Systematisk oversikt over forskningsoppsummeringer om effekter av ulike hjemmebaserte tiltak i barnevernet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Systematisk oversikt over forskningsoppsummeringer om effekter av ulike hjemmebaserte tiltak i barnevernet"

Transkript

1 Systematisk oversikt over forskningsoppsummeringer om effekter av ulike hjemmebaserte tiltak i barnevernet Av Anne Halvorsen, Ragnhild Jensen, Gro Kvåle og Solveig Sagatun Praxis Sør, Høgskolen i Agder 1

2 Systematisk oversikt over forskningsoppsummeringer om effekter av ulike hjemmebaserte tiltak i barnevernet... 1 Sammendrag...3 Innledning... 3 Metode - søkestrategier... 4 Inklusjonskriterier... 4 Databaser/internettsider/kilder det er søkt i:... 5 Treff... 6 Framgangsmåte ved gjennomgang av treff ved søk i databaser... 6 Søk, seleksjon, vurdering og utforming av oversikten over forskningsoversikter... 6 Inkludering og ekskludering... 6 Vurderingskriterier og framgangsmåte... 7 Vurdering av metodiske kvalitet... 7 Kunnskap om hjemmebaserte tiltak i barnevernet... 8 Innledning...8 Nærmere spesifiserte modeller (MST,Triple P osv.)... 9 Parent-training... 9 Ulike former for familieterapi Mer forskning kreves Inkluderte oversikter Organisering av oversikten )Multisystemic Therapy for social, emotional and behavioral problems in youth aged Effective Family-Based Inteventions for Adolescents With Substance Use Problems: A Systematic Review Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment i 0-3 year old children Individual and group-based parenting programmes improving psychosocial outcomes for teenage parents and their children Family and parenting interventions in children and adolescents with conduct disorder and delinquency aged FamilyTherapy for attention-deficit disorder or attention-deficit/hyperactivity disorder in children and adolescents A meta-analytic examination of youth and delinquency, family tratment and recidivism The Development and Dissemination of the Triple P Positive Parenting Programme: A Multilevel Evidence-Based System of Parenting and Family Support Does Family Intervention Work for Delinquents? Results of a meta-analysis Effectiveness of psychological interventions for child maltreatment: A metaanalysis Multisystemic Treatment: A Meta-Analysis of Outcome Studies N.M. Curtis, K.R. Ronan og C-M Borduin i Journal of Family Psychology 2004, Vol. 18, No.3: Multisystemic treatment of Juvenile Sexual Offenders: A Progress Report Adolescent Conduct Problems Ekskluderte oversikter Vedlegg Detatljert søkestrategi og søkehistorikk

3 Sammendrag Rapporten gjør rede for systematiske søk etter forskningsoversikter med oppsummering og analyse av studier om effekter av hjemmebaserte tiltak overfor barnevernsbarn. Av 610 treff på nærmere bestemte kombinasjoner av søkeord i ulike databaser har 13 titler blitt inkludert i denne oversikten over forskningsoversikter. Kravene til inklusjon har, foruten en avgrensing i forhold til hjemmebaserte tiltak overfor barnevernsbarn vært at det skulle være oversikter som kun omhandler kontrollgruppestudier. En kritisk vurdering av metodisk kvalitet i de inkluderte oversiktene viser at den metodiske standarden gjennomgående er høy. Når det gjelder hva forskningen finner av effekter av ulike typer hjemmebaserte barnevernstiltak, så er det mange slike tiltak som synes å gi positive virkninger, men ofte er grunnlagsmaterialet for lite til at det kan generaliseres. Mange av oversiktsforfatteren peker også på at den metodiske standarden på studiene er avgjørende for hvor sterke effektene synes å være. Innledning Dette er rapport fra prosjektet Systematisk søk etter oversikter som har oppsummert og analysert studier om effekter av hjemmebaserte tiltak overfor barnevernsbarn 1. Prosjektet har bestått av følgende komponenter: Å søke ved bruk av flere søkekilder for å finne publiserte og upubliserte forskningsoversikter som har inkludert empirisk forskning om effekter av hjemmebaserte tiltak overfor barnevernsbarn. Å vurdere kritisk den forskningen som inkluderes i forhold til kriterier om metodologisk kvalitet. Å oppsummere den forskningen som inkluderes i skriftlig form. For å finne relevante forskningsoversikter har vi søkt i mange aktuelle databaser med forskjellige søkeordskombinasjoner som innholder begreper for hjemmebaser tiltakt, barnevern, review 2, osv. For å sortere de treffene vi fikk har sett på om forskningsoversiktene omhandler hjemmebaserte tiltak, om det er tiltak rettet mot barnevernsbarn og om primærstudiene er gjort med kontrollgrupper, dvs. en sammenligning mellom de som blir gitt et tilbud/tiltak som det skal måles virkninger av, og en eller flere grupper av klienter som ikke får noen behandling eller får en annen behandling. For å vurdere den metodologiske kvaliteten på forskningsoversiktene har vi tatt utgangspunkt i kriterier for klarhet i mål, inklusjonskriterier, søkeprosedyrer, den interne validiteten og om resultatene er pålitelige. I denne rapporten gjør vi først rede for vår egen søkestrategi, så gjør vi en samlet drøfting av metodologisk kvalitet i de inkluderte oversiktene. Videre oppsummerer vi hva de inkluderte oversiktene gir av kunnskap om dette feltet. Deretter beskrives hver av de inkluderte oversiktene, før vi også lister opp med tittel, forfatter og publikasjonskanal, de oversiktene som vi etter vurdering har ekskludert fra vår oversikt. 1 Arbeidet er gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i perioden august-november Review er det begrepet som brukes om forskningsoversikter i den internasjonale (engelskspråklige) forskningslitteraturen. Vi bruker også dette begrepet i visse sammenhenger i rapporten. 3

4 Metode - søkestrategier Inklusjonskriterier Oversikter som inkluderes i prosjektet skal: - handle om barn i alderen 0-18 år som omfattes av "barneverntiltak" (child-welfare/child protection og tilsv./parallelle begreper). Det har vært en utfordring å avgrense barnevernstiltak fordi ulike land har ulike systemer for oppfølging av barn med problemer. - avgrenses til å gjelde hjemmebaserte tiltak (home-based interventions/family-based interventions/family preservation osv). Det vil si at det utelukker oversikter som har inkludert tiltak i barnevernsinstitusjoner, fengsel, ungdomsfengsel osv. - kun omfatte oversikter som inneholder kontrollerte studier. Kontrollerte studier forstås som studier der man har sammenlignet en gruppe som har blitt omfattet av et tiltak (intervention). Kontrollgruppen kan være tilfeldig trukket (randomisert), statistisk trukket ut, eller være en kohort. Det er kun søkt etter oversikter på engelsk og nordiske språk (da, sv, no). De inkluderte oversiktene er alle engelskspråklige. Kun oversikter publisert fra 2000 til 2005 er inkludert. Søkestrategier Databasene er ulike bygget opp, men følgende stikkord er brukt i søkene (hvorav de første i hver gruppe har gitt best uttelling): Forsøk på å avgrense til "barnevernbarn"/"barneverntiltak" er gjort med stikkordene: - child welfare/child protection - children - adolescents - youth - family court - juvenile delinquency/delinquents - anti-social behaviuor - anti-social adolescents - family court Hjemmebaserte tiltak er forsøkt identifisert med stikkordene: - parent training/parent training programmes - family interventions - family based intervention - home-based interventions - family preservation - permanency - prevention - remedial actions - family support - multisystemic therapy (MST) - parent management training (PMT/PMTO) 4

