Utforsking av potensielle tiltak og tariffer for å redusere effekttopper i strømnettet ved innføring av AMS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utforsking av potensielle tiltak og tariffer for å redusere effekttopper i strømnettet ved innføring av AMS"

Transkript

1 Utforsking av potensielle tiltak og tariffer for å redusere effekttopper i strømnettet ved innføring av AMS Landsby 7, gruppe april 2014 Prosjektrapport TET Eksperterter i Team NTNU

2 Sammendrag Denne rapporten vil undersøke hvordan konseptet smartgrid kan og bør behandles for å møte fremtidige utfordringer knyttet til det elektriske overføringsnettet. Nettet blir i økende grad utsatt for høy belastning i bestemte tidsrom som følge av et mer effektkrevende bruksmønster hos forbrukere. Dersom denne utviklingen fortsetter vil den trolig føre til et behov for kostbar utbygging av nettet. Samtidig ser nettselskaper det som problematisk at deres utgifter skyldes effektoverføring når de kun tar betalt for overført energi. Det vil derfor undersøkes om ulike teknologiske og økonomiske tiltak kan kombineres for å møte disse utfordringene. Ønsket resultat er å utsette utbygging av nettet, samt å øke nettselskapenes mulighet til å ta betalt for effektoverføring. I rapporten er det sett på hvordan forbrukeradferd spiller en avgjørende rolle for hvilke tiltak som kan vurderes. Det kommer tydelig frem at enkelhet er en grunnverdi som forbrukere verdsetter høyt og som bør ivaretas i fremtidig arbeid. Hvis fremtidige tariffer skal endres er det derfor viktig at disse for forbrukerne ikke oppleves som uforståelige og kompliserte. Av aktuell teknologi som kan bidra til lasttopp-reduksjon er det batterilagring som viser størst direkte potensiale. Indirekte vil imidlertid også automasjon bli viktig for å kunne ivareta den enkelhet forbrukeren forventer. Totalt sett vil det være nødvendig å kombinere tariffer som stimulerer til ønsket atferd med slik teknologi for å kunne endre adferdsmønsteret til forbrukerne. Vurderinger omkring lønnsomhet og forbrukernes betalingsvillighet vanskeliggjøres imidlertid av mangelen på forskning innenfor dette området i Norge. Det foregår i dag flere prøveprosjekter som i fremtiden kan gi verdifull informasjon om forbrukeres respons på ulike tariffer. Disse vil bli avgjørende for det videre smartgrid-arbeidet som vil gjennomføres i Norge. i

3 Innhold 1 Innledning 1 2 Problemstilling 2 3 AMS AMS betydning for tariffer og incentivering av forbrukere Kraftmarkedet og rammevilkår for nettselskap Dagens marked Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Nett-tariffer Nettleie Energiledd Fast-/Effektledd Anleggsbidrag Avgifter Dagens nettleietariff Nettleietariffer og potensielle inntjeningsmuligheter med smartgrid Med effektledd Real-time-pricing Time-of-use-pricing Highest-peak-pricing Forhåndsbetaling av strøm Forbrukeratferd og konsumentteori Trender Forbrukeratferd Endring av atferd Utfordringer for nettselskaper Avstand mellom handling og konsekvens Complexity of choice Monetær verdivurdering Priselastisitet Fremtidiens priselastisitet Kostnad knyttet til bryderi Investeringsvillighet til energieffektive tiltak Andre tiltak Lokal energilagring Blybatterier Litium-ion-batterier Kostnader og eierskap Reduksjon av effekttopper Automatisering ii

4 7.3 Fjernstyring Paralleller til Internet of Things Sikkerhet Diskusjon Investering i tekniske løsninger Endring av forbruksmønster Konklusjon 27 Figurer 1 Illustrasjon av dagens energimarked. Hentet fra [5] Forbrukeres besluttningsprosess, hentet fra [20] Spekter av forbrukeres atferdsdrevere, hentet fra [21] Illustrasjon av forbrukeres endringskriterier, hentet fra [21] Forventet kostnad på batterityper basert på [47] gjennomsnittet av alle strømmålingene fra hele perioden. Det er lett synlig at strømbruken varierer veldig med tid på året Graf over en uke med høyt gjennomsnittelig strømbruk. Høyeste måling er lørdag 8.februar Der er strømbruken opp i 3,8 kwh Graf over en uke med lavt gjennomsnittlig strømforbruk. Laveste punkt er natt til onsdag 12.juli Da er målingen nede i 0,6 kwh Toppene i denne perioden ligger mellom 1,0 kwh og 1,3kWh Graf over energibruk mandag 27. februar 2012, et godt bilde på en gjennomsnittelig januardag Illustrasjon av dagens energimarked. Hentet fra [5] iii

5 1 Innledning Nettleverandører opplever i dag at effektforbruket i strømnettet stadig øker, samtidig som politiske føringer og teknologi utvikler seg i en mer energieffektiv retning. Denne trenden er forventet å fortsette også i fremtiden og med dagens tariffløsning kan dette gi lavere lønnsomhet for leverandørene. Nettselskapets investeringskostnader avgjøres av effektbehovet, mens forbrukernes kostnader følger av energiforbruk, noe som forenklet kan kan defineres som effektparadokset[1]. Elektriske produkter som varmtvannsbereder, el-bil og induksjonstopper opererer på høy effekt, men bruker ikke nødvendigvis mer strøm enn for eksempel vanlige platetopper. Problemet forsterkes ytterligere av at produktene som oftest blir nyttet av flere mennesker omtrent på samme tidspunkt. Dette kan føre til overbelastning på nettet, og dermed må nettet dimensjoneres for å tåle de største effekttoppene som typisk forekommer i noen få tidsperioder hver dag. Dette vil bli veldig kostbart, og ikke særlig samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi nettet vil bli overbelastet bare en liten stund i løpet av dagen, mens det store deler av dagen er belastet langt fra maksimalkapasiteten. Dersom forbruket hadde blitt fordelt utover døgnet, slik at nettet har en så jevn belastning som mulig i løpet av et døgn vil dette være nyttig både for nettselskap og konsumenter. Utrulling av avanserte måling- og styringssystemer(ams) og overgangen til smartgrid gir nettselskapene nye muligheter med tanke på fakturering og tekniske løsninger som med de gamle målerne var umulig[2]. I steden for å være avhengige av kunder for informasjon og måleravlesninger vil dette nå skje automatisk og med mye høyere frekvens enn tidligere. Innføringen av AMS vil også gi rom for en rekke løsninger knyttet til automatisering av hjemmet og knytte bruken av elektriske artikler tettere opp mot informasjon om strømpriser og forbruk. I denne oppgaven vil vi se på noen av de aktuelle tekniske løsningene og tariffene som kan være med på å redusere effektforbruket og dermed unngå overdimensjonering av nettet. Vi vil takke Hafslund for samarbeidet og Demo Steinkjer for tilgang på målerdata brukt i rapporten. Vi vil også takke landsbyleder og læringsassistenter for et godt samarbeid og god tilrettelegging. 1

6 2 Problemstilling De utfordringene kraftbransjen står overfor i forbindelse med et endret forbruksmønster og innføringen av smartgrid gjør at flere aspekter ved dagens praksis bør vurderes på nytt. Arbeidet i denne rapporten ta utgangspunkt i følgende problemstilling som er utarbeidet i samarbeid med Hafslund Nett: Hvordan vil ulike nettleietariffer kombinert med andre løsninger kunne bidra til å redusere effekttoppene, og hvordan vil dette påvirke forbrukere og nettselskap? Vi vil se på de viktigste incentivene og tariffene som er aktuelle for smartgrid og vurdere fordeler og ulemper med disse, samt evaluere i hvilken grad de bidrar til å redusere effekttoppene. Vi vil vurdere de ulike alternativene hver for seg, men også se på hvordan og hvilke kombinasjoner som kan bidra til å redusere effekttoppene. Hovedsaklig er dette en problemstilling som gjelder for nettselskapene noe som gjør at diskusjonen har som formål å finne løsninger for dem, men samtidig ta hensyn til konsumentenes nytte. Dette vil også være i interesse for nettselskapene. Vi har forutsatt at alle forbrukere får installert AMS-målere og at disse vil tilfredstille krav satt av NVE. Vi vil også gå ut i fra at bedrifter er profittmaksimerende og at konsumenter handler i tråd med konsumentteori, noe som vil bli presentert nærmere. Med konsumenter mener vi sluttbrukere av strøm, og om ikke annet er presisert er dette privatpersoner. Informasjonen er hentet inn ved hjelp av litteratursøk og erfaringer fra aktører som har relevans for problemstillingen. I tillegg har vi brukt forskningsrapportert fra fagfeltet og vurdert hvor vidt disse er overførbare til norske forhold. Vi har så sammenstillt resultater fra forskning, litteratur erfaringer med relevant teori for å belyse hvilke effekter kombinasjoner av ulike tiltak og tilnærminger vil få. Siden dette er et relativt nytt fagfelt vil modelleringer og statistikk være begrenset og ofte ikke overførbart. Derfor vil en kritisk analyse av publiserte dokumenter være mer hensiktsmessig. I rapporten vil vi dra inn kunnskap fra blant annet fagområder som informatikk, kommunikasjonsteknologi, data, økonomi, pyskologi, matematikk og elkraft. Gruppas tverrfaglige bakgrunn blir dermed svært relevant for å kunne svare tilfredsstillende på oppgaven og alle fagområder knyttet til problemstillingen finnes blant gruppemedlemmene. 3 AMS I praksis er AMS det nyeste steget i evolusjonen av strømmålere for strømforbrukere. Det vil være et viktig element i det langsiktige arbeidet med å gjøre forbrukere til selvforsynte produsenter som kan selge eventuell overkapasitet tilbake til nettet. De vil også bidra til å gjøre diagnostikk av nettet i sanntid enklere 2

7 takket være kommunikasjonsmuligheter samt å heve kvaliteten og mengden på data som samles inn om forbruket. Fordi man regner med at AMS er får en sentral plass i fremtidig infrastruktur er det allerede utarbeidet krav til funksjonalitet og hvordan de genererte dataene skal behandles. De viktigste kravene som stilles er[3, 4] At AMS en skal kunne lagre verdier med en oppløsning på minst et kvarter og maks en time. AMS en skal støtte et standardisert grensesnitt som kommuniserer med annet utstyr, basert på åpne standarder. Tariffer og kraftpriser skal kunne sendes og mottas av AMS en. Informasjon om styrings- og jordfeilsignal skal kunne sendes av AMS en. Data skal lagres inntil de er overført til nettselskapet, forsendelsen skal skje en gang daglig. Forbruksdata skal være tilgjengelig for forbrukeren innen kl. 09:00 neste dag, gratis over internett. Andre aktører skal med fullmakt fra kunden kunne få tilgang til dataene. 3.1 AMS betydning for tariffer og incentivering av forbrukere Fremveksten av AMS gir muligheter for nye tilnærminger til prising av strøm mot forbrukere og indirekte mulighet til å påvirke vanene til forbrukerne. Den største forskjellen for prising av strøm utgjøres av at man ved hjelp av AMS kan presentere sanntidsata om forbruk på en brukervennlig måte. Det at man har et display på AMS en vil kanskje ikke i seg selv utgjøre den største forskjellen for forbruk i øyeblikket, men det at dataene blir tilgjengelige gjennom flere grensesnitt som er åpent for at kan kobles på nett kan bety mye. Det legger til rette for et marked for varslingssystemer som kan levere målingene til forbrukeren på tidspunkter der de er viktige for forbrukerens avgjørelser. F.eks. i det forbrukeren begynner å lage middag, og kan bestemme seg for å bruke kjøkkenutstyret sitt seirelt istedenfor parallellt for å minimere effektforbruket når han ser effektprisen. Et egnet medium for som allerede er veldig utbredt er smartmobilen til forbrukeren. En annen aktuel varslingstjeneste det ikke er veldig vanskelig å implementere med dataene man får fra AMS er varsling av hva prisene kommer til å være når på døgnet imorgen. Denne kan enten lages av nettverksselskapene selv (noe de har veldig gode foruttninger for å gjøre da de kan sette prisen på forhånd), eller kan selges som en uavhengig tjensete som lager forslag basert på priser fra tidligere dager. 3

8 Det er verdt å merke seg at disse fordelene er oppnåelige takket være AMSteknologien uavhengig av om man velger en flytende prismodell, eller en der prisen avgjøres en viss tid i forveien, eller man gjør som nå og beregner prisen for forbruket i etterkant. Om man legger til prising for effektforbruk istedenfor energiforbruk vil heller ikke det utgjøre en betydelig forskjell for kompleksitet eller gevinst ved implementering av de foreslåtte løsningene. 4 Kraftmarkedet og rammevilkår for nettselskap 4.1 Dagens marked I dag styres strømprisen etter prinsippet om tilbud og etterspørsel. Tilbud vil være avhengig av både kraftverkenes kapasitet og overføringskapasitet i linjene, dessuten spiller ytre faktorer som for eksempel vær og politikk inn. Disse påvirker også i stor grad etterspørselen. I Norden er energibørsen Nord Pool det største markedet for energihandel. Her ble det i 2013 kjøpt og solgt 493 TWh, noe som tilsvarer 84 % av all energihandel i Norden og Baltikum. Den viktigste arenaen for krafthandel i Norden er Nord Pools spotmarked. Spotmarkedet for strøm er en børs hvor Nord Pools medlemmer kan handle energi basert på planlagt fremtidig forbruk eller produksjon. Medlemsselskapene rapporterer til Nord Pool hvor mye energi de ønsker å selge eller kjøpe i løpet av de neste 24 timene, samt når på døgnet dette skal foregå. Strømprisen for hver time av neste dag regnes så ut fra en likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Børsen stenger klokken kl. 12:00 hver dag, og kraftkunder- og produsenter opplyses om gjeldende priser for det neste døgnet klokken kl. 12:45 og handler blir inngått. I tillegg vil overføringskapasitet påvirke prisen. Dersom overføringssystemet opplever flaskehalser vil elektrisitetsprisen i dette området oppjusteres for å redusere etterspørselen. Store selskaper kjøper gjerne kraft direkte fra NordPool fremfor å gå gjennom en kraftleverandør. Figur 1: Illustrasjon av dagens energimarked. Hentet fra [5]. 4

9 Kraftleverandører er i figuren over de som fakturerer for forbruket i nettet. Markedet skiller mellom nettselskap, som har ansvar for driften av nettet, og kraftleverandører som selger produktet strøm til forbrukerne. Nettselskapet henter inntektene fra de samme forbrukerne som kraftleverandørene, både i form av faste kostnader og i forhold til forbrukt kraft. Nettselskapet kan ha datterselskaper eller selskaper knyttet til samme selskap som også er kraftleverandører, men disse virksomhetene skal være helt adskilt og har ikke lov å dele informasjon seg i mellom uten å også dele informasjon med andre kraftleverandører. Dette er gjort for å øke konkurransen i kraftmarkedet og forhindre monopolprising. 4.2 Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi-, eller KILE-ordningen[6, 7] er en incentivregulering som skal gi nettselskapene økonomisk motivasjon til riktig ressursallokering innenfor de rammer og vilkår som ellers er gitt av myndighetene. KILE gjelder både for kortvarige og langvarige avbrudd, dvs. alle avbrudd i høyspentnettet. Varigheten til avbruddet, og når på året/døgnet avbruddet skjer, er også med i beregningene. Det skal også tas høyde for om et avbrudd er varslet eller ikke. KILE beregnes ut fra kundegrupper. Disse gruppene er: Jordbruk Husholdning Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Trefordeling og kraftintensiv industri Formålet er å gi nettselskapene incentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE representerer kundenes kostnader ved avbrudd, og avbruddskostnadene skal tas med i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger. Nettselskapene legger også inn forventet KILEkostnader i årsrapporten. KILE trådte i kraft 1. januar KILE gjelder alle avbrudd som forekommer i nettet. Det vil si både planlagte og ikke-planlagte avbrudd. Ved å summere de totale kostnadene for alle avbrudd innenfor året, kan man regne ut de totale avbruddskostnadene til et nettselskap. Kostnadene for hvert enkelt avbrudd fremkommer av 9-2 i [8]. Det er egne paragrafer som gjelder for avbrud på under 12 timer. Disse blir beregnet for hver enkel kundegruppe. For avbrudd som varer lengre enn 12 timer gjelder andre paragrafer. 5

10 5 Nett-tariffer 5.1 Nettleie Nettselskapenes inntekter kommer fra nettleien som blir fakturert til deres kunder. Denne kan bestå av flere komponenter for å best mulig reflektere kostnadene ved å bring strøm til kundene. De ulike komponentene som blir fakturert som nettleie er[9] Energiledd Andre tariffledd (fast-/effektledd) Engangsbetaling (Anleggsbidrag) Avgifter Energiledd Energileddet skal reflektere belastningen på nettet, for å forhindre overbelastning og gir signaler om hvilke kostnader eller nytte de påfører nettet ved å forbruke eller produsere kraft Fast-/Effektledd For å få dekket de faste kostnadene som et nettselskap har, er det innført et fastledd. De faste kostnadene er en definert sum per år og faktureres kundene som en fast del av nettleien. Nettselskapene har muligheten, men behøver ikke å nytte seg av et effektledd. Et effektledd er en del i nettleien hvor nettselskapet tar betalt for effekten kunden bruker. Kunden betaler vanligvis for den høyeste effekttoppen i løpet av en måned. Et effektledd vil reflektere kundenes uttak av effekt fra nettet, uavhengig av forbruk i kwh og gir nettselskapet mulighet til å ta betalt for effektkrevende produkter. Effektleddet inntrer vanligvis kun hos kunder som har et forbruk på over kwh per år Anleggsbidrag Dette bidraget kommer hovedsaklig fra kunder som ønsker tilknytning hvor det eksisterende nettet må forsterkes, eller bygges ut. Anleggsbidraget blir beregnet ut fra de kostnader som nettselskapet blir påført for å få tilknyttet kunden Avgifter Avgifter er ikke en del av nettleien, men den skal faktureres sammen med nettleien. Den er lik for hele landet og består av MVA og forbruksavgift. Finnmark og enkelte fritatte kommuner i Troms er ikke pålagt å betale denne avgiften. I tillegg er Troms og Nordland fritatt for MVA[9]. 6

11 5.2 Dagens nettleietariff På grunn av mangelen på AMS i store deler av nettet, blir den største delen av befolkningen i dag fakturert for forbruket av strøm basert på antall kwh. Dette blir beregnet på bakgrunn av manuelle avlesinger av kundens strømmåler[10]. De aller fleste nettselskapene har dermed ikke mulighet til å belaste enkeltkunder for effekten de tar ut i et gitt tidsrom, og nettleien består derfor som oftest av energileddet, fastleddet og avgifter. Større kunder, og da særlig bedriftskunder, blir i tilleggfakturert på bakgrunn av effekt og har ofte installert fjernavleste målere som rapporterer målerdata på timesbasis. Industri som trenger mer enn kwh i året, ligger under en spesiell effekttariff der de blir fakturert per kw per måned. Mer nøyaktig betaler en for den høyeste effektpeaken per måned. Prisen avhengerav størrelsen på denne og i hvilken del av året den inntreffer. 5.3 Nettleietariffer og potensielle inntjeningsmuligheter med smartgrid Med overgangen til AMS får en muligheten til å benytte seg av nye tariffer og inntjeningsmetoder. Informasjonen om strømforbruket blir rapportert jevnlig, noen som gir informasjon om i hvilke tidsrom strømmen faktisk blir brukt. Frekvensen av innrapportering av data fra AMS vil dermed bestemme hvor detaljert en kan fakturere for forbruk i gitte perioder, og ikke minst gi rom for å belaste for effekt Med effektledd Effektleddet kan tillegges dagens tariffer for å stimulere til fordeling av strømbruk over en større periode. Effektleddet kan tilpasses på flere måter: definere en terskelverdi for effekt og fakturere en tilleggsavgift for perioden effekten overskrider terskelverdien registrere høyeste effektuttak i en tidsperiode og fakturere en sum på bakgrunn av dette definere en snitteffekt for en gitt periode og fakturere på bakgrunn av denne definere en gitt kvote med effekt som kan nyttes i et tidsrom og fakturere for effekt ut over denne kombinasjon av overnevnte Siden effekt er en momentan verdi vil utregninger av denne basere seg på snitteffekter over et gitt tidsinternvall. Effektleddet må derfor ta hensyn til dette Real-time-pricing Med real-time-pricing vil kunden blir fakturert for forbruket basert på momentanprisen på kraft i det forbruket inntraff. Også her vil det være avhengig av relativt frekvente rapporteringer for å få en så reell strømpris for momentaforbruket som mulig. Real-time-pricing vil også muliggjøre fakturering for effekt basert på den totale effekten i nettet på et gitt tidspunkt og dermed kunne basere effektleddet på tilbud og etterspørsel som så blir formidlet til kundene via internett eller strømmåleren. Real-time-pricing kan dermed påvirke både strømprisen for kraft og nettleieprisene i sanntid basert på tilbud og etterspørsel. 7

12 5.3.3 Time-of-use-pricing Time-of-use-pricing ligner på real-time-pricing, men her vil strømprisene til en viss grad være bestemt på forhånd. Ved å innføre enn tilleggsavgift i visse perioder på døgnet kan en stimulere kundene til å flytte forbruket vekk fra uønskede perioder, typisk perioder med høyt totalt effektforbruk. Nettselskapene vil i dette tilfellet ikke være avhengige av mer frekvente rapporteringer enn det som er bestemt av tidsintervallet med en gitt pris. Tilleggsavgiften kan bestemmes ofr en gitt periode eller endres på dagsbasis. Prinsippet er uansett at prisen for ulike perioder på døgnet, og i løpet av året, skal være tilgjengelig på forhånd slik at forbrukerne skal ha muligheten til å planlegge og tilpasse forbruket deretter Highest-peak-pricing Highest-peak-pricing vil belaste kunden basert på den høyeste effekten målt i et gitt tidsintervall. Dette er den mest brukte måten å fakture for effekt i dag og vil med innføring av AMS også være mulig å gjennomføre for privatkunder. Ved slutten av en faktureringsperiode eller gitt tidsrom vil kunden bli befakturert en gitt sum per kw for den høyeste peaken i perioden. Prisingen må her stå i samsvar med det tidsintervallet effekten gjelder for og summen som blir fakturert per kw. I dag er dette typisk fakturert for den høyeste gjennomsnittlige timespeaken, det vil si den hlyeste snittefekten i løpet av en time i en gitt måned Forhåndsbetaling av strøm Med smartgrid blir forhåndsbetaling av strøm en reell mulighet, noe som medfører at både kundene og de ulike leverandørene får alternative måter å betale og selge strøm på. Det minimerer risko for leverandøren, og øker dermed tilgjengeligheten for kunder som ellers ikke hadde fått strøm eller er avhengige av leveringsplikt[11, 12]. Det gir også gode muligheter for å bli mer bevvist på bruken av strøm enn ved en etterskuddsbasert fakturaavtale. Drar en paralleller til mobilbruk kan det tenkes at en har et mer aktivt forhold til forbruk dersom en har en saldo som går tom, enn dersom en i utgangspunktet kan bruke så mye en vil og få fakturaen i etterkant. Tidsrommet mellom årsak og virkning blir for stort ved fakturering av strøm til at effekten av å senke forbruket eller flytte det til andre tidspunkt på døgnet blir synlig. Ved å kombinere det å øke bevisstheten rundt å overvåke forbruket tettere, slik man kan gjøre ved å betale for forbruket på forhånd, med å tilpasse tilbud etter tilgjengelig kapasitet i nettet kan en aktivt få kunden til å flytte forbruket til mer gunstige tidspunkter. DEFG is finding that regular communication, providing timely data, where usage is tied to dollars and cents, is key to affecting consumer energy consumption. Jamie Wimberly, CEO of DEFG stated, Now it is possible to place day-to-day energy and account balance management directly in the palm of the consumer s hand. Prepaid energy relies on near daily communication and fits squarely with the incremental, anytime-anywhere payments consumers are rapidly growing 8

13 accustomed to. [13] I tillegg til større bevissthet rundt forbruk, vil en få redusert energiforbruket. I følge rapport fra DEFG vil forbruket kunne reduserest med 11%[14] for kundene som velger forhåndsbetaling av strøm. Effektiviteten av tiltaket og den enkelheten ved å innføre det gjør at det er spesielt attratktivt for de ulike leverandørene. Det gir fordeler for både kjøper og selger, spesielt dersom dette er en valgfri måte å betale strømmen på. I følge DEFG påvirker kunder som ikke kan betale strømregningen alle kundene negativt. Tapene som blir påført av ikke-betalende kunder må tas inn på annet vis, og det er da nærliggende at dette blir en kostnad som den resterende kundemassen må ta sammen med leverandøren. Å straffe de som ikke klarer å betale regningene er heller ikke en god vei å gå da de aller fleste i denne gruppen prøver å betale men rett og slett ikke evner det[12]. Dermed blir initiativer for å øke bevisstheten rundt strømbruk, og muligheter for å forhåndsbetale strøm mer aktuelt for å løse dette problemet. 6 Forbrukeratferd og konsumentteori 6.1 Trender Konsumenten er helt sentral i utviklingen av morgendagens energiløsninger, og i følge Forbes[15] vil trendene for 2014 og fremover bestå i et økt fokus på: Mangfold - det vil si at vi forventer at produkter skal gjøre flere ting på en gang og samhandle aktivt for å bidra til å stimulere flere behov og sanser samtidig. Hypereffektivitet - i en verden som stadig får knappere ressurser og en livssituasjon som stadig setter krav til å minimere tidsbruk for å få rom til alt som skal gjennomføres blir effektivitet et sentralt stikkord. Ny-industriell revolusjon - produkter blir stadig smartere og bedre til å kommunisere og samhandle. Digital teknologi og vitenskap er ikke lenger noe bare for entusiaster, men noe som alle og enhver er avhengige av i dagliglivet. Rømme fra omgivelsene - tidspress og ansvar gjør at det blir et stadig større behov for individer til å komme seg bort og kunne ta fri fra ansvar og nyte frihet uten krav og restriksjonene til hverdagen. Oppmerksomhet - med stadig mer fokus på å være tilgjengelig og ha sosiale interaksjoner til enhver tid vil gjøre fritiden ekstra dyrebar. Fokus på ansvar for egne handlinger og de produktene en bruker står også sentralt, noe som gjør at en kan forenkle livene samtidig som valgene oppleves som korrekte i en større sammenheng Super-personalisering - produkter skal tilpasses nesten på individ-nivå, og helst før brukeren har kommunisert hva den vil ha. Teknologi gjør det mulig å estimere hvordan ulike kunder tenker og hvilke forbruksmønster som er sannsynlige for å predikere både hvilke produkter som er aktuelle og hvordan de kommer til å bli brukt. Det blir også mer og mer forventet at produsentene 9

14 tar ansvar for å levere de produktene kunden vil ha og den informasjonen de trenger når de trenger den. Smartgrid vil adressere de fleste av disse endrede konsumentkravene og revolusjonere energibransjen slik at det blir mulig å personalisere og effektivisere tilbudene til kunden på en helt annen måte enn de kan i dag med konvensjonell teknologi. Et annet sentralt moment i konsumentenes atferd og verdivurdering er enkelhet. Som Forbes også er inne på er hverdagen til konsumentene preget av høy aktivitet og stiller store krav til effektivitet og teknologi som forenkler interaksjon og bruk. Enkelhet blir i så tilfelle en viktig egenskap til et hvert produkt som skal tilfredsstille kundens krav. Dersom konsumenten i tillegg skal påvirkes til å gjøre valg som er i produsentens egeninteresse, som i vårt tilfelle å skulle forskyve konsumert energi til ideelle tidspunkt, må incentivene passe til konsumentenes livssituasjon, krav og ønsker for maksimal effekt. I følge konsulentfirmaet Siegel-Gale, som hvert år gjennomfører en undersøkelse rundt merkevarers oppfattede enkelhet, er det sterk korrelasjon mellom den oppfattede enkelheten av et produkt og kundens villighet til å anbefale det videre[16]. 75% av de spurte sier de er villige til å anbefale et produkt videre kun basert på enkelhet. For nettselskapet kan dette virke irrelevant i og med at den enkelte kunde må forholde seg til en gitt leverandør, men muligheten til å selge inn tilleggsprodukter vil nok være sterkt avhengig av merkevaren sin posisjon hos kunden. Dermed vil det å holde kompleksiteten lav på de produktene de tilbyr skape muligheter for høyere inntjening utenom selve nettleveransen. Siden mange nettselskap per i dag har datterselskaper som selger strøm og beslektede produkter, vil dette være essensielt for inntjeningspotensialet deres siden marginene her er presset i et marked med tilnærmet perfekt konkurranse. Fremtiden vil nok også åpne opp for nettselskap som leverandør av komplementære produkter som automasjonssystemer og evt. konsulenttjenester i forbindelse med energiforbruk[17]. Det er også satt i gang arbeid for å kunne fakturere nettleie og kraftforbruk på samme faktura, mot dagens ordning der det ofte blir fakturert separat dersom en har kraftleveranse fran en annen leverandør enn nettselskapet[18]. Totalt vil 41% være villig til å betale mer for enkle produkter, og da opptil 4,4% mer for f.eks produkter frå nettselskap[16]. Dette i seg selv vil være incentiv for å fokusere på enkelhet, men merkepreferanse og word of mouth vil nok ha en effekt som er vel så sterk på inntjeningspotensialet. Da bransjen har en enorm omsetning gir dette et stort inntjeningspotensiale 1. Generelt sett har nettselskaper og kraftleverandører i utlandet fått veldig dårlige resultater i Siegel-Gale s undersøkelse, og er å finne i bunnen sammen med forsikringsselskaper og Ryan-Air. Kundene ser nok på bransjen som gammeldags og tunggrodd med teknologi som står noe tilbake for svært mange andre industrier. I tillegg peker undersøkelsen på dårlig gjennomsiktighet både når det kommer til prising og fakturering. 1 se vedlegg B 10

15 I dagens informasjonssamfunn blir gjennomsiktighet og sosialt ansvar stadig viktigere[19], spesielt i kjølvannet av finanskrisen. Kompliserte tariffer og uoversiktlig prising blir da et stort hinder i å påvirke konsumentene til å ta korrekte valg og kunne bidra til at både konsumentene og leverandørene/produsentene får mer verdi ut av produktene som blir tilbudt. Cohn & Wolf s rapport rangerer gjennomsiktighet på tredje plass over viktige faktorer knyttet til kjøp, etter pris og kvalitet. Dette sier oss at nye produkter og løsninger er tvungne til å fokusere på dette i tillegg til at produktet skal vere fornuftig priset og ha den kvaliteten konsumenten ønsker. 6.2 Forbrukeratferd Forbrukeratferd er definert som atferden konsumenter viser i søken etter, kjøp, bruk, evaluering og avvikling av produkt og tjenester som de forventer skal tilfredstille behovene deres. Dette inkluderer hva de kjøper, hvor, hvorfor, hvor ofte det blir kjøpt, hvor ofte det blir brukt, hvordan de vurderer produktet etter kjøp, hvordan dette påvirker fremtidige kjøp og hvordan de kvitter seg med produktet. Grovt sett er konsumentatferd delt inn i privat konsum og konsum av organisasjoner. Endringer i samfunnet har ført til at konsumentene har mer makt enn noensinne, mye på grunn av en enorm økning i tilgjengligheten til informasjon. Konsumentens atferd er dog basert på de samme modellene som tidligere og er tett knyttet opp til konsumenters beslutningsprosess. Denne er vist i figur Endring av atferd I tillegg til å forstå kundens kjøpspropsesser er det essensielt å vite hvordan en kan stimulere til endring av konsumentenes atferd.det er viktig å forstå hva som er de viktigste driverne, og hvordan individer tilnærmer seg endringsprosesser. Ved å bruke et enkelt rammeverk kan vi dele endringsprosessen inn i et kontinuum fra rasjonelt til følelsesmessig[21]. Rasjonelle tilnærminger er data-drevne mens følelser er knyttet til innsikts-drevne tilnærminger. Det aller meste av forskning og initiativer som er iverksatt med tanke på å endre kundeatferd har fokusert på data-drevne tilnærminger. Det vil si at de resterende 2/3 av strategiene som er tilgjengelig mer eller mindre har blitt neglisjert så langt[21]. Dersom vi tar hensyn til Herzbergs to-faktor teori[22], vil data-drevne tilnærminger fokusere på incentiver som gir økonomisk gevinst for den enkelte bruker. Dette vil i følge Herzberg være en hygienefaktor og ikke medføre ekte motivasjon, men vil likevel kunne stimulere til endring. Dersom en klarer å iverksette tiltak mot den andre enden av kontinuumet vil en kunne endre hvordan individer føler og dette vil stimulere til indre motivasjon, motivasjonsfaktorer, som virker mye sterkere enn monetære incentiver. 11

16 Figur 2: Forbrukeres besluttningsprosess, hentet fra [20] Figur 3: Spekter av forbrukeres atferdsdrevere, hentet fra [21] 12

17 For å finne de rette incentivene er det viktig å segmentere kundene og finne tiltak i krysningen mellom valg, innsikt og informasjon. Figur 4: Illustrasjon av forbrukeres endringskriterier, hentet fra [21] Historisk sett har leverandørene av kraftprodukter fokusert på de tekniske aspektene, mens kundene naturlig nok fokuserer på kostnader ved energibruk. Dette gapet bør minimeres for å skape incentiver som gagner begge parter, Slik sett henger energibransjen langt bak andre bransjer når det gjelder samspill mellom produsent og konsument. Energibransjen kan på mange måter sammenlignes med bankbransjen når det kommer til å være konservative, men også denne bransjen har blitt tvunget til å sette kunden i fokus[23] Ved å kombinere atferdstiltak med for eksempel monetære tiltak kan effekten bli opptil 15% besparelse på energiforbruket. Som bonus vil en og kunne få høyere kundetilfredshet[21]. Det er naturlig å dra paralleller til det å redusere effekttopper fra det å redusere energiforbruket, og dermed kunne bruke de samme grunnlaget ved innføring av nye tiltak. 6.4 Utfordringer for nettselskaper Avstand mellom handling og konsekvens Mennesket har problemer med å ta valg som gir langsiktig avkastning, spesielt dersom det innebærer en stor investering i dag[24]. Nettselskaper som fakturerer i etterkant, enten på måneds- eller kvartalsbasis, vil ikke stimulere kundene til å implementere løsninger som kunne vært gunstige. Avstanden mellom tiltak og reaksjon blir for stor til at kunden kan evaluere i hvilken grad ulike tiltak bidrar til gunstige resultater. Drivere som kan endre på dette er for eksempel å gi umiddelbare incentiver i dag for å stimulere til å ta ønskede valg, eller å bruke 13

18 sosiale normer eller kollektive rabatter for å minimere risikoen og knytte sosiale bånd[24]. Spesielt for kraftbransjen kan displayer med momentan feedback og endrede rutiner rundt fakturering, som for eksempel forhåndsbetalt strøm, ville være med på å bedre det gapet som eksisterer i dag. Det at mange av incentivene som blir foreslått medfører endringer i hverdagen til kundene, og da ofte på en måte som gjør at en bruker mer tid og kompliserer bruken av elektrisk strøm, medvirker til at endringene ikke blir implementert like effektivt som en skulle ønske[24]. Det er vanskelig å si noe håndfast om hvor stor kostnad hver kunde forbinder med ekstra bryderi knyttet til å bruke mindre strøm, eller utsette strømforbruket til et annet tidspunkt. Det å utsette bruk av hvitevarer, personlig hygiene og matlaging er områder som nok medfører en viss reduksjon i nytteverdi for kundene som hever terskelen for å flytte forbruket til et annet tidspunkt Complexity of choice Å treffe et valg, som for eksempel valg av tariff, kan være vanskelig og relativt komplekst dersom en legger inn flere ulike momenter. Dersom en står oven for et valg med mange alternativer vil en gjerne velge det som er standard [24]. Dette kan være på grunn av: en ikke har tilstrekkelige kunnskaper om produktet valget ansees ikke på som viktig nok til at en prioriterer tid en velger basert på det de fleste andre gjør Her er det viktig for nettselskapene å implementere det valget som fører til ønsket forbruk som standard-alternativet. Dersom kundene selv må ta et aktiv valg for å bruke andre alternativer vil det sannsynligvis føre til at flere vil ende opp med for eksempel den tariffen som er ønskelig for leverandøren Monetær verdivurdering Basert på konsumentens preferanser og de antatte trendene som vil prege markedene i årene fremover kan en evaluere ulike tiltak opp mot hverandre for å finne de mest effektive for å oppnå spesifikke strategiske mål. For å kunne modellere reaksjonene og resultatene av ulike tiltak vil det være nødvendig å kunne estimere mer eller mindre nøyaktig hvordan konsumentene vil handle i en gitt situasjon og med gitte incentiver. Dersom en legger til grunn begrenset rasjonalitet[25] og et menneske som handler som homo economicus[26] vil en kunne tilskrive ulike tiltak med monetære verdier alt etter hvilken effekt de har på kundens hverdag. Dersom det er effektiviserende tiltak kan villigheten til å endre forbruksmønster være proporsjonalt med besparelsen. I vårt tilfelle kan dette være direkte i form av for eksempel lavere fakturert forbruk, men også i form av tidsbesparelser. Totalt sett er det mange faktorer som kan være verdifulle for kunden, men å tilskrive en monetær verdi til de forskjellige kan være svært vanskelig[27]. Det er heller ikke gitt at en krone spart på strøm vil være 14

19 lik alternativkosten, for eksempel i form av en timelønn, dersom innsatsen som kreves for et endret forbruksmønster har høyere kostnader enn bare tidsbruken i seg selv. Ekstra direkte tidsbruk Timelønn etter skatt[28] Kognitive kostnader Tenking Vurdering Usikkerhet knyttet opp mot teknologi Intern referansepris Kunden har også en tendens til å vurdere besparelser opp mot hva de totalt bruker på produktet, og ikke absoluttverdien av hva de sparer. Forbrukeren gjør ulik innsats for samme besparelse avhengig av hva prisen er på varene og da med det resultat at en større prosentvis besparelse(relativ sparing) fordrer høyere innsats[29] Priselastisitet Priselastiteten til etterspørselen ser ut til å være svært lav for strøm i det korte bildet(måned til måned). En endring på 1% i prisen vil medføre en etterspørselsendring på 0,05%[30]. Her kan det antas at størsteparten tar form som substitusjonseffekt, det vil si at en bruker andre former for energi, heller enn inntektseffekt, som betyr at en kutter forbruket uten å erstatte det med noe annet. Priselastiteten ser også ut til å ha blitt mindre med årene og kan tilskrives lavere andel alternative energikilder i husholdninger, for eksempel oljeovner og lignende har blitt mindre vanlig. Den lave priselastiten til strøm gjør at forbrukerene blir belastet med en relativt sett høyere prisendring enn endringen i forbruket siden produksjonen av strøm har visse naturlig begrensninger Fremtidiens priselastisitet Selv om man i dagens Norge observerer en meget lav priselastitet på strømforbruk[30], er dette tallet dog lite relaterbart til strømpriser som endrer seg innenfor ett og samme døgn. Ved å tilby en relativt lavere strømpris på et annet tidspunkt på døgnet, vil man muligens observere en ny substitusjonseffekt som beskriver muligheten til å flytte forbruk fra et tidspunkt til et annet, som ikke er er tilstede i dag. For å kvantifisere effekten av fremtidens TOU-prising, er man avhengig av å beregne denne type priselastitet. Det statistiske grunnlaget for en slik kalkulasjon er ikke godt nok i dag for Norge, og er derfor ikke inkludert i rapporten. Ved installasjon av AMS i husholdninger er det flere faktorer som vil påvirke priselastiteten til strøm. Forbrukeren vil få mer detaljert informasjon om eget 15

20 forbruk. Innføringen av ny teknologi vil føre til medieoppsalg som omhandler strømpriser, som tidligere har økt fokus på forbruk[34]. Økt kunnskap om pris fører som regel til høyere priselastitet for et produkt som har substitutter, slik man kan anse fremtidens strøm, og priselastisiteten vil derfor være betraktelig høyere enn Altså vil forbrukerne i høyere grad endre sin atferd etter installasjon av AMS Kostnad knyttet til bryderi Kostnader knyttet til hassle er vanskelig å estimere spesifikt med tanke på ulike produkter eller situasjoner. Typiske modeller for å kunne si noe om forbrukerens opplevde kostnader ved å få hverdagslige gjøremål utsatt eller komplisert, tar utgangspunkt i WTP (willingness to pay) eller WTA (willingness to accept credit) i følge økonomisk teori[31]. Gjennomsnittskostnaden knyttet til strømbrudd på en time kan estimeres til 2,91$/3,30$[32] (sommer/vinter). Justert for inflasjon[33] blir dette i 2014 tilsvarende 3,71$/4,21$, tilsvarende 22,1kr/25,07kr per time uten strøm. Denne vil øke med antall timer uten strøm, men ikke lineært. For å kunne si noe om spesifikke tiltak og deres tilhørende bryderi-kostnader må kostnaden for å være totalt uten strøm dekomponeres i WTP for å kunne benytte seg av ulike produkter i hjemmet. Alternativt kan en forenkle dette kraftig ved å dele totalkostnaden for å være uten strøm basert på de ulike produktenes behov for strøm. Det vil si at de produktene som krever mest strøm vil få den største tilknyttede bryderi-kostnaden. Det er naturlig å tro at kostnadene for ulike produkter, som for eksempel varme, vil variere stort mellom sommer og vinter, i tillegg til å variere fra land til land. Det er dermed knyttet stor usikkerhet til om tall fra USA direkte kan overføres til norske forbrukere og generaliseres i så stor grad som dette vil medføre. Ved dekomponering viser det seg at bryderiet med å resette elektroniske apparater og miste tilgang til elektriske produkt er en større kostnadsdriver enn evnen til å for eksempel lage mat[34]. Det kan derfor argumenteres med at å gjøre det mulig å utsette bruk av hvitevarer, som for eksempel varmtvannstank og vaskemaskin som sannsynligvis har lavere kostnader knyttet til seg enn faktorene i figuren under, vil være mer akseptert enn å få et totalt strømbrudd. Spesielt siden dette også er nevnt som de viktigste faktorene, utenom strøm og lys, i tillegg til andre faktorer. I sistnevnte er det naturlig å tro at aktiviteter og produkter som vaskemaskiner kommer inn Investeringsvillighet til energieffektive tiltak Tilbøyeligheten til å investere for å spare penger på fremtidig forbruk varierer veldig og gir ikke entydige resultater for ulike produkter og tiltak. Det er naturlig å tro at faktorer spesifikke for produktene også i stor grad er medvirkende i investeringsbeslutningen. Dette kan være faktorer knyttet til støy eller design, for eksempel ved installering av varmepumpe. Rapporter fra USA gir ulike numeriske resultater men kan brukes som utgangspunkt for å gi et anslag 16

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift 27% NEAS 46% Dette betaler du for NETTLEIE Norges

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Notat Til NVE, Energi Norge Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Dette notatet er et svar på NVEs høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Slik NTE Nett

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV... NOTAT Til Fra Tema Energi Norge v/ Trond Svartsund Kjetil Ingeberg Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2010 Nettleie fra 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie fra 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 Januar 2016 Nytt fra Skagerak Nettleien endres Side 2 Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 AMS til høsten byttes de første målerne Side 5 Husk måleravlesning fra 25. til 1. hver måned!

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme Norges vassdrags-og energidirektorat N V E I III Sameiet Union Brygge - Pollenkvartalet v/roar Grøttvik Postboks 2177 Strømsø 3003 DRAMMEN Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 03010510 Telefon:

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Nettleie fra 1. juli 2008

Nettleie fra 1. juli 2008 Nettleie fra 1. juli 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen kalles nettleie. Nettvirksomheten er et monopol,

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hva tenker strømleverandørene? (Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hvilke produkter og tjenester leverer framtidens kraftleverandør/energiselskap? Smartnett konferansen i Trondheim 11. september

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 201504967-7 Arkiv: 623

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

STANDBY STRØM I HJEMMET

STANDBY STRØM I HJEMMET STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-

Detaljer

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning NETTLEIEPRISER 2016 Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 1% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2015 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2015 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2015 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 6% Moms 20% Forbruksavgift 28% NEAS 44% Dette betaler du for NETTLEIE Nettleien

Detaljer

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet Individuelle KILE-avtaler Ketil Sagen, Energi Akademiet Innhold Hvorfor individuelle KILE-avtaler? Rammeverk Datafangst og databearbeiding Registrering av avbruddskostnad Hva bør en individuelle avtale

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Energiloven og energieffektivisering Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Delutredningens mandat Begrepet energieffektivitet Drøfting av begrepet Ulike måleparametre skal beskrives Sammenligning

Detaljer

KS Bedrift Energi. Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur. Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi

KS Bedrift Energi. Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur. Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi Disposisjon Innledning hva er KS Bedrift Energi Behovet for utjevning

Detaljer

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kjell Arne Haugen Sagplassveien 95 7054 RANHEIM Vår dato: 17 MAR 2010 Vår ref.: NVE 200906405-4 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

1. Generelt / innledning

1. Generelt / innledning 1. Tariffvilkår for nettleie med fleksibelt forbruk Sist endret : asthil - 06.09.2013 1. Generelt / innledning 1.1. Avtaleforholdet Disse vilkår for fleksibelt forbruk inngår som vedlegg til standard nettleie

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer