÆRERE MV. TILSETTING I MINDRE ENN 37,5 % STILLING ØVRIGE STILLINGER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER HVEM KAN SØKE SØKNADEN Hva kan det søkes opprykk i Søknadens innhold Søknadsfrister Virkningstidspunkt for opprykk Karantenebestemmelser Opprykk på grunnlag av tidligere kompetanseerklæring KOMPETANSEKRAV OPPNEVNING AV SAKKYNDIG KOMITÉ KOMITEENS SAMMENSETTING Spesialsakkyndige KOMITEENS MANDAT FRIST FOR KOMITEENS ARBEID OG BEHANDLINGSTID FOR OPPRYKKSSAKER ORIENTERING TIL SØKERNE GODKJENNING AV KOMPETANSEVURDERINGEN OG TILDELING AV OPPRYKK Side82

83 1. Definisjoner Med enhet forstås i dette reglement fakulteter og Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) og Universitetsbiblioteket (UB). Med toppstilling menes professor, dosent og forsker kode 1183, samt bistilling på samme nivå. Med mellomstilling menes førsteamanuensis, førstelektor, amanuensis 1, forsker kode 1108, 1109 og 1110, universitetslektor, samt bistilling på samme nivå. Med førstestilling menes førsteamanuensis, førstelektor og forsker kode 1109 og For post doktor, stipendiat og vitenskapelig assistent vises det til egne utfyllende bestemmelser. Det som omtales i dette dokumentet som vitenskapelig inkluderer også kunstnerisk arbeid/virksomhet. 2. Kunngjøring av stillinger (Personalreglementet 3, 4 og 12) 2.1 Letekomité I henhold til plan for likestilling mellom kjønnene ved UiT skal det før utlysning av fast undervisnings- og forskerstilling opprettes letekomité for å finne fram til kvinner som kan oppfordres til å søke stillingen. Ved fagområder der menn er underrepresentert, kan det opprettes letekomité for å finne fram til menn som kan oppfordres til å søke stillingen. Enheten bestemmer letekomiteens sammensetning. Der det er hensiktsmessig kan lavere nivå ved enheten bestemme hvordan letekomiteen skal settes sammen. Begge kjønn bør være representert. Dersom det ikke er kvinnelige søkere til utlyste stillinger, skal det redegjøres særskilt overfor tilsettingsorganet om rekrutteringsgrunnlaget innenfor det aktuelle fagfeltet, og om letekomiteens arbeid. 2.2 Kunngjøring/betenkning Ledige stillinger kunngjøres i samsvar med personalreglementet, de retningslinjer som framkommer i disse bestemmelsene og i plan for likestilling mellom kjønnene ved UiT. Stillingsutlysninger skal utformes bredt og på en måte som gjør det attraktivt for begge kjønn å søke. Det er ikke adgang til å utlyse vitenskapelige stillinger kun for det underrepresenterte 1 I følge lokal lønnspolitikk for UiT skal koden for amanuensis ikke benyttes ved nytilsetting 3 Side83

84 kjønn 2. UiT har utarbeidet maler for kunngjøring/betenkning. Malene skal sikre at nødvendige standardformuleringer tas med i de ulike stillingsbetenkningene. 2.3 Midlertidig tilsetting på kvalifiseringsvilkår/ lavere stilling Faste undervisnings- og forskerstillinger kan lyses ut med mulighet for midlertidig tilsetting for inntil tre år på kvalifiseringsvilkår, jf. tjenestemannslovens forskrift 5, nr. 1 og universitets- og høgskolelovens 6-5, 1. ledd. Følgende forhold gir mulighet for tilsetting på kvalifiseringsvilkår: utilstrekkelige vitenskapelige kvalifikasjoner og/eller utilstrekkelige pedagogiske kvalifikasjoner Dersom stillingen lyses ut med slik mulighet, skal følgende avsnitt stå i betenkningen: Dersom det ikke melder seg søkere som er klart kvalifisert for fast tilsetting, kan det bli aktuelt med midlertidig tilsetting for inntil tre år, jf. tjenestemannslovens forskrift 5, nr. 1 og universitets- og høgskolelovens 6-5,1. ledd. Søknad om fast tilsetting med ny kompetansevurdering må skje innen utløpet av 3-årsperioden. Tilsettingen blir fast dersom søkeren da blir funnet kvalifisert. Dersom tilsettingen er midlertidig på grunn av manglende pedagogiske kvalifikasjoner, må søkeren innen utløpet av 3-årsperioden få godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom å ha utviklet en pedagogisk mappe. Tilsettingen blir fast dersom søkeren da blir funnet kvalifisert. Dersom det bare er aktuelt å lyse ut stilling med mulighet for tilsetting på kvalifiseringsvilkår ved manglende pedagogiske kvalifikasjoner, skal følgende avsnitt stå i betenkningen: Dersom det melder seg søkere som ikke oppfyller kravene til pedagogiske kvalifikasjoner, kan det bli aktuelt med midlertidig tilsetting for inntil tre år. Søkeren må innen utløpet av treårsperioden få godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom å ha utviklet en pedagogisk mappe. Tilsettingen blir fast dersom søkeren da blir funnet kvalifisert. Dersom det ikke melder seg søkere som tilfredsstiller kompetansekravene for tilsetting på kvalifiseringsvilkår, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta tilsetting, kan det foretas midlertidig tilsetting for inntil 3 år og 6 måneder i en lavere stilling som vedkommende tilfredsstiller kompetansekravet til, jf. tjenestemannslovens forskrift 5 nr. 2 og universitets- og høgskolelovens 6-5, 2. ledd. Midlertidig tilsetting med hjemmel i tjenestemannslovens forskrift 5, nr. 1 og 2 og universitets- og høgskolelovens 6-5, 1. og 2. ledd forutsetter at stillingen har vært utlyst, 2 I dom av 24. januar 2003 slo EFTA-domstolen fast at ordningen med å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner er i strid med EØS-avtalen og rådsdirektiv 76/207/EØF (likebehandlingsdirektivet). 4 Side84

85 og at muligheten for tilsetting på kvalifiseringsvilkår fremgår av betenkningen/kunngjøringen. 2.4 Moderat kjønnskvotering Følgende standardavsnitt skal alltid være med når kvinneandelen i den aktuelle stillingsgruppe på vedkommende fagområde (institutt og enheter på tilsvarende nivå) er underrepresentert: UiT ønsker å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. Dersom 2 eller flere søkere blir funnet tilnærmet likeverdig kvalifiserte, vil universitetet rangere kvinner foran menn. 2.5 Godkjenning av betenkning og kunngjøringstekst for stillingen Ved enheter under universitetsstyret godkjenner universitetsstyrets tilsettingsutvalg betenkning/kunngjøringstekst for undervisnings- og forskerstillinger. Ved fakultetene fastsetter fakultetsstyrene, eventuelt et eget tilsettingsutvalg der dette er bestemt av universitetsstyret, betenkning/kunngjøringstekst for undervisnings- og forskerstillinger. 3. Søknaden Alle opplysninger og alt materiale det skal tas hensyn til ved kompetansevurderingen må foreligge innen søknadsfristens utløp. Eventuelle referanser oppgis. Søknaden skal inneholde opplysninger om: personalia utdannelse og eksamensresultater tidligere stillinger/yrkesutøvelse utredningsarbeid, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, inkluderer også kunstneriske aktiviteter pedagogiske kvalifikasjoner formidlings- og populariseringsinnsats, inkluderer også kunstneriske aktiviteter fagpolitisk og administrativ innsats, herunder utøvelse av verv, deltagelse i komiteer og utvalg, stillings- og kompetansevurdering, opposisjon ved disputaser, representasjon i offentlige styrer og utvalg med mer eventuell annen kvalifiserende virksomhet som etterspørres i betenkningen eventuell annen virksomhet som søkeren tillegger betydning Skjema for dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner må fylles ut og vedlegges søknaden. De søkere som har utviklet en pedagogisk mappe vedlegger denne. For nærmere informasjon om krav til pedagogiske kvalifikasjoner, se UiTs nettside om universitetspedagogikk og UHRs Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. Søkeren må i tillegg utarbeide en liste over alle sine arbeider. Listen skal inneholde følgende 5 Side85

86 opplysninger om hvert arbeid: forfatter(e), arbeidets tittel for artikler: tidsskriftets navn og volum, artikkelens første og siste sidetall, årstall for bøker eller andre selvstendige publikasjoner skal forlag, trykkested, år og sidetall angis. Utøvende kunst som komposisjoner, lyd/bildeopptak, kunstverk ol. angis med årstall, varighet, medvirkende kunstnere. For innlevering av vitenskapelige arbeider kan enhetene velge mellom 2 alternativer. Det må klart framgå av betenkningen hvilket alternativ som er valgt. Alternativene er som følger: Alt. 1: Arbeider (publiserte eller upubliserte) som søkeren ønsker det skal bli tatt hensyn til ved kompetansevurderingen. Alt. 2: Inntil 10 arbeider som er sentrale i søkerens produksjon. Doktoravhandling, inkludert arbeider utført som stipendiat på stipendiatprogrammet for kunsterisk utviklingsarbeid, regnes i denne sammenheng som ett arbeid. For begge alternativene skal søkeren gi en beskrivelse av sin vitenskapelige produksjon/kunstneriske produksjon, der hun/han peker på hvilke arbeider som er mest betydningsfulle i forhold til den utlyste stillingen, og derfor bør ligge sentralt i bedømmelsen. Videre beskrives de øvrige arbeidene kortfattet for å vise bredden i produksjonen. Beskrivelsene skal følge som vedlegg til søknaden. Søknad med vedlegg må sendes elektronisk via søkerportal. Det kan være aktuelt med unntak for elektronisk innsendelse for spesielle vitenskapelige og kunstneriske arbeider. Enheten, evt. underliggende nivå, kan kreve at vitenskapelige arbeider som skal vurderes leveres på et bestemt språk, for eksempel et skandinavisk språk eller engelsk. Dersom det stilles krav til språk, må dette framgå av betenkningen. 4. Kompetansevurdering (Personalreglementet 5) 4.1 Oppnevning av sakkyndig komité Sakkyndig komité til alle stillinger oppnevnes av fakultetsstyrene, eventuelt et eget tilsettingsutvalg der dette er bestemt av universitetsstyret, og styrene ved enhetene under universitetsstyret. Fakultetsstyrene kan delegere denne myndigheten til innstillende myndighet, eller til instituttleder der instituttleder ikke er innstillende myndighet Komiteen skal settes sammen slik at det ikke kan reises habilitetsinnsigelser mot denne, jf. forvaltningsloven 6. Et komitémedlem bør ikke ha hatt vesentlig samarbeid med noen av søkerne. Relevante vurderingskriterier i denne sammenheng vil være om vedkommende har vært veileder for søker, eller har hatt omfattende publiseringer sammen med søker. Det vises til vedlagte sjekkliste for habilitetsvurdering i tilsettingsprosesser. Søkerne skal underrettes om hvem som er oppnevnt og om de frister som gjelder. 6 Side86

87 4.2 Komiteens sammensetting Professor Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse innen stillingens fagområde. Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT, og så langt det er mulig og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Begge kjønn skal om mulig være representert. Dersom dette ikke er mulig, skal det redegjøres særskilt for dette. Departementet har presisert at dosentkompetanse ikke er tilsvarende professorkompetanse. Forsker kode 1183 har samme vitenskapelige nivå som professor, men har ikke samme krav til undervisnings- og veiledererfaring. Der det er hensiktsmessig kan det likevel godkjennes at ett av komitémedlemmene er i forskerstilling på professornivå. Iht. forskriftens 1-2, er kriteriene for å bli tilkjent professorkompetanse (1) vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale og nasjonale standarder, eller (2) omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå. Et komitémedlem fra et annet land vil være et viktig bidrag til dette, og terskelen for ikke å ha med et slikt medlem bør være høy. I de tilfeller slik medlem ikke oppnevnes, må det redegjøres for hva som er gjort for å sikre utenlandsk medlem og hvorfor det ikke lyktes Dosent Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmer, med ett medlem fra universitet eller vitenskapelig høgskole med professorkompetanse og 2 medlemmer med dosentkompetanse eller tilsvarende kompetanse. Kompetansen må være på stillingens fagområde. Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT, og så langt det er mulig og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Begge kjønn skal om mulig være representert. Dersom dette ikke er mulig, skal det redegjøres særskilt for dette Førsteamanuensis og førstelektor Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmer. Minst ett av medlemmene må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førsteamanuensiskompetanse når det gjelder vurdering av søkere til førsteamanuensisstilling, og minst førstestillingskompetanse når det gjelder vurdering av søkere til førstelektorstilling. For førsteamanuensisstilling må minst ett av medlemmene i komiteen være tilsatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. Dette kan fravikes for sakkyndig utvalg som skal vurdere søkere på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT. Begge kjønn skal om mulig være representert. Dersom dette ikke er mulig, skal det redegjøres særskilt for dette. 7 Side87

88 4.2.4 Universitetslektor og høgskolelærer 3 Komiteen skal bestå av minst 2 medlemmer. Ett av medlemmene må ha minst førstestillingskompetanse. Det andre medlemmet må ha minst lektorkompetanse. Bare ett medlem av komiteen kan være fra UiT. Begge kjønn skal om mulig være representert. Dersom dette ikke er mulig, skal det redegjøres særskilt for dette. I særskilte tilfelle kan tilsettingsorganet bestemme at kravet om sakkyndig kompetansevurdering kan fravikes, jf. universitets- og høyskoleloven ledd. I slike tilfeller kan instituttleder nedsette en innstillingskomite som forbereder saken og gir en anbefaling til innstillingsmyndigheten Ledelse av komiteen Ett av medlemmene i komiteen oppnevnes som leder. Vedkommende skal, i tillegg til å delta i kompetansevurderingen, koordinere komiteens arbeid og sørge for arbeidets framdrift. Det kan også oppnevnes en egen administrerende leder for komiteen. Denne deltar ikke i kompetansevurderingen. Leder/administrerende leder skal normalt ha tilknytning til UiT Spesialsakkyndige Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes spesialsakkyndige for å uttale seg om deler av søkernes produksjon, herunder også om søkernes pedagogiske kvalifikasjoner. 4.3 Komiteens mandat Komiteens mandat er å foreta en vurdering av søkernes kvalifikasjoner på grunnlag av det skriftlige materialet den får seg forelagt av søkerne og den betenkning som er utarbeidet for stillingen, jf. universitets- og høyskoleloven 6-3, 3. ledd. Komiteen skal ikke uttale seg i spørsmål om likestilling, fortrinnsrett, personlig egnethet eller lignende Beskrivelse og vurdering av søkerne I kompetansevurderingen skal det gis en oversikt over den enkelte søkers utdanning, yrkespraksis, pedagogiske kvalifikasjoner, formidlings- og populariseringsinnsats, fagpolitisk og administrativ innsats og eventuell annen kvalifiserende virksomhet. Det skal videre gis en beskrivelse og vurdering av søkerens vitenskapelige arbeider (enkeltvis eller gruppevis). Det skal legges vekt på om søkerens faglige aktivitet i den senere tid har vist stigning, stagnasjon eller tilbakegang. For nærmere beskrivelse av kvalifikasjonskravene til de ulike stillingskategoriene vises til pkt. 4.4, og for nærmere beskrivelse av krav til pedagogisk kompetanse vises til pkt. 4.5 i disse bestemmelsene. 3 I henhold til lokal lønnspolitikk for UiT skal tilsetting som høgskolelærer bare gjøres dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert personale på minimum lektornivå. 8 Side88

89 4.3.2 Tilsetting på kvalifiseringsvilkår Dersom stillingen er kunngjort med mulighet for midlertidig tilsetting for 3 år etter tjenestemannslovens forskrift 5 nr. 1 og universitets- og høgskolelovens 6-5, 1. ledd, skal komiteen vurdere om det er søkere som kan tilbys slik tilsetting. I denne sammenheng skal det legges vekt på søkerens mulighet til å oppnå professor-/ førstestillingskompetanse i løpet av den midlertidige tilsettingsperioden. Hvis komiteen foreslår slik midlertidig tilsetting, må det eksplisitt framgå hva grunnlaget for forslaget er. Et slikt grunnlag kan være utilstrekkelige - vitenskapelige kvalifikasjoner og/eller - pedagogiske kvalifikasjoner Tilsetting i lavere stilling Dersom det ikke har vært mulig å få søkere som tilfredsstiller kompetansekravene for tilsetting på kvalifiseringsvilkår, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta tilsetting, kan det foretas midlertidig tilsetting for inntil 3 år og 6 måneder i en lavere stilling som vedkommende tilfredsstiller kompetansekravet til, jf. tjenestemannslovens forskrift 5 nr. 2 og universitets- og høgskolelovens 6-5, 2. ledd. Det forutsettes at mulighet for midlertidig tilsetting på kvalifiseringsvilkår har vært nevnt i betenkning/kunngjøringstekst Rangering av søkerne Er det flere kvalifiserte søkere til stillingen, skal vanligvis 3 søkere rangeres. Dersom 2 eller flere søkere finnes tilnærmet likeverdig kvalifisert, skal disse sidestilles i rangeringen. Tilnærmet likeverdig kvalifisert skal i denne sammenheng gis en vid fortolkning. Ved rangeringen skal det i tillegg til vitenskapelige kvalifikasjoner også tas hensyn til annen kvalifiserende virksomhet, som: erfaring fra å initiere og lede forskning, og om søkeren kan stimulere andre til vitenskapelig/kunstnerisk aktivitet; være miljøskaper/entreprenør erfaring fra internasjonal virksomhet pedagogiske kvalifikasjoner formidlings- og populariseringsinnsats (inkluderer også kunstnerisk aktivitet) musealt arbeid fagpolitisk og administrativt arbeid (herunder utøvelse av verv, deltakelse i komiteer og utvalg, stillings- og kompetansebedømmelser, opposisjon ved disputaser, representasjon i offentlige styrer og utvalg, utredningsarbeid med mer.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke krav som gjelder og hvordan disse skal vektlegges. Det skal også tas hensyn til hvordan søkerens samlede kompetanse korresponderer med universitetets behov og interesser slik disse er beskrevet i betenkningen. Dersom komiteen er i tvil når det gjelder kompetanse, kan den be om å få tilsendt ett eller flere arbeider til vurdering. 9 Side89