5 - aggression replacement training/aggression replacement treatment (ART) - marte meo - support person - contact person - family counselling Søk er gjort både på disse stikkordene enkeltvis, og i kombinasjoner (oppbygging av ulike søkestrenger). Avhengig av database brukes også begrepene review, systematic review og controlled trials/rct, experiments osv. i søkestrengen. Men vi har også søkt på de fleste stikkordene uten å avgrense til reviews og CT/RCT, for å se hva som finnes. Slike artikler blir imidlertid ikke inkludert i det materialet vi ser nærmere på (jfr. inklusjonskriterier). Databaser/internettsider/kilder det er søkt i: - Cochrane m. underregistre (Cochrane Reviews, DARE 3, CENTRAL 4, HTA 5 ) - PsycInfo (som etter hva vi får oppgitt fra systemansvarlig dekker videre en PsycLit) - Sosicalforskningsinstituttet (DEVAS 6 (ingen treff) og SORO 7 (ingen) som begge ligger i NC2, SORO viser til CRD/NRR) - Nordisk Campbell (jfr. SFI, NC2 viser til Cochrane) - C2 Ripe - Social Science Direct - NHS' Health Technology Assessment Programme (HTA, jfr. Cochrane) - ingen treff - Medline - Reserach in Practice - evidence bank (http://www.rip.org.uk/evidencebank/index.asp) - CRD (Centre for Reviews and Dissemination, Univ. of York/National Research Register (uk) - som inneholder DARE, Database of Abstracts of Reviews of Effects, jfr. Cochrane DARE register - ERIC - Socialstyrelsen (IMS) - ForskDok - Bibsys - ISI (referansedatabase - - Science Direct (elektroniske tidsskrifter - ) - Article First - Social Work Abstracts 3 Database of Abstracts of Reviews of Effects 4 The Cochrane Central Register of Controlled Trials 5 Health Technology Assessment Database 6 Danske evalueringer af social og velfærdspolitik 7 Systematiske oversikter fra andre relevante organisasjoner 5

6 Treff Antall treff: Antall tatt ut i full tekst: 62 Antall inkluderte: 13 Antall ekskluderte: 49 Vi har laget liste over de oversiktene som vi etter vurdering har ekskludert, med en kort begrunnelse for dette etter tittel, forfatter og hvor/når den er publisert (s.20-25) Framgangsmåte ved gjennomgang av treff ved søk i databaser Søk, seleksjon, vurdering og utforming av oversikten over forskningsoversikter Søkene i de ulike databasene ble foretatt av AH, RJ og SS. AH og SS har gått gjennom tefflistene fra de ulike søkene og databasene. De treffene som ble tatt ut i full tekst ble først vurdert av AH eller SS. Disse ble så overlevert til GK som stod for den grundige vurderingen og seleksjonen av hvilke oversikter som skulle med i denne oversikten og ikke. Gjennomgangen, vurderingen og oppsummeringen av de inkluderte forskningsoversiktene er gjort av GK. Kvalitetssikring av vurderingen av metodisk kvalitet ble gjort ved en stikkprøvekontroll. Det vil si at to av oversiktene ble overlevert en fagperson 9 som ikke tilhører prosjektgruppen sammen med uutfylte vurderingsskjemaer for å sjekke at vurderingene var i overensstemmelse med hverandre. Inkludering og ekskludering Det har vært en intensiv vurdering og siling av alle de treffene som har vært vurdert (ut fra tittel og/eller abstract) som aktuelle. Kriteriet om at det skulle være review har vært det letteste å se etter, det har heller ikke vært mange treff som har bommet på dette. Som det framgår av oversikten over ekskluderte verk, så er svært mange selektert bort fordi det har vist seg at de ikke har omfattet kun kontrollgruppestudier. Det er stor sannsynlighet for at mange av disse byr på interessant, relevant og godt stoff, men for å være konsekvent (unngå problemer med å vurdere hvor mye av grunnlagsmaterialet/primærstudiene som måtte være kontrollgruppestudier eller lignende), har alle som ikke utelukkende er basert på kontrollgruppestudier med spesifisert design (RTC, kvasieksperiment osv.) blitt valgt bort. Kriteriene hjemmebasert og barnevern har også krevd nøye overveielser i selektering og vurdering. Som nevnt er det andre systemer og begreper som brukes på engelsk (våre søkeord), og det kan også diskuteres om for eksempel gruppebaserte opplæringstiltak er det som vanligvis ville ha sortert under hjemmebaserte tiltak i barnevernet. Vi har valgt å inkludere denne typen tiltak fordi det retter seg mot relasjonen mellom foreldre og barn, innen familien ellers og om å få en familie til å fungere uten at mer omfattende intervensjoner må tas ibruk. I oversikt nr. 5 (Wolfenden et. al. 2005) og 13 (Brosnan og Carr 2000) er også midlertidig behandling i fosterhjem ( treatment fostercare ) en av de ulike typene intervensjoner som testes. Disse er likevel inkludert fordi de også omhandler flere andre typer tiltak som familieterapi og MST, Vi har imidlertid ekskludert de verkene/oversiktene som tar opp medisinsk behandling, klinisk psykologisk individuell terapi og lignende. 8 Resultatet av de søkekombinasjonene og teffene som er nevnt i vedlegg 1 9 Førsteamanuensis Dag Ingvar Jacobsen, Høgskolen i Agder 6

7 Ut fra inklusjonskriteriene presenterer vi funn fra, og en kritisk vurdering av 13 forskningsoversikter; det vil si systematic review og andre oversiktsartikler. Vurderingskriterier og framgangsmåte For å vurdere de inkluderte oversiktene har vi tatt utgangspunkt i et skjema for kritisk vurdering av systematiske oversikter som er signert Sosial- og helsedirektoratet i Der legges det vekt på : Om formålet med studien er klart formulert Om det er gode og klare kriterier for inklusjon av primærstudiene Om det er sannsynlig at relevante studier er funnet, dvs. sted og tid for databasesøk, søk i referanselister, konsultasjon av ressurspersoner, søkt på flere språk enn engelsk osv. Om man har redegjort for og vurdert metodekvalitet i de inkluderte studiene Om flere personer har gått gjennom materialet Om man har gjort statistiske eller beskrivende meta-analyse, og hvordan man begrunner dette valget Om konklusjonene er til å stole på. Om resultatene kan være til nytte i praksis. Vi har lagt disse punktene til grunn ved vurdering av hver enkelt oversikt, men avholdt oss fra å vurdere om resultatene kan brukes i praksis. Det oppfatter vi ikke som en del av oppdraget. Vurderingsskjemaet fra Sosial og helsedirektoratet, opererer med kategoriene ja, uklart og nei i forhold til punktene som er nevnt over. Når det gjelder hvordan den enkelte oversikten er bedømt her så vil de som tilfredsstiller alle eller over halvparten av kraven være gode, de som tilfredstiller et fåtall vil være dårlige. Vi bruker ikke kategorien uklar fordi vi ikke finner denne meningsfull. Dersom en oversiktsartikkel er metodisk uklar, så er den heller ikke god. Vurdering av metodiske kvalitet Vi har valgt å beskrive og å drøfte den metodiske kvaliteten under ett. Det vil si at det er den metodiske kvaliteten på det samlede materialet som vurderes, med en henvisning til variasjon mellom de gjennomgåtte oversiktene som beskrives nedenfor. De inkluderte verkene er likevel av noe ulik type om det kun er review uten statistisk eller beskrivende meta-analyse, om oversikten er ment å være systematisk (dvs. med nærmere angitte søkestrategier), eller ikke. De inkluderte studiene holder, med et par unntak, en høy kvalitet når det gjelder metode. Alle hensyn/sjekkpunktene som er nevnt over, synes godt ivaretatt om enn med noe varierende detaljeringsgrad i beskrivelsene av framgangsmåter. De aller fleste redegjør likevel grundig for metodiske forhold, også for svakheter eller forbehold som tas når det gjelder gjennomgang, vurdering og analyse av primærstudiene. Det er to av forskningsoversiktene som skiller seg litt ut; det gjelder nr.8 The Development and Dissemination of the Triple P Positive Parenting Program: A Multilevel Evidence-Based 10 Vi fant denne på 7

8 System of Parenting and Family Support ( Sanders. et.al. 2002) og 12 Multisystemic Treatment of Juvenile Sexual Offenders: A Progress Report. (Borduin og Schaeffer 2001). Nr. 8 (Sanders. et.al. 2002) gjennomgår og vurderer så og si kun studier som forfatterne selv har vært med på. Det er ikke uvanlig at man inkluderer egne studier også i oversikter, men når det får preg av å være en oppsummering av egen forskning, så vil man ikke score høyt på kriteriet om å skaffe fram relevante studier ved omfattende søk. Med dette forbeholdet, er Sanders et.al.(2002) en grundig framstilling av forsøk med Triple-P modellen. Den andre oversikten som skiller seg ut, er nr. 12 (Borduin og Schaeffer 2001). Den er først og fremst en beskrivelse og drøfting av ungdommer som begår overgrep, og en teoretisk og konseptuell bakgrunn for MST, og en mini-review av kun to studier som omhandler MSTs effekt på ungdom som er tatt for å begå overgrep. Framstillingen og behandlingen av disse er også noe overflatisk. 1,3,4,5 og 6 i vår oversikt er publisert I The Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR). Dette betyr at de må tilfredstille Cochranes standard, som synes å ligge tett opp til det skjemaet som vi har benyttet. Det betyr at de imøtekommer krav om klare mål og seleksjons/inklusjonskriterier, en detaljert redegjørelse av søk, hvor mange og hvem som har gått gjennom studiene, metodisk vurdering av de inkluderte studiene (hvor stringent kontrollgruppestudiene er gjennomført og analysert, om det er foretatt frafallsanalyse, intent-to-treat analyse osv), redegjørelse for metode i metaanalyse, heterogenitetstest, drøfting av resultater i lys av metode osv. 2, 11 og 13 er ikke CDSR publikasjoner, men har lagt seg på den samme linjen 7,8,9 og 12 er review/meta-analyser, der søkingen synes å være noe mindre omfattende, eller i alle fall mindre nitid dokumentert enn i de inkluderte systematiske oversiktene. Søkene er gjerne mer avgrenset (7,9,12), eller man ikke har gjort særlig grundig rede for søkingen (8,10). Felles for de fleste av forskningsoversiktene er at det påpekes problemer med at materialet er for lite (for få studier som tilfredstiller inklusjonskriteriene) til at man kan generalisere, eller også at konfidensintervallet blir for stort til at man kan utelukke tilfeldigheter. Praktisk talt alle er opptatt av at (se nr. 7 og 9. under for en interessant diskusjon om dette) både selve resultatene og påliteligheten til resultatene i studier av hjemmebaserte tiltak i barnevernet er avhengig av metodologisk stringens og kvalitet, noe som de mener at varierer sterkt. Et par, 4 og 6 gjør bruk av en standard fra Cochranes Reviewers Handbook for å kategorisere de inkluderte studiene i forhold til metodologisk stringens, dvs. hvor eksperimentlignende designet er. Kunnskap om hjemmebaserte tiltak i barnevernet Innledning Ut fra søkeordene (se over, vedlegg 1) har vi fått treff på ulike typer hjemmebaserte tiltak. Det er forskjellige problemer hos barn, unge og familier som tas opp, og det er ulike typer intervensjoner eller tiltak som har blitt testet. Problemene dreier seg om følelsesmessige problemer og adferdsproblemer hos barn og unge, det vil si relasjoner til familien, familiemedlemmer, jevnaldrende og adferd som oppfattes som vanskelig eller skadelig for en selv eller de nærmeste omgivelsene. Det dreier seg om rusmisbruk, lovbrudd og 8

