Eurokrisa: Europa på veg til ein superdepresjon? Møte i EL&IT-Forbundet. Gardermoen 25. juni Rune Skarstein NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eurokrisa: Europa på veg til ein superdepresjon? Møte i EL&IT-Forbundet. Gardermoen 25. juni 2013. Rune Skarstein NTNU"

Transkript

1 Eurokrisa: Europa på veg til ein superdepresjon? Møte i EL&IT-Forbundet Gardermoen 25. juni 2013 Rune Skarstein NTNU 1

2 Viktige årsaker til den generelle (finans-)krisa 1. Grunnlaget i realøkonomien: (a) Den aukande vektlegginga av «aksjonærverdi» («shareholder value»): I USA auka aksjeutbytte som del av samla profitt i ikkje-finansielle selskap unnateke jordbruk frå 24,7% i 1980 til ein historisk topp på 87% i (b) «Subprime-lån», bustadsinflasjon og refinansiering av fast eigedom for låneopptak til privat konsum. Amerikanske hushald si bustadsgjeld auka med 120% frå år 2000 til 2007, medan anna gjeld auka med 49%. (c) Overgang frå «pay-as-you go» til obligatorisk fondering av pensjonane. I 2007 forvalta pensjonsfonda globalt milliardar dollar, som var 1,6 gongar meir enn USAs BNP. (d) Veksten av statsfond, inklusive det norske Statens pensjonsfond utland, som no er på over 4000 milliardar kroner (ca. 690 milliardar dollar). (e) USAs aukande handelsunderskot og utanlandsgjeld. 2. Nye middel for finansiell profittjakt (a) Utvikling av kredittderivat (CDO-ar, CDS-ar osv.). Det globale nominelle volumet av slike derivat auka frå mindre enn milliardar dollar i 1998 til milliardar i juni Dette siste talet tilsvarte nesten 50 gongar USAs BNP i (b) Utvikling og rask vekst av hedgefond. (c) Utvikling av private aksjefond («private equity funds»), på norsk også kalla «private oppkjøpsfond». (d) Veldig auke i lånefinansiering av finansielle investeringar. (Finanssektoren si gjeld som del av samla gjeld i privat sektor, inklusive hushalda, auka i USA frå 17,7% i 1980 til 39,6% i Frå 1990 til 2007 auka intern gjeld i finanssektoren med over 11% pr. år. Resultat: Overakkumulasjon av finanskapital i forhold til profittmulegheitene: Ifølgje rapportar frå McKinsey Global Institute auka den globale profittsøkjande finansformuen tre gongar raskare enn verdas BNP, frå milliardar dollar i 1980 til ein historisk topp på milliardar i 2007, og etter eit fall i til endå ein historisk topp på milliardar i Ei årleg avkasting på 6,9% av milliardar dollar tilsvarer nøyaktig USAs BNP i

3 Globalt er totale statlege hjelpepakkar til finanssektoren i perioden estimerte til ca milliardar dollar. Til samanlikning: USAs BNP i 2009 var på milliardar dollar (jf. Financial Times, ). Statlege redningspakkar til bankane, Milliardar euro Land Beløp i milliardar euro 1) Beløp som prosent av BNP i 2010 Tyskland 313,6 12,2 Frankrike 2) 360,0 18,6 Spania 3) 115,0 10,9 Nederland 84,9 14,1 Belgia 25,8 7,0 Irland 64,5 41,2 Resterande 11 euroland 4) 909,0 10,0 Eurosona totalt 4) 1873,0 20,5 Storbritannia 118,1 6,8 USA 574,1 5,3 1) Omfattar garantiar, direkte overføringar, utlån, oppkjøp av bankaksjar og kjøp av rotne bankaktiva. 2) Støtte vedteken i oktober Seinare ekstra løyvingar til redning av bl.a. Dexia og Crédit Immobilier de France i august/september ) For perioden ) Estimat basert på regjeringane sine vedtak i oktober Kjelde for eurosonas BNP er OECD: Economic Outloook 91, Kjelder: Daily Telegraph, : The Economist, ; El País, og ; Financial Times, og nettutgåva : forutan OECD, Economic Outlook 91, mai Merk: 1873 milliardar euro tilsvarer nesten fire gongar dei totale utgiftene på det tyske føderale budsjettet i

4 Nokre økonomiske indikatorar før og under krisa Land Off. budsjettunderskot 1) Off. bruttogjeld 2) Arbeidsløyserate 3) ) Frankrike 2,4 3,3 7,1 70,9 77,8 100,1 8,8 7,4 9,4 10,1 Hellas 6,0 9,9 10,5 117,0 118,7 170,0 8,9 7,7 12,5 25,1 Irland +2,9 7,3 31,2 29,0 49,5 114,1 4,4 6,0 13,6 14,8 Italia 3,3 2,7 4,5 116,7 114,6 119,7 6,8 6,8 8,4 10,8 Nederland +0,5 +0,5 5,0 54,5 64,8 75,2 4,2 3,0 4,4 5,1 Portugal 4,1 3,6 9,8 77,3 80,6 117,6 7,7 7,6 10,8 15,2 Spania +2,0 4,2 9,3 46,2 47,7 75,3 8,5 11,3 20,1 25,0 Storbritannia 2,7 4,8 10,3 46,0 57,4 97,9 5,5 5,7 7,9 8,1 Tyskland 1,6 +0,1 4,3 69,8 69,8 87,2 9,7 7,2 6,8 5,4 Eurosona USA 1,4 2,2 2,1 6,3 6,2 10,7 74,7 66,4 77,0 75,9 95,1 102,7 Japan 1,3 1,9 8,4 166,7 171,2 205,5 4,1 4,0 5,1 4,5 OECD totalt 1,2 3,4 7,5 76,0 81,0 103,0 6,1 6,0 8,3 8,0 1) Offentleg budsjettunderskot som prosentdel av BNP. + betyr overskot. 2) Offentleg bruttogjeld som prosentdel av BNP. 3) Årsgjennomsnitt av talet på arbeidslause som prosentdel av den totale arbeidsstyrken. 4) Tal for juni 2012, med unntak for Hellas og Spania som er for oktober Kjelde for desse tala er El País Negocios, , s. 4; og El País, 21.1q0.2012, s. 8. Kjelde for dei andre EU-landa i 2012 er Eurostat, News Release, 113/2012. Tala for Japan, USA og OECD totalt er OECD sine prognosar for heile året Kjelde for desse tala og alle dei andre tala i tabellen er: OECD, Economic Outlook, nr. 91, mai 2012, s. 245, 259 og ,2 4,6 7,4 5,8 9,9 9,6 11,2 8,1 4

5 PIGS-landas utanlandsgjeld, US $ mars 2010 Land Privat gjeld* Offentleg gjeld Total Off. i % av tot. Netto utanlandsgjeld i % av BNP Hellas 204,7 92,5 297,2 31,1 95 Irland 814,1 29,7 843,8 3,5 86 Portugal 259,5 62,9 322,4 19,5 105 Spania 975,0 127,6 1102,6 11,6 95 Total 2553,3 312,7 2566,0 12,2 95 * Inkluderer statleg garantert privat gjeld. Kjelde: EuroMemo Gruppe, Der Krise entgegentreten, Hamburg 2010/11, s. 12. Her gjengitt etter Hans- Jörgen Bieling, Vom Krisenmanagement zur neuen Konsolidierungsagenda der EU, Prokla Nr. 163, juni 2011, s. 182; og El Pais, , s. 28. Jf. også Klaus Schrader og Friedrich Laaser, Die Krise in Südeuropa oder die Angst vor dem Dominoeffekt Griechenland, Portugal und Spanien im Krisentest, Diskussionsbeiträge Nr. 500/501, Institut für Weltwirtschaft, Kiel januar 2012, s. 21. Den tyske økonomen Walther Otremba har rekna ut at dei internasjonale bankane i dei tre åra kasserte inn over 100 milliardar euro i risikopåslag på lånerenta betalt av statar i eurosona. Det tilsvarer 1/3 av Hellas si totale statsgjeld i («Profite abschöpfen», Der Spiegel Nr. 41, , s. 86.) 5

6 Prosent endring i lønnskostnader pr. produsert eining Økonomien totalt Industrisektoren Akkumulert handelsoverskot (+) el. underskot ( ), Milliardar dollar Tyskland 1,7 10, ,6 Austerrike +5,1 3, ,6 Nederland +26,0 +3, ,5 Frankrike +18,4 +3,6 61,1 Irland +49,7 +9,2 +196,6 Italia +24,3 +24,1 +17,5 Portugal +37,3 +5,2 142,5 Spania +38,8 +25,2 440,4 Hellas +48,0 * 245,1 Norge +51,4 +33,9 +389,4 * Ikkje oppgitt data. Kjelde: OECD, Economic Outlook, nr. 91, mai 2012, s. 254, 275 og 279. Tysklands handelsoverskot med eurosona auka frå 63,8 milliardar euro i 2002 til 139,9 milliardar i I 2009 var Tysklands totale handelsoverskot på 117,6 milliardar euro. Det betyr at handelsoverskotet med eurolanda finansierte underskot med andre land. (OECD, Economic Outlook 89, mai 2011, s. 97) Gjennom heile 2000-talet har Tyskland hatt underskot i varehandelen med fire land, nemleg Norge, Kina, Russland og Japan. I 2009 utgjorde desse underskota totalt 24,9 milliardar euro, altså ganske nær differansen på 22,3 milliardar euro mellom Tysklands overskot med eurolanda og landet sitt samla handelsoverskot. (Jf. Eurostat, External and intra-eu trade, Luxembourg 2011, s. 143.) 6

7 Spania og Tyskland samanlikna: Sentrale data Nokre gjennomsnittlege årlege vekstratar i prosent: Spania Tyskland Eurosona BNP, Gjsn. nominell lønn, * Konsumprisindeksen, Gjsn. reallønn, BNP-deflator, Gjsn. arbeidsproduktivitet, ** Totale brutto realinvesteringar, n.a. Investeringar i bustader, *** n.a. Andre indikatorar: Tot. off. utg. som %-del av BNP, årleg gjsn Off. budsjettoverskot (+)/underskot ( ), årsgjsn Off. sektors bruttogjeld som %-del av BNP, gjsn ,5 65,0 75,4 Samla handelsoversk. (+)/undersk. ( ), Mrd. $ 451, , ,2 * «Compensation per employee» inkluderer alle typar lønn til arbeidarar, funksjonærar osv. ** Produktivitet i totaløkonomien. *** Omfattar alle typar bustadar, inklusive ferie- og fritidsbustader. Kjelde: OECD, Economic Outlook no. 91, Statistical Annex, May Også alle berekningane i tabellen er gjort på grunnlag av data frå denne publikasjonen. Denne tabellen viser bl.a.: «Det som har skjedd i Spania, er ikkje eit avvik i reallønningane i forhold til produktiviteten. Derimot har det vore sterkare prisinflasjon enn i eurosona, som så har ført til større auke i nominallønningane. Denne høgare inflasjonen har ikkje vore til fordel for lønnsmottakarane, men for overskota i næringslivet. Desse overskota hadde sitt grunnlag i den heftige etterspørselsveksten finansiert gjennom ein altfor romsleg pengepolitikk (frå ECB) i forhold til situasjonen i den spanske økonomien.» (Ángel Laborda, «El mito de los salarios y la productividad», El País Negocios, , s. 20.) 7

8 Oppsummert: Veksten i Spania vart driven av sterk auke i investeringane i privat sektor, serleg i bygg/anlegg og i eigedomssektoren. Veksten i Tyskland vart driven av ein eksportboom basert på stagnerande lønningar, relativt sterk produktivitetsvekst og ein generell prisauke på berre 0,8% pr. år i perioden Investeringsboomen i Spania førte derimot til ein kraftig generell prisvekst på 3,8% pr. år. Prisveksten førte til lågare realrente som i sin tur fyrte opp under investeringsboomen og resulterte i endå høgare prisvekst, endå lågare realrente og auka private investeringar i ein sjølvforsterkande prosess. Slik vart Spania ein magnet for tyske eksportvarer. Følgjeleg: Slett ikkje vekst i reallønningane, men den kraftige prisveksten i Spania i felles valuta som gjorde at lønnskostnadene pr. produsert eining steig kraftig, medan dei minka litt i Tyskland og faktisk gjekk sterkt ned i tysk industri. I begge land skjedde det ei sterk omfordeling frå lønn til profitt og dermed raskt aukande økonomisk ulikskap, men gjennom to ulike prosessar. I Spania var det investeringsboomen finansiert med billeg kreditt, i stor grad finanisert gjennom interbanksystemet, som var drivkrafta i profittveksten og omfordelinga. I Tyskland var det eksportboomen. Dei ulike vekstprosessane i Spania og Tyskland hadde lik effekt på inntektsfordelinga, men verknadene på handelsbalansen var diametralt ulike. Medan Spania akkumulerte stadig større handelsunderskot og utanlandsgjeld, skjedde det motsette i Tyskland. Tysklands handelsoverskot var og er avhengig av at andre land har underskot. Derfor er den spanske og den tyske vekstmodellen gjensidig avhengige. 8

9 Spania og Tyskland samanlikna: Spanias varehandelsbalanse med Tyskland, Milliardar euro Totalt handelsunderskot, Spanias underskot med Tyskl. som prosentdel av samla underskot med: Spanias underskot som prosentdel av Tysklands samla overskot med EU(27) EU Utlandet totalt 185,4 57,2* 25,3* 18,9* * For perioden Kjelder: Eurostat, External and intra-eu trade A statistical yearbook, EU, Luxembourg, 2011; og El País, , s. 12. I 2009 utgjorde Tysklands handelsoverskot med dei fire landa Hellas, Spania, Frankrike og Italia 40,7% av Tysklands samla handelsoverskot og 78,7% av Tysklands handelsoverskot med EU (27). (Eurostat, ibid.) Hellas representerer berre 2,4% av EUs befolkning og 2% av EUs samla BNP (2009). Men i 2009 representerte Hellas 6,7% av Tyskland sitt samla handelsoverskot med heile EU, medan Hellas sitt handelsunderskot med Tyskland utgjorde 1/4 av det totale handelsunderskotet med EU i (Eurostat, ibid.) 9

10 Gjennomsnittleg årleg arbeidstid. Timar pr. arbeidar Frankrike Tyskland Hellas Irland Italia Norge Portugal Spania Storbritannia USA OECD-total Kjelde: OECD, Employment and Labour Market Statistics (database), July Lasta ned frå: 10

11 Ungdomsarbeidsløyse i utvalde land 1) År Spania Portugal Hellas Irland Italia Frankrike Storbrit. USA ,7 16,1 26,0 9,7 24,0 20,6 12,2 11, ,2 16,6 22,9 10,0 20,3 19,1 14,2 10, ,6 22,3 32,9 28,7 27,9 22,9 19,3 18, ) 52,7 36,4 54,3 29,2 34,3 22, ,5 1) Årsgjennomsnitt av talet på arbeidslause i alderen 15 til 24 år som prosentdel av totalt tal i denne gruppa som ikkje er under utdanning. 2) Tala er for juni 2012, med unntak for Storbritannia som er for april og Hellas som er for medio oktober. Kjelder: For : OECD, Employment and Labour Market Statistics (database), juli Kan lastast ned frå: For 2012: Eurostat News Release, 113/2012; og El País, , s. 8. Det trengs ingen akademisk studie for å spå at samfunn med over 50% ungdomsarbeidsløyse går ei dyster framtid i møte. At dette problemet har vore nærpå eit ikkje-tema på EU-toppmøta, fortel mykje om haldninga til dei politiske elitane. Desse mennene lova europearane gull og grøne skogar då dei innførte euroen. No har dei skapt sosiale katastrofar i fleire euroland. Dei er i ferd med å gjere Europa til ein økonomisk ruin og eit politisk diktatur. 11

12 Eit første steg på ein muleg veg ut av krisa: Ei omfattande ettergiving av gjeld som sannsynlegvis ville føre til ein serie av bankkonkursar, og dermed ei kraftig «slanking» av finanssektoren. For å hindre total kredittørke måtte statane overta «systemrelevante» bankar og tilføre dei ny kapital. Dei «systemrelevante» bankane bør vere i statseige og totalt skilde frå investeringsbankar som er profittmaskinar baserte på finansiell spekulasjon. Det neste steget måtte vere at overskotslanda, spesielt Tyskland aksepterer å føre ein ekspansiv finanspolitikk som resulterer i høgare innanlandsk etterspørsel, høgare sysselsetting, betydeleg lønnsvekst og ein inflasjon godt over prisveksten i PIIGS-landa. Gjennom ein slik politikk ville Tysklands handelsoverskot vil bli kraftig redusert eller forsvinne, profittane i finanssektoren ville falle og realinvesteringar ville bli meir attraktive enn finansiell spekulasjon. Ei hindring: «Den farlege vennskapen» (Anton Costas) mellom dei politiske elitane og finanselitane. Ei anna hindring: Tyske styresmakter insisterer på at økonomien skal gå med handelsoverskot, medan både politikarane og den tyske befolkninga har ein inngrodd angst for inflasjon. Desse hindringane kan føre til at eurosona går i oppløysing. 12

13 Norge: Nøkkeltal for 2012 Milliardar kroner Prosent av BNP Brutto nasjonalprodukt (BNP) ,0 Samla eksport inkl. tenester ,9 - Olje- og gasseksport ,2 - Eksport utan olje og gass ,5 Samla import ,6 Handelsoverskot 385 Stens pensjonsfond utland 3825* Netto fordringar overf. utlandet ,5 * Pr I mai 2013 auka til 4300 milliardar kroner. Kjelder: Statistisk Sentralbyrå og Meld.St.2 ( ), Revidert nasjonalbudsjett Gjennomsnittleg årleg vekst i arbeidsproduktiviteten og disponibel reallønn. Prosent År Arbeidsproduktivitet i industrien* 2,5 2,2 Arbeidsproduktivitet Fastlands-Norge 1,4 0,8 Disponibel reallønn, heile økonomien 2,7 4,3** * Arbeidsproduktivitet definert som bruttoprodukt pr. timeverk. ** Førebels estimat. Kjelde: NOU (2013: 7), Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013, Arbeidsdepartementet Jf. også: Meld.St.2 ( ), Revidert nasjonalbudsjett 2013, og Statistisk Sentralbyrå, Langvarig moderat konjunkturoppgang, september 2012: 13

14 Norge: Handel regionalt fordelt, Milliardar kroner EU 27 EU 27 som % av total Resten av Europa Nord- Amerika Asia & Oseania Resten av verda Total Total eksport 798,6 76,3 27,3 77,6 100,4 43,0 1046,9 - derav varer 637,2 80,4 20,2 54,8 66,0 14,0 792,2 -derav tenester 161,4 63,4 7,1 22,8 34,4 29,0 254,7 Total import 492,7 69,0 29,2 58,1 94,1 40,5 714,6 Handelsbalanse* 305,9 92,1 1,9 19,5 6,3 2,5 332,3 * Eksport minus import. Kjelde: Rekna ut etter data frå Statistisk Sentralbyrå. N.B. I representerte Tyskland i gjennomsnitt 16,1% av Norges utanrikshandel (eksport+import). 14

15 Norge: Brutto realinvesteringar 2012 Milliardar NOK Prosent av total Private investeringar 490,9 84,4 - olje og gass 1) 171,1 29,4 - bustader 2) 139,8 24,0 - bedrifter på fastlandet 180,0 31,0 Offentlege investeringar 3) 91,0 15,6 Samla realinvesteringar 581,9 100,0 1) Statistisk Sentralbyrå estimerer at investereinane i olje og gass aukar med 56%, frå 124 milliardar i 2010 til milliardar i ) Sterk auke i bustadsinvesteringar på 42,7% i løpande prisar frå 2010 til ) Av samla offentlege brutto realinvesteringar var 42,8% statlege og 57,2% kommunale. Kjelde: Meld.St.2 ( ), Revidert nasjonalbudsjett

16 Norge: Valutakursar* År Kroner pr. euro Prosent endring i forhold til 2004 Kroner pr. US$ Prosent endring i forhold til ,37 6, ,05 3,8 6,42 4, ,02 4,2 5,86 13, ,22 1,8 5,64 16, ,73 +4,3 6,28 6, ,01 4,3 6,04 10, ,79 6,9 5,61 16, ,47 10,8 5,82 12,8 2013** 7,48 10,6 5,70 15,4 * Årsgjennomsnitt av daglege noteringar. ** Gjennomsnitt, januar mai. Kjelde: Norges Bank. 16

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver Økonomiske perspektiver Figurer med kommentarer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 7 1 Figur 1 BNP Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Frå broiler til bremsekloss

Frå broiler til bremsekloss Frå broiler til bremsekloss Status og utsikter for norsk olje- og gassverksemd Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor Åpent medlemsmøte

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Visesentralbanksjef Jarle Bergo Handelsbanken og Senter for Økonomisk Forskning AS ved NTNU. april Renter og inflasjon Prosent Markedsrente Realrente Nøytral realrente

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Hovedstyret. 16. mars 2011

Hovedstyret. 16. mars 2011 Hovedstyret. mars BNP-anslag for Vekst i prosent BNP-anslag for Vekst i prosent PPR / PPR / PPR / CF feb. PPR / CF feb. IMF WEO update jan. IMF WEO update jan. HP USA Euroområdet HP USA Euroområdet Kilder:

Detaljer

KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv

KRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Frå broiler til bremsekloss

Frå broiler til bremsekloss 17.11.215 Frå broiler til bremsekloss Status og utsikter for norsk olje- og gassverksemd Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor Åpent

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

HVA SKJER I ØKONOMIEN?

HVA SKJER I ØKONOMIEN? HVA SKJER I ØKONOMIEN? 1. BAKGRUNN 2. NORGE SLUTT PÅ FLAKSEN? 2.1 Arbeidsmarkedet 2.2 Kapitalmarkedet 2.3 Pengepolitikken 2.4 Handlingsregelen 3. VERDIFULLE VERDIER 4. HVA NÅ ERNA OG SIV? 5. BOLIGMARKEDET

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister) 1. Hva har skjedd

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Hovedstyret. 19. juni 2013

Hovedstyret. 19. juni 2013 Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

NORGES BANK MEMO UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING - 2013 FIGURAR

NORGES BANK MEMO UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING - 2013 FIGURAR NORGES BANK MEMO UTVIKLINGSTREKK I KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING - 213 FIGURAR Figur 1.1 Bruken av elektroniske betalingsinstrument. Millionar transaksjonar. 21 213 1 8 1 8 1 6 Debet- og kreditoverføringar

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Globale utsikter norske muligheter

Globale utsikter norske muligheter Globale utsikter norske muligheter Roger Bjørnstad Prosin-konferansen ACI- Norge, Grimstad 18. 12. april august 2013 2013 USA fortsetter innhentingen, EU faller tilbake BNP, sesongjustert. 1. kvartal 2008

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer