Genetisk analyse av ulveekskrementer i Norge vinteren 2004/2005

Transkript

1 Genetisk analyse av ulveekskrementer i Norge Av: Øystein Flagstad, Cecilia Wärdig, og Hans Ellegren Evolutionsbiologisk Center Uppsala Universitet

2 BAKGRUNN Ulv i Norge og Sverige tilhører en felles bestand med utberedelse på tvers av riksgrensen. Hovedutberedelsen har siden 1980-tallet vært konsentrert til de sørskandinaviske skogtraktene i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og i Hedmark fylke i Norge. Bestandsovervåkningen av ulv skjer derfor i nært samarbeid på tvers av landegrensene. Under tellingen vinteren ble bestanden estimert til å telle ca 120 individer (Wabakken et al. 2005). Hele bestanden kan føres tilbake til tre dyr, som alle hadde en østlig opprinnelse (Vila et al 2003). Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i bestands-overvåkningen, som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og registrering av familiegrupper. Ved å samle inn ekskrementer fra de ulike revirene, kan man gjennom moderne DNA-teknologi kartlegge hvor mange individer som finnes i det angitte området og analysere slektskapet mellom de ulike individene. I denne rapporten vil vi redegjøre for analysen av materiale samlet inn i Norge vinteren 2004/2005. Vi vil legge vekt på antall ulike individer og slektskap mellom individer innenfor de ulike familiegruppene. METODIKK Sampling og laboratoriearbeid Det ble samlet inn totalt 137 prøver hvorav 109 var ekskrementprøver samlet inn i Norge. I tillegg kommer to ekskrementprøver samlet inn i 2003, fire samlet inn vinteren 2003/2004 og to samlet inn sommeren Ni norske og tolv svenske vevsprøver ble også inkludert i analysen. (Se Appendix 1 for ytterligere detaljer rundt prøvematerialet). I tilfeller av vellykket ekstraksjon av ulvespesifikt kjerne-dna, har vi gjennomført genotyping på tvers av 17 mikrosatelittmarkører som følger: [c2001, c2006, c2017, c2088, c2096, c2079 (Francisco et al. 1996), vwf (Shibuya et al. 1994), u109, u173, u225, u250, u253 (Ostrander et al. 1993) og PEZ01, PEZ03, PEZ05, PEZ06, PEZ12 (Perkin Elmer, Zoogen; FHCRC Dog Genome Project). Siden isolater fra ekskrementer som oftest har en meget lav DNA konsentrasjon er det vesentlig for metodens robusthet å kjøre et antall replikater for hver prøve. Basert på resultatene fra tidligere pilotstudier for bl.a. jerv, har vi valgt å legge følgende kriterier til grunn for robust genotyping. Et individ som er homozygot (dvs. har én genetisk variant) for et locus, må vise dette i tre uavhengige replikater for at dette skal aksepteres som et autentisk resultat. Et individ som er heterozygot (dvs. har to ulike genetiske varianter) for et locus, må vise et slikt mønster i minst to uavhengige replikater for at individet skal aksepteres som heterozygot for dette locuset. Dette betyr i klartekst at alle individuelle prøver må kjøres i minst 2-3 replikater for hvert locus. Dersom noe som helst tvil skulle ligge til grunn etter gjennomføring i henhold til disse kriteriene, er ytterligere replikater blitt gjennomført for de aktuelle prøvene. Alle prøver som gav ulvespesifikt kjerne-dna ble også kjønnsbestemt ved hjelp av to kjønnsbundne DNAmarkører (en på X-kromosomet og en på Y-kromosomet). Tre uavhengige replikater ble kjørt for alle prøver ved kjønnsbestemmelsen. Etter endt mikrosatelittanalyse og kjønnsbestemmelse ble de genetiske profilene til alle individuelle prøver sammenlignet. 10 markører ble brukt å skille mellom individer. Prøver som var identiske på tvers av disse 10 markørene samt representerte samme kjønn, ble klassifisert som representanter for ett og samme individ. 1

3 Dataanalyse - immigrasjon og slektskap mellom individer Den skandinaviske ulvebestanden er genetisk differensiert fra bestandene i Finland og Russland (Vila et al. 2003). Man kan dermed ved hjelp av hvert enkelt individs genotype bestemme sannsynligheten for om det har sin opprinnelse i Skandinavia eller om det er en immigrant fra øst. Vi har brukt metoden til Pritchard et al. (2001) for å bestemme opprinnelsen til hvert av de analyserte individene. Slektskap mellom individer ble bestemt ved hjelp av metoden beskrevet av Marshall et al. (1998). Informasjon om antatt status til de ulike prøvene (f.eks. antatt mor / antatt avkom), ble brukt aktivt og testet ved hjelp av DNA-profilene til de ulike prøvene. RESULTATER OG DISKUSJON Suksessrate og genotypningskvalitet Figur 1 viser en den geografiske fordelingen av alle innsamlede ekskrementprøver, fungerende så vel som ikke-fungerende. Seks av de 116 ekskrementprøvene viste seg å komme fra en annen art enn ulv (4 rev, 2 hund). 73 av de resterende 110 prøvene var FIG 1 Geografisk fordeling av alle ekskrementprøver. Gul = fungerende. Rød = ikke-fungerende 2

4 av god nok kvalitet til å genotypes for mikrosatelitter. Dette gir en suksessrate på 66 %, som er tilsvarende suksessraten fra et eksperimentelt studium på jerv (Hedmark et al 2004). Alle bortsett fra en vevsprøve (99-205) gav DNA av god kvalitet. Kvaliteten på de genetiske analysene er jevnt over bra, og de fleste fungerende prøver har en lav feilprosent (<10 %), dvs at genotypningsfeil oppstår for mindre enn 10 % av de uavhengige replikatene. Med en lav feilprosent vil genotypningsfeil enkelt kunne detekteres gjennom replikerte analyser. For enkelte prøver er imidlertid feilprosenten noe høyere, slik at vi totalt ender opp med en feilprosent på 14,5 % av enkeltreplikatene. Den største andelen av genotypningsfeilene er såkalte allelic dropouts [dvs. genotypningsfeil der kun det ene av to alleler (genetiske varianter) detekteres i analysen]. En høy dropoutrate kan ha alvorlige konsekvenser for de videre analysene. For det første kan to prøver som kommer fra samme individ ende opp med ulike genotyper i analysen. Disse prøvene vil således tolkes som om de representerer to ulike individer. Videre kan slike genotypningsfeil påvirke slektskapsanalyser, slik at faktiske foreldre/avkoms-relasjoner ikke blir detektert i analysen. En høy dropoutrate behøver likevel ikke bety at vi ender opp med feil i det endelige datasettet. Siden vi kjører et stort antall replikater for alle prøver, vil dropouts i de aller fleste tilfeller oppdages underveis. For noen av prøvene våre har vi kjørt inntil 11 fungerende replikater for et enkelt locus, og gjennomsnittet ligger på mellom 4 og 5 replikater per locus. Vi anser det derfor som sannsynlig at vi gjennom en slik replikasjonsstrategi har lyktes med å eliminere de fleste genotypningsfeil. Geografisk fordeling av individer og immigrasjonsanalyse De 110 ekskrementprøvene representerte totalt 25 individer (Fig 2, 3, 4; Appendix1). En hann ble funnet på Sørlandet (Ind6) og en i Nord-Trønderlag (Ind2), henholdsvis sommeren 2003 og mars Resten av ekskrementindividene ble samplet vinteren 2004/2005. En av disse var en hann med tilhold i Finnmark (Ind25). Denne ulven ble skadefelt i april 2005 (R306026, Appendix I). Ett individ ble samplet godt inne på svensk side av grensen (Ind9). De resterende 21 ulvene (13 hanner, 8 hunner) ble funnet i Sør-Norge, utelukkende i Hedmark og Østfold. Tre av disse ulvene ble felt under lisensjakta januar 2005 (Ind21, Ind22, Ind23; Appendix 1). De resterende 15 vevsprøvene representerte fire døde norske ulver (felling eller annen dødsårsak) og 11 radiomerkede svenske individer (Appendix 1). Disse totalt 40 ulvene ble analysert for mulig opprinnelse utenfor Skandinavia. To individer viste seg å være immigranter fra øst. Begge disse hadde tilhold i Nord- Skandinavia, Ind6 i Finnmark og U0501 i Nord-Sverige (Ringvatnet-vargen). Begge disse immigrantene er senere blitt skadefelt. Tidligere kjente individer Drøyt halvparten av de 40 detekterte individene var representert i vår interne database av tidligere analyserte individer (Tabell 1). En del av disse individene ble observert i nærheten av der de var samplet forrige gang de ble analysert. Noen individer hadde imidlertid forflyttet seg betydelige distanser siden forrige gang de ble observert. Dette gjelder for eksempel Ind2. Som vi rapporterte for det svenske ekskrementmaterialet samlet inn i 2004, beveget denne hannen seg flere hundre kilometer fra desember 2003 til mars 2004 (Ind11 i svensk hovedrapport 2004; vandringsvargen ). I løpet av en måneds tid tilbakela han igjen en distanse på mellom 100 og 200 km til han ble 3

5 Tabell 1 Individer som var representert i vår interne database av tidligere analyserte individer Ind Kj Observert i det analyserte materialet Tidligere funnet Ind2 M Snåsa, Nord-Trønderlag, April 2004 Ind11, svensk hovedrapport 2004; sist observert i Jämtland mars 2004 Ind4 M Gråfjellreviret, desember 2004 Alfahann i Gråfjell, analysert flere ganger, radiomerket februar 2001 (U0109) Ind5 M Hovedsakelig Rønnesetra, Åsnes Ind24, svensk hovedrapport 2004; sist observert Östra Värmland februar/mars 2004 Ind6 M Froland, sommeren 2003 Ind9, Rapport 14-04, Birkenes kommune Ind9 F Dals-Ed reviret, U0307, Alfahunn i Dals-Ed reviret Ind11 M Julussareviret, Ind17, Rapport Ind14 F Gräsmarkreviret, Sunne, Värmland februar 2004, VSC 04-47, Rapport 11/04 Ind15 F Julussareviret, Merket individ U0305, født i Nyskoga 2002 Ind18 M Gräsmarkreviret, Ind16, svensk hovedrapport 2004; observert i Furudalsreviret, Östra Dalarna september Kunne dog utelukkes som avkom av Furudalstispa. Derfor trolig på vandring høsten Ind20 F Rømskogreviret, Radiomerket individ U0002, merket som voksen i Årjäng 2000 Ind21 F Koppangreviret, Alfahunn i Koppang, analysert flere ganger, radiomerket januar 2004 (U0403) Ind22 M Koppangreviret, Alfahann i Koppang, analysert flere ganger, radiomerket januar 2004 (U0402) Ind23 M Fiskbekklia, Åmot kommune, Ind32, svensk hovedrapport 2004; observert som valp/ett-åring i Ockelbo, Gävleborgs län jan F Skadefelling Stange kommune, juni 2004 Ind43, svensk hovedrapport 2004; observert som valp i Furudalsreviret, Östra Dalarna september F Gråfjellreviret, januar 2005 Alfahunn i Gråfjell, analysert flere ganger, radiomerket februar 2001 (U0110) U0501 M Radiomerket Ringvatnet, januar Død!! Ringvatnetvargen, rapport U0502 M Alfahann i Amungen, merket feb2005; yngling bekreftet 2005 Ind10, svensk hovedrapport 2004; revirmarkerende hann februar 2004 i samme område U0504 M Alfahann Kilsbergen; merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind26, svensk hovedrapport 2004; ble fra slektskapsanalyser vurdert til å være alfahann i Kilsbergen allerede august 2003 U0506 M Alfahann i Uttersberg; merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind30, svensk hovedrapport 2004; revirmarkerende hann i Uttersberg februar 2004 U0509 F Alfahunn i Forshyttan; merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind9, svensk hovedrapport 2004; observert som ettåring i Filipstadreviret, Ö Värmland mars 2004 U0512 F Alfahunn i Amungen, merket mars 2005; yngling bekreftet 2005 Ind13, svensk hovedrapport 2004; revirmarkerende hunn mars 2004 i samme område re-samplet i Nord-Trønderlag april Det finnes også flere eksempler på ulver som ble samplet som valper eller ett-åringer i svenske revirer i 2004, som i årets materiale er gjenfunnet som etablerte revirmarkerende individer i andre territorier. Dette gjelder for eksempel Ind U0509 som ble født i Filipstadreviret og i dag synes etablert i Forshyttanreviret. Et annet eksempel er Ind23, den revirmarkerende hannen i Åsta- Løten, som ble felt under lisensjakta januar Han ble født i Ockelbo og samplet der januar 2004 som ett- eller toåring (Tabell 1). Alfahunnen i Ockelbo er datter av 4

6 FIG 2 Individer funnet i Hedmark fylke. Rød=hanner. Blå=hunner. Trianglene indikerer prøver som ikke lot seg kjønnsbestemme. Felte dyr som også er representert i ekskrementmaterialet er markert med et kors. immigranten som tidlig på 1990-tallet etablerte seg i Gillhov, og som var helt essensiell for den skandinaviske ulvebestandens fortsatte eksistens (Vila et al. 2003, Liberg et al. 2004, 2005). Ind23 var således andre generasjons direkte etterkommer av immigranten. Det kan også nevnes at hunnen som ble skadefelt i Stange juni 2004 ( , Tabell 1) har samme status i forhold til Gillhovshannen. Denne hunnen ble i september 2003 samplet som valp eller halvannetåring i Furudalsreviret, hvor alfahunnen i sin tid kom fra Gillhov (Liberg et al. 2004). 5

7 FIG 3 Individer som ble funnet i Nord-Trønderlag og Finnmark. Rød=hanner. Triangelen indikerer en prøve som ikke lot seg kjønnsbestemme. FIG 4 Individer som ble funnet i Østfold og Aust-Agder. Rød=hanner. Blå=hunner. Trianglene indikerer prøver som ikke lot seg kjønnsbestemme. 6

8 Tabell 2 Fordelingen av individer innenfor norske ulverevirer Revir Hanner Hunner Felte dyr Koppang Ind22 ( ) Ind21 ( ) Ind21, Ind22 Gråfjell Ind Julussa Ind10, Ind11, Ind13, Ind17 Ind15 Kynna Ind5 Ind8 Juvberget - Ind24 Åsta-Løten a) Ind23 ( ) Ind3 (?) Ind23 Rotna - Ind16 Gräsmark Ind18 Ind14 Rømskog b) Ind1, Ind19 Ind20 Osdalen Ind12 a) Hunnen i dette reviret, trolig Ind3, ble også skutt under lisensjakta Jan Vi har imidlertid ikke fått tilsendt vevsprøve av dette dyret b) Mange observasjoner av Ind1 og Ind20. Bare en observasjon av Ind19. Mest