Verdal kommune Møteprotokoll

Transkript

1 Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 18:00 21:40 Til stede: 35 representanter. Trine Hallem fikk permisjon og forlot møtet f.o.m. sak nr. 5/09. Til stede 34 representanter. Janne S. Grande fikk permisjon og forlot møtet f.o.m. sak 6/09. Til stede 33 representanter. Heidi N. S. Storstad fikk permisjon og forlot møtet f.o.m. sak 7/09. Til stede: 32 representanter. Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Tor-Petter Abelsen Medlem KRF-V Kjetil Aarstad Medlem AP-V Marit Voll Skrove Medlem SP-V Kristin Johanne Hildrum Medlem AP-V Knut Henrik Tveita Medlem AP-V Trude Holm Medlem SP-V Trine Synnøve Hallem Medlem AP-V Ole Gunnar Hallager Medlem AP-V Bjarne Haugan Medlem AP-V Bjørn Iversen Ordfører AP-V Pål Sverre Fikse Pedersen Medlem SP-V Knut Snorre Sandnes Medlem H-V Kjell Woll Sigurdsen Medlem AP-V Anita Dagrun Steinkjer Medlem AP-V Svein Jørgen Svensson Medlem AP-V Einar Asbjørn Tromsdal Medlem AP-V Bjørn Aarstad Medlem AP-V Tomas Iver Hallem Varaordfører SP-V Kjetil Bakkan Medlem AP-V Jan Arne Solvang Medlem FRP-V Kjell Hilmar Karlsson Medlem FRP-V Inga Berit Lein Medlem SP-V Elin Tuseth Medlem AP-V Brita Kleven Thorsvik Medlem V-V Janne Stenbakk Grande Medlem AP-V Tove Strand Trana Medlem AP-V Ove Morten Haugan Medlem AP-V Sverre Sundfær Medlem FRP-V Lasse Hegge Medlem H-V

2 Anita Karlsen Medlem SV-V Anne Segtnan Medlem SP-V Grete Borgen Medlem SV-V Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Fortun MEDL FRP-V Robert Eriksson MEDL FRP-V Lars Gunnar Marken MEDL V-V Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Leif Roger Kolberg Knut Fortun FRP-V Heidi Nora Sagaard Robert Eriksson FRP-V Storstad Johannes Rosvold Lars Gunnar Marken V-V Fra administrasjonen møtte: Navn Rudolf Holmvik Line Therese Ertsås Stilling Rådmann Konsulent Sak nr. 3/09 ble behandlet før sak nr. 2/09.

3 Sakliste kommunestyrets møte 26. januar 2009 Saksnr PS 1/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll PS 2/09 Bygging av ny jernbaneundergang ved Verdal stasjon - Revidering av kostnadsramme/finansiering av prosjektet etter innhenting av anbud PS 3/09 Plan for legetjeneste. Oppfølging PS 4/09 Reguleringsplan Tindvegen nedre 63 og Tindvegen 70 PS 5/09 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2009 PS 6/09 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden PS 7/09 PS 8/09 Orientering Interpellasjon fra Verdal Senterparti - Kulturminner i Verdal

4 PS 1/09 Godkjenning av møteprotokoll Ordføreren fremmet følgende forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Protokoll fra møte godkjennes. PS 2/09 Bygging av ny jernbaneundergang ved Verdal stasjon - Revidering av kostnadsramme/finansiering av prosjektet etter innhenting av anbud Venstre v/brita K. Thorsvik fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Verdal kommunestyre godkjenner utbygging av ny jernbaneundergang ved Verdal stasjon innenfor en kostnadsramme på kr. 22,15 mill. kr. 2. Utbyggingen finansieres som innstillingen fra formannskapet, men hvor kommunens andel reduseres med 2,85 mill. kr. til 15 mill. kr. og uten Oppføres ved revisjon av økonomiplanen for 2010, 2,85 mill. kr. 3. Eventuell ytterligere ekstern finansiering kommer i tillegg til denne rammen. SV v/anita Karlsen fremmet følgende oversendelsesforslag til plan- og utviklingskomiteen: Kommunestyret vedtar at plan- og utviklingskomiteen på nytt utreder mulighetene for stenge Nordgata (Håkon den VII`s alle Asbjørnsensgt.) for motorferdsel. Ved votering ble oversendelsesforslaget enstemmig vedtatt oversendt. Ved alternativ votering mellom forslaget fra Venstre og formannskapet innstilling, ble formannskapets innstilling vedtatt med 27 stemmer. 8 stemmer ble avgitt for forslaget fra Venstre. Verdal kommunestyre godkjenner utbygging av ny jernbaneundergang ved Verdal stasjon innenfor en kostnadsramme på 25 mill.kr. Eventuell ytterligere ekstern finansiering kommer i tillegg til denne rammen. 1. Utbyggingen finansieres på følgende måte: Verdal kommune: 17,85 mill.kr Nord-Trøndelag Fylkeskommune: 0,65 mill.kr Jernbaneverket Utbygging: 6,50 mill.kr Totalt: 25,00 mill.kr 2. Verdal kommunes andel finansieres slik:

5 Ubenyttede lånemidler sentrumstiltak 2005/2006: 1,70 mill.kr Ubenyttede lånemidler sentrumstiltak 2007: 2,30 mill.kr Oppført på økonomiplan for 2008/2009 6,00 mill.kr Vann/avløp: 4,50 mill.kr BRA-midler: 0,50 mill.kr Oppføres ved revisjon av økonomiplanen for 2010: 2,85 mill.kr Totalt: 17,85 mill.kr Oversendelsesforslag til plan- og utviklingskomiteen: Kommunestyret vedtar at plan- og utviklingskomiteen på nytt utreder mulighetene for stenge Nordgata (Håkon den VII`s alle Asbjørnsensgt.) for motorferdsel. PS 3/09 Plan for legetjeneste. Oppfølging AP og SP v/anita Steinkjer fremmet følgende forslag til vedtak: Vuku Legesenter har en forhistorie gjennom lengre tid preget av utstabil legedekning, kostbare vikarløsninger og gjentatte kommunale forsøk på å holde senteret bemannet med to leger. Som 2-legesenter er Vuku Legesenter sårbart på en rekke områder og oppfattes som mindre attraktivt enn tilgjengelige alternativer for arbeidssøkende leger. Verdal kommunestyre vil likevel bemanne opp Vuku Legesenter til 2-legesenter. Dette også ut fra distriktspolitiske hensyn. Venstre v/brita K. Thorsvik fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Vuku Legesenter opprettholdes som før. 2. Fastlegehjemlene tilbakeføres til Vuku Legesenter. 3. Det utlyses en stilling som fastlege med kontor på Vuku legesenter. Det ble først votert over forslaget fra Venstre som falt ved at det fikk 10 stemmer. 25 stemte i mot. Det så votert alternativt mellom forslaget fra AP/SP og formannskapets innstilling, der forslaget fra AP/SP ble vedtatt med 33 stemmer. 2 stemmer ble avgitt for formannskapets innstilling. Vuku Legesenter har en forhistorie gjennom lengre tid preget av utstabil legedekning, kostbare vikarløsninger og gjentatte kommunale forsøk på å holde senteret bemannet med to leger. Som 2-legesenter er Vuku Legesenter sårbart på en rekke områder og oppfattes som mindre attraktivt enn tilgjengelige alternativer for arbeidssøkende leger. Verdal kommunestyre vil likevel bemanne opp Vuku Legesenter til 2-legesenter. Dette også ut fra distriktspolitiske hensyn.

6 PS 4/09 Reguleringsplan Tindvegen nedre 63 og Tindvegen 70 Ved votering ble plan- og utviklingskomiteens innstilling enstemmig vedtatt. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan med bestemmelser for Tindvegen nedre 63 og Tindvegen 70, sist revidert Det tas forbehold om godkjent utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Verdal kommune. PS 5/09 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2009 Trine Hallem fikk permisjon og forlot møtet. Til stede: 34 representanter. Ved votering ble rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets årsplan tas til orientering. PS 6/09 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden Janne Stenbakk Grande fikk permisjon og forlot møtet. Til stede 33 representanter. Venstre v/brita K. Thorsvik fremmet følgende forslag til vedtak: Deler av Nord-Trøndelag Eldrerådets eldrepolitiske program for , inneholder en rekke tiltak som kommunene har ansvaret for. I samarbeid med kommunens eget Eldreråd må disse områdene avveies og prioriteres i det løpende budsjett og økonomiarbeid. Det ble først votert over rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over forslaget fra Venstre som ble enstemmig vedtatt. 1. Saken tas til orientering. 2. Deler av Nord-Trøndelag Eldrerådets eldrepolitiske program for , inneholder en rekke tiltak som kommunene har ansvaret for. I samarbeid med kommunens eget Eldreråd må disse områdene avveies og prioriteres i det løpende budsjett og økonomiarbeid.

7 PS 7/09 Orientering Heidi N. S. Storstad fikk permisjon og forlot møtet. Til stede 32 representanter. Kommunalsjef oppvekst, Randi Segtnan, orienterte om Skoleutbygging Verdal kommune. Rådmann og ordfører orienterte om: - Tiltakspakke fra Regjeringen hva utgjør det for Verdal kommune. Tiltakspakke utarbeidet for Verdal kommune og prosessen videre. PS 8/09 Interpellasjon fra Verdal Senterparti - Kulturminner i Verdal Representanten Trude Holm leste opp sin interpellasjon. Ordføreren svarte slik. Spørsmål 1: Hvilke rutiner har kommunen for registrering når personer melder funn av kulturminner? Innledningsvis til dette spørsmålet må en klargjøre noen begrep, og lovregulering av kulturminnefeltet. DEFINISJONER Kulturminner Kulturminner er sporene etter alt som mennesker har skapt. Kulturminner er en del av vår felles arv og hukommelse. Sporene fra fortiden kaster lys over både oss selv og våre omgivelser. De bidrar til å sette vår egen tilværelse i en sammenheng. 1. Fredete kulturminner Fredning av kultur minner er hjemlet i kulturminneloven. Det er to typer fredete kulturminner; 1.1 Automatisk fredete kulturminner er - alle kulturminner som er eldre enn 1537 (reformasjonen) - stående byggverk som vi vet er fra før samiske kulturminner som er eldre enn 100 år - skip som er eldre enn 100 år og ligger under vann 1.2 Vedtaksfredete kulturminner Hjemler fredning av kulturminner fra tiden etter 1650:

8 - Enkeltobjekter som f.eks. bygninger - Et område rundt for å sikre et fredet kulturminne - Kulturmiljø; et landskap/område der kulturminner inngår som en del 2. Bevaringsverdige eller verneverdige kulturminner. Bevaringsverdige eller verneverdige kulturminner kan være vernet gjennom plan- og bygningsloven, offentlige eller private verneplaner, tilskuddsmidler og vern- og vedlikeholdsavtale, eller ved at de blir tatt vare på av et museum, offentlige eller private stiftelser eller foreninger. Det største antallet bevaringsverdige eller verneverdige kulturminner er likevel ikke sikret gjennom lovverk, avtaler eller offentlig eller halvoffentlig forvaltning, men utelukkende ved at eiere og brukere tar vare på dem. LOVREGULERING De to viktigste lovene som regulerer kulturminnefeltet er: 1. Kulturminneloven (Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50) Kulturminneloven er kulturminneforvaltningens særlov. Loven skal sikre varig vern av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal interesse som kilder til kunnskap og som grunnlag for opplevelse. 2. Plan- og bygningsloven (Pbl) Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. I dette ligger det en forpliktelse til å integrere kulturminneverdier i plan- og byggesaksbehandlingen. Pbl er kommunenes viktigste redskap for å ivareta hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, spesielt for kulturminner av lokal og regional verdi. Kulturminner og kulturmiljøer kan i første rekke sikres gjennom kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan/bebyggelsesplan. SVAR PÅ SPØRSMÅL 1: Med henvisning til definisjonene over forutsettes det i spørsmålet at det er rutiner rundt fredede kulturminner med hjemling i kulturminneloven som etterspørres. Kommunen har formelt ingen myndighet eller direkte ansvar etter kulturminneloven. Det er fylkeskommunen som er delegert myndighet fra Riksantikvaren etter kulturminneloven og som er det regionale forvaltningsorgan for kulturminner. Ansvaret i Nord-Trøndelag fylkeskommune er lagt til kulturavdelingen. I kommunen er det i hovedsak virksomhetsområde Teknisk drift og planavdelingen i ISK som mottar meldinger om funn. De henviser videre til fylkeskommunen når de mottar slike meldinger. Teknisk drift har også innført rutine med at de ved større gravearbeider oversender melding til fylkeskommunen til uttalelse før oppstart. Når planavdelingen i ISK har reguleringsplaner til høring, sendes den alltid til fylkeskommunen som uttaler seg i forhold til melde- og aktsomhetsplikten etter kulturminneloven. D.v.s. at hvis tiltakshaver finner forekomster skal funn meldes fylkeskommunen. Kommunen er pålagt å formidle dette til tiltakshaver.

9 Spørsmål 2: Hvilke planer er gjort fra kommunens side for å markere kulturminneåret? Kulturminneåret 2009 Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår. Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har gitt Norges kulturvernforbund hovedansvaret for Kulturminneåret. I tillegg vil Riksantikvaren og den øvrige miljøvernforvaltningen markere året på forskjellige måter. Kulturminner er ikke bare vikingskip, praktbygg og monumenter over historiske milepeler. Også hverdagene setter spor og gir minner skal være disse minnenes år. Det første kulturminneåret gikk av stabelen i 1997, og fra 2009 skal det etter planen arrangeres et nytt kulturminneår hvert tiende år. SVAR PÅ SPØRSMÅL 2 : I kommuneadministrasjonen er det ennå ikke lagt noen planer for å markere kulturminneåret. Det er oppnevnt en kommunekontakt på kulturkontoret (Rune Dillan). Han vil være til stede på den offisielle åpningen av kulturminneåret i Trondheim 3. februar, med påfølgende fagseminar 4. februar. Med de bemanningsressurser som er tilgjengelige må kulturminneåret markeres i begrenset omfang, under forutsetning av at andre oppgaver som er planlagt skal kunne gjennomføres i tillegg til faste oppgaver. Å legge mye arbeid i kulturminneåret vil også måtte gå på bekostning av oppfølging av tiltak som er foreslått igangsatt i 2009 i Kommunedelplan kultur (vedtatt i mai 2008). Det er ikke avsatt midler i kommunebudsjettet 2009 for å markere kulturminneåret. Likevel vil det i samarbeid med andre aktører, f.eks. frivillige organisasjoner og SNK, være mulig å gjennomføre noen mindre tiltak i løpet av året. Spørsmål 3 : Ser ordføreren behovet for at kulturkommunen Verdal får en kulturminneplan? Verdal har en rik kulturarv som er viktig for vår identitetsbygging, og det gir oss ballast å bygge framtida på. Stiklestad er selvsagt det enkeltelementet som har størst betydning fordi det er et symbol i kulturarven ikke bare for Verdal, men for hele nasjonen vår. Vi har således en tung arv som vi må forvalte med respekt og verdighet, samtidig som det må skapes utvikling i formidlingen slik at det kan gjøres tilgjengelig og ha en betydning for flest mulig. I tillegg til Stiklestad er kommunen rik på andre kulturminner og historiske hendelser. Vi har kulturminner i form av fysiske gjenstander og steder, og vi har en kulturarv som har blitt formidlet med muntlig overlevering fra generasjon til generasjon, og skriftlige kilder. Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet, og i tillegg har vi også noen nyere som har fått fredningsstatus. En rekke kulturminneanlegg har blitt restaurert og tilrettelagt for allmenheten. Mye av dette er gjort gjennom virkemidler som økonomiske tilskuddsordninger og gjennom sysselsettingstiltak på slutten av og begynnelsen av 1990-tallet. Kommunen var en sentral aktør i forhold til utviklingen av slike anlegg, men slik situasjonen er i dag har vi ikke et godt nok system for vedlikehold av disse anleggene.

10 I tillegg til kommunen har vi både enkeltpersoner og organisasjoner som driver viktig kulturvern- og historisk arbeid, bl.a. Verdal historielag og Forenningen til bevaring av De Værdalske Befestninger. Stiklestad har et apparat, en forvaltning og en utviklingsplan som ut fra et nasjonalt perspektiv skal ivareta kulturarven rundt Olavstradisjonen. I tillegg har Stiklestad en sentral plass i Stiklestadmuseene som er den konsoliderte museumsenheten for de bemannede museene i Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Verdal. Stiklestad, inkludert museet, er derfor totalt sett ivaretatt i forhold til forvaltning og utvikling. Ut over dette mangler vi en helhetlig plan for forvaltning og utvikling av kulturarven. Kommunen er rik på kulturminner, men ikke alt kan bevares eller skal gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det må derfor være et mål å definere hvilke kulturanlegg og miljøer det er spesielt viktig å ta vare på og som kan gi representativitet for det liv som er levd og de hendelser som har preget Verdalssamfunnet opp gjennom tidene helt fram til i dag. Kulturminnefeltet er et område som er preget av at mange aktører; eieren av kulturminnet, frivillige organisasjoner, kommune, fylkeskommune, museer, Miljøverndepartement og Riksantikvar. Utarbeidelse av plan må derfor være preget av involvering av de aktuelle partene. SVAR PÅ SPØRSMÅL 3 : I Kommunedelplan kultur hovedstrategi 3 prosjekt 3F står følgende: Prosjekt 3F Kulturarv Utarbeide en plan som definerer utfordringer, vegvalg og satsingsområder innen kulturminnefeltet Planen er i tiltaksplanen foreslått utarbeidet i Arbeidet krever økonomiske ressurser og fagkompetanse innen kulturminnefeltet, ut over det kommuneorganisasjonen har tilgjengelig inneværende år, for å kunne realiseres. Det må m.a.o. settes av midler i økonomiplanen, og således planlegges på lengre sikt. Representanten Trude Holm takket for svaret og fremmet følgende forslag til vedtak: 1. I løpet av Kulturminneåret 2009 skal det startes på en plan som gir en samlet framstilling av viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap for å sikre en ønsket utvikling av disse. 2. Et planprogram legges fram for plan- og utviklingskomiteen som grunnlag for videre arbeid med planen. Ordfører foreslo å oversende forslaget til formannskapet. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt oversendt. VEDTAK/INNSTILLING: Oversendelsesforslag til formannskapet til nærmere vurdering: 1. I løpet av Kulturminneåret 2009 skal det startes på en plan som gir en samlet framstilling av viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap for å sikre en ønsket utvikling av disse. 2. Et planprogram legges fram for plan- og utviklingskomiteen som grunnlag for videre arbeid med planen.

11