9 overgrep blant ungdom, og risiko for tilbakefall eller gjentakelse etter at man har vært pågrepet og eventuelt straffet. Det finnes også eksempel på studier av terapeutisk behandling av mer spesifiserte diagnoser som Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) og Attention-deficit disorder (ADD). Noen omfatter problem og tiltak overfor små barn (0-3 år), noen er rettet spesielt mot ungdommer (10-17 år), eller eldre tenåringer (15-18 år). Tiltakene eller behandlingen kan ta form av mer omfattende og klart definerte programmer. Det vil si at programmet har et bestemt navn, gjerne forkortet til MST eller MDFT osv. Disse har gjerne meget detaljerte og spesifiserte krav til innhold og gjennomføring, gjerne i form av manualer for framgangsmåter og krav til terapeutenes kompetanse. Videre finnes studier av foreldreopplæringstiltak, parent-training. Dette kan være gruppebaserte kurs eller individuell oppfølging. Studiemateriell som videoer og brosjyrer eller bøker er vanlig. En del av studiene er av familieterapitiltak som ikke er spesifisert utover at det er adferdsterapi, kognitiv terapi eller funksjonell terapi som ligger til grunn for tilnærmingen. Noen av studiene ser også på ulike og blandede behandlinger, både individ, familie og nærmiljørettede tiltak. Vi har likevel valgt å organisere oppsummeringen av funn i de inkluderte studiene, etter en grovinndeling basert på de forholdene som er nevnt over; Nærmere spesifiserte modeller, Parent-training og Ulike former for familieterapi. Nærmere spesifiserte modeller (MST,Triple P osv.) (1,2,5,8,11,12 i oversikten nedenfor) Oversikt 1 (Littell et.al. 2005), 11 (Curtis et.al. 2004),12 (Borduin og Schaeffer 2001) og 13 (Brosnan og Carr 2000) omhandler alle MST tiltak overfor ulike grupper av barn og unge. De spriker imidlertid når det gjelder konklusjoner. Littell et.al.(op.cit.) finner ingen signifikante effekter av MST behandling når det gjelder kriminelle handlinger, gjentakelse, fare for omsorgsovertakelse eller barnet/ungdommens eller familiens emosjonelle eller fysiske helse eller funksjonsmåte. Curtis et. al. (op.cit.) er imidlertid mye mer positive når det gjelder den virkningen av MST på de samme forholdene, og at effektene er særlig gode på familienivå. Borduin og Schaeffer (op.cit.) er også meget positive til MST som tiltak overfor unge som har begått overgrep. Oversikt 2 (Austin et.al. 2005) omhandler MST som et av flere programmer som tiltak overfor ungdom med rusproblemer, men finner at Multidimesional Family Therapy (MDFT) og Brief Strategic Family Therapy (BSFT) er mest effektive, men at det kun er MDFT som viser positiv effekt på lang sikt og som oppfyller alle metodiske krav i forhold til signifikante resultater. Oversikt 5 av Wolfenden et.al. (2005) har tatt for seg MST, Short Term Family Intervention, Multidimensional Treatment Foster Care og Adolescent Diversion Project, og finner positive effekter når det gjelder lengde i opphold på ungdomsinstitusjon og rearrestasjon, men ikke når det gjelder risiko for å bli instiusjonalisert eller på adferd og på familiens fungering. Brosnan og Carr (2000, oversikt nr. 13) tar også opp MST sammen med andre behandlingsformer overfor ungdommer med adferdsproblemer, og mener at dette er en effektiv tilnærming og tiltak. Oversikt 8 (Sanders et.al. 2002) omhandler kun Triple P, og rapporterer positive effekter på både foreldre og barns tilpasning, adferd, relasjoner og praksis. Parent-training (3,4 i oversikten nedenfor) 9

10 Oversikt 3 (Barlow og Parsons 2005) måler effekter av gruppebaserte foreldreopplæringstiltak for å bedre emosjonell og adferdsmessig tilpasning hos barn mellom 0 og 3 år. De finner at studiene gir en viss støtte til at slike tiltak har positiv effekt, men at materialet gir et utilstrekkelig grunnlag for å konkludere at slike tiltak kan forebygge emosjonelle og adferdsmessige problemer sener i livet. Oversikt 4 av Coren og Barlow (2005) studerer foreldreopplæringsprogrammers effekt på psykososiale forhold hos mødre i tenårene og deres barn. Selv om de finner signifikante effekter av tiltakene på en rekke indikatorer som gjelder barn og mødres utvikling og på relasjonen mellom mor og barn, er grunnlaget for lite til å kunne generalisere. Disse testene av foreldreopplæringstiltak synes dermed å være preget av lovende resultater, likevel gjør et for lite materiale det vanskelig å trekke generelle slutninger. Ulike former for familieterapi (6,7,9,10 i oversikten nedenfor) Disse oversiktene tar for seg ulike former for familieterapi i forhold til forskjellige problemer fra barn og ungdom med ADHD/ADD(6), og ungdommer som begår lovbrudd(7,9), til foreldre som mishandler og misbruker sine barn (10). I det siste tilfellet(10) er familiebasert behandling et av mange tiltak. Disse forskjellene i både problemfokus/diagnoser og i behandlingsopplegg gjør det vanskelig å sammenligne disse studiene. Oversiktene 7 (Latimer 2001) og 9 (Dowden og Andrews 2003) står likevel i et interessant forhold til hverandre på den måten at de omhandler store deler av det samme primærstudiematerialet, og viser at med mer stringente metodiske opplegg og grundigere analyser kan få mer pålitelige og relevante funn. Dette gjelder blant annet målretting av tiltak mot relasjoner mellom foreldre og barn for å hindre lovbrudd og tilbakefall blant ungdom. I oversikt 6 (Bjornstad og Montgomery 2005) finner man ikke at familieterapi med adferdstilnærming virker bedre enn annen behandling. De fant imidlertid kun to studier som de baserer sin review på og påpeker at dette er for lite til at man kan generalisere. Skowron og Reineman (2005) i oversikt 10, har studert ulike behandlinger, inkludert familietilnærminger, overfor foreldre som mishandler og/eller misbruker sine barn. De finner at behandlingene har effekt, men at det ikke er forskjell mellom type tiltak. Oppsummert kan dette materiale tyde på at ulike former for familieterapi kan virke på flere forskjellige problemer, men at kvaliteten på kunnskapen om dette er avhengig av metodisk stringens i studiene. Mer forskning kreves Den vanligste konklusjonen i forskningsoversiktene er at det trengs mer og bedre forskning for å kunne svare fullt ut på problemstillingen. Dette gjelder både fordi den metodiske kvaliteten på den forskningen som finnes ikke er god nok, det er for lite forskning til at man kan generalisere, at resultatene er for uklare, og at viktige problemstillinger knyttet til effekter av tiltak og behandling ikke har vært tatt opp eller springer ut av de funn som er gjort. 10

11 Inkluderte oversikter Organisering av oversikten Herunder følger en kortfattet presentasjon av de oversiktsartiklene, verkene og metaanalysene som vi har valgt å inkludere i denne oversikten. Vi viser til tittel, forfattere, hvor det er publisert, publikasjonsår og antall sider. Det blir lagt vekt på å vise hva som har vært målet med oversiktene, hvilket grunnlagsmateriale, metoder og analyser de omfatter, samt de viktigste funnene i hver oversikt. De ulike oversiktene er noe forskjellige når det gjelder hva og hvordan de rapporterer og hvordan de er strukturert, derfor vil framstillingene også være ulike. Vi legger likevel vekt på å vise hvilke typer tiltak som er testet, hvilken gruppe som behandles, og hvilke effekter som rapporteres. Dessuten gjør vi en kritisk vurdering av den metodiske kvaliteten Rekkefølgen på presentasjonen er vilkårlig. 1)Multisystemic Therapy for social, emotional and behavioral problems in youth aged J.H. Littell, M. Popa og B. Forsyth I The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 3. Versjon publisert (33 sider + abstract). Mål med oversikten Å fastslå effekten av multisystemisk terapi på sosiale, emosjonelle og adferdsmessige problemer hos ungdommer mellom 10 og 17 år. Antall og type studier Etter nærmer angitte søke- og inklusjonskriterier (lisensiert MST som tiltak, randomisert forsøk med kontrollgruppe, søkt fra 1985 til 2005) har man gått gjennom og vurdert 8 studier av Multisystemisk terapi rettet mot ungdommers (10-17 år) sosiale, emosjonelle og adferdsmessige problemer. Studiene stammer fra USA, Canada og Norge. I tillegg finnes en oversikt over 13 pågående studier og en opplisting av de ekskluderte studiene. Funn Oversikten viser at MST ikke gir signifikant effekt sammenlignet med annen behandling ( usual treatment ) på sannsynligheten for om ungdommen ble flyttet ut av hjemmet eller varigheten av et slikt tiltak andelen som ble arrestert og dømt for lovbrudd i tiltaksperioden antallet arrestasjoner og domfellelser innen et år etter tiltaket var gjennomført Det var videre ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder rusmisbruk (testet og selvrapportert) etter 6 mnd. Det var heller ikke signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder selvrapportert kriminalitet, adferdsproblemer, psykiske symptomer, foreldres psykiske symptomer, hvordan familien fungerte eller relasjonene til jevnaldrende. Review-forfatterne konkluderer med at de finner lite belegg for at MST skulle være mer effektiv enn andre tiltak overfor ungdommer (kontrollgruppene var ventelisteklienter, 11

