Boring, produksjon og drift på Brage

Transkript

1 Wintershall Norge AS Laberget STAVANGER v/alice Baker Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 30-1A-WIN-Z Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1216 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring, produksjon og drift på Brage Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Wintershall Norge AS og fattet vedtak om endret tillatelse for Brage. Endringer i oppdatert tillatelse omfatter: - mengder for bruk og utslipp av kjemikalier - injeksjon - krav til beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet forlenger fristen til å rapportere om resultater og implementering av beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegg på Brage til 1. oktober Endret tillatelse for boring, produksjon og drift med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Wintershall Norge AS (herunder kalt Wintershall) datert 6. mars 2015 om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, til tidligere søknad av 13. mai 2014 om bruk av kjemiske sporstoff på Brage og til tilleggsinformasjon oversendt i epost datert 11. mai Vi viser videre til søknad om unntak fra tillatelseskravene om etablering av lokalt beste praksis for drift av renseanlegget for produsert vann på Brage datert 19. mars Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til boring, produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Wintershall søker om å oppdatere eksisterende tillatelse for boring, produksjon og drift for Bragefeltet. Brage er et oljefelt med noe gass lokalisert 120 km nordvest for Bergen i blokk 30/6, 31/4 og 31/7. Kjemikalier Wintershall søker om å endre sine rammer for forbruk og utslipp av kjemikalier som nå er basert på boring av tre brønner per år, sammenlignet med to brønner per år i eksisterende tillatelse. Wintershall har også byttet sin sementkjemikalieleverandør, noe som ifølge operatøren kan føre til ulike beregninger av kjemikaliebruk for hver brønn. Wintershall opplyser at et 3x3 olje og vann sporstoffsystem for langsom frigjøring av kjemiske sporstoffer er installert på Brage. Operatøren søker i den forbindelse om å inkludere forbruk og utslipp av kjemiske sporstoffer med innhold av stoffer i rød og svart kategori i rammetillatelsen for Brage. Wintershall ønsker å benytte sporstoffene RGTO- 002, RGTO-002, RGTO-004, RGTO-005 (oljebasert) og RGTW-001, RGTW-002, RGTW-003 (vannbasert) for overvåkning av hydrokarbondrenering og vanngjennombrudd i reservoaret og dermed øke forståelsen av forhold som påvirker produksjon og utvinning. Injeksjon Wintershall søker om å inkludere injeksjon av borekaks og oljeholdig vann i Hordalandformasjonen og i Utsiraformasjonen i tillatelsen for Brage. Målet er å redusere volum som blir transportert til land for destruksjon. Brage injiserer allerede i gjennomsnitt 4500 til 5000 m 3 borekaks per år til Hordalandformasjonen, og estimerer planlagt årlig injeksjon i Utsiraformasjon til mellom 8000 m 3 kaksslurry og m 3 oljeholdig vann. 2

3 Miljørisiko- og beredskap Wintershall har oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalysene for Brage. Resultater fra en ny forvitringsstudie for Brageoljen er blant inngangsdataene i disse oppdaterte analysene. Wintershall søker derfor om å endre gjeldende krav for oljevernberedskap på Brage, inkludert deteksjonskrav og forhåndsgodkjenning av bruk av dispergeringsmidler. Lokalt beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget for produsert vann på Brage Wintershall søker om en utsettelse av tillatelseskravet om å etablere en lokalt best praksis for drift og vedlikehold av sitt renseanlegg inntil 1. oktober Brage har en etablert praksis for drift og vedlikehold, men egne undersøkelser kombinert med Miljødirektoratets tilsyn gjennomført høsten 2014 har påpekt en rekke forhold som potensielt kan forbedre disse rutinene. Brage har ligget godt over EIF faktor av 10 i mange år. Risikoberegningene viser at det største bidraget til EIF er selve olje-i-vann utslippet. Dermed mener operatøren det er viktig å jobbe med tiltak og praksis som vil redusere dette utslippet i den grad det er mulig. Wintershall har engasjert et tredje parts firma for å se på en del av disse forholdene på Brage og er nå i gang med å vurdere anbefalte tiltak. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknader og årlige utslippsrapporter. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 15. april En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskebåt (18. mars 2015) Fiskebåt ber Miljødirektoratet å ikke gi tillatelse til utslipp av kjemikalier klassifisert i svart og rød kategori med bakgrunn i at Brage ligger i et meget viktig område for gytevandring for bl. a. norsk vårgytende sild. Statens strålevern (13. april 2015) Med bakgrunn i at Wintershalls søknad ikke omfatter bruk eller utslipp av radioaktive stoffer har ikke Statens strålevern noen kommentarer. Fiskeridirektoratet (16. april 2015) Fiskeriaktiviteten i området forventes i perioder å være høy, særlig fiske etter sei og kolmule langs vestskråningen av Norskerenna. I perioden august-september kan det foregå dorgefiske etter makrell. Fra august og utover høsten forventes det perioder med høy aktivitet av fartøy som fisker med not etter makrell. For øvrig kan det forekomme et sporadisk fiske med not etter sild og fiske etter annen bunnfisk med konvensjonelle fiskeredskaper. 3

4 Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø, særlig kjemikalieutslipp, ikke bør forekomme. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Til Fiskebåt og Fiskeridirektoratet skriver Wintershall at de er klare over viktigheten av å beskytte det ytre miljø innenfor sitt virksomhet, og jobber derfor kontinuerlig for å finne flere miljøvennlige kjemikalier og redusere eventuelle negative effekter. Wintershall har søkt om utslipp av to kjemikalier klassifisert i rød kategori (RGTW og MB- 549) og et kjemikalie klassifisert i svart kategori (RGTO). Estimert årlig utslipp av sporstoffene RGTW og RGTO ligger på henholdsvis 0,00083 kg og 1,75 kg. Ingen faktiske utslipp av disse kjemikaliene er forventet ettersom de vil sirkuleres i et lukket system av kompletteringsvæsker og hydrokarboner. Potensielt utslipp til sjø i et worst-case scenario er minimalt. Wintershall forventer derfor ikke noe påvirkning på ytre miljø. MB-549 vil bli brukt på Brage for å forhindre marine vekster i sjøvannssystemet. Aktivkomponenten i MB- 549 er natriumhypokloritt, et vanlig desinfeksjonsmiddel benyttet i mange vannverk i Norge for desinfisering av drikkevann. Det aktive stoffet er klassifisert som rødt når testet alene. Imidlertid er kjemikaliet effektivt med 15 % av det aktive stoffet blandet i vann, og når denne blandingen er testet er den klassifisert som gul. På Brage vil kjemikaliet blandes med sjøvann i senkekassen og eventuelle utslipp til sjø vil fort bli fortynnet. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. 4

5 I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Brage Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 5

6 Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Wintershall ønsker å benytte følgende sporstoff i svart kategori på Brage: RGTO-002, RGTO-003, RGTO-004, RGTO-005. Disse er oljesporstoffer som er løselige i olje og vil i stor grad finnes i et lukket system av kompletteringsvæsker og hydrokarbonstrømmer. Totalt årlig forbruk ligger på 4,36 kg, mens potensielle utslipp er beregnet til totalt 0, kg. Sporstoffene er klassifisert som svarte på grunn av lav degradering og redusert nedbrytning, noe som er en forutsetning for at de kan brukes som sporstoff. Ifølge Wintershall vil bruk av sporstoff bidra til å øke forståelsen av forhold som påvirker produksjon og utvinning, og ikke minst kjemikalieforbruk. Bruk og potensielt utslipp av kjemikalier i svart kategori er uønsket. Mengdene som er omsøkt er imidlertid små og bruk av sporstoff vil kunne resultere i mindre forbruk og utslipp av kjemikalier på sikt. Miljødirektoratet gir derfor tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori som omsøkt. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Wintershall ønsker å benytte følgende vannbaserte sporstoff i rød kategori på Brage: RGTW-001, RGTW-002, RGTW-003. Vannbaserte sporstoffer vil kunne følge produsert vannet tilbake til plattformen og utslipp til sjø vil være avhengig av vannbehandling/ reinjeksjon. Totalt årlig forbruk og utslipp er estimert til 1,75 kg. Sporstoffene er klassifisert som røde på grunn av lav degradering og redusert nedbrytning, noe som er en forutsetning for at de kan brukes som sporstoff. Ifølge Wintershall vil bruk av sporstoff bidra til å øke forståelsen av forhold som påvirker produksjon og utvinning, og ikke minst kjemikalieforbruk på feltet. Bruk og potensielt utslipp av stoff i rød kategori er i utgangspunktet uønsket. Mengdene som er omsøkt er imidlertid små og bruk av sporstoff vil kunne resultere i mindre forbruk og utslipp av kjemikalier på sikt. Brage bruker PI-7069, en voksinhibitor i rød kategori, for å hindre utfelling av voks i produksjonsrørledningen til Oseberg feltsenter. PI-7069 er designet spesielt for Brage og har tidligere erstattet PI-7192 på grunn av antatt høyere effektivitet. I februar 2015 ble Miljødirektoratet informert om at PI-7069 likevel er mindre effektivt i måneder med lave temperaturer, slik at Wintershall ønsket å igjen ta i bruk PI Beregnet årlig forbruk av stoff i rød kategori i disse to kjemikaliene ligger på ca. 436 kg. Operatøren opplyser videre at leverandøren jobber med å forbedre PI-7069 slik at den beholder sin effektivitet gjennom temperatursvingninger. Miljødirektoratet legger til grunn at det per i dag ikke finnes alternative voksinhibitorer med bedre miljøegenskaper og vektlegger at det ikke vil være utslipp av disse kjemikaliene til sjø siden de vil følge produksjonsstrømmen. 6

7 Brage bruker biocidet MB-549 for å forhindre marine vekst i sjøvannsinntakssystemet sitt. Brage installerte nye klorceller i november 2014 og har ikke injisert MB-549 siden. På grunn av mulig utstyrssvikt er det imidlertid sannsynlig at det blir behov for å injisere MB-549 også i løpet av Aktivkomponenten i MB-549 er natriumhypokloritt, et vanlig desinfeksjonsmiddel benyttet i mange vannverk i Norge for desinfisering av drikkevann. Det aktive stoffet er klassifisert som rødt når testet alene. På Brage vil kjemikaliet blandes med sjøvann i senkekassen og eventuelle utslipp til sjø vil fort bli fortynnet slik at det ikke forventes signifikante effekter på det marine miljøet. Årlig forbruk og utslipp av MB-549 på Brage er beregnet til ca. 11 tonn. Bruk og utslipp av stoff i rød kategori er i utgangspunktet uønsket. Bruk av biocid i prosessen er imidlertid nødvendig og vi vektlegger at dette klorholdige produktet raskt fortynnes i sjøvann og ikke vil gi miljøeffekter av betydning. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Vi legger til grunn at forbruket minimeres. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Endringer i bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om årlig utslipp av 115 tonn stoff i gul kategori, en økning på 26 tonn i forhold til eksisterende tillatelse. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 777 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Wintershall opplyser at oljebasert borevæske brukes normalt fra 17 ½'' seksjon og ned til reservoaret. Ifølge operatøren er bruk av oljebasert borevæske nødvendig da den er mindre reaktiv mot formasjonen (e.g. problemsoner med grønn leire), gir bedre formasjonsstabilitet og mindre friksjon i lange seksjoner med høy vinkel. På bakgrunn av oppdaterte boreplaner søker Wintershall om økt årlig forbruk av oljebasert borevæske på Brage. Miljødirektoratet gir tillatelse til omsøkt forbruk av oljebasert borevæske ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Vi legger til grunn at forbruket minimeres. Total mengde som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen 7

8 3.1.2 Utslipp av oljeholdig vann I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det allerede ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. Det er stilt krav i eksisterende tillatelse for Brage om at Wintershall skal gjennomføre risikovurderinger i form av EIF-beregninger for sine utslipp av produsert vann, og etablere en lokal beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget på Brage. Rapportering av resultatene og implementeringen til Miljødirektoratet skulle skjedd innen 15. mars Wintershall søker om å utsette denne fristen til 1. oktober 2015 når det gjelder beste praksis for renseanlegget. Wintershall opplyser at risikoberegninger er gjennomført og at største bidraget til EIF er selve olje-i-vann utslippet. Brage allerede har en etablert praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget sitt, men disse rutinene må forbedres. Et tredje parts firma har sett på forholdene på Brage og Wintershall er nå i gang med å vurdere anbefalte tiltak. God og stabil drift av renseanlegg har stor betydning for ytelsen og dermed for miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann. Basert på resultatene fra risikoberegningene og i tråd med konklusjonene fra gjennomført tilsyn på Brage i november 2014, legger Miljødirektoratet vekt på at Wintershall legger inn grundig arbeid i å identifisere og implementere tiltak og praksis som vil redusere olje-i-vann utslippet i den grad det er mulig. Vi finner derfor å kunne utsette frist for implementering av og rapportering om beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegg for produsert vann på Brage som omsøkt. 3.2 Injeksjon Injeksjon av oljeholdig vann og borekaks krever tillatelse etter forurensningsloven, jf. aktivitetsforskriften 60 og 68. Den eksisterende tillatelsen til Bragefeltet omfatter injeksjon og lagring i Statfjordformasjonen for spesifiserte brønnstrømmer og forurensningskilder. Det er satt som vilkår at operatøren skal planlegge og gjennomføre injeksjon på en slik måte at det ikke oppstår lekkasje i forbindelse med eller etter injeksjon, samt om overvåkningssystem for tidlig deteksjon av eventuell lekkasje og om plan for korrigerende tiltak ved uforutsette avvik fra forhåndsbestemte operasjonelle kriterier. Wintershall søker om å inkludere injeksjon av borekaks/kaksslurry, drenasjevann og kompletteringsvæske i Hordalandformasjonen og i Utsiraformasjonen i tillatelsen for Brage. Målet er å redusere volum som blir transportert til land for destruksjon. Brage allerede bruker brønn A-33 E og A-15 til injeksjon av disse fraksjonene i Hordalandformasjonen, i gjennomsnitt 4500 til 5000 m 3 borekaks/kaksslurry per år. De ønsker om å benytte brønn A-33 E i framtiden til å injisere i Utsiraformasjon, og estimerer planlagt årlig injeksjon til mellom 8000 m 3 kaksslurry og m 3 drenasjevann og kompletteringsvæske fra brønnoperasjoner. 8

9 Miljødirektoratet foretar ikke selvstendig faglig vurdering av om formasjonene er egnet for injeksjon av borekaks/drenasjevann vann, men forutsetter at operatøren har foretatt avklaringer med petroleumsmyndighetene omkring endringer som krever dette. Miljødirektoratet finner å kunne endre vilkår 4 i gitt tillatelse slik at tillatelsen heretter også omfatter injeksjon og lagring av borekaks/kaksslurry, drenasjevann og kompletteringsvæske i Hordaland- og Utsiraformasjonene. Vilkårene om at operatøren skal etablere et overvåkningssystem for tidlig deteksjon av eventuell lekkasje og ha en plan for korrigerende tiltak som skal kunne iverksettes umiddelbart dersom lekkasjer oppstår, videreføres. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Wintershall har oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalysene for Brage. Resultater fra en ny forvitringsstudie for Brageoljen er blant inngangsdataene i disse oppdaterte analysene. Analyseresultatene viser at miljørisikoen ved forventet aktivitetsnivå på Bragefeltet er godt innenfor feltspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen viser at det er beregnet lav årlig risiko for alle arter pelagiske sjøfugl, med høyeste utslag på 2,3 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade for alkekonge. For kystnære sjøfugl viser analysen begrenset bidrag fra enkelte populasjoner, med høyest utslag på 3,6 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for lomvi. Samlet utgjør den høyeste miljørisikoen for Bragefeltet 4,0 % av de feltspesifikke akseptkriteriene for Alvorlig miljøskade for kystnær sjøfugl. Vektet rate for overflateutslipp er 944 Sm 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 560 Sm 3 /d. Vektet varighet er hhv. 8,9 døgn ved overflateutblåsning og 15,3 døgn ved sjøbunnsutblåsning. Brageoljen har lav nedblanding og en relativt lang levetid på havoverflaten i sommerperioden, og den totale strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er høy (33,2% i perioden juni til august og 50,6 % i perioden desember til februar). 9

10 Ifølge søknaden er det relativt stor sannsynlighet (24 %) for høyere rater (2200 Sm 3 /d) enn vektet rate som er lagt til grunn for beregning av beredskapsbehov. Miljødirektoratet mener det er viktig å være best mulig forberedt også på forurensningssituasjoner med større omfang enn det er dimensjonert for. Vi stiller derfor krav om at Wintershall i beredskapsplanen for Brage også tar høyde for hvordan utslippsscenarioene som innebærer større utslipp kan håndteres. Basert på resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysene foreslår Wintershall en beredskapsløsning der mekanisk oppsamling er hovedstrategi for bekjempelse av et potensielt oljeutslipp. Beregnet beredskapsbehov er 2 NOFO systemer nær kilden og i åpent hav, med en responstid på 3 timer for første system og fullt utbygget barriere i åpent hav innen 7 timer. Brageoljen har et relativt høyt potensiale for kjemisk dispergering og dette gjelder både ved sommer- og vinterforhold. I perioden desember - august kan det imidlertid være gyteprodukter i vannsøylen i området nær Brage, slik at det må gjennomføres miljøundersøkelser før endelig beslutning om kjemisk dispergering kan tas. Wintershall søker derfor om forhåndsgodkjenning for bruk av dispergeringsmidler for perioden augustdesember. Basert på informasjon fra operatøren finner Miljødirektoratet grunnlag for å endre gjeldende krav til beredskap på Brage når det gjelder fastsetting av responstid for fullt utbygget barriere. I tillegg stiller vi krav til bruk av dispergeringsmidler. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Dispergeringsmidler som skal benyttes må følge kravene i forurensningsforskriftens kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Miljødirektoratet viser også til beslutningsskjema med sjekkliste over forhold som skal avklares før bruk. Dette skjemaet finnes på Miljødirektoratets nettside. Søknad om endrede krav til deteksjon av akutt forurensning vil behandles på et senere tidspunkt i påvente av faglige avklaringer i en lignende tidligere sak. 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Rapportere om resultater og implementering av beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegg på Brage 1. oktober Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 10

11 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under Vi vil sende en faktura på beløpet (kr ) i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Mihaela Ersvik overingeniør Vedlegg: Tillatelsesdokument med oppdaterte vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskebåt Fiskeridirektoratet 11