90 Eventuell dissens i komiteen skal begrunnes og følge med kompetansevurderingen i den videre saksbehandlingen Frist for komiteens arbeid Kompetansevurderingen bør foreligge innen 3 måneder, beregnet fra det tidspunkt komiteen har mottatt det materialet som skal danne grunnlag for kompetansevurderingen. Kortere frist enn tre måneder kan settes i de tilfeller der enheten finner dette naturlig, feks til stillinger der det er få søkere. Dersom det ikke er mulig å holde tidsfristen, skal komiteens leder gi en særskilt redegjørelse for dette. Søkerne skal gis melding om forsinkelsen Merknader til kompetansevurderingen Søkerne skal gis anledning til å uttale seg om kompetansevurderingen innen fastsatt frist, normalt 14 dager etter utsending. Eventuell merknad fra søkerne legges fram for komiteen for uttalelser før det treffes vedtak. 4.4 Kvalifikasjonskrav Kvalifikasjonskrav for stilling som professor For å bli tilkjent professorkompetanse må det kunne dokumenteres vesentlig mer omfattende forskning av høy kvalitet enn det som kreves til doktorgrad. I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er det grunnleggende kravet: Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder og for stilling som professor i det aktuelle fagområdet, eller omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. I kompetansevurderingen skal det legges vekt på at vedkommende kan dokumentere faglig virksomhet på høyt nivå de siste 6 år, og at denne peker framover mot fortsatt aktivitet på professornivå. Personlig egnethet skal tillegges vekt. (Komiteen skal ikke uttale seg om dette.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke ytterligere krav som gjelder, og hvordan disse skal vektlegges. Eksempel kan være evne til å initiere og lede forskning, erfaring fra internasjonal virksomhet, formidling og popularisering samt fagpolitisk og administrativt arbeid. Det vises også til nasjonale standarder for vurdering av professorkompetanse, der slike er utarbeidet av de nasjonale fakultetsmøter. 10 Side90

91 4.4.2 Kvalifikasjonskrav for stilling som dosent For å bli tilkjent dosentkompetanse må det i henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kunne dokumenteres Omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet, og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet, og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. I tillegg til dette må det kunne dokumenteres høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder: Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet omfattende samarbeid med kulturlivet for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra kulturlivet oppbygging av vitenskapelige samlinger kunstfag. Det skal legges vekt på at på at vedkommende kan dokumentere faglig virksomhet på høyt nivå de siste 6 år, og at denne peker framover mot fortsatt aktivitet på dosentnivå. Personlig egnethet skal tillegges vekt. (Komiteen skal ikke uttale seg om dette.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke ytterligere krav som gjelder, og hvordan disse skal vektlegges. Eksempel kan være erfaring fra internasjonal virksomhet samt erfaring fra fagpolitisk og administrativt arbeid Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet veiledende retningslinjer for opprykk til dosent, som kan være til hjelp i arbeidet med kompetansevurderingen Kvalifikasjonskrav for stilling som førsteamanuensis I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er kvalifikasjonskravene for tilsetting som førsteamanuensis: Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet, eller gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen, 11 Side91

92 og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Personlig egnethet skal tillegges vekt. (Komiteen skal ikke uttale seg om dette.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke ytterligere krav som gjelder, og hvordan disse skal vektlegges. Eksempel kan være evne til å initiere og lede forskning, erfaring fra internasjonal virksomhet, formidling og popularisering, samlingsarbeid samt fagpolitisk og administrativt arbeid Kvalifikasjonskrav for stilling som førstelektor I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er kvalifikasjonskravene for tilsetting som førstelektor: Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, eller dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, og spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt, og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Personlig egnethet skal tillegges vekt. (Komiteen skal ikke uttale seg om dette.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke ytterligere krav som gjelder, og hvordan disse skal vektlegges. Eksempel kan være erfaring fra internasjonal virksomhet, samt fagpolitisk og administrativt arbeid. Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet veiledende retningslinjer for opprykk til førstelektor, som kan være til hjelp i arbeidet med kompetansevurderingen Kvalifikasjonskrav for stilling som universitetslektor I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er kvalifikasjonskravene for tilsetting som universitetslektor: Høyere grads eksamen eller tilsvarende ved universitet eller høgskole, relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant praksis, eller dokumentert anerkjent kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid av et visst omfang, utdanning på høyeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper, og dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning 12 Side92

93 eller undervisning og veiledning. Personlig egnethet skal tillegges vekt. (Komiteen skal ikke uttale seg om dette.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke ytterligere krav som gjelder, og hvordan disse skal vektlegges. Eksempel kan være erfaring fra fagpolitisk og administrativt arbeid Kvalifikasjonskrav for høyskolelærer I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er kvalifikasjonskravene for tilsetting som høyskolelærer: 4 års høyere utdanning, av disse minst 2 år innenfor det fagområdet vedkommende skal undervise, relevant yrkespraksis, eller 3-4 års høyere utdanning med en viss spesialisering på kunstområdet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper. I tillegg må det kunne dokumenteres relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Personlig egnethet skal tillegges vekt. (Komiteen skal ikke uttale seg om dette.) Betenkning for den enkelte stilling vil angi spesifikt hvilke ytterligere krav som gjelder, og hvordan disse skal vektlegges. Eksempel kan være erfaring fra fagpolitisk og administrativt arbeid. 4.5 Krav til undervisningskompetanse (pedagogisk basiskompetanse) Kriteriene for undervisningskompetanse er de samme ved tilsetting i alle stillinger. I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er det generelle kravet til undervisningskompetanse: dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. UiT slutter seg til UHRs krav til undervisningskompetanse som er utarbeidet i Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. I samsvar med forskriften og UHRs Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse har UiT vedtatt følgende retningslinjer for pedagogisk kompetanse: Alle søkere til undervisnings- og forskerstillinger skal i sin søknad dokumentere sin undervisnings kompetanse ved å legge ved en pedagogisk mappe 4. Dette gjelder også ved søknad om opprykk. 4 En pedagogisk mappe skal inneholde en helhetlig presentasjon av en lærers profesjonelle dyktighet. Den er en organisert dokumentasjon av en persons profesjonelle utvikling og oppnådde pedagogiske kompetanse. Mappen viser den enkelte lærers individualitet gjennom utvalg av arbeid og refleksjon. Den motsvarer en forskers liste over og dokumentasjon av forskningsresultater gjennom publikasjoner. En pedagogisk mappe har normalt et omfang på sider og vil inneholde tekster om: 13 Side93

94 Den pedagogiske mappens innhold vurderes med vekt på følgende forhold: Søkerens arbeid med studenter Søkerens beskrivelser av og refleksjon over egen undervisning Søkerens bidrag til pedagogisk utvikling på aktuelt studieprogram og institutt Søkere som ikke tilfredsstiller kravene til undervisningskompetanse kan tilsettes midlertidig for 3 år på kvalifiseringsvilkår, jf. Tjenestemannslovens forskrift 5 nr. 1 og universistesog høyskoleloven 6-5. Dette forutsetter at muligheten for slik tilsetting har vært nevnt i kunngjøringen. For å få fast tilsetting i løpet av 3-årsperioden må søkeren få godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom å utvikle en pedagogisk mappe etter deltakelse i UiT sitt kurs «Program for pedagogisk basiskompetanse». Dette kravet spesifiseres i tilsettingsvedtaket og gjøres kjent for den tilsatte i tilsettingsbrevet. Kravet til undervisningskompetanse gjelder ved alle tilsettinger, inkludert overgang til nye tilsettingsforhold for allerede tilsatte ved UiT. Kravene til undervisningskompetanse gjelder også ved midlertidige tilsettinger og ved tilsetting i bistillinger som er tillagt undervisning. Unntaksvis kan praktisk kompetanse som underviser vurderes som likeverdig med formell undervisningskompetanse. I slike tilfeller kan søkeren tilsettes fast, men oppfordres til å skaffe seg pedagogisk mappe innen tre år. 5. Intervju/prøveforelesning/prøveundervisning og prøvespill (Personalreglementet 5) 5.1 Intervju De søkerne som vurderes å være best kvalifisert skal innkalles til intervju. Intervjuet skal ta sikte på å avklare personlig egnethet for stillingen, motivasjon og utviklingspotensiale for de ulike oppgavene som er tillagt stillingen. Den pedagogiske mappe vil være utgangspunkt for samtale, og søkeren gis mulighet til å utdype sin refleksjon over egne virksomhet. For søkere som ikke har utviklet en egen pedagogisk mappe, vil intervjuet gi mulighet til refleksjon om egen undervisningsfilosofi og undervisningsmetoder. Søkernes interesse og motivasjon for å delta i utviklingsarbeid for universitetet som helhet må også avklares. Resultatet av intervjuene skal skrives ned og følge saken videre i tilsettingsprosessen. Enheten bestemmer administrativt hvem som skal delta i intervjukomiteen. Nærmeste leder bør normalt delta i komiteen. Begge kjønn bør være representert. Lærerens pedagogiske utgangspunkt de prinsipper undervisningen bygges ut fra Dokumentasjon av ulike typer undervisningsaktiviteter som viser planlegging gjennomføring og vurdering Evaluering av undervisning Erfaringer fra bidrag til utviklingsarbeid i eget miljø Dokumentasjonene må inneholde vedlegg, referanser til aktuell litteratur og forskning om undervisning og eventuell dokumentasjon av formell universitetspedagogisk kompetanse 14 Side94

95 Der det er hensiktsmessig kan enheten bestemme at disse avgjørelsene kan tas på lavere nivå. 5.2 Prøveforelesning/prøveundervisning og prøvespill Etter forslag fra bedømmelseskomiteen, eller på eget initiativ, kan enhetene bestemme at det skal holdes prøveforelesning/prøveundervisning og prøvespill. Enheten bestemmer administrativt hvem som skal være til stede. De som vurderer forelesningen/prøveundervisningen/prøvespillet må også ta stilling til hvordan søkeren følger opp presentasjonen som er gitt i den pedagogiske mappen og evt. også samtale med søkeren om dette etter forelesningen. Der det er hensiktsmessig kan enheten bestemme at disse avgjørelsene kan tas på lavere nivå. Resultatet fra prøveforelesning/prøveundervisning og prøvespill skal skrives ned og følge saken videre i tilsettingsprosessen. 5.3 Innhenting av referanser Ved tilsetting skal det innhentes referanser. Dette må på forhånd avklares med søker, jf. personalreglementet 5. Dersom det ikke er gjennomført referanseintervju må dette begrunnes i saken. 5.4 Søkere med innvandrerbakgrunn Dersom det melder seg kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, er alle statlige virksomheter pålagt å innkalle minst én slik søker til intervju (PM 12/2004). Er det søkere med innvandrerbakgrunn og ingen er innkalt, skal dette forklares i innstillingen Funksjonshemmede/yrkeshemmede søkere Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst én slik søker til intervju. Slik søker kan tilsettes selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere til stillingen, jf. tjenestemannsloven Staten anvender definisjoner fra SSB (statistisk sentralbyrå) Innvandrerbakgrunn har man dersom man er født i utlandet og har innvandret, eller dersom man har foreldre som begge er utenlandskfødte SSB har innført en todeling når det gjelder landbakgrunn: Landgruppe 1: EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Landgruppe 2: Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. FAD har presisert at det er søkere med landbakgrunn 2 som fortrinnsvis skal innkalles til intervju 15 Side95

96 6. Innstilling (Personalreglementet 5, 6 og 7) 6.1 Innstillingsmyndighet Instituttstyrene innstiller i undervisnings- og forskerstillinger. Ved institutt som ikke har eget styre er instituttleder innstillende myndighet. For enheter under universitetsstyret er styret ved enheten innstillende myndighet. Universitetsstyret kan vedta at det gis dispensasjon fra disse bestemmelsene. 6.2 Innstillingsmyndighetens mandat Innstillingsmyndighetens forhold til den sakkyndige komiteens vurderinger Innstillingsorganet har ansvar for å kontrollere at den sakkyndige kompetansevurderingen er adekvat og forsvarlig. Kompetansevurderingen skal være i overensstemmelse med de kriteriene som er formulert i stillingsbeskrivelsen, og med vanlig praksis når det gjelder kvalifikasjonskrav og vektlegging av ulike kvalifikasjoner. Dersom innstillingsorganet er i tvil om hvorvidt den sakkyndige komiteens vurderinger oppfyller kravene, må det avklare og eventuelt korrigere en slik uoverensstemmelse. Dette kan skje ved at innstillingsorganet ber om en tilleggsuttalelse fra den sakkyndige komiteen. Det kan også oppnevnes en komité som foretar en gjennomgang av selve kompetansevurderingen for å vurdere om denne er bygget på en riktig bedømmelsesnorm, eller det kan oppnevnes flere sakkyndige eller en ny sakkyndig komité. Innstillingsorganet skal ikke begrense sine vurderinger til de forhold som er blitt vurdert av den sakkyndige komiteen. Innstillingsorganet skal også foreta vurderinger av andre relevante kvalifikasjoner hos søkerne. Innstillingsorganet kan treffe vedtak med en annen konklusjon enn det den sakkyndige komité er kommet til, uten ny komitébehandling. Dette kan bare skje i situasjoner hvor innstillingsorganet finner å kunne bygge på komiteens faglige vurderinger av søkerne slik den framgår av kompetansevurderingen, men hvor: Innstillingsorganet ikke er enig i den vurderingsnorm som er anvendt, eller den vektlegging av ulike kvalifikasjoner som kompetansevurderingen er basert på, og/eller innstillingsorganet vektlegger andre kvalifikasjoner hos søkerne enn de kvalifikasjoner som den sakkyndige komiteen har vurdert. Dette kan være på basis av intervju, prøveforelesning/prøveundervisning/prøvespill, og vurderinger av personlig egnethet og andre ikke-faglige vurderinger som anses som relevant for stillingen. Dersom innstillingsorganet endrer på den rangeringen som den sakkyndige komiteen har tilrådd, krever dette særskilt begrunnelse. Begrunnelsen skal følge saken videre til 16 Side96

97 tilsettingsorganet Særskilt redegjørelse om rekrutteringsgrunnlaget Dersom det ikke er kvinnelige søkere til faste stillinger, skal innstillingsorganet påse at det er redegjort særskilt om rekrutteringsgrunnlaget innenfor det aktuelle fagområdet, jf. plan for likestilling mellom kjønnene Søkere med fortrinnsrett, yrkeshemmet søker eller søkere med innvandrerbakgrunn Det kan forekomme tilfeller hvor søkere har fortrinnsrett til stilling fordi de er sagt opp fra annen statlig stilling på grunn av overtallighet, jf. tjenestemannslovens 13. Slike søkere må presisere i søknaden at de gjør sin fortrinnsrett gjeldende. Blir en slik søker bedømt som kvalifisert skal vedkommende tilsettes, selv om andre søkere er bedre kvalifisert. Hvis tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette den overtallige søker, skal saken avgjøres av et særskilt sentralt tilsettingsråd for overtallige arbeidstakere i staten, jf. tjenestemannsloven 5 nr. 4 og lovens forskrift 8. Dette rådet har myndighet til å tilsette søkeren dersom vedkommende bedømmes som kvalifisert. Innstillingsorganet må påse at det har vært foretatt intervju av eventuelt kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, jf. pkt. 5.4 i disse bestemmelsene. Innstillingsorganet må også vurdere om eventuelt kvalifisert yrkeshemmet søker, som enten er eller blir uten arbeid, skal innstilles foran bedre kvalifisert søker, jf. pkt. 5.5 i disse bestemmelsene. Ovennevnte forhold må være avklart før innstillingsorganet avgir sin innstilling Innstilling og rangering Etter en samlet vurdering av søknadene, kompetansevurderingen, intervjuene og eventuelle prøveforelesninger/prøveundervisninger/prøvespillinger, fremmer innstillingsorganet skriftlig begrunnet innstilling til tilsettingsorganet. Dersom det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis 3 søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning. Innstillingsorganet vurderer om det skal innstilles på prøvetid, se pkt. 7.5 i disse bestemmelsene. Innstillingsorganet skal anvende moderat kjønnskvotering. Med moderat kjønnskvotering menes at dersom 2 eller flere søkere blir funnet tilnærmet likeverdig kvalifisert, skal kvinner rangeres foran menn. Tilnærmet likeverdig kvalifisert skal i denne sammenheng gis en vid fortolkning. Innstillingsorganet må ta stilling til om noen av søkerne skal innstilles med krav om å gjennomgå en bestemt opplæring innen en fastsatt tidsfrist. I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, 1-1, 1. ledd kan tilsettingsmyndigheten stille krav om at den som tilsettes forplikter seg til å gjennomgå en 17 Side97