12 ingen behandling og vanlig behandling). De finner imidlertid heller ikke at MST har skadelige effekter sammenlignet med andre tiltak og behandlingsformer. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav 2 Effective Family-Based Inteventions for Adolescents With Substance Use Problems: A Systematic Review. A.M. Austin, M.J. Macgowan og E. Wagner. Research on Social Work Practice vol 15, No2, mars 2005: Nordic Campbell Center, (15 sider). Mål med oversikten Å undersøke effektene av de vanligste empirisk baserte familierettede tiltakene for å hindre ungdommers rusmisbruk. Antall og type studier som er inkludert, framhangsmåte, analyse Oversikten inneholder 5 studier av ulike typer intervensjonsprogram rettet mot ungdommers(12-18 år) rusmisbruk. Det er valgt studier av programmer ut fra bl.a. om de inneholder kontrollgruppestudier (RTC) og vurdert ut fra om de fyller bestemte standarder for terapi, og for metode. De studerte programmene er Multidimensional Family Therapy (MDFT), Functional Family Therapy (FFT), Family Behavior Therapy (FBT), Brief Strategic Family Therapy (BSFT) og Multisystemic Therapy (MST). Funn Analysen av de fem studiene finner at MDFT og BSFT er de mest effektive tiltakene når de ulike programmene sammenlignes. Av disse er det kun MSFT som også inkluderer oppfølgingsstudier og som viser effekt på lang sikt, og som således oppfyller kravene til statistisk og klinisk signifikante resultater. Forfatterne mener imidlertid at også de andre programmene viser lovende resultater. De trekker fram oppfølgingsstudier og ettervern, samt intent-to-treat analyser som viktige emner for videre forskning og kunnskapsutvikling. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav 3 Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment i 0-3 year old children J. Barlow og J. Parsons. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 3 Publisert første gang online 22. april 2003, issue 2, 2003 (25 sider + abstract) Mål med oversikten Å avgjøre effekten av gruppebaserte foreldreopplæringstiltak når det gjelder bedring av den emosjonelle og adferdsmessige tilpasningen av barn under tre år, samt å vurdere hvilken rolle foreldreopplæringstiltak spiller når det gjelder tidlig forebygging av følelsesmessige og adferdsmessige problemer. 12

13 Antall og type studier som er inkludert, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering i forhold til inklusjonskriteriene var det 5 studier som ble gjennomgått og gjort til gjenstand for en meta-anlyse. Fire av studiene er gjort i USA og en i England. Det er gjort analyse av resultater både når det gjelder emosjonelle og adferdmessige forhold og når det gjelder oppfølgingsdata. De fem studiene representerer ulike foreldreopplæringsprogrammer; de varierer med tanke på problemfokus (foreldres helse tilstand/adferd, relasjon mellom foreldre og barn sov.) målgrupper (multietniske familier, lav-inntektsgrupper, barnehagebarn osv), deltakere (foreldre, foreldre og lærere), faglig tilnærming (kognitiv, adferdsmessig og kombinasjon), varighet 810, uker, 8 uker, 4 sessions osv) osv. Metanalysene ble gjort på bakgrunn av foreldre-rapporter og uavhengige observasjoner. Kun to av studiene hadde oppfølgings-data. Funn Det er kun meta-analysen av uavhengige observasjoner av barnas adferd som viser signifikante effekter av tiltak. Forfatterne konkluderer med at studiene gir et for lite grunnlag til å si noe om tiltakenes rolle når det gjelder å forebygge emosjonelle og adferdsmessige problemer, og det usikkert om tiltakene gir resultater over tid. Forfatterne tar forbehold om at antallet studier/materialet er lite med tanke på generalisering, og at videre forskning er påkrevd. Imidlertid konkluderer de med at studiene gir en viss større til betydningen av gruppebaserte foreldreopplæringstiltak for å bedre den emosjonelle og adferdsmessige tilpasningen av barn mellom 0 og 3 år. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav 4 Individual and group-based parenting programmes improving psychosocial outcomes for teenage parents and their children E. Coren og J. Barlow I The Cochrane Collaboration of Systematic Reviews 2005 Issue 3 Publisert online første gang I issue 3, (22 sider + abstract) Mål med oversikten Å studere effekten av individuelle og/eller gruppebaserte foreldreprogrammer for å forbedre psykososiale og utviklingsmessige utfall hos mødre i tenårene og deres barn. Antall og type studier som er inkludert, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering av treffene i forhold til inklusjonskriteriene, ble 4 studier gjennomgått og vurdert. Alle fire er fra USA. Bare studier med kontrollgruppe ble vurdert og inkludert. Tiltak som involverer hjemmebesøk er ekskludert. Både effekt på mor og på barn har blitt målt. Det ble ikke foretatt noen statistisk meta-analyse fordi studiene var for forskjellige til at de kunne analyseres med samme statistiske mål. Tre av studiene var basert på individuelle tiltak, en på gruppetiltak. Innholdet i tiltakene varierte; video opptak med tilbakemelding angående kommunikasjon foreldreferdigheter, gjennomføring av måltider, samt håndtering og stimulering av barnet. I de inkluderte studiene ble ulike instrumenter (tester) brukt for å måle effekter på henholdsvis barna og mødrene. Funn Studiene viser at både individuelle og gruppebaserte tiltak overfor mødre i tenårene har signifikant positiv effekt på både mødrene og barna, når det gjelder indikatorer som 13

14 samhandlingen mellom mor og barn, språkutvikling, kommunikasjon i forbindelse med mating, foreldreholdninger, kunnskap om det å være forelder, morsidentitet, og selvtillit. På tross av metodiske mangler i noen av studiene, går forfatternes konklusjon i retning av at tiltak overfor mødre i tenårene har effekt overfor både mor og barn. De er imidlertid opptatt av at det er et lite materiale som ligger til grunn, og at mer forskning kreves. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav. 5 Family and parenting interventions in children and adolescents with conduct disorder and delinquency aged S.R. Woolfenden, K. Williams og J. Peat I The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, issue 3 Publisert online issue 2, 2001, (25 sider + abstract) Mål med oversikten Å fastslå om familie- og foreldretiltak har effekt på adferdsstyring og lovbrudd blant barn og ungdom mellom 10 og 17 år. Delmål var å finne utom slike tiltak forbedrer barnas adferd, forbedrer foreldrenes mentale helse, forbedrer familierelasjoner og hvordan familien fungerer, samt å fastslå om slike tiltak har langtidseffekter på psykososiale forhold som barnet skoleprestasjoner, kriminalitet hos barnet eller søsken, og relasjoner til jevnaldrende. Antall og type studier som er inkludert, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering av treffene ble 8 studier inkludert i oversikten. 7 er fra USA og 1 fra Australia. Alle er forsøk utført med kontrollgrupper (venteliste, ingen tiltak, vanlig behandling) Studiene involverer ulike typer tiltak: Short Term Family Intervention, Multisystemic Therapy (MST), Multidimensional Treatment foster Care (MTFC), Adolescent Diversion Project. Utfallsmål når det gjelder barn/ungdom er grad av adferdsproblemer, psykiatriske symptomer, forberede/forverrede relasjoner til jevnaldrende, grad av kriminell aktivitet, forbedring/forverring av skoleprestasjoner, framtidig sysselsetting. Når det gjelder foreldre/familie har man sett på foreldreferdigheter, hvordan familien fungerer, foreldre-barn relasjoner, foreldrenes mentale helse, lovbrudd begått av søsken. Det har blitt utført syntetiserende analyse som omfatter alle studiene, da heterogenitetstesten viste at de var like nok til å kunne sammenlignes og analyseres statistisk under ett. Funn De viktigste resultatene av de gjennomgåtte studiene og meta-analysen er at man finner signifikante positive effekter av tiltakene når det gjelder reduksjon i lengde på opphold i ungdomsinstitusjon og reduksjon i risiko for gjentagelse (rearrestasjon). Forfatterne advarer imidlertid mot tolkningsproblemer knyttet til heterogenitet mellom studiene. Man finner også at man ikke har tilstrekkelig bevis for at familie- og foreldretiltakene har betydning for risikoen for å bli fengslet. Det finnes heller ingen signifikant effekt på psykososiale utfall som adferd og hvorvidt familien fungerer bedre eller dårligere. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav. 14

15 6 FamilyTherapy for attention-deficit disorder or attentiondeficit/hyperactivity disorder in children and adolescents G. Bjornstad and P. Montgomery, Cochrane database of Systematic Reviews 2005 Issue 3 Publisert , issue 2, 2005 (23 sider + abstract) Mål med oversikten Å fastslå om familieterapi reduserer symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet for barn med ADHD og ADD når man sammenligner med standard behandling eller ingen behandling. Antall og type studier som er inkludert, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering av treff satt man igjen med 2 studier som fylte kriteriene for inklusjon. Begge var utført i USA. Kravene var at det måtte være kontrollgrupper og at forsøkene måtte omfatte barn og ungdommer som hadde blitt diagnostisert med ADHD eller ADD. Tiltakene skulle være familieterapi med funksjonell, adferds- eller kognitivadferds tilnærming. De to studiene som ble funnet og gått gjennom brukte adferdsterapi. Det ble brukt psykometriske måleinstrumenter, forekomsten av (negative) sanksjoner (utvisning, karakterer, påtale etter lovbrudd), samt rapporter om impulsiv og forstyrrende adferd, som mål på utfall. Det ble ikke gjort meta-analyse fordi studiene ikke var like nok for å kunne sammenlignes. Funn De viktigste resultatene oppsummeres som å være at familieterapi med adferds-tilnærming ikke har annerledes effekt enn vanlig behandling. Det er imidlertid et lite antall studier man baserer seg på, og forfatteren etterlyser mer forskning, og særlig forskning som sammenligner ulike typer terapi og behandling. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav. 7 A meta-analytic examination of youth and delinquency, family tratment and recidivism J. Latimer i Canadian Journal of Criminology April 2001 Vol 43, Issue 2: (16 sider) Mål med oversikten Å studere sammenhengen mellom familieterapi og ungdomskriminalitet og til tilbakefall hos unge lovbrytere. Et mål er også å foreta en meta-analyse for å framskaffe objektive funn angående denne sammenhengen. Antall og type inkluderte studier, framgangsmåte, analyse De inkluderte studiene synes å være hentet fra andre meta-analyser og reviews. Det er også blitt foretatt søk og valgt ut flere studier basert på kriterier som at det skulle være kontrollgruppestudier. Til sammen baseres analysen på 35 studier. Type tiltak er varible fra når det gjelder varighet, teoretisk grunnlag og grad av involvering av familien til ungdommen. Det er imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom typer tiltak når det 15

16 gjelder effekter, med unntak for om tiltaket er frivillig i forhold til tilbakefall. Metodisk stringens i de gjennomgåtte forsøkene er vurdert ut fra kriteriene tilfeldig utvelgelse til forsøk- og kontrollgruppe, antall (n større enn 100), lengre oppfølgingsperiode enn 12 mnd og bruk av uavhengig forsker i evaluering av forsøket. Funn Et hovedfunn er i følge forfatteren at hvordan man evaluerer, dvs. hvor stringent metodisk opplegg som velges og benyttes i studier av familiebehandling og tilbakefall hos unge lovbrytere, har betydning for om man finner effekter av tiltak og hvor betydningsfulle effektene er. De gjennomgåtte studiene viser overveiende signifikante positive effekter av tiltak, men de metodiske svakhetene ved forsøkene gjør at de ikke er overbevisende. Derfor etterlyser forfatteren mer forskning på metoder og forskning om denne typen problemstillinger. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller de fleste krav. Har ikke gjort rede for databasesøk. 8 The Development and Dissemination of the Triple P Positive Parenting Programme: A Multilevel Evidence-Based System of Parenting and Family Support M.R. Sanders, K.M.T. Turner og C. Markie-Dadds I Prevention Science Vol. 3 No 3, September 2002: (16 sider) Mål med oversikten Målet med artikkelen er å beskrive Trippel P modellen, å evaluere dens teoretiske og empiriske grunnlag og å drøfte hvordan den kan spres og tas i bruk. Her vil kun den empiriske vurderingen av forskning om Trippel P tas med. Antall og type inkluderte studier, framgangsmåte, analyse Det er ikke gjort rede for hvordan studier er valgt, utover generelle vendinger om at man baserer seg på 25 års forskning på Trippel P modellen. Man har imidlertid hatt et kriterium for kontrollgruppestudier. Det refereres til 14 titler. Kun en av disse er en studie utført uten noen av artikkelens forfattere som medforfatter i studiene. Det dreier seg med andre ord i stor grad om en oppsummering av egen forskning. Funn Resultatene oppsummeres som at de støtter Trippel P modellen ved at den gjør foreldre mer sikre i foreldrerollen og mer tilbøyelige til å bruke positive foreldrepraksiser. Barn av foreldre som endrer problematisk praksis får færre problemer, bedre relasjoner til andre barn og færre adferdsproblemer på skolen. Foreldrene var mindre stresset og mindre tilbøyelige til å ty til vold i sin foreldrepraksis. Signifikante positive effekter på mål på foreldre og barns adferd og velbefinnende rapporteres, men resultatene er ikke rapportert kvantitativt i rapporten. Vurdering av metodisk kvalitet Troverdigheten svekkes av at så og si utelukkende egen forskning er med i oversikten. Det er mangler ved så vel arbeidet med å finne relevante studier og framstillingen av resultatene. 16

17 9 Does Family Intervention Work for Delinquents? Results of a meta- Analysis C. Dowden og D.A. Andrews i Canadian Journal of Criminology and Criminal Justice, juli 2003: (14 sider) Mål med oversikten 11 Målet med meta-ananlysen er å imøtekomme Latimers (2001) (nr. 7 i denne oversikten, se over) påvisning av metodiske forholds påvirkning på resultater av forsøk angående familietiltak for å redusere lovbrudd og tilbakefall hos ungdommer. Med andre ord søker forfatterne å fastslå om metodekravene til Latimer utgjør noen forskjell på resultater. Antall og type inkluderte studier, framgangsmåte, analyse Meta-analysen inneholder 38 studier. Disse er tidligere analysert av en av forfatterne (Dowden 1998), og utgjør også 34 av Latimers (2001, nr 7 i denne oversikten, se over) utvalg. Utfører en meta-analyse som tar hensyn til Latimers metodiske krav, men som kombinerer dette med type tiltak klassifiserte som passende og upassende i forhold til risiko, behov og generell responsivitet. Funn Forfatterne finner at på samme måte som Latimer (ibid.) påviser, så synker effekten av familiebaserte tiltak på tilbakefall blant unge lovbrytere, med oppfyllelse av de metodiske kravene. Imidlertid finner de signifikante effekter når det tas hensyn til type tiltak i forhold til risiko, behov og responsivitet. Særlig er funnene angående tiltak som fokuserer på criminogenic familial needs som kommunikasjon i familien og foreldres oppfølging av barna, overbevisende. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller de fleste krav men har ikke gjort rede for søk etter studier utover å referere til andre oversikter som forfatterne selv står bak. 10 Effectiveness of psychological interventions for child maltreatment: A meta-analysis E. Skowron of D.H.S. Reineman I Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training 2005, Vol 42, No. 1: (19 sider) Mål med studien På bakgrunn av begrenset forskning med objektive metoder og utfallsmål, samt mangel på konsensus om definisjoner på barnemishandling og pålitelige resultater, ønsker forfatterne å gjøre en meta-analyse av kontrollgruppeforsøk angående effekten av tiltak overfor foreldre/familier i forhold til ulike typer barnemishandling. Antall og type inkluderte studier, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering av treffene endte man opp med 21 studier som undersøker 25 ulike behandlingopplegg. Inklusjonskriteriene var at det skulle være kontrollgruppestudier som også tilfredstilte andre metodiske krav som utfallsmål osv, klare definisjoner av primær 11 Denne artikkelen er valgt inkludert fordi den både gir en interessant kommentar til Latimer (2001) og fordi den har substansielle resultater som er relevant for denne oversikten. 17

18 form for barnemishandling, at man sikret å få med både frivillige behandlingsopplegg og de som var dømt til behandling, ulike typer behandling (individuelt, gruppebasert, familie/miljøbasert, flerkomponent osv., samt adferdsmessige og ikke-adferdsmessige rettede tiltak). Funn Forfatterne finner at tiltak/behandling medførte forbedringer sammenlignet med kontrollgruppene. Deltakeres egenrapporterte positive effekter var større enn effekter basert på andres observasjoner. Behandling for seksuelt misbruk har noe høyere effekt enn for andre former for barnemishandling. Type behandling viser ingen variasjon på effekter, heller ikke om behandlingen var pålagt eller frivillig. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav. 11 Multisystemic Treatment: A Meta-Analysis of Outcome Studies N.M. Curtis, K.R. Ronan og C-M Borduin i Journal of Family Psychology 2004, Vol. 18, No.3: (8 sider) Mål med oversikten Å fastslå effektiviteten til MST når det gjelder å behandle antisosial adferd hos ungdom og/eller deres foreldre. Antall og type inkluderte studier, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering av treff, ble 11 studier som fylte inklusjonskriteriene gjort til gjenstand for en meta-analyse. Studiene har alle kontrollgruppedesign, der MST blir sammenlignet med ulike typer annen behandling (individuell terapi, familieterapi, foreldreveiledning). Forfatterne har studert effektstørrelse og kontrollert for forhold knyttet til små utvalg, konfidensintervall, statistisk styrke og heterogenitet. Funn Forfatterne finner at de som fikk MST behandling fungerte bedre og oppførte seg mindre dårlig enn 70% av de som fikk annen behandling. Effekten holder seg også på lang sikt (målt etter 4 år) De positive effektene gjelder -reduserte emosjonelle problemer og adferdsproblemer -forbedrede familierelasjoner -redusert aggresjon mot jevnaldrende og redusert kontakt med andre ungdommer med samme type problemer -redusert ungdomskriminalitet Man finner også at MST har særlig god effekt når det gjelder familierelasjoner i forhold til individuell tilpasning og relasjoner til jevnaldrende. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav. 12 Multisystemic treatment of Juvenile Sexual Offenders: A Progress Report. C.B. Borduin og C.M. Schaeffer, I Journal of Psychology and Human Sexuality Vol. 13, No3/4, 2001:

19 (17 sider) Mål med oversikten Forfatterne ønsker å presentere det empiriske rasjonalet for anvendelsen av MST, samt å trekke fram hva det er med MST som gjør det til en hensiktsmessig behandling av ungdom som har begått seksuelle overgrep. Antall og type studier som er inkludert, framgangsmåte, analyse Forfatterne bruker brorparten av artikkelen på å drøfte faktorer som kan bidra til å forstå ungdommers adferdsproblemer generelt og seksuelle overgrep spesielt. De velger målrettet ut 2 kontrollgruppestudier for å illustrere effekten av MST. Funn Når det gjelder pågripelser og tilbakefall for både seksuelle overgrep og ikke-seksuelle overgrep viser de utvalgte studiene en sterk positiv effekt av MST. Effekten holder seg både etter 3 og etter 8 år. Vurdering av metodisk kvalitet Tynn, tilfredstiller ingen krav. 13 Adolescent Conduct Problems R. Brosnan og A. Carr, i A. Carr (red.) 2000: What Works with Children and Adolescents? A critical Review of Psychological Interventions with Children, Adolescents and their Families, kap. 6, London: Routledge (14 sider) Mål med oversikten Å evaluere effektiviteten til tiltak innen adferdsmessig foreldreopplæring, familieterapi, MST og behandling i fosterhjem, når det gjelder styring av ungdommer med alvorlige adferdsproblemer. Antall og type inkluderte studier, framgangsmåte, analyse Etter søk og vurdering i forhold til visse inklusjonskriterier ble 15 studier tatt med i oversikten. Dette var studier med kontrollgruppedesign som søkte å måle effekter på behandlingsresultat av foreldreopplæring, familieterapi, MST og behandling i fosterhjem når det gjelder ungdom mellom 12 og 18 år. Disse beskrives og vurderes ut fra metode og resultat. Det blir ikke foretatt en statistisk meta-analyse. Dette drøftes ikke nærmere, men det antas at dette henger sammen med at studiene er for forskjellige til at de kan behandles samlet statistisk. Funn Forfatterne konkluderer med at alle de fire typene tiltak kan være effektiv behandling overfor ungdommer med adferdsproblemer. Intensiv adferdsmessig foreldreopplæring (hyppig og over tid) kan redusere risikoen for og varigheten av institusjonalisering som følge av lovbrudd, mindre intensiv slik behandling har mindre effekt selv på de som ikke begår lovbrudd. Funksjonell familieterapi kan redusere adferdsproblmer og tilbakefall av lovbrudd både på kort og lang sikt. Det kan også være effektivt i forhold til å redusere risikoen for at søsken av unge lovbrytere også begår lovbrudd. Intensiv multisystemisk terapi (hyppig og over tid) kan halvere tilbakefall hos gjengangere fra svak sosioøkonomisk bakgrunn med sterke adferds problemer, samt bedre deres 19

20 familierelasjoner og hvordan familien fungerer og kommuniserer. Behandling i fosterhjem kan være effektivt mot tilbakefall av lovbrudd og institusjonalisering på bakgrunn av alvorlige adferdsforstyrrelser hos ungdom. Vurdering av metodisk kvalitet God, tilfredstiller alle krav. Ekskluderte oversikter Her følger en oversikt over titler som ble valgt ut fra trefflistene, men som viste seg å ikke fylle kriteriene. De fleste ble ekskludert fordi de ikke er forskningsoversikter som kun omfatter kontrollgruppestudier. Lessons from a systematic review of effects of multisystemic therapy, av J.H. Littell, i Children and Youth Services Review, Volume 27, Issue 4: April 2005 (Omhandler metode i forindelse med utarbeidelse av reviews, refererer til oversikt 1 av de inkluderte over) Self-Administered Psychosocial Treatments for Children and Families av F.J. Elgar og P.J. McGrath, I Journal of Clinical Psychology Vol 59(3): (2003) Preventing emotional and behavioural problems: The effectiveness of parenting programmes with children less than 3 years of age av J. Barlow, J. Parsons og S. Stewart- Brown I Childcare, Health and Development 2005,31,1:33-42 (samme som Barlow og Parsons 2005, nr. 3 i denne oversikten, se over) Delinquency and Antisocial Behavior: A Review of Family Processes and Intervention Research av C.A. Smith og S.B. Stern I Social Science Review, September 1997 (inneholder ikke kun kontrollgruppestudier) Psychological and/or educational interventions for the prevention of depression in children and adolescents. Av S. Merry, H. McDowell, S. Hetrick, J. Bir og N. Muller, i The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, issue 3 (handler kun om fremming av psykisk helse, ikke barnevernstiltak, ikke hjemmebaserte tiltak) Parent-training programmes for improving maternal psychosocial health (Review) av J. Barlow, E. Coren og S.S.B. Stewart-Brown The Cochrane Library 2005, Issue 3 (tiltak rettet mot å hjelpe mødre, ikke barn) Crisis Intervention Family Preservation Services ac J. Corcoran, I Crisis Intervention 2000, Vol 5(3), pp (omhandler ikke kontrollgruppestudier) Family-Based Approaches to Juvenile Delinquency: A Review of the Literature. Av W.J. Hinton, C. Sheperis og P. Sims, i The Family Journal: Counseling and Therapy for Couples and Families Vol 11 no. 2. April 2003: (er en generell litteraturgjennomgang, har ikke kontrollgruppestudier) 20

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Spørsmålsformulering. Kunnskapsesenterets. & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal

Spørsmålsformulering. Kunnskapsesenterets. & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo, 14. juni 2011 Spørsmålsformulering Kunnskapsesenterets & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal Sari Ormstad, Forskningsbibliotekar

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser Vold risiko for + Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte

Detaljer

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Gir familieterapi bedre effekt enn individuell behandling for ungdom med spiseforstyrrelser? P Unge med spiseforstyrrelse

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Geir Smedslund, forsker Innhold 1. Om hvordan Kunnskapssenteret tenker

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse PROGRAM Kursleder: Faglærere: Sted: Hege Kornør (HK), hege.kornor@kunnskapssenteret.no Kjetil Gundro Brurberg (KGB) Eva Denison (ED) Signe Flottorp

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

The Cochrane Library

The Cochrane Library The Cochrane Library En veiledning fra Medisinsk bibliotek August 2010 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen. Alle

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Frafall i videregående opplæring

Frafall i videregående opplæring Frafall i videregående opplæring Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Forskergruppe Professor Terje Manger, UiB Professor emeritus Trond Eiliv Hauge, UiO Forsker II Anne

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Asperger syndrom Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Familierådskonferansen Oslo, 2.-3. november 2015 Veronika Paulsen Stipendiat, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU veronika.paulsen@samfunn.ntnu.no

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd Vold i nære relasjoner 07.12.16 Morten Lundgren og Marita Sandvik Begår barn seksuelle krenkelser? Forekomst ukjent i Norge, men fra andre land

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk

Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk Astrid Grasdal Registerforskning: Rammer Utfordringer Erfaringer, Oslo, 6.

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan

Detaljer

Hvor og hvordan finner du svar på

Hvor og hvordan finner du svar på Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65

Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Av: Bente R. Tangen og Terje Knutheim Kjærlighet og Grenser er et rusmiddelforebyggende familieprogram. Både ungdommene og foreldrene samles

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET

BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET Hamar, 18. juni 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen DISPOSISJON Hvorfor fokusere på behandling av dataspillavhengighet? Utbredelse Negative

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer Angst Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 8 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse The effectiveness of Individual Placement and Support (IPS) for people with severe mental illness: A systematic review and meta analysis. Matthew Modini 1, Leona Tan 1, Beate Brinchmann 2, Min Jung Wang

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT

Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene Generelt om kompresjonsbandasjer og Legging av kompresjonsbandasjer. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel, review article

Kunnskapsbasert fysioterapi Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel, review article Fysioterapeuten nr. 7/2000: Kunnskapsbasert fysioterapi Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel, review article Gunvor Hilde Gro Jamtvedt Det publiseres vitenskapelige arbeider med fysioterapifaglig

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember

Detaljer

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom BLD (Norge), SiS og IMS (Sverige) 1. Omfattende forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

Litteratursøk Anita Nordsteien

Litteratursøk Anita Nordsteien Litteratursøk 09.11.16 Anita Nordsteien HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN Hva er en forskningsartikkel? Publisert i et tidsskrift med fagfellevurdering/ peer review (eng.) Presenterer

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer Avgiftning Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 4 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012 Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012 MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering Nærmiljø Arbeid med rusmisbruk i MST 4 Henvist atferd

Detaljer

Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Seksuelle overgrep Oversiktlig, tar for seg temaet fra mange sider. Metode ikke dokumentert

Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Seksuelle overgrep Oversiktlig, tar for seg temaet fra mange sider. Metode ikke dokumentert Styrkeskjema Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Seksuelle overgrep Oversiktlig, tar for seg temaet fra mange sider. Metode ikke dokumentert Aktuell, vurdert til å brukes mht PICO 2 mot barn.

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring. Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer