MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Store sal, Ås kulturhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på Servicetorget i Ås rådhus og kommunens hjemmeside Møtet blir filmet, og kan sees på kommunens hjemmeside. Saksliste Side Orientering Kl Statens vegvesen orienterer om høringsforslaget til reguleringsplan for E18 Retvet Vinterbro 2 Referatsaker Saker til behandling 5/16 Innbyggerinvolvering og videre framdrift i kommunereformarbeidet Kommunereformen 3 6/16 Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/ /16 Norm for ute- og oppholdsareal ved skolene i Ås kommune 19 8/16 Mulighetsstudie Moer sykehjem 26 9/16 R-291 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II 34 10/16 Økonomiske konsekvenser og endring av foreldrebetaling i SFO 41 11/16 Årlig drift av TV-aksjonen i Ås 50 12/16 Valg til diverse utvalg perioden Vara til Eldreråd 55 13/16 Kontrollutvalgets årsrapport /16 Kunstinnkjøp til kommunen 58 16/00321

2 Ås, Ola Nordal Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering Statens vegvesen orienterer om høringsforslaget til reguleringsplan for E18 Retvet Vinterbro Referatsaker Kontrollutvalget Innkalling Publisert på kommunens nettside. Kontrollutvalget Protokoll Publisert på kommunens nettside. Kommunestyret Side 2 av 58

3 K-5/16 Innbyggerinvolvering og videre framdrift i kommunereformarbeidet Kommunereformen Til sakslisten Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 15/ Kommunestyret 5/ Formannskapets innstilling : 1. De to rapportene a. Rapport om ny kommunestruktur i Follo v/enebakk, Oppegård, Ski og Ås (eventuelt supplert med Frogn og /eller Nesodden) b. Mulig fremtid for Frogn, Nesodden og Ås tas til orientering som del av beslutningsgrunnlaget. 2. Oppsummeringen fra scenarioprosessen tas til orientering. 3. Det gjennomføres innbyggerundersøkelse med 1000 respondenter som planlagt i april. 4. Det gjennomføres ikke folkeavstemning. 5. Det nedsettes et forhandlingsutvalg for å utarbeide en intensjonsavtale med andre kommuner. Utvalget består av: ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. 6. De politiske partiene inviterer, sammen eller hver for seg, til innbyggermøter. Rådmannen øker informasjonsaktiviteten på kommunens facebook- og internettsider. 7. Ordfører delegeres fullmakt til å endre møtekalender første halvår Formannskapets behandling : Saken ble sendt ut som tilleggssak Rådmannen informerte om følgende planlagte møter: Ås ungdomsskole onsdag 9. mars kl på skolen. Nordbytun ungdomsskole mandag 14. mars kl på skolen. Kommunereformgruppen mandag 14. mars kl i Lille sal. Laila P. Nordsveen (Ap) orienterte om uformelle folkemøter 30. og 31. mars. Votering: Det ble ikke votert. Rådmannens innstilling fremmes til kommunestyret. Kommunestyret Side 3 av 58

4 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. De to rapportene a. Rapport om ny kommunestruktur i Follo v/enebakk, Oppegård, Ski og Ås (eventuelt supplert med Frogn og /eller Nesodden) b. Mulig fremtid for Frogn, Nesodden og Ås tas til orientering som del av beslutningsgrunnlaget. 2. Oppsummeringen fra scenarioprosessen tas til orientering. 3. Det gjennomføres innbyggerundersøkelse med 1000 respondenter som planlagt i april. 4. Det gjennomføres ikke folkeavstemning. 5. Det nedsettes et forhandlingsutvalg for å utarbeide en intensjonsavtale med andre kommuner. Utvalget består av: ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. 6. De politiske partiene inviterer, sammen eller hver for seg, til innbyggermøter. Rådmannen øker informasjonsaktiviteten på kommunens facebook- og internettsider. 7. Ordfører delegeres fullmakt til å endre møtekalender første halvår Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Oppsummering av scenarieprosess i Follo, Jan Dietz Rapportene publiseres på kommunens nettside og på ipad fredag 11.3 etter kl. 14. Vedtak i saken sendes til: Ås kommunes hjemmeside SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er behov for et kommunestyrevedtak i kommunereformarbeidet knyttet til framdrift i den siste fasen fram mot kommunestyrets vedtak i juni. Kommunen planlegger innbyggerundersøkelse, det må avklares om det skal være folkeavstemning og hvem som eventuelt går inn i arbeidet med intensjonsavtaler. Kommunestyret Side 4 av 58

5 Fakta i saken: Kommunestyrene er delegert myndighet til å vedta den videre kommunestrukturen for egen kommune. Innen 1. juli skal Ås kommunestyret beslutte hvilket standpunkt kommunen skal ta i kommunereformen. Ås kommune er involvert i to ulike utredninger for mulig ny struktur. 1.Sammen med Enebakk, Oppegård og Ski 2.Sammen med Frogn og Nesodden. Frogn, Nesodden og Vestby er også invitert til å delta i arbeidet med å utvikle et grunnlag for en mulig framtidig kommune sammen med Enebakk, Oppegård, Ski og Ås. Ordførerne har tidvis deltatt. Oppegård kommune tok tidlig initiativ til å bygge en framtidig kommune i Follo. Etter et par innledende kvelder med drøfting og avklaringer, ble det satt av tid til en scenarioprosess som de samme fire kommunenes reformutvalg gjennomførte fra november til januar. Prosessen ble organisert av ekstern fasilitator, Jan Dietz. Oppsummering av prosessen følger vedlagt. Som et resultat av denne scenarioprosessen, bestilte ordførerne en rapport mer basert på hovedelementene i det kommunene er bedt om å utrede: Demokrati, samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse og tjenesteyting. Begge utredningene skal ferdigstilles innen 11. mars. Rådmannen vil umiddelbart sende rapportene til kommunestyrets medlemmer når de er ferdigstilt som to innspill til den endelige beslutningen. Parallelt lages det en rapport der kommunen som egen kommune utredes. Målet er at den skal være ferdig omtrent samtidig. Den politiske arbeidsgruppen i kommunereformarbeidet, som består av formannskapet supplert med Krf og Rødt, ønsker at kommunestyret foretar et retningsvalg allerede i marsmøtet. Dette for å kunne spisse en videre prosess både i forhold til innbyggerundersøkelse, eventuell intensjonsavtale og eventuell folkeavstemming. Intensjonsavtale. Den politiske arbeidsgruppen i kommunereformarbeidet har utrykt behov for å vite mer om veien videre i et mer forpliktende samarbeid. Det naturlige vil være at aktuelle kommuner utarbeider en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. En intensjonsavtale er en avtale mellom to eller flere parter hvor de uttrykker enighet om å forhandle om en endelig avtale. Når partene inngår en intensjonsavtale, ligger gjerne forholdene slik an at de ikke kan bli enige om en endelig avtale på nåværende tidspunkt. Det kan gjenstå ytterligere forhandlinger eller utenforliggende forhold som må avklares først, slik det endelige vedtaket i kommunestyret i juni vil være. Selv om partene i en intensjonsavtale ikke er enige om alle forhold som skal inn i en endelig avtale, vil de ofte være enige om noen hovedpunkter. Dersom det er noe Kommunestyret Side 5 av 58

6 man er enige om, er det ofte hensiktsmessig at disse forholdene nedfelles skriftlig i intensjonsavtalen som et felles grunnlag for videre forhandlinger. Det bør fremgå hvilke forutsetninger som må være oppfylt før partene eventuelt skal inngå en endelig avtale, hva som kan være viktig for innbyggerne å vite noe om. En kommunesammenslåing gir muligheter til å ta med det beste fra alle involverte kommuner inn i en eventuell ny kommune. I intensjonsavtalen vil en legge inn det som vurderes mest nødvendig å sikre før en beslutning tas. Likeverdighet og raushet bør prege arbeidet. Aktuelle temaer kan være: Visjon og målsetninger Politisk organisering og demokrati evnt også overgangsordninger Tjenestetilbud og struktur Lokal identitet Økonomi og investeringer Kommunen som arbeidsgiver osv. Om Ås kommune skal inngå intensjonsavtale med aktuelle kommuner, anbefaler rådmannen at det nedsettes et forhandlingsutvalg. For å få til en effektiv og god prosess og siden det er forholdsvis kort tid til endelig beslutning skal tas, bør utvalget ikke være for stort. Rådmannen foreslår at utvalget består av tre personer som forhandler på vegne av kommunen. Kommunikasjon mellom de som forhandler og kommunereformutvalget underveis i arbeidet blir viktig. Intensjonsavtale kan være et element de andre politikerne, som ikke er like tungt med i kommunereformprosessen, trenger å kjenne til som en del av sitt beslutningsgrunnlag. Forutsetningen for videre arbeid vil i en slik avtale være kommunestyrets vedtak. Innbyggerundersøkelse. Det er tidligere bestemt at kommunen skal gjennomføre en ny innbyggerundersøkelse før kommunestyret tar beslutning om videre kommunestruktur for Ås. Denne er planlagt gjennomført i perioden mellom 5. og 20. april i år. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført av NIVI analyse våren Denne gangen er det gjort foreløpig avtale med Opinion AS. Respondentene ringes opp. Siste innbyggerundersøkelse gikk til 600 respondenter. Dette vurderes som representativt for en undersøkelse i vår kommunestørrelse. Denne undersøkelsen skal ut til 1000 respondenter fordelt på valgkretsene. Det fordres noe markedsføring ut til innbyggerne i perioden før innbyggerundersøkelsen gjennomføres. Både gjennom politiske fokus på utredningene og på nettsider m.m. Kommunestyret Side 6 av 58

7 Opinion tilbyr et ferdig oppsett av spørsmål, som bør følge samme mal for kommunene som vurderer å etablere en felles kommune. Av hensyn til metoden gjøres ikke spørsmålene offentlig kjent på forhånd, men er gjort kjent for medlemmene i kommunereformutvalget (unntatt offentlighet) for å sikre at spørsmålene er i tråd med utvalgets behov. Eventuell gjennomføring av folkeavstemning. Spørsmålet om folkeavstemning har også kommet opp i kommunereformgruppen. Det var et ønske om at kommunestyret skal ta et selvstendig og prinsipielt valg om dette. Det er et omfattende arbeid som rådmannen ikke har budsjettert med eller lagt opp til kapasitetsmessig. Det begynner å bli svært kort tid til å kunne gjennomføre dette. Ski kommune har planlagt det lenge, har satt av 1 million kroner til gjennomføring og planlagt dato er søndag 12. juni. Det kan være en aktuell dato også i Ås. Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser. Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møter eller lignende. Ås kommune har ikke erfaring med folkeavstemninger. Det er derfor viktig å klargjøre noen forutsetninger for eventuell gjennomføring. a. Rådgivende folkeavstemning: Det ikke noen lovgivning som regulerer dette. Det er opp til det kommunale selvstyre å vedta om det skal avholdes folkeavstemning, dog med de presiseringer som følger av Kommuneloven. Folkeavstemming skal være hemmelig og det skal følge prinsippet om allmenn stemmerett. Utover dette er det kommunene selv som bestemmer hvilke regler som skal gjelde for folkeavstemning. Etter kommuneloven, 39 b 1. ledd, kan det avholdes rådgivende folkeavstemning. Bestemmelsen må leses som et forbud mot bindende folkeavstemning, og at avgjørelsen må tas av kommunestyret som kommunens øverste organ. En folkeavstemming vil skape forventninger til hvordan resultatet påvirker kommunestyrets beslutning. Det vil være viktig å vurdere i forkant hvordan innbyggernes råd skal behandles, avhengig av deltakerprosent og resultat. Kommuneloven 39 b: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret ikke kan delegere avgjørelsesmyndighet samtidig som den sier at bindende folkeavstemninger ikke er tillatt ettersom Kommunestyret Side 7 av 58

8 kommunestyret ikke kan fraskrive seg sitt rettslige og politiske ansvar for de beslutninger som tas. Det må vurderes om det skal legges opp til forhåndsstemming, noe som vil legge ekstra tidspress på saken. Innbyggerne bør være kjent med tema for folkeavstemningen, dvs. alternativene innbyggerne skal ta stilling til, i god tid før de går til valgurnene. Tema for folkeavstemmingen bør derfor være vedtatt av kommunestyret i april. Etter det skal det trykkes stemmesedler i et antall av ca slik at de er klare til eventuell forhåndsstemmeperiode, f.eks. fra 1.juni. b. Forhold til valgloven: Hverken kommuneloven eller valgloven har regler for folkeavstemning. Andre kommuner som har erfaring med folkeavstemning, har vedtatt at valgloven gjelder så langt den passer. Kommunen kan velge om det skal være forhåndsstemming og evt. omfang av dager til forhåndstemning siden det ikke foreligger regler for dette. Rådmannen anbefaler kommunestyret å legge valglovens regler til grunn så langt de passer, og at det gjennomføres forhåndsavstemming. c. Valgstyre: Formannskapet anbefales som valgstyre for folkeavstemning slik formannskapet er ved ordinære valg. Valglovens regler for valgstyret bør også gjelde så langt de passer. d. Stemmestyrer: Det skal være et stemmestyre i hvert valglokale. Ved siste valg hadde kommunen stemmestyre ved hver krets bestående av tre medlemmer. I tillegg hadde vi en del valgfunksjonærer. Siden dette valget bør foregå på en søndag, vil det være ekstra kostnadskrevende med kun lønnede vakter. Det anbefales å benytte de samme personene til stemmestyrer som i kommune- og fylkestingsvalg. Rådmannen avklarer dette med dem dette gjelder og kommer tilbake til valgstyret dersom det er aktuelt med noen nyvalg. e. Valgfunksjonærer: Selv om folkeavstemming vil kreve noe mindre veiledning til publikum i valglokalene, vil det fortsatt være behov for et antall valgfunksjonærer der valget skal avvikles på en dag. Ved folkeavstemning er det ingen listekandidater og valglovens forbud mot å bruke listekandidater i valglokalet, vil derved ikke komme til anvendelse. Rådmannen anbefaler at administrasjonen finner aktuelle medarbeidere, herunder politikere som ønsker å delta i dette arbeidet. f. Stemmerett: Valgloven har regler for hvem som har stemmerett ved ordinære valg, men slik at det er flere som har stemmerett ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Det har også vært Kommunestyret Side 8 av 58

9 forsøk i rundt 20 kommuner med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Det er argumenter for og mot, og rådmannen fremmer derfor et forslag om stemmerettsalder i to alternativer. Noen argumenter for og mot stemmerett for 16 åringer følger under: For Mot Utvidelse av demokratiet og inkludering av 16-åringer er ikke myndige, og en gruppe som har forutsetninger for å delta stemmerettsalder bør være lik Mange 16-åringer stemmer. 58 % av 16 åringene i forsøkskommunene deltok ved valg (11 % flere enn 18-åringene) myndighetsalder For å stille til valg som kommunestyrerepresentant i Norge, må man være 18 år. For motstanderne av stemmerett for 16-åringer er sammenhengen mellom valgbarhet og stemmerett et viktig argument. g. Stemmerett for andre enn norske statsborgere: Ved lokalvalg gir valgloven stemmerett til personer som ikke er norske statsborgere: Valgloven 2-2. Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg: (1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg etter 2-1.(dvs. 18 år i valgåret) (2) I tillegg har personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene i 2-1, stemmerett dersom de a) har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller b) er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. (3) For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen. Manntall bestilles hos Skatt-Øst etter kommunens spesifikasjoner. Manntallet vil, dersom det bestilles slik det vil se ut ved et lokalvalg, inneholde alle stemmeberettigede i inn og utland, på Svalbard og Jan Mayen og utenlandsboende studenter. Dette vil ikke inneholde norske borgere som har utvandret og bodd utenlands i mer enn 10 år. Disse må ved vanlige valg søke seg innført i manntallet. Det anbefales av praktiske grunner at disse ikke føres inn i manntallet, men gis anledning til å stemme ved brevstemme. For velger innebærer ikke dette noen praktisk forskjell. De vil også kunne stemme i Ås på valgdagen, men må da behandles som fremmedstemme og kontrolleres i etterhånd mot opplysninger om siste bostedskommune før de telles for seg. Manntallet vil bli bestilt pr krets. Kretsene vil være lik de ordinære valgkretsene. Rådmannen vurderer at det er praktisk mulig med færre valglokaler, f.eks. ett i nord og ett i sør, uten å måtte foreta kretsendringer. Innbyggerne kan tilhøre forskjellige kretser og blir krysset av i kretsmanntallet, men at den fysiske stemmegivningen foregår i et valglokale som brukes av flere kretser. Kommunestyret Side 9 av 58

10 h. Skjæringsdato: Med skjæringsdato menes den dato man setter som frist for folkeregisterføring i vedkommende kommune. Ved lokalvalg som avholdes på høsten, bestemmer valgloven at skjæringsdato er 30. juni i valgåret. Kun de som er registrert innen denne dato, kommer med i kommunens manntall. Kommunestyret må derfor ta stilling til hvilken dato som skal settes som skjæringsdato for manntall ved folkeavstemningen. Rådmannen forslår 10.april som skjæringsdato. Dette for at folkeregisteret skal ha tilstrekkelig tid til å klargjøre manntallet frem til kommunen skal starte med mottak av forhåndsstemmer. Dersom folkeregisteret setter en annen frist, vil rådmannen måtte legge denne til grunn. Manntallet bør også ligge ute til høring en kort periode frem til valgdagen, og rådmannen forslår at valgstyret behandler og avgjør evt. klager. i. Forhåndsstemmegivning: Med kun én valgdag, vil det bli behov for en periode av noe varighet for mottak av forhåndsstemmer. Rådmannen forslår derfor at det gis anledning til å forhåndsstemme i de to siste ukene før valgdagen, dvs. fra mandag 1.juni, men at det offentliggjøres hvor og når det skjer på ulike steder i kommunen. Forhåndstemning i andre kommuner og fra utlandet, må foregå ved brevstemme. j. Brevstemmer: Personer som har stemmerett i Ås kommune, men som ikke oppholder seg her i forhåndsstemmeperioden eller på valgdagen, må benytte brevstemme. Valgloven 8-2,4 sier følgende: «Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan vedkommende avgi stemme ved brevpost uten at en stemmemottaker er til stede ved stemmegivningen». Vi vil gjøre stemmesedler tilgjengelig for nedlasting fra nettet, samt publisere relevant informasjon for brevstemming. Man vil også kunne benytte vanlig papir som man skiver på sin preferanse for hånd om det er det mest praktiske. Man bruker også helt vanlige konvolutter til formålet. k. For sent ankomne stemmer: Ved ordinært valg må stemmer være ankommet innen utgangen av 12.juni. For sent ankomne regnes ikke med i valgoppgjøret. Valgdagen for folkeavstemning er på en søndag, mens opptelling er foreslått å finne sted på mandag 13.juni. Den kan da gjennomføres i normal arbeidstid uten ekstra kostnader og med mindre «tidspress» for tellekorpset. Rådmannen anbefaler derfor at postgåtte brevstemmer ankommet innen utgangen av 12. juni, telles med. Brevstemmer som ankommer etter den tid, forkastes uåpnet. l. Opptelling: Rådmannen anbefaler at opptelling av stemmene skjer mandag 13. juni. Brevstemmer, ordinære forhåndsstemmer og ordinære stemmer, telles og protokolleres hver for seg. Kommunestyret Side 10 av 58

11 m. Godkjenning av valget: Rådmannen forslår at valget godkjennes av kommunestyret på samme måte som ved lokalvalg. Valgstyret innstiller til kommunestyret. Dersom kommunestyret velger folkeavstemning, må valgstyret innkalles umiddelbart og det må tas noen lokale beslutninger om hvordan folkeavstemningen skal gjennomføres og hvordan den skal finansieres. Omfanget av arbeidet som skal gjennomføres på kort tid, krever bred deltakelse i administrasjonen og vil forsinke framdrift i andre saker. Videre framdrift De involverte kommuner i de to prosessene Ås deltar i har ulike aktiviteter fram mot endelig kommunestyrevedtak om kommunestruktur. Det som imidlertid har vært drøftet, er om alle kommunene skulle ha en felles kommunestyredag der beslutningen fattes for kun å ha egen kommune i fokus ved endelig valg. Det jobbes derfor med en mulig samkjøring fram mot mandag 20.juni som siste kommunestyremøte i alle Follokommunene. Vurdering: Det nærmer seg avsluttende runder i kommunereformarbeidet. Follokommunene er i seg selv «store nok» i dag. Rapportene sier noe om dagen i dag, men kan si lite om fremtiden. De gir likevel noen signaler om hvordan fremtiden mulig kan utvikle seg ut fra dagens utfordringer. Det brukes en del administrative ressurser på arbeidet rundt kommunereformen, noe som er viktig for å sikre at det politisk er gjennomført en god prosess før vedtak. Kommunestyret må vurdere hvor mye et ja/nei i en folkeavstemning gir av rådgivende svar på folkets mening opp mot hva svarene i en innbyggerundersøkelse kan gi. Det er viktig å vurdere hvordan en eventuelt skal bruke resultatet. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen har ikke eget budsjett for kommunereformarbeidet. Midler til innbyggerundersøkelse dekkes delvis fra departementet, en folkeavstemning må dekkes lokalt. Omfang av organisering vil også avgjøre kostnadene til denne. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 11 av 58

12 K-6/16 Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Til sakslisten Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 4/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 8/ Administrasjonsutvalg 1/ Kommunestyret 6/ Administrasjonsutvalgets innstilling : Elevene på 6. og 7. trinn ved Solberg skole flytter fra høsten under utbyggingen av Solberg skole - midlertidig til Nordbytun ungdomsskole. Det forutsetter imidlertid: Nødvendige ombygginger for å lage gode klasse- og grupperom med god luftkvalitet og gode lysforhold. Det settes opp buss til og fra Solberg skole hver dag i perioden fra ca til ca som et minimum. (I denne perioden står solen opp etter kl. 7:00 og går ned før kl. 17:30) Oppmøte på Solberg skole for elevene vil fortsatt gi følelsen av nærskoletilhørighet og man unngår større trafikk til Nordby fra foreldre. Jevnlige statusmøter med foreldrene til de barna fra Solberg skole som skal gå på Nordbytun. Dette bør gjøres for å forebygge evt. problemer som kan dukke opp. Foreldrene får bekreftelse på at kommunen vil legge til rette for å få løst oppståtte problemer raskt slik at elevene i minst mulig grad blir skadelidende av denne flyttingen. Elevene flytter tilbake til Solberg skole nå den står klar. Det må også legges fram en økonomisk kalkyle, for kostnadene ved overflyttingen, til kommunestyremøtet 16. mars. Administrasjonsutvalgets behandling : Oppvekst- og kultursjefen orienterte om endringer i lokaler, jf. hovedutvalgets innstilling kulepunkt 2. Ivar Ekanger (Ap) fremmet forslag om hovedutvalgets innstilling med unntak av kulepunkt 2. Votering: Ap s forslag ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 12 av 58

13 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Ivar Ekanger (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Punktene i saksfremlegget under konklusjon med begrunnelse, tas med i vedtaket. Utvalget drøftet seg frem til følgende tilleggsforslag: Det må også legges fram en økonomisk kalkyle, for kostnadene ved overflyttingen, til kommunestyremøtet 16.mars. Votering: Rådmannens innstilling med Arbeiderpartiets tilleggsforslag ble enstemmig tiltrådt. Utvalgets fellesforslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : Elevene på 6. og 7. trinn ved Solberg skole flytter fra høsten under utbyggingen av Solberg skole - midlertidig til Nordbytun ungdomsskole. Det forutsetter imidlertid: Nødvendige ombygginger for å lage gode klasse- og grupperom med god luftkvalitet og gode lysforhold. Kantinen (inkl. kjøkken og rom til idrettslaget) for ungdomsskoleelevene må flyttes og settes i stand slik at ikke ungdomsskolen blir skadelidende. Det settes opp buss til og fra Solberg skole hver dag i perioden fra ca til ca som et minimum. (I denne perioden står solen opp etter kl. 7:00 og går ned før kl. 17:30) Oppmøte på Solberg skole for elevene vil fortsatt gi følelsen av nærskoletilhørighet og man unngår større trafikk til Nordby fra foreldre. Jevnlige statusmøter med foreldrene til de barna fra Solberg skole som skal gå på Nordbytun. Dette bør gjøres for å forebygge evt. problemer som kan dukke opp. Foreldrene får bekreftelse på at kommunen vil legge til rette for å få løst oppståtte problemer raskt slik at elevene i minst mulig grad blir skadelidende av denne flyttingen. Elevene flytter tilbake til Solberg skole nå den står klar. Det må også legges fram en økonomisk kalkyle, for kostnadene ved overflyttingen, til kommunestyremøtet 16. mars. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 13 av 58

14 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Elevene på 6. og 7. trinn ved Solberg skole flytter fra høsten under utbyggingen av Solberg skole - midlertidig til Nordbytun ungdomsskole. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: AMU Ungdomsrådet Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Vedlegg: Notat fra FAU ved Solberg skole vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole Vedtak i saken sendes til: Rektor ved Solberg skole FAU ved Solberg skole Rektor ved Nordby skole Rektor ved Nordbytun ungdomsskole Oppvekst og kultursjef Kommunestyret Side 14 av 58

15 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Fra høsten 2016 er det ikke lenger kapasitet til å ha alle elevene på Solberg skole. I tillegg til trange inneforhold vil det også være betydelige reduserte uteareal. Det er derfor ønskelig at det er færre elever på Solberg skole i utbyggingsperioden ved at 6. og 7. trinn flytter over til Nordbytun ungdomsskole. De opprettholdes som elever ved Solberg skole og låner lokaler fra Nordbytun. Lærerne er ansatt på Solberg skole. Dette er et ønske fra foreldre, elever, lærere og ledelsen ved Solberg skole. Flyttes elevene ved Solberg skole til Nordby skole vil de oppleve nesten den samme trangboddheten der. Nordby skole har kapasitet til ca 360 elever. Ved å ta imot 7. trinn fra Solberg skole vil Nordby skole få ca 340 elever. Flyttes både 6. og 7. trinn vil Nordby skole få 370 elever - altså over deres kapasitet. Det er imidlertid en del forutsetninger for å få til en god overflytting: Kantinen til ungdomsskolen med kjøkken og rom til idrettslaget må flytte ned en etasje Klasserommene legges der ungdomskolens kantine er i dag. Nødvendige ombygginger må gjøres. Det må settes opp skolebuss fra Solberg skole til Nordbytun ungdomsskole Fakta i saken: I forbindelse med budsjettbehandlingen 2016, sak 23/15, ble midlene til oppsett av modulbygg på Solberg skole for byggeperioden, fjernet. Det ble vedtatt at en del av elevene skulle flytte til Nordby skole i perioden. Solberg skole vil fra høsten 2016 ha vel 190 elever. Skolen har realistisk kapasitet til ca 180 elever. Året etter viser prognosene at Solberg skole vil ha over 210 elever. Fra høsten 2016 er det derfor ikke lenger kapasitet til å ha alle elevene på Solberg skole. I tillegg til trange inneforhold vil det også være betydelige reduserte uteareal. Det er derfor ønskelig at det er færre elever på Solberg skole i utbyggingsperioden. Sammen med Solberg skoles ledelse er det vurdert at de 2 øverste trinnene, nåværende 5. og 6. trinn, bør få undervisningen et annet sted enn på Solberg skole fra skoleåret 2016/17. Nordbytun ungdomsskole har kapasitet til å ta imot 2 trinn fra Solberg skole. Nordby skole kan ta imot 2 klasser fra Solbergskole, men da blir det trangt. Nordby skole vil da komme over sin realistiske maksimale kapasitet. Alternativ 1: 6. og 7. trinn flytter over til Nordby skole. De kan opprettholdes som egne klasser eller gå inn i de eksisterende klassene på Nordby skole. De lærerne som følger dem fra Solberg skole, blir midlertidig ansatt på Nordby skole. Kommunestyret Side 15 av 58

16 Alternativ 2: 6. og 7. trinn flytter over til Nordbytun ungdomsskole. De opprettholdes som elever ved Solberg skole og låner lokaler fra Nordbytun. Lærerne er ansatt på Solberg skole. I løpet av januar har det vært 2 befaringer på Nordby skole og Nordbytun ungdomsskole for å vurdere plass og alternativer var det befaring med rektorene på Solberg, Nordby og Nordbytun ungdomsskole, inspektøren og tillitsvalgt på Solberg skole samt oppvekst og kultursjefen. Det ble sett på lokaler både på Nordbytun ungdomsskole og på Nordby skole var det befaring med foreldre til 5. og 6. trinn på Solberg skole og FAU på Solberg skole samt rektorene på Solberg, Nordby og Nordbytun ungdomsskole, inspektøren på Solberg skole og oppvekst og kultursjefen. Alle elevene på 5. og 6. trinn og foreldre på aktuelle trinn, nåværende 4., 5. og 6. trinn er i tillegg forespurt om hva de ønsker. Vurdering: Nordbytun ungdomsskole Nordbytun ungdomsskole har store lokaler der hvor kantinen i dag er. De vil lett kunne omgjøres til 3-4 klasserom, men forutsetter mindre ombygginger. De har også tilsvarende store lokaler i etasjen under. Der er det imidlertid noe lavere under taket slik at disse lokalene egner seg bedre til kantine enn til undervisningsrom. Hvis Solbergelevene flytter til Nordbytun ungdomsskole, må det gjøres mindre investeringer og det må kjøpes inn utstyr til 2 klasser (dette kan brukes i ny skole). Nordbytun ungdomsskole har et økende elevtall fra slutten av dette tiåret. Skolen vil således være for liten fra begynnelsen av 2020-tallet. Ved å gjøre om dette arealet til 3 klasserom vil Nordbytun ungdomsskole kunne ta 90 til 110 elever til når behovet melder seg fra begynnelsen av 20-tallet. Fordel: Elevene får svært god plass. De vil være avskjermet fra resten av ungdomsskolen. Det er nok av spesialrom som de kan bruke. De kan få fortsette med sine klasser og lærere, og klassene behøver ikke å deles før de skal blandes med Nordby og Sjøskogen skoler når de begynner på ungdomsskolen. Elevene bil fortsatt være en del av Solberg skole og vil være med på alle aktuelle aktiviteter og arrangementer på Solberg skole. Ulempe: Elevene har lokaler på en ungdomsskole, og miljøet blir således mindre enn de nå er vant til. Dette kan imidlertid kompenseres ved at Solbergelevene har friminutt sammen med elevene ved Nordby skole. Det er lett tilgang til skolegården fra der de skal ha klasserom. Det kan også igangsettes samarbeidsprosjekter sammen med tilsvarende trinn på Nordby skole. Kommunestyret Side 16 av 58

17 Nordby skole På Nordby skole blir det trangt. Begge klassene på Nordby og klassen fra Solberg vil bli blandet, og det vil bli opprettet 3 nye klasser for det året/de årene elevene går på Nordby. Dette bør gjøres for at det ikke skal bli 2 forskjellige kulturer i en skole. Det må også her gjøres mindre ombygginger, men sannsynligvis mindre enn på Nordbytun, og det må kjøpes inn utstyr til elevene på samme måte som på Nordbytun. Fordel: Elevene fra Solberg skole får være sammen med like gamle elever som de får en mulighet til å bli kjent med før de begynner på ungdomsskolen. De blir en del av elevmiljøet på Nordby skole om er tilrettelagt for denne aldersgruppen. Ulempe Solbergelevenes klassemiljø vil brytes opp ved at de blir en del av Nordby skole. De vil også miste noen av sine lærere. Også Nordby elevene vil måtte skifte klasser. Elevene og foreldrene må forholde seg til nye lærere og nytt miljø. En blanding av klasser er ikke diskutert med Nordby skoles foreldre. Elevene skal nå kompetansemålene etter 2., 4. og 7. trinn. Det vil si at på hvilket tidspunkt temaene i fagene gjennomgås kan være forskjellige fra en skole til en annen. Å tilpasse dette mellom Solberg og Nordby skole for 2 år kan være en utfordring. Det kan føre til at elever fra en av skolene ikke får undervisning i enkelte temaer fordi det er undervist i på et tidligere klassetrinn. Foreldrenes, elevenes og lærernes konklusjon FAU og foreldrene til 5. og 6. trinn ble invitert til å se begge skolene. Deres konklusjon er at de ønsker Nordbytun ungdomsskole. Se vedlegg fra Solberg skoles FAU. De opplever at det var god plass på Nordbytun, at ting er lagt godt til rette og at elevene kan være i et skjermet miljø. Foreldrene ønsker også at elevene fortsatt skal være en del av Solberg skole. De aktuelle elevene ble spurt om hva de ønsket. 2/3 av elevene ønsker å være på Nordbytun ungdomsskole i motsetning til å være på Nordby skole. Lærerne er av samme oppfatning. Bygningsmessige forhold: Nordbytun ungdomsskole I 2014 ble det gjort en vurdering av de gamle biblioteklokalene med tanke på å omgjøre disse til klasserom. Tilpasninger av lysforhold og endringer av kanaler, vifter og isolering samt lydfeller ble estimert til kr eks mva. Det er imidlertid lavt under taket i disse lokalene, og det er derfor ønskelig at kantinen flyttes til det gamle biblioteket og at nåværende kantine omgjøres til klasserom. Dette fører med seg at kjøkkenet må flyttes til etasjen under ved kantinen, og idrettslaget må flytte sitt lager og kontor til etasjen under. Nordby Il ved leder har tidligere foreslått at denne løsningen for eiendomsavdelingen. Kommunestyret Side 17 av 58

18 I tillegg er det ønskelig å få opp noen vegger slik at man kan lage grupperom..alt bør settes i stand slik at Nordbytun ungdomsskole kan overta disse klasserommene når Solberg skole flytter ut. Nordby skole På Nordby skole må det gjøres noen ombygginger av klasserom/grupperom for at 7. trinn fra Solberg skole skal få plass. Inventar Det må kjøpes inn pulter og stoler, hyller etc. til rommene de skal være i. Dette er utstyr som de kan ta med seg tilbake til nye Solberg skole. Alternativer Det settes opp 2 modulklasserom ved Solberg skole. Det blir en dyrere løsning og modulene vil også ta store deler av dagens parkeringsplass. Det vil bli trangt når byggeplassen er rigget. Konklusjon med begrunnelse: Plassproblemene på Solberg Skole er prekære. Og de påvirker alle på skolen. Å flytte en klasse til Nordby barneskole vil ikke løse alle problemene, og det blir fortsatt trangt for alle. Rådmannen anser løsningen på Nordbytun ungdomsskole som den beste i utbyggingsperioden. Den vil gi elevene fra Solberg skole god plass, og de elevene som er igjen på Solberg skole vil få det litt mindre trangt. Det forutsetter imidlertid: Nødvendige ombygginger for å lage gode klasse- og grupperom med god luftkvalitet og gode lysforhold. Kantinen (inkl. kjøkken og rom til idrettslaget) for ungdomsskoleelevene må flyttes og settes i stand slik at ikke ungdomsskolen blir skadelidende. Det settes opp buss til og fra Solberg skole hver dag i perioden fra ca til ca som et minimum. (I denne perioden står solen opp etter kl. 7:00 og går ned før kl. 17:30) Oppmøte på Solberg skole for elevene vil fortsatt gi følelsen av nærskoletilhørighet og man unngår større trafikk til Nordby fra foreldre. Jevnlige statusmøter med foreldrene til de barna fra Solberg skole som skal gå på Nordbytun. Dette bør gjøres for å forebygge evt. problemer som kan dukke opp. Foreldrene får bekreftelse på at kommunen vil legge til rette for å få løst oppståtte problemer raskt slik at elevene i minst mulig grad blir skadelidende av denne flyttingen. Elevene flytter tilbake til Solberg skole nå den står klar. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Kommunestyret Side 18 av 58

19 K-7/16 Norm for ute- og oppholdsareal ved skolene i Ås kommune Til sakslisten Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 3/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 12/ Formannskap 10/ Kommunestyret 7/ Formannskapets innstilling : 1. Det legges til rette for gode og varierte uteområder, basert på elevenes behov. 2. Veiledende minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal) på 15 m2 pr elev for skolene i Ås kommune vedtas. 3. Veiledende minstenorm og funksjonskrav implementeres i alle fremtidige planer som omfatter nye skolebygg og skolearealer i Ås kommune. 4. Veiledende minstenorm og funksjonskrav implementeres i arbeid med miljørettet helsevern i skoler. Formannskapets behandling : Arne Hillestad (FrP) fremmet forslag om at HOKs innstilling punkt 3 endres slik: Skolebygg endres til skolebygg og skolearealer. Laila P. Nordsveen fremmet følgende endringsforslag til innstillingens punkt 2: Veiledende minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal) på 20 m2 pr elev for skolene i Ås kommune vedtas. Votering: Hovedutvalgets innstilling ble tiltrådt 6-3 (2Ap, V) ved alternativ votering mot hovedutvalgets innstilling med Ap s endringsforslag. FrP s endringsforslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Ivar Ekanger (Ap) fremmet følgende alternativ til pkt. 1 i innstillingen: Veiledende minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal) på 20 m2 pr elev for skolene i Ås kommune vedtas. Oppvekst- og kultursjefen informerte om Ungdomsrådets tilleggsuttalelse fra møtet : Det vesentlige er at det legges til rette for gode og varierte uteområder, basert på elevenes behov. Kommunestyret Side 19 av 58

20 Votering: Rådmannens innstilling pkt. 1 ble tiltrådt 6-3 (2Ap, MDG) ved alternativ votering mot Arbeiderpartiets forslag. Rådmannens innstilling pkt. 2 og 3 ble enstemmig tiltrådt. Ungdomsrådets tilleggsuttalelse ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Det legges til rette for gode og varierte uteområder, basert på elevenes behov. 2. Veiledende minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal) på 15 m2 pr elev for skolene i Ås kommune vedtas. 3. Veiledende minstenorm og funksjonskrav implementeres i alle fremtidige planer som omfatter nye skolebygg i Ås kommune. 4. Veiledende minstenorm og funksjonskrav implementeres i arbeid med miljørettet helsevern i skoler. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet drøfter seg frem til følgende tilleggsuttalelse: Det vesentlige er at det legges til rette for gode og varierte uteområder, basert på elevenes behov. Votering: Rådmannens innstilling med ungdomsrådets tilleggsuttalelse ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling med følgende tilleggsuttalelse: Det vesentlige er at det legges til rette for gode og varierte uteområder, basert på elevenes behov. Kommunestyret Side 20 av 58

21 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Veiledende minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal) på 15 m2 pr elev for skolene i Ås kommune vedtas. 2. Veiledende minstenorm og funksjonskrav implementeres i alle fremtidige planer som omfatter nye skolebygg i Ås kommune. 3. Veiledende minstenorm og funksjonskrav implementeres i arbeid med miljørettet helsevern i skoler. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Funksjonskrav til uteområde og lekeareal for skolene i Ås kommune Øvrige dokumenter som ligger i saken: K-sak 23/15, Vedtatt verbaldel punkt 18, Kommunestyret Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef SAKSUTREDNING: Sammendrag: I forbindelse med skoleutbygging i Ås kommune er det vedtatt at rådmannen skal lage en minstenorm om uteoppholdsareal på skoler. På grunn av den økende befolkningsveksten stiger elevtallet raskt, spesielt i de sentrumsnære områdene, og det er stort behov for bygging av nye skoleanlegg. Rådmannen har vurdert ulike alternativer for en minstenorm og vurderer det mest hensiktsmessig at Ås kommune har en veiledende minstenorm med funksjonskrav, Kommunestyret Side 21 av 58

22 som er basert på de anbefalinger til funksjoner og kvaliteter en skoles uteområde bør inneholde (jf. rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2003 «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler») Fakta i saken: I kommunestyres vedtatte verbaldel i K-sak 23/15 ble det bedt om at Rådmannen legger frem forslag om minstenormer for uteareal pr elev for skolene. Normtallet skal implementeres i alle planer som omfatter nye skolebygg i Ås kommune. Rapporten Skolens utearealer om behovet for arealnormer og virkemidler utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i nov. 2003, kommer blant annet med anbefalinger til funksjoner og kvaliteter en skoles uteområde bør inneholde. Utformingen skal ta hensyn til områdets særpreg og egenart, og inspirere barn og ungdom til å bruke egen fantasi og kreativitet i leken. En godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, er sentral i arbeidet for å redusere mobbing (jf. Olweus programpakke mot mobbing, ECICSB 1998). Studier viser at gode uteareal reduserer mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. Kommunene i Norge har i dag ulike krav som stilles til skolenes utearealer. Det er kun noen få kommuner i Norge som har valgt å lage en minstenorm, andre kommuner har funksjonskrav og ikke arealkrav. Oslo kommune har mange skoleanlegg hvor tilgjengelig tomteareal er begrenset. De har en omfattende prosjekteringsveileder som inneholder funksjonskrav. Innbyggertallet i Ås kommune vokser og medfører et behov for skoleutbygging, spesielt i de sentrumsnære delene av Ås. Det er pr i dag vedtatt utbygging av Solberg skole til 2-parallell med mulighet til utvidelse til 4-paralell, Rustad skole til 4-parallell og Åsgård skole til 4-parallell. Vurdering: Skolenes uteområde er en viktig arena for elevers utfoldelse og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek og trygghet, både fysisk og sosialt og utformes etter prinsippene for universell utforming. Utearealet til skolene skal kjennetegnes ved at det er variert, tilrettelagt for ulike aktiviteter og tilpasset aktivitetsbehovene og alderssammensetningen til elevene. For skolene i Ås kommune er det aktuelt å benytte skolens nærområde aktivt i opplæringen, og det er nærliggende å peke på tema innen miljølære, naturfag og samfunnsfag hvor en kan samarbeide med lokalmiljøet og gjøre seg nytte av nærområdene til skolene. Ved utbygging av nye og eksisterende skoleanlegg kan ofte tilgjengelig tomteareal være begrenset. Det vil da være en viktig del av planleggingsfasen og et krav til utbygger om å finne løsninger som ivaretar kravet til elevers mulighet for utfoldelse og variasjon i aktiviteter på det arealet som er tilgjengelig. Kommunestyret Side 22 av 58

23 Uteområdene til skolene i Ås er forskjellige i størrelse, utforming og kvalitet, og noen av de sentrumsnære skolene har mindre areal og utvidelsesmuligheter enn andre. Eksempel: Solberg skole har et stort uteområde på 28600m2 og vil få et ute- og oppholdsrom på ca 72m2 pr. elev som 2-parallell skole og ved en utbygging til 4-parallell vil de få ca. 36m2. Med en arealnorm på 50m2 pr elev vil skolen kunne ha plass til maks 572 elever. Rustad skole som en 4-parallell skole med plass til ca. 800 elever vil ha et uteområde på ca m2 og vil få et ute- og oppholdsareal på ca. 15m2 pr. elev. Med en arealnorm på 50m2 pr elev vil skolen kunne ha plass til maks 240 elever som er ca. 100 færre elever enn de har i dag. Vurdering av alternativer Alternativene gjelder for etablering av nye skoleanlegg eller ved rehabilitering/ utvidelse av eksisterende skoleanlegg. Elevenes bruksareal defineres som tilgjengelig nettoareal innenfor tomtegrensen når bygninger og parkeringsplasser er trukket fra. Her inngår de de bruksarealene elevene har til rådighet, inkludert beplantning, bevart natur og lignende. Kravene i alternativene må implementeres i kommunens arbeid med miljørettet helsevern i skole. For alle alternativene gjelder følgende: Funksjonskrav til uteområde/ lekeareal må ivaretas (se vedlegg) Hver skole organiserer skoledagen sånn at alle elever kan bruke uteområdet på en hensiktsmessig måte. Uteområdet må følge standard for universell utforming Skolen involveres i arbeidet med å planlegge uteområde gjennom deltakelse i brukergruppe. Alternativ 1: Ås kommune har en veiledende minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal). Den veiledende arealnormen er på ca15 m2 pr elev. Fordeler: Med en veiledende minstenorm vil kommunen ha større fleksibilitet i plassering av og størrelse på nye skoleanlegg, i motsetning til en minimumsnorm som vil være begrensende for skoleanleggets beliggenhet og størrelse. Det kan bygges skoler i sentrumsnære områder i Ås hvor det er størst behov for utbygging i følge befolkningsprognoser. Det vil være flere barn som får plass på sine «nærskoler». Det vil kunne bygges større skoler, noe som er økonomisk og pedagogisk hensiktsmessig. Ulemper: Uteområdene vil ved noen skoler være små og vil kreve mye organisering av skolen for å tilrettelegge for utemiljø hvor allsidig lek og trygghet ivaretas. Her vil det være viktig at alle funksjonskrav er med og at skolen får være med i planleggingsfasen av uteområde. Kommunestyret Side 23 av 58

24 Alternativ 2: Ås kommune har en minstenorm på ute- og oppholdsareal (elevenes bruksareal). Minstenormen er på 15m2 pr. elev og er et absolutt minimum arealkrav pr. elev. Fordeler: Det kan bygges skoler i sentrumsnære områder i Ås hvor det er størst behov for utbygging i følge befolkningsprognoser. Det vil være flere barn som får plass på sine «nærskoler». Kommunen vil kunne bygge store skoler som ivaretar elevtallsveksten. Ulemper: En minstenorm vil være en absolutt minimumsnorm som ikke gir rom for at tomten kan være litt liten i forhold til antall elever skolen skal bygges for. Konsekvensen vil være at det er tomtens størrelse som vil bestemme hvor mange elever skolen kan ha. Dette igjen fører til at man ikke kan bygge de skolene det er behov for. Dette vil medføre til forsinkelser i den vedtatte skoleutbygging og kommunen får ikke de skolene man trenger. Uteområdene vil ved noen skoler være små og vil kreve mye organisering av skolen for å gi elevene et utemiljø hvor allsidig lek og trygghet ivaretas. Her vil det være viktig at alle funksjonskrav er med og at skolen får være med i planleggingsfasen av uteområde. Alternativ 3: Ås kommune følger anbefalinger fra Sosial- og helsedirektorat i rapport fra 2003 «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (IS-1130) Det stilles et generelt minimumskrav på 50 m² nettoareal per elev. Det stilles krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling: Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m² Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca m² Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m². For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m². Fordeler: Alle skolene vil få store ute- og oppholdsarealer. Det vil kunne bygges skoleanlegg med et variert og tilrettelagt uteareal. Ulemper: Dette vil medføre at ingen av de vedtatte skolebyggene vil kunne bygges ut slik det er planlagt. Det må bygges flere skoler for å ivareta elevtallsveksten. Mange elever vil ikke kunne gå på skole i sitt nærmiljø. Flere elever vil bli kjørt til skolen og skoleskyssen vil øke, noe som er lite miljøvennlig. Det vil medføre økte kostnader for kommunen. Kommunestyret Side 24 av 58

25 Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at det vil være svært vanskelig å følge sosial og helsedirektoratets anbefalinger for uteareal (alternativ 3). Det vil også være vanskelig å lage en minstenorm (alternativ 2), da dette også setter begrensninger på hvor skolene kan ligge og hvor store de kan være. Rådmannen vurderer en veiledende norm på ute- og oppholdsareal med funksjonskrav som det mest hensiktsmessige for kommunen. Det vil være viktig å stille krav til utbygger om funksjoner, plassering av bygg m.m. I tillegg kan skolene se på sin organisering av skoledagen. Et tiltak for å skape mer rom for den enkelte elev ute kan være å dele opp friminuttene slik at alle ikke er ute samtidig. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen ser at det vil være umulig å gjennomføre de vedtatte skoleutbyggingene i Ås kommune ved å følge anbefalingene om et minimumskrav på 50m2 per elev. Kommunene vil ikke ha mange og store nok tomter til dette formålet. Rådmannen ser på alternativ 1, som er en veiledende minstenorm, som det beste alternativet. Dette vil kunne sikre videre fremdrift for vedtatte skoleutbygginger i Ås kommune, samtidig som den sikrer gode uteområder for elevene ved å sikre at funksjonskravene blir ivaretatt. Ved å sikre at disse blir fulgt i en utbyggingsprosess vil skolene i Ås kommune ha uteområder for allsidige aktiviteter som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 25 av 58