Møteinnkalling. Levekårsutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresal Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Levekårsutvalget Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresal Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer fra: Virksomhetsleder Bente Sundsfjord Virksomhetsleder Anne-Grete Mosti virksomhetsleder Inger Fagervik -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr RS 1/15 Dispensasjon fra utdanningskrav pedagogisk leder 2015/1151 i Inndyr barnehage. PS 14/15 Folkehelse og friskliv i Gildeskål kommune /1104 organisering og forankring PS 15/15 Plan for helsemessig og sosial beredskap i 2015/1202 Gildeskål kommune PS 16/15 OPPFØLGING FORVALTNINGSREVISJON /1237 SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING INNEN PLEIE OG OMSORG PS 17/15 Kulturprisen /566-2-

3 RS1/15DispensasjonfrautdanningskravpedagogisklederiInndyrbarnehage. -3-

4 Arkivsaknr: 2015/1104 Arkivkode: G10 Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Folkehelse og friskliv i Gildeskål kommune - organisering og forankring Rådmannens forslag til vedtak: 1. Folkehelsearbeid er alle kommunale lederes ansvar, uavhengig av organisasjonsmessig plassering. 2. Organisering og forankring av det systematisk løpende folkehelse- og frisklivsarbeidet iverksettes slik det skisseres i denne sak. 3. Den videre organisering av frisklivsarbeidet fremmes i egen sak i løpet av Det opprettes en ny fast 100 % stilling som folkehelse-/ frisklivskoordinator f.o.m Stillingen fordeles med 50 % på folkehelse og 50 % på friskliv. Stillingen innarbeides i budsjett for Folkehelselovens krav om utarbeidelse av oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ferdigstilles innen Gildeskål kommune inngår samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune f.o.m

5 Bakgrunn for saken: Folkehelseloven 4 pålegger kommunen et ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Folkehelselovens 5 pålegger videre kommunene å ha en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Også Helsedirektoratet anbefaler at kommunene har en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer når man skal utrede behovet for å etablere en ev frisklivssentral. Det er ingen lovmessig plikt til å opprette frisklivssentraler, selv om Helse- og omsorgstjenesteloven (25) 3-2 omhandler kommunens plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Der det opprettes frisklivssentraler vil det være forankret i helse- og omsorgstjenesteloven (1) 3-3 om kommunens plikt til å fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer, ved å yte helse- og omsorgstjenester. St.meld. nr. 47 ( ) om Samhandlingsreformen trekker fram tre hovedutfordringer for helse- og omsorgstjenesten: Pasientenes behov for koordinerte tjenester dekkes ikke godt nok. Det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom. Den demografiske utviklingen og endringene i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. I forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven nevnes det at helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell står i en særlig god posisjon til å identifisere personer med levevaner som gir økt risiko for å utvikle sykdom. Videre beskrives det at kommunene må iverksette tiltak på riktig tidspunkt i utviklingsforløpet til en sykdom eller lidelse alt etter hva som er effektivt med hensyn til helseutfall og for å spare lidelser. En god praksis er at kommunene driver helse- og omsorgstjenestene sine på en slik måte at det sikrer flest mulig leveår med god helse for den enkelte. Det vil si at dersom det ikke blir iverksatt nødvendige tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutviklingen, der dette er mest effektivt, kan det regnes som uforsvarlig. -5-

6 Helse- og omsorgstjenesteloven (25) 3-3 pålegger helsepersonell å bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet (følger også av folkehelseloven). Helse- og omsorgstjenesten er en viktig bidragsyter i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, og tjenestens kompetanse er nødvendig i folkehelsearbeidet. Dette omfatter blant annet kunnskap om årsakssammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og helseutfall, men også erfaringsbasert kunnskap i møte med brukere av tjenesten. Videre vil det ofte være naturlig at noe av gjennomføringen av de tverrsektorielle folkehelsetiltakene administreres av helsetjenesten. Frisklivssentral kan bidra til å oppfylle lovkrav om å iverksette nødvendige folkehelsetiltak når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og eventuelt alkoholvaner. Fylkesmannen i Nordland gjennomførte i perioden tilsyn med Gildeskål kommunes folkehelsearbeid. Tema for tilsynet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne. Målsettingen for tilsynet var å påse at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med dette. Det ble påvist som avvik at kommunen ikke har kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet slik folkehelseloven forutsetter. Grunnlaget for avviket er at det ikke er avklart hvem som leder og koordinerer folkehelsearbeidet, og helseutfordringene i kommunen er ikke identifisert. Gildeskål kommune har slitt med å komme i gang med et tilstrekkelig systematisk folkehelseog frisklivsarbeid i kommunen, selv om vi på handlings- og tiltaksnivå har mye godt folkehelsearbeid i kommunen. Kommunen hadde en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune og en folkehelsekoordinator frem til En tverrfaglig ressursgruppe ble etablert i 2013, men ulike forhold gjorde at fremdrift ble utfordret. Det ble rapportert til Nordland fylkeskommune på tiltaksnivå og økonomi. Høsten 2014 ble det opprettet en tverrfaglig ressursgruppe med mandat til å kartlegge, drøfte og vurdere de krav lov og forskrifter stiller til oss som kommune, og utarbeide et første utkast til oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Fylkesmannens frist for lukking av avvik ble satt til Kommunen har søkt om at denne fristen utsettes til Arbeidet med oversiktsdokumentet ble i vår utsatt for å få mulighet til å innhente mer dokumentasjon ift ungdom gjennom Ungdata-undersøkelsen, og fordi et møte i nettverk for folkehelse i Salten viste at ingen kommuner i Salten hadde kommet så langt som oss, dermed var mulighetene for å hente erfaringer og samarbeide med andre i Salten større om vi utsatte arbeidet noen mnd. -6-

7 Vi ivaretar i dag ikke tilstrekkelig grad de krav som stilles kommunen i Folkehelseloven eller Helse- og omsorgstjenesteloven. For å kunne ivareta kommunens lovpålagte forpliktelser og komme videre i folkehelse- og frisklivsarbeidet er det påkrevd å få på plass dedikerte ressurser og en mer systematisk organisering av arbeidet. Vurdering: Forskning viser til at folkehelse er mer så mye mer enn mat, drikke og trening. Folkehelse handler om summen av påvirkninger i hverdagslivet, ikke bare hva som spises og drikkes og hvor mye det trenes. Folkehelse handler om å planlegge og tilrettelegge gode boligområder for alle. Det handler om å ha gode grøntområder. Om at barn og eldre er med på å lage fritidstilbud i kommune. Om at svømmehallen fungerer. Og om at næringslivet i kommunen bidrar til arbeidsplasser for innbyggerne. Fig 1. Sentrale faktorer av betydning for folkehelse og velferd Forankring av folkehelsearbeid må gå som en rød tråd gjennom alt vi gjør, ledelsebevissthet er viktig. Folkehelse skal være et løpende tema i «ledergruppemøter» på alle nivåer og innarbeides i stillingsbeskrivelser og lederavtaler. I tillegg skal temaet inngå i medarbeidersamtalene. Forskning så langt viser at å ansette en folkehelsekoordinator ble sett på som et av de viktigste virkemidlene for å få til et folkehelsearbeid på tvers av sektorene. Rett før den nye loven kom i 2012 hadde over tre av fire kommuner ansatt en folkehelsekoordinator, men bare 22 hadde 70 % stilling eller mer, og 49 % av kommunene organiserte stillingen under -7-

8 helsetjenesten. Videre viser forskning at for å lykkes ser det ut som om det bare handler om en ting, nemlig samarbeidskultur. Evne til samarbeid ser ut til å være det viktigste verktøyet for å skape gode liv for innbyggerne i norske kommuner. Rådmannen anbefaler at det strategisk overordnede ansvaret legges til en topplederstilling, her virksomhetsleder for helse og sosial. Dette for å sikre en best mulig faglig forankring og integrering med eksisterende helsefremmende- og forebyggende ressurser, samtidig som arbeidet forankres innenfor kommunens strategiske toppledelse gjennom samarbeidet i kommunens øverste ledergruppe. Folkehelsekoordinator ivaretar det operative ledelses-/koordinatorarbeidet i tverrfaglig ressursgruppe, det praktiske ansvaret for det løpende oversiktsarbeidet, revidering av planverk m.v., veiledning, løpende tiltak, oppfølging og rapportering/internkontroll, jf organisasjonskart nedenfor. I det løpende oversiktsarbeidet ligger det at koordinator sammen med tverrfaglig ressurgruppe legger frem et utkast til skriftlig oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert fjerde år, slik at dette kan inngå som et grunnlag for kommunens planstrategi. Fig 2. Organisering av folkehelsearbeidet i Gildeskål Kommune Politisk nivå Ytre etater (fylkesmann/ fylkeskommune/ direktorat etc.) Rådmannen jfr. kommunelov og delegasjonsreglement Virksomhetsleder helse og sosial, strategisk overordnet (Ansvar for årlig strategisk rapportering til rådmann, politisk nivå og ytre etater om status folkehelsearbeidet) Øvrige virksomhetsledere, stabsledere, enhets-/linjeledere (Ansvar for at enhetene har underliggende tiltaksplaner, etterspør arbeidet i sin enhet og bistår med data for rapportering) Medarbeidere Tverrfaglig ressursgruppe Virksomhetsleder helse og sosial sin operative ressurs. Gruppen ledes operativt av folkehelsekoordinator ressurs -8-

9 Helsedirektoratet kobler i sin veileder aktivt folkehelse og friskliv, noe som og gjøres i lovverket. Dette er viktig faglig sett for å skape mest mulig synergieffekt av de ressurser som legges inn, særlig i mindre kommuner. Gjennom en godt forankret helhetstenkning og samarbeidskultur kan kommunen også utnytte eksisterende ressurser bedre, gjennom å tenke og jobbe på en annen måte enn før. Nordland fylkeskommune har inngått nye samarbeidsavtaler med kommunene i Nordland for perioden Gildeskål er nå eneste kommune i Nordland som ikke har inngått en slik avtale. Dette gjør at vi går glipp av midler til folkehelsearbeid. Inngåelse av en ny samarbeidsavtale er antydet å gi kommunen en tilførsel av midler i størrelsesorden kr for Dette forutsetter at vi inngår avtale innen Øvrige kommuner har inngått avtaler for perioden , og mottar fra og oppover i året. Midlene er ikke lenger direkte knyttet til (ny) stilling eller størrelsen på denne, men kommunene må ha en ansvarlig. Fokuset er på oppfyllelse av avtaleinnhold. Hva som blir ordningen etter perioden er foreløpig ikke bestemt, det kan m.a.o. bli endringer f.o.m Neste trinn i det helsefremmende arbeidet er å se nærmere på organisering av vårt frisklivsarbeid. Det er ingen lovmessig plikt til å opprette frisklivssentraler, selv om Helse- og omsorgstjenesteloven (25) 3-2 omhandler kommunens plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Der det opprettes frisklivssentraler vil det være forankret i helse- og omsorgstjenesteloven (1) 3-3 om kommunens plikt til å fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer, ved å yte helse- og omsorgstjenester. Kommunen har et lovhjemlet ansvar for at helsetjenestene som tilbys ved frisklivssentraler, er faglig forsvarlige. Dersom det ikke er ansatt autorisert helsepersonell ved frisklivssentralen, må autorisert helsepersonell med minimum tre års høyere utdanning, være faglig ansvarlig for all helsehjelp som ytes ved frisklivssentralen. Dette kan for eksempel være kommuneoverlegen. En frisklivssentral bør iflg Helsedirektoratets veileder inngå som en del av kommunens forebyggende helsetjeneste i tråd med Helse- og omsorgstjenestelovens formål og virkeområde, jf. 1-1:..forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne» (25), og kjernetilbudet bør være et strukturert veilednings- og oppfølgingstilbud innen områdene fysisk aktivitet, kostholdsendring og snusog røykeslutt, enten i egen regi eller i samarbeid med andre aktører eller nabokommuner. Tilbud ut over kjernetilbudet bør vurderes ut i fra lokale behov og ressurser. Gjennomsnittlig ansatte pr frisklivssentral var i ,75. Om lag 50 prosent av sentralene hadde mindre enn 1,0 stilling (87). Små stillingsressurser gjør det vanskelig å ivareta et faglig forsvarlig kjernetilbud. -9-