98 bestemt opplæring innen en fastsatt tidsfrist. Dette kan for eksempel være å gjennomføre et bestemt pedagogisk opplegg, eller tilegne seg spesielle språkkunnskaper. Dersom noen av søkerne innstilles for midlertidig tilsetting på kvalifiseringsvilkår, må det framgå av innstillingen om den midlertidige tilsettingen skyldes utilstrekkelige vitenskapelige kvalifikasjoner og/eller utilstrekkelige pedagogiske kvalifikasjoner Tilsetting på kvalifiseringsvilkår kan bare foretas dersom stillingen er utlyst med mulighet for slik tilsetting. Dersom det ikke er søkere som tilfredsstiller kompetansekravene for midlertidig tilsetting på kvalifiseringsvilkår, må innstillingsorganet vurdere om det på grunn av undervisningssituasjonen skal innstilles for tilsetting i en lavere stilling for inntil 3 år og 6 måneder, jf. pkt. 2.3 i disse bestemmelsene. Slik tilsetting kan bare foretas dersom stillingen er utlyst med mulighet for midlertidig tilsetting på kvalifiseringsvilkår Delt innstilling Et eventuelt mindretall innen innstillingsmyndigheten skal avgi sin egen begrunnede innstilling. 7. Tilsetting (Personalreglementet 8) 7.1 Tilsettingsmyndighet Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelse, tilsetter i toppstillinger ved fakultetene. Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelse, tilsetter i mellomstillinger ved fakultetene. I de tilfeller der instituttleder alene har innstilt, skal instituttleder ikke være medlem av tilsettingsorganet. Instituttleder byttes i disse tilfeller ut med et fakultetsstyremedlem som representerer gruppen fast vitenskapelig tilsatte. Universitetsstyrets tilsettingsutvalg tilsetter i alle undervisnings- og forskerstillinger ved enheter under universitetsstyret. 7.2 Tilsettingsmyndighetens mandat Tilsettingsorganets forhold til den sakkyndige komiteens vurderinger vil være de samme som for det innstillende organ, jf. pkt i disse bestemmelsene. Tilsettingsorganet skal anvende moderat kjønnskvotering, jf. pkt. 2.5 i disse bestemmelsene. Tilsettingsorganet må påse at følgende forhold er avklart: om det er redegjort for rekrutteringsgrunnlaget i de tilfeller det ikke er kvinnelige søkere til fast utlyst stilling, jf. pkt i disse bestemmelsene om det er søkere med fortrinnsrett, jf. pkt i disse bestemmelsene 18 Side98

99 om eventuelt kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn har vært innkalt til intervju, jf. pkt 5.3 og i disse bestemmelsene om eventuelt kvalifisert yrkeshemmet søker, som enten er eller blir uten arbeid, skal innstilles foran bedre kvalifisert søker, jf. pkt. 5.4 og i disse bestemmelsene om noen av søkerne skal tilsettes med krav om å ta en bestemt opplæring innen en fastsatt tidsfrist, jf. pkt i disse bestemmelsene. Type opplæring må spesifiseres om noen av søkerne skal tilsettes midlertidig for 3 år på kvalifiseringsvilkår, jf. pkt og i disse bestemmelsene. Årsaken til den midlertidige tilsettingen må spesifiseres, og kan være som følger: manglende vitenskapelig kompetanse manglende pedagogiske kvalifikasjoner om noen av søkerne skal tilsettes midlertidig i en lavere stilling, jf. pkt og i disse bestemmelsene prøvetid, jf. pkt 7.5 i disse bestemmelsene 7.3 Ved uenighet mellom innstillende og tilsettende myndighet I henhold til tjenestemannslovens 4, nr. 5 begrenses tilsettingsmyndighetens valgmuligheter for tilsetting av den formelle innstillingen. Tilsettingsorganet kan kun foreta tilsetting av personer som er innstilte. Alle søkere som er innstilt av et mindretall eller et flertall av innstillingsmyndigheten er formelt å anse som innstilt. Dersom tilsettingsmyndigheten ønsker å tilsette en søker som ikke er innstilt, må innstillingsmyndigheten henstilles om å innstille den aktuelle søker. Også et mindretall av tilsettingsmyndigheten kan henstille om dette. Dersom innstillingsmyndigheten likevel ikke vil innstille den aktuelle søker og tilsettingsmyndigheten fastholder sitt ønske, skal saken avgjøres av det organ som er bestemt i personalreglementets 11. Det høyere organ kan da tilsette en av de som er innstilt, eller den som tilsettingsorganet vil tilsette. 7.4 Ved uenighet i tilsettingsorganet (dissens og mindretallsanke) I henhold til tjenestemannslovens 5, nr. 3 kan ethvert medlem av tilsettingsmyndigheten, i tilfeller det ikke oppnås enighet om en tilsetting, kreve at saken blir avgjort av det organ som er bestemt i personalreglementets 11. Det høyere organ kan da bare velge mellom de søkere som noen av tilsettingsmyndighetens medlemmer vil tilsette. 7.5 Prøvetid Hovedregelen er at arbeidstakere som begynner i statstjenesten har en prøvetid på 6 måneder, jf. tjenestemannslovens 8: I de første seks måneder er tjenestemannen tilsatt på prøve. Lovens 8 nr. 1, 2. setning åpner videre for at: Tilsettingsorganet kan bestemme at slik prøvetid også skal gjelde, selv om tjenestemannen går direkte over fra en annen statsstilling. Det er sammenhengende tjenestetid i staten som legges til grunn i prøvetidsbestemmelsene. Fastsetting av ny prøvetid (utover 6 måneder) for tjenestemenn som rekrutteres direkte fra 19 Side99

100 én statsstilling til en annen krever derfor særlig vedtak fra tilsettingsorganet. Et vilkår for å pålegge tjenestemannen ny prøvetid er at arbeidet i ny statsstilling må være av en annen art. Det skal normalt ikke gis prøvetid når ansatte skifter stilling internt ved universitetet. Endelig kompetanse til å treffe vedtak om prøvetid i den enkelte sak ligger hos tilsettingsorganet, som skal vurdere hvert tilfelle individuelt. 7.6 Midlertidig tilsetting på kvalifikasjonsvilkår ny kompetansevurdering Midlertidig tilsatte på kvalifiseringsvilkår har senest ved utløpet av tilsettingstiden krav på ny bedømmelse. Vedkommende enhet må sørge for at slik kompetansevurdering blir iverksatt og gjennomført. Tilsettingstiden kan forlenges med inntil 6 måneder i påvente av kompetansevurdering, jf tjenestemannslovens forskrift 5, nr. 1. Dersom vedkommende blir bedømt å være kvalifisert, foretar tilsettingsorganet fast tilsetting etter innstilling fra enhetens innstillingsmyndighet. Fast tilsetting kan for øvrig gis når som helst i perioden når den tilsatte kan dokumentere at nødvendige kvalifikasjoner foreligger. Dersom enheten har tilsettingsmyndighet, tilsettingen er midlertidig på grunn av manglende pedagogiske kvalifikasjoner, og den tilsatte har fått godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom å ha utviklet en pedagogisk mappe, kan nærmeste foresatte tjenestemyndighet for vedkommende enhet (avdelingsdirektør/dekan eller tilsvarende) tilsette. 8. Unntak fra reglene om kunngjøring, innstilling og tilsetting (Personalreglementet 12) 8.1. Midlertidig tilsetting i ordinære stillinger 6-12 mnd. For tilsettinger med varighet inntil 6 måneder kan universitetsdirektøren/ avdelingsdirektøren/dekan foreta tilsetting uten ordinær kunngjøring, vurdering og innstilling. Når forenklet prosedyre har vært fulgt og stillingen senere blir fast skal stillingen kunngjøres og besettes etter ordinær prosedyre. For tilsettinger med varighet fra 6 måneder til 12 måneder kan universitetsdirektøren/ avdelingsdirektøren/dekan, når det er hensiktsmessig, foreta tilsetting. Ved slike tilsettinger foretar nærmeste overordnede tjenestemyndighet innstilling. Ordinære regler for kunngjøring gjelder for denne type tilsettinger, jf. tjenestemannslovens Direkte tilsetting (gjelder ikke for eksternt finansierte stillinger) Hovedregelen etter tjenestemannsloven er at alle stillinger skal kunngjøres. Universitetsstyret kan, når særlige grunner taler for det, foreta tilsetting uten forutgående kunngjøring, jf. tjenestemannsloven forskrift 2, nr. 5 og universitets- og høgskoleloven 6-3, 4. ledd. Universitetsdirektøren har presisert at bruken av kalling/direkte tilsetting bør holdes på et minimum. Direkte tilsetting/kalling brukes i hovedsak når det ikke anses hensiktsmessig å lyse ut stillingen fordi rekrutteringsgrunnlaget er lite. 20 Side100

101 Det er ikke anledning til å tilsette på kvalifiseringsvilkår ved direkte tilsetting. Når sak om direkte tilsetting fremmes for universitetsstyret, må enheten redegjøre for hvilke særlige grunner som gjør at stillingen ikke lyses ut. Det må gis en grundig og tydelig redegjørelse for: Fakultetets/fagområdets behov. Personens kompetanse i forhold til fakultetets/fagområdets behov og rekrutteringssituasjonen for fagområdet. Hvilke tiltak som er gjort for å rekruttere kvinner til stillingen, dersom det fremmes forslag om direkte tilsetting av en mann. Enheten må utarbeide betenkning for stillingen. Vurderingene i ovennevnte pkt. 1 3 må også gjøres i forbindelse med forlengelse av midlertidig direkte tilsetting. Bistillingstilsettinger kan forlenges dersom det foreligger gode begrunnelser, jf. ovenfor, men samlet tilsettingsperiode bør ikke overstige 10 år. Forlengelser ut over 10 år kan gis i særlige tilfeller. 8.3 Kompetansevurdering i forbindelse med direkte tilsetting I henhold til lov om universitetet og høgskoler 6-3, 3. ledd skal tilsetting skje på grunnlag av sakkyndig kompetansevurdering. Det skal foretas intervju, og det kan foretas prøveforelesning/prøveundervisning/prøvespill ved direkte tilsetting i ordinære stillinger. Dersom det er aktuelt med direkte tilsetting av utenlandske professorer/ førsteamanuenser i bistillinger ved UiT, som ikke har vært bedømt kompetent etter norsk standard, vurderes det å være tilstrekkelig at 2 personer med professorkompetanse innen fagområdet gir en faglig vurdering (forenklet kompetansevurdering) av den som skal tilsettes som professor II. Ved tilsetting som førsteamanuensis i bistilling vurderes det å være tilstrekkelig at en person med førsteamanuensiskompetanse og en person med professorkompetanse innen fagområdet gir en faglig vurdering (forenklet kompetansevurdering). Det kan unntaksvis være aktuelt å foreta en forenklet vurdering også i andre tilfeller, for eksempel der en ansatt har opparbeidet seg sterkt stillingsvern og det er ledig stilling som vedkommende kan være aktuell for. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er vanlig praksis å godkjenne nordisk førsteamanuensis/-professorkompetanse som likeverdig med norsk ved direkte tilsetting. 8.4 Eksternt finansierte stillinger I henhold til vedtak i universitetsstyret (S ) gjelder følgende unntak fra tjenestemannslovens bestemmelser om kunngjøring, innstilling og tilsetting: Med hjemmel i tjenestemannslovens forskrift 2, nr 4 fastsettes at unntak fra lovens 21 Side101

102 2 Kunngjøring, 4 Innstilling og 5 Tilsetting skal gjelde generelt for eksternt finansierte stillinger ved UiT. For midlertidige eksternt finansierte personlige stillinger kan nærmeste foresatte tjenestemyndighet for vedkommende enhet (fakultetsdirektør/høgskoledirektør eller tilsvarende) foreta tilsetting, jf 2, nr 4 i tjenestemannslovens forskrift Ledelsen ved fakultetet/enheten vurderer hvorvidt det skal foretas kunngjøring for den aktuelle stillingen med ekstern finansiering. Dersom ledelsen finner det unødvendig å kunngjøre den eksternt finansierte stillingen, skal administrasjonen saksbehandle og gjøre rede for de vurderingene som er foretatt. Saken fremmes deretter direkte til tilsettingsorganet. Dersom stillingen kunngjøres, skal ordinære tilsettingsprosedyrer følges. For midlertidige eksternt finansierte personlige stillinger kan nærmeste foresatte tjenestemyndighet for vedkommende enhet (dekan eller tilsvarende) foreta tilsetting. 8.5 Deltidslærere mv. tilsetting i mindre enn 37,5 % stilling I henhold til forskrift til lov om statens tjenestemenn, 1 er forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 prosent av full stilling unntatt fra tjenestemannslovens bestemmelser. Dette innebærer at arbeidsforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven. Universitetsdirektør/avdelingsdirektør/dekan kan foreta tilsetting av forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 % av full stilling, uten ordinær kunngjøring, vurdering og innstilling. Arbeidsmiljølovens rammer for midlertidig tilsetting gjelder. Dette medfører en mer restriktiv adgang til midlertidig tilsetting enn etter tjenestemannslovens bestemmelser. Arbeidsmiljølovens 14-9, bokstav a hjemler adgang til midlertidighet når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Vilkår for midlertidig tilsetting av forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere i mindre enn 37, 5 % stilling er at det foreligger et ekstra, men midlertidig, uforutsett og kortvarig behov for undervisningskapasitet. 9. Øvrige stillinger For tilsetting som konservator og forsker følges bestemmelsene så langt det passer. 10. Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger reguleres av kap. 2 i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og kap i Statens personalhåndbok; særlige bestemmelse for enkelte stillingskoder i lønnsplanheftet. Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av 22 Side102

103 sakkyndig komite som UiT selv har oppnevnt eller godkjent Hvem kan søke Fast ansatt eller åremålsansatt førsteamanuensis med minst 50 % stilling kan søke opprykk til professor. Det forutsettes at stillingen er tiltrådt. Fast ansatt eller åremålsansatt førstelektor med minst 50 % stilling kan søke opprykk til dosent. Det forutsettes at stillingen er tiltrådt. Fast ansatte amanuenser og universitetslektorer i minst 50 % stilling kan søke opprykk til stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. Det forutsettes at stillingen er tiltrådt. Ansatte høgskolelærere kan søke opprykk til universitetslektor. Forsker 1108 i fast stilling eller i eksternt finansiert stilling hvor tilsettingsforholdet har en varighet på 2 år eller mer utover søknadstidspunktet, kan søke opprykk til forsker kode Forsker kode 1109 og 1110 i fast stilling eller i eksternt finansiert stilling hvor tilsettingsforholdet har en varighet på 3 år eller mer utover søknadstidspunktet, kan søke opprykk til forsker kode Førsteamanuensis ansatt i åremål på innstegsvilkår kan ikke søke om opprykk. Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er personlig, og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Det er ikke anledning til å søke opprykk i forbindelse med søknad på undervisnings- og forskerstilling på lavere nivå. For nærmere beskrivelse av opprykksordningen vises det til kap. 2 i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og kap i Statens personalhåndbok; særlige bestemmelser for enkelte stillingskoder i lønnsplanheftet (gjelder for forskerkodene). Det vises også til ulike veiledninger for opprykksordningen som finnes på universitets- og høgskolerådets nettsider Søknaden Hva kan det søkes opprykk i Det kan bare søkes opprykk innenfor det fagområde søkeren er ansatt. Med fagområde menes ikke bare faget slik det ble beskrevet gjennom den opprinnelige betenkningen; det skal også tas hensyn til stillingens utvikling fram til søknadstidspunktet Søknadens innhold Nærmere beskrivelse av hva søknaden skal inneholde og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder for de ulike stillingskategoriene framgår av kap. 2 i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og kap i Statens personalhåndbok; særlige bestemmelser for enkelte stillingskoder i lønnsplanheftet (gjelder for forskerkodene). De enkelte fakultet/enheter kan ha utarbeidet nærmere retningslinjer for opprykkssøknader. 23 Side103

104 Søknadsfrister Frist for å søke opprykk til professor er hvert år. Når særlige grunner foreligger kan rektor godkjenne at fristen fravikes. Frist for å søke opprykk til 1183 forsker er 1.5. hvert år, jf. Statens personalhåndbok, kap , 11. Det er ikke fastsatt frist for å søke opprykk til de øvrige stillingskodene. Det er ikke fastsatt frist for å søke opprykk på grunnlag av kompetanseerklæring i forbindelse med søknad på stilling ved UiT, jf. pkt i disse bestemmelsene. Det samme gjelder der fakultetet/enheten har besluttet at også kompetansevurderinger foretatt av andre institusjoner/annen institusjons avdeling skal kunne legges til grunn for vurdering av opprykk. For opprykk der det er satt søknadsfrist, kan det ikke innleveres dokumentasjon etter søknadsfristens utløp. For opprykk der det ikke er satt søknadsfrist, kan det ikke ettersendes dokumentasjon etter at søknaden er levert inn. Sakkyndig komité kan likevel be om ytterligere dokumentasjon Virkningstidspunkt for opprykk For søknad om opprykk der det er fastsatt søknadsfrist, vil opprykk gjelde fra søknadsdato. For søknad om opprykk der det ikke er fastsatt søknadsfrist, vil opprykket gjelde fra første dag i måneden etter at søknad om opprykk er levert inn. For opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, og der institusjonen ikke stiller tilleggskrav til stillingen, kan opprykk gis fra første dag i måneden etter at avhandlingen er innlevert til kompetansevurdering. Dette må dokumenteres. Søknad om opprykk kan først innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad. For opprykk til forsker kode 1109 på grunn av oppnådd doktorgrad kan opprykk gis fra første dag i måneden etter at avhandlingen er innlevert til kompetansevurdering. Dette må dokumenteres. Søknad om opprykk kan først innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad Karantenebestemmelser Professor: Blir en søknad avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan det ikke sendes ny søknad om opprykk før det er gått 2 år fra forrige søknad. Dette gjelder selv om søkeren trekker sin søknad. Har det vært utlyst professorstilling ved UiT i vedkommendes spesialitet, gjelder 2 års regelen fra søknadsfristen for den utlyste stillingen. Dosent: Blir en søknad avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan det ikke sendes ny søknad om opprykk før det er gått 2 år fra forrige søknad. Førsteamanuensis, førstelektor og universitetslektor: Blir en søknad avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk 24 Side104