sannsynlig at 1 og 20 er det revirmarkerende paret En annen interessant observasjon er Ind20, som ble merket som voksen (alfahunn) i Nyskogareviret allerede i 2000, som vi nå gjenfinner som revirmarkerende hunn i Rømskogreviret. Slike nyetableringer er svært sjeldne, og observasjonen er således overraskende, kanskje spesielt med tanke på at denne hunnen er bortimot 10 år gammel. Det er også verdt å merke seg at en del voksne individer som er radiomerket i år bekrefter våre hypoteser om alfastatus allerede i 2004 i de respektive revirene. Dette gjelder for eksempel U0504 og U0502, som var antatte alfadyr i Kilsbergenreviret og Amungenreviret i Yngling er bekreftet for begge disse revirene i 2005 med disse individene som alfadyr. Disse observasjonene viser at slektskapsanalysene gjennomført i 2004 for det svenske materialet fungerte utmerket, til tross for den høye graden av innavl i den skandinaviske ulvebestanden. Revirtilhørighet og slektskapsanalyser Sør-Norge (Hedmark og Østfold) var representert med totalt 21 ulike individer vinteren 2004/2005 (13 hanner og 8 hunner; Fig 2, 3). Tabell 2 viser fordelingen av individer innenfor revirene som ble rapportert i foreløpig statusrapport (Wabakken et al 2005). 20 av de 21 individene var altså representert med minst en prøve innenfor de ni norske revirene som ble rapportert i Wabakken et al. (2005). De to familiegruppene, Gråfjell og Julussa, var representert med henholdsvis to og fem individer i ekskrementmaterialet. Alfahunnen i Gråfjell, som ble skutt under lisensjakta Jan2005, ble ikke funnet i ekskrementmaterialet. Derimot var begge de revirmarkerende dyrene i Koppang, som også ble felt under lisensjakta, representert med ekskrementer. Likeledes var begge revirmarkerende dyr i Åsta-Løten (også felt under lisensjakta) representert i ekskrementmaterialet. Her ble riktignok bare en vevsprøve mottatt for genetisk analyse (Ind23, Appendix I). Imidlertid har vi flere observasjoner av Ind3 og Ind23 sammen, noe som tyder på at disse dyra var henholdsvis revirmarkerende hunn og hann i dette reviret. Vevsprøven fra den felte hunnen vil bli analysert senere for å verifisere denne tolkningen. For tre av de resterende fem revirmarkerende parene var både hann og hunn representert (Kynna, Gräsmark, Rømskog), mens bare hunnen ble funnet for de to siste (Juvberget, 7

9 Tabell 3 De to norske familiegrupper som var representert med flere prøver i ekskrementmaterialet, og som således kunne testes ved slektskapsanalyser. Revir Mor Avkom Far Gråfjell Ind3, Ind12 Ind4 Julussa ikke samplet Ind10, Ind13, Ind17 Ind11 Rotna). Ind7 var den eneste ulven som ifølge feltpersonalet ikke var representert med en eneste prøve innenfor revirgrensene. Det virker sannsynlig at dette dreier seg om en vandrende ulv. Det samme synes plausibelt for Ind19, som riktignok ble samlet innenfor Rømskogreviret, men bare var representert med en prøve. Samlet sett viser disse resultatene at vi har en svært god dekningsgrad innenfor de kjente revirene. Vi gjennomførte slektskapsanalyser for familiegruppekonstellasjonene i Gråfjell og Julussa (Tabell 3). I Gråfjell var både alfahann og alfahunn representert i vår interne database fra tidligere analysert materiale (V01-09, V01-10; Tabell 1), og vi kunne med meget stor sannsynlighet (p>0.95) fastslå at Ind12, som også ble funnet innenfor Gråfjellreviret, var avkom av disse to. Vi kan i denne sammenhengen nevne at Ind12 nå ser ut til å etablere seg i et nytt revir, foreløpig som enslig revirmarkerende hann i Osdalenreviret (Tabell 2). Også Ind3, den felte revirmarkerende hunnen i Åsta-Løten, viste seg med meget stor sannsynlighet (p>0.95) å være avkom av Gråfjellparet. For familiegruppen i Julussa fant vi også to individer (en hann og en hunn) som var representert i vår interne database (Tabell 1). En av hannene (Ind11) var representert med tre prøver i ekskrementmateriale analysert aug2003. Denne ulven ble således vurdert til å være en potensiell far til valpene født inn i denne familiegruppen i 2004 (bekreftet reproduksjon; Wabakken et al. 2005). Også hunnen (Ind15), som ble født i Nyskogareviret mars 2003, ble vurdert som en potensiell mor til valpene som ble født i Julussa Våre analyser viste at de tre resterende individene i Julussareviret (Ind10, Ind13, Ind17; alle hanner) med meget stor sannsynlighet (p>0.95) var avkom av Ind11. Ind15 kunne imidlertid utelukkes som mor til alle disse individene. Dette betyr at moren til disse valpene ikke er samplet. Ut ifra våre resultater er det kanskje nærliggende å tro at alfahunnen fra 2004 er borte og at Ind15 muligens er i ferd med å innlemmes som ny alfahunn i dette reviret. Siden vi imidlertid har kun en observasjon av Ind15 innenfor reviret, vil et slikt scenario i beste fall være en kvalifisert gjetning. Det som imidlertid er klart er at man ikke har observert revirmarkering fra tispe i løpetid, noe som kan tyde på at den tidligere alfahunnen i reviret faktisk er forsvunnet. Slektskapsrelasjoner i den skandinaviske ulvebestanden kan være problematiske å påvise i og med at alle individer til en viss grad er i slekt med hverandre (3 founders). For eksempel kan det være problematisk å skille helsøskenstatus fra foreldre/avkom-status. Her har vi imidlertid god nytte av informasjon feltpersonalet, som under sporingen som oftest kan skille voksne dyr fra valper. Således utfyller data fra felt og lab hverandre, og vi føler derfor at de presenterte slektskapsdataene har en meget høy grad av sikkerhet. 8

10 KONKLUSJON Vurdert ut i fra de presenterte dataene, ser det ut som denne typen av noninvasive monitoring kan bidra med viktig informasjon for overvåkningsarbeidet på ulv i årene framover, og således fungere som et verdifullt supplement til tradisjonell sporing og yngleregistrering. I og med at det fortsatt er et relativt begrenset antall familiegrupper i Skandinavia (14 ) er situasjonen relativt oversiktlig, og vi kan, dersom det er ønskelig, i løpet av noen få innsamlingssesonger ha god oversikt over de ulike familiegruppene, med DNA-profiler for en stor andel av den skandinaviske ulvebestanden. Nøyaktig kartlegging av slektskap mellom individer er meget viktig for å kunne se på innavlskoeffisienter innenfor de ulike familiegruppene, og korrelere dette mot eventuelle skadelige effekter av innavl. Svært relevant i denne sammenhengen er artiklene til Liberg et al. (2004, 2005), der det ble påvist en negativ sammenheng mellom innavlskoeffisient og antall overlevende avkom i et parforhold. Når det gjelder de faktiske resultatene fra slektskapsanalysene synes vi de er relativt oppløftende. Som nevnt ovenfor, kan det være problematisk å skille helsøskenstatus fra foreldre/avkom-status. Det kan derfor være vanskelig å tilbakeføre utvandrede ulver til det reviret de ble født, og vi har valgt å droppe denne typen betraktninger for det foreliggende materialet. Med en god og kontinuerlig oversikt over alfaparene, vil denne typen analyser forenkles betraktelig. REFERANSER Francisco LV, Langston AA, Mellersh CS, Neal CL Ostrander EA (1996) A class of highly polymorphic tetranucleotide repeats for canine genetic mapping. Mammalian Genome 7, Hedmark E, Flagstad Ø, Segerström P, Persson J, Landa A, Ellegren H (2004) DNAbased individual and sex identification from wolverine (Gulo gulo) faeces and urine. Conserv. Genet. 5, Liberg O, Bensch S, Sand H, et al. (2004) Släktskap och inavel i den skandinaviska vargstammen. Skogsvilt III, s , Jubileumsbok, Grimsö forskningsstation. Liberg O, Andren H, Pedersen HC, et al.(2005) Severe inbreeding depression in a wild wolf (Canis lupus) population. Biology Letters 1, Marshall, TC, Slate J, Kruuk L, Pemberton JM (1998) Statistical confidence for likelihood-based paternity inference in natural populations. Mol Ecol 7, Ostrander, EA, Sprague GF, Rine J (1993) Identification and characterization of dinucleotide repeat (ca)n markers for genetic-mapping in dog. Genomics 16, Pritchard JK, Stephens M, Donnelly P (2001) Inference of population structure using multilocus genotype data. Genetics 155, Shibuya H, Collins BK, Huang TH, Johnson GS (1994) A polymorphic (AGGAAT)n tandem repeat in an intron of the canine von Willebrand factor gene. Anim Genet 25, 122. Vilà C, Sundqvist A-K, Flagstad Ø et al. (2003) Rescue of a severely bottlenecked wolf (Canis lupus) population by a single immigrant. Proc R Soc Lond B Biol Sci 270, Wabakken P, Strømseth TH, Aronson Å, Svensson L (2005) Foreløpig Statusrapport for vinteren Høgskolen i Hedmark. 9

11 Appendix I Detaljopplysninger om alle prøver som ble analysert Alder Rovbase Ind Kj hvis kjent Materiale Dato Kommune Funnsted N faeces Rømskog Rømskog R M faeces Aurskog-Høland Hallangen -Store Lysern vestside R M faeces Aurskog-Høland Trefoldighetsmyra R M faeces Rømskog Vesle Rishøgda R M faeces Rømskog Engemosen R M faeces Snåsa Lisslivatn R F faeces Stor-Elvdal Strandsetervg R F faeces Åmot Åsta-vest R faeces Åmot Åsta-vest R M faeces Rendalen Ravnkløvhammeren R M faeces Rendalen Fiskviklia E M faeces Våler Juvberget E M faeces Våler Juvberget R M faeces Våler i Hedmark Flatåsen R M faeces Åsnes Rønnesetra R M faeces Åsnes Rønnesetra R faeces Åsnes Rønnesetra R M faeces Åsnes Rønnesetra R M faeces Våler i Hedmark Eidsmangen sør R M faeces Froland Lauvrak R M faeces Åmot Åsbygda E F faeces Våler Juvberget R F faeces Elverum Røvelberget R F faeces Åsnes E F faeces Strømstad Dals Ed-Halden E faeces Strømstad Dals Ed-Halden E M faeces Åmot Julussa E faeces Julussa E M faeces Julussa E M faeces Julussa E M faeces Julussa E M faeces Åmot Julussa E M faeces Åmot Julussa E faeces Åmot Julussa E M faeces Åmot Julussa E M faeces Åmot Julussa E M faeces Rendalen Osdalen E M faeces Rendalen Osdalen E M faeces Rendalen Engerdal R M faeces Rendalen Osdalen R M faeces Rendalen Villdalen R M faeces Rendalen Villdalen R M faeces Rendalen Villdalen R faeces Trysil Ormkosbkn R M faeces Trysil Ormkosbkn E M faeces Elverum Julussa 10

12 E faeces Julussa E faeces Åmot Julussa E M faeces Åmot Julussa E F faeces Kongsvinger Gräsmark E faeces Julussa E faeces Julussa E F faeces Rotna E M faeces Åmot Julussa E M faeces Åmot Julussa E M faeces Värmland Gräsmark N M faeces Rømskog Rømskog E F faeces Rømskog Rømskog N F faeces Rømskog Rømskog N F faeces Rømskog Rømskog N F faeces Rømskog Rømskog Risenhøgda (Langtjern- Sætermyrene) R faeces Rømskog R faeces Aurskog-Høland Vadalstjernet R F faeces Aurskog-Høland Sauemyra R F faeces Aurskog-Høland Lyseren R F faeces Rendalen Hanestad R F voksen vev Stor-Elvdal Koppang R M faeces Rendalen Djupdalen R M voksen vev Rendalen Koppang R M faeces Åmot Fiskbekklia R M faeces Åmot Fiskbekklia R M voksen vev Åsta-Løten E faeces Trysil Juvberget U F vev Voksen Juvberget R M faeces Sør-Varanger Munkelva R M faeces Sør-Varanger Grensemoen R faeces Sør-Varanger Joulujævri R M vev Sør-Varanger R F alfahunn vev Gråfjell R F vev Nord-Fron, påkjørt R F vev Stange, skutt R M vev Sørum, påkjørt Kråkstad U0501 U0501 M voksen vev Voksen Ringvatnet U0502 U0502 M voksen vev Voksen Amungen U0503 U0503 M valp vev Valp Kilsbergen U0504 U0504 M voksen vev Voksen Kilsbergen U0505 U0505 M voksen vev Voksen Forshyttan U0506 U0506 M voksen vev Voksen Uttersberg U0507 U0507 F valp vev Valp Uttersberg U0508 U0508 M voksen vev Voksen Jangen U0509 U0509 F voksen vev Voksen Forshyttan U0511 U0511 F valp vev Valp Amungen U0512 U0512 F voksen vev Voksen Amungen 11

13 E31-05 hund faeces Nes Mangen R hund faeces Tydal Kløftbekkvika E93-05 rev faeces Rømskog Rømskog R rev faeces Sør-Varanger Midtfjellet R rev faeces Guovdageaidnu - Kautokeino Dænubåkvarri R rev faeces Åsnes fungerte ikke vev Rendalen Koppangreviret (?) E2-05 fungerte ikke faeces Julussa E21-05 fungerte ikke faeces Våler Juvberget E27-05 fungerte ikke faeces Våler Juvberget E39-05 fungerte ikke faeces Våler Juvberget E40-05 fungerte ikke faeces Våler Juvberget E46-05 fungerte ikke faeces Julussa E47-05 fungerte ikke faeces Julussa E59-05 fungerte ikke faeces Torsby Juvberget E6-05 fungerte ikke faeces Åmot Koppang E84-05 fungerte ikke faeces Åmot Julussa E86-05 fungerte ikke faeces Åmot Julussa E87-05 fungerte ikke faeces Åmot Julussa E97-05 fungerte ikke faeces Åsnes Juvberget N fungerte ikke faeces Rømskog Rømskog N fungerte ikke faeces Rømskog Rømskog N fungerte ikke faeces Rømskog Rømskog N fungerte ikke faeces Rømskog Rømskog N fungerte ikke faeces Rømskog Rømskog N fungerte ikke faeces Grue Rotna N fungerte ikke faeces Grue Rotna N fungerte ikke faeces Grue Rotna R fungerte ikke faeces Froland Lauvrak R fungerte ikke faeces Aurskog-Høland Dyntjenndalen R fungerte ikke faeces Sør-Odal Langmyra R fungerte ikke faeces Rendalen Jønnbuåsen R fungerte ikke faeces Rendalen Djupdalen R fungerte ikke faeces Rendalen Osdalen R fungerte ikke faeces Rendalen Røvelberget R fungerte ikke faeces Rendalen Flisknappen R fungerte ikke faeces Rendalen Djupdalen R fungerte ikke faeces Engerdal Elvdalen R fungerte ikke faeces Guovdageaidnu - Kautokeino Dænubåkvarri R fungerte ikke faeces Guovdageaidnu - Kautokeino Buvroaivi R fungerte ikke faeces Åsnes R fungerte ikke faeces Trysil Ormkosbkn 12