SAMLING AV PUBLISERINGSOPPGAVER I ANVENDT MAKRO OG FINANSIELL ENDRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMLING AV PUBLISERINGSOPPGAVER I ANVENDT MAKRO OG FINANSIELL ENDRING"

Transkript

1 Studentnummer: SAMLING AV PUBLISERINGSOPPGAVER I ANVENDT MAKRO OG FINANSIELL ENDRING EN STUDIE AV MAKROØKONOMISKE OG FINANSIELLE FAKTORER I AKTUELT OG HISTORISK PERSPEKTIV ANVENDT MAKRO OG FINANSIELL ENDRING SØK 2500 VÅR 2010 BI, NORWEGIAN SCHOOL OF MANAGEMENT, OSLO Innleveringsdato: Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiet ved Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket

2 Innholdsfortegnelse REFLEKSJONSNOTAT / FORORD... 3 UKE 3: TANKEKART OG HENVISNING TIL TRE INTERNETTARTIKLER... 5 UKE 4: INTERNETTARTIKLER SOM PROBLEMATISERER KAPITTEL 3, 5 OG UKE 5: VELG EN PROBLEMSTILLING OG DRØFT DENNE UKE 6: RENTEDANNELSE I PENGEMARKEDET UKE 7: CASET RIKETS TILSTAND, SPØRSMÅL UKE 8: CASET RIKETS TILSTAND UKE 9: AKTUELLE ARTIKLER SOM PROBLEMATISERER PENSUM UKE 10: PROBLEMATISERENDE ARTIKLER UKE 11: MEDSTUDENTRESPONS UKE 12: VALUTAMARKEDET FINANSIELL ENDRING. PUBLISERING MEDSTUDENTRESPONS TIL FINANSIELL ENDRING. INNLEVERING FINANSIELL ENDRING. PUBLISERING MEDSTUDENTRESPONS TIL FINANSIELL ENDRING. INNLEVERING FINANSIELL ENDRING. PUBLISERING MEDSTUDENTRESPONS TIL FINANSIELL ENDRING. INNLEVERING FINANSIELL ENDRING. PUBLISERING 4/ ANVENDT MAKRO. UKE KILDEHENVISNINGER VEDLEGG 1: BEGREPSDEFINISJONER VEDLEGG 2: VEDLEGG 3: P a g e

3 Liste over Figurer: Figur 1: Rentekorridorsystemet til sentralbanken Figur 2: 3mnd NIBOR fra aug-08 til jan Figur 3: Illustrasjon av casets konjunktursituasjon Figur 4: Asias del av verdens GDP i % Figur 5: Illustrasjon av Krugmans poeng om at finansiell matematikk rettferdiggjorde den finansielle teorien som var grunnlag for krisen Figur 6: Utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner) Figur 7: Utvikling av M0 som andel av M2(Currency-andel) Figur 8: Tidslinje for den tidligste historieutviklingen til det kommersielle banksystemet i USA Figur 9: The Ten Largest Banks in the World, Figur 10: Arbeidsledighet i Norge fra 1918 til Figur 11: Utvikling i pengemengden M Figur 12: US house prices og GDP share of US Financial Industry Figur 13: Kindleberger-Minsky modellen for forløp av finansielle kriser Figur 14: Forretningsbanker: F.o.m inkl. Postbanken og Postgiro. Utlån (disponerte) i Mill. kr Figur 15: Realrente etter skatt i tidsintervallet Figur 16: Modell for etterspørsel etter hjemlandets finansielle aktiva og valutakursbestemmelse Figur 17: Realverdien av en investering i, henholdsvis, en globalt diversifisert portefølje av aksjer og statsobligasjoner, fra 1900 fram til i dag (verdipapirer i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Japan) This publication is in copyright. Subject to statutory exception and to the provision of relevant collective licensing agreements, no reproduction of any part may take place without the written permission from the authors. Oslo, Nydalen P a g e

4 Refleksjonsnotat / Forord Innledning Denne mappen inneholder vårsemesterets publiseringer i anvendt makro og finansiell endring. Det har vært et kontinuerlig og tidkrevende arbeid, men dette har kastet av seg i form av en unik og inngående læringseffekt. Læringseffekt Publiseringene har hjulpet meg til å se sammenhenger jeg aldri ville sett med en ordinær evalueringsform, og har løftet faget over til et bredt fag med vekt på forståelse og evnen til å se dypere sammenhenger. Spesielt har det vært nyttig å se koblingen mellom historiske kriser og kriser av nyere dato. Frasen om at this time it s different, syns å være en gjenganger. Dette blir derimot gjort til skamme når konjunkturene snur, og bedriftene må vise evne til å generere inntekter for selskapet og aksjonærfellesskapet. Dette perspektivet har så blitt utvidet ved at man ser det i sammenheng med makroøkonomisk teori. Vi har vært gjennom blant annet pengemultiplikatoren, rentedannelse og valutamarkedet i publiseringene. Caset Rikets tilstand gav meg personlig stor læringseffekt. Det bidro til at man kunne se flere sider av en sak, samtidig som noen intuitivt smarte løsninger viste seg og ikke holde stand. Flere av disse utsagnene har jeg gjennom årene hørt fra fremtrendene politikere og samfunnsaktører. Caset og den medfølgende diskusjonen i klassen, gir derfor grunnlag til å kunne debattere på et høyere nivå i fremtiden. Tilleggslitteratur og artikler Begge delkursene har god litteratur i henholdsvis Mishkin(2009) og Knutsen og Ecklund(2000), samt et sett utvalgte artikler. Obligatorisk litteratur kan i midlertidig sjeldent stå på egne bein, så et stort sett av tilleggslitteratur ut over dette har bidratt til å gi ytterligere bidrag til en helhetsforståelse. Publiseringer av henvisninger til internettartikler bidro samtidig til at man i større grad enn tidligere holdt seg oppdatert på nyhetsstrømmen, og kunne relatere dette til kurset. Medstudentrespons og kontinuerlig evaluering Muligheten til å kunne lære av andre og samtidig kunne bli kontinuerlig evaluert av andre, har for meg fremstått som en stor fordel med kurset. Ved å lese andres 3 P a g e

5 fremstillinger av et publisert emne, hjelper dette meg til å se andre vinklinger på temaet, og dermed se flere sider. Samtidig har jeg kommet med innspill til forbedringer eller oppklaringer av misforståelser i andres arbeid, på samme måte som andre har bidratt til å forbedre mitt arbeid. Dermed oppnås en gruppebasert læringseffekt som jeg ikke tidligere har opplevd i min tid som student på BI. Utvikling av mappen Jeg gikk tidlig i gang med arbeidet med mappen på grunn av at jeg var klar over at tidsskjemaet utover i semesteret ville tette seg til. Av denne grunn har jeg fått gjennomgått oppgavene mine flere ganger, og fått andre til å se på dem før dem ble publisert. Dette har tilført meg mye. En publisering blir derimot aldri helt ferdig, så de konstruktive kommentarene jeg har fått på fremstillingsmåte, leservennlighet og teorianvendelse, har kommet godt med. Mappen har vært svært tidkrevende og stilt store krav til at man er oppdatert på artikler og pensum på forhånd. Det er derfor ingen kurs på bacheloren som har gitt meg en like bred, anvendelig og teoretisk ballast som disse to delkursene. Vurdering av mappen Mappen har blitt vurdert av undertegnede og medstudenter i lys av pensumlitteratur, artikler og andres oppgaver. Arbeidet er utført omstendelig, og jeg føler det har bidratt til å gi en god fremstilling på relativt vanskelige temaer. Videre er oppgavene faglig forankret i artikler som har blitt distribuert i kurset, obligatorisk litteratur eller annen litteratur som jeg har gjennomgått for å kunne oppnå den beste fremstillingsmåten i hver oppgave. Alle kilder er omstendelig oppgitt underveis. I vedlegg 1 er det samtidig en oversikt over begrepsdefinisjoner som bidrar til å gjøre publiseringene mer leservennlige. På bakgrunn av vurderingen ovenfor har jeg derfor valgt å gi denne mappen karakteren A. Kurset har tilfredsstilt mine forventninger til det fulle, og gitt meg gode kunnskaper jeg vil ta med meg når jeg nå tar fatt på mine masterstudier. BI, Norwegian School of Management, Oslo 20. mai P a g e

6 UKE 3: Tankekart og henvisning til tre internettartikler For tenkekart, vennligst se vedlegg 2. Artikkel 1: Hentet fra New York Times Debt Burden Now Rests More on U.S. Shoulders Innhold: Artikkelen tar for seg forholdet mellom USA som utsteder av obligasjonsgjeld og Kina som netto kjøper av disse verdipapirene. Det problematiseres hva som må til for å snu denne trenden og hva mulige utfall kan bli hvis Kina kvitter seg med verdipapirene. Bakteppet er at Kina de siste seks månedene har redusert beholdningen av US treasury bills 1 i sin portefølje. Relevans: Artikkelen legger vekt på skille som har oppstått i verdensøkonomien mellom landene som forbruker og landene med netto overskudd på handelsbalansen. Problemstillingene blir i denne konteksten hvordan dette skal rettes opp, hvem skal kjøpe/holde statsgjelden og hvilke utviklingstrekk gir et slikt skille opphav til. Problemstillingene anser jeg som sentrale for kurset, ettersom den problematiserer veien videre for den globale økonomien. Artikkel 2: Hentet fra Financial Times The world economy has no easy way out of the mire Innhold: Økonomikommentator i Financial Times, Martin Wolf, skriver i denne artikkelen om veien videre for verdensøkonomien. Wolf beskriver hvordan lettfattelig omgang med pengepolitikken og høy kredittvekst var bakteppet for krisen, og ser for seg to veier videre: Høyt utviklede statsøkonomier med driftsbalanseunderskudd, med USA i fremste rekke, som får økonomien tilbake til normalen ved vekst i konsum og statsfinanser. Det andre alternativet er at 1 (En kortsiktig gjeldsobligasjon som er garantert av staten som utsteder, og har en tidshorisont på under ett år) 5 P a g e

7 gjeldssituasjonen akselererer og privat konsum forblir lavt. Dette alternativet er det klassiske syndromet til den japanske økonomien (the lost decade 2 ). Relevans: Artikkelen setter fokus på sentrale problemstillinger i den økonomiske situasjonen vi befinner oss i. Wolf prøver å se veier ut av uføret og hvordan veksten skal sikres på lang sikt, og setter fokus på globale ubalanser mellom nasjoner med overskudd og underskudd på handelsbalansen. Dette går til kjernen i faget og artikkelen er etter mitt syn svært aktuell. Artikkel 3: Hentet fra Wall Street Online New Bank Rules Sink Stocks 8.html Innhold: Barack Obama har foreslått nye regler som relaterer seg til størrelse og aktivitet til nasjonens største banker. Bankene må ifølge Obama velge mellom å opprettholde den finansielle stabiliteten til staten og den lukrative egenhandelen og eierskapet i hedgefond 3. Publiseringen av forslaget ledet til et sterkt salgspress på finansaksjer på Wall Street og stor usikkerhet i bransjen. Never again will the American taxpayer be held hostage by a bank that is too big to fail Barack Obama, President of the United States Relevans: Artikkelen legger vekt på vanskeligheten med reguleringer, og hvordan de i mange tilfeller kan virke mot sin hensikt. Det settes også spørsmålstegn om hvorvidt presidenten er tøff nok mot Wall Street for å opptre handlingsorientert, og hvorvidt dette virkelig var en utløsende faktor til krisen. 2 (Mishkin 2009 s. 106) (Fra 1986 til 1991 oppstod den en spekulasjonsdrevet boble i Japan. Kollapsen har medførte synkende aksjekurser og stor inflasjon i samfunnet som ennå ikke har sett sin ende.) 3 (Profesjonell fondsforvaltning der handlingsrommet for forvalterne er større enn ved vanlig fondsforvaltning. Dette gjelder særlig ved anledning til short-posisjoner og hedging) 6 P a g e

8 UKE 4: Internettartikler som problematiserer kapittel 3, 5 og 14 Innledning: Kapittel 3 omhandler bakgrunnen for og betydningen til pengesystemet i samfunnet vårt. I forelesningene ble særlig rentedannelsen gjennomgått 4. Her ble det rettet særlig fokus mot likviditetspreferanseteorien til John Maynard Keynes, sammenhengen mellom pengetilbudet (i modellen styrt av Sentralbanken) og pengeetterspørsel (som avhenger av alternativkosten til pengehold, den effektive renten på obligasjoner). Knyttet opp mot dette ble likevektsprosesser ved ubalanser i forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter penger problematisert. I forelesningene og i kapittel 13 5 blir basispengemengden(m0) gjennomgått. Videre foretas det en sammenligning av Federal Reserves og Norges Banks balanseoppstilling. Artikkel 1: Hentet fra Federal Reserves hjemmeside Money, Gold, and the Great Depression Innhold: Talen er fra 2004 og tar følgelig ikke med finanskrisen. Forfatter er Sentralbanksjef Ben Bernanke som drøfter sammenhengene mellom pengemengdeutviklingen og den økonomiske utviklingen under den store depresjonen. I denne sammenhengen støtter Bernanke seg på Schwartzs og Friedmans monetarisitiske teori, om at den massive pengemengdekontraksjonen var en avgjørende faktor for at den store depresjonen ble så lang og dyp som historien viser. Relevans: Artikkelen er svært relevant dersom man ser den i sammenheng med hva Bernake faktisk gjorde under finanskrisen. Han fokuserte veldig på å unngå de samme fellene som ble foretatt under The Great Depression 6, og dermed unngå pengemengdefall. 4 (Mishkin Kapittel 5. S. 91 ff.) 5 (Mishkin Kapittel 5. S. 315 ff.) 6 (John Kenneth Galbraith: The Great Crash 1929) og (Yergin, Daniel og Joseph Stanislaw, 2002) 7 P a g e

9 Artikkel 2: Hentet fra Financial Times When is increasing liquidity or the monetary base not inflationary? Innhold: Willem Buiter er professor i politisk økonomi på London School of Economics (LSE). I denne artikkelen diskuteres det hvorfor en økning i likviditeten gjennom basispengemengden ikke er inflasjonsdrivende. Relevans: Buiters forklaring er basert på modellene i kapittel 5 av Mishkin 7, og av den grunn svært relaterbart og relevant. Gjennom å lese denne artikkelen får man en bedre forståelse av utviklingen til renter. Artikkel 3: Hentet fra Dagens Næringsliv Null tro på rentehopp Innhold: Denne artikkelen er fra DN den og er hentet fra TDN Finans. Alle de 13 økonomene de har snakket med tror Norges Bank holder styringsrenten uendret på 1,75 prosent under møtet 3. februar. De fleste venter at renten i stedet blir høynet med nye 0,25 prosentpoeng under det påfølgende rentemøtet 24. mars, men veien videre er det stor uenighet om. Deler av drøftelsen går som følger: Og samlet sett har utviklingen i økonomien vært omtrent som Norges Bank legger til grunn i gjeldende pengepolitiske rapport. Kronekursen har gått en del sterkere enn ventet, men samtidig har veksten i verdensøkonomien også overgått anslagene og oppveier dermed for noe av valutaeffekten på eksporten Arbeidsmarkedstallene har imidlertid vist sterkere utvikling enn mange ventet. Erik Bruce, Nordea Markets 7 (Mishkin Kapittel 5. S. 91 ff.) 8 P a g e

10 Relevans: Artikkelen tar opp situasjonen som preger renteavgjørelsene i Norge og hvordan renten vil bevege seg fremover. De ulike signalene økonomene må tolke for å kunne si noe om signalene til rentekurven, er her flertydige. Av denne grunn er det flere forskjellige prediksjoner på hvor styringsrenten skal stå i enden av dette året. Næringslivssammensetningen i Norge, arbeidsmarkedet og krisepakkers innvirkning på M2 og M0, innvirker på rentebeslutningen drøftes økonomene. Dette viser hvordan rentebeslutningen er basert på et utall av faktorer. 9 P a g e

11 UKE 5: Velg en problemstilling og drøft denne Pengemultiplikatoren og dens innvirkning på finansielle kriser Innledning: Ved å sette fokus på pengetilbudsmodellen analyseres det her hvordan markedsaktørene(bankene og publikum) kan svekke Sentralbankens pengepolitikk 8. Pengemultiplikatoren 9 kan brukes av sentralbanken til å måle hvor mye pengemengden i samfunnet øker som følge av utlåns- og innskuddene til bankene. M = m MB, m = 1+c r+e+c r sentralbankens reservekrav til bankene c kontanter som holdes av konsumenter MB basispengemengde M endring pengetilbud e bankenes overskudds reserver Modellen gir en oversikt over hvilke multiplikative virkninger økt likviditetstilførsel fra sentralbanken har på tilbudt pengemengde i økonomien. I denne modellen har Sentralbanken kontroll over r og MB, mens e og c fastsettes av henholdsvis publikum og bankene. Hypotetisk talleksempel: Vi setter her MB= 1000 millioner, kontantbeholdning c=0.5, de pålagte reservene r=0.09 og overskuddsreservene e=0.03. I modellen gir dette et aggregert pengetilbud lik: 1 M = = Dersom landet går inn i en nedgangskonjunktur/krise, vil bankene øke sine overskuddsreserver fra f. eks 0,03 til 0,1 av hensyn til soliditeten. 2 M = = I land med svekkede innskuddsgarantier får finansiell usikkerhet utslag i sviktende tillitt fra publikum vedrørende soliditet og bankens sikkerhet. Dersom vi setter kontantbeholdningen til publikum opp fra 0,5 til 0,8 resulterer dette i: 3 M = = Oppsummering: Økt hold av overskuddsreservene, og økt hold av kontanter fra publikum gir seg utslag i fall i pengemultiplikatoren, Cēterīs paribus. Dette svekker de multiplikative virkningene på tilbudt pengemengde av økt likviditetstilførsel fra Sentralbanken. I både eksempel 2 og 3 faller pengemengden i samfunnet. Finansieringen av gode prosjekter kan svekkes, og aktiviteten i økonomien falle. For å hindre dette kan myndighetene øke innskuddsgarantien 8 (Mishkin 2009:362 ff.) 9 ( Pengemultiplikatoren i en økonomi forteller hvor mye pengemengden i økonomien øker ved en gitt økning i basispengemengden (M0)). (Mishkin 2009:363) 10 P a g e

12 gjennom Bankenes sikringsfond. Dermed blir c relativt mer konstant i finansielle kriser. Garantier kan også settes overfor bankene direkte og bidra til at overskuddsreservene ikke blir før høye. UKE 6: Rentedannelse i pengemarkedet Overnigt i l interest i ff i r Rate, i n NBR R s D R 2 R d D R 1 Quantity of Reserves, R Figuren(Mishkin 2007:387) er en grafisk fremstilling av rentekorridorsystemet til Sentralbanken. Rentepolitikken fastsettes ved to rentesatser, i l og i r. Dette utgjør hhv. Sentralbankens døgnlånsrente og foliorente(utlån- og innskuddsrenter). Figur 1: Rentekorridorsystemet til sentralbanken Teoretisk introduksjon til problemet: R d utgjør i denne modellen bankenes etterspørselskurve. At den er fallende indikerer at ved høye renter vil bankene etterspørre mindre reserver, ettersom alternativkostnaden ved å holde reserver(ikke-rentebærende) i banken er høyere. I stedet for å funde/plassere hos Sentralbanken, kan bankene operere i interbankmarkedet. Dersom renten i dette markedet er i > i l, vil derimot ingen rasjonelle aktører være i dette markedet, siden det i denne situasjonen er dyrere å låne i interbankmarkedet enn hos Sentralbanken. På den andre siden vil en situasjon der rentene er i intervallet i < i r, gjøre det mer lønnsomt for aktørene å plassere pengene i Sentralbanken. I intervallet i r < i < i l oppstår likevekt i R s = R d med tilhørende pengemarkedsrente i ff, ettersom tilbudet av reserver R s er lik ikke-lånte reserver(nbr). Pengemarkedsrenten som oppstår utgjør altså en effektiv likevekt mellom tilbudet og etterspørselen etter reserver for bankene. Sentralbankens påvirkning på likevekten (i ff ): Endre rentene på døgnlån og innskudd(i r og i l ). Utslag i skifte opp eller ned i rentekorridoren. NB kan endre rentemarginen sin i tiltrengte situasjoner. Inntil 16.mars 2007 har denne rentemarginen vært på 200basispunkter. Historisk ca 100 basispunkter (Vennligst se Norges Banks hjemmesider.) 11 P a g e

13 Endre reservekravene. I modellen vil dette føre til et parallellskifte i etterspørselskurven R d (skifter til høyre ved økte reservekrav og motsatt) Foreta åpne markedsoperasjoner(nbr skifter til venstre ved salg og høyre ved kjøp). Årsaker til at interbankrentens utvikling i Norge høsten 2008 Høsten 2008 lå den norske interbankrenten(3mnd NIBOR) vesentlig over Sentralbankens signalrente 11. Måned NIBOR 3M FOLIO AUG SEP OKT NOV DES JAN DØGNLÅN Figur 2: 3mnd NIBOR fra aug-08 til jan-09 Modellen innledningsvis bygger på at det kun er mulig å observere en likevektsløsning i intervallet i r < i ff < i l. Implisitt forutsetning er at Sentralbanken stiller tilgjengelige utlån i en slik grad at bankene får finansiert sitt reservebehov. Tillittskrise i finans: Ved Lehman Brothers søknad om konkursbeskyttelse eskalerte frykten for tap i interbankmarkedet. Frykten ledet til at pengemarkedene frøs til, og nødvendiggjorde intervensjoner i markedet. Samtidig oppstod det likviditetsmangel på dollar. Dette rammet europeiske banker siden de ikke kunne låne penger av Fed. Mismatch mellom tilbud og etterspørsel av reserver: Det eksogene sjokket kan i rentekorridorsystemet innledningsvis fremstilles som et parallellskift til høyre i etterspørselskurven etter reserver(fra R d til R d 2 ). Til tross for implisitte forventninger om fallende signalrenter, steg disse markant i flere valutaer. Tilbudet av reserver fra Sentralbanken må dermed tilpasse seg den økte etterspørselen, dersom det ikke skal oppstå mismatch. Finanskrisen førte til at 11 (Kilde: Norges Bank aspx) 12 P a g e

14 markedet ikke klarerte seg og interbankrenten lå følgelig utenfor likevekt (punkt d R 2 i stedet for likevektspunkt. i ff.) Interbankrenten holdt seg av den grunn over i l, ettersom en unormalt høy risikopremie på utlån gjorde seg gjeldende. Konklusjon: I modellen innledningsvis kan utviklingen høsten 2008 i pengemarkedet sees som en situasjon utenfor likevekt(ikke optimalt marked). Den sterke etterspørselen kombinert med underskudd i tilbudet av reserver, medførte en unormalt høy risikopremie for utlån i interbankmarkedet. Denne anormaliteten opphørte gradvis ved at målrettede krisepakker og koordinerte rentekutt fra Sentralbankens side, og gjenopprettet en likevektsrente innenfor rentekorridoren. 13 P a g e

15 UKE 7: Caset Rikets tilstand, spørsmål Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset. 1- Fast/flytende valutakurs Innledning Fast valutakurs innebærer at prisen for landets pengeenhet holdes fast mot enten en annen valuta, en valutakurv eller et edelt metall som gull. Denne valutakursen er et resultat av en viljeserklæring fra Sentralbankens side om å opprettholde et gitt vekslingsforhold. Vekslingskursen som anvendes kalles en parikurs/pariverdi. Sentralbankens interveneringer i markedet ved fast valutakurs Et fast valutakursregime innebærer at tilfeller der pariverdien ikke er konsistent med det økonomiske fundamentet, må landets Sentralbank intervenere for å avlaste presset mot valutaen. Dersom valutaen er undervurdert vil Sentralbanken bygge opp valutareservene sine ved å selge hjemlandets valuta mot utenlandsk. I motsatt tilfelle interveneres det ved å kjøpe hjemlandets valuta mot de utenlandske reserver som banken holder, og dermed reduseres valutareservene. Sentralbanken påføres store omkostninger ved å utføre disse tiltakene ved ubalanser, og samtidig påvirkes pengemengden i samfunnet i betydelig grad. Som en følge av dette må Sentralbanken gjennomføre salg/kjøp av innenlandske verdipapirer for å sterilisere effekten av fastkurspolitikken som føres. I obligasjonsmarkedet gir dette betydning for rentenivået. Flytende valutakurs Ved flytende valutakurs er prisfastsettelsen overlatt til markedsaktørene og dannes dermed av den til enhver tid rådende likevekten mellom tilbud og etterspørsel. Den nasjonale Sentralbanken har av den grunn ikke en sentral rolle i valutakurstilblivelsen. Ulempene nevnt over med fast valutakurs vil man unngå med denne politikken. På den andre siden kan dette gi til dels uforutsigbare rammevilkår for eksport- og importindustrien, som kan oppleve at de relative prisene fluktuerer i stor grad. I midlertidig kan Sentralbanker under flytende 14 P a g e

16 regimer intervenere i en viss grad, og dermed holde valutakursen innenfor deres definisjon av en akseptabel grense (Dirty float/managed float 12 ). 2- Realøkonomisk ubalanse. Underskudd på statsbudsjett og handelsbalanse Underskuddet på statsbudsjettet tyder på at landet bruker for mye penger og bør derfor på lang sikt rettes opp med å ta strategiske grep. Derimot er landet nå inne i en slik situasjon at slike grep ville ha akselerert den pågående krisen og derfor økt problemene i næringsliv og finansiell sektor. Dette kunne dermed vært medvirkende til enda høyere kostnader for regjeringen. Et underskudd på handelsbalansen viser at økonomien i landet er innrettet på en slik måte at det ikke produseres varer som handelspartnerne vil matche med hva landet etterspør fra dem. Etterspørselen bør derfor reduseres, og på lang sikt bør næringslivet omstilles, slik at det tilpasses de økonomiske realitetene. 3- Tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute Kapitalflukt skjer når verdipapirer eller penger føres ut av landet innenfor en gitt tidsperiode. Dette har sammenheng med en økonomisk hendelse som nedgraderer investorers oppfatning av landets økonomiske styrke eller aktiva 13. Dette fallet er spesielt ødeleggende når store deler av pengemengden holdes av innbyggere i det aktuelle landet, ettersom innbyggerne nå i tillegg til fall i troen på økonomien og devaluering også opplever at verdien av pengene deres har mistet mye av den nominelle verdien. En følge av kapitalflukt er at etterspørselen etter landets valuta foretar et klart fall(vekslingsraten faller). Under et flytende valutakursregime vil valutaen depresiere som en konsekvens av dette. Et fastkursregime vil oppleve at det oppstår et press på myndighetene til å devaluere valutaen, ettersom forsvar av valutaen med valutareservene til rådighet kan utvikle seg til en kostbar affære. 4- Skattebetalerne tar risikoen på lån på 100mrd i et usikkert boligmarked 12 (Vennligst se forklaring på definisjoner i enden av oppgaven.) 13 (Yergin, Daniel og Joseph Stanislaw, 2002, s. 243ff.) 15 P a g e

17 Regjeringen i caset har besluttet å nasjonalisere banken South Park. Ettersom myndighetene har kommet frem til at banken er insolvent, vil et statlig organ ta over administrasjonen og driften av banken. Dilemmaet for myndighetene er tosidig. På den ene siden vil en nasjonalisering føre til at bankens aktiva og passiva blir tatt delvis under myndighetenes kontroll. Dersom det skulle skje et bredt mislighold av gjelden, står myndighetene med risikoen og dette påvirker igjen skattebetalerne. Et usikkert lånemarked innebærer i denne sammenhengen at det er fare for dyp nedgang i prisene på eiendom, og misligholdte boliglån vil dermed ikke kunne bli dekket fullt inn. Derimot vil overtakelse av banken muligens hindre en potensiell systemkollaps, som på lang sikt vil overgå den forpliktede risikoen for mislighold av 100mrd i boliglån. 5- Reprising av kredittpapirer Reprising av kredittpapirer innebærer en endring i finansieringskostnaden ved å holde disse. Innledningsvis vises formelen for prisingen av en obligasjon: T P 0 = CF t (1 + y) t t=1 I denne formelen viser CF t til kontantstrømmen på tidspunkt t, og tilhørende y til avkastningskravet som forventes i verdipapiret med maturitet T. Ettersom innenlandske renter øker betydelig relativt til styringsrenten, og marginpåslaget likeså, tilsvarer dette en stor økning i y. Dette resulterer i at de forventede kontantstrømmene som obligasjonen genererer diskonteres ned med en høyere rente, og således får en lavere nåverdi. Banker og andres aktivaposter reduseres av den grunn, og dette tilsvarer reprisningen av kredittpapirer. Jan Lorts utsagn kan i caset tolkes dit hen at reprisingen av kredittpapirer(stor endring i y), har blitt observert svært sjeldent historisk sett. Denne økte usikkerheten kan igjen gi seg utslag i at rentemarginene øker. 16 P a g e

18 6- Regjeringen bør tilby en pakke med skattelette som bidrag i lønnsoppgjøret Grom Husbær fra The Marginals sikter her til at kjøpekraftsøkningen i lønnsoppgjøret(endringen som overstiger landets inflasjon) delvis kan tas av myndighetene ved lavere beskatning, slik at kostnadene ved økt lønn ikke overveltes bedriftene. Dermed stimuleres det til at det fremmes moderate lønnsoppgjør blant arbeidstakerne, indikerer han. En vesentlig lønnsøkning vil øke industriens samlede produksjonskostnader, og bidra til press på marginene ved konstant pris. Dersom prisen økes kan dette medføre tapt konkurransekraft mot utenlandske bedrifter dersom vi forutsetter ingen handelsbarrierer og at valutakursen holdes konstant. Dette ble forsøkt i Norge under finansminister Per Andreas Kleppe 14 sine tiltakspakker(kleppe-pakkene) for å dempe inflasjonspresset. Derimot virket ikke dette etter intensjonene, og bidro tvert imot til å øke kjøpekraften på kort sikt i samfunnet som igjen presset opp inflasjonen. 7- Ekspansiv finans og pengepolitikk kan gjøre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter Truls Fjor i partiet The Orange, adresserer dette som en vesentlig større kilde til bekymring enn det kommende lønnsoppgjøret i landet. Innledning Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp, eller alternativt(ved rentefastsettelse) lavere styringsrenter. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens 14 (Finansminister under Trygve Bratteli( ) og Odvar Nordli( ). Kilde: SNL.) 17 P a g e

19 utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk innebærer at IS-kurven 15 skifter oppover, mens ved kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover 16. Betydningen av myndighetenes finanspolitikk og pengepolitikk Det er på det rene at både myndighetenes finanspolitikk og pengepolitikk har betydning for presset mot valutakursen. Anvendes ekspansiv pengepolitikk vil det kunne øke BNP, men det kan gi seg utslag i at innenlandske renter øker ytterligere. Dersom en flytende valutakurs hadde vært anvendt i dette tilfelle, ville det blitt foretatt en appresiering av verdien av hjemlandets valuta. Dette skjer ettersom internasjonale investorer plasserer i hjemlandets valuta siden den nå er mer attraktiv, og dette gir overskuddsetterspørsel etter hjemlandets valuta. Dette presset må avlastes ved å akkumulere valutareserver ved å selge innenlandsk valuta. For at fastkurspolitikken skal bestå må Sentralbanken dermed i langt større grad aktivere seg for å oppnå valutakursstabilitet, noe som går på akkord med ønske om å føre en selvstendig pengepolitikk. Fastkurssystemet motarbeides Innledningsvis slo vi fast at ekspansiv pengepolitikk innebærer å øke pengemengden. Derimot kan Sentralbanken miste noe av kontrollen over pengemengden grunnet fast valutakurs og valutakursinterveneringer. Dette har grunnlag i at den må svinge grunnet opp og nedbygging av valutareservene og at denne effekten må steriliseres. Ved at myndighetene fører en for ekspansiv pengepolitikk innenlands gjør dette det vanskelig å intervenere i valutamarkedet. Det skapes vedvarende rentedifferanser som fører til at kapital beveger seg over landets grenser for å oppnå maksimal profitt på plasseringene. Dette gir ytterligere press mot valutakursen og vanskeliggjør fastkurssystemet. Konkurransevilkårene til bedriftene Ved stigende valutakurs(verdien av innenlandsk valuta appresierer relativt til utenlandsk) ødelegges konkurransevilkårene til bedriftene. Varene de selger i konkurranse med andre land blir dyrere for tredjepart. Ekspansiv penge og 15 (IS-kurven angir alle likevektene i vare- og tjenestemarkedet, og ethvert punkt på denne linjen vil dermed gjenspeile en ideell situasjon i de nevnte markedene. Y=IS: Y = C + I + G + NX) 16 (Vennligst se utfyllende definisjoner i enden av oppgaven.) 18 P a g e

20 finanspolitikk medfører som sagt at interveneringer i markedet blir krevende. I utsagnet til Fjor ligger det en bekymring om at dersom dette skulle lede til at valutakursen gjøres flytende, vil dette gi svært uheldige virkninger for innenlandsk industri relativt til utenlandske konkurrenter. INNLEGG Problemer grunnet fast valutakurs Som drøftet ovenfor må Sentralbanken for å opprettholde fastkursregimet intervenere i valutamarkedet. Dette påvirker igjen pengemengden. I dette caset er sentralbanken avhengig av å skaffe deg innenlandsk valuta ved å selge internasjonale reserver, for å kunne opprettholde fastkurs. I de tilfellene dette ikke lenger er praktisk mulig tvinges landet til å foreta en devaluering av valutakursen. Mundells Trilemma 17 Et lands anvendelse av fastkurs gjør endringer i valutakurs vanskelig. Internasjonale renteparitetsteorier 18 tilsier at renteendringer land imellom skal veies opp av endringer i valutakursene. Ettersom dette ikke er mulig under et fastkursregime er landet av den grunn tvunget til å følge landene det har ankret opp sin rentepolitikk mot. Forutsetter vi her at ønske om å opprettholde fastkursen består og at det er fri kapitalbevegelser, mister landet muligheten til å føre en selvstendig pengepolitikk. Utfordringer for finansiell sektor i Caset Det fremgår av Caset at landet opplever et fall i aksjemarkedet, usikkerhet i boligmarkedet og generell uro i finansmarkedet. Landets realøkonomiske ubalanse kombinert med at landet syns å være på toppen av en høykonjunktur skaper usikkerhet og adaptive forventninger i aksjemarkedet og boligmarkedet forsterker tendensene. 17 (For innlevering om dette, vennligst se finansiell endring oppgave 4.) 18 ( Vennligst les mer om dette under uke 12.) 19 P a g e

21 Trendlinje, vekst ca 2,5 % Konjunkturfasen i caset Figur 3: Illustrasjon av casets konjunktursituasjon Kombinert med dette har regjeringen besluttet å nasjonalisere banken South Park. Dette kan skape store usikkerhet ettersom markedsaktørene kan tro at myndighetene sitter med informasjon om at situasjonen i banknæringen er verre enn det aktørene i markedet tror. Dermed kan dette lede til videre nasjonaliseringer. Samtidig med dette stiger rentene i forhold til styringsrenten og gir seg utslag i økt risikopåslag. Dette gir seg utslag i økt finansieringskostnad for finansinstitusjonene. Høyere finansieringskostnad I bankenes sitt tilfelle er netto rentemargin(forskjellen på utlån og innlånsrenter) av sentral betydning. For at banker og finanskonserner skal oppnå tilstrekkelig lønnsomhet, må de derfor øke utlånsrentene grunnet de økte kostnadene til finansiering. Mange andre driftinntekter har de siste årene gjort seg gjeldende for bankene, men det er likevel netto renteinntekt som er av størst betydning. Renterisikoen Det innebærer en risiko for bankene ved at rentene de må betale på passivasiden overgår de som må tilsvarende betales på aktivasiden. I den situasjon der bankenes gjeld/passiva forfaller før finansinstitusjonens aktiva vil en økning av renten bety at bankene vil tape penger. Dette skjer ettersom gjelden må refinansieres til en høyere rente, men aktivasiden er låst/fast. I de situasjoner der økt rentenivå akselererer mistilliten i interbankmarkedet, kan kontantstrømmen forverres ved at muligheten til refinansiering av gjeld til kredittinstitusjoner innskrenkes. De samlede konsekvensene av de ovenfor nevnte punktene kan føre til betydelig problemer for bankene. Nasjonalisering av South Park og Bank-Run 20 P a g e

22 Regjeringen understreker at nasjonaliseringen er midlertidig og er gjort i den hensikt å støtte det finansielle systemet. Likevel, en slik handling kan bygge opp under forventingene om at situasjonen i banksektoren er dårligere enn hva publikum har informasjon om(asymmetrisk informasjon). Uten gode og veletablerte garantier kan dette lede til at bankenes kunder ønsker å tømme sine kontoer fort og at dette skjer samtidig(bank-run 19 ). Dette kan lede til likviditetsproblemet dersom bankene har bundet sine verdipapirer opp langsiktig, og dermed blir tvunget til å selge dem tidligere og nå til lavere pris grunnet fall i verdipapirmarkedet. Tillitt i markedet er nøkkelfaktoren Tillitten i interbankmarkedet og hos publikum generelt er essensielt for den finansielle sektoren. Å opprettholde denne er viktig for at innskyterne i banken skal beholde sine aktiva der og dermed gjøre likviditetssituasjonen betryggende for bankene. Dette fordrer på den ene siden at bankene til en viss grad reduserer risikoen sin. Derimot kan dette gi uheldige vikninger for samfunnet da flere usikre prosjekter kan bli valgt bort i en tid der man i stor grad må bero seg på økt aktivitet og sysselsetting i samfunnet. Myndighetene har også en innvirkning på tillitten i denne sammenhengen. De må gi uttrykk for at folk sine penger er sikre ved å kunne garantere for dette. Samtidig må de være klare til å stille opp dersom noen banker skulle faller, slik at dette ikke akselererer frykten ytterligere i markedet. Dette er en kostbar politikk både reelt i form av penger, men også i form av populariteten til Regjeringen. Virkemidler for Sentralbank og regjering for å unngå finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst Sentralbanken bør for det første oppheve fastkursregimet og innføre flytende valutakurs. På lang sikt vil dette være fordelaktig, selv om det på kort sikt kan oppstå tiltakende usikkerhet i eksportmarkedet og svekke konkurransekraften til industrien. At landet åpenbart ikke befinner seg i samme konjunktursituasjon som sine handelspartnere, gir seg utslag i store interveneringer for å opprettholde 19 (Bank run (run on the bank) forkommer når er stort antall av bankens kunder trekker tilbake innskuddene, i redsel eller i tro om at banken blir/er insolvent.) 21 P a g e

23 pariverdien. Dette gir videre myndighetene begrensede muligheter til å hanskes med den innenlandske makroøkonomiske situasjonen gjennom pengepolitikken. På den andre siden kan veksten og igjen sysselsettingen i landet falle av denne grunn. Synkende renter ute, samt ufordrende finansmarked bør indikere lavere rente. Det trekker derimot at det kan virke som at økonomien er overopphetet og at inflasjonen tiltar. I denne situasjonen kan regjeringen se seg nødt til å føre en ekspansiv pengepolitikk og videre bidra med kapitaltilførsel til bankene for å få i gang pengemarkedet, og på denne måten redusere risikopåslagene som har oppstått. Det er særlig viktig å hindre en systemkollaps i banksektoren som skader kundene og bidrar til uro, usikkert og å sende landet i en negativ nedadgående spiral. Regjeringen bør her gjenopprette stabilitet gjennom å utstede garantier for banksektoren og ved å ta i bruk nødhjelpspakker. På den andre siden er det er tilbakevendende dilemma om hvorvidt man bør benytte seg av ekspansiv eller kontraktiv finanspolitikk. Ubalanser i offentlige budsjetter kombinert med generell overoppheting gir støtte til en kontraktiv finanspolitikk. Likevel, en slik politikk kan forsterke en nedadgående trend dersom økonomien peker mot en hard landing. 22 P a g e

24 UKE 8: Caset Rikets tilstand Bakgrunn: Særegen konjunktursituasjon. Rentedifferanse har medført press mot landes valutakurs, og fastkursregimet kritiseres. Frie kapitalbevegelser kombinert med fast valutakurs, gjør det umulig å føre en selvstendig rentepolitikk. Medfører at Sentralbanken må intervenere i valutamarkedet. Får følge for sirkulerende pengemengde dersom effekten ikke steriliseres. Statsbudsjettet og handelsbalansen er i ubalanse. Grunnen kan være den ekspansive finanspolitikken som bidrar til at innenlandsk etterspørsel øker, og øker dermed importen til et nivå over eksporten. Tolkes ut fra ligningen: Y ad = C + I + G + NX, Ekspansiv finanspolitikk innebærer økning av G, noe som gir seg utslag i Y ad (samlet etterspørsel). Fører til at landets disponible inntekt øker, og etterspørselen stiger. Banken South Park har blitt reddet og bankene opplever store tap på sine utlånsporteføljer grunnet uroen i boligmarkedet. Kredittilgangen kan dermed svekkes, ettersom bankene vil ønske å øke sine excess reserves 20. Dette svekker igjen pengemultiplikatoren. Dette kan forsterkes ved at publikum holder en større kontantandel grunnet banksektorens. Pengepolitiske tiltak fra Sentralbanken: Oppheve fastkurssystemet: Dette er begrunnet i at landet har motsatt konjunktursituasjon i forhold til handelspartnerne, noe som resulterer i at Sentralbanken i utstrakt grad må intervenere i valutamarkedet under fastkurssystemet. Eksportindustrien blir derimot mer hensyntatt ved å bedrive et dirty float/managed float system 21. Dermed tillater Sentralbanken valutakursen å fluktuere innenfor rimelige rammer. Mindre påvirkning på pengemengden og fører til at landet i større grad kan utføre selvstendig pengepolitikk. Opptre som lender of last resort og garantere for innskudd: Her må det utskries garantier som sikrer at bankene ikke vil gå over ende. Videre kan reduserte reservekrav mot banksektoren medføre bedret kredittilgang i økonomien 22. Samtidig bør det innføres utvidede innskuddsgarantier som sikrer stabilitet og sikkerhet for kundenes aktiva. 20 (For definisjoner henvises det til s. 65 f. ) 21 (For definisjoner henvises det til s. 65 f.) 22 (Mishkin s. 384 f.) 23 P a g e

25 Senke F-lånsrenten og gjøre tilgjengelig større mengder med diskontolån: Redusert pris på penger kan bidra til at pengemarkedsrenten kommer innenfor rentekorridoren. Finanspolitiske tiltak fra myndighetene: Opprettholde en ekspansiv pengepolitikk. Pro: Forsterker ikke problemene. Con: Press mot renten og en ugunstig situasjon for landets eksportindustri. UKE 9: Aktuelle artikler som problematiserer pensum Legg ut henvisninger til 3 aktuelle Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Artikkel 1: Hentet fra The Economist The balance of economic power, East or famine Innhold: Artikkelen tar for seg i hvilken retning den økonomiske tyngdekraften trekkes globalt. Det sees i særlig grad hen til Asias posisjon og mulige kommende dominans. Verdensdelen har de to siste tiårene gjort et stort sprang og tatt betydelige markedsandeler globalt, og dermed forflyttet det økonomiske tyngdepunktet i verden. For ettersom USAs økonomi enda fremstår som lite innovativ på enkelte punkter og i stor grad konsumdrevet, har Asia og i særlig grad Kina tatt strategiske grep for å forbli produsent av viktige varer til vesten. Emerging Asia rebounded from recession much faster than the developed world; its banking systems and debt dynamics are much healthier. In 2009 China overtook Germany to become the world s biggest exporter. On one measure it now looks likely to become the world s biggest economy within ten years. But just how far has power really tilted towards Asia? The Economist Relevans: Artikkelen er etter mitt syn svært relevant ettersom den diskuter hvorfor Asia har kommet bedre ut av finanskrisen, enn resten av det vi kaller den vestlige 24 P a g e

26 verden(oksidenten 23 ). Forfatteren drøfter forskjeller i kapitalallokering og endringen i BNP, og hvordan dette har utviklet seg. Det er liten tvil om at Asia de siste tiårene har hatt en formidabel økning i BNP i forhold til andre land i verden(se graf). På den andre siden må dette sees opp mot det virkelige konsumet til asiatene, i forhold til andre verdensdeler. I følge The Economist så har ikke Asia hatt den samme velstandsøkningen som resten av verden. Figur 4: Asias del av verdens GDP i % Artikkel 2: Hentet fra National Interest Artikkelen er skrevet av Joeseph Stiglitz og publisert i National Interest sin desemberutgave. Stiglitz er en meget anerkjent økonom som tidligere har holdt posisjonen som leder av Bill Clintons økonomiske råd og som sjeføkonom i Verdensbanken. Etter dette har han blitt svært kritisk til bankens virksomhet og det han kaller The Washington consensus, og måten globaliseringen foregår på per dags dato. I 2001 ble han tildelt Nobels minnespris i økonomi, og holder i dag posisjonen som professor på Colombia University. Innhold: I denne artikkelen diskuterer han dollarens rolle i verdensøkonomien og hvilke problemer den antakelig vil møte i fremtiden. På sett og vis er dollaren verdens reserve valuta, konstaterer han. Stiglitz forklarer bakgrunnen for dette og konsekvensene som måtte oppstå hvis dette forandrer seg i fremtiden. Han 23 (Orientens motsats. Kilde: SNL) 25 P a g e

27 konkluderer, i kjent kritisk stil, med at vi beveger oss bort fra dollaren som en global reserve valuta og at dette vil være bra for USA og verden i lengden. Siste avsnitt er formulert slik: Whichever path we take, like it or not, we will be moving away from current arrangements, the dollar-reserve system. There are only two questions: will the movement away be orderly or disorderly, and will America play a part in shaping the new system that will emerge? I believe that the transition to the new system will be smoother and that both the United States and the world will benefit if we stop putting our heads in the sand and help create the worldwide reserve system that the globalization of financial markets requires. Keynes recognized the need for such a global reserve currency seventy-five years ago. At the Bretton Woods meeting of 1944, in a costly act of self-interest, the United States blocked the full implementation of Keynes s scheme. This is an old idea whose time has finally come. Relevans: Problemstillingen er svært relevant og må sees i lys av den dominans dollaren har inntatt i verden de siste hundre årene. Veien videre er omgitt med stor usikkerhet med tanke på de kommende økonomiske stormaktene i verden. Stiglitz belyser problemstillingen fra begge sider, og evaluerer hva som vil gagne verdensøkonomien i tiden fremover. Artikkel 3: Hentet fra The New York Times How Did Economists Get It So Wrong? Innhold: Artikkelen er forfattet av Paul Krugman. Han er en kjent spaltist i New York Times og professor på Princeton University. I 2008 ble han tildelt Nobels minnespris i økonomi for hans bidrag innen handelsteori. I denne artikkelen tar han et oppgjør med sine kollegaers handlinger og syn før krisen, og evaluerer og drøfter veien videre for økonomifaget. Few economists saw our current crisis coming, but this predictive failure was the least of the field s problems. More important was the profession s blindness to the very possibility of catastrophic failures in a market economy.what happened to the economics profession? And where does it go from here? Paul Krugman, The New York Times and Princeton University 26 P a g e

28 Relevans: Artikkelen 24 er både anerkjent og svært relevant for dette kurset. Tittelen er; How did economists get it so wrong. Dette refererer til finanskrisen som slo inn for litt under tre år siden. Videre diskuteres det hvorfor økonomene som faggruppe ikke forutså noen av problemene, når de i realiteten var så store. Artikkelen er også relevant for finansiell endring, da den diskuterer både keynesianismen og monetarismen. Krugman diskuterer så disse to stridende synene i konteksten til finanskrisen, og hvilken effekt de har for å bygge opp til kriser. En artikkel som bare må leses! Figur 5: Illustrasjon av Krugmans poeng om at finansiell matematikk rettferdiggjorde den finansielle teorien som var grunnlag for krisen 24 (Krugman, Paul, 2009) 27 P a g e

29 UKE 10: Problematiserende artikler Legg ut henvisninger til 3 aktuelle Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Artikkel 1: Hentet fra New York Times Bernanke and the Beast 0Beast.pdf Innhold: Denne artikkelen er forfattet av Greg Mankiw, som innehar posisjonen som økonomiprofessor på Harvard University. Fra var han styreleder for George Bush jr. sitt økonomiske råd. I denne artikkelen diskuteres det hvorvidt den amerikanske økonomien går mot høy inflasjon. Argumentet for denne analysen ligger i den dramatiske økningen i pengemengde som Sentralbanken pøste ut for å rede de store finansinstitusjonene som var too big to fail. Etter flertallet av ledende økonomers syn måtte det pøses på med penger for å holde økonomien i gang. Mankiw bestrider dette synet. Finally, even if the Fed is committed to low inflation and recognizes the challenges ahead, politics could constrain its policy choices. Raising interest rates to deal with impending inflationary pressures is never popular, and after the recent financial crisis, Mr. Bernanke cannot draw on a boundless reservoir of good will. As the economy recovers, responding quickly and fully to inflation threats may prove hard in the face of public opposition. Relevans: Artikkelen er svært relevant for kurset da den drøfter konsekvensene av de stimuluspakkene som ble gitt under finanskrisen, og er en motsats til konsensus av ledende økonomer. Samtidig må den sees i sammenheng med de problemene som nå har oppstått for stater med store gjeldsgrad, etter redningsoperasjonene som finanskrisen påførte dem(min neste artikkel drøfter dette videre). 28 P a g e

30 Artikkel 2: Publisert i The Economist Dealing with budget deficits Who pays the bill? Innhold: En svært relevant artikkel fra The Economist i kjølvannet av finanskrisen. Artikkelen drøfter hvilke tiltak som kan iversettes for å sikre økonomisk vekst og hvilke tiltak som dreper den. Videre sies det at stimuluspakkene under finanskrisen på sett og vis var nødvendige, tatt i betraktning hvor fort krisen eskalerte. På den andre siden har man nå forskjøvet problemene til offentlig sektor og dette gir utgangspunkt til debatten om hvem som skal ta regningen uten at man ødelegger den økonomiske veksten. The speculators did not invent the deficits. As one bank analyst has tartly remarked: You can t blame the mirror for your ugly face. Artikkel 3: Publisert i The Economist Greece s fiscal crisis Now comes the pain =features_box_main En annen svært relevant artikkel som belyser forholdet mellom hvorvidt Hellas søker om hjelp fra EU eller IMF er denne: feabdc0,dwp_uuid=2b8f1fea-e570-11de-81b feab49a.html Innhold: Førstnevnte artikkel belyser situasjonen Hellas har kommet opp i og hvilke konsekvenser det medfører for landet. Det er enighet om at landet må foreta nedskjøringer samtidig som økonomien stimuleres. Blant annet ved at statens pensjoner som spiser opp over 11 % av GDP, må reduseres. En stor del av grunnen til at Hellas sine problemer er større en andre sammenlignbare land kommer av at de økte budsjettunderskuddene ikke er korrigert av økt sparerate i privat sektor. Dermed bærer statene hele byrden og risikoen. 29 P a g e

31 Greece desperately needs 20 billion ($27 billion) in the next two months to roll over expiring debt. If it can get it, more than half this year s borrowing requirement of 53 billion will have been covered and the markets pressure will ease, say bankers. One way forward might be to persuade other euro-area countries to buy Greek bonds, perhaps by providing guarantees for euro-area investors. We want to be able to borrow at the same rates as other euro-zone countries, Mr Papandreou said, perhaps optimistically given Greece s record of huge budget deficits and deceitful accounting. Relevans: Artikkelen er relevant da den gir uttrykk for desperasjonen et land som Hellas opplever etter å ha gjennomført stimuluspakkene og hatt stor statsgjeld. Det var stor etterspørsel etter obligasjonslånene fra Hellas da disse ble lagt ut til flere prosentpoeng over markedsrenten, enn obligasjoner med tilsvarende risiko. Da de greske statsrentene ligger rundt tre prosentpoeng over de tyske, ble det dyrt å låne i markedet. I sitatet over gir statsministeren uttrykk for desperasjon ved at Hellas ikke får låne til samme vilkår som andre land. Dette kan virke optimistisk bedyrer forfatteren av artikkelen. I denne sammenhengen kan man se watch listen til kredittvurderingsbyrået Moody s som tar for seg gjeldstyngede stater: intro&redir_url=/cust/aboutmoodys/staticredirect.asp 30 P a g e

32 UKE 11: Medstudentrespons Evaluert kandidat: Fredrik Wessel Løwehr Blogg: Har medstudent strukturert hjemmesiden/bloggen sin på en god måte? Førsteinntrykket av bloggen er at den er strukturert og har en grei layout. På den andre siden er det vanskelig å skille mellom innleveringene, ettersom det ikke er foretatt en oppdeling i grupper av henholdsvis makro og finansiell endring innleveringer. Videre er alle oppgavene lagt ut i.doc format. Mitt inntrykk er at det er mest leservennlig og oversiktlig å benytte seg av pdf-dokumenter i en slik publiseringsblogg. Generelt er oppgavene svært tynt besvart og overholder sjeldent minimumsgrensen for hva som skal skrives. Savner også forklaring til artiklenes relevans og aktualitet, og ikke bare en linje om hvor de er hentet fra. På den andre siden er oppgavene generelt godt strukturerte og oversiktlige. Dette gir et godt grunnlag for med tiden å fylle ut mer på denne bloggen og gjøre den i svært god stand. Evaluering av oppgaven: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset. (Uke 6) I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å besvare oppgaven til uke 7, ettersom jeg syns det er interessant å se på medelevers forslag til penge og finanspolitiske tiltak, og at den er reflekterende. Oppgaven var derimot svært tynt besvart(i underkant av en halv side), og hadde av denne grunn vært lite givende å kommentere. 1- Er besvarelsen strukturert? Besvarelsen er ryddig og strukturert. Spørsmålene/kommentarene fra partene i caset er derimot besvart så lettvint at essensen i svaret er vanskelig å oppdrive. Her savner jeg helt klart et innslag av teorien som det bygger på og begrepsdefinisjoner. Jeg savner en analyse av hva partene mener med sine kommentarer og hvorvidt det er gode forslag. Det mangler her en direkte struktur slik som nevnt i medstudentresponsoppgaven. Jeg kan ikke se verken innledning, 31 P a g e

33 problemstilling, problemavgrensning, konklusjon, avslutning eller andre momenter. Det positive er at dette kan lett ordnes og bygges opp. 2- Skiller medstudent tydelig mellom det som er egen refleksjon og det som er hentet fra andre? Det er ikke klargjort hvor ting er hentet fra underveis i teksten. Eneste kildehenvisningen er pensumbøkene som nevnes nederst på siden under kilder. Dermed er det vanskelig å følge vedkommende og dobbelsjekke forståelsen med pensum. Samtidig vanskeliggjøres dette ved at spørsmålene er besvart svært kort. Mitt forslag er derfor at det bringes inn mer litteratur som grunnlag for teksten og at dette refereres til underveis. 3- Er det lett å finne frem til kilder og referanser? Dette er verken oppgitt kilder eller referanser i denne teksten. Dette kan jeg delvis forstå da den i stor grad baserer seg på caset, og mulig har blitt revidert etter timen der vi gjennomgikk dette. Likevel, så bør det etter min mening bringes inn sekundærlitteratur som kan understøtte påstandene fremsatt og dermed sette de i en bredere kontekst. Generelt Besvarelsen lyder i og for seg fornuftig, men er gjort så kort at en fullstendig evaluering blir vanskelig. Siste del av oppgaven i uke 6 der man skal komme med et innlegg på 5 minutter, er ikke skrevet i det hele tatt og er derfor vanskelig å kommentere. Avslutningsvis vil jeg presisere at kandidaten sikkert ikke anser dette som sin endelige versjon, og at ytterligere oppgraderinger av teksten kan ordnes på en god måte. Jeg håper likevel at min tilbakemelding kan være til hjelp, og dersom du har noe spørsmål til dette finner du mailadressen min i utgitt liste. Lykke til! 32 P a g e

34 UKE 12: Valutamarkedet One of the most prominent theories of how exchange rates are determined is the theory of purchasing power parity (PPP). It states that exchange rates between any two currencies will adjust to reflect changes in the price levels of the two countries Frederic S. Mishkin, 2009:437 Innledning - Kjøpekraftsparitetsteorien Oppgave A: Teorien om kjøpekraftsparitet(ppp) stadfester at kjøpekraften skal være lik dersom det produseres en homogen vare i to land, og vi forutsetter at transport og handelsbarrierer er ubetydelige 25. Dette fremgår av law of one price. Dette innebærer at hvis inflasjonen er høyere i Norge enn i Tyskland, vil Tyskland sin valuta depresiere i verdi. Snur vi på det kan vi uttrykke det som at landet med relativt lavest inflasjon opplever en styrket valuta. Fra tidlig tallet til midten på 1990 var denne effekten observerbar mellom Norge og Tyskland. Norge hadde relativt høyere inflasjon enn Tyskland, og kronen svekket seg hele denne perioden mot Tyske mark 26. Oppgave B: PPP kan fremstilles slik matematisk: E P = realvalutakursen. E nominell valutakurs, P prisnivå ute og P prisnivå hjemme. Dersom PPP holder skal realvalutakursen på sikt holde seg konstant. Empirisk holder PPP ikke, selv på lang sikt. Big-mac indeksen er en indikasjon på dette 27. Dette skyldes blant annet brudd på forutsetningene. Dette er med på å hindre at homogene varer har lik pris i alle land slik teorien antar. Sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom Sett at land A har dobbelt så høyt BNP pr innbygger som land B målt i felles valuta når man benytter nominelle valutakurser. Har A da dobbelt så høyt velstandsnivå som B? Men dersom land A samtidig har dobbelt så høyt prisnivå som land B innebærer dette at BNP pr innbygger rekker til akkurat samme mengde varer og tjenester. A og B har altså samme reelle velstandsnivå. Dette prøver valutakurser justert for prisforskjeller å ta hensyn til. Man får altså fram den reelle forskjellen i velstanden. Altså den reelle mengde varer og tjenester som man oppnår i hvert land for sitt BNP. p 25 (Mishkin 2009 s. 437 ff.) 26 (NB, 2006, kurs DM: aspx ) 27 (Eiteman, D., A. Stonehill, M. Moffett (2010)) 33 P a g e

35 Finansiell endring. Publisering 1 1- Definer begrepene basispengemengde og M2 Monetary base M0= basispengemengden 28 : er summen av bankenes og pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av sedler og mynter av nasjonal valuta i omløp(c), samt denne gruppens innskudd i Norges Bank(R). Oppsummert er altså basispengemengden penger som har sitt utspring fra sentralbanken. M0=MB= C+R MB*m=M1 (m=pengemultiplikatoren) M2 29 : er definert som pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. Økonomer anvender M2 når de kvantifiserer graden av penger i sirkulasjon i økonomien og forsøker å forklare økonomiske årsaksvirkninger. M2 er en sentral økonomisk indikator som brukes til å estimere inflasjon. 28 (Kilde: Norges Bank. (http://www.norges-bank.no/templates/article aspx)) og (Mishkin 2009: 347) 29 (Kilde: Norges Banks. (http://www.norges-bank.no/templates/article aspx)) 34 P a g e

36 2- Historical Monetary statistics fra Norges Bank Grafisk fremstilling av veksten i M0 og M2, samt en fremstilling av sirkulerende sedler og mynt sin andel av publikums likviditet fra 1819 frem til dags dato , , , , ,0 100,0 10,0 1, M0 monetary base M2 broad money Figur 6: Utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner) Figur 7: Utvikling av M0 som andel av M2(Currency-andel) Forklaring til grafen: Vi ser av figurene at veksten i M2 har konsekvent vært høyere enn veksten i M0, dette har ført til at andelen mynt og sedler utgjør av publikums likviditet har sunket betraktelig de siste 200 årene. Oppsummert kan man si at M0 og M2 følger hverandre rimelig tett. Dette er logisk ettersom M0 er en andel av M2, og en relativt lik utvikling i disse pengemengdebegrepene vil derfor være forventet. Fra 1800-tallet av ser man en synlig vekst i pengemengdene. Bakgrunnen for denne utviklingen er økningen av nye banker som kommer som et resultat av 35 P a g e

37 industrialiseringen i Norge. En markant økning i pengemengden skjer også rundt Årsaken til dette var starten på 1. verdenskrig som forhindret transport av gull via sjøveien. Den da gjeldende gullstandarden ble opphevet og Norges Bank kunne begynne å trykke penger uten å ha dekning i gull. Fra begynnelsen av 1920 årene går derimot Norge inn i en kraftig deflasjonsfase, som følge av internasjonale forhold 30. Etter dette avtar pengemengden frem til midten av 1930-tallet, hvor man deretter ser vekst i pengemengden opp mot 2.verdenskrig. I etterkant av krigen forekommer det en kontinuerlig vekst i pengemengden. Dette kan skyldes gjenreisningen av Norge og en økning av antall banker, større import og eksport og nye måter å lagre verdier på, istedenfor rene penger. 30 (Knutsen og Ecklund s.89 f.) 36 P a g e

38 3- Sammendrag av Mishkin kapittel 12 Banking Industry: Structure and Competition Historisk utvikling av banksystemet 31 I 1782 ble Bank of North America stiftet i Philadelphia. I kjølvannet av denne suksessen åpnet stadig nye banker og dette ble starten på det moderne kommersielle banksystemet i USA. Figur 8: Tidslinje for den tidligste historieutviklingen til det kommersielle banksystemet i USA 32 Føderal eller statlig kontroll Et sentralt stridstema i bankenes tidlige år var hvorvidt bankene skulle være kontrollert på statlig eller føderalt nivå. Føderalistene med Alexander Hamilton 33 var i spissen for de som argumenterte for større sentral styring av banksektoren. Dette ledet i 1791 til opprettelsen av Bank of the United States, som både hadde elementer av en privat og sentralbank i seg. Behovet for en sentral regulativ myndighet resulterte i opprettelsen av den første sentralbanken i 1791, og 17.mai året etter ble verdens første aksjebørs opprettet på Wall Steet (idag: NYSE). 31 (Mishkin 2009 s. 91 ff.) 32 (Mishkin 2009 s. 91 ff.) 33 (USAs første finansminister. Opprettet USAs første bank og etablere børs og råvaremarkeder. Dannet og ledet Føderalistpartiet inntil sin død. Kilde: Yergin, Daniel, 1990) 37 P a g e

39 Banken fungerte i realiteten som et statlig organ som hadde ansvaret for pengemengde og lånetilgangen i hele økonomien. På den andre siden ble opprettelsen møtt med sterk mistro fra grupperinger som ikke delte tiltroen til de føderale myndighetene og makten i byene. Dette førte igjen til at bankens hjemmel ikke ble fornyet i Det gikk derimot ikke lang tid før kongressen ble presset til å opprette den andre Bank of the United States, ettersom de måtte ha et verktøy for å reise kapital til krigen i Dette medførte stor spenning mellom motstanderne og forkjemperne for føderal bankvirksomhet. Etter valget av Andrew Jackson i 1832 motsatte han seg fornyet tillitt til en nasjonalbank, og i 1836 ble denne lagt ned. National Banking Act of 1863 og Federal Reserve System Fremtil 1863 var alle bankene i USA regulert av den staten de hadde sin virksomhet i. Det eksisterte ingen nasjonal myntenhet og bankene reiste kapital ved å utstede «banknotes». Men ettersom reguleringene var særdeles lite effektive førte dette med seg svindel og kapitaltørke i mange banker. For å bli kvitt dette problemet, ble det med dannelsen av «National Banking Act of 1863» et helt nytt banksystem. Den bakenforliggende hensikten med dette var å tørke opp kapitaltilgangen til statlige banker, mens de føderale skulle slippe unna. De statlige bankene klarte derimot å slippe unna ved å hente inn kapital gjennom innskudd. Resultatene av dette er ennå tilstedeværende i USA ved at det praktiseres et dobbelt banksystem, hvor banker enten holdes under oppsyn av føderale eller statlige myndigheter. Først i 1913 da Federal Reserve System ble opprettet, kom sentralbankvirksomheten tilbake. Alle de eksisterende nasjonale bankene måtte bli medlemmer, og på denne måten fikk de enda et nytt sett med reguleringer å forholde seg til. Statlige banker stod derimot fritt til å gå inn som medlem, men de færreste av dem valgte dette grunnet store kostnader forbundet med dette. Den store depresjonen Under «The Great Depression» gikk i overkant av 9000 banker konkurs, med de ringvirkningene dette medførte for husholdninger, bedrifter og investorer. Dette førte med seg opprettelsen av Federal Deposit Insurance Corporation, som skulle virke som en føderal forsikring for innskudd. De føderale bankene som var 38 P a g e

40 medlemmer her var pålagt å kjøpe denne forsikringen, mens de ikke-føderale fikk tilbudet. De fleste bankene valgte å kjøpe denne forsikringen, og innføringen av FDIC førte dermed til nok et sett av reguleringer som bankene måtte rette virksomheten sin etter. Glass-Steagall Act Som en følge av at bankene fikk store deler av skylden for depresjonen ettersom investeringsaktivitetene fra bankenes side hadde vært svært store, kom det i 1933 en ny banklovgivning med Glass-Steagall Act. Her ble alle kommersielle banker nektet å handle fritt i verdipapirer, og kunne bare holde seg til verdipapirer som var godkjent av bank embeter. Effekten av Glass-Steagall Act var at man i klartekst separerte driften til kommersielle banker fra aktiviteter og investeringer i verdipapirmarkedet. Dette førte til opprettelsen av investeringsbanker, som var utskilte deler av virksomheten til de store bankene. Finansiell innovasjon og bankindustriens evolusjon Utviklingen av finansielle produkter har tradisjonelt fulgt det naturlige mønsteret til andre produkter. Når etterspørselen har oppstått, har man kommet opp med produkter som både banken selv og kundene etterspør. Mishkin diskuterer tre basistyper av finansiell innovasjon: Respons til endring i etterspørsel Respons til endring i tilbudet Unnvike reguleringer Endring i etterspørsel: Fra 1950 og utover økte volatiliteten til rentene kraftig. Dette ledet til introduksjonen av finansielle derivater som kunne redusere renterisikoen, og på denne måten forhindre til dels store tap hos investorer eller bedrifter generelt. CBT fant i 1975 opp derivater som hadde form som futureskontrakter og kunne hedge risikoen til investorer. Endring i tilbud: De finansielle innovasjonene som har skjedd grunnet endringer på tilbudssiden, har først og fremst sin bakgrunn i fremveksten av informasjonsteknologien. Denne har gjort det lettere for kundene å tilegne seg 39 P a g e

41 informasjon og for finansnæringen å selge disse produktene. Eksempler på dette er kredittkort, minibank, e-bank osv. Unnvike reguleringer: Banknæringen har store reguleringer grunnet dens samfunnsmessige betydning. Disse reguleringene går i stor grad ut på at man ikke vil at banknæringen skal påta seg for stor finansiell risiko. Myndighetenes reguleringer har skapt incentiver for de finansielle aktørene til å drive med innovasjon for å unngå disse og dermed kunne øke sitt inntektspotensial. To typer reguleringer har i særlig grad svekket mulighetene for bankene til å tjene penger: Krav til reserver Restriksjoner på renter på innskudd. Finansiell innovasjon og nedgangen i tradisjonell bankvirksomhet Den klassiske rollen man har tillagt banknæringen i USA har endret seg stort de siste 20 til 30 årene. Ut fra statistikken fremgår det at utlån til husholdninger og næringsdrivende har sunket kraftig. Dette underbygges av bankbalansene som viser at finansielle eiendeler har sunket på lik linje med utlån i nevnte periode. Det kan derimot ikke konkluderes med at lønnsomheten som helhet i banknæringen er svekket, og dette betyr at inntektsgenererende aktiviteter utenfor bankbalansene har tatt over for nedgangen i tradisjonell virksomhet. Det må altså sees i sammenheng med den finansielle innovasjonen som foregår innen finansnæringen. Denne har ført til en nedgang i både kostnadsfordelen ved innhenting av kapital og inntektsfordelen på eiendelssiden av balansen. Oppsummert har dermed tradisjonell bankvirksomhet blitt mindre attraktivt og dermed måtte vike for nye og mer lønnsomme aktiviteter. Konkurransen fra verdipapirmarkedene har økt ettersom informasjonsteknologi og innovasjon har gjort det svært lett å hente finansiering og støtte i dette markedet. Strukturen til den amerikanske kommersielle bankindustrien De finnes rundt 7000 kommersielle banker i USA i dag, og tettheten er dermed høyere enn i noe annet land. En av de historiske grunnene til dette ligger i McFadden Act of 1927, som slo fast at bankene ikke kunne ekspandere ut over 40 P a g e

42 sine respektive statsgrenser. Måten bankene unngikk dette på, var å opprette holdingselskaper som kunne eie flere banker og dermed unngå restriksjonene. Likevel var det under denne lovgivningen lettere for små banker å hevde seg. Bank konsolidasjon og landsomfattende bankvirksomhet Fra 1930 og frem til slutten av 1980-tallet har antallet kommersielle banker i USA hatt en jevnt, men markant nedgang. Nedgangen skyldes først og fremst konsolideringer, og ikke konkurser. Årsaken til dette ligger først og fremst i den endrede lovgivningen, som gjorde det mulig å slå sammen og kjøpe opp banker utover de statlige grensene. Særlig fra 1970-tallet, da interbankvirksomhet ble lovlig, sank antallet banker markant. Disse konsultasjonene blant bankene har ført til at en del av dem har blitt svært store, og med komplekse organisasjonsstrukturer. Landsomfattende konsolideringer økte betraktelig i kjølvannet av Riegle-Neal Interstate Banking and Branching Efficiency Act of 1994, som tillot landsomfattende oppkjøp, og ikke bare interstatlige. Denne lovgivningen la altså grunnlaget for et landsomfattende og integrert banksystem. Seperasjon av bank- og andre finansielle serviceindustrier Glass-Steagall Act of 1933 hadde satt et klart skille mellom tradisjonell bankvirksomhet og såkalte investeringsbanker. Dette satte de amerikanske bankene i en dårlig konkurranseposisjon. Gramm-Leach-Bliley Financial Service Modernization Act of 1999 åpnet for at bankene kunne drive med forsikring, verdipapirer og eiendom. Denne lovgivningen stimulerte til ytterligere konsolideringer i sektoren for finansielle tjenester. 41 P a g e

43 Figur 9: The Ten Largest Banks in the World, 2008 Utenlanske banker i USA Veksten i internasjonal handel bidro til at amerikanske banker fikk fotfeste i en stor rekke nye markeder. Denne utviklingen bidro derimot også til at utenlandske banker fikk en god markedsposisjon i USA(se graf 34 ). Per dags dato holder de 22 % av alle utlån til amerikanske selskaper. Noe som ledet til denne utviklingen var at før 1978 var utenlanske banker ikke utsatt for de samme reguleringene som amerikanske banker måtte forholde seg til. The International Banking Act of 1978 satte derimot utenlandske og US banker på et mer konkurransemessig likt nivå P a g e

44 Medstudentrespons til Finansiell Endring. Innlevering 1 Evaluering skrevet av: Andreas Ljøstad Evaluert kandidat: Jørn Larsen Skiphamn Definer begrepene basispengemengde og M2 Definisjonene er i og for seg dekkende og danner seg en oppfatning av hva de innebærer. På den andre siden bærer de ikke preg av å være klare definisjoner, og kan sier å være litt løste. Personlig ville jeg tatt utgangspunkt i definisjonene fra Norges Banks hjemmeside. Skiphamn har videre ingen kildehenvisninger. Graf og utvikling av sedler og mynt som andel av M2 Her har kandidaten laget en svært god graf der begge aksene er med rette betegnelser. Den er videre laget logaritmisk og får dermed illustrert poenget. Videre er det tatt med en graf som viser utviklingen av sirkulerende mynt som andel av M2. Dette er veldig bra. Jeg savner derimot en forklaring til disse grafene som går på hva de betegner og noen mulige tanker på grunnen til svingningene. Generelt svært bra utført oppgave. Sammendrag av Mishkin kapittel 12 Sammendraget er på totalt en og en halv side og god skrevet. Jeg vil derimot foreslå flere overskrifter til avsnittene, noe som vil gjøre det mye lettere å lese og se helhetlig på sammendraget. Samtidig kunne det vært skrevet mer kronologisk, slik at man får bedre uttrykk for utviklingsprosessen. Oppsummert Skiphamn har gjort et svært godt arbeid. Han har gode og illustrerende grafer og definisjoner. Oppgave 3 er veldig bra skrevet og et godt sammendrag, men kunne kanskje blitt gjort mer leservennlig. Godt jobbet Jørn! 43 P a g e

45 Finansiell endring. Publisering 2 1- Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin Kapitlet 35 innledes med det finansielle systemets struktur og funksjonen det innehar i en dynamisk økonomi. En effektiv finansiell sektor kanaliserer effektivt aktiva fra de som sparer til de bedriftene og gründerne som er innovative og kommersielle. Innledningsvis belyses forskjellen på direkte og indirekte finansiering, og hvilke forskjeller det er mellom land. Mishkin trekker opp 8 hovedsetninger om den finansielle strukturen i USA. De første fire dreier seg om at indirekte finansiering har et betydelig større omfang enn direkte investeringer. Nr.5: Finansielle markeder er blant de mest regulerte markedene som eksisterer. Nr.6: Kun store selskaper har tilgang til finansiering via verdipapirmarkedene. Nr.7: En viktig del av gjeldskontrakter sikkerhetsstillelse/pant. Nr.8: Gjeldskontrakter legger betydelig restriksjoner for gjeldstakers. Transaksjons og informasjonskostnader: Direkte transaksjonskostnader og kostnader ved informasjonsinnhenting er bakgrunnen for at mange mindre aktører ikke i større grad er involvert i direkte investeringer og utlån. Asymmetrisk informasjon: Med asymmetrisk informasjon mener vi at informasjonsfordelingen mellom kjøper og selger er skjev, og at dette vanskeliggjør optimale beslutninger. Slik informasjon fører med seg utvalgsrisiko og moralsk hasard problemer. Utvalgsrisiko(før transaksjonen): Problemet består i at parter som potensielt ikke vil opprettholde sin del av kontrakten, er de som aktivt søker å inngå avtaler. Moralsk hasard(etter inngåelsen av avtalen): Initialrisikoen øker siden motparten involverer seg i aktiviteter som øker risikoen for avtalebrudd. Utvalgsrisiko og dens påvirkning på finansiell struktur: Investorer i et ukjent marked betaler kun et gjennomsnitt av hva selskapene omsettes for. Ledelsen i et 35 (Mishkin 2009 s.169 ff.) 44 P a g e

46 firma som er undervurdert aksepterer ikke en gjennomsnittspris og deltar dermed ikke i markedet. Der selskapets ledelse innser at firmaet er overpriset, vil derimot dette markedet aksepteres. Investorene er klar over dette og deltar av den grunn ikke. Markedet fungerer dermed dårlig. Denne typen asymmetrisk informasjon bryter ned markedseffisiensen. Tiltak for å redusere problemene med utvalgsrisiko: I finansiell sammenheng kan problemene reduseres ved at det i større grad anvendes privat produksjon og salg av informasjon, statlige reguleringer, finansielle rådgivere eller sikkerhetsstillelse. Moralsk hasard: Egenkapital kontrakter står overfor prinsipal-agent problemet. Ledelsen (agentene) er ikke eiere og separasjonen av eierskap og kontroll involverer moralsk hasard, ettersom ledelsen følger egeninteressen fremfor aksjeeierne(prinsipalen) sin. Dette er en av grunnene til at gjeldskontrakter er vanligere enn egenkapital, indirekte finansiering er vanligere enn direkte og videre punkt nr 5 og 8 innledningsvis i dette sammendraget. Problemene kan reduseres ved covenants, sikkerhetsstillelse og netto verdi og finansielle mellomhender. Interessekonflikter: Oppstår når en person eller institusjon har flere mål(interesser), og dermed kommer i en interessekonflikt, ettersom det foreligger incentiver for å skjule/misbruke informasjonen. Kjente problemstillinger innenfor aksjeanalyse, corporate(finansiell rådgivning) og revisjonsbransjen. Sarbanes- Oxley Act of 2002 og Global legal settlement of 2002 har blitt innført for å forhindre slike konflikter. Sistnevnte var resultatet av en rettssak mellom statsadvokaten i New York(Eliot Spitzer), og de 10 daværende største investeringsbankene. Kommentar avslutningsvis: Kriser i den finansielle sektoren får grobunn når det er betydelige forstyrrelser i det finansielle systemet. Faktorer som bidrar til dette er i særlig grad økning i utvalgsrisiko og moralsk hasard problemer. Dette forhindrer det finansielle systemet i å fungere optimalt, og at kapital kanaliseres der den kaster mest av seg. Videre påvirker dette den økonomiske aktiviteten og gir i så måte redusert samfunnsøkonomisk overskudd. 45 P a g e

47 2- Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen Teoretisk fundament: BNP= privat konsum + offentlig konsum + bruttoinvesteringer + eksport import Y = C + G + I + (X-Q) 1- Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: - Eksportoverskuddet var -11,28 % av BNP - Offentlig konsum var 525 mill. kr - Privat konsum var 5524 mill. kr - Bruttoinvesteringene var 2297 kr Svar: Hvis vi omskriver ligningen innledningsvis får vi (-0,1128Y)=Y 1,112888Y=8346 BNP=7500 Eksportoverskuddet er 846 mill. BNP i løpende priser 1920 var MNOK Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser) År: Privat konsum: Offentlig konsum: Eksport: Import: Netto Nasjonalprodukt: Kapitalslit: P a g e

48 Teoretisk forankring NNP = Y - D NNP = BNP - kapitalslit = privat konsum + offentlig konsum + bruttoinvesteringer + eksport - import Løser så ligningen med hensyn på I 1925: =1052 Bruttoinvesteringene i 1925 var MNOK : =1005 Bruttoinvesteringer i 1930 var MNOK Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: År: KPI PS: KPI (1914=100) Teoretisk forankring: Vi benytter oss av følgende formel ved løsning: I(løpende)/(KPI(år t)/kpi(basisår) Løpende investeringer/ KPI i årstall t/ KPI basisår(=100) Svar/Resultat 1920: I = 2297 KPI-faktor = (300/100) = 3 I = 2297/3 = : I = 1052 KPI-faktor = (242,9/100) = 2,429 I = 1052 / 2,429 = : I = 1005 KPI-faktor = (159,5/100) = 1,595 I = 1005 / 1,595 = P a g e

49 4- Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og etter første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Innledning Historisk var norsk økonomi kjennetegnet av økonomisk vekst, delvis fri handel og et stabilt pengevesen i perioden mellom 1905 og Derimot ser vi ut fra historien og tallmaterialet en fallende trend i perioden 1920 til Dette tiåret kjennetegnes også av et fall i prisnivået 37, men med en delvis økning og midlertidig økning i Første verdenskrig Utbruddet av første verdenskrig bidro til en endring av rammevilkårene for produksjon, handel og finansiell virksomhet 38. Ettersom Norge stod utenfor krigen opplevde landet en økning i etterspørselen fra de andre landene. At Norges største handelspartnere var involvert i krigen bidro derimot etter hvert i negativt retning. Krigens første halvdel medførte at Norge hadde problemer med å opprettholde importen av varer, og dette gav seg utslag på vår produksjonskapasitet. Dette førte til en betydelig inflasjon under årene krigen varte. Som en følge av dette måtte den norske stat intervenere i markedet gjennom produksjonsreguleringer og samtidig få bedret økonomien generelt. Årene etter krigens slutt Etter at krigen sluttet opplevde Norge en bedret ressurstilgang igjen og investeringene vokste 39. Dette skiftet brått allerede to år etter, siden markedet begynte å bli mettet. Detter etterspørselsfallet medførte deflasjon(raskt synkende priser). Den norske staten og bankene fikk som en følge av dette et markant fall i inntektene. Mer om dette under foranledningen til den norske bankkrisen i innlevering tre. 36 (Knudsen og Ecklund 2000: 54.) 37 (Knutsen og Ecklund s. 89 f. ) 38 (Knudsen og Ecklund 2000: 54.) 39 (Knutsen og Ecklund s. 88 f.) 48 P a g e

50 Utviklingen i bruttoinvesteringene Den norske bankkrisen var svært alvorlig og omfattende på 1920-tallet. Dette påvirket bruttoinvesteringene og tallmaterialet(fra sist oppgave) viser at investeringene i faste kroner falt tilbake i første halvdel av 1920-tallet. Fall eller nedgang i bruttoinvesteringene er en indikator på en finansiell krise, og oppgangen mot slutten av 1920 tallet viser at de mest alvorlige delene av krisen er over. De høye bruttoinvesteringene i forkant av krisen kan begrunnes ut fra den kraftige etterspørselsveksten og at Norge under krigen hadde igangsatt intervensjoner i markedet. Nedgangen i etterspørsel førte til at den tiltakende inflasjonen fikk seg en knekk, og at vi gikk over til en deflasjonsfase. Utviklingen i bruttoinvesteringene kan i stor grad forklares ut fra at det internasjonalt ble det observert et fall i prisnivået til opp mot en halvering. Utviklingen i pengemengden (M2) var (løpende kroner) År M P a g e

51 5- Når synes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Innledning Paripolitikken er en betegnelse på pengepolitikken etter første verdenskrig tok mål av seg til å bringe pengeverdien til førkrigsverdien og gullfeste den. Gullstandarden ble opphevet etter krigsutbruddet i , og det ble en stor økning i pengemengden. Likviditetspreferanseteorien predikerer at en slik økning vil medføre tiltakende inflasjon, noe som skjedde frem mot Det var ansett som sentralt for staten å ha en stabil valutakurs over tid, ettersom det ville stimulere til økt økonomisk samkvem mellom handelspartnerne. Dette målet måtte nås ved å benytte seg av kontraktiv pengepolitikk, som innebærer høy rente, reduksjon i markedets pengemengde samt stram utlånspolitikk. Krisen på 1920 tallet Fallet i etterspørselen i inngangen til 1920 gjorde at sentralbanksjef Nicolai Rygg, måtte utsette målet om kontraktiv pengepolitikk, og heller øke pengemengden. Sammenlignet med resten av Skandinavia ble den norske kronens gullverdi svekket i tidsrommet Den fallende kronekursen dette resulterte i førte til at Norges Bank midlertidig ble fratatt plikten til å innløse sedler mot gull. Selv om målet om førkrigsparitet lå tilgrunn fra begynnelsen av 1920, ble ikke dette gjennomført før i mai 1928 da gullstandarden ble gjeninnført i Norge 41. Norges bank begynte i midlertidig ikke å føre paripolitikk før i Bakgrunnen for dette var en helhetsvurdering av sysselsetting og produksjonslivet for øvrig. Med en arbeidsledighet på rundt 20 % medførte dette store sosiale problemer, og til at bankenes problemer ble forsterket(se graf 43 ). Illustrerende i 40 (Knutsen og Ecklund s. 54 f.) 41 (Knutsen og Ecklund s. 86 f.) 42 (Knutsen og Ecklund s. 124 f.) 43 Kilde: 50 P a g e

52 denne sammenheng er også utviklingen i pengemengden M2(se graf 44 ). Paripolitikken ble således gjennomført ved kontraktiv pengepolitikk ved økning i diskonteringsrenten. Figur 10: Arbeidsledighet i Norge fra 1918 til 1940 Figur 11: Utvikling i pengemengden M2 Betydning for banksektoren Det har vært en utbredt oppfatning blant historikere om at paripolitikken var en vesentlig årsak til bankkrisen og hovedårsaken til økonomisk stangnasjon 45, som kom til syne i utviklingen av den brede pengemengden. Å tilskrive paripolitikken skylden for bankkrisen i begynnelsen av 1920 årene, er derimot inkonsekvent ettersom denne politikken ikke ble initiert før i Videre er bankenes tap i de 44 (Data skilt ut fra totaldata i innlevering 1 i Finansiell Endring) 45 (Knutsen og Ecklund s. 86 f.) 51 P a g e

53 offisielle statistikkene til SSB forskjøvet i tid, og bør henføres til perioden Rehabiliteringen Pengepolitikken som ble ført bør på den andre siden ta deler av ansvaret for at rehabiliteringen av bankvesenet og økonomien generelt gikk sakte. I henhold til monetarismen bidrar kontraktiv pengepolitikk under lavkonjunktur til å sterkt begrense økonomiens vekst. Den kontraktive pengepolitikken ble ført av hensyn til valutakursen i en periode kjennetegnet av stor økonomisk tilbakegang i økonomisk aktivitet. Dette kan derfor ha bidratt negativt for økonomien generelt og bankene spesielt, ettersom bankenes tapsutvikling er korrelert med økonomien for øvrig. 46 (forelesning med Sverre Knutsen) 52 P a g e

54 3- Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Innledning Utviklingen i det norske banksystemet kan deles inn i fem faser 47 : Perioden har fått tilnavnet den første normative fasen. I denne tidsperioden ble de første forretningsbankene stiftet, og fundamentet for en grunnleggende struktur i banksystemet ble lagt. Den neste fasen varte fra Tiden mellom 1895 og 1913 er kjennetegnet som den andre formative fasen. Her tiltok fremveksten av et desentralisert banksystem, samtidig som sektoren ekspanderte kraftig i særlig siste del av denne perioden. Siste fase varer fra begynnelsen av første verdenskrig(ca 1914) og frem til 1920-tallet. Særlige kjennetegn er her ekspansjon i form av kredittvekst og tiltakende inflasjon i samfunnet. Første normative fase Norges Bank ble opprettet av Stortinget 14.juni Før 1814 var Norges sentralbankvirksomhet ledet i København. Hensikten med opprettelsen var å danne et stabilt og bærekraftig pengevesen på nasjonalt nivå. Banken skulle organiseres som en oktri, noe som tilsvarer en privateid bank, men underlagt særlover. Den hadde monopol på utstedelse av sedler, men ble ikke før i 1900 lender of last resort. Av den grunn var banken gjennom hele 1800-tallet i konkurranse med andre private banker i markedet for lån med lang løpetid. Den industrielle revolusjon Fra midten av 1840-årene ble påvirkningen fra andre land tydelig i Norge gjennom en effektivisering av primærnæringen. Videre opplevde Norge et skifte i næringslivet som ledet til en overgang fra primærnæringen til tertiærnæringen. Dette medførte økt kapitalbehov og la dermed grunnlaget for at tilbudet av finansielle tjenester økte. I årene fremover vokser det derfor fram et vidstrakt system av spare- og forretningsbanker. Etablering av banksektoren 47 (Knutsen og Ecklund 2000) 48 (Store Norske Leksikon(SNL)) 53 P a g e

55 Norges første forretningsbank var Christiania Kreditkasse, som ble etablert i Etter denne følger det etableringer av flere forretningsbanker. Dette skjer samtidig som etableringen av sparebanker akselererer i samme periode. Forskjellen mellom disse to formene for bankvirksomhet ligger i risikoprofilen og hvordan de funder og plasserer aktiva. Sparebankene plasserer hovedsaklig sine aktiva i langsiktige lån, kombinert med vekt på langsiktig finansiering. Disse bankene har dermed en drift og likviditetsrisiko som er mindre utsatt for svingninger i det kortsiktige pengemarkedet. Forretningsbankene, på sin side, satser på funding i det kortsiktige pengemarkedet. Plasseringene var i hovedsak i kortsiktige utlån. Segmentet for kortsiktige utlån hos disse bankene utgjorde omtrent 90 % i begynnelsen av 1900-tallet. To hovedtyper av bankvirksomhet Spesialiserte (Deposito) banker: Denne banktypen har sitt særpreg ved at den funder seg ved kundeinnskudd og plasserer kortsiktig. I USA og Storbritannia var særlig gjennomslag for en slik type bankvirksomhet. Bankvirksomheter av denne typen har sine fordeler ved at systemet tilstreber en spesialisering og dermed en effektiv arbeidsdeling mellom de ulike institusjonene i finansiell sektor. Universalbanking: Denne formen for spesialisering i finansiell sektor innebærer en kombinasjon av både innskuddsbank og forretnings/næringsbank. Konseptet er mest relevant i Storbritannia og USA hvor det historisk sett var en grensesetting mellom de to typene av bankvirksomhet. I USA var dette et resultat av Glass- Steagall Act of Økonomen R.Tilly legger særlig vekt betydningen av investeringsaktivitetene når han forklarer suksessen til universalbanksystemet. Derimot eksisterte det knapt et verdipapirmarked på 1800-tallet, enda mindre i Norge. Knutsen 50 har dermed utvidet begrepet for denne type bankvirksomhet til også å omfatte banker som anvendte mixed banking. Dette innebærer at bankene funder seg kortsiktig, og kombinerer det med lån i det langsiktige og kortsiktige segmentet. 49 (Mishkin 2009 kap. 8.) 50 (Knutsen 2003) 54 P a g e

56 Svakheter og fordeler ved Universalbanker Kritikken rettet mot denne formen for bankvirksomhet går i særlig grad på risikoeksponeringen. Grunnen ligger i strategien som kan medføre et negativt maturitetsgap(reprisningsgap), og dermed et stort positivt durasjonsgap. Dette skaper igjen renterisiko, ettersom man kombinerer kortsiktig likvid funding med lav durasjon, med en delvis illikvid aktivaside med høy durasjon. Faren er at banken kommer i en svært presset likviditetssituasjon dersom den mister tillitten i markedet. En spesialisert bank anvender ikke denne kombinasjonen, og rammes dermed ikke av problemet på samme måte. Risikoen til tross har universalbankene en stor posisjon i samfunnet og blitt en effektiv form for bankvirksomhet. Bakgrunnen ligger i at universalbankene skaper en svært innbringende posisjon ved at de ved å diversifisere er bedre til å overvåke sine posisjoner(låntakere). I mange tilfeller har Universalbankene eierposisjoner hos låntakende bedrifter. Problemet med informasjonsasymmetri reduseres dermed betraktelig. Desentralisert struktur Gjennom siste halvdel av 1800-tallet ble det norske banksystemet utviklet i desentralisert retning 51. Det ble altså en fremvekst av unit-banking, som innebærer at bankene bestod av selvstendige enkeltfilialer. Dette stod i kontrast til resten av europeisk banksektor som på denne tiden utviklet et såkalt branch-banking system, der filialene/bankene opererte som en del av en større gruppe. Det lokale sparebankvesenet, samt en stor gruppe av lokale forretningsbanker, stod i denne tiden sterkt og hadde utover 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet størst total forvaltningskapital. Dette endret seg ved begynnelsen av 1900-tallet da forretningsbankene økte kraftig i omfang. Bakgrunnen for denne ekspansjonen var at sparebankene ikke evnet å tilføre nok kapital til den ekspanderende fabrikkindustrien. Dette hadde sammenheng med risikoen ved å engasjere seg i disse utlånene, som var svært stor ettersom sparebankene ikke kunne diversifisere utlånsporteføljene i samme grad som foretningsbankene. 51 (Knutsen og Ecklund s. 24 f.) 55 P a g e

57 Den andre fasen: kredittekspansjon I de fem siste årene av 1800-tallet kom det til 35 nye forretningsbanker og 40 sparebanker. Den medfølgende kredittekspansjonen var særlig merkbar utenfor de store byene, ettersom 85 % av sparebankene var lokalisert her 52. Som en konsekvens av dette prøvde bankene i hovedstaden få lokale filialer utenfor byene (branch banking), men dette var ikke en vellykket strategi. Systemet av forretningsbanker var desentralisert, men kunne likevel ikke karakteriseres som «universalbanking». Utlånsporteføljen fra disse bankene var hovedsaklig kortsiktig, og utgjorde 90 % av totale utlån i perioden For sparebankene var tilsvarende andel 70 % av totale utlån. De kortsiktige lånene bestod hovedsaklig av vekselobligasjoner, som har kort løpetid men som kan strekkes ved at de ved forfall konverteres til lengre løpetid(løpende kreditt). Systemet inkluderer derfor innslag av både mixed-banking og universalbanking. På den andre siden er det ennå ikke utviklet er pengemarked. Universalbanker er derfor ikke veldig dekkende og karakteristisk for det norske systemet. Knutsen 53 trekker frem at det norske banksystemets struktur utviklet seg til noe som kan karakteriseres som et hybrid system. Særlig karakteristisk for det norske systemet var den sentrale rollen til sparebankene. Sparebankene gikk altså til å bli seriøse konkurrenter til forretningsbankene i den siste halvdel av 1800-tallet. 52 (Knutsen og Ecklund 2000: 25-41) 53 (Knutsen(2003)) 56 P a g e

58 Medstudentrespons til Finansiell Endring. Innlevering 2 Evaluering skrevet av: Andreas Ljøstad Evaluert kandidat: Jørn Larsen Skiphamn Generelt Oppgaven har en fin struktur og mellomoverskrifter, som gjør det enkelt å orientere seg og få oversikt. Oppgaven kunne derimot gjerne vært i pdf-format. Besvarelsen kunne også være utfylt bedre ettersom ikke maksgrensene er benyttet i dette tilfelle. Sammendrag av Mishkin Innledningsvis nevnes de åtte punktene som trekkes fram i kapitlet. Dette er bra fremstillingsmessig og gjør det lett for en leser å orientere seg. Det kunne derimot gått bedre fram hvilke punkter som utmerket seg i dette kapitlet. Transaksjonskostnader, asymmetrisk informasjon og the lemon problem er greit besvart, men også her kunne man utfylt bedre og fått frem overgangen mellom disse problemene. Videre nevnes interessekonflikter og det tas en henvisning til relevante lover som har blitt vedtatt for å forhindre dette. Dette er bra, men også her skorter det litt på utfyllingen, som gjør at leseren kan sitte igjen med et litt skeivt inntrykk. Spørsmålene i Excel-filen De tre første spørsmålene er korrekt og godt besvarte. Spørsmål fire er godt besvart, mens spørsmål fem syns jeg er veldig tynn, og jeg får ikke mye ut av hva du har skrevet dessverre. Hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Innledningen er her grei og det fås med tid de første sparebankene og forretningsbankene så dagens lys. Jeg ville likevel tatt utgangspunkt i de fem fasene i en slik utvikling som nevnes i pensumboken. Det gir et mer oversiktlig bilde av utviklingstrekkene. Den første forretningsbanken ble som Skiphamn skriver etablert i 1848, men var det ikke etter denne tiden også sparebankene akselererte. Jeg får et inntrykk av at du mener dette skjedde før Resten av oppgaven er greit skrevet og du fokuserer på hvordan kriser skaper nye lover og 57 P a g e

59 overvåkningssystemer. Ettersom dette er under en halv side er det vanskelig å få et godt overblikk. Jeg syns kanskje at hovedtrekkene ikke er dekket på en fullverdig måte og det gjør det litt vanskelig å kommentere videre. Håper du fyller på litt til neste levering. God jobbet Jørn! 58 P a g e

60 Finansiell endring. Publisering 3 1- Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning Den norske bankkrisen(heretter bankkrisen) som fant sted i 1920-årene, førte til omfattende tap og konkurser i det norske finansielle systemet. Krisen fikk alvorlige følger for samfunnsøkonomien, personer og bedrifter. De første bankene måtte stenge dørene i 1920 og krisen eskalerte deretter i perioden Året 1923 regnes som det store kriseåret med store nedskrivninger på utlånsporteføljer og tilløp til bankpanikk 54. Totalt ble 131 banker tvunget til enten avvikling(likvidasjon), fusjonere eller rekonstruere sin drift. Totale tap kom på i overkant 1,5 milliarder kroner. En betydelig sum tiden tatt i betraktning. Den norske krisen var relativt større i omfang enn mange andre land, og avkastning på bankkapital var negativ hvert eneste år fra Kredittekspansjonsfasen Knutsen og Ecklund 55 vektlegger at det i løpet av 1914 til 1920 ble lagt et grunnlag for krisen som skulle komme. Perioden kjennetegnes av særlig stor økning i forretningsbanker kombinert med delvis bortfall av handelsrestriksjonene som ble satt under 1.verdenskrig. Resultatet ble en eksplosiv vekst i importen og det oppstod en kraftig økonomisk ekspansjon i årene som fulgte etter krigens slutt. Særlig betydning for bankkrisen var det at importveksten hovedsaklig ble finansiert av en sterk vekst i bankenes utlån, og at bedriftene fikk en gjeldsgrad langt over trendnivå. Konjunkturomslag I overgangen til 1920 ble den kraftige oppgangskonjunkturen snudd til nedgang, og man fikk et fall i det internasjonale prisnivået. Ettersom konkurranseutsatt 54 (Knutsen og Ecklund s. 86 f.) 55 (Knutsen og Ecklund 2000) 59 P a g e

61 sektor hadde operert med stor gjeldsgrad var bankene i en svært sårbar situasjon og opplevde voksende utlånstap på kort tid. Høsten 1920 kom økende deflasjon inn ifra eksterne markeder generelt, og Europa spesielt. Dette medførte ringvirkninger for Norges del og ledet til sterkt økende deflasjon. Bedriftenes inntekter sank, og dermed også bedriftenes betjeningsevne for gjelden. Når bankene presenterte dårlige regnskapsresultater, styrtet innskyterne til for å ta ut pengene sine, og situasjonen ble enda vanskeligere for bankene. Dette resulterte tilslutt i avviklinger, fusjoner og rekonstruksjoner innad i sektoren. Informasjonsasymmetri 56 Det utviklet seg en generell oppfatning av at alle bankene var i alvorlige problemer. Bankenes innskytere var dermed ikke i besittelse av tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en objektiv bedømmelse av den reelle situasjonen i sin bank. Da oppsiden var svært liten ved å la pengene stå i banken, utløste dette et «innskyter-run» for å ta ut pengene som forsterket problemene til bankene. Banker som i utgangspunktet er solvente, trues nå av en generell storm for innskytersiden, som en følge av at innskyterne ikke er i stand til å skille mellom solvente og insolvente banker 57. Innskuddsstatistikken underbygger en slik synsvinkel. På den andre siden så var ikke kundene alene om å ha lite informasjon om den reelle utviklingen i bankene. Det største informasjonsproblemet i 1920-årenes bankkrise synes i midlertidig å ha vært Sentralbankens vansker med å bedømme den reelle situasjonen til skakkjørte banker 58. Utgangspunktet [fra Sentralbankens side] må være at man søker å holde oppe de gode bankene, men lar de insolvente falle 59. Fra sentralbankens side var man derimot ikke i en slik situasjon at man fikk overblikk over de individuelle bankenes problemer, og det oppstod da et informasjonsasymmetriproblem. Videre bidro det til å forverre krisen at ikke alle bankene rapporterte sine tap direkte, men valgte å forskyve dem i regnskapene (Knutsen og Ecklund 2000: 15) 57 (Knutsen og Ecklund 2000: 132) 58 (Knutsen og Ecklund 2000:132) 59 (Knutsen og Ecklund 2000:120) 60 (Forelesning med Knutsen(forelesningsnotater)) 60 P a g e

62 Tilsyn og reguleringer Tilsynet av banksektoren og lovreguleringene hadde ikke vært tilstrekkelige til å hindre oppløpet til krisen eller dempe den mens den pågikk. Som en konsekvens av dette ble det under bankkrisen iverksatt et arbeid for å utbedre tilsynet og reguleringene av bankvesnet. Resultatet var etableringen av et nytt institusjonelt rammeverk i form av et sentralisert offentlig tilsyn av forretningsbankene, samt et oppdatert lovverk på midten av 1929-tallet. Bank- og sparebankinspeksjonens overvåkning av bankenes soliditet utover i 1920-årene bidro til å redusere problemet med asymmetrisk informasjon som nevnt ovenfor. Det offentlige tilsynet med forretningsbankene bidro til realistiske tapsavskrivninger og en langt mer nøktern kredittkultur i bankene 61. Tilløpene til finansiell krise kunne dermed begrenses, og bakkrisen i perioden fikk et langt mer beskjedent omfang, når man sammenligner med den forrige. Paripolitikken En reell årsak til krisen? Flere sentrale norske historikere(i stor grad Tore J. Hanisch og Berge Furre) syns å ha den formening at 1920-årenes bankkrise i Norge var forårsaket av pengepolitikken. Dette synes også å ha slått gjennom i generell historiefremstilling 62. I det følgende vil det argumenteres for at dette ikke kan være tilfelle. I 1920 hersket det en utstrakt internasjonal og nasjonal politisk enighet om at pengeverdien måtte føres tilbake til paritet før krigen og festes til gull. Høsten samme år besluttet styret i Norges bank å iverksette kontraktive pengepolitiske tiltak for å bringe pengeverdien tilbake til førkrigsparitet. Derimot gikk Norges Bank bort fra dette tiltaket og utsatte det på ubestemt tid da krisen var et faktum. Statistikken viser at den reelle pengemengden i Norge økte i perioden fra 1920 til 1922, og hadde en moderat nedgang i Som tidligere nevnt toppet bankkrisen seg i årsskifte , mens kronestyrkelsen ført tiltok i slutten av På bakgrunn av dette er det vanskelig å forklare deflasjonen som startet i 1920 årene med paripolitikken som bakteppe, 61 (Knutsen og Ecklund 2000:123) 62 (Knutsen og Ecklund 2000:123) 61 P a g e

63 ettersom den ikke startet før i Mer realistisk er det å se overgangen fra stigende til fallende priser i sammenheng med det internasjonale prisfallet i perioden 63. Konklusjon Det er hos enkelte historikere og miljøer en oppfatning om at det var paripolitikken som var den viktigste årsaken til den norske bankkrisen på tallet. Ovenfor begrunnes det hvorfor et slikt syn kan trekkes i tvil. I denne gjennomgangen av de bakenforliggende årsakene til bankkrisen i 1920 årene, legges det i lys av nyere forskning vekt på: Økende fremtidstro og risikoappetitt hos bedrifter og banker i årene før krisen. Manglende finansielle tilsyn og reguleringer Høy gjeldsgrad kombinert med brått konjunkturomslag Omfattende informasjonsasymmetri 63 (Knutsen og Ecklund 2000:124) 62 P a g e

64 2- Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Innledning De finansielle problemene som ledet til finanskrisen hadde sitt utspring i USA, og fikk globale ringvirkninger som vi ikke har sett siden The Great Depression 64. Krisen er kjennetegnet ved at prisen på mange gjeldspapirer ble for høy, og at det ble tatt for lite betalt for å ta risiko. Misforholdet mellom reelle og noterte verdier viste seg først i gjeldspapirer relatert til amerikanske boliglån(subprime). Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet sammen etter konkursen til Lehman Brothers(15.september), og forretningsbankene kviet seg for å låne ut penger i interbankmarkedet. Risikopremien og renten på korte lån i markedet eskalerte, arbeidsledigheten steg og den påfølgende måneden falt S&P 500- indeksen med 17 prosent 65. I den følgende fremstillingen vektlegger jeg fire hovedpunkter: Deregulering, finansiell innovasjon, makroøkonomiske sjokk og avslutningsvis problemer vedrørende informasjonsasymmetri. Avslutningsvis vil dette bli koblet opp mot Kindleberger-Minsky modellen for forløp av finansielle kriser. Deregulering av finansielle markeder Sentralbanksjef Alan Greenspan la tidlig tilgrunn at det finansielle systemet i stor grad var selvregulerende og effisient i sin prising av risiko. I november 1999 signerte President Bill Clinton 66 The Gramm-leach-Bliley Financial Services Modernization Act of Denne opphevet effektivt The glass Steagall Act of Den reduserte skillet mellom kommersielle banker(som tradisjonelt hadde en konservativ kultur) og investeringsbanker(som hadde større vekt mot risiko). Dette la grunnlaget for ekspansjon inn i nye virksomhetsområder for mange banker. USA har samtidig ikke noe integrert tilsyn(tilsvarende det norske kredittilsynet) med separate reguleringsinstanser som overvåker de ulike virksomhetsområdene til et finansforetak 68. Dette har sammenheng med det tidligere omtalte dual banking system som var rådende i USA. I 2004 løsnet 64 ( Mishkin 2009 s. 199). Se også (John Kenneth Galbraith: The great crash 1929) 65 (Se også vedlegg 2) 66 ( USAs 42 president fra 1993 til Kilde SNL) 67 (Mishkin 2009: ). 68 (Mishkin 2009: ) 63 P a g e

65 Securities and Exchange Commission på det som ble kalt net capital rule 69, og tillot dermed investeringsbankene å operere med høyere gjeldsgrad. Finansielle innovasjoner Produktene fikk tilnavn som mortgagebacked securities, Credit Default Swap og Subprime lån 70. Ved verdipapirisering selges låneporteføljer til et ikke-finansielt selskap(såkalt Special Purpose Vehicle), for deretter og igjen å utstede obligasjonene i samarbeid med investeringsbankene, basert på kontantstrømmene til pantelånet. Verdien for bankene ligger i at de fjerner kredittrisikoen fra egen balanse og over på en tredjepart. Eksempel på dette er Collateral Debt Obligation(CDO s). Den sterke veksten i finansielle innovasjoner fikk stor innpakning på finanssektoren og interessen var økende ettersom markedet steg. Adaptive forventninger i boligmarkedet Adaptive forventninger i boligmarkedet resulterte i en mer løssluppen kredittutstedelse til privatpersoner 71. I USA er det slik at forpliktelsene(lånet) er knyttet til boligen, og ikke til personen som opptar det i seg selv. Dette medfører at dersom innvesteringen i boligen blir negativ, kan man praksis levere nøkkelen tilsynelatende uten å bli forfulgt med konkursrisiko(i realiteten en salgsopsjon). Figur 12: US house prices og GDP share of US Financial Industry 72 Makroøkonomiske påvirkningsfaktorer To hovedpilarer gjør seg gjeldende i denne sammenheng; utviklingen i det amerikanske rentenivået og utviklingen i formuemarkedet. Etter dotcom boblen på slutten av år begynte stadig mer kapital å allokeres inn mot 69 (http://www.sec.gov/divisions/marketreg/bdnetcapital.htm) 70 (Mishkin 2009: 207 ff.) 71 (Mishkin 2009: 208) og (Knutsen 2008) 72 (BBC News: Can the US economy be revived?) (S&P/Case Schiller index og Philippon, 2008) 64 P a g e

66 boligmarkedet 73. Allerede dette året var den årlige prisveksten kommet opp i 10 %, og den akselererte i de kommende årene. En av grunnene til dette var den kraftige kredittekspansjonen disse årene, som en følge av en ekspansiv pengepolitikk som til tider gav negative realrenter. Fra august 2001 til midtveis i 2003 senket Federal Reserve renten fra 3,5 % til 1 % 74. Tidligere Sentralbanksjef Alan Greenspan har derimot benektet dette 75, og uttalt seg kritisk til at fastsettelsen av døgnlånsrenten kan ha vært så avgjørende for utviklingen i de lange rentene i markedet som flere hevdet. Han pekte på at presset mot de lange rentene ble forårsaket av at det hersket et overskuddstilbud av sparing i markedet, hovedsakelig tilført fra utenlandske aktører. I denne sammenheng påpeker Reinhart og Rogoff 76 at boligbobler ofte leder til systemomfattende bankkriser. Informasjonsasymmetri Ettersom finansmarkedene var så integrerte og de store amerikanske bankene hadde globale avtaler og samarbeidspartnere, oppstod mangel på oversikt over hvilke aktører som måtte ta tapene da de var et faktum. Denne asymmetriske informasjonen førte til ugunstige valg og moralsk hasard problemer. Denne mistilliten mellom aktørene i finansmarkedet(særlig internbankmarkdet) førte til at kredittmarkedene tørket inn, og dette fikk store samfunnsmessige konsekvenser 77. Dette var særlig gjeldene etter Lehman Brothers konkursen. Myndighetene var som en følge av denne mistilliten tvunget til å iverksette tiltak for å få kredittmarkedene på fote igjen. Kindleberger-Minsky modellen for forløp av finansielle kriser 78 Forskyvning Boom Mani Distress Revulsion Krakk/ krise Figur 13: Kindleberger-Minsky modellen for forløp av finansielle kriser (vendepu (vendepunk nkt) t) I II III IV 73 (Mishkin 2009: 208) 74 (Knutsen 2008) 75 (flere medier deriblant Wall Street Journal mars 2009) 76 (Reinhardt og Rogoff 2008) 77 (Mishkin 2009: 209) 78 (Knutsen og Ecklund 2000 s. 12) og (Kindelberger, Manias, Panics and crashes) 65 P a g e

67 Fase 1: Forskyvning Denne fasen oppstår ofte med at det forekommer et eksogent sjokk i økonomien. Dette kan føre til at nye profittmuligheter åpner seg i sammenheng med finansielle innovasjoner. It-boblen og terrorangrepet på USA på begynnelsen av dette årtusen førte til at USAs sentralbank holdt renten under det som er kjent som monetære retningslinjer for sunn pengepolitikk. Videre ledet liberaliseringen av finansmarkedene generelt og finansiell sektor spesielt til en forskyvning. Dette var kombinert med finansielle innovasjoner. Fase 2: Boom og mania Økonomien havner i en situasjon preget av overoppheting, med overprisete formuesmarkeder. Stadig flere aktører gripes av eufori og overoptimisme 79. Her gjør den omtalte kredittekspansjonen og eiendomsboblen seg gjeldende. Fase 3:Kritisk fase/ Financial distress Det oppstår en gryende engstelse for oppgangens varighet og den finansielle sårbarheten tiltar. Insiderne begynner å selge seg ut og det er økende mislighold av lån. I denne perioden avtar oppgangen i boligmarkedet og etterspørselen etter subprime lån er mettet i markedet. Etter hvert begynte kunder som så at de nå hadde negativ egenkapital å overlevere husene til banken. Banken måtte da selge disse og de oppstod et salgspress som førte til nedadgående priser. Fase 4: Revulsion/vendepunkt Siste stadium i krisen er særlig kjennetegnet av at bankene får problemer. Disse hadde i lengre tid hatt stor gjeldsgrad og med store tap på boliglån ble egenkapitalen i mange banker truet. Det oppstår da mangel på likviditet og mistillit mellom de økonomiske aktørene, og dette forverrer likviditetssituasjonen. Hvorfor fikk krisen et internasjonalt omfang? Et syn som har vært frontet av Krugman 80 er at finansielle kriser sprer seg mellom land som følge av en rekke internasjonale forbindelser. Forklaringen kan gjøre seg gjeldende for aksjemarkedet, men for boligmarkedet er den mindre aktuell. De vanskelighetene som det amerikanske boligmarkedet påførte bankene kan derimot ha ført til frykt også for andre lands bankers soliditet og solvens. Økt integrasjon av finansmarkedene og produkter som fulgte av den finansielle innovasjonen kan 79 (Knutsen 2008). 80 (referert til i Bordo(1998:20)) 66 P a g e

68 ha spilt en rolle i en slik sammenheng. Globaliseringen medfører at finansielle transaksjoner får en internasjonal dimensjon ved informasjonsteknologi og ved at bankene er knyttet opp mot hverandre, for eksempel gjennom internbankmarkedet. Konklusjon Den internasjonale finanskrisen fikk globale ringvirkninger som ennå påvirker samfunnet og økonomien vi er avhengige av. Særlig har de finansielle hjelpepakkene medført at flere stater har kommet i enorme gjeldsproblemer. Den aktuelle krisen passer godt inn i det teoretiske rammeverket til Hyman Minsky og Charles Kindelberger. Innledningsvis ble det vektlagt at kriser starter i oppgangskonjunkturen i forkant, og denne krisen bekrefter dette. Særlig aktuelt er kombinasjonen av eksogene makroøkonomiske påvirkningsfaktorer og liberaliseringen av finanssektoren. Forskning viser ofte til at liberaliseringsreformer leder til bankkriser (Knutsen 2008 refererer til Kaminsky og Reinhardt 1999) 67 P a g e

69 3- Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spørsmål. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Innledning: Finansnæringen gjennomgikk en omfattende krise på slutten av og begynnelsen av 1990-tallet(heretter Bankkrise II). I 1987 oversteg de årlige gjennomsnittstapene for første gang 1 prosent av utlånene(se graf). Dette utviklet seg til en systemkrise i og staten måtte gripe aktivt inn for å redde bankene. Fra 1987 til slutten av krisen i 1993 påløp det 76 mrd i bokførte tap hos banknæringen, og forretningsbankene stod for den største andelen med 53 mrd i tap. Krisen var så omfattende at fem av de seks største bankene i Norge ble tvunget til å søke støtte hos Statens banksikringsfond 82 og hos egne sikringsfond. Tap og utlån Forretningsbanker Utlån Tap utlån/gar % 0,35 0,38 0,52 0,68 1,39 2,26 1,91 2,47 5,8 Sparebanker Utlån Tap utlån/gar % 0,19 0,21 0,23 0,35 1,05 1,65 2,67 1,94 2,16 Figur 14: Forretningsbanker: F.o.m inkl. Postbanken og Postgiro. Utlån (disponerte) i Mill. kr. Tap utlån og garantier i % av utlån: Kilde NOU 1992:30 Bankkrisen 83. Deregulering av kredittmarkedene: Dereguleringen av finansmarkedene i begynnelsen av 80-tallet førte til bedret lånetilgang for husholdninger ved at man senket bindingstiden og skattesatser. Samtidig ble det åpnet for større eierandel fra utenlandske investorer 84. Særlig opphevelsen av kravet om tilleggsreserver i 1984 må tillegges betydning. For personmarkedet stimulerte aksjesparing med skattefradrag(ams) til store investeringer fra denne gruppen, ettersom man kunne trekke av 40 % av sparebeløpet på skatten. De tre krisene tilfelles at reguleringen av bankvesenet i forkant av krisene hadde blitt tonet ned og at dette bidro dette til kraftig kredittvekst. Lav og til tider negativ realrente bidro både i forkant av bankkrise II(se graf 85 ) og finanskrisen, Statistikk mot år 2000: , Bankkrisen: 84 (Knutsen og Ecklund 2000: ) 85 Norges Bank 1998, Økonomiske perspektiver. 68 P a g e

70 førte til at etterspørselen etter lån og investeringsalternativer økte brått. Bankkrise II skiller seg dermed ut ved at en stor andel av låneveksten var etterspørsel fra privatpersoner. En annen viktig forskjell å merke seg er at krisen på 20-tallet ikke var støttet av et like stort institusjonelt sikkerhetsnett for banker og samfunn, som tilfelle var under finanskrisen og bankkrise II. Figur 15: Realrente etter skatt i tidsintervallet Konjunktursvingninger og kredittekspansjon: Dereguleringen av kredittmarkedet falt sammen med høykonjunkturen på midten av 1980-tallet, og bankenes utlån i perioden med ca 20 prosent i året. Totalt økte de disponerte utlånene fra totalt 157 milliarder kroner i 1983 til 415 milliarder i 1987(se vedlagt tabell fra SSB). De tre krisene har tilfelles at bankenes utlånspolitikk i denne perioden gav rot til utviklingen av en boble, som styrket systemrisikoen og finansiell sårbarhet. Penge og finanspolitiske tiltak: Til forskjell fra de to andre krisene ble det i 1986 strammet inn på penge -og kredittpolitikken. Belåningsgraden var likevel svært høy, og fall i oljeprisen, inflasjonspress og renteøkninger førte til at høykonjunkturen i første del av 1980-tallet ble etterfulgt av lavkonjunktur i årene Lavkonjunkturen i Norge falt sammen med en generell internasjonal konjunkturnedgang, noe som var med på å forsterke problemene i finansnæringen. Dette er svært sammenfallende med hva som var tilfellet under finanskrisen og Bankkrise I. I alle tre tilfellene tiltok kredittveksten og den daværende oppgangskonjunktur ble snudd til nedgang. Ekspansive utlånsstrategier: Et annet fellestrekk er at det i forkant ble øvet press mot myndighetenes reguleringer og ble bedrevet en overekspansiv utlånsvirksomhet. Knutsen(2000) argumenterer av den grunn for at bankene må ta sin del av skylden for krisens oppbygning. Samtidig hadde det i forkant av alle de tre krisene oppstått betydelig vekst innen eiendom og aksjemarkedet. Troen på at 69 P a g e

71 dette skulle vedvare, kombinert med tilgangen på lån og kreditt, medførte finansiell sårbarhet for flere enn de involverte aktørene i disse markedene. Konklusjon : Mangel på tilstrekkelig tilsyn og reguleringer kombinert med enkelte dereguleringer, synes sentralt i de tre krisene. Bankenes utlånspolitikk kombinert med overoptimisme i formuesmarkedene peker seg ut. Videre virker det som om tilnærmet alle de tre krisene har fulgt et typisk Kindelberger-Minsky forløp(ref. oppgave 2 ovenfor). 70 P a g e

72 Medstudentrespons til Finansiell Endring. Innlevering 3 Evaluering skrevet av: Andreas Ljøstad Evaluert kandidat: Jørn Larsen Skiphamn Generelt Alle tre oppgavene er tilfredsstillende besvart i lengde og Skiphamn har skrevet utfyllende om alle de tre delene. Jeg savner derimot mer struktur på innleveringen som kan gjøre det lettere for leseren å orientere seg, og dermed få et oversiktsbilde tidlig i oppgaven. To andre momenter som kunne bidratt i denne sammenhengen, er innledning og deloverskrifter. På denne måten oppnår utenforstående lesere et helhetsinntrykk og får posisjonert seg i en større kontekst. Det er videre mitt inntrykk at oppgavene tar seg best ut i pdf-format. Jeg forstår at alt er hentet fra pensumbøkene, men det kan likevel være et poeng i å trekke ut sidetallene. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Kandidaten innleder med og Norges mulighet til å handle med krigspartene under 1.verdenskrig. Hvorfor han trekker inn dette og hvordan det er relevant står derimot ubesvart. Videre konstateres det at vi fikk en bankkrise i mellom Det står derimot ikke noe om hvorfor vi fikk dette. Først i slutten av første side er det tegn til årsakene til krisen, og det står: Man kan si at inflasjonen og den økonomiske politikken under verdenskrigen og etterkrigsboomen la grunnlaget for den senere økonomiske krisen. I slutten av innlegget kommer Skiphamn inn på paripolitikken som et grunnlag for krisen. Dette er veldig bra, men jeg savner noe mer utfyllende her. Teksten skal ta for seg årsakene til krisen, men jeg satt igjen med et inntrykk av at teksten i svært liten grad diskuterer akkurat dette temaet. Når det først er noe som kan inngå i en årsaksforklaring, kommer det stikkordsvis og inngår ikke i en kontekst. Et annet moment er at Shiphamn ikke arbeider seg fremover kronologisk, noe som gjør det svært vanskelig å følge. Årsaker til den aktuelle amerikanske og internasjonale bankkrisen I denne oppgaven er det deloverskrifter og oppgaven går mer kronologisk tilverks. Årsakene sentreres rundt pengepolitikk og subprimelån, gjeldsinstrumenter og 71 P a g e

73 Moral Hazard. Dette er gode begrunnelse og de er utfyllende begrunnet i teksten. Dette er svært bra. Hvis man skulle tilført noe på denne oppgaven kunne man skrevet mer utfyllende om dereguleringen av de finansielle markedene og knyttet punktene opp til Kindleberger-Minsky modellen for forløp av finansielle kriser. Sammenlikning av bankkrisen på og 2000-tallet og bankkrisen mellom I denne oppgaven er teksten delt opp i henholdsvis deregulering, spekulering, belåning og pengepolitikk. Til sammen gir dette et svært godt oversiktsbilde for videre sammenligninger. Dette avsluttes så med en konklusjon som bringer alt sammen og gir en god oppsummering på de store linjene. Oppsummert Alt i alt en god oppgave. Oppgave en er den med klart størst forbedringspotensial, mens oppgave tre etter mitt syn er svært godt gjennomført. Regner med dette skal oppdateres før endelig innlevering, så da vil nok dette være i orden. Se også kommentarene mine innledningsvis der jeg setter fokus på mer sammenskrevne setninger, flyt og helhetsbilde. Godt jobbet Jørn! 72 P a g e

74 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization Policy under Fixed and Flexible Exchange Rates 86, som ble publisert Modellen ble så utvidet sammen med Marcus Fleming og er en utvidelse av IS-LM modellen, og tar utgangspunkt i en åpen økonomi 87. Det eksisterer her et makroøkonomisk trilemma, ettersom det ikke er mulig å opprettholde en fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk, i en økonomi med fri flyt av kapital. For definisjoner av fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser, vennligst se tidligere oppgaver og definisjoner avslutningsvis. The Impossible Trinity Konstruert eksempel I det følgende antar vi at det eksisterer perfekte kapitalmarkeder. Dette innebærer fri informasjon, ingen skatter/avgifter og ingen transaksjonskostnader. Hjemlandet har både fast valutakurs, frie kapitalbevegelser og driver pengepolitikk i ekspansiv retning ettersom de opplever et makroøkonomisk eksogent sjokk. Initialposisjonen er i = i f. For så å endres til i < i f. Deretter analyseres situasjonen med flytende valutakurs, og finanspolitikken blir brakt inn. Ekspansiv finanspolitikk under fast valutakurs og fri kapitalbevegelser Ekspansiv pengepolitikk gjennomføres ved reduksjon i signalrenten og dermed økt pengemengde, eller ved å øke pengemengden som medfører fallende renter 88. Dersom vi forutsetter pris og lønnsrigiditet på kort sikt kan situasjonen analyseres gjennom Fisher-sammenhengen. Senket rente medfører at realrenten er fallende inntil inflasjonstilpasningen inntreffer. Dette bidrar til økt etterspørsel i økonomien og stimulerer den i retning av en bedre konjunktursituasjon. Ved fast valutakurs får dette følger for valutakursen, og dermed Sentralbankens pengepolitikk. Effekten på valutakursen dersom den hadde vært flytende kan 86 Mundell, R.A. (1963), "Capital Mobility and Stabilization Policy under Fixed and Flexible Exchange Rates", Canadian Journal of Economics 29: ( 88 (Mishkin 2009: 114 f.) 73 P a g e

75 observeres ved å se på endringen i etterspørsel etter hjemlandets finansielle aktiva(rentebærende papirer) 89 Valutakurs (u/h) E F E 1 T E 1 E Etterspørsel etter hjemlandets valuta Renteparitetsteoremet i i f = Ee E t E t i i f = Ee E t i i f E t = E e E t = E e 1 + i i f Figur 16: Modell for etterspørsel etter hjemlandets finansielle aktiva og valutakursbestemmelse I denne modellen gir etterspørselskurven E den faste valutakursen E F, gitt tilbud T. Redusert rentenivå fører til redusert etterspørsel etter hjemlandets aktiva, og dette medfører skifte i modellen til E 1. Kapitalen vil nå plasseres til en høyere rente i utlandet. Ved flytende kurs ville valutakursen gått til E 1 som følge av rente reduksjonen. Av denne grunn er E F overvurdert, ettersom en flytende kurs ville depresiert ved en slik relativ endring i relative renter. Sentralbanken intervenerer derfor i valutamarkedet for på den måten å avlaste presset mot valutakursen. Dette gjøres ved å kjøpe hjemlandets valuta mot sine utenlandske reserver. Dette motvirker effekten av renteendringen(virker kontraktivt), men medfører samtidig at pengemengden reduseres. Dette kan motvirkes ved at effekten av interveneringen steriliseres, men med fri flyt av kapital vil en vedvarende rentedifferanse medføre kontinuerlig press mot en devaluering av fastkursen eller mot å la den flyte. Forsvaret av fastkursen vil ramme valutareservene til Sentralbanken hardt. Som en konklusjon kan man dermed si at ved fast valutakurs og fri flyt av kapital, er det umulig å føre en selvstendig pengepolitikk. Et av de to andre hensynene må ofres hvis dette skal prioriteres. Dersom det forutsettes at forventningene vedrørende valutakursen holdes lik fastkursen (E e = E F ), kan vi også studere dette ved å anvende 89 (Mishkin 2009: 442 ff.) 74 P a g e

76 renteparitetsteoremet 90. Renten i hjemlandet uttrykkes her ved i, renten i utlandet i f og dagskursen til valutaen E t. Vi ser her at ekspansiv eller kontraktiv politikk som medfører at i i f medfører et press mot valutakursen på kort sikt. Ekspansiv politikk ved flytende valutakurs og fri flyt av kapital Dersom valutakursen er flytende kan landet oppnå selvstendig rentepolitikk. Kursen justerer seg her etter endringer i de relative rentene. I likevekt oppnår en valutakurs på E 1. Dette medfører at landet kan opprettholde selvstendig pengepolitikk samtidig som kapitalstrømmer ikke er ilagt restriksjoner. Relative rentedifferanser reflekteres dermed gjennom endringer i valutakurs. Rollen til finanspolitikken Ekspansiv pengepolitikk medfører økt etterspørsel i samfunnet, og økt pengeetterspørsel. Dette vil sannsynligvis resultere i høyere renter og press mot den faste vekslingskursen og appresiering av hjemlandets valuta. Forutsatt fast valutakurs og fri flyt av kapital. Som beskrevet medfører dette at Sentralbanken akkumulerer valutareserver ved å selge hjemlandets valuta, som øker pengemengden og reduserer renten. Renteparitet overholdes av denne grunn. Finanspolitikken kan dermed fungere ved fastkurs, ettersom det gir økt aktivitet, men forutsetter at Sentralbanken intervenerer i valutamarkedet. Oppsummering/konklusjon Ved å se på sammenhengen mellom valutakurs og etterspørselen etter hjemlandets finansielle aktiva og renteparitetsteoremet, holder påstanden. Et land kan altså ikke oppnå frie kapitalbevegelser, fast valutakurs og rentepolitisk selvstendighet på samme tid. Et av disse hensynene må altså vike til fordel for to av de andre. Ved fastkurs kan derimot finanspolitikken fortsatt være selvstendig. Et land må dermed velge mellom pengepolitisk uavhengighet, fastkurs og økonomisk integrasjon gjennom frie kapitalbevegelser over landegrensene. Hvilket av de tre som unnlates må føres hen til hva landet ser seg tjent med på lengre sikt. Har landet en eksportnæring med vesentlig eksponering mot valutakursfluktrasjoner, kan de ta hensyn til valutakursstabilitet og da oppgi et av de to andre. Har landet derimot vedvarende ulik konjunktursituasjon enn sitt nominelle ankerland, kan det 90 (Mishkin 2009: 461) 75 P a g e

77 være ønskelig å drive en pengepolitikk rettet mot å stimulere innenlandsk økonomi, og dermed oppgi enten fri flyt av kapital eller fastkursen. Et land med svak tilførsel av utenlandsk kapital vil kunne se seg tjent med å opprettholde fri flyt av kapital av hensyn til landets behov for økonomisk aktivitet og investeringer. Dermed må enten fastkurs eller pengepolitisk uavhengighet utelates. Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden Bakgrunn/ Innledning Pengepolitikken i Norge i denne tidsperioden hadde bakgrunn i hendelsene i Skuddene i Sarajevo og den påfølgende verdenskrigen medførte at det internasjonale handelssystemet tuftet på gullstandarden brøt sammen 91. Gullstandarden innehar at det eksisterte fastkurs, noe som fører til stabilitet og forutsigbarhet i handelen. I henhold til Norges Bank var Norge fritatt fra gullstandarden fra august 1914 til mars 1916, før den igjen ble gjennomført. Dette medførte at Norge hadde fast valutakurs og fri kapitalbevegelser, men ikke en selvstendig rentepolitikk, slik også Mundell(1963) impliserer. Førkrigsparitet nås og oppheves deretter I første kvartal 1920 ble Norges Bank fritatt fra sin forpliktelse til å innløse sedler mot gull, grunnet at kronekursen hadde depresiert til under gullverdien 92. Inflasjon og stor vareimport etter krigen bidro til et underskudd på handelsbalansen, og bidro til at kronen mistet tillit og falt kraftig i verdi. Tiltaket var derimot bare ment midlertidig, da det var nærmest politisk konsensus om at man skulle tilbake til førkrigsparitet. Målet var altså at kronen skulle appresiere tilbake til førkrigsnivå. Også internasjonalt var dette et mål, ettersom man ville tilbake til valutakursstabiliteten som dette medførte for handelsnasjonene. I Norge tok man i denne prosessen i sterkere grad hensyn til produksjonslivet og sysselsettingen, enn hva som var tilfelle i våre naboland, og prosessen gikk dermed langsommere. Norge førte kontraktiv pengepolitikk for å føre kronen opp i verdi, noe som ble gjort ved å øke diskontoen. Denne politikken ble initiert i Kronen styrket 91 (Knutsen og Ecklund 2000:54-57) 92 (Knutsen og Ecklund 2000: ) 76 P a g e

78 seg kraftig fram til førkrigsparitet ble nådd i Politikken medførte derimot en kostnad for bedriftene ved svekket fortjeneste, økende arbeidsløshet og konkurser, som følge av at den reelle gjeldsbyrden økte. Norge opererte med gullstandarden frem til Den ble da avskaffet 28. september som følge av at Storbritannia devaluerte pundet den 21. september Virkemidler av politikken og konsekvenser for landets produksjonsliv Ønsket om å bringe kronen tilbake til førkrigsverdi ble i all hovedsak gjennomført ved å øke rentenivået(i ) gjennom diskontorenten, for at kronen skulle appresiere. Norge oppgav dermed fra 1920 sin pengepolitiske uavhengighet for å bringe kronen tilbake til førkrigsverdi. Myndighetene var klar over hvilke negative konsekvenser en slik prosess medførte før landets produksjonsliv, tatt i betraktning konjunktursituasjonen, og prosessen gikk derfor langsommere enn hos andre land. Ved dette ivaretok Norge til en viss grad sin pengepolitiske uavhengighet, og påførte samtidig ikke innenlandske aktører for store byrder som følge av den kontraktive pengepolitikken. Pengepolitikken var tilnærmet kun innrettet for å bringe kroneverdien tilbake til førkrigsverdien, og dette ble oppnådd i Konklusjon/ Sammendrag I det meste av perioden omhandlet her opererte Norge uten selvstendig rentepolitikk, men hadde til gjengjeld frie kapitalbevegelser og valutakursstabilitet frem til Deretter ble det i tre år oppnådd valutakursstabilitet. Tar man i betraktning modellen i oppgave en vil man ved å føre en kontraktiv pengepolitikk skifte etterspørselskurven E til høyre, noe som medfører kroneappresiering. Pengepolitikken ble altså benyttet for å oppnå kortsiktig valutakursstabilitet, og ikke til å fokusere på konjunktursituasjonen innenlands. Dette medførte at Norge beveget seg inn i en økonomisk resesjon, som følge av det eksogene konjunkturtilbakeslaget 95. Krisen utviklet seg til en bankkrise, og denne nådde en topp i Ved at det ble drevet kontraktiv pengepolitikk på dette tidspunktet ble krisen forsterket. Valutakursstabilitet og fri flyt av kapital var ansett som overordnet dette hensynet. Dette medførte som beskrevet ovenfor store 93 (Knutsen og Ecklund 2000) 94 (Kilde: Store Norske Leksikon). 95 (Knutsen og Eklund 2000: 88-89). 77 P a g e

79 tap for norske bedrifter i denne tidsperioden. I en slik situasjon kunne Norge anvendt finanspolitiske virkemidler gjennom statsbudsjettet for å bedre konjunkturene, men en slik motkonjunktur politikk 96 vant først frem senere med Keynes. 96 (Kleppe 2003: 143) 78 P a g e

80 Kildehenvisninger Bøker: Eiteman, D., A. Stonehill, M. Moffett (2010); Multinational Business Finance. Peason Addison-Wesley, 12. Edition. Forelesninger og notater utgitt under kurset Gärtner, Manfred Macro economics. Gosport: Ashford Colour Press Ltd Kleppe, Per 2003, Kleppepakka Knutsen, Sverre og Ecklund, Gunhild J Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Mishkin, Frederic S The Economics of Money, banking and Financial Markets, Ninth Edition. Boston. Pearson Education, Inc. Mishkin, Frederic S The Economics of Money, banking and Financial Markets. Boston. Pearson Education, Inc. Store Norske Leksikon. Internettleksikon. Yergin, Daniel, 1990, The Prize: The Epic Quest for Oil, Money, and Power Yergin, Daniel og Joseph Stanislaw, 2002, Commanding Heights: The Battle for the World Economy Artikler: Avisartikler fra New York Times, Financial Times, Dagens Næringsliv, Federal Reserves og samt private nedsider til enkelte akademikere. Eichengreen 1996: The gold standard Gerard Caprio, Jr. 1998: Banking on crises: Expensive lessons from recent financial crisis. Galbraith, John Kenneth: The great crash Knutsen, Sverre: 2003 «The development of a hybrid structure in Norway» Knutsen, Sverre: 2001: Nasjonale Finanssystemer Knutsen, Sverre: 2008: Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Knutsen 2006: Finansiell stabilitet og velfungerende markeder? Finanstilsyn etter det nyliberale skiftet 79 P a g e

81 Knutsen 2003: The development of a hybrid structure in Norway. Knutsen 1995: Phases in the development of the Norwegian Banking system, Krugman, Paul (2009): How did economists get it so wrong? New York Times 6 september. Kindelberger: Manias, panics and crashes Michael D. Bordo; Currency crises and banking crises in historical perspective, Research report no 10, IHF, Handelshögskolan I Stockholm, Mundell, R.A. (1963), "Capital Mobility and Stabilization Policy under Fixed and Flexible Exchange Rates", Canadian Journal of Economics 29: Reinhart and Rogoff, 2008: Is the 2007 U.S Sub-Prime financial crises so different? An international historical comparison. Arbeidsledighet fra i Norge. Kilde: 23/5.html?id= Realverdien av en investering i, henholdsvis, en globalt diversifisert portefølje av aksjer og statsobligasjoner, fra 1900 fram til i dag (verdipapirer i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Japan)Kilde: Internett: Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner: og Dimson, Marsh og Staunton (2008), og Datastream. 80 P a g e

82 Vedlegg 1: BEGREPSDEFINISJONER Dette vedlegget er en oppsummering av begrepsdefinisjoner til de ulike publiseringene i Anvendt Makroøkonomi(Delkurs 1). Listen er laget for å virke oppklarende og for å unngå unødvendig beskrive hvert begrep gjentatte ganger. Dermed kan det settes ytterligere fokus på hvert enkelt oppgavetema. Adaptive forventninger: Antakelsen om at prisøkning vil vedvare. Appresiering/depresiering: Innebærer at kronen blir mer verdt i forhold til andre valutaer, mens depresiering betyr at kronen blir mindre verdt. Appresiering er det samme som nominell appresiering, og depresiering er det samme som nominell depresiering Bankenes overskuddsreserver(excess reserves): Angir reserver som bankene holder utover de pålagte reservene, som andel av totale innskudd. Bankenes pålagte reserver(required reserves): Viser til kravet til bankenes reserver fra myndighetenes side, som andel av totale innskudd. Basispengemengden(Monetary base): I Norge definerer vi dette som bankenes og publikums innskudd i Norges Bank, i tillegg til sedler og mynt i omløp. Credit Default Swap: Et finansielt instrument som i praksis fungerer som en forsikring mot manglende betalingsevne fra en motpart. Hensikten er risikostyring eller motparsforsikring. Devaluering: Innebærer å redusere den faste verdien på hjemlandets valuta, slik at en valutakurs uttrykt gjennom direkte kvotering (h/u) øker. Denne erklæringen fra Sentralbanken innebærer dermed et annet fast vekslingsforhold enn hva som tidligere ble operert med. Diskontoen: Styringsrenten eller sentralbankens såkaldte "signalrente". Har til formål at signalere et bestemt rentenivå. Delvis overfor bankernes egne renter og dels over for Nationalbankens øvrige rentesatser. Ekspansiv finanspolitikk: Økte offentlige utgifter eller reduserte skatter og avgifter. Isolert sett medfører dette at balansen i statsbudsjettet synker. Fast vekslingskurs/valutakurs: En viljeserklæring fra landets Sentralbanken om fast vekslingsforhold mellom hjemlandets valuta og en utenlandsk valuta, valutakurv eller et edelt metall. Fisher-sammenhengen: Fra økonomen Irving Fisher. Nominell rente er lik summen av realrente og inflasjon på approksimert form. Hvis vi forutsetter prisog lønnsrigiditet på kort sikt, vil endring i rentenivået på kort sikt medføre endret realrente. 81 P a g e

83 Generalbudsjettet: Y ad = C + I + G + NX, der Y ad er samlet etterspørsel, C privat konsum, I investeringer, G offentlig konsum og NX nettoeksport (X Q). Managed float regime/ Dirty float: Innebærer at det finansielle systemet fungerer som normalt ved at vekslingskursene fluktuerer fra dag til dag, men at Sentralbanken prøver å influere vekslingskursen ved å kjøpe og selge valuta. Produksjonsgap: Produksjonsgapet fremstiller avviket mellom faktisk økonomisk vekst og veksttrenden, fremstilt som faktisk vekst minus veksttrenden dividert på veksttrenden. Disse tallene fremstilles gjennom reelt BNP. Publikum: Her menes private aktører, det vil si privatpersoner og privat bedrifter, med unntak av private banker. Publikums kontanthold: Innenfor pengetilbudsmodellen uttrykkes dette som en prosentandel av totale innskudd. Selvstendig pengepolitikk: Refererer her til pengepolitikk rettet eksplisitt mot særskilte hjemlige økonomiske utfordringer. Dette er betinget av at hjemlandets konjunktursituasjon er annerledes enn andre sammenlignbare handelspartnere eller aktuelle nominelle ankre. Subprimelån: Lån til individer med nedsatt betjeningsevne av lån, og som følgelig ikke kvalifiserer for såkalt prime lån. Sterilisere: Her menes tiltak fra Sentralbanken rettet mot å nøytralisere effekten av valutaintervensjoner på pengemengden. Dette gjøres gjennom å kjøpe eller selge obligasjoner. Valutareserver: Ved fast valutakurs, som beskrevet ovenfor, vil Sentralbanken holde valutareserver for å kunne intervenere mot press mot valutakursen. Valutareserver har således kun reell betydning ved fastkurs, og størrelsen på reservene vil være avgjørende for troverdigheten til viljeserklæringen fra Sentralbanken. Åpne markedsoperasjoner: Operasjoner fra Sentralbankens side, med sikte på å føre pengemengden i enten ekspansiv eller kontraktiv retning. Dette gjennomføres som oftest ved kjøp eller salg av statsobligasjoner. 82 P a g e

84 Vedlegg 2: 83 P a g e

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7 Page1 SPØRSMÅL TIL CASET RIKETS TILSTAND Forklar følgende begrep/utsagn 1- Fast/flytende valutakurs Innledning Fast valutakurs innebærer at prisen for landets pengeenhet holdes fast mot enten en annen

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Institutt for samfunnsøkonomi

Institutt for samfunnsøkonomi Prosjektoppgave i: SØK 25002 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Utleveringsdato: 13.01.2010 kl 9.00 Innleveringsdato: 20.05.2010 kl 12.00 Totalt antall sider: 12 Vedlegg: 1 FORMELLE KRAV Prosjektoppgaven

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Studentnummer: 0829051 Mappeoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Digital mappe i Anvendt makroøkonomi og finansiell endring

Digital mappe i Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Studentnummer: 0850809 Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Digital mappe i Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato:

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Ukens Holberggraf 12. august 2009

Ukens Holberggraf 12. august 2009 Ukens Holberggraf 12. august 2009 Norges Bank holdt foliorenten uendret på 1,25% men antyder at renten kan bli satt opp allerede i høst Det ser ut til at produksjonen og sysselsettingen i Norge kan avta

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? Julius Caesar: Men freely believe that which they desire I. BAKGRUNN II. KAMPEN MOT INFLASJON III. KRISER I KØ? IV. FOKUS FOR NESTE REVOLUSJON I. BAKGRUNN Revolusjon i vitenskapen

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer