De økede kostnader som sådan - som byggherren selv svarer for - var betydelige.

Transkript

1 Bakgrunn for saken Den byggesaken dette gjelder har fått en betydelig økt kostnad etter kontraktsinngåelse. Byggherren hevder dette skyldes mangelfull prosjektering og dårlig kontroll av konsulenten i byggeperioden. Saken gjelder som følge av dette krav om dekning av merkostnader som følge av mangelfull prosjektering og kontroll i byggetiden. Det gjøres ikke gjeldende ansvar for kostnadsoverskridelsene i seg selv, men for påståtte merkostnader; kostnadsoverskridelser som angivelig ikke ville ha påløpt om byggteknisk rådgiver hadde oppfylt sine plikter. De økede kostnader som sådan - som byggherren selv svarer for - var betydelige. Merkostnadene som kreves erstattet er angitt til ca kr 3 millioner uten nærmere tallfesting for så vidt gjelder de enkelte påberopte feil. Beregning av tap er søkt underbygd ved vitneforklaring og rapport fra privatengasjert sakkyndig firma som i hovedsak har vurdert fire forhold: (i) (ii) (iii) (iv) At de totale kostnader ikke ble priset i konkurranse gjennom anbudsinvitasjonen, at arbeidet måtte forseres, at det påløp høyere egne administrasjonskostnader og at det pågikk anleggsarbeider i flere måneder ut over det som var avtalt og forutsatt. Den største posten er merkostnader som følge av regningsarbeid ved endringer i stedet for arbeid priset i anbud. Kostnadene forbundet med arbeider som skulle ha vært beskrevet i anbudsgrunnlaget, er vurdert til ca kr 15 millioner og prisøkning/merkostnad til ca 20 % av dette, tilsvarende ca kr 2,5 millioner. Forseringskostnadene er beregnet til ca kr 0,9 millioner, tilsvarende ca 6%.

2 Kontraktsprosess Sentrale datoer 10. februar 2005 Tilbud fra entreprenøren 17. februar 2005 Avklaringsmøte 18. februar 2005 Byggherren sender bestillingsbrev til entreprenøren 07. mars 2005 Møte byggherre - entreprenør 08. mars 2005 Oppsummerende notat fra entreprenøren 09. mars 2005 Arbeidene bestilles og igangsettes 11. april 2005 Kontrakt inngås Etter å ha mottatt anbudsgrunnlag utarbeidet av Den prosjekterende tilbød Entreprenøren 10. februar 2005 å utføre de beskrevne og prissatte poster for kr eksklusiv mervediavgift. Det ble deretter avholdt avklaringsmøte 17. februar Den 18. februar 2005 mottok Entreprenøren bestillingsbrev fra Byggherren. Bestillingen forutsatte enighet om fremdrift/milepæler og om ulike kontraktsbestemmelser. Entreprenøren skrev så den 8. mars 2005 et oppsummerende notat. I notatet ble det opplyst at mengdekontroll viste at mengden plasstøpt betong var økt fra 175 m2 til ca 530 m2, at fremdriften som følge av dette ikke lot seg innfri og at Entreprenøren hadde bedt Den prosjekterende vurdere andre løsninger. Det ble videre opplyst at anbudspostene ikke inkluderte sikring av vegskråninger. Det var i møte 7. mars 2005 vurdert stor Trønderblokk - som senere ble valgt - som alternativ til plasstøpt mur. Dette forutsatte jordforankring. Det var klarlagt at løsmassene hadde større omfang enn opprinnelig antatt. Byggherren ønsket oversikt over kostnadskonsekvensene. Entreprenøren opplyste at selskapet ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å kunne revidere tilbudssummen. Eventuelt grensesnitt mot underentreprenører var ikke avklart. Entreprenørens muligheter til en effektiv oppstart var i lys av dette begrenset. Etter møtet 7. mars 2005 hadde Entreprenøren fått beskjed om å starte omlegging av autovernet langs riksvegen og starte utgraving for jordforankring. Entreprenøren var imidlertid usikker på oppstart, fordi det ikke forelå omforent underlag eller kontrakt. Den muntlige beskjeden om å starte arbeidene var derfor ikke tatt til følge. I notatet heter det deretter: «Dersom Byggherren ønsker at Entreprenøren allikevel skal starte arbeider med umiddelbar virkning, forutsetter Entreprenøren at Byggherren sender et bestillingsbrev basert på følgende forutsetninger: Revidert tilbudssum utarbeides underveis Sluttdato er ikke endelig bestemt, men Entreprenøren vil i samarbeide med Byggherren forsøke å utføre arbeidene raskest mulig Revidert fremdriftsplan utarbeides underveis inkludert milepeler Risiko for eventuelt utvidet byggetid er Byggherren sitt ansvar» Formell kontrakt ble undertegnet av Entreprenøren 11. april Notatet av 8. mars ble gjort til en del av kontrakten sammen med møtereferatene. Under det videre arbeid utarbeidet Entreprenøren bestillinger - endringsanmodninger/meldinger - som ble gjennomgått og anbefalt av byggeleder og godkjent av byggherren. De fikk da status som endringsordrer.

3 Endringsordren vedrørende sikring av jordskråning og alternativ løsning initiert av mangelfullt estimerte mengder i anbudsbeskrivelsen, dvs alternativ bruk av trønderblokk, beløp seg til kr Endringsordren som gjaldt tilbakeføring av riksveg, beløp seg til kr Det ble utarbeidet i alt 117 endringsordrer på til sammen kr som alle ble betalt. Sluttregningen var på i alt kr

4 Byggherrens syn Den prosjekterendes plikter fremgår av NS 8401:2000, punkt 7.4. Det følger av bestemmelsen at det skal dras omsorg for oppdragsgiverens interesser, og oppdraget skal utføres i samsvar med kontrakten og god faglig standard, herunder i rimelig utstrekning å vurdere og påpeke alternative løsninger på de spørsmål som behandles i de alternative faser. Den prosjekterende utførte ikke oppdraget i samsvar med sine plikter. Kravet til faglig forsvarlig handlemåte og aktsomhet ble ikke overholdt. Ansvar gjøres gjeldende i samsvar med standarden punkt 13.3, jf Det foreskrives en streng profesjonell norm, og oppdragsmottakeren må være faglig oppdatert. Den prosjekterende har ikke godtgjort at det ble handlet aktsomt. Kostnadene økte fra knapt kr 8 millioner til kr 29 millioner eksklusiv merverdiavgift. Den prosjekterende har sviktet og har ikke dratt omsorg for oppdragsgiverens interesser. Det gjøres ikke gjeldende ansvar for kostnadsbildet som sådan, men for merkostnadene som følge av manglende og mangelfull prosjektering og kontroll knyttet til byggearbeidene på fabrikkanlegget. Det vil si de kostnader som har påløpt mer enn om Den prosjekterende hadde oppfylt sine plikter. De uaktsomme forhold har ført til at kostnadene ble unødig høye. Det ble utarbeidet 117 endringsanmodninger. Byggherren ble fratatt muligheten for å gjøre alternative valg. Den prosjekterende ga Byggherren et annet bilde av situasjonen enn det som var reelt og plikter å erstatte deler av forseringskostnadene. Det er vanskelig å føre eksakt bevis for merkostnadene, og retten henvises derfor til å skjønne i samsvar med tvistemålsloven 192. Svikten kan oppsummeres i følgende punkter: Manglende undersøkelse, innhenting av data og manglende forståelse av grunnforholdene. I forbindelse med geoteknisk og ingeniørgeologisk prosjektering ble det lovt skreddersøm, men sømmen sviktet. NS 3480 om geoteknisk prosjektering ble ikke fulgt. Den prosjekterende skulle fulgt opp rapporten. Manglende og mangelfull sikring av skråninger både midlertidig og permanent. Kostnader til sikring skulle vært opplyst og postet i anbudsinnbydelsen. Dette var spesielt viktig på grunn av knappe tidsrammer. Det var ikke tid til senere prosjektering. Svikt ved prosjektering av støttemur mot offentlig veg. Statens vegvesen kom med krav om tiltak vedrørende trykksoner for aksellast som førte til kostnadsøkning som det ikke var tatt høyde for. Vegvesenets regler om prosjektering av bruer skulle vært fulgt. Svikten var uaktsom. Svikt ved beregning av mengder, spesielt med hensyn til støttemur. Svikten ble avdekket av Skanska og påvirket fremdriften. Mengdene økte fra 175 til 530 kvadratmeter. Det måtte velges andre løsninger enn det som var planlagt - trønderblokk istedenfor plasstøpt mur. Det påvirket tidsaspektet og førte til behov for forsering. Svikt i anbudsbeskrivelsen. Anbudsunderlaget skal være fullstendig, jf NS 3400 punkt 4.1. Det har betydning for prosjektets tidsrammer og forutberegnelighet. Det ble nødvendig med 117 endringsordrer. Vesentlige poster var uteglemt. Det gjaldt blant annet tilbakeføringen av riksvegen som kostet kr 2 millioner. Svikten førte til merutgifter. Byggherren tar selv utgiftene for tilbakeføring, men krever erstatning for merutgiftene. Svikt i kontrollen med prosjektet og manglende omsorg for oppdragsgiverens interesser. Kontrollen ble overlatt til byggherren og entreprenøren. Teknisk og økonomisk oppfølging sviktet.

5 Prosjekterendes syn Ankemotpartene - Den prosjekterende og Forsikringsselskapet - har nedlagt slik påstand: 1. Den prosjekterende AS og Forsikringsselskapet frifinnes. 2. Byggherren dømmes til å erstatte Den prosjekterende og Forsikringsselskapets saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for lagmannsrettens dom til betaling skjer. Til støtte for påstanden er det i hovedsak anført: Den prosjekterende er ikke ansvarlig for de merkostnader byggherren krever erstattet. Det er ikke godtgjort ansvargrunnlag og tap. Den prosjekterende har ikke gjort seg skyldig i prosjekteringsfeil og kan ikke bebreides for manglende kontroll eller utførelse av sitt oppdrag. Byggherren svarer selv for kostnadsutviklingen i prosjektet. Den prosjekterende har ikke påtatt seg risikoen for denne. Det var et krevende prosjekt med knappe tidsrammer som krevde særlig innsats av alle parter. Det var Byggherren som satte tidsrammene og prioriterte tid foran kostnader. Arbeidet bestod i å forlenge produksjonshallen, og Byggherren var avhengig av å montere utstyret i fellesferien I forprosjektet gjorde Den prosjekterende oppmerksom på at det ville være vanskelig å ferdigstille arbeidene til ønsket tid, og at kostnadene utendørs var beheftet med stor usikkerhet fordi omfanget av terrengarbeidene var vurdert uten detaljert kunnskap om grunnforholdene. Grunnundersøkelser ville først bli utført senere. Den prosjekterende kan ikke bebreides i tilknytning til de grunnundersøkelser som ble foretatt og heller ikke for de prosjekteringsvalg som ble gjort. Prosjekteringen oppfylte de krav som man med rimelighet kan stille. Den prosjekterende var ikke forpliktet til å utarbeide et komplett, ferdig prosjekteringsgrunnlag før anbud ble innhentet. Gitt tidsrammen, ville det heller ikke vært mulig. Etter at utførende entreprenør var valgt, men før arbeidene kom i gang, var risikomomenter ved prosjektet avdekket og påpekt, blant annet behovet for fortsatt prosjektering og kostnadsvurdering. Byggherren valgte likevel å gå videre med prosjektet med mange usikkerhetsmomenter innenfor knappe tidsmarginer og med fortsatt produksjon i byggetiden. Byggherren aksepterte ved dette de kostnader som ville påløpe. At kostnadene ble høyere enn først antatt, skyldtes blant annet at man påtraff ugunstige grunnforhold og at mengden av sikringsarbeider og støttemur ble større enn først antatt, samt at Byggherren underveis besluttet å utføre adskillig arbeid som ikke var nødvendig for fullførelsen av det opprinnelige prosjekt. Ansvar for merkostnader må knyttes til konkrete feil. Slike feil er ikke påvist, og det er ikke godtgjort årsaksammenheng. Det er ikke bevisført at Skanska har tatt seg mer betalt med den følge at Byggherren er påført merkostnad. Om eventuelle forhold kan bebreides eller på annen måte belastes Den prosjekterende, gjøres subsidiært gjeldende at de ikke har forårsaket økte kostnader. Eventuelt erstatningsansvar for prosjekteringsfeil er under enhver omstendighet avtalebegrenset til kr 3 millioner for hvert skadetilfelle. Om de konkrete ankepunktene anføres. Det er ikke gjort prosjekteringsfeil når det gjelder grunnforholdene. På dette punkt er det motanket. Det er ikke årsakssammenheng og eventuelle feil har ikke ført til merkostnad. Det er ikke gjort feil når det gjelder sikring av skråning og det er ikke godtgjort tap. Det er ikke grunnlag for ansvar for feil når det gjelder mengdeberegning og valg av støttemur. Det vises til tingrettens domsgrunner. Det var ingen svikt i anbudsbeskrivelsen. Konsulenten kan ikke ha risikoen for mengdeangivelsen. Heller ikke er det påvist noen merkonstnader.

6 Den prosjekterende har oppfylt sine plikter som byggeleder på en god måte. Også her vises det til tingrettens domsgrunner.