GARTNERHALLEN ÅRSRAPPORT 2005

Transkript

1 GARTNERHALLEN ÅRSRAPPORT 2005

2 Hovedtall Omsetning Resultat Egenkapital Antall medlemmer Antall ansatte Både innen løk, salater og tomater har valgmulighetene og mangfoldet økt kraftig. INNHOLD Bringebær og gulrøtter er blant kulturene som har hatt stor nytte av forskning. 3: Hovedtall 5: Styrelederen har ordet: Samarbeid fra jord til bord 6: Fellesintervju Gartnerhallen, Bama og Norgesgruppen: Fortatt vekst i frukt og grønt 10: Felles utvikling gjennom samarbeid 12: Samarbeid om forskning: Nye produkter på løpebånd 14: Samarbeid om distriktsutvikling: Fordoblet omsetning innen rekkevidde i Sogn og Fjordane 16: Samarbeid om markedsutvikling: Setter ideene og markedet i sentrum 18: Landsstyrets årsberetning: Nok et år med økt salg til ferskkonsum og industrimarkedet 21: Resultat for 2005: 21: Resultatregnskap 22: Balanse 24: Kontantstrøm 25: Noter 30: Revisors beretning 31: Representasjon 32: Valgte organer 33: Medlemsoversikt Markedsutvikling og markedsandeler Norsk frukt og grøntmarked, mengdeutvikling: Markedsutvikling Markedsutvikling Totalmarkedet +1,8% +9,6% Norsk produksjon -5,6% -11,6% Markedsandeler Markedsandel Norsk andel 32% 40% Gartnerhallen andel av totalmarked 17% 18% Norsk andel av produkter som produseres i Norge 48% 60% Gartnerhallen andel av norsk andel 51% 45% Kilde: OFG og egen leveringsstatistikk GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 3

3 VERDI OG MENGDE 2005 KONSUM INDUSTRI Andel verdi 2005 Verdi- Mengde- Verdi- Mengdeendring endring endring endring Agurk 7,8 % 12 % 10 % 4 % -3 % Tomat 8,0 % 7 % -8 % Kålrot 2,9 % 19 % -1 % 30 % 58 % Kål 4,1 % 0 % -4 % 5 % 7 % Blomkål 3,3 % -2 % 5 % 14 % 11 % Brokkoli 1,7 % 5 % 10 % -9 % -16 % Gulrot 10,1 % 7 % 1 % 7 % 10 % Løk 4,8 % 4 % 14 % 11 % 18 % Purre 1,4 % 3 % 7 % 26 % 24 % Selleri 0,8 % 12 % 10 % -7 % -5 % Kinakål 1,7 % -14 % -13 % -10 % -7 % Isbergsalat 4,4 % 11 % 6 % 11 % 15 % Rapidsalat 2,2 % -7 % -3 % Andre salater 6,7 % 44 % 31 % 60 % 63 % Urter 4,1 % 11 % 11 % 112 % 107 % Sopp 0,2 % -24 % -25 % Stangselleri 0,5 % 16 % 18 % 79 % 115 % Div. Grønnsaker 2,1 % 10 % 0 % -13 % 3 % Potet 20,9 % 10 % 7 % 21 % 18 % Epler 3,4 % -10 % -22 % -57 % -57 % Pærer 0,1 % -62 % -72 % Kirseb/Moreller 1,3 % -3 % -26 % -25 % -24 % Plommer 0,6 % -8 % -16 % Jordbær 4,7 % -6 % -6 % -15 % -15 % Bringebær 0,7 % 153 % 157 % Annen bær 0,5 % -21 % -22 % 30 % 30 % Erter 0,8 % 21 % 27 % Økologisk 0,2 % 6143 % % SUM 100,0 % 8 % 5 % 13 % 14 % SAMARBEID FRA JORD TIL BORD Vi har vært gjennom en rivende utvikling i norsk frukt- og grøntnæring de siste årene. Fortsatt holder dessverre mange i live de ensidige mytene om at norsk frukt og grønt er på vikende front i forhold til import. Det virkelige bildet er langt mer nyansert, hvor nyskapende produsenter går i spissen sammen med framtidsrettede grossister og butikkjeder som virkelig satser på frukt og grønt. Resultatene av denne satsingen begynner å bli synlig på statistikkene. Forbrukernes økte bevissthet rundt kosthold og nye mattrender har bidratt til at totalmarkedet for frukt og grønt har økt med 6 prosent i perioden Norsk produksjon har i samme periode stått stille, mens Gartnerhallens salg har økt med 7% i perioden For 2005 ser vi en ytterligere økning. Det er fortsatt en nedgang i antall produsenter. Dermed har verdiskapningen per medlem økt mye de siste fem årene. Den viktigste forklaringen på denne utviklingen er at vi i frukt- og grøntnæringen kommuniserer sammen på en hele annen måte enn for ti år siden. Det er nå et tett samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden, fra produsent, via grossist og butikk til forbrukeren. Vi har også innledet et tettere samarbeid med forskning og offentlige tilretteleggere. Vi har gått fra markedsregulering og brannslukning i etterkant, til innovasjon, produksjonsplanlegging og markedsorientering. Vi skal ikke underslå at vi fortsatt har utfordringer spesielt i forhold til lavprisimport som følge av endrede rammebetingelser gjennom WTO og EØS avtalen. Men det store bildet er at vi i økende grad tilbyr det markedet vil ha, som gir våre medlemmer større verdiskapning og økt trygghet for sine investeringer. I denne framtidsrettede verdikjeden står Gartnerhallen støtt som eksperten på produksjon av Norsk frukt og grønt og garantisten for kvalitet. Samarbeid fra jord til bord er fortsatt veien å gå. Per Odd Gjestvang Styreleder GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 4 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 5

4 FORTSATT VEKST I FRUKT OG GRØNT Frukt og grønt-forbruket øker, og samarbeidspartnerne Norgesgruppen, Bama og Gartnerhallen tar markedsandeler. Dette skyldes et tett samarbeid og en aktiv satsing fra alle ledd i verdikjeden. Dette mener kategorisjef Pål Westby i Norgesgruppen, konserndirektør Øyvind Briså i Bama og daglig leder Arnt Foss, som er samlet til en samtale om utviklingen i frukt- og grøntbransjen. Hva er statusen for norsk frukt og grønt? Briså: Det finnes betydelige utfordringer ikke minst i forhold til priskonkurransen fra lavkostland. Samtidig er det også kjempemuligheter hvis man klarer å utnytte fortrinn som ferske varer og nærhet til markedet. Klarer man å få lagt om produksjonen av basisproduktene tilpasset markedet, så kan man oppnå store resultater. Gartnerhallens produsenter som leverer til Norgesgruppen, Rema 1000 og storkjøkkenkunder, har en bedre utvikling enn markedet forøvrig Jeg tror også næringen har et stort utappet potensiale på eksport, i første rekke av bær og moreller. Westby: Basisprodukter som poteter, kål og kinakål, har sunket i volum år for år, mens vi har hatt vekst på andre områder, særlig på andre salater. Nå ser det ut til at vi har klart å snu trenden på poteter, som skyldes kvalitet, produkt- og markedsutvikling. Det er positivt. Men fortsatt er ikke produksjonen lagt om i tilstrekkelig grad mot det som forbrukerne etterspør. Foss: Det kan være en utfordring for produsentene å tilpasse seg en ny hverdag. Derfor er det viktig at vi samarbeider og snakker sammen i næringen, og sørger for å produsere riktig mengde. For Gartnerhallen som en samvirkeorganisasjon, er det også viktig å ha gode prosesser internt. Vi er på god vei. Produsentene er i dag langt mer aktive og markedsorientert, de følger med og holder seg oppdatert, både om forbrukertrender innenlands og i utlandet. Hvorfor har dere lykkes? Briså: Jeg ser tre-fire tuntrær som basis for utviklingen. Vi har hatt et femårig forskningssamarbeid som har gitt betydelig effekt. Vi har hatt butikkene med oss, butikker som har vært villig til å satse på frukt og grønnsaker. For det tredje har vi fått til en helt nødvendig strukturtilpasning av pakkeriene. Og for det fjerde har det skjedd en profesjonalisering hos produsentene. Det handler om et finstemt ballspill mellom produsent og marked. Foss: Ja, det har skjedd en profesjonalisering både av produksjonen og av pakningene, for eksempel på poteter. Dette kan være et tveegget sverd for produsentene, hvor verdiskapningen flyttes til andre. Det er derfor positivt at en del produsenter nå går sammen også på pakkerisiden. Gjennom Bama som kunde har vi samarbeidet om å få til en god struktur på pakkerisiden. Dette er nødvendig for å ha stabile leveranser av god kvalitet. Det er viktig at vi samarbeider og snakker sammen i næringen Arnt Foss, Gartnerhallen Jeg tror næringen har et stort utappet potensiale på eksport Øyvind Briså, Bama På mange områder ligger vi nå i forkant, hvor vi overrasker forbrukerne med nye produkter og valgmuligheter Pål Westby, Norgesgruppen GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 6 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 7

5 Det gjelder å være raske nok til å fange opp de nye trendene Øyvind Briså, Bama Det er nå en mye nærmere dialog mellom markedsleddet og produsentene Pål Westby, Norgesgruppen Produsentene er i dag langt mer aktive og markedsorientert Arnt Foss, Gartnerhallen Westby: Vi har gode spydspisser på produsentsiden innen de fleste kulturer, potet, gulerøtter, tomat, salater. Men det er ikke alltid lett å vite hva som er høna og egget. I noen tilfeller er det en produsent, i andre tilfeller er det grossisten og i enda andre tilfeller er det kjedene. Men det er ingen tvil om at hele næringen har begynt å tenke annerledes, hvor også produsentene er med og drar i gang ideer. Hvor æren eller pokalen skal plasseres, er ikke så viktig. I hvilken grad skyldes dette endrede vaner hos forbrukerne? Westby: Mange av produsentene tenkte nok forsyning tidligere, og ikke salg. Også vi i markedsleddet ble nok litt tatt på sengen av forbrukere som etterspurte større mangfold. Men nå har vi virkelig begynt å ta grep mener jeg, og ligger på mange områder i forkant hvor vi overrasker forbrukerne med nye produkter og valgmuligheter. Våre spisevaner rent generelt endrer seg ikke så raskt som vi tror. Sett i det lyset, så har endringene innenfor frukt og grønt de siste ti-femten årene vært dramatiske. Nedgangen i produkter som kål, gulrot og poteter skyldes rett og slett at vi spiser mindre middag hjemme. Men nå ser vi at middagen igjen blir viktigere. Briså: Det har nå blitt kultur å lage middag igjen; å samle familien, venner og andre rundt middagsbordet. Og forbrukerne ønsker valgmuligheter. Når du som forbruker står overfor et mangfold, så skaper det en helt ny situasjon. Egentlig er jo det vi har fått til for eksempel på poteter en knallsuksess, hvor vi nå ser en volumøkning på fire prosent gjennom salg til Norgesgruppen, Rema 1000 og Bama s storkjøkkenkunder. Foss: Vi har på mange måter tatt ut et potensiale som lå der latent. For å få til samme gode vekst for produsentene de neste fem årene må vi nok regne med enda hardere jobbing. Hvilke muligheter og utfordringer ser dere framover? Westby: Gjennom våre butikker har vi en større vekst på frukt og grønt enn andre kjeder. Dette skyldes ikke bare at vi tar markedsandeler, men det skyldes vilje, hvor våre kjeder satser sterkt på frukt og grønt. Den viktigste jobben vi i Norgesgruppen kan gjøre, er å sørge for at frukt og grønt i butikk er en lønnsom geskjeft. Leverer vi god lønnsomhet i butikk, så blir det også ytterligere satsing på frukt og grønt. Foss: På produsentsiden finnes det mange gode eksempler på iderike og initiativrike produsenter. Men det er ikke nok med en eller to ildsjeler i hver kultur. Ting må settes i system, hvor vi blir enige om hvilke produkter det skal satses på, det må lages produksjonsplaner og markedsplaner som henger sammen. Briså: Det gjelder også å være raske nok til å fange opp de nye trendene. Hvis vi for eksempel ser på tomater, så kunne vi nok ha vært enda raskere til å gå fra tradisjonelle tomater til nyere sorter som smakstomater, cherrytomater etc. Men nå står runde tomater for 40% av all tomatomsetning, en dramatisk utvikling som særlig har kommet i de siste fem årene. Hvilken betydning har samarbeidet mellom dere hatt? Westby: Dette handler om dialog og kunnskapsspredning. Det er nå en mye nærmere dialog mellom markedsleddet og produsentene. Vi forstår hverandre bedre, vi deler kunnskap begge veier. Produsentene har kunnskap om mulige sorter og smak, mens vi vet mye om hva forbrukerne foretrekker. Det var åpenbart riktig at vi begynte å jobbe systematisk sammen for en del år tilbake, hvor vi har jobbet oss gjennom kultur for kultur. Samarbeid øker også tryggheten for at investeringer er godt begrunnet. Foss: Den felles arenaen vi har etablert mellom Bama, Norgesgruppen og Gartnerhallen, har vært veldig viktig. Gjennom dette samarbeidet oppstår det nye ideer. Produsentene får bedre kunnskap om hvordan man