Pasientsikkerhetskonferansen 08
|
|
- Jens Kristoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasientsikkerhetskonferansen 08 Oppfølging av problemer med pasientsikkerhet Aleidis Skard Brandrud
2 Min bakgrunn vedr. dette tema 15 års praksis som anestesisykepleier 10 års praksis som sekretær for Kvalitetsutvalget ved Ullevål universitetssykehus Ringerike sykehus Statistikkført uønskede hendelser i 12 år Studert forbedringsvitenskap..hos John Øvretveit ved Universitetet i Bergen ( )..hos Paul Batalden ved The Dartmouth Institute, USA ( ) Gjort en undersøkelse av åpne versus anonyme meldesystemer ved ulike intensivavdelinger Arbeidet med kvalitetsforbedring siden 1996 Forsket på forbedringsarbeid i helsetjenesten siden 2005
3 Oppfølging av problemer med pasientsikkerheten 1. Når det skjer en uønsket hendelse som har/kunne ha ført til skade på pasient skal a) Tiltak iverksettes for å begrense skaden b) Hendelsen meldes via meldesystemet av den som oppdager hendelsen c) Medmenneskelig støtte og saklig informasjon skal gis til pasient og pårørende, d) inklusive info og hjelp til å søke pasientskadeerstatning når det er aktuelt e) Involverte personell og nærmeste leder skal redegjøre skriftlig for saken til f).kvalitetsutvalget som utreder og behandler saken og melder den til Helsetilsynet 2. Oppfølging a) Følge opp pasient og pårørende så lenge behovet er der b) Sikre at involvert personell får debrifing og individuelle oppfølging etter behov c) Forebygge at lignende hendelser skjer igjen d) Håndtere saken på en slik måte at de ansatte får lyst til å melde en hendelse neste gang de oppdager en 3. Denne presentasjonen avgrenses til de to siste punktene (2c og d)
4 To veier til forbedring Årsaksbehandling Hvorfor? Rekonstruksjon Hva skjedde? Hva er de aktuelle problemene ved systemet? Hendelse Nyskaping Hvordan? Kreativitet Hvordan skal det se ut når problemet er løst? Hvordan vet vi om problemet er løst? Brandrud 2008
5 8 % Nyskaping (grunnleggende endring av hele systemet) u Chart fall rate a month # of patient falls per # of patient days 7 % UCL=6,6% UCL=6,3% 6 % 5 % 4 % 3 % CEN=4,5% CEN=4,5% LCL=2,5% UCL=3,6% CEN=2,2% 2 % LCL=2,5% 1 % LCL=0,8% 0 % Jul-01 Sep-01 Nov-01 Jan-02 Mar-02 May-02 Jul-02 Sep-02 Nov-02 Jan-03 Mar-03 May-03 Jul-03 Sep-03 Nov-03 Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Baseline ( ) Intervention 1 (2003) Intervention 2 (2004) Brandrud 2008
6 Eksempel på risikovurdering Denne listen har 105 punkter
7 Årsaksbehandling En risikovurdering erstatter ikke en årsaksbehandling Årsaksbehandlingen krever: en rekonstruksjon av det som faktisk skjedde i det enkelte tilfellet der noe gikk galt og en behandling av årsaken for å hindre at det skjer igjen Hvordan får man til det?
8 Tegn en prosess over den faktiske hendelsen En prosess er den kjeden av aktiviteter og beslutninger som i samspill med hverandre fører til det endelige resultatet En prosess er ingen linje, men fordi den har en tidsorden, kan den tegnes som en lineær prosess. Start Aktivitet Beslutning ja Aktivitet Slutt nei 1 Brandrud 2008 etter Willoch & Brandrud 1998
9 Rekonstruksjon av forløpet til en pasient med fallskade Infection 1 risk faktor? yes Falling Hospitalization 2 risk faktors? yes Transport (Stretcher) 3 risk faktors? may be Private bathroom may 3. risk be faktors? Alone, in an unfamiliar environment 4 risk faktors? yes Side rails 5 Risk faktors? yes Alone, tied to a oxygen tube may 7 risk be faktors? Climbing side rails 8 risk faktors? yes Almost falling yes 9 risk faktors? Alone at night in an unfamiliar environment 10 risk faktors? yes Climbing side rails Falling Brandrud 2008
10 Poenget med en rekonstruksjon The point of an investigation is not to find where people went wrong, - it is to understand why their assessments and actions made sense at the time. Sidney Dekker 2007 (Poenget med undersøkelsen er ikke å finne ut hvor folk begikk feil, men å forstå hvorfor deres vurderinger og handlinger virket fornuftige i det øyeblikket).
11 Menneskelig svikt Det er for primitivt å forklare skader og uhell med menneskelig svikt. Det er den menneskelig svikten som må forklares ved å se nærmere på de faktorene i omgivelsene / systemet som kan være årsaken til den menneskelige svikten. Fristelsen til å tro at systemet vil bli sikrere bare man identifiserer og kvitter seg med bad apples er stor og destruktiv. Dekker 2002, p. 372 Ulykker kan vanligvis ikke relateres til en enkelt årsak, eller en enkelt person. Shappel & Wiegmann, 2001, p. 60.
12 Årsaksbehandlingen begynner med en rekonstruksjon Rekonstruere hva som skjedde i hvilke rekkefølge Endringer i atferd Aktiviteter utført og beslutninger tatt for å påvirke prosessen Endringer i prosessen Dele perioden før og under hendelsen opp i faser Finne ut hvordan situasjonen endret seg i hver fase Identifisere folks hensikter, fokus, oppmerksomhet og kunnskap som var i aktivitet i hver fase De verdier og holdninger som preger ledere som har ansvar for en slik rekonstruksjon har stor betydning for resultatet og lysten til å melde fra neste gang noe skjer Etter Sidney Dekker 2002
13 Tillit er sikkerhetskulturens bærebjelke Troen på de ansattes evne og vilje til å gjøre de riktige tingene riktig, og å utvikle seg, er en grunnleggende forutsetning for å oppnå kvalitet. Kauro Ischicawa
14 Usikkerhetskultur Sikkerhetskultur De fleste feil og avvik skyldes menneskelig svikt Menneskelig svikt er et symptom på grunnleggende problemer i systemet Systemet skal være grunnleggende sikkert. Den største sikkerhetstrusselen ligger i menneskers iboende upålitelighet. Systemer er ikke grunnleggende sikre. Systemer består av motstridende mål som folk skal strebe etter simultant. Menneskene må skape sikkerheten. Fremgang i sikkerheten kan oppnås ved å beskytte systemene mot upålitelige mennesker via seleksjon, forpliktende prosedyrer, automatisering, øvelse og disiplin. Menneskelige feil er systematisk forbundet med særtrekk ved folks arbeidsform, redskapene de har til rådighet, og hvordan de strever med å få tingene til i de omgivelsene som er. Fremgang i sikkerheten kan oppnås gjennom å forstå og influere på disse sammenhengene. Sidney Dekker 2002
15 Er systemene preget av en sikkerhetskultur? Enkle sikkerhetssystem Ja/Nei -Personfokusert - Overvåker alle ansatte -Alle føler seg mistenkeliggjort, særlig de mest samvittighetsfulle, som ser etter pekefingeren og våger knapt å stole på egne erfaringer og vurderinger. Etterpåklokskapen har gode kår... mens bad apples trives godt, og vet nøyaktig hvordan de kan manipulere systemet så de selv går fri. Kompliserte sikkerhetssystem Hvis.så Identifiserer og overvåker bad apples Passer der det er mye bad apples, det vil si der det behøves politi for å øke sikkerheten Komplekse systemer er vanskelig å manipulere. Bad apples trives dårlig. Komplekse sikkerhetssystem Kanskje - Systemfokusert -Basert på respekt/tillit Fremgang i sikkerheten oppnås gjennom relasjoner. Man prøver å forstå det som skjedde da noe gikk galt, og hvorfor det folk tenkte og gjorde da virket fornuftig i den situasjonen som førte opp mot hendelsen og hvordan systemene kan forbedres for å unngå at det samme skjer igjen. Brandrud 2008, basert på kompleksitetsforskning (Glouberman & Zimmerman 2004)
16 Årsaksbehandling Cause is not something you find. Cause is something you construct. Sidney Dekker, The Field Guid to Human Error Investigations Ashgate P. 33 Vi kan aldri være sikre på at vi kjenner årsaken. Derfor må vi prøve oss frem til vi finner den rette løsningen. Endringen må følges opp med målinger (monitorering) for å finne ut om problemet er løst.
17 Monitorering av sjeldne hendelser (< 1 ggr pr måned) Problem: Tallene er svært små Tar alt for lang tid før man kan lese noe ut av diagrammet Løsning: Beregne antall hendelser per år etter vedlagte formel hver gang det skjer en hendelse Plotte resultatet inn i et XmR-diagram Både hvert tall og variasjonene over tid gir informasjon G-diagram er aktuelt med hendelser > 1 ggr pr. måned. Plotte antall suksesser mellom hver hendelse
18 Monitorering av sjeldne hendelser / påregnelige komplikasjoner XmR-chart on the # of very rare events (like major injuries from falls) per year UCL=17 CEN=6,8 (antall betydelige fallskader per år) Moving R Chart UCL=12 CEN=3,9 Sporadisk avvik som må årsaksbehandles Brandrud 2008
19 For spesielt interesserte (se handout) Formel for monitorering av sjeldne hendelser (<1 pr måned) 1. Antall dager siden siste hendelse = (dato for hendelse 2) - (dato for hendelse 1) 2. Antall hendelser per dag = 1/antall dager siden siste hendelse 3. Antall hendelser per år = Antall hendelser per dag x 365 Etter Mark E Splaine 2008
20 Event date Event number Days between events Events per day Event per year , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,06
21 Fra rekonstruksjon til systematisk forbedringsarbeid Når hendelsen er rekonstruert er det tid for å 1. Tolke det som skjedde 2. Finne løsninger (fokuser på systemforbedring) 3. Finn ut hvilke målinger som kan synliggjøre problemet 4. Analysere ved hjelp av Statistisk prosesskontroll/spc 5. Planlegge endringer 6. Prøve ut endringer 7. Studere resultatet 8. Evt. justere eller forkaste og starte på nytt Act 9. Standardisere når endringen er dokumentert vellykket Study 10.Følge opp med målinger (samt lytte til klinikernes refleksjoner) helt til prosessen er stabil og forutsigbar på et ønsket nivå Plan Do
22 Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden
23 Referanser Sidney W.A. Dekker (2002), Reconstructing human contributions to accidents: the new view on error and performance. Journal of Safety research 33, Sidney W.A. Dekker (2002), The Field Guid to Human Error Investigations, Ashgate Shappel S.A., Wiegmann D.A. (2001), Applying reason: the human factors analysis and classification system (HFCACS). Human Factors and Aerospace Safety, 1(1), 59-86
Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i 2016-2019 Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» 2016 Agder og sørlandet sykehus Rogaland og SUS / Helse Fonna 2017 Satsing
DetaljerForventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier
Na 1 Forventningsavklaring Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Forbedringskunnskap Batalden og Stoltz (1993) Forbedringskunnskapens
DetaljerWorkshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet. Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik
Workshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik Dashboard I 13,7 % av alle norske sykehus opphold oppstod minst en pasientskade Vi måler: skade
DetaljerIntroduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet
Foto: Stig Marlon Weston Introduksjon til målinger og Extranet 1 08.15-08.45 Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet All forbedring krever endringer, men ikke alle endringer fører til forbedring
DetaljerHvorfor er det viktig å måle?
Hvorfor er det viktig å måle? Innlegg på TOFT LN2 i Vestfold v/maren Schreiner, seniorrådgiver i avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, Helsedirektoratet Forbedringskunnskap Forstå systemet
DetaljerHvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag
Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag Hva skal dere måle på? Prosessindikator 16.02.Tid fra A til B (min/pas) Resultat- Indikator Overlevelse 30 dager etter innleggelse i
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for
DetaljerEvaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen
Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen Kvinneklinikken OUS Ullevål 14.05.19 Lars T. Johansen Statens helsetilsyn 14. mai 2019 ltj 1 «Uønsket hendelse» «...en utilsiktet skade
DetaljerSikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012
Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerForskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Hilde Skredtveit Moen, seniorrådgiver Kristiansand 220118 Foto: Stig Marlon Weston Agenda Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerLærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
DetaljerEr Pakkeforløpet svaret?
Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift 1. januar 2017
DetaljerHvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo
Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless
DetaljerHva er hemmeligheten med vellykket implementering?
Hva er hemmeligheten med vellykket implementering? Sjekkliste for organisatorisk beredskap Hege Andersen, PhD, Leder Kontinuerlig forbedring UNN HF Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, UiT Norges
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerKrasjkurs i forbedringskunnskap
Krasjkurs i forbedringskunnskap Profesjonskunnskap -fagkunnskap -ferdigheter -verdier Forbedringskunnskap -system -variasjon -psykologi -erfaringslæring + «Tradisjonell» forbedring av helsetjenesten Kontinuerlig
DetaljerSPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy
SPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy Hamar, 11.juni 2009 Bjørnar Nyen GRUK, Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Metoder og verktøy for forbedringsarbeid
DetaljerHVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls
DetaljerHVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS
Verdikjede havbruk 21 og 22 oktober 2013 HVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS Tarald Sivertsen (Mainstream) Helene Katrine Moe (SINTEF Fiskeri og havbruk) "Menneskelige faktorer og rømming
DetaljerParadigmeskiftet i HMS
Paradigmeskiftet i HMS Riana Steen BI- Bergen 09.04.2019 Litt om meg. Riana Steen Førsteamanuensis ved BI Førsteamanuensis ved UIS Emne ansvarlig for beslutninger I krise UIS Lokal- programansvarlig BI
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11 mai 2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
DetaljerForbedringsprosjektet på Ahus
Forbedringsprosjektet på Ahus Hensikt med opplæringstiltak i kvalitetsforbedring Skape fokus på kontinuerlig forbedring Bidra til at vi skaper verdi for pasienter og ansatte Styrke ansattes kompetanse
DetaljerOm systematisk forbedringsarbeid
Når godt blir bedre. Om systematisk forbedringsarbeid ved fastlegekontor PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Dagens situasjon Generelt er befolkningen godt fornøyd med fastlegekontoret sitt! 2013 Norsk
DetaljerTeori - forbedringskunnskap som metode. A. Schreiner, Ullevål universitetssykehus
Teori - forbedringskunnskap som metode 22 Hemmelighetene er 9 spørsmål et hjul tro og håp! 23 De tre første spørsmålene: Hvorfor skaper vi det vi skaper? (Why do we make what we make?) (Formålet) Hvordan
DetaljerPasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim
Pasientsikkerhetskultur i UNN KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Nasjonale mål -Redusere antall pasientskader -Etablere varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Solrun Elvik, seniorrådgiver/prosjektleder, sekretariatet for Pasientsikkerhetsprogrammet. Omsorgskonferansen 2016 i Molde Primum non nocere Fremfor alt ikke skade»
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerHvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017
Hvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017 Målinger Definere hva som skal måles Definer hvordan måle resultat og tiltak/ prosesser Lage plan
DetaljerSmåskalatesting og målinger. - stikkprøver og lek med tall??
Småskalatesting og målinger - stikkprøver og lek med tall?? Karin Jensvold, 23. mars 2017 Tradisjonell implementering av endring Problem Planlegge Planlegge Planlegge Godkjenne Ved skrivebordet Den virkelige
DetaljerSikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater
Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid - Som ikke alltid gir raske resultater Innhold Fem overordnede prinsipper for sikkerhetsledelse Six impossible things before breakfast Og en oppsummerende
DetaljerHjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best!
Pasient- og bruker sikkerhet Respekt Trivsel Medisinsk pleie Sosialt samvær Rask behandling Tid Inkludering Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best! Vi skal gi våre kunder en
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten
Foto Morten Wanvik Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Tredje samling - 9.3.2017 Kjersti Valde Kvalitetsrådgiver EFAS Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Det
DetaljerPasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon
Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon Trygghet Kvalitet Respekt Hilde Normann, rådgiver Christian von Plessen, rådgiver Benedikte Dyrhaug Stoknes, leder Regional kompetansetjeneste
DetaljerPasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes Ledelsen
DetaljerFORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018
FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018 Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF Fag- og helsepolitisk avdeling VILKÅR FOR LEDELSE OG ORGANSIERING Resultatmål Verneombud
DetaljerForbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
DetaljerLæringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld
Læringsnettverk Ledelse, Østfold 28.1.2016 Ida Waal Rømuld 1 Agenda 1. Om programmet 2. Forbedringsledelse 2 I trygge hender 24/7 25 % reduksjon i pasientskader innen 2018 Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
DetaljerOffentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene
DetaljerMåling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?
Helse- og omsorgsdepartementet Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør for å bidra til mer åpenhet og læring? Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver Legeforeningens konferanse om pasientsikkerhet
DetaljerÅ lede til forbedring av gode pasientforløp. Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?
Å lede til forbedring av gode pasientforløp Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på? disposisjon Retningsendring, dere går foran Inspirert av klassikerne Hva er de første skrittene til
DetaljerMÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE
MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten
DetaljerPresentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket
Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket Programmets 3 hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
DetaljerLæringsnettverk legemiddelgjennomgang
Læringsnettverk legemiddelgjennomgang Læringsnettverk Prosjektperioden for Fall Veiledning Veiledning 24.-25. okt LS-1 23.Januar 2013 12.12 16.01 10.04 LS-2 15.04 24.April 2013 LS-3 Forbedringsprosjekt
DetaljerOm forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm
Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass Ved Vibeke Bostrøm Vi har det for travelt til å gjøre legemiddelgjennomgang. Det går stort sett greit likevel. Vi har fått det så travelt at vi ikke lenger rekker
DetaljerSkal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
DetaljerForbedringsmodellen er viktig, men hva med alt det andre?
Forbedringsmodellen er viktig, men hva med alt det andre? Læringsnettverk for ledere samling 2 5. februar 2014 Johnny Advocaat-Vedvik Prosjektleder/rådgiver Everyone talks about it, nobody really knows
DetaljerKvalitetsforbedring i praksis. Nordisk
Kvalitetsforbedring i praksis Nordisk Merete Gjerde Spesialsykepleier infeksjon & smittevern Nordisk Forbedringsagent FoU avdelingen, Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland Universitetssjukehus forbedringsagent
DetaljerForbedringsarbeid Pasientflyt HSO
Forbedringsarbeid Pasientflyt HSO Bakgrunn for forbedringsarbeidet Flere indikatorer i statistikken viser at vi står overfor utfordringer som ikke er tilfeldige, og som antas at ikke vil løses uten at
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerDen nye meldeordningen
Den nye meldeordningen NSFLIS Fagkongress Stavanger 26.nov 2014 Den nye meldeordningen v/ Hans Ole Siljehaug, Anestesilege og rådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ass fagdirektør Helse
DetaljerVarsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager
Varsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager NSH lederkonferanse Kongressenteret 9. februar 2018 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler Lover
DetaljerHeretter heter vi Fylkesmannen
Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-
DetaljerImplementering, vedvarende forbedringer og spredning. Læringsnettverk Bergen 9/ Mette Fredheim
Implementering, vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk Bergen 9/3 2017 Mette Fredheim Innsatsområder 2 Tydelig metodikk Langley, Nolan, Nolan, Norman, Provost Mål Some is not a number Soon
DetaljerNB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.
To av tre oppgaver skal besvares Oppgavene vektes likt NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. Oppgave 1 Resilience Engineering er et
DetaljerGode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?
1 Gode pasientforløp Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på? 06.09.2019 Måling for ulike formål Overvåkning av arbeidsprosessen Måling i forbedringsarbeid
DetaljerHVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? 30.06.2014 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? 30.06.2014 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 KORTVERSJONEN: Forbedringsteamet må måle regelmessig og studerer og analyserer egne måledata. NB! Husk at resultatene
DetaljerHvordan tall taler om målinger og bruk av SPC
Hvordan tall taler om målinger og bruk av SPC Legeforeningens gjennombruddsprosjekt Forbedringsprosjekt obstetrikk 15.09.14 Kommuneoverlege Bjørnar Nyen 1 Telleøvelse Tre og tre ungdommer kaster ball til
DetaljerIndikatorblues. Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues
Indikatorblues Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni 2016 Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues Hovedtrekk ved regelverket Regelverket er basert på
DetaljerHvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten? Legenes forening for kvalitet og pasientsikkerhet, 15.november, Park Inn Gardermoen Foto: Stig Marlon
DetaljerForbedringsarbeid og ernæring
Forbedringsarbeid og ernæring Kristin Skutle, Bærum kommune Hege Berntzen, USHT Akershus 9. mai 2019 Pasientsikkerhetsprogrammet «Og bedre skal det bli!» National strategi for kvalitetsforbedring i Sosial-
DetaljerRisiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014
Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 1 Tema Hva er god ledelse av det kommunale barnevernet og av sosiale tjenester i
DetaljerDel 1: Bruk av SPC i lokalt forbedringsarbeid
Parallellsesjon: Hvordan kan vi måle det vi gjør og Kunnskapsesenterets resultatene av det vi gjør? nye PPT-mal Del 1: Bruk av SPC i lokalt forbedringsarbeid Bjørnar Nyen GRUK, Seksjon for kvalitetsutvikling
DetaljerPasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Lasse Johnsen Juridisk rådgiver Kvalitetsavdelingen stab HOV Oversikt Rettslige rammer for kvalitet og pasientsikkerhet i kommunens helse-
DetaljerMÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE
MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE 09.04.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 09.04.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Kommunale helse- og omsorgsledere 23. november 2017 Bergen Helga Arianson fylkeslege
Ledelse og kvalitetsforbedring Kommunale helse- og omsorgsledere 23. november 2017 Bergen Helga Arianson fylkeslege Lederansvaret Stort ansvar for å forvalte fellesskapets ressurser på et område som betyr
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerSikkerhetskultur - Utfordringer og mulige løsninger: Erfaringer fra luftfart
Sikkerhetskultur - Utfordringer og mulige løsninger: Erfaringer fra luftfart Jens Rolfsen Senior Consultant DNV Consulting Jens.Christen.Rolfsen@dnv.com Organisasjonskultur Kultur komponent Organisatoriske
DetaljerVedvarende forbedringer og spredning. Læringsnettverk 3, Bergen 2. oktober 2014 Mette Fredheim
Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3, Bergen 2. oktober 2014 Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter generelt Små isolerte forbedringseffekter som ikke
DetaljerHvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før
DetaljerErfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene
1 Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene Dele erfaringer med utgangspunkt i statusrapport. Beskriv suksessfaktorer og utfordringer underveis, og hvordan målingene brukes
DetaljerGode måleverktøy - i forbedringsarbeid
Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitetskommuneprogrammet Nettverksamling pulje II, gruppe 1 og 2 Bjørnar Nyen, GRUK Lære av egne data De som behandler pasienter
DetaljerKvalitetsforbedring for sosiale tjenester Bærum kommune 12. juni Kunnskapsesenterets Kvalitetsforbedringnye. hvorfor og hvordan
Kvalitetsforbedring for sosiale tjenester Bærum kommune 12. juni 2009 Kunnskapsesenterets Kvalitetsforbedringnye PPT-mal hvorfor og hvordan Veien til framtiden? Source: Gareth Morgan PDCA, kontinuerlig
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerKvalitetsforbedring. Anne Karin Lindahl
Masterstudiet i Kunnskapsbasert praksis, HiB 01.10.2009 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitetsforbedring Anne Karin Lindahl Disposisjon 1. time: Kvalitetsforbedring teori Kvalitetsstrategien Metoder
DetaljerHvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?
Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan
DetaljerMÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC
MÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC 05.06.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvorfor benytte statistikk? Statistikk: beskrivelse og tolkning av kvantitative data Man kan trekke statistisk sikre
DetaljerLÆRING ETTER VELLYKKEDE OPERASJONER
LÆRING ETTER VELLYKKEDE OPERASJONER Ragnar Rosness, SINTEF ESRA Norge årsmøteseminar, Oslo 29. mai 2018: Granskning og læring etter hendelser 2 Hvorfor kræsjet ikke flyet i dag? Hvorfor lære av vellykkede
DetaljerEndringsreaksjoner i implementeringsarbeid. Kari Annette Os Seniorrådgiver Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
Endringsreaksjoner i implementeringsarbeid Kari Annette Os Seniorrådgiver Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Ill:colourbox It`s not about ideas. It`s about making ideas happen» (S. Belsky)
DetaljerC M R - M pro r s o j s ek e t k et e v ed e d S y S k y e k h e u h set e Buskerud HF
CRM- prosjektet ved Sykehuset CRM- prosjektet ved Sykehuset Buskerud HF 2 Masteroppgave senter for helseadministrasjon UiO Sikkerhet og kultur Manglende kultur for systemtenkning fører til at medisin sammenliknet
DetaljerPasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)
Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Solrun Elvik Læringsnettverk for sykehjem i Bergen: Ledelse av pasient- og brukersikkerhet 12. september 2016, Bergen Primum non nocere Fremfor alt ikke skade»
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerMeldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn
Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn Det begynte i Sverige Forveksling av legemiddel ved Mariasjukhuset i 1936 4 pasienter døde Januar 1937 kongelig
DetaljerGode måleverktøy - i forbedringsarbeid
Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitetskommuneprogrammet Nettverksamling pulje III, 3. desember 2008 Bjørnar Nyen, GRUK Lære av egne data De som behandler pasienter
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerHvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?
Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,
DetaljerRadikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma
Beredskapsrådets konferanse 5. januar 2018 Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma Sissel H. Jore Senterleder og førsteamanuensis Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet
DetaljerPasientsikkerhetskonferansen 2018
Pasientsikkerhetskonferansen 2018 P15b: Måleverksted for viderekomne #itryggehender Velkommen! Hvorfor skal vi bruke statistisk prosesskontroll? Hvordan analyserer vi kontrolldiagrammer? Når skal vi bruke
DetaljerVelkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for
DetaljerPasientsikkerhetskonferansen 2018
Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Bli best på å bli bedre #itryggehender Velkommen Foto: Stig Marlon Weston Læringsmål: Forståelse for teorien bak forbedringskunnskapen og bruke prinsippene til å analysere
DetaljerErfaringskonferanse Pakkeforløp Status Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Erfaringskonferanse Pakkeforløp Status
DetaljerForskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
DetaljerStyret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset
Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og
DetaljerAvvik og uønskede hendelser
Avvik og uønskede hendelser Prinsipper for god virksomhetsstyring Organisering av kvalitetsarbeid i HSO Hva er avvik og hva er uønskede hendelser? Alvorlighetsgrad Forebyggende- og korrigerende tiltak
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017
Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger Styresak 20. september 2017 Samkjøre og synliggjøre styringsmålene Lukke avvik Sørge for korrigerende tiltak Forbedre rutiner og prosedyrer 9 Korrigere
DetaljerEt samarbeid mellom. Mål:
Et samarbeid mellom Mål: Styrke akuttmedisin og pasientsikkerhet som felles satsningsområder for Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og Laerdal Medical. Bidra til bedret treningen
DetaljerHvorfor og hvordan skal styrene etterspørre pasientsikkerhet?
Hvorfor og hvordan skal styrene etterspørre pasientsikkerhet? Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef Spesialisthelsetjenesteavdelingen - SHA 2 first, do no harm! Nasjonal strategi for kvalitetsheving i sosial-
Detaljer