105 tidligst sendes inn 2 år etter at det ble gitt melding om avslag. Forsker kode 1183: Blir en søknad avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan det ikke sendes ny søknad om opprykk før det er gått 2 år fra forrige søknad. Forsker kode 1109: Blir en søknad avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan det ikke sendes ny søknad om opprykk før det er gått ett år etter at melding om avslag foreligger. Karantenebestemmelsene gjelder ikke ved søknad om opprykk på grunnlag av tidligere kompetanseerklæring ved søknad på stilling ved UiT, eller annen institusjon/annen institusjons avdeling der dette er bestemt av fakultetet/enheten, jf. pkt i disse bestemmelsene Opprykk på grunnlag av tidligere kompetanseerklæring For søkere som er tilkjent kompetanse innenfor sitt fagområde ved søknad på stilling ved UiT, eller annen norsk institusjon der dette er bestemt av fakultetet/enheten, trengs det normalt ikke ny kompetansevurdering. Det forutsettes at det foreligger en enstemmig erklæring om utvilsom kompetanse, og at fagområdet som søkeren er bedømt i stemmer overens med fagområdet i stillingen det søkes opprykk i. Det samme gjelder for førsteamanuensis som har norsk doktorgrad i faget, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk, og der enheten ikke stiller tilleggskrav til stillingen. Ved søknad om opprykk til professor og forsker kode 1183 kan kompetansevurderingen ikke være eldre enn 6 år. Søknad om opprykk kan først innleveres når kompetansevurderingen er godkjent av tilsettingsmyndigheten der stillingen er utlyst. Et eventuelt opprykk vil gjelde fra første dag i måneden etter at søknad om opprykk er innlevert. Søknad om opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, kan innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad. Et eventuelt opprykk vil gjelde fra første dag i måneden etter at avhandlingen er innlevert til kompetansevurdering. Kompetanseerklæring for en professor II eller dosent II stilling er ikke tilstrekkelig. Det samme gjelder ved oppnådd utenlandsk kompetanse. I slike saker må det søkes om opprykk innenfor de frister som gjelder, og foretas ny ordinær kompetansevurdering Kompetansekrav Kompetansekravene i forbindelse med søknad om opprykk er de samme som ved tilsetting, jf. kap. 1 i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og pkt. 4.4 i disse bestemmelsene. For opprykk til professor har enkelte nasjonale fakultetsmøter utarbeidet fagspesifikke veiledninger der kompetansekravene er utdypet. Disse finnes på Universitets- og høgskolerådets nettsider. Det er også utarbeidet veiledende retningslinjer for opprykk til dosent og førstelektor. Disse finnes også på Universitets- og høgskolerådets 25 Side105

106 nettsider. Kompetansekrav for opprykk til forsker kode 1109 og1183 finnes i kap i Statens personalhåndbok; særlige bestemmelser for enkelte stillingskoder i lønnsplanheftet Oppnevning av sakkyndig komité Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelser, oppnevner sakkyndig komité for alle opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved fakultetene. Universitetsstyrets tilsettingsutvalg oppnevner sakkyndig komité for alle opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved enhetene under universitetsstyret. Ved kompetansevurdering av opprykk til professor kan det for enkelte fag være aktuelt å oppnevne felleskomiteer i samarbeid med de øvrige universitetene. I slike saker kan det organet som har fått fullmakt til å oppnevne komité videreføre denne fullmakten til det universitetet som har fått ansvar for kompetansevurderingen innenfor fagområdet. Komiteen skal settes sammen slik at det ikke kan reises habilitetsinnsigelser mot denne, jf. forvaltningsloven 6. Et komitémedlem bør ikke ha hatt vesentlig samarbeid med noen av søkerne. Relevante vurderingskriterier i denne sammenheng vil være om vedkommende har vært veileder for søker, eller har hatt omfattende publiseringer sammen med søker. Det vises til vedlagte sjekkliste for habilitetsvurdering i tilsettingsprosesser Komiteens sammensetting Komiteens sammensetting skal følge bestemmelsene i kapittel 2 i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, jf. pkt til i disse bestemmelsene Spesialsakkyndige Ved søknad om opprykk til dosent, førsteamanuensis og førstelektor kan det oppnevnes spesialsakkyndige for å uttale seg om deler av det materialet som skal bedømmes, jf. pkt i disse bestemmelsene. Ved opprykk til professor er det ikke anledning til å benytte denne type ekspertuttalelser. En eventuell spesialsakkyndig vil måtte gå inn i komiteen som fullverdig medlem Ledelse av komiteen Ved oppnevnelse av sakkyndig komité skal det utpekes en leder for komiteens arbeid. Lederen kan ikke være fra UiT Komiteens mandat Komiteen skal foreta en vurdering av den enkelte søkers kvalifikasjoner ut fra det materialet den har fått seg forelagt av søkeren. 26 Side106

107 Ved kompetansevurderingen skal komiteen legge de samme faglige kriterier til grunn som for tilsetting i tilsvarende stilling. Den sakkyndige komiteens uttalelse skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. For nærmere beskrivelse av hvilke krav som gjelder for den sakkyndige komiteens tilrådning, vises det til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og statens personalhåndbok; særlige bestemmelser for enkelte stillingskoder i lønnsplanheftet (gjelder for forskerkodene) Frist for komiteens arbeid og behandlingstid for opprykkssaker Kompetansevurderingen bør foreligge innen 3 måneder, beregnet fra det tidspunkt komiteen har mottatt det materialet som skal danne grunnlag for kompetansevurderingen. I henhold til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger bør opprykk til professor og dosent være endelig avgjort innen ett år etter søknadsfristen. Denne fristen kan bare fravikes dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det nødvendig å utsette søknadsbehandlingen. Forskriftene har ikke satt krav til behandlingstid når det gjelder opprykk til lavere stilling, men det er naturlig at behandlingstiden ved slike opprykk er kortere Orientering til søkerne Kompetansevurderingen skal sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å klage på den faglige vurderingen, men søkeren skal gis mulighet til å komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til kompetansevurderingen innen 2 uker fra utsendelse. Eventuelle merknader til den faglige vurderingen legges fram for komiteen for tilleggsuttalelse før saken behandles av tilsettingsmyndigheten Godkjenning av kompetansevurderingen og tildeling av opprykk På grunnlag av den sakkyndige komiteens vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader, skal tilsettingsorganet for den aktuelle stillingsgruppen ved fakultet/enheten der søkeren er tilsatt godkjenne kompetanseerlæringen og tildele opprykk på grunnlag av denne. Komiteen må enstemmig ha erklært søkeren utvilsomt kompetent for at opprykk skal tildeles. Ved søknad om opprykk fra høyskolelærer til universitetslektor tildeler administrasjonen ved enheten opprykk. Administrasjonen ved enheten kan gi opprykk til ansatt som dokumenterbart er kvalifisert for opprykk til forsker kode 1109 selv om vedkommende selv ikke har søkt. Det forutsettes at vedkommende er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til forsker kode 1109 eller høyere forskerstilling på sitt fagområde, eller har norsk doktorgrad i faget eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk. 27 Side107

108 Ved alle opprykk må bedømmelseskomiteen enstemmig ha erklært søkeren fullt ut kompetent for at opprykk skal gis. 28 Side108

109 Høringsforslag Retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT Norges arktiske universitet Hjemmel: Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 6-4, 1. ledd punkt k. 1. Formål Innstegsstillingene skal benyttes som et virkemiddel for å oppfylle UiTs strategi og prioriterte utviklings- og/eller satsningsområder. Stillingene skal forbeholdes særdeles lovende fagpersoner som kan dokumentere fremragende resultater innen flere av følgende områder: vitenskapelig produksjon, kunstnerisk utviklingsarbeid, innovasjon, formidling, organisering og ledelse av forskningsprosjekter, undervisning og utvikling av studietilbud. Tilsetting på innstegsvilkår ved UiT har som formål å legge til rette for rekruttering av fremragende faglig personale til faste professorstillinger. Ordningen skal bidra til å styrke universitetets mulighet til å rekruttere de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte både institutt og fakultet til å videreutvikle kompetansen til den ansatte innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Gjennom et langvarig tilsettingsforhold, med god oppfølging og ressurstilførsel fra fakultet og institutt, skal den ansatte gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast tilsetting i professorstilling. 2. Ressurser Det skal knyttes egne midler ut over lønnsmidler til stillingene slik at de ansatte har handlingsrom til å bygge opp eller videreutvikle en forskningsgruppe. Denne oppstartspakken kan, avhengig av fagområde og forskningstematikk, inneholde rekrutteringsstillinger, driftsmidler, utstyr til forskningsgruppen og/eller andre ressurser. Det fakultetet og instituttet som vedkommende er tilsatt ved skal allokere ressurser for fast professorstilling etter åremålsperioden. 3. Ansettelsesordninger og tilsettingsprosedyre Ordningen med innstegsstillinger skal benyttes til utlysning av førsteamanuensisstillinger. Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstiling for en åremålsperiode på seks år. I åremålsperioden gis den ansatte mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon. Stillingene skal lyses ut med klar forventning om å være kvalifisert for fast ansettelse som professor etter endt åremålsperiode. Reglene for tilsetting for førsteamanuensis-/professorstilling i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT legges til grunn ved tilsetting i innstegsstillinger med disse tilføyelsene: 1 Side109

110 Høringsforslag Stillingene må lyses ut bredt nasjonalt og internasjonalt. EURAXESS-portalen skal benyttes Det skal normalt ikke ha gått mer enn fem år siden søkerne disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon Utlysningen må inneholde fastsatte krav til kompetanse som følger av punkt 4 nedenfor 4. Arbeidsavtalen 4.1 Krav til den ansatte Generelt Arbeidsavtalen skal som et gjennomgående krav spesifisere følgende: Plan for forventet progresjon i kandidatens virksomhet Hvilke objektive kriterier som skal legges til grunn ved midtveis- og sluttevaluering, dvs. hvilke resultater kandidaten forventes å oppnå og skal vurderes i forhold til arbeidsgivers plikter i forhold til å bistå kandidaten med støttefunksjoner Plan for arbeidsgivers oppfølging av kandidaten Vilkår for fast ansettelse Arbeidsavtalen skal sammen med betenkning for stillingen fastsette hvilke resultater, krav og kriterier den ansatte skal oppfylle for å få fast tilsetting som professor etter åremålsperioden. Ordinære vilkår for tilsetting som professor, jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse, og UiTs egne bestemmelser skal minimum være oppfylt for å få fast tilsetting i professorstilling etter åremålsperioden. Det skal i tillegg fastsettes tydelige krav ut over ordinær professorkompetanse. Arbeidsavtalen skal inneholde et utvalg av de nedenfor spesifiserte kravene: Den ansatte skal kunne vise til god akademisk ledelse, herunder evne til å initiere og lede forskning, undervisning, og/eller utvikle fremragende studietilbud Den ansatte skal i løpet av perioden ha vunnet fram i konkurransen om midler fra Norges forskningsråd og/eller EU. Dette kravet gjelder ikke for fagmiljøer som ikke omfattes av Norges forskningsråd eller EU sine programmer Den ansatte skal ha søkt om midler fra ERC og fått god evaluering. Dette kravet gjelder ikke for fagmiljøer som ikke omfattes av ERC Den ansatte skal i perioden ha publisert i tellende vitenskapelige kanaler. Fakultetene skal i arbeidsavtalen i tillegg definere kvantifiserbare og/eller kvalitative mål for publisering med en innretning (antall publikasjoner, omfang av siteringer, kanaler, etc.) og ambisjonsnivå som sikter høyt Ansatte fra fagmiljøer hvor vitenskapelig publisering ikke er en vanlig/naturlig formidlingsform, skal ha offentliggjort sine FoU-resultater i kanaler som er tilpasset deres faglige virksomhet (gjelder primært kunstneriske publikasjoner og fagmiljøer ved Det kunstfaglige fakultet). Fakultetet skal definere mål for denne formidlingen med en innretning og ambisjonsnivå som sikter høyt. Den ansatte skal være internasjonalt synlig og kunne vise til omfattende internasjonal virksomhet, herunder sampublisering, felles prosjekter, mobilitet eller lignende Den ansatte skal ha undervist i høyere utdanning i minimum fem år og hatt erfaringer fra undervisning på ulike nivåer 2 Side110

111 Høringsforslag Den ansatte skal ha formidlet erfaringer fra egen undervisning gjennom seminarer, konferanser, rapporter eller lignende Den ansatte skal ha oppnådd status som merittert underviser Tilsettingsmyndigheten skal fastsette hvilke konkrete krav som gjelder ved den enkelte utlysning og tilsetting, ut fra stillingens profil og kandidatenes kvalifikasjoner. Kravene kan gis ulik vekting i det enkelte tilfelle, men slik at de fastsatte kravene samlet sett framstår som klart ut over ordinære krav til professorkompetanse. 4.2 Krav til arbeidsgiver a) Tid til faglig utvikling b) Veiledning og oppfølging: Fakultetet skal oppnevne to faglige mentorer for kandidaten for de første fire årene av perioden. Den ene mentoren skal være kandidatens overordnede forskningsleder. Mentorene skal assistere kandidaten i å utarbeide en karriereutviklingsplan for å oppnå kravene i arbeidsavtalen. Planen skal være utarbeidet og levert institutt og fakultet innen tre måneder fra tilsettingsdato. Fram til midtveisevalueringa skal mentorene gi kandidaten faglig veiledning, opplæring og råd for å bygge en akademisk karriere. I tillegg skal kandidaten ha to medarbeidersamtaler per år med overordnet forskningsleder. Etter midtveisevalueringen skal kandidaten følges opp på same måte som andre fast tilsatte førsteamanuenser. c) Infrastruktur: Fakultetet skal legge til rette for at kandidaten får tilgang til nødvendig forsknings- og utdanningsinfrastruktur. d) Forskningsgruppe: Kandidaten skal være medlem av en forskningsgruppe. e) Søknadsstøtte: Fakultetet skal sammen med aktuelle enheter i administrasjonen tilby kandidaten rådgivingsstøtte til søknader om ekstern forskningsfinansiering, samt tilrettelegge for drift av prosjektene. 5. Midtveisevaluering Det skal gjennomføres en formell midtveisevaluering som skal være avsluttet før kandidaten har vært ansatt i fire år. Evalueringen skal gjennomføres med utgangspunkt i arbeidsavtalen, jf. punkt 4 ovenfor. Med utgangspunkt i midtveisreguleringen skal kandidaten gis veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle kravene i arbeidsavtalen. Følgende bestemmelser gjelder for midtveisevalueringen: Tilsettingsmyndigheten ved fakultetet oppnevner bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Begge kjønn skal om mulig være representert. Komiteen skal oppnevnes senest tre år etter oppstart. Samtidig skal det fastsettes frist for innlevering av arbeid, tidspunkt for intervju og frist for levering av rapport fra komitéen. Kandidaten skal ha beskjed om frister og komitésammensetning så snart dette er fastsatt. 3 Side111

112 Høringsforslag Kandidaten skal skriftlig levere inn dokumentert arbeid som viser progresjon i henhold til kravene i arbeidsavtalen. I tillegg skal kandidaten levere en skriftlig egenevaluering av oppnådde resultater så langt i åremålsperioden. Kandidaten skal også rapportere i hvilken grad fakultet og institutt har innfridd i forhold til tilrettelegging og plikter nedfelt i arbeidsavtale. Instituttet skal til samme frist levere skriftlig rapport over kandidatens oppnådde mål samt en evaluering over tilrettelegging og støtte som er gitt kandidaten. Rapporten fra bedømmelseskomiteen skal gi kandidaten veiledning om hva som må forbedres i siste del av åremålsperioden for at kravene om fast tilsetting skal oppfylles. Tilsettingsmyndigheten skal orienteres om utfallet av midtveisevalueringen. Dersom evalueringen sannsynliggjør at kandidaten ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg som forutsatt i arbeidsavtalen, så kan tilsettingsforholdet bringes til opphør etter tjenestemannslovens bestemmelser. 6. Sluttevaluering Før utløpet av åremålsperioden skal fakultetet sørge for en vurdering av om kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen er innfridd. Vurderingen av kandidatens måloppnåelse, kompetanse og potensial skal foretas av en bedømmelseskomité innenfor kandidatens fagområde. Innen 12 måneder før utløpet av åremålet skal tilsettingsmyndigheten ha oppnevnt bedømmelseskomité, samt fastsatt frister for innlevering av arbeid og bedømmelsesrapport. Kandidaten skal ha beskjed om frister og sammensetning av komité så snart dette er vedtatt. Komiteens sammensetning og øvrige prosedyrer skal være i henhold til Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT for tilsetting i stilling som professor. Det gjelder også frist for komiteens arbeid og kandidatens merknader til bedømmelsen Sluttevalueringen av kandidaten skal ta utgangspunkt i de faglige forutsetninger som ble lagt til grunn ved inngåelse av arbeidsavtalen. Kandidaten skal ha beskjed om utfallet av sluttevalueringen senest seks måneder før utgangen av åremålet. Kandidater som ikke lykkes i å kvalifisere seg som forutsatt i arbeidsavtalen skal avslutte sitt tilsettingsforhold med virkning fra utløpsdato i åremålskontrakten. Fratredelse skjer uten oppsigelse fra noen av partene. 7. Rett til fast ansettelse Med utgangspunkt i den sakkyndige bedømmelsen av kandidatens forsknings- og undervisningskompetanse, og vurderingen av om øvrige krav i arbeidsavtalen er oppfylt, avgjør tilsettingsmyndigheten om kandidaten skal gis fast ansettelse som professor. Dersom tilsettingsmyndigheten er i tvil om sluttevalueringen er adekvat og forsvarlig, skal tilsettingsmyndigheten gjøre det som er nødvendig for å avklare og eventuelt korrigere en slik 4 Side112

113 Høringsforslag uoverensstemmelse, jf. bestemmelser i Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT. Innstilling og tilsetting skjer i henhold til de samme bestemmelser. 5 Side113

114 Utskrift fra Lovdata :13 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Dato nr. 129 Departement Kunnskapsdepartementet Avd/dir Universitets- og høgskoleavd. Publisert I 2006 hefte 3 Ikrafttredelse Sist endret FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort Rettet ( 2-2) Korttittel Forskrift om ansettelse og opprykk Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 1 Side114

115 Utskrift fra Lovdata :13 Innholdsfortegnelse Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Kapittel 1: Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger... 3 Kapittel 2: Framgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger... 5 Kapittel 3: Overgangsordning og ikrafttredelse... 9 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 2 Side115

116 Utskrift fra Lovdata :13 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. februar 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 6-3 sjette ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII (direktiv 89/48/EØF endret ved direktiv 2001/19/EF). Endringer: Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 686, 13 juli 2007 nr. 907, 23 juli 2010 nr. 1136, 24 mars 2015 nr. 341, 17 aug 2015 nr. 963, 1 juli 2016 nr Rettelser: ( 2-2). Kapittel 1: Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 1-1. Generelt (1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger ved institusjonene under lov om universiteter og høyskoler. Institusjonene kan fastsette krav for den enkelte stillingstype ut over disse kravene for hele eller deler av institusjonen. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav. Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den som blir ansatt, forplikter seg til å gjennomgå en bestemt opplæring, innen en viss tidsfrist. (2) Forskriften omfatter stillinger basert både på vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner. Fagområder med undervisningspersonale rekruttert på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner er følgende: a) Utøvende og skapende musikk b) Teater c) Opera d) Ballett e) Kunst, kunsthåndverk og design f) Litteratur (Skriveverksted) g) Arkitektur h) Film og fjernsyn i) Fag i lærerutdanningene: dans drama/teater musikk formgiving, kunst og håndverk. 0 Endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015) Kriterier for ansettelse i stilling som professor (1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller (2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Kriterier for ansettelse i stilling som dosent (1) a) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet b) Dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet c) I tillegg høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder: - Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt - Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 3 Side116

117 og Utskrift fra Lovdata :13 - Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet - Omfattende samarbeid med kulturlivet for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet - Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv - Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra kulturlivet - Oppbygging av vitenskapelige samlinger (2) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. 0 Endret ved forskrift 13 juli 2007 nr Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis (1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet eller (2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor (1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling eller (2) Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling og (3) Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt og (4) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelektor eller universitetslektor (1) a) Høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende b) Relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis eller (2) a) Dokumentert anerkjent kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid av et visst omfang b) Utdanning på høyeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper og Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 4 Side117

118 Utskrift fra Lovdata :13 (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelærer (1) a) Fire års høyere utdanning, av disse minst to år innenfor det fagområdet vedkommende skal undervise b) Relevant yrkespraksis eller (2) Tre-fire års høyere utdanning med en viss spesialisering på kunstområdet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Kapittel 2: Framgangsmåte og kriterier for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2-1. Generelt Opprykk kan bare søkes ved egen institusjon, og søknad skal sendes institusjonen. Ved opprykk gjelder krav fastsatt med hjemmel i 1-1 til 1-7. Institusjonene kan selv bestemme at bedømmelser foretatt av sakkyndige komiteer opprettet av andre institusjoner kan legges til grunn for institusjonens vurdering av opprykk. 0 Tilføyd ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015) Framgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førsteamanuensis eller høyskoledosent til stilling som professor (1) Førsteamanuenser og høyskoledosenter som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved statlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler under lov om universiteter og høyskoler, kan søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanseerklæring etter reglene i denne forskriften. Ved private institusjoner under lov om universiteter og høyskoler avgjør styret om førsteamanuenser som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling, kan søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanseerklæring etter reglene i denne forskriften. Førsteamanuenser og høyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk etter disse reglene er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Førsteamanuensis ansatt i åremål på innstegvilkår kan ikke søke om opprykk. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader institusjonene kan tildele, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 (1) og (2). (3) Det er ikke anledning til å søke om opprykk til professor i forbindelse med søknad på undervisnings- og forskerstilling på lavere nivå. (4) Søknad med vedlegg sendes i fem eksemplarer. a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer, jf. (5) a). b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer så sant dette ikke går utover kvaliteten i det materialet som leveres. Søkeren selv avgjør om deler av dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar. Originalverk framstilles for bedømmelseskomiteen etter nærmere avtale. Dersom institusjonene setter søknadsfrister, kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter at denne har gått ut. Dersom institusjonene ikke har fastsatt søknadsfrister, kan det ikke ettersendes dokumentasjon etter at søknaden er sendt inn (5) Bedømmelsen skal skje på grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse. a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til å levere inntil 15 vitenskapelige arbeider. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 5 Side118

119 Utskrift fra Lovdata :13 b) For dokumentasjon av skapende og utøvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til å levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner. Dokumentasjonen kan bl.a. bestå av - kunstneriske originalarbeider, - gjengivelse av kunstnerisk arbeid, for eksempel fotografier, audiovisuelle opptak eller liknende, - publikasjoner basert på søkerens skapende og utøvende virksomhet, - dokumentasjon av konserter, utstillinger, forestillinger, oppsettinger ved for eksempel program, katalog, samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner, - kunstneriske priser, innkjøp og oppdrag. Søkeren skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert. (6) Førsteamanuenser eller høyskoledosenter som ikke har vært bedømt for professorkompetanse ved egen institusjon i løpet av de siste to år, kan kreve å få sin kompetanse bedømt. Hvis det i løpet av de siste to år har vært utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen institusjon, gjelder toårsregelen fra søknadsfristen for den utlyste stillingen. Dersom institusjonen har fastsatt søknadsfrist, gjelder toårsgrensen fra dette tidspunkt, selv om søkeren trekker sin søknad. Dersom institusjonen ikke har fastsatt søknadsfrist, gjelder toårsgrensen fra søknaden er mottatt, selv om søkeren trekker sin søknad. (7) Bedømmelsen foretas av en bedømmelseskomité innenfor søkerens fagområde. Komiteen nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til. (8) Den enkelte komite består av minst tre personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkernes fagområde. Styret ved institusjonen, eller det organ styret delegerer til, utpeker en leder for bedømmelseskomiteen blant komiteens medlemmer. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkerens egen institusjon, og vedkommende kan ikke være leder av komiteen. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. (9) Søknaden bør være endelig avgjort innen ett år. Denne fristen kan bare fravikes dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det nødvendig å utsette søknadsbehandlingen. (10) Bedømmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i 1-1 og 1-2 til grunn ved bedømmelsen. Av bedømmelseskomiteens tilråding må det framgå på hvilket grunnlag søkeren erklæres kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5). Kompetansen skal knyttes til det fagområdet vedkommende er ansatt i, jf. (2). Når en komité avgir kompetanseerklæring, skal den alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt i hvilken spesialitet søkeren anses å ha professorkompetanse. Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. (11) Førsteamanuenser eller høyskoledosenter som er erklært professorkompetente ved egen institusjon i løpet av de siste seks år før søknadstidspunktet, kan søke om opprykk til professor, jf. (2). Søknadsfrist kan fastsettes av institusjonen. Dersom det foreligger en enstemmig erklæring om utvilsom kompetanse, kan opprykk gis. Det samme gjelder der institusjonen har besluttet at også bedømmelser foretatt av andre institusjoner skal kunne legges til grunn for vurdering av opprykk, jf (12) Bedømmelseskomiteens vurdering sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren. Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for bedømmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse før det treffes vedtak. (13) På grunnlag av bedømmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer, vedtak om godkjennelse av bedømmelsen, og tildeler opprykk på grunnlag av denne. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 6 Side119

120 Utskrift fra Lovdata :13 Bedømmelseskomiteen må enstemmig erklære søkeren utvilsomt professorkompetent for at opprykk skal gis. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen. (14) Opprykk både etter (11) og (13) gjelder fra søknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra søknaden er mottatt, dersom det ikke foreligger søknadsfrist. 0 Endret ved forskrifter 23 juli 2010 nr. 1136, 24 mars 2015 nr. 341, 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-1) Framgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førstelektor til stilling som dosent (1) Førstelektorer som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved statlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler under lov om universiteter og høyskoler, kan søke om opprykk til dosent etter reglene i denne forskriften. Ved private institusjoner under lov om universiteter og høyskoler avgjør styret om førstelektorer som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling, kan søke om opprykk til dosent etter reglene i denne forskriften. Førstelektorer med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk etter disse reglene er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader institusjonene kan tildele, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 (1) og (2). (3) Det er ikke anledning til å søke om opprykk til dosent i forbindelse med søknad på undervisnings- og forskerstilling på lavere nivå. (4) Søknad med vedlegg sendes i fem eksemplarer. Skriftlige arbeider og annen skriftlig eller digital dokumentasjon av kvalifikasjoner sendes i fem eksemplarer. Det er ikke anledning for søker til å sende inn eller anmelde arbeider etter at søknaden er innlevert, men sakkyndig utvalg kan be om ytterligere dokumentasjon. (5) Bedømmelsen skal skje på grunnlag av dokumentert kompetanse innenfor forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot yrkesfeltet og pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet, jf. 1-1 og 1-3. Det er anledning til å levere inntil 15 skriftlige arbeider. Søkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert. (6) Førstelektor som ikke har vært bedømt for dosentkompetanse i løpet av de siste to år ved egen institusjon, kan kreve å få sin kompetanse bedømt. (7) Søkers institusjon har ansvaret for søknadsbehandlingen. Bedømmelsen foretas av et sakkyndig utvalg som består av tre medlemmer med ett medlem fra universitet eller vitenskapelig høyskole med professorkompetanse på søkers fagområde og to medlemmer med dosentkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkers fagområde. Styret avgjør om det selv eller eventuelt annet ansettelsesorgan for dosentstillinger skal oppnevne medlemmene i sakkyndig utvalg. Styret eller eventuelt annet ansettelsesorgan for dosentstillinger kan oppnevne en eller flere spesialsakkyndige. Sakkyndig utvalg kan også selv be om at det oppnevnes spesialsakkyndige. Styret eller eventuelt annet ansettelsesorgan for dosentstillinger utpeker en leder for utvalget blant medlemmene i utvalget. Når det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal ett medlem av sakkyndig utvalg være fra et annet land. Bare ett medlem av sakkyndig utvalg kan være fra søkers egen institusjon, og vedkommende kan ikke inneha ledervervet. Begge kjønn skal om mulig være representert i sakkyndig utvalg. (8) Søknaden bør være endelig avgjort innen ett år etter at søker har innlevert all nødvendig dokumentasjon av kvalifikasjoner som påberopes i søknaden. Denne fristen kan bare fravikes dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det nødvendig å utsette søknadsbehandlingen. (9) Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som dosent i 1-1 og 1-3 til grunn ved bedømmelsen. Av tilrådingen fra sakkyndig utvalg må det framgå på hvilket grunnlag søkeren erklæres kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5). Kompetansen skal knyttes til det fagområdet vedkommende er ansatt i, jf. (2). Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 7 Side120

121 Utskrift fra Lovdata :13 Når et utvalg avgir kompetanseerklæring, skal det alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt i hvilken spesialitet søkeren anses å ha dosentkompetanse. Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom. (10) Førstelektor som ved søknad på stilling som dosent ved egen institusjon har fått enstemmig erklæring om utvilsom kompetanse som dosent på det fagområdet vedkommende er ansatt, kan gis opprykk. (11) Sakkyndig utvalgs vurdering av den enkelte søker sendes til vedkommende så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren. Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for sakkyndig utvalg for eventuell tilleggsuttalelse før det treffes vedtak. På grunnlag av sakkyndig utvalgs vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader fatter ansettelsesorganet for dosentstillinger vedtak om opprykk kan gis. Melding om vedtaket sendes til søkeren. Det sakkyndige utvalget må erklære søkeren dosentkompetent enstemmig og utvilsomt for at opprykk skal gis. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen. (12) Opprykk både etter (10) og (11) gis virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden om opprykk er innlevert til søkers institusjon. 0 Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 686, endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-2) Framgangsmåte og kriterier for opprykk til stillinger som førsteamanuensis og førstelektor (1) Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan søke om opprykk til stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. Amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fagområdet søkeren er ansatt. (3) Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis skal søkeren legge ved en beskrivelse av sin vitenskapelige eller kunstneriske produksjon og omtale inntil 15 arbeider som vedkommende særlig vil skal legges til grunn for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae og eventuell publikasjonsliste. Ved søknad om opprykk til førstelektor skal søkeren legge ved nødvendig dokumentasjon for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae. (4) Institusjonens styre avgjør om det selv eller underordnet ansettelsesmyndighet skal oppnevne sakkyndig utvalg. Utvalget skal bestå av tre medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førsteamanuensiskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førsteamanuensis, og minst førstestillingskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førstelektor. Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis må minst ett av medlemmene i utvalget være ansatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. Dette kan fravikes for sakkyndig utvalg som skal behandle søknad om opprykk på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. Bare en av de sakkyndige kan komme fra den institusjonen søkeren er ansatt ved, og vedkommende kan ikke inneha ledervervet i bedømmingskomiteen. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget. De sakkyndige kan i spesielle tilfeller be spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av det materialet som er sendt inn. (5) Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som førsteamanuensis eller førstelektor i 1-1 og 1-4 eller 1-5 til grunn for vurderingen. (6) Den sakkyndige uttalelsen sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelsen før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader som må foreligge innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren, vedlegges saken. (7) På grunnlag av sakkyndig utvalgs vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader fatter ansettelsesorganet vedtak om opprykk kan gis. De sakkyndige må enstemmig erklære søkeren kompetent for at opprykk skal gis. Melding om vedtaket sendes til søkeren. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 8 Side121

122 Utskrift fra Lovdata :13 (8) Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert, eller fra tiltredelsestidspunktet. For søker som gis opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, og der institusjonen ikke stiller tilleggskrav til stillingen, kan opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at doktorgradsavhandlingen er innlevert til bedømmelse. Dette må dokumenteres. Søknad om opprykk kan først innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad. (9) Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn to år etter at det er gitt melding om avslag. 0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 686 (tidligere 2-2), 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-3), 1 juli 2016 nr Framgangsmåte og kriterier for opprykk til stilling som høyskolelektor (1) Ansatte høyskolelærere ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan søke om opprykk til høyskolelektor. (2) Ved søknad om opprykk fra høyskolelærer som ikke fyller kriteriene under 1-1 og 1-6, oppnevnes to sakkyndige til å vurdere søknaden. Ingen av de sakkyndige kan være knyttet til institusjonen. Styret avgjør om det selv eller underordnet ansettelsesmyndighet skal oppnevne sakkyndig utvalg. (3) Den sakkyndige uttalelsen sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelsen før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader som må foreligge innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren, vedlegges saken. (4) De sakkyndige må enstemmig erklære søkeren kompetent for at opprykk skal gis. Administrasjonen tildeler opprykk på grunnlag av uttalelsen fra de sakkyndige. Ved søknad om opprykk fra høyskolelærer som fyller kriteriene under 1-1 og 1-6, tildeler administrasjonen opprykk uten sakkyndig vurdering. (5) Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert. (6) Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn to år etter at det er gitt melding om avslag. 0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 686 (tidligere 2-3), 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 2-4). Kapittel 3: Overgangsordning og ikrafttredelse 0 Endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015) Overgangsordning Ansatte om har søkt om opprykk innen 15. september 2015 får søknaden vurdert etter denne forskriften slik den lød før 15. september Tilføyd ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015) Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 0 Endret ved forskrift 17 aug 2015 nr. 963 (i kraft 15 sep 2015, tidligere 3-1). Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Side 9 Side122

123 Utskrift fra Lovdata :19 Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Dato nr. 341 Departement Kunnskapsdepartementet Avd/dir Universitets- og høgskoleavd. Publisert I 2015 hefte 4 Ikrafttredelse Endrer FOR , FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Korttittel Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Side 1 Side123

124 Utskrift fra Lovdata :19 Innholdsfortegnelse Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Side 2 Side124

125 Utskrift fra Lovdata :19 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. mars 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 6-4 første ledd punkt k. 1. Formål Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. 2. Ansettelsesordninger En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det normalt ikke har gått mer enn 5 år siden den som ansettes disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon. Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår: a) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i tråd med oppnådd kvalifikasjon til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av åremålsperioden. eller b) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling. Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift. Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt. Ordningen med opprykk til professor etter kompetanse gjelder ikke for perioden vedkommende er åremålsansatt på innstegsvilkår. 3. Arbeidsavtalen I arbeidsavtalen fastsettes hvilke resultater, krav og kriterier kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden for å få fast ansettelse etter 2a eller professor etter 2b. Styret, eller avdelingen selv etter styrets delegasjon, skal, med utgangspunkt i kapittel 1 i forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, samt institusjonens egne utfyllende kriterier for tilsetting i førsteamanuensis- eller professorstilling, fastsette spesifiserte krav innen: - forskning - undervisning - formidling - akademisk ledelse, herunder evnen til å initiere og lede forskning, undervise og utvikle fremragende studietilbud. Videre kan institusjonene stille krav ut fra særlige behov innen fagområdet eller forskningsmiljøet det ansettes i, f.eks: - internasjonal virksomhet - søknader til EU - evne til å tiltrekke seg/forskningsgruppen ekstern finansiering. I avtalen fastsettes også hvordan institusjonen skal bistå kandidaten med å oppfylle kravene som stilles (for eksempel forskningsressurser som utstyr og/eller personell til en forskningsgruppe, søknadsbistand, veiledning m.m.). Kandidaten må få avsatt nødvendig tid til de ulike oppgavene arbeidsavtalen omfatter. 4. Midtveisevaluering Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Side 3 Side125

126 Utskrift fra Lovdata :19 Det skal gjennomføres en formell midtveisevaluering som skal være avsluttet før kandidaten har vært ansatt i fire år. Evalueringen skal gjennomføres med utgangspunkt i arbeidsavtalen. Styret for institusjonen, eller den styret gir myndighet, fastsetter nærmere bestemmelser om midtveisevalueringen. Med utgangspunkt i denne skal kandidaten gis veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle kravene i arbeidsavtalen. 5. Sluttevaluering Før utløpet av åremålsperioden skal institusjonen sørge for en vurdering av om kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen er innfridd. Vurderingen av kandidatens forskningskompetanse og forskningspotensial skal foretas av en bedømmelseskomité innenfor kandidatens fagområde, og etter institusjonens regler om bedømming. Institusjonene kan bestemme at komiteen også skal bedømme den ansattes resultater på undervisningsområdet og på andre områder som omfattes av avtalen. Bedømmingskomiteen skal ha tre medlemmer, og minst ett medlem fra en utenlandsk institusjon. Bare ett medlem av bedømmingskomiteen kan være fra kandidatens egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. Vurderingen av om kandidaten oppfyller de øvrige kravene som ble fastsatt i arbeidsavtalen, foretas etter regler fastsatt av styret eller den styret bemyndiger. 6. Oppfølging og veiledning Fram til midtveisevalueringen skal kandidaten få faglig veiledning, opplæring og råd for å bygge en akademisk karriere. Institusjonen må sørge for at kandidaten får tilgang til de forskningsressurser og den bistand som er avtalt for å kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen. I siste del av perioden skal kandidaten følges opp på samme måte som øvrige ansatte. 7. Rett til fast ansettelse Med utgangspunkt i den sakkyndig bedømmingen av forskningskompetansen, og vurderingen av om øvrige krav i arbeidsavtalen er oppfylt, som skal være avsluttet før åremålets utløp, avgjør ansettelsesorganet for den aktuelle stillingen ( 2a eller 2b) om kandidaten skal gis fast ansettelse. Dersom kravene som ble stilt i arbeidsavtalen er nådd, skal kandidaten ansettes i fast kombinert undervisnings- og forskerstilling vedkommende er kvalifisert til som førsteamanuensis eller professor etter ( 2a) eller professor etter ( 2b). 8. Åremålsansettelsen Institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan ansette på innstegsvilkår i fagmiljøer som har rett til å gi doktorgradsutdanning, innenfor kvantitative rammer fastsatt av departementet for den enkelte institusjon. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode på innstegsvilkår ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. En som har vært ansatt på åremål i mer enn ett år i ordinær postdoktorstilling i medhold av forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, eller som har hatt en slik postdoktoransettelse ved en utenlandsk institusjon, kan ikke ansettes på åremål i postdoktorstilling på innstegsvilkår. I åremålskontrakten kan det ikke tas inn bestemmelser om ventelønn. 9. Arbeidstid De ansatte omfattes av de til enhver tid gjeldende lover og avtaler om arbeidstid, ferie og sykefravær. 10. Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden Permisjoner kandidaten har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden. Det gis forlengelse for redusert arbeidstid i henhold til arbeidsmiljølovens 10-2 fjerde ledd på grunn av omsorg for barn og nær familie. Avgjørelse om forlengelse av ansettelsesperioden fattes av ansettelsesorganet. Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Side 4 Side126

127 Utskrift fra Lovdata : Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 12. Endringer i andre forskrifter Endringer i forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Endringer i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Side 5 Side127

128 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Iverksetting av ordning med ansettelser på innstegsvilkår Kunnskapsdepartementet har 24. mars 2015 fastsatt ny forskrift om ansettelser på innstegsvilkår. Dette er en prøveordning som omfatter 300 ansettelser på innstegsvilkår. Forskriften følger vedlagt. 1.1 Forskriften Målsetningen er at denne ansettelsesformen skal gi institusjonene et nytt virkemiddel i rekrutteringspolitikken. Forskriften legger til rette for styrking av institusjonenes rekruttering av talentfullt faglig personale og gir institusjonenes bedre muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt. Samtidig legger den til rette for at institusjonene tar grep for å medvirke enda bedre i karriereutviklingen til de som ansettes. Det er viktig å utvikle de ansattes kompetansen både innen undervisning og forskning. Departementet ser potensial for at institusjonene også kan benytte stillingen som et virkemiddel i sin likestillingspolitikk, for eksempel i arbeidet med å rekruttere flere kvinnelige professorer innen enkelte fagområder, og i sitt arbeid med å redusere omfanget av kortvarige uforutsigbare midlertidige ansettelser. Forslaget fra høringsutkastet om to ansettelsesmodeller er videreført i den endelige forskriften. Det kan enten ansettes i postdoktorstilling med sikte på å kvalifisere for fast ansettelse, i førsteamanuensis/professorstilling ut fra opparbeidet kompetanse, eller ansettelse i førsteamanuensisstilling med sikte på å kvalifisere for fast ansettelse som Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg * høyskoleavdelingen Anders Trodal 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side128

129 professor. Forskriften er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler 6-4 om ansettelser på åremål. Denne lovhjemmelen gir ikke anledning til å fastsette regler om opphør av ansettelsesforhold. Opphør av et ansettelsesforhold i åremålsperioden, enten det skjer på initiativ av den ansatte eller av institusjonen, må følge de ordinære reglene i tjenestemannsloven. Fordeling av innstegsstillinger Departementet fordeler gjennom dette brevet en andel av de 300 ansettelsene som prøveordningen omfatter til institusjoner som er tildelt midler til å utvikle toppforskningsmiljøer på årets budsjett, eller uttrykt ønske om å delta i forsøket. De resterende stillingene vil fordeles fortløpende etter søknad fra institusjoner som ønsker å delta i forsøket, herunder de som i dette brevet får en kvote, men som har behov for flere. Skulle det gjenstå stillinger, tas en endelig restfordeling om omlag tre år. Samtidig foretas da en eventuell refordeling av stillinger fra institusjoner som har fått en kvote, men ikke benyttet den fullt ut, til institusjoner som har behov for flere. Følgende institusjoner kan ansette på innstegsvilkår innenfor dette antallet stillinger: 5 stillinger Norges handelshøyskole 15 stillinger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40 stillinger Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 5 stillinger Universitetet i Agder 35 stillinger Universitetet i Bergen 5 stillinger Universitetet i Nordland 45 stillinger Universitetet i Oslo 25 stillinger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 10 stillinger Universitetet i Stavanger Rapportering og evaluering Departementet tar sikte på å få ordningen med ansettelser på innstegsvilkår evaluert. Det vil kunne bli aktuelt både med en relativt snarlig evaluering, som da må konsentreres om rekrutteringsfasen, og en evaluering etter at et tilstrekkelig antall har gjennomført hele åremålsperioden. Institusjonene bør derfor merke opplysninger knyttet til ordningen godt i sine personalsystemer, for å ha disse lett tilgjengelig og unngå omfattende manuelt arbeid senere. Institusjoner som får en kvote for ansettelser, Side 2 Side129

130 vil også årlig måtte rapportere i vedlagte tabeller. Vi tar sikte på at dette kan gjøres gjennom DBH. Med hilsen Toril Johansson ekspedisjonssjef Anders Trodal underdirektør Vedlegg Kopi: tjenestemannsorganisasjonene Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3 Side130

131 Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Høgskolen i Narvik Postboks NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Postboks STORD Kunst- og designhøgskolen i Strømgaten BERGEN Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 4 Side131

132 Universiteter og høyskoler Tjenestemannsorganisasjonene i universitets- og høyskolesektoren Deres ref Vår ref Dato 14/ Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings og forskerstillinger av 9. februar 2006 nr. 129 Høy kompetanse hos det faglige personalet, tilpasset de enkelte UH-institusjonenes oppgaver, profil og ambisjon, er et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning. Som et ledd i dette arbeidet fastsatte departementet 17. august 2015 endringer i forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Endringene, som vil tre i kraft 15. september 2015, er nå er lagt ut på Lovdata. Forskriften er fastsatt etter høring av berørte parter. Den reviderte forskriften innebærer blant annet at: Opprykk til høyere stillingsnivå kan som hovedregel bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt. Institusjonene kan også godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt ved annen institusjon/annen institusjons avdeling. Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor oppheves. Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7. Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Inger Wætnes 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side132

133 Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis. For en nærmere beskrivelse av endringene vises det til høringsbrevet 20. januar Under høringen ble det tatt opp enkelte andre forhold som ikke var omtalt i høringsbrevet. Noen av høringsinstansene hadde spørsmål til den praktiske siden når det gjaldt adgangen til å godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger utført ved annen institusjon. Departementet vil presisere at en slik godkjenning må være basert på en generell godkjenning av alle bedømminger ved den andre institusjonen/avdelingen. Det er ikke anledning til å akseptere enkeltsøknader. Følgelig må den andre institusjonen ha minimum tilsvarende krav til kompetanse for en stilling som det arbeidsgiverinstitusjonen har. Vi vil også gjøre oppmerksom på at når institusjonene/avdelingen nå gis adgang til å fastsette generelle krav til kompetanse utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7, må slike generelle krav gjelde over tid for alle ansettelser og opprykk ved institusjonen/avdelingen. Kravene må gjøres kjent for ansatte og søkere. Enkelte høringsinstanser har gitt uttrykk for at det er ønskelig at det åpnes for at dokumentasjon skal kunne sendes elektronisk i stedet for i papirutgave. Departementet har ingen innvendinger mot en slik fremgangsmåte dersom institusjonene ønsker det og dokumentasjonen egner seg for dette. Endringsforskriften er lagt ut på følgende lenke: Med hilsen Jana Weidemann (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Inger Wætnes seniorrådgiver Kopi: Riksrevisjonen UHR Side 2 Side133

134 Avdeling for personal og organisasjon Arkivref.: 2016/2835 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetsbiblioteket Intern høring - Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT Det vises til intern høringsrunde (ref. 2014/5829) til fakultetene i 2015 i forbindelse med kunnskapsdepartementets utkast til revidert forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Ny forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger trådte i kraft (ref. 2015/4078) og er lagt ut på Lovdata. Den reviderte forskriften innebærer blant annet at: Opprykk til høyere stillingsnivå kan som hovedregel bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt. Institusjonene kan også godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt ved annen institusjon/annen institusjons avdeling. Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor oppheves. Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7. Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves. Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis. Når det gjelder punktet ovenfor om adgangen til å godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger utført ved annen institusjon presiserer departementet at en slik godkjenning må være basert på en generell godkjenning av alle bedømminger ved den andre institusjonen. Det er ikke anledning til å akseptere enkeltsøknader. Følgelig må den andre institusjonen ha minimum tilsvarende krav til kompetanse for en stilling som det arbeidsgiverinstitusjonen har. Departementet presiserer videre at når institusjonene nå gis adgang til å fastsette generelle krav til kompetanse utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7, må slike generelle krav gjelde over tid for alle ansettelser og opprykk ved institusjonen/avdelingen. Kravene må gjøres kjent for ansatte og søkere. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side134

135 UiTs utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger skal som følge av endret forskrift revideres. Det er i tillegg ønskelig å foreta en helhetlig gjennomgang av de utfyllende bestemmelser, dette gjelder også for utfyllende bestemmelser for tilsetting i stillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent ved UiT. Universitetsdirektøren ber konkret om å få tilbakemelding fra fakultetene, Universitetsbiblioteket og Tromsø Museum på om det er ønskelig at UiT skal godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt ved annen institusjon. Det bes videre om å få synspunkter på om det er ønskelig at det fastsettes generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens 1-2 til 1-7, og evt. hvilke krav det kan være aktuelt å fastsette. Utover dette bes det om å få tilbakemelding på behov for øvrige endringer i både utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og utfyllende bestemmelser for tilsetting i stillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. De utfyllende bestemmelser er vedlagt. Høringsfristen settes til 31. mars Vennlig hilsen Sissel Tjosaas personalsjef Gunhild Stavem juridisk rådgiver Vedlegg: Utfyllende bestemmelser Kopi: Tjenestemannsorganisasjonene UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side135

136 Avdeling for personal og organisasjon Arkivref.: 2016/4982 (ephorte hist 2014/4902, 2015/1995) Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Vernepleie Campus Harstad Høring - bruk av innstegsstillinger ved UiT Vi ber med dette om innspill og vurderinger fra fakultetene på vedlagte forslag til Retningslinjer for bruk av innstegsstillinger ved UiT, med høringsfrist 23. mai Retningslinjene foreslås på bakgrunn av Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår ( intern høring ved UiT i 2014 (ephorte hist 2014/4902), og at Kunnskapsdepartementet har åpnet for at det kan tilsettes i 25 slike stillinger ved UiT. Forslaget til retningslinjer er utarbeidet av administrasjonen, og er drøftet i Forskningsstrategisk utvalg 22. april Etter høringsrunden vil revidert forslag blir lagt fram for universitetsstyrets møte 16. juni Vi ber om tilbakemeldinger på alle deler av retningslinjene. Det er særlig viktig å få innspill og vurderinger til punkt 4, som gjelder hvilke krav som skal stilles til kandidater og til arbeidsgiver, og punktene 5 og 6 som gjelder midtveis- og sluttevaluering. Vennlig hilsen Odd Arne Paulsen personal- og organisasjonsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side136

137 Side137

138 Side138

139 Side139

140 Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 Side147

148 Side148

149 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154

155 Side155

156 Side156

157 Side157

158 Side158

159 Side159

160 Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Side167

168 Side168

169 Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Side173

174 Side174

175 Side175

176 Side176

177 Side177

178 Side178

179 Side179

180 Side180

181 Side181

182 Side182

183 Side183

184 Side184

185 Side185

186 Side186

187 Side187

188 Side188

189 Side189

190 Side190

191 Side191

192 Side192

193 Side193

194 Side194

195 Side195

196 Side196

197 Side197

198 Side198

199 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/7516/GST002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Lokale lønnsforhandlinger 2016 Innstilling til vedtak: Universitetsdirektøren gis fullmakt til å føre og avslutte lønnsforhandlinger per. 1. juli 2016 innenfor den økonomiske rammen og de føringer som fremgår av saksfremlegget. Årlige lokale forhandlinger I hovedtariffoppgjøret 2016 ble det inngått to hovedtariffavtaler for perioden 1. mai april 2018; én avtale med Akademikerne, og én avtale med LO Stat, Unio og YS stat. I begge avtaler er det fastsatt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli Forhandlingene skal føres på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalenes pkt (årlige forhandlinger). Det vil bli avholdt to separate forhandlinger på grunn av at det er inngått to hovedavtaler. Forhandlingene med Akademikerne skal være avsluttet innen 31. oktober 2016, og forhandlingene med Lo Stat, Unio og YS Stat skal være avsluttet innen 30. november. Tidspunkter for årets lokale forhandlinger ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) er satt til hhv oktober og november. Det er i år ikke gitt føringer fra sentrale parter i forbindelse med oppgjøret, men prinsippet om likelønn mellom kjønnene og lik lønn for samme arbeid står ved lag. De lokale forhandlinger føres på grunnlag av fastsatte kriterier i lokal lønnspolitikk 1 for UiT. Universitetsledelsen har i tillegg fastsatt at følgende kriterier skal særlig bli framhevet fra arbeidsgiversiden, ref. lokal lønnspolitikk og strategiplan : Bidrag til: Omstillingsprosesser og forbedringsprosesser Arbeidsmiljø og medarbeiderskap Flerfaglig og tverrgående samarbeid Internasjonalt samarbeid Forskningspublisering 1 Hovedtariffavtalene i staten er tilgjengelig på Lokal lønnspolitikk for UiT er tilgjengelig på 57c cd/$file/Lokal%20l%C3%B8nnspolitikk%20oppdatert%20v%C3%A5r% pdf Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side199

200 Finansering fra eksterne kilder Kommersialisering Kvalitet i undervisning og godt læringsmiljø Pedagogisk utviklingsvirksomhet Det skal gjøres helhetlige vurderinger av ansatte i henhold til lokal lønnspolitikk og de ovennevnte kriterier. Arbeidsgiver vil ivareta prinsippet om en helhetlig lønnspolitikk. Det er utarbeidet statistikk for UiT som viser lønnsnivå for kvinner og menn i ulike stillingskategorier, herunder gjennomsnittlig, høyeste og laveste lønnstrinn per stillingskode, samt antall arbeidstakere. I henhold til HTA pkt kan følgende virkemidler benyttes i forhandlingene: a) Arbeidstakere i stilling plassert i lønnsramme 2, kan få endret plassering innenfor lønnsrammens alternativer b) Arbeidstakere i stilling med lønnsspenn kan få endret plassering innenfor stillingskodens lønnsspenn c) Stillinger kan omgjøres til annen stillingskode d) Avtale minstelønn for arbeidstakere med særlige arbeidsoppgaver, tjenestested og lignende e) Opprette og endre særavtaler f) Tilstå tilleggsansiennitet g) Tilstå fast eller tidsavgrenset tillegg etter B-tabellen h) Tilstå fast eller tidsavgrenset kronetillegg i) Virkemidlene i bokstav a) h) kan også nyttes for grupper av arbeidstakere De lokale lønnsforhandlingene finansieres fra følgende kilder: - Sentralt avsatte midler. - Arbeidsgiver kan skyte inn midler fra virksomheten. Den økonomiske ramme (sentralt avsatte midler) ved UiT for lokale forhandlinger 2016 utgjør totalt ,-. KMD og Akademikerne er enige om at det lokalt skal forhandles innenfor en ramme på 2, 3 % av lønnsmassen, som utgjør ,-. KMD og LO STAT, Unio, og YS Stat er enige om at det lokalt skal forhandles innenfor en ramme på 1, 5 % av lønnsmassen, som utgjør ,-. Dette beløpet skal utgjøre årsvirkningen av de lokale forhandlingene. Med virkningsdato satt til 1. juli, vil budsjettvirkningen for 2016 utgjøre 6/12 av dette beløpet. Summen er eksklusive arbeidsgiveravgift, feriepengetillegg mv. Til sammenligning var de sentralt avsatte midler for de lokale lønnsforhandlingene i 2014 kr Den enkelte statlige virksomhet har i tillegg mulighet for å skyte inn egne midler til forhandlingene. KMD har i brev av uttalt følgende til punktet om lokalt avsatte midler: Dersom forhandlingsstedene eller driftsenhetene avsetter egne økonomiske midler, jf. punkt 2.5.1, bokstav b, skal arbeidsgiver orientere om dette før forhandlingene starter, slik at samtlige parter er informert om den totale økonomiske ramme ved forhandlingsstart. Den samlede avsetning til forhandlingene skal gjennomgås i det forberedende møtet, jf. punkt Arbeidsgiver kan ikke ensidig sette betingelser for hva et tilskudd til lokale forhandlinger kan benyttes til. En forutsetning for å skyte inn midler, er at virksomheten har 2 Stillinger som er plassert i lønnsramme innebærer at arbeidstaker får automatiske lønnsopprykk hvert år eller sjeldnere, avhengig av den aktuelle lønnsrammen og arbeidstakers ansiennitet. Plassering i lønnsspenn innebærer at lønnsendring må skje gjennom forhandlinger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side200

201 budsjettmessig dekning for merkostnadene. Arbeidsgivers tilskudd fordeles som hovedregel forholdsmessig på de to avtalene. Ved UiT er det ikke blitt lagt lokale midler til potten ved de siste årenes lokale forhandlinger. Ved årets forberedende møte mellom universitetsdirektøren og tjenestemannsorganisasjonene den , ble organisasjonene orientert om at universitetsdirektøren heller ikke i år vil tilrå dette. Universitetsdirektøren vil også for årets lokale forhandlinger innstille på at det ikke skal skytes inn egne midler fra virksomheten, ut over eventuelle behov for avrunding til nærmeste lønnstrinn, samt midler til gjennomføring av forhandlinger for neste ledernivå. Universitetsdirektøren mener for det første at de sentralt avsatte midler i 2016 gir gode muligheter for å ivareta en god lønnspolitikk ved UiT. Det er også slik at UiT benytter en stor andel av budsjettet til lønn. Universitetsdirektøren vil ikke anbefale å øke lønnsandelen, som vil måtte gå på bekostning av andre formål. Til orientering for universitetsstyret er det heller ikke praksis ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet å tilføre egne midler til de lokale forhandlinger. For lederstillinger på nivået under rektor og universitetsdirektør fastsettes lønnsendring i egne forhandlinger mellom universitetsdirektøren og tjenestemannsorganisasjonene, jf. HTA pkt Ved eventuell uenighet, vil arbeidsgivers siste tilbud gjelde. Lønnsendringer for nevnte lederstillinger kommer i tillegg til de avsatte midler som KMD har beregnet. Dette oppgjøret vil ha samme økonomiske ramme som hovedforhandlingene, beregnet ut fra andel av lønnsmassen. Universitetsdirektøren har fastsatt at denne gruppen omfatter dekaner, prorektorer, viserektorer, assisterende universitetsdirektør, avdelingsdirektører i Administrasjonen, personalsjef og øverste ledere ved TMU, UB og Norgesuniversitetet. Forhandlingsfullmakt og føringer for forhandlingene Tidligere år har universitetsstyret gitt universitetsdirektøren fullmakt til å føre og avslutte lønnsforhandlingene, og universitetsdirektøren vil foreslå det samme i år. Universitetsstyret kan gi føringer som vil gi en retning for universitetsdirektørens prioriteringer under forhandlingene. De synspunkter og føringer som universitetsstyret eventuelt gir, vil veie tungt for universitetsdirektøren i arbeidet forut for og under forhandlingene. Det anbefales ikke å gi universitetsdirektøren et bundet mandat. Dette henger sammen med at arbeidstakersiden utgjør mange organisasjoner som har til dels ulike syn på bruk av lønn som virkemiddel for de enkelte personer og grupper. For å kunne oppnå en enighetsprotokoll, vurderes det som hensiktsmessig å ha en relativt høy grad av fleksibilitet. Hovedtariffavtalen åpner for at arbeidsgiver kan tilføre potten egne midler og på den måten utvide forhandlingsrammen. På bakgrunn av at en økende andel av budsjettet allerede er bundet til lønn, samt at de sentralt avsatte midler gir gode muligheter for å ivareta en god lønnspolitikk ved UiT, vurderer universitetsdirektøren det slik at det ikke bør tilføres egne midler til forhandlingspotten, utover eventuelle behov for avrunding til nærmeste lønnstrinn, samt midler til forhandlingene for neste ledernivå. Lasse Lønnum universitetsdirektør Liv Ragna Garden personal- og organisasjonsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Gunhild Stavem UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side201

202 Universitetsleiinga Arkivref: 2016/3845/HFO000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 SAR - Scholars at Risk ved UiT, perioden Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret takkar SAR-komiteen ved UiT for vel gjennomført arbeid i den første fire-års perioden. 2. UiT Norges arktiske universitet vidarefører deltakinga i Scholars at Risk nettverket (SAR). Føremål skal vera å auka forståinga for omgrepet Akademisk fridom ved UiT og å tilby stipend for SAR-akademikarar. 3. I perioden vil UiT tilby to eitt-års stipend for SAR-akademikarar, jf. alternativ 2 i budsjettforslaget. Grunngjeving: Universitetsstyret vedtok i sak 47/11 (2011/ Budsjettsaka) at ein frå og med 2012 skulle setta av midler til medlemskap og aktivitetar ved UiT i Scholars at Risk nettverket (SAR). SAR er eit nettverk av høgare utdanningsinstitusjonar som skal hjelpa forskarar som vert forfølgd i sine heimland og som skal fremja menneskerettar og akademisk fridom. Hovudkvarteret er ved New York University og det er skipa ein eigen norsk avdeling (SAR-Norge) der dei 17 norske medlemsinstitusjonane (etter den siste fusjonsrunden) tek del. Grunnlaget for vedtaket var m.a. eit notat frå AFU (vedl.4) der ein foreslo følgjande hovudaktivitetar ved UiT: 1. SAR-vedtaksforum og SAR-møteplass ved UiT 2. Ein SAR-komité ved UiT 3. Eit UiT-SAR stipend 4. Sekretærfunksjon Her var UiT-SAR stipendet den mest omfattande innsatsen med at UiT skal vera vertskap og arbeidsgjevar for ein SAR-akademikar eitt år i kvar fire-års periode. SAR-komiteen ved UiT, som også har vore vedtaksforum, har laga rapport for den første fireårsperioden (vedlegg 1). SAR-komiteen har i pkt. 5 i rapporten også kommentert aktivitetar framover. Vidare har Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) ved HSL-fakultetet evaluert erfaringane med å vera vertskap for den første SAR-akademikaren (vedlegg 2). Økonomioversikt for perioden er i vedlegg 3. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side202

203 Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020 profilerer Akademisk fridom både i verdigrunnlaget og i gjennomgåande strategiar for forsking og kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid. Universitets- og høgskolelova set også krav til institusjonane sitt arbeid for fagleg fridom og ansvar ( 1-5): (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet Akademisk fridom er likevel under press, både i land vi likar å samanlikne oss med og her heime. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, viser i kronikk 1 og innlegg 2 til tilhøva i Canada og Storbritannia og konkluderer: Akademisk frihet skal ikke gi forskerne immunitet for kritikk. Men forskningen skal være immun for maktens forsøk på å vri og vrenge på den - i forkant av publisering, eller i etterkant. Det er per i dag få konkrete tiltak for auka forståing for akademisk fridom ved UiT. UiO og SAR- Norge arbeider med eit nettbasert emne om akademisk fridom, og det er ulike initiativ, seminar og liknande ved andre institusjonar. SAR-arbeidet ved UiT bør væra eit viktig verktøy for vår institusjon i arbeidet for å fremme og verne Akademisk fridom. Stipend for SAR-akademikarar er den økonomisk tyngste delen i initiativet. Av dei norske medlemmene i SAR-nettverket har NTNU, UiO, UiB og UiA vedtak om eit fast SAR-stipend. I einskilde høve har SAR-akademikarar her fått forlenga stipendet frå eitt til to år. HiOA, UiS og UiT har per i dag vedtak om SAR-stipend hhv. kvart andre, tredje og fjerde år. Ein del mindre institusjonar ønskjer å vera med på delfinansiering av SAR-stipend; sidan dei ikkje sjølve har økonomi til eit heilt. Dette har så langt ikkje blitt gjennomført i praksis. UiO fekk også nyleg tilslag på eit Erasmus+ prosjekt: Academic Refuge knytta til flyktningsituasjonen i Europa. I tillegg til UiO tek følgjande del i arbeidet: SAR, Network of Universities from the capitals of Europe (UNICA) og Universitetet i Ljubljana. European Association for International Education (EAIE) og European University Association (EUA) skal vidare bidra i nettverks- og informasjonsarbeid. SAR komiteen ved UiT peikar i rapporten på: Dei positive erfaringane ein har så langt Behovet for auka forståing for akademisk fridom ved UiT Behovet for å fremja temaet på alle UiT-campus etter fusjonen Behovet mellom akademikarar internasjonalt for ei trygg hamn å arbeida i Komiteen foreslår difor utvida aktivitet med: målretta innsats for tema akademisk fridom ved UiT eit SAR-stipend kvar andre år Budsjett for komande periode (vedlegg 3) er utforma med to alternativ: alternativ 1 er vidareføring av dagens omfang, medan alternativ 2 omfattar to SAR-stipend i perioden. Universitetsdirektøren meiner at SAR-arbeidet er eit viktig ledd i UiT sitt arbeid for å fremme og verne Akademisk fridom, og tilrår at aktivitetsnivået aukast slik at UiT kan tilby SAR-stipend kvart %E2%80%93-no.html UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side203

204 andre år (alternativ 2). Eit auka SAR-engasjement styrker UiT både i samfunnsoppdraget og i oppfylling av strategien Drivkraft i nord. Lasse Lønnum universitetsdirektør Pål Vegar Storeheier forskingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krev ikkje signatur Sakshandsaming: Håkon Fottland Vedlegg 1 SAR Scholars at Risk ved UiT - rapport (2016/3845-6) 2 Evaluering frå Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (2016/3845-5) med arbeidsplan Dieudonné Zognong, eph (2010/ ) 3 Budsjettforslag og økonomioversikt Notat frå AFU eph 2010/6510-5: The Scholars at Risk Network (SAR) ved Universitetet i Tromsø UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side204

205 Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Deres ref.: Vår ref.: 2016/3845-6/HFo Dato: Notat: Scholars at Risk (SAR) ved UiT - rapport Universitetsstyret vedtok i sak 47/11 (2011/ Budsjettsaka) at ein frå og med 2012 skulle setta av midler til medlemskap og aktivitetar ved UiT i Scholars at Risk nettverket (SAR). SAR er eit nettverk av høgare utdanningsinstitusjonar som skal hjelpa forskarar som vert forfølgd i sine heimland og som skal fremja menneskerettar og akademisk fridom. Hovudkvarteret er ved New York University og det er skipa ein eigen norsk avdeling (SAR-Norge) der 17 norske medlemsinstitusjonar tek del (etter den siste fusjonsrunden). Grunnlaget for vedtaket var m.a. eit notat frå AFU (2010/6510-5) der ein foreslo følgjande hovudaktivitetar ved UiT: 1. SAR-vedtaksforum og SAR-møteplass ved UiT 2. Ein SAR-komité ved UiT 3. Eit UiT-SAR stipend 4. Sekretærfunksjon Her var UiT-SAR stipendet den mest omfattande innsatsen med at UiT skal vera vertskap og arbeidsgjevar for ein SAR-akademikar eitt år i kvar fire-års periode framover. Nedanfor er oversikt over aktivitetane ved UiT i den første fire-årsperioden. Til sist i avsnitt 5 er det innspel frå SAR-komiteen til aktivitetar og omfang i den komande perioden. 1. SAR-vedtaksforum og SAR-møteplass ved UiT: I staden for eit eige SAR vedtaksforum har SAR-komiten fungert som styre for SARaktivitetane ved UiT. Prorektor forsking har leia komiteen, sjå pkt. 2 nedanfor. Det er etablert ei nettside uit.no/scholarsatrisk med informasjon om SAR-medlemskapet og om ulike aktivitetar. Seminar og førelesingar. Både det internasjonale SAR-nettverket og SAR-Norge legg til rette for at SAR-akademikarar kan halda seminar og førelesingar ved norske institusjonar. Følgjande seminar er arrangert: o Sri Lanka - kvinner, krig og media. Internasjonalt seminar, Med SARakademikar Sunila Abeysekera, Sri Lanka og Berit von der Lippe, BI. o Akademisk frihet retorisk makt og media i kampen for kjønns-rettferdig fred. SARseminar, Senter for fredsstudier, Med SAR-akademikar Sunila Abeysekera, Sri Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side205

206 Lanka og Berit von der Lippe, BI. Arrangementet vart gjennomført i samarbeid med Senter for fredsstudier. o The Forbidden Science Monologues. Driv, Ei teaterframvising med SARakademiker Naila Al Atrash, Syria. Arrangementet var støtta av Fritt ord. o Malala in context gender, education and freedoms in Pakistan / Malala og Pakistan kvinner, utdanning og friheter. Internasjonalt seminar, Med SAR akademikar Shirin Zubair, Pakistan og Tone Bleie, UiT. Arrangementet var gjennomført i samarbeid med SAIH lokallag på UiT. o Akademisk dugnad for flyktningar på UiT. Idémyldring, med Eliana Lakis, Arctic Integration; Berit Rostad, ISM/NTNU; Tone Andersen Berg, UDI og Astrid Revhaug, UTA/UiT. Arrangementet var gjennomført i samarbeid med SAIH lokallag på UiT. SAR-aktivitetar på UiT-campus utanom Tromsø har vore diskutert i SAR-komiteen men utan at slike har vore gjennomført i denne første perioden. UiT løyver også støtte til PEN-ordninga med friby-forfattar i Tromsø. Denne ordninga vert administrert av Tromsø kommune ved Tromsø bibliotek og byarkiv og instituttleiar Christine Smith-Simonsen representerer UiT. Ein har i denne første perioden ikkje funne openbare samarbeid mellom denne ordninga og SAR-aktivitetane ved UiT. Harstad kommune tek del i Freemuse-ordninga og er friby for musikarar. Ein har så langt ikkje funne konkrete samarbeid mellom denne ordninga og SAR-aktivitetane ved UiT. 2. Ein SAR-komité ved UiT Universitetsdirektøren oppnemnde (eph 2010/ ) følgjande til SAR-komité i perioden fram til : Prorektor forsking Kenneth Ruud, UiT Norges arktiske universitet (leiar) Forskingsdirektør Nalân Koç, Norsk Polarinstitutt Professor Tore Henriksen, Det juridiske fakultet, UiT Student Andrew Murano, SAIH Tromsø I ettertid har studentane Anne-Marit Pettersen og Hanna Skjerven ved normal avløysing hatt vervet som studentrepresentant for SAIH Tromsø. Konkret føremål for oppnemninga var å planlegge og initiere aktiviteter, samt passe på lengre linjer for aktiviteten Komiteen har hatt møter ved behov; minst eitt i året. 3. Eit UiT-SAR stipend Utanom akademisk fridom er det ingen konkrete krav til vertsinstitusjonen for å vera vertskap for ein SAR-akademikar. Viktig er likevel at SAR-akademikaren som ikkje får høve til å utføra sitt normale akademiske arbeid på heimeinstitusjonen - kan fortsetja si forsking, har eit fagleg miljø å arbeida i og eit normalt økonomisk grunnlag/lønn for å konsentrera seg om arbeidet. Det er vertsinstitusjonen som vel ut ein kandidat og tilbyr eit gjesteopphald. Vertsinstitusjonen kan velja ut ein høveleg SAR-akademikar på fleire vis. Først ser ein gjerne om det er ein SAR-akademikara ved ein annen norsk institusjon som treng forlenga opphald, eller så ved ein annen europeisk institusjon. SAR nettverket har lister over akademikara og assisterer med å sortera desse. Det er ein noko meir komplisert visumprosess for personar utan tidlegare Shengen- UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side206

207 visum. Vertsinstitusjonen er ikkje forplikta til å velja frå SAR nettverket sine lister; institusjonen kan finna fram til verdige kandidatar på eiga hand. SAR-komiteen ved UiT vurderte CV-ar for ei liste presentert av SAR nettverket. Ein fann at HSLfakultetet kunne ha relevante fagmiljø for eit utval av desse kandidatane og ba så fakultet/institutt om ei vidare vurdering. Eitt institutt sa seg interessert i å vera vertskap for ein av kandidatane, som også tok imot tilbodet. UiT tok imot Dieudonné Zognong som SAR-akademikar. Vertskap var Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) ved HSL-fakultetet og forskargruppa Pluralism, Democracy, and Justice (PDJ). I tillegg til lønn for mellombels tilsetting i eitt år som førsteamanuensis følgde det annuum og dekning til instituttet for indirekte kostnader med i stipendet. Zognong er frå Kamerun og kom til UiT frå eit opphald i Amsterdam. Etter UiT-opphaldet har han søkt asyl i Norge; dette gjorde han på eige initiativ utan å informera UiT. Sjå Evaluering frå instituttet (IFF) for arbeidsplan for opphaldet i notat eph 2016/ Sekretærfunksjon Avdeling for forsking og utviklingsarbeid (AFU) har sekretæransvaret for SAR-initiativet ved UiT. Arbeidet har inkludert tilrettelegging for SAR-komiteen tilrettelegging av SAR-arrangement ved UiT oppdatering av nettsider: uit.no/scholarsatrisk tilrettelegging for SAR-akademikaren, tilsetting, ankomst, oppstart deltaking i SAR-Norge sine møter og erfaringsutveksling. Ansvaret for å arrangera desse møta går på omgang, UiT var vertskap kommunikasjon og til/frå SAR-nettverket (New York) UiT betaler medlemskontingent til SAR-nettverket (New York) og til SAR Norge. Økonomioversikt for perioden syner at noko midler (ca. kr 94') vert overført til neste periode. Kostnadene til SAR-stipendet var høgare enn budsjettert av di ein meir korrekt valde å lønnsplassera SAR-akademikaren som 1.amanuensis (ltr.62) i staden for på eit lågare akademisk nivå jf. budsjettet. Kostnader til sekretariat og drift var lågare enn budsjettert. Merk at noko lønnskostnader som på grunn av tilsettingsperioden er ført i rekneskapet først i 2016 høyrer til i perioden ; desse er tekne med på riktig stad i oversikta. 5. Vegen vidare UiT har i tida etter det første vedtaket gjennomgått to fusjonsprosessar og er nå ein større institusjon som omfamnar fleire campus. Utkast til revidert budsjett for vidareføring av initiativet (to alternativ) er vedlagt styresaka (eph 2016/3845-4). SAR-komiteen har sett på aktivitetsomfang, rapporten frå IFF og ressursar for SAR-initiativet ved UiT så langt. Ein vil gjerne kommentera som følgjer: Treng vi auka forståing for omgrepet Akademisk fridom ved UiT? Ja, Akademisk fridom er framleis eit ganske anonymt omgrep på UiT og interne seminar i SARregi har så langt ikkje kome i inngrep med fagmiljøa. Temaet bør som eit minimum profilerast i eit fast årleg arrangement, eller som innslag i eit fast årleg UiT-arrangement. I tillegg kan ein UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side207

208 dra nytte av gjester til universitetet, samarbeid med student- og andre organisasjonar om seminar, arrangement og konkrete prosjekt. Bør vi ta imot SAR-akademikarar oftare nå vi har blitt ein større institusjon? Ja, institusjonar som UiT nå kan samanlikna seg med tek i mot SAR-akademikarar oftare. Behovet er også aukande jf. situasjonen i Tyrkia. Om ressurstilgangen tilet føreslår vi nå eit SAR-stipend annakvart år. Burde vi leggja større vekt på SAR-akademikaren sin trusselsituasjon/behov for opphald i val av akademikar? Nei, SAR-stipendet skal vera eit tilbod til dei som treng eit opphald frå arbeidssituasjonen i heimlandet; ikkje eit asylsubstitutt. I praksis kan vi heller ikkje vera overraska over at einskilde søker asyl når stipendperioden er over. Var vi godt nok førebudd til å ta imot ein SAR-akademikar? Det er to sider av denne spørsmålet praktisk og fagleg. Praktisk tilrettelegging og assistanse for tilsetting, arbeidsplass, bu-situasjon, klarering av formalitetar, osb. vart gjennomført ifølgje normale rutinar UiT. Utanom at ankomststidspunktet var midt i ferietida er vi ikkje kjent med overraskingar og problem på dette feltet, snarare tvert imot. For faglege relasjonar og integrering skriv IFF om utfordringar med fagleg innpassing og fadderskap som ein vil ta meir omsyn til i eit evt. nytt SAR-stipend. Dette kan vera eit argument for å involvera einingar/fagmiljø tidlegare og tettare i val av stipendiat; kanskje også ved å oppmoda fagmiljøa til sjølv å fremja forslag om SAR-stipendiatar. Korleis handterer vi UiT på fleire campus? Her må det gjerast ein innsats for å integrera UiT som heilskap. Ein kan sjå nærare på enten samansetninga av SAR-komiteen, campus-kontaktpersonar, seminar og arrangement tilpassa dei einskilde campus, og liknande. Vennleg helsing Pål Vegar Storeheier forskingsdirektør paal.v.storeheier@uit.no Håkon Fottland seniorrådgivar hakon.fottland@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krev ikkje signatur Vedl.: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side208

209 Rapport etter gjesteopphold av Scholar at Risk (SaR) Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) IFF/ HSL Fak/ UiT har i perioden juli 2015 juli 2016 hatt et gjesteopphold av professor i filosofi, Dieudonné Zognong. Under beskrives kort noen erfaringer etter gjesteoppholdet sett fra vårt perspektiv. Mottak/ oppstart Tatt i betraktning at Dieudonné kom til Tromsø mer eller mindre midt i sommerferien gikk mottak og bosituasjon rimelig greit. Dog måtte vi sette av en egen «point of contact» den første tiden for å vise han rundt, hjelpe til med praktiske ting osv. I tilfellet med Dieudonné gikk dette rimelig greit da vi tilfeldigvis hadde en PhD tilgjengelig i perioden som i tillegg kunne fransk (som er Dieudonnés morsmål). Det ligger i kortene at mottaket av Dieudonné dermed var litt prisgitt tilfeldigheter (at vi hadde en ressurs tilgjengelig i en periode hvor slike normalt ikke er tilgjengelig). I tillegg blir et mottak også komplisert i denne perioden ved at de fleste normale støttefunksjoner er mer eller mindre nede (gjelder særlig i forhold til praktiske forhold som nødvendige nøkkelkort, nøkler, tilgang til nettverk osv.). Konklusjonen her er derfor at sommerferietiden bør unngås for fremtidige, tilsvarende tilfeller. «Integrering» i fagmiljøet Her kan vi snakke om to forskjellige typer «integrering» i fagmiljøet; 1) faglig (behandlet i neste punkt), og 2) sosial integrering. Når det gjelder sistnevnte la vi vekt på å invitere Dieudonné til alle sosiale sammenkomster i regi av instituttet, faglige seminar, workshops i forskningsgruppen han ble tilknyttet osv. Instituttleder informerte også alle ansatte pr mail at Diedonne skulle være hos oss det neste året, samt bakgrunnen for at han var der (Scholar at Risk). Til tross for dette har Dieudonné i løpet av året gitt uttrykk for at han til tider følte seg litt ensom ved instituttet, og at han trolig ikke klarte å bygge et veldig stort sosialt nettverk i Tromsø. Dette peker på de særlige utfordringene som følger med denne kategorien gjesteopphold, og hvor vi ved instituttet trolig undervurderte dette når det gjaldt Dieudonné. Det trolig slik at normal «akademisk introvert høflighet» overfor kolleger som føler seg veldig fremmed i et nytt land og miljø ikke er tilstrekkelig. Dersom vi ved IFF skulle motta en ny SaR, ville vi fra ledelsens side ha valgt å understreke at alle ansatte må vektlegge imøtekommenhet og hjelpsomhet mer enn normalt for å optimalisere sjansene for å lykkes med den sosiale integreringen. Dog er det også slik at det her ligger en permanent utfordring hvor det er vanskelig å komme frem til en formel som garanterer suksess. Den enkelte SaR må også forventes å ta tak i sin egen situasjon selv, hvilket betyr at balansen mellom «overdreven hjelpsomhet» og den enkelte SaR s eget initiativ blir kontekst og individavhengig. Det vi kan trekke lærdom av her var at Dieudonné selv oppfattet seg som litt ensom i miljøet, og at i forhold til han kunne vi trolig ha gjort mer. Faglig utbytte/bidrag Dieudonné ble «plukket ut» av oss fordi hans forskningsfelt, slik det fremkom av listen over aktuelle kandidater, passet godt med instituttets forskningsprofil (i dette konkrete tilfellet: Politisk filosofi, nærmere bestemt «menneskerettigheter»). Det ble imidlertid tidlig klart at det i dette tilfellet eksisterte en betydelig akademisk kulturforskjell mellom tradisjonen og konteksten (politisk, kulturell) Dieudonné kom fra og det vi kan kalle «vestlig akademisk tradisjon». Dette viste seg i form Side209

210 av at hans forskning tenderte mer mot teologi enn filosofi, samt at de forskningsspørsmålene han var opptatt av i stor grad var det vi kan kalle «utdatert» i en vestlig akademisk målestokk. Dette innebar igjen at det faglige utbyttet for oss ble noe begrenset (ut over kunnskapen om at de akademiske kulturforskjellen fortsatt eksisterer), samt at Dieudonné neppe følte seg helt hjemme i vårt forskningsfellesskap. Dog har han selv uttalt at han satte stor pris på tiden sammen med forskningsgruppen i politisk filosofi (Pluralism, democracy and Justice), og at han ønsker å opprettholde et affiliert medlemskap i gruppen. Konklusjon IFF anser at SaR programmet er et viktig globalt prosjekt for å forsvare og kjempe for retten til akademisk frihet og forskning over hele verden. Programmet er i seg selv så viktig at det langt på vei opphever eventuelle merbelastninger og utfordringer som er knyttet til det å motta og ha en SaR ved instituttet. De merknader vi har anført ovenfor er imidlertid reelle utfordringer, noe som gjør at man for eventuelle fremtidige SaR mottak har forbedringspotensial når det gjelder de praktiske forholdene knyttet til mottak og integrering. ( ) Side210

211 Dieudonne Zognong Visiting Academic at the Department of Philosophy Uit - The Artic University of Norway (2015/2016) Research Group: Pluralism, Democracy and Justice (PDJ) Research agenda on Human Rights Theory and Philosophy of Law Principal objective Publish a revised, updated and expanded version of my book first issued on 2012, 258 p. The new title will be Pour une theorie evolutionniste des droits de l homme: Retour à Teilhard de Chardin. To be published by May By showing how the evolutionary theory (anthropogenesis) biologically fosters the philosophy of human dignity, the book brings a new contribution to the theory of human rights. The PDJ and the Department will be acknowledged in the book: for my UiT scholarship. Means / activities Theoretical research on the theory of human rights and philosophy of law. Writing the book on a daily basis. Attendance and contribution to relevant seminars and conferences, at UiT, in Norway and abroad. Interactions and discussions with members of the PDJ Group, and with other members of the Department of Philosophy. I recently attended my very first seminar at the Department of Philosophy, organized by the Ethics Research Group; 3-4 August, on the theme: What to do all things considered? Two presentations at the PDJ on the theme: How does the evolutionary theory consolidate the legitimacy of the human rights ethics? One presentation on September 2015; and the other one by May 2016, after the publication of the book. 1/2 Side211

212 Other activities: collaboration with the Center for Peace Studies Possibly contribute in the supervision (or supervise) two Master dissertations, by helping its interested students choose the following two topics, which are part of my research interests: a) Autocracy and corruption in Cameroon. b) The University governance in Cameroon. Despite the crucial role of political factors in the amplified economic corruption and corrupt university governance in Cameroon, research projects have not been initiated to analyze these two problems. These subjects are empirical topics. But they can also interest philosophy students for concrete illustrations of their theoretical analyses of contemporary forms of autocracy. Advance with my other research on: Afro-Pentecostalism and human rights in sub-saharan Africa: a philosophical analysis. Chronogram for 12 months Activities Jul Ag Spt Oct Nv Dc Jn Fb Mc Ap My Jun Working every day on the book 2 presentations on the book Collaborating with the Center for Peace Other research Result Despite the lack of accommodation, and despite that my fiancée is not able to travel regularly to Tromso, I will organize my time to effectively achieve the stated principal objective. Thanks to my experience and the preliminary work, I certify that the book will be published by May /2 Side212

213 Budsjett: Scholars at Risk ved UiT, perioden per SAR.nettverket (580049/240001) Perioden Ett SAR stipend Alt.1: Ett SAR stipend Alt.2: To SAR stipend Årlig budsjett Samlet budsj. Regnskap Årlig budsjett Samlet Årlig budsjett Samlet Lønn inkl sos.kostnader amanuensis ltr 62 Indirekte kostnader Ny overheadsats Annuum Sekretær 10%, AFU Drift sekretariat Sum Side213 Avsetninger Overført fra forrige periode Alt.1: Ett SAR stipend Alt.2: To SAR stipend Tilført i Avsetning per år Sum Ltr.62 inkl sos.kostnader, oppdatert per

214 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/4019/VJO023 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Etablering av tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskningsstillinger Innstilling til vedtak: Det opprettes et eget tilsettingsutvalg ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi for tilsetting i undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger ved fakultetet. Tilsettingsutvalgets sammensetning skal være i henhold til personalreglementets bestemmelser. Begrunnelse: Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) har i møte 25. april 2016 (sak FS 2/16) vedtatt følgende: Fakultetsstyret ber universitetsstyret gjøre vedtak om å opprette tilsettingsutvalg for undervisnings og forskerstillinger ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, jf. bestemmelser i 8 i Personalreglement for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger. I 8 i personalreglementet for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger er det gitt nærmere bestemmelser om hvem som er tilsettingsmyndighet ved tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger. I reglementets 8 tredje og fjerde ledd er følgende fastsatt: Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelse, tilsetter i toppstillinger ved avdelingene. Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelse, tilsetter i begynner- og mellomstillinger ved avdelingene. Tilsettingsutvalgene ved avdelingene skal i henhold til personalreglementets 8 femte ledd ha følgende sammensetning: Dekan 1 prodekan Instituttleder for det institutt stillingen gjelder. Dersom instituttleder alene er innstillende myndighet, byttes instituttleder ut med et styremedlem som representerer gruppen fast vitenskapelig tilsatte Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side214

215 1 studentrepresentant for fakultetsstyret 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt tilsatte i fakultetsstyret I henhold til universitets- og høgskoleloven 6-3, første ledd foretas tilsetting i undervisnings- og forskningsstillinger av universitetsstyret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere tilsettingsutvalg. Selv om universitetsstyret gjennom personalreglementet har delegert tilsettingsmyndigheten til fakultetsstyrene medfører bestemmelsen at det underordnede organ (her fakultetsstyret) ikke har myndighet til å avgjøre om et eget tilsettingsorgan skal foreta tilsettingene. Universitetsstyret må for hvert enkelt fakultet gjøre uttrykkelig vedtak om å gi underordnet organ eller tilsettingsutvalg tilsettingsmyndighet. Universitetsdirektøren legger til grunn at IVT-fak, i likhet med de øvrige fakultetene har behov for å begrense saksmengde og møtehyppighet i fakultetsstyret ved å legge tilsettingssakene til eget tilsettingsorgan. Det innstilles derfor at det opprettes et eget tilsettingsutvalg for tilsetting i undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger. Tilsettingsutvalget skal tilsette i begynnermellom og toppstillinger ved fakultetet. Lasse Lønnum universitetsdirektør Liv Ragna Garden avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Viggo Johannessen Vedlegg 1 Etablering av tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi - sammensetning 2 FS 2_16 Etablering av tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side215

216 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4019 Dato: Saksnr: FS 2/16 SAK 2/2016 Til: Møtedato: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Etablering av tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ber universitetsstyret gjøre vedtak om å opprette tilsettingsutvalg for undervisningsog forskerstillinger ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, jf. bestemmelser i 8 i Personalreglement for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger. Bakgrunn for saken: I følge universitetets personalreglement for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger 8 har fakultetsstyrene slik tilsettingsmyndighet: Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelse, tilsetter i toppstillinger ved avdelingene. Fakultetsstyrene, eventuelt tilsettingsutvalg etter universitetsstyrets bestemmelse, tilsetter i begynner- og mellomlederstillinger ved avdelingene. Fakultetsstyret ber om at tilsettingsmyndigheten for undervisnings- og forskerstillinger delegeres til et eget tilsettingsutvalg. I henhold til personalreglementet skal tilsettingsutvalget ha følgende sammensetning: Dekan 1 prodekan Instituttleder for det institutt stillingen gjelder. Dersom instituttleder alene er innstillende myndighet, byttes instituttleder ut med et styremedlem som representerer gruppen fast vitenskapelig tilsatte. 1 studentrepresentant i fakultetsstyret 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt tilsatte i fakultetsstyret. Dette gir følgende sammensetning for inneværende periode (til ): Dekan Bjørn Solvang leder av utvalget vara Børre Bang Prodekan Ragnhild Johanne Rensaa vara Børre Bang Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side216