MERKNADER TIL STANDARD PÅ HØRING: PRNS 3516:2016 UTFØRELSE AV TREKONSTRUKSJONER

Transkript

1 Standard Norge Postboks LYSAKER Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Dato: P. Jæger/M. Meyer 10. august 2016 MERKNADER TIL STANDARD PÅ HØRING: PRNS 3516:2016 UTFØRELSE AV TREKONSTRUKSJONER Forslaget til standard dekker et svært viktig område. Utførelse av trekonstruksjoner omfatter arbeider som utføres på nær alle byggeplasser. Standarden vil derfor få som oppgave å gi anvisninger for god praksis med utgangspunkt i et svært bredt praksisfelt. Vi er i utgangspunktet positive til utvikling av en ny standard for utførelse av trekonstruksjoner, men må samtidig uttrykke bekymring for at det fremlagte forslaget i så stor grad forutsetter nye planer og utvider kravene til dokumentasjon. Vi oppfatter at den tekniske delen av standarden i kapittel 4 til 8 er et godt grunnlag for videre bearbeiding frem til en standard for utførelse av trekonstruksjoner. Standarden vil måtte sees i sammenheng med krav til uavhengig kontroll etter saksbehandlingsforskriften 14-2 om obligatoriske krav om uavhengig kontroll når det foreligger en gjeldende norsk standard med kontrollanvisninger. Vi forventer dermed at standardens kontrollanvisninger vil sette et nivå for obligatorisk kvalitetssikring av konstruksjoner i tiltaksklasse 2 og 3. I lys av dette er vi svært kritiske til at krav til kontroll knyttes opp til utførelsesklasser, uten nærmere anvisninger eller begrunnelse for hvordan disse utførelsesklassene skal fastsettes i prosjekteringen. Oppsummert kommer vi til at høringsforslaget ikke er gjennomarbeidet, og at det er umodent for høring slik det nå foreligger. Nærmere kommentarer til standardens innhold: Kapittel 1 Omfang I siste setning fremgår det at standarden ikke regulerer kontraktsmessige forhold for de arbeidene som utføres. En standard må være avtalt å gjelde i et kontraktsforhold for at den skal kunne legges til grunn som krav. Med dette som utgangspunkt er formuleringen i siste setning uheldig, fordi det enten er avtalt at standarden skal gjelde, og da gjelder alle krav, eller det ikke er beskrevet i kontrakten, og da gjelder ikke standarden som krav. Standarden regulerer altså kun kontraktsmessige forhold når dette er avtalt mellom partene. Det blir følgelig meningsløst å avtale at standarden skal gjelde, for så å finne en tekst i standarden som sier at standarden ikke gjelder i kontraktsmessige forhold. Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf: Org.nr: Kontonr:

2 Kapittel 2 Normative referanser Der normative referanser er nødvendig underlag for at standarden skal gi mening bør tilstrekkelig tekst fra normativt underlag medtas i standarden. Kapittel 3 Termer og definisjoner 3.7 Kontroll: evaluering av samsvar. Vurder å bruke termen inspeksjon fra NS-ISO 9000, som har en tilsvarende definisjon: "Inspeksjon: evaluering av samsvar ved observasjon og vurdering understøttet når det er aktuelt av måling, prøving eller tolkning" Kapittel 4 Dokumentasjon og kvalitetssikring Tabell 1 angir en sammenheng mellom pålitelighetsklasse og utførelsesklasse. Samtidig gir teksten over en presisering av at utførelsesklasse kan vise til hele konstruksjonen, til deler av konstruksjonen eller til bestemte materialer og teknologier som brukes under utførelsen. Tabell 1 gir altså ikke veiledning om plassering i utførelsesklasse når det gjelder deler av konstruksjonen, bestemte materialer eller teknologier som brukes under utførelsen. Utførelsesklassen skal være angitt i produksjonsunderlaget, og dermed fastsettes som del av prosjekteringen. Imidlertid gir ikke prosjektering av trekonstruksjoner del 1-1 Allmenne regler for bygninger, NS-EN :2004+A1:2008+NA:2010, noen form for anvisninger for fastsetting av utførelsesklasse. Den reviderte NS-EN 1990:2016 viser til at utførelsesklasser kan fastsettes, men gir heller ingen særlige holdepunkter for dette ut over kopling til pålitelighetsklasser. Her er standardverket for prosjektering uferdig. Som følge av dette kan heller ikke i standard for utførelse av trekonstruksjoner introdusere begreper som ikke kan forklares! Særlig blir dette viktig når en knytter vidtrekkende krav til kontroll mot utførelsesklassene. På dette punktet må standarden omarbeides. Enten må en gi definisjoner av utførelsesklasse som er mer praktiserbare, eller så må en sette krav til kontroll uavhengig av dette begrepet Under punkt a og b omtales "fullstendig prosjektering". Formuleringen "fullstendig" gir inntrykk av at det finnes et objektivt mål for hva som er fullstendig eller 100 % av et prosjekteringsomfang. Noe slikt mål finnes ikke, og en bør heller bruke tilsvarende formulering som i saksbehandlingsforskriften 12-3 som sier at "prosjekteringen skal gi tilstrekkelig grunnlag for utførelsen" Produksjonsunderlag Beskrivelsen i opplisting av elementer som skal inngå i produksjonsunderlaget bør nyanseres, slik at det fremgår at følgende punkt kan medtas i produksjonsunderlaget avhengig av en vurdering for den aktuelle konstruksjonen: a) prosjektbeskrivelsen e) krav til håndtering og lagring f) montasjeplan for prefabrikkerte elementer g) fuktkontrollplaner Referanser til forskrifter skal være unødvendig når det foreligger et tilstrekkelig produksjonsunderlag. Punktene i) og J) om endring av avtalte krav og fordeling, arkivering og registrering av tekniske dokumenter ligger utenfor standardens formål og må utgå Dokumentasjon av utførelsen Til andre avsnitt om at måling av toleranser normalt skal registreres og dokumenteres. Dette er ikke hensiktsmessig for en rekke arbeider der toleranser ikke er kritisk for konstruksjonens funksjon eller opplevde kvalitet. Forholdet om toleranser bør være vel ivaretatt ved den siste setning som sier at der det Side 2 av 5

3 kreves spesiell dokumentasjon fra utførelsen, skal dette angis i produksjonsunderlaget. Dagens andre avsnitt må utgå. 4.3 Kvalitetsstyring Krav om kvalitetsplan, nødvendig kompetanse, egnet utstyr og tilstrekkelige ressurser, samt at forskrifter skal følges er unødvendig å bruke plass på i standarden. Det er også selvfølgeligheter som er listet opp under ledelsens ansvar. Standarden blir tydeligere og bedre om en holder seg til fagstoffet. Hele dette avsnittet må fjernes Utførelseskontroll Vi velger å oppfatte manglende nyanser i krav til dokumentasjon som at standarden er uferdig. Vi kan vanskelig se for oss at det skal utarbeides fuktkontrollplaner for enhver trekonstruksjon, eksempelvis for uisolert garasje. Fuktkontrollplaner kan ha en berettigelse der det er særlig fuktømfintlige konstruksjoner. Dette må fremgå nærmere av standarden. Hvis byggevareprodusentene skal deklarere fuktnivå i sine materialer, bør dette fremgå av de ulike produktstandardene Kontroll av materialer og produkter ved mottak og etter lagring Regime for mottakskontroll bør overlates til den enkelte entreprenør, og hører heller ikke hjemme i denne standarden hvor krav til utførelsen skal stå sentralt. Produkter som er sertifisert trenger ikke nødvendigvis å være underlagt krav til CE-merking, og vil dermed ikke nødvendigvis ha en ytelseserklæring. Ut over dette er det vanskelig å forstå hva det innebærer at produkter skal kontrolleres mot ytelseserklæring. En kan vanskelig overprøve egenskapene til en vare på byggeplassen. Her virker det som komiteen ikke er helt på trygg grunn. I tabell 2 fremgår det av overskriften at tabellen gjelder kontroll av materialer og produkter ved mottak og etter lagring. Første rad i tabellen angir materialer for midlertidig stabilitet, mens kontrollen som det er vist til i 7.1 gjelder ivaretakelse av midlertidig stabilitet. For oss ser det ut som overskrift, emne og kontrollkrav avhengig av utførelsesklasse ikke henger sammen. Vi spør oss også om beslag og forbindelsesmidler virkelig skal kontrolleres mot produksjonsunderlaget ved mottak og eventuelt etter lagring. Av tabell 2 synes det som om det er ulike kontrollnivå som angis ved begrepene "stikkprøvekontroll" og "systematisk kontroll". Så langt vi er kjent med NS-EN 1990 er dette ikke konsistent begrepsbruk, idet stikkprøvekontroll kan være del av intern systematisk kontroll. Begrepene i tabell 2 synes ikke å henge godt sammen med begrepene i tabell 4, eller er i beste fall ikke pedagogisk satt opp. Eksempelvis kan en spørre om håndtering og lagring på byggeplass skal gjennomføres avhengig av utførelsesklasse som stikkprøve/egenkontroll eller ved systematisk kontroll/intern systematisk kontroll eller ved egenkontroll/intern systematisk kontroll/utvidet kontroll. Det foreslåtte kontrollopplegget virker ikke gjennomarbeidet og synes heller ikke konsekvensvurdert med tanke på kost/nytteverdi. Vårt forslag til hovedregel er at særlige krav til kontroll av samsvar må fremgå av produksjonsunderlaget for de tilfellene hvor det er påkrevet. Hvis standarden skal gi nærmere anvisninger for kontroll ut over dette må anvisninger i standarden være konkret med hensyn til hvilke konstruksjoner dette gjelder og med presise angivelser av kontrollens innhold. Boligprodusentenes Forening har utarbeidet anvisninger for måling av fuktinnhold før lukking av vegger. Hvis det er ønskelig kan vår bransjepraksis gjøres tilgjengelig for komiteen for innarbeiding i standarden. Side 3 av 5

4 Kontroll av utførelse I tabell 3 vises det til fuktnivå, punkt 6 om forbindelser og punkt 8 om geometri/toleranser. Anvisninger for kontroll bør angis med større presisjon enn som eksempelvis henvisning til kapittel om forbindelser. Hvis standarden har faglig belegg for å stille krav om kontroll, bør dette konkretiseres med utgangspunkt i foreliggende erfaringer eller faglig konsensus. Hvis dette ikke er tilfelle, bør krav om kontroll fjernes. Vi viser dessuten til merknaden over om bruk av begrepene stikkprøvekontroll og systematisk kontroll. Begrepene varierer igjen idet en i tabell 3bruker begrepet "systematisk og regelmessig kontroll", mens tabell 4 bruker "intern systematisk kontroll". Dette tyder på at forslaget ikke er gjennomarbeidet, og at høringsforslaget er sluppet vel tidlig fra komiteens side Tiltak i tilfelle avvik Dette avsnittet må utgå fra standarden. Det er ingen grunn til at en standard for utførelse av trekonstruksjoner skal gi regler for avvikshåndtering som hører inn under allmenn kvalitetssikring. Igjen vil dette bidra til at standardens faginnhold kommer tydeligere frem Krav til kompetanse Prinsipielt er det betenkelig at standardenes fagkomiteer fastsetter egne kompetansekrav. Slike krav vil lett komme i konflikt med annet regelverk, og vil kunne gjøre standarden vanskelig å ta i bruk. Når kompetansekravene settes ulikt for ulike utførelsesklasser, blir dette ytterliggere problematisk, siden standarden ikke gir forklaring på bruk av de ulike utførelsesklassene. Vi anbefaler at dette avsnittet om kompetansekrav fjernes fra standarden. Kapittel Prefabrikkerte elementer og moduler Det er en logisk brist mellom setning 2 og setning Fuktnivå ved levering til byggeplass Her må standarden modereres, til å gjelde de tilfellene hvor det er ønskelig eller nødvendig å kontrollere fuktinnholdet i materialer som ankommer byggeplassen. Se også våre merknader under foran. 5.3 Håndtering Standarden foreskriver en løfteplan for situasjoner med tunge eller kompliserte løfteoperasjoner. Det er uklart hva en slik plan omfatter og hva den skal ivareta ut over løftepunkt og vekt. Kranarbeid og tunge løft er et eget fag. Her oppfatter vi at standarden går ut over sin faglige ramme, og at det siste avsnittet under 5.3 må utgå. 5.4 Værbeskyttelse og 5.5 Lagring Disse avsnittene kunne med fordel vært noe mer fyldig i omtalen av værbeskyttelsesklasser. Inndelingen i PL1 til PL 3 synes praktisk og gir god veiledning. Det er ikke sagt noe om hvordan værbeskyttelsesnivået fastsettes. Vurder om 5.4 og 5.5 skal samles til ett avsnitt. Kapittel 6 Forbindelser Dette kapittelet gir god informasjon, og vi har ingen merknader ut over at avsnittet kunne suppleres med flere figurer etter mønster av figur 2. Kapittel 7 Spesielle bestemmelser Grunnleggende krav Standarden bruker her begrepet ansvarshavende uten at denne rollen er definert. Når et nytt ord brukes på denne måten kan det reise spørsmål om en her mener et annet ansvar enn det ansvaret som det utførende Side 4 av 5

5 foretaket har. Hvis en mener at det skal utpekes en dedikert person hos den utførende så bør det klart fremgå. Prinsipielt bør en i standarder som denne være varsomme med å definere krav av organisatorisk art, med mindre det foreligger en klar faglig begrunnelse og tilsvarende forankring i praksis. En fagstandard bør altså ikke introdusere nye organisatorisk krav med mindre det foreligger en bred konsensus Prosjektering og montasje Flytt det tredje avsnittet frem som det første. På denne måten fremgår det i innledningen at det må foretas en vurdering av om prosjektering av midlertidig stabiliserende konstruksjoner er nødvendig Fjerning Vurder om kapittel og kan samles i ett avsnitt. 7.2 Montasje av prefabrikkerte trekomponenter I fjerde avsnitt omtales kontroll av montasjen, når dette er aktuelt, før videre arbeid. Dette er en generell formulering som gir liten veiledning. Det hadde vært nyttig om en kunne si noe mer konkret om betingelser for når en slik kontroll bør gjennomføres. Vurder om den generelle formuleringen i avsnitt fire kan utgå fordi kontroll under montering ivaretas av siste avsnitt. Standarden angir at der det er nødvendig skal adkomst og arbeidsstillas vises på montasjeplan for montering av alle elementer/moduler. Videre skal rekkevidde og kapasitet for kraner fremgå. Denne anvisningen må ikke forstås slik at når stillas er påkrevet skal stillas prosjekteres på montasjeplaner. Dette vil kunne kreve et helt nytt sett med tegningsunderlag for å beskrive stillaskonstruksjonen under alle faser av et monteringsarbeid. Dette vil gå langt ut over ordinær og forsvarlig praksis i dag. Forholdet er for øvrig regulert i byggherreforskriften. Planlegging av adkomst- og arbeidsstillas er ivaretatt av annet regelverk. Likeledes er kranoperasjoner et eget fag som ikke skal reguleres av denne standarden. Teksten i 7.2 bør justeres og avgrenses til ivaretagelse av det som er spesifikt faginnhold for montasje av trekonstruksjoner. Kapittel 8 Geometrisk toleranse Siste setning viser til avviksbehandling i Vi foreslår at utgår og at det tilføyes en tekst om at avvik fra toleransekrav i prosjekteringsgrunnlaget skal vurderes av den respektive prosjekterende. Med vennlig hilsen BOLIGPRODUSENTENES FORENING Per Jæger Adm. direktør Side 5 av 5