10 I folkehelseperspektivet trekkes og viktigheten av frivillige som ressurs frem. Stikkord for det videre arbeidet bør være systematisering av frivillighetsarbeidet. Aktuelle momenter er å jobbe for å opprette en frivillighetssentral, legge til rette for et godt samarbeid mellom en slik sentral og kommunale og private aktører, lage et system som gjør det enkelt å engasjere seg, og få med lag, foreninger, skoler, barnehager, pårørende, foresatte, andre privatpersoner og bedrifter m.m. Konklusjon: Denne saken er ikke ment som en uttømmende redegjørelse av fremtidig folkehelse-, frisklivog frivillighetsarbeid. Saken er et innledende dokument hvor grunnleggende grep anbefales tatt, for å kunne komme videre i dette omfattende og påkrevde arbeidet. Det handler om den enkelte innbyggers velferd og livskvalitet og kommunesamfunnets fremtidige bærekraft. Oppsummert foregår det en hel del gode tiltak innen folkehelse- og frisklivsarbeid, men det mangler en systematisk tilnærming til dette jfr. lov og forskrifter. Det eksisterer dermed ikke en oversikt/et grunnlag for å kunne vurdere om våre tiltak er i tråd med faktiske utfordringer. Vi ivaretar i dag ikke tilstrekkelig grad de krav som stilles kommunen i Folkehelseloven eller Helse- og omsorgstjenesteloven. For å kunne ivareta kommunens lovpålagte forpliktelser og komme videre i folkehelse- og frisklivsarbeid mener rådmann det er påkrevd å opprette en fast 100 % stilling som folkehelse-/frisklivskoordinator. Dersom vi ikke får på plass en slik stilling opp mot en tverrfaglig ressursgruppe, vil dette arbeidet havarere på sikt. Videre anbefaler rådmann at Gildeskål kommune inngår samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune f.o.m Den videre organisering av frisklivsarbeidet fremmes i egen sak i løpet av

11 Arkivsaknr: 2015/1202 Arkivkode: Saksbehandler: Bente Sundsfjord Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Kommunestyret Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 vedtas slik den foreligger i denne sak. Vedlegg 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune pr Bakgrunn for saken: Lov om helsemessig og sosial beredskap trådte i kraft Fra skal alle kommuner ha egne planer for helsemessig og sosial beredskap. Kommunen har i henhold til Lov om helsemessig og sosial beredskap ansvar for å planlegge, og gjennomføre tiltak for å opprettholde tilstrekkelig tilbud under ulykker, katastrofer og kriser. Ved etablering av kriseledelse ved store ulykker og katastrofer vil «kriseteam helse og sosial» inngå som en ressurs i dette. «Kriseteam helse og sosial» har sin forankring i virksomhet for Helse- og sosial. Denne plan baserer seg på gjeldende lovverk og føringer gitt i «Beredskapsplan for kommunal kriseledelse». «Plan for helsemessig og sosial beredskap» tar opp i seg tidligere beredskapsplan for psykisk og sosial omsorg (POSOM). -11-

12 Vurdering: Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. Målet for kommunal helsemessig og sosial beredskap er å gi innbyggerne i Gildeskål kommune et tilbud om psykososial støtte. Dette ved påkjenninger som er så store at de overskrider personens mulighet og ressurser til å mestre situasjonen, og å hindre eller minske de psykiske skadevirkningene slike påkjenninger kan gi. «Kriseteam helse og sosial» skal være en ressurs i tillegg til den bistanden som ytes gjennom det ordinære tjenesteapparatet. Kriseteamet starter sitt arbeid etter at «blålys»-etatene, nærmere bestemt politiet, har avklart situasjonen, og skal bidra til å bearbeide opplevelser ved krisereaksjoner. Hendelser som utløser hjelp fra kriseteamet skal være av ekstraordinær karakter og/eller berøre et større antall personer, og oppleves som dramatisk og kaotisk. Sorg alene er ikke et kriterium for bistand fra kriseteamet. Kriser kan defineres som «Dramatiske og potensielt traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier og enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn, samt svekke deres muligheter til å utføre viktige og sentrale oppgaver på individ- og familienivå, så vel som i et samfunnsperspektiv» (Veileder IS-1810, Helsedirektoratet). Hendelser hvor barn og unge er involvert prioriteres. Typer aktuelle hendelser er: Brå og uventet alvorlig ulykke eller dødsfall Selvmord Andre større ulykker eller katastrofer Buss-, bil-, båt-, etc. Rasulykker Alvorlig vold eller trusler Voldtekt Drap Brann Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Ved kriser hvor virksomhetens ordinære ressurser ikke strekker til, kan det hentes inn ressurser gjennom det tverrfaglige «kriseteam helse og sosial», som den foreliggende plan omhandler. Konklusjon: Planen har ikke vært revidert siden Fra skal alle kommuner ha egne planer for helsemessig og sosial beredskap. Dette krever en oppdatering av kommunens planverk. -12-

13 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert

14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Lovgrunnlag Målsetting og rammer for arbeidet Prinsipper for helsemessig og sosial beredskap Kriseteamets funksjon Kriseteam helse og sosial sammensetning, varsling og lokalisering Kriseteamets oppgaver og iverksetting av tiltak Informasjon... 8 Vedlegg; skjema «Intern oppfølging fra kriseteam i Gildeskål»

15 1. Innledning Lov om helsemessig og sosial beredskap trådte i kraft Fra skal alle kommuner ha egne planer for helsemessig og sosial beredskap. Kommunen har i henhold til Lov om helsemessig og sosial beredskap ansvar for å planlegge, og gjennomføre tiltak for å opprettholde tilstrekkelig tilbud under ulykker, katastrofer og kriser. Ved etablering av kriseledelse ved store ulykker og katastrofer vil «kriseteam helse og sosial» inngå som en ressurs i dette. «Kriseteam helse og sosial» har sin forankring i virksomhet for Helse- og sosial. «Plan for helsemessig og sosial beredskap» skal rutinemessig holdes ajourført minst en gang hvert år. Større endringer i Gildeskål kommunes organisasjon, rammevilkår eller øvrige forutsetninger skal også medføre at planen ajourføres utenom rutine. Mindre justeringer av ikke-prinsipielle karakter foretas administrativt. Større og prinsipielle endringer i plan foretas gjennom godkjenning av Levekårsutvalget. Når årlig revisjon medfører endring i planen skal alle innehavere og brukere av denne planen få tilsendt ny plan. Planen legges og ut på kommunens hjemmeside. Forsiden skal revideres med ny dato ved årlig gjennomgang og ved endringer i planen. Denne plan baserer seg på gjeldende lovverk og føringer gitt i «Beredskapsplan for kommunal kriseledelse». 2. Lovgrunnlag Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. Arbeidet reguleres også i følgene lovverk: Lov om helsepersonell Lov om helsetjenester i kommunen Lov om barneverntjenester 2-15-

16 3. Målsetting og rammer for arbeidet Målet for kommunal helsemessig og sosial beredskap er å gi innbyggerne i Gildeskål kommune et tilbud om psykososial støtte. Dette ved påkjenninger som er så store at de overskrider personens mulighet og ressurser til å mestre situasjonen, og å hindre eller minske de psykiske skadevirkningene slike påkjenninger kan gi. «Kriseteam helse og sosial» skal være en ressurs i tillegg til den bistanden som ytes gjennom det ordinære tjenesteapparatet. Kriseteamet starter sitt arbeid etter at «blålys»-etatene, nærmere bestemt politiet, har avklart situasjonen, og skal bidra til å bearbeide opplevelser ved krisereaksjoner. Hendelser som utløser hjelp fra kriseteamet skal være av ekstraordinær karakter og/eller berøre et større antall personer, og oppleves som dramatisk og kaotisk. Sorg alene er ikke et kriterium for bistand fra kriseteamet. Kriser kan defineres som «Dramatiske og potensielt traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier og enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn, samt svekke deres muligheter til å utføre viktige og sentrale oppgaver på individ- og familienivå, så vel som i et samfunnsperspektiv» (Veileder IS-1810, Helsedirektoratet). Hendelser hvor barn og unge er involvert prioriteres. Typer aktuelle hendelser er: Brå og uventet alvorlig ulykke eller dødsfall Selvmord Andre større ulykker eller katastrofer Buss-, bil-, båt-, etc. Rasulykker Alvorlig vold eller trusler Voldtekt Drap Brann Sorg kan ikke behandles, men må gjennomleves. I denne prosessen er familie, venner og det øvrige sosiale nettverk det viktigste grunnlaget for at mennesker i kriser skal finne tilbake til et liv som etter hvert får tilbake sin mening. For noen mennesker som har opplevd spesielt sterke og dramatiske hendelser kan det være nødvendig med profesjonell krisehjelp. «Kriseteam helse og sosial» skal ikke erstatte den støtte og hjelp familie, venner og nærmiljø kan gi. Det må heller ikke ta fra individ, familie, venner og nærmiljø det ansvar de har for seg selv, sine nærmeste og sitt miljø

17 Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Ved kriser hvor virksomhetens ordinære ressurser ikke strekker til, kan det hentes inn ressurser gjennom det tverrfaglige «kriseteam helse og sosial», som den foreliggende plan omhandler. Kriseteamets arbeid kommer i tillegg til: 1. Selvhjelp 2. Familie og venner 3. Nærmiljø, lokalsamfunn 4. Primær helse- og sosialtjeneste 5. Psykiatrisk spesialisthelsetjeneste 6. Katastrofepsykiatri på landsbasis Senfølger etter kriser og katastrofer kan behandles og bearbeides. Imidlertid er det bedre å forebygge enn å reparere, og dette er primærmålsettingen for det psykososiale krisearbeid i kommunen. 4. Prinsipper for helsemessig og sosial beredskap Integrering Alt beredskapsarbeid skal ha sin basis i det ordinære tjenesteapparatet. Dette ligger som prinsipp i Lov om helsemessig og sosial beredskap. Dette innebærer en virksomhetsplanlegging hvor dette området inngår. Ressurspersonell skal utpekes og kompetanseheving innen beredskaps- og krisearbeid skal inngå i virksomhetens opplæringsplan. Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid er et nedfelt prinsipp for hele tiltakskjeden. Det er i krisesituasjoner nødvendig med felles koordinert innsats fra de ulike etatenes fagpersoner, skole, helse, sosial, omsorg, politi, kirke med flere. Koordinering All erfaring og faglige tilrådinger tilsier at kriseteamet har best mulighet til å lykkes når koordineringen av krisearbeidet er godt forankret på ett sted. «Kriseteam helse og sosial» vil bli koordinert fra ledelsesnivå i virksomhet for Helse- og sosial

18 5. Kriseteamets funksjon Ulykker/dødsfall innenfor kommunal virksomhet Når ulykker/dødsfall skjer innenfor virksomheter i Gildeskål kommune, forutsettes det at virksomheten selv har en plan for hvordan dette skal håndteres. Kriseteamet kan bistå ved behov. Ulykker utenfor kommunal virksomhet Kriseteamet involveres etter iht. varslingsplan på side 6. Akuttfasen Legevaktsentralen (i Bodø) er døgnbemannet og er ofte den første som får melding om en akutt situasjon. En lokal lege har akuttberedskap og vil raskt kunne tiltre i en krisesituasjon. Kriseteamet har ingen spesifikk døgnberedskap ut over legeberedskap. Kriseteamet skal være et støttende, koordinerende og operativt ledd i den akutte kriseberedskapen definert ut fra den aktuelle situasjonen. Oppfølgingsfasen De behov som oppstår og som synliggjøres i den akutte fasen må ivaretas innenfor det ordinære tjenesteapparatet. De videre behov og behov for tverrfaglige drøftinger ivaretas i henhold til systemer og rutiner som finnes. Etterarbeid Etter kriseintervensjon innkaller kriseteamet til et oppfølgingsmøte for evaluering av beredskap og videre tiltak. Kompetanse Kriseteamet utgjør kommunens samlede fagkompetanse på dette området, og medvirker til utvikling av kompetanse på feltet

19 6. Kriseteam helse og sosial sammensetning, varsling og lokalisering Funksjon - profesjon Navn Tlf. arbeid Tlf. mobil privat Leder -virksomhetsleder helse og sosial Bente Sundsfjord Nestleder barnevernskonsulent Gunhild Holthe Medlem psykiatrisk sykepleier Hege Seljeseth Medlem Sykepleier/Helsesøster Mai-Cathrin Presteng Medlem ruskonsulent Tommy Westblikk Medlem hjemmetjenesten Trine Ågnes Medlem prest Jon Aalborg Medlem lokal lege Vakthavende lege (legevakt) «Kriseteam helse og sosial» aktiveres ikke før politiet ber om det. Dernest vil Nordlandssykehuset, psykiatri være kommunens nettverk. Varsling/melding skjer til leder, hvis denne ikke er tilgjengelig kontaktes nestleder. Leder eller nestleder vurderer krisens omgang og gjør den første koordineringen, samt samler hele eller deler av kriseteamet avhengig av situasjonen. Leder/nestleder innkaller/etterspør ved behov ev nødvendig fagpersonell i og utenfor kommunen. Det er viktig at det er gitt samtykke fra den kriserammede, via varsler/melder, før kommunen tar kontakt. Leder eller nestleder avklarer hvem som tar kontakt med kriserammede. Kriserammede får tilbud om støttesamtale og veiledning. Skjemaet «Intern oppfølging fra kriseteam i Gildeskål» brukes ved behov, jf. vedlegg. Ved behov er kriseteamets samlingssted: Gildeskål bo- og servicesenter (vaktrom og kantine) I tillegg ligger kriseteamets «tiltakskort» i egen utstyrssekk på Gildeskål bo- og servicesenter. Når kommunens kriseledelse beslutter det, skal «kriseteam helse og sosial» etablere og drive mottakssted for personer som har behov for psykososial omsorg etter ulykker og katastrofer. Det vises til «Beredskapsplan for kommunal kriseledelse» for nærmere detaljer rundt tilgjengelige ressurser

20 7. Kriseteamets oppgaver og iverksetting av tiltak Kriseteamets oppgaver: Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte Sette i verk tiltak, og gjennomføre tiltak Evaluere situasjonen og samordne innsatsen Avgjøre hvor lang tid gruppens innsats skal vare Vurdere om det er behov for felles markering Aktivisere sosialt nettverk Sørge for at kriserammede blir fulgt opp Tilrettelegge for selvhjelp - normalisering Når «hendelsen» er over skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av ev forbedringspunkter, samt avklare hvem som har ansvar for oppfølging Bidra til økt kompetanse omkring temaet «mennesker i krise og psykososial førstehjelp» Gjennomføre realistiske øvelser jevnlig Ved tvil kontaktes kriseledelsen om bruk av kriseteamet Tiltak kan rette seg mot ofre, pårørende og andre involverte. Tiltak i akuttfasen kan være: Mental førstehjelp gjennom individuelle- eller gruppesamtaler med rammede. Informasjon om mulige reaksjoner Informasjon om hvor en eventuelt kan få kontakt hvis det er behov for mer hjelp Kartlegging av risikopersoner (vitner til hendelsen, familie, andre berørte etc.) Tiltak i oppfølgingsfasen kan være: Å samle de berørte på et senere tidspunkt for å få et inntrykk av bearbeiding av det som har skjedd, og utvikling av en eventuell sorgreaksjon Å finne personer som er i fare for utvikling av plager utover det som normalt kan forventes etter gitte opplevelser At antatte risikopersoner følges særskilt opp Å henvise til nødvendige tiltak for de som trenger det Debrifing av ansatte 7-20-

21 Kontakt med kriserammede Kommunens første kontakt med kriserammede bør foretas av en fagperson. Dette for å bedre observasjonen og få en utfyllende kartlegging av situasjonen. Tid og sted for første kontakt avtales med den kriserammede. Ny kontakt neste dag eller etter kort tid kan være aktuelt. Dette med bakgrunn i å gi rom for å «tenke etter» og å bearbeide ting. Oppsummering i kriseteamet Hele eller deler av kriseteamet tar stilling til den videre oppfølging med utgangspunkt i ny oversikt av situasjonen. Ved mindre kriser er det som regel nok med deler av kriseteamet. Det kan være aktuelt at kriseteamet samles for debrifing for seg selv, og med fagpersoner som har vært involvert i saken. Det kan være for eksempel psykisk helse, hjemmetjenesten, ambulansepersonell og legekontor/vakthavende lege. Ved større kriser bør hele teamet samles, for eksempel når hele bygda engasjeres i en sak. Da må man på et tidlig tidspunkt vurdere å trekke in 2. og 3. linjetjenesten. Det anbefales 1 møte pr år for gjennomgang av rutiner, og det søkes veiledning fra 2. linjetjenesten ved behov. Avslutning og evaluering Oppfølging av kriserammede skal i utgangspunktet være kortvarig. Rammer for avslutning skal gjøres i samråd med kriserammede. Intensjonen er å bidra med «hjelp til selvhjelp» i en endret livssituasjon, og ev få folk videre i det ordinære hjelpeapparatet. Evaluering av krisehåndtering kan innhentes både fra kriserammede og involverte i kriseteamet. 8. Informasjon I mange ulykker kan det forventes behov for felles informasjonsstrategi fra kommunens side. Kommunens kriseledelse må på et tidlig tidspunkt informeres om uønskede hendelser. Ordfører er kommunens informasjonsansvarlige, nestleder mht. informasjon er rådmann. Det vises for øvrig til «Beredskapsplan for kommunal kriseledelse»

22 Vedlegg; skjema «Intern oppfølging fra kriseteam i Gildeskål» INTERN OPPFØLGING FRA KRISETEAM I GILDESKÅL Kriserammedes navn: Født: Adresse: Telefon: Hendelse (sett kryss) Ulykke med alvorlig personskade eller død Vold med alvorlig legemskade eller død Selvmord Annet Nærmere beskrivelse: Melding gitt til (sett kryss): Navn Tlf. jobb Tlf. privat Mobil Lege Barnevern Psykisk Helsetjeneste Helsesøster Ruskonsulent Hjemmetjenesten Prest Kriserammede gir samtykke til at melding gis (sett kryss): Ja Nei 9-22-

23 Arkivsaknr: 2015/1237 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Levekårsutvalget Administrasjonsutvalget OPPFØLGING FORVALTNINGSREVISJON - SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING INNEN PLEIE OG OMSORG Rådmannens forslag til vedtak: Anbefalinger gitt i rapport av Salten Kommunerevisjon, om sykefraværsoppfølging og forebyggende sykefraværsarbeid i pleie og omsorg, implementeres i virksomhetens systematiske HMS og sykefraværsoppfølgingsarbeid, slik skissert i denne sak. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Anbefalinger gitt i rapport av Salten Kommunerevisjon, om sykefraværsoppfølging og forebyggende sykefraværsarbeid i pleie og omsorg, implementeres i virksomhetens systematiske HMS og sykefraværsoppfølgingsarbeid, slik skissert i denne sak. Bakgrunn for saken: «Sykefraværsoppfølging innen pleie og omsorg var et av prioriterte fokusområder i kommunens plan for forvaltningsrevisjon for perioden (jf. sak 42/12 til kommunestyret), og prosjektet ble vedtatt bestilt på møte i Kontrollutvalget (sak 04/14). -23-

24 Salten kommunerevisjon har på dette grunnlag gjennomført en undersøkelse av sykefraværsoppfølging og forebyggende sykefraværsarbeid i pleie og omsorg (PLO) i Gildeskål kommune. Formålet med prosjektet var å få vurdert i hvilken grad kommunen har tilfredsstillende rutiner for sykefraværsoppfølging og i hvilken grad disse er iverksatt i pleie og omsorg. Det har også vært et formål å få belyst det forebyggende sykefraværsarbeidet samt arbeidsmiljøet i pleie og omsorg. Undersøkelsen bygger på dokumentstudier, intervjuer med ledere og tillitsvalgte (TV), og en spørreundersøkelse blant de ansatte vedrørende arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging. Revisjonens hovedinntrykk er at Pleie og omsorg/gildeskål kommune har på plass rutiner for sykefraværsoppfølging, og at det jobbes godt når det gjelder individuell oppfølging og tilrettelegging. Revisjonen fant svakheter relatert til HMS generelt og resultater fra spørreundersøkelsen tyder på et variabelt arbeidsmiljø. På bakgrunn av undersøkelsen har Kommunerevisjonen følgende anbefalinger til Gildeskål kommune/pleie og omsorgstjenesten: Utarbeide konkretiserte handlingsplaner for HMS og kompetanseheving i samarbeid med ansattes representanter. Sikre at handlingsplaner blir fulgt opp og at tiltakene iverksettes. Fastsette/revidere måltall for sykefraværsutviklingen i dialog med TV, VO og de ansatte, og nedfelle disse i plandokument(er), jf. ny IA samarbeidsavtale. Styrke nærværsfaktorer som vil øke den enkelte medarbeiders motivasjon og forutsetninger for å jobbe, kanskje særlig styrke tilbud om faglig veiledning og mulighetene for faglig utvikling og fysisk trening. Virksomhetsleder/avd.leder bør, i samarbeid med verneombud, årlig foreta en gjennomgang av HMS-arbeidet ved enhetene for å vurdere om det fungerer i praksis, og i grove trekk evaluere gjennomførte tiltak, prosesser og verktøy/metoder. Rapporten fra sykefraværsoppfølging innen pleie og omsorg har vært lagt frem som orienteringssak i Levekårsutvalget og behandlet i KST, sak 34/ med følgende vedtak: 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten Sykefraværsoppfølging og forebyggende sykefraværsarbeid er forelagt kommunestyret i Gildeskål og tas til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen merke seg rapportens anbefalinger. 3. Kommunestyret henstiller Levekårsutvalget til å bruke rapporten i videre arbeid på dette feltet. Vurdering: Nasjonalt har kommunesektoren et høyt sykefravær. Sammenlignet med andre sektorer har kommunesektoren også en høy andel ansatte med redusert funksjonsevne, og gjennomsnittsalderen til de ansatte er høy. Gjennomsnittlig avgangsalder har økt de siste årene. Det er pleie- og omsorgssektoren og barnehage som har det høyeste sykefraværet. Disse sektorene har også størst andel av kvinner. Kvinner har gjennomgående et høyere sykefravær enn menn, ca 67 prosent, uavhengig av sektor. Det er ingen entydig forklaring på høyere sykefravær hos kvinner, men forskere har antydet en sammenheng med kvinnerollen og kombinasjon med arbeid og familie. Sykefraværet i sektoren må også ses i sammenheng -24-

25 med sysselsettingsveksten som har vært i pleie- og omsorgsektoren og barnehagene de siste årene (kilde; KS arbeidsgivermonitor 2014). Retningslinjer for oppfølging av sykefravær ble i 2014 revidert med bakgrunn i ny IA-avtale for Gjennom intensjonsavtalen med NAV om et mer inkluderende arbeidsliv (IA), skulle resultatene av fremtidig nærværsarbeid sees opp mot målingen for 2.kvartal Gildeskål kommune lå da på 10,5 %. Ved oppstart av IA-arbeidet var målsetningen å få til en reduksjon på 20 %, for Gildeskål tilsvarte dette et måltall på 8,4 %. Gildeskål kommune har som målsetning å komme ned på måltallet til kommunesektoren sett under ett. Dette er på 6,7 % for avtaleperioden Det vil si en gjennomsnittlig nedgang i sykefraværet på 0,8 % prosentpoeng pr. år for Gildeskål kommune. Måltall for sykefravær på 6,7 prosent skal også være målsetning for pleie og omsorg. Det kan fremstå som et noe «hårete» mål, men det er på det nivået og gjerne lavere en ønsker å være. Ut fra det som fremkommer i rapporten fra Salten kommunerevisjon har pleie og omsorg et utviklingspotensial i forhold til HMS system og fokus på arbeidsmiljø. Oppfølging av enkeltpunktene fra rapporten skisseres som følger: Utarbeide konkretiserte handlingsplaner for HMS og kompetanseheving i samarbeid med ansattes representanter. Virksomheten skal gjøre det ved å revidere og ajourføre de planer som allerede er utarbeidet i virksomheten innen HMS. Gildeskål kommune har i 2014 utarbeidet og vedtatt kompetanseplan. Pleie og omsorg vil basert på denne, lage en handlingsplan for kompetanseutvikling, og utarbeide en systematisk oversikt over den enkelte avdelings kompetanse og kurs/opplæring som ansatte gjennomfører. Sikre at handlingsplaner blir fulgt opp og at tiltakene iverksettes. Virksomheten skal sørge for at handlingsplaner implementeres hos leder tillitsvalgte, verneombud og ansatte i de enkelte avdelinger, med jevnlig gjennomgang av disse for å sjekke status tiltakene i forhold til tidsfrister og gjennomføring. Fastsette/revidere måltall for sykefraværsutviklingen i dialog med TV, VO og de ansatte, og nedfelle disse i plandokument(er), jf. ny IA samarbeidsavtale. Måltallet for sykefravær på 6,7 prosent for Gildeskål kommune, skal også gjelde pleie og omsorg. Dette er et noe «hårete» mål, men lederne skal i samarbeid med TV, VO og ansatte fortsette det systematiske IA-arbeidet. Fokus skal også være aktiv forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Styrke nærværsfaktorer som vil øke den enkelte medarbeiders motivasjon og forutsetninger for å jobbe, kanskje særlig styrke tilbud om faglig veiledning og mulighetene for faglig utvikling og fysisk trening. Økt fokus på leders nærværsarbeid i forhold til ansatte. Aktiv bruk av kompetanseplan og deltagelse på relevante kurs for å sikre en faglig utvikling. Ansatte får i stor grad delta på relevante kurs og opplæring som det søkes om. Gibos har eget treningsrom, massasjestol og solarium som kan benyttes av ansatte. Annen tilrettelagt fysisk trening/aktivitet kan bli aktuelt i forbindelse med igangsetting av kommunes friskliv/folkehelse arbeid. -25-

26 Virksomhetsleder/avd.leder bør, i samarbeid med verneombud, årlig foreta en gjennomgang av HMS-arbeidet ved enhetene for å vurdere om det fungerer i praksis, og i grove trekk evaluere gjennomførte tiltak, prosesser og verktøy/metoder. I forbindelse med vernerunder skal ledere og verneombud evaluere og gjennomgå handlingsplaner fra året tidligere, og delta i utarbeidelse av nye handlingsplaner ut fra vernerunder og psykososiale tiltak som fremkommer fra medarbeidersamtaler. Prosesser og metoder evalueres og eventuelt justeres/endres. Konklusjon: Virksomheten pleie- og omsorg fortsetter sitt systematiske sykefraværsoppfølgingsarbeid og implementerer anbefalingene gitt i rapport av Salten Kommunerevisjon i sitt videre arbeid. -26-

27 Arkivsaknr: 2015/566 Arkivkode: 076 Saksbehandler: Heidi C. Bakke Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Kulturprisen 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Bakgrunn for saken: Kommunen har mottatt seks forslag på kulturprisvinner for Til nå har Gildeskål kommunes kulturpris vært utdelt slik: 2014: Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm 2013: Stian Pettersen 2012: Karin og Daniel Antonsen 2011: Reidar Kjelling 2010: Monica Eriksen 2009: Odd Arne Sandnes 1998: Arild Lekanger 1996: Henning Johnsen og Karstein Novik 1995: Arild Eliassen 1994: Petra Andreassen og Henry Fredriksen 1993: Torstein Lund 1992: Oscar Berg 1991: Jan Arne Birkeli 1990: Unni Kildal 1989: Årbokkomiteen 1988: Petter Kjærnes -27-

28 Statutt for Gildeskål kommunes kulturpris 1. Gildeskål kommunes kulturpris er oppsatt av Levekårsutvalget og skal utdeles til personer som har gjort seg fortjent til den ved særlig innsats på kultursektoren i kommunen. Prisen deles ut til enkeltpersoner. 2. Prisen skal bestå av et pengebeløp hvis størrelse bestemmes hver gang ved særskilt bevilgning. Beløpet på prisen bestemmes av hovedutvalget i første møte etter nyttår. Prisen bør utdeles hvert år. Den skal ledsages av et diplom som et varig tegn på og minne om at vedkommende er tildelt prisen. Diplomet skal være kunstnerisk utført og innrammet. 3. Formålet med prisen er å hedre personer som har gjort en særlig innsats for kulturlivet i kommunen, og stimulere til innsats. Kulturprisen skal henge høyt og være et bevis på årelang innsats og interesse for kulturlivet. 4. Skulle man et år ikke ha forslag på verdige kandidater, vil utdeling ikke finne sted. 4. Kunngjøring av prisen innen 1.mars og en forslagsperiode fram til 15.april. Prisen gjøres kjent i kommunen på høvelig måte, og forslag på kandidater kan sendes inn av enkeltpersoner, foreninger og andre 5. Levekårsutvalget foretar tildeling av prisen og bestemmer utdelingstidspunktet i første møte etter forslagsperioden. 6. Ordfører foretar utdeling av prisen. Vurdering: Formålet med Gildeskål kommunes kulturpris er å hedre personer som har gjort en særlig innsats for kulturlivet i kommunen og stimulere til videre arbeid. Kulturprisen skal «henge høyt» og være et bevis på årelang innsats og interesse for kulturlivet. En bør skille mellom frivillig innsats for kulturen, og innsats gjort gjennom betalt arbeid og daglig virke. Levekårsutvalget får fremlagt foreslåtte kandidater til kulturprisen. Det vises ellers til vedtatte reglement. Utvalget vedtar om de skal dele ut prisen for Hvem som får prisen holdes hemmelig frem til utdelingen. Levekårsutvalget vedtar også pengebeløpets størrelse. -28-

29 -29-

30 Arkivsaknr: 2015/1372 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Plan for idrett og fysisk aktivitet Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget godkjenner plan for idrett og fysisk aktivitet, og planen sendes til høring med en høringsfrist på 6 uker. Etter høringsperioden tas planen opp til ny behandling i Levekårsutvalget. Vedlegg 1 Hoveddokument Plan idrett 2 Tabeller og vedlegg -30-

31 Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune har for tiden ingen godkjent plan for idrett og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen stiller krav om at kommunen skal ha en godkjent plan som skal danne grunnlag for prioriteringer ved søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Revisjonen av planen etter Plan- og bygningsloven skjer minst en gang i løpet av hver valgperiode. Planen skal gjelde for tidsperioden , og skal rulleres årlig med hensyn til prioritering av tiltak ved tilskudd om bl.a. spillemidler. Det har vært en bred sammensatt arbeidsgruppe som har vært delaktig i utarbeidelse av planen. Vurdering: Levekårsutvalget får forelagt et første utkast til planen. Planen skal etter forskriftene på høring med en høringsfrist på 6 uker. Etter høringsfristen skal den tilbake til Levekårsutvalget for behandling og endelig godkjenning i kommunestyret Konklusjon: Det anbefales at levekårsutvalget tar planen til orientering, og at den sendes ut på høring til aktuelle høringsparter med en høringsfrist på 6 uker. -31-

32 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GILDESKÅL KOMMUNE Forord Statens overordnede mål kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er satsing på anlegg for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Opprinnelig ble ordet idrett brukt om alle former for høyt ansett dyktighet, både av åndelig art (innen musikk, diktekunst, kunnskap om runer osv.) og legemlig gjennom ulike kroppsøvinger. Nær beslektet med idrett er leken, som i forskjellige ballspill, og ulike former for friluftsliv. ( Kommunaldepartementet definerer begrepene slik: Idrett: Aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: Egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. I denne planen inkluderes all form for fysisk aktivitet og naturopplevelser som drives for å bedre utøverens fysiske og psykiske helse

33 Sammendrag Sammendrag vil bli utarbeidet etter høringsrunden. Den endelige planen vil revideres og gjøres mer tiltalende med bilder i etterkant

34 Innholdsfortegnelse PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GILDESKÅL KOMMUNE... 1 Forord... 1 Sammendrag Innledning «Å eg veit meg eit land» Utviklingstrekk i kommunen Viktige momenter Kommunens idretts og friluftspolitikk Resultatvurdering av forrige plan Forhold til andre deler av kommuneplanen Planprosessen Nåsituasjonen for Gildeskål kommune Skoler, barnehager og SFO Lag og foreninger i Gildeskål Eksisterende anlegg Mennesker med behov for særskilt tilrettelegging Aktivitet for friluftslivet Informasjon og markedsføring Frivillig sektor Næringsvirksomhet Vurdering av aktivitet og fremtidige behov Handlingsprogram for anlegg og planlagt gjennomføring Langsiktig del Kart Referanseliste

35 1. Innledning Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument og et styringsredskap for å oppnå målsetningene kommunen har når det gjelder anlegg og aktiviteter innenfor idrett og fysisk aktivitet. Planen skal initieres og vedtas av kommunestyret. Revisjon av planen etter plan- og bygningsloven skjer minst en gang i løpet av hver valgperiode, og ved vesentlige endringer i planen. (KKD Bestemmelser og tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015). Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet ønsker blant annet å synliggjøre sammenhengen mellom fysisk aktivitet og naturopplevelser som: Viktige faktorer i forhold til helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak Trivselsskapende elementer Næringspolitiske faktorer Planen skal søke å synliggjøre en helhetstenking som vil vise at relativt små innsatser på mange områder har langsiktig store effekter på andre områder. Dette medfører at planen inneholder mange tiltak som er av forskjellig karakter, finansiert på forskjellige måter og med mange forskjellige ansvarlige. Gildeskål kommune har som mål å nå ut til flest mulig av innbyggerne med satsningen på idrett og fysisk aktivitet. Kravene fra departementet og Nordland Fylkeskommune vil være førende for hvem/hva som blir prioritert i handlingsprogrammet, men behov for opprustning og vedlikehold samt planlegging og struktur i planleggingen vil være utslagsgivende. Dette pga. at kravene som er satt for å oppnå spillemidler er svært detaljerte. Nærmere informasjon om disse kan finnes på Basert på tilbakemeldinger, undersøkelser og tidligere tildelte midler er følgende tiltak lagt størst vekt på: PRIORITERTE SKAL LISTES HER NÅR KLART: Dette er eksempler på tiltak som vi håper og tror skal føre oss mot vårt hovedmål, som er: «ALLE skal gis et tilbud om idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser ut fra egne forutsetninger og behov!» 1.1. «Å eg veit meg eit land» Gildeskål: Elias Blix sitt rike. En rik historie som vi er stolt av og tar vare på. Med flott natur fra hav til fjell, mesterlig beskrevet i Elias Blix sine tekster. Vi ser muligheter der andre ser begrensninger, i Elias Blix sin ånd! Det er et «hav av muligheter» i Gildeskål kommune, som vi ønsker å fremheve til innbyggerne og besøkende. Gildeskål byr på et stort spekter av opplevelser fra øyriket Fleinvær til den nye 4-35-

36 nasjonalparken på Sundsfjordfjellet. Uansett hvor du er i kommunen befinner du deg i skjæringspunktet mellom høgreiste fjell og fjorder, strender, daler, grotter, stupbratte heng, grønne daler og fruktbart land, og hundrevis av øyer og holmer. Gildeskål kommunes kjerneverdier er utarbeidet med utgangspunkt i «Å eg veit meg eit land»: Offensiv: - Utvikle kommunens naturlige fortrinn, nyskaping, imøtekommenhet, handlekraft, modig og engasjert, ja-kommune. Inkluderende: Stolt: - Bolyst, godt å bo, raushet og åpenhet, takhøyde, vi bryr oss om-kommune. - Glad i bygda, framsnakking, vi-følelse, omdømme-bevissthet, folkehelse gjennom trivsel og glede, den positive kommune. Troverdig: - Hegne om innbyggernes behov og drømmer, profesjonell, etterrettelig, tydelig, effektiv, få det gjort-kommune. VI TØR Å VÆRE NYSKAPENDE!! 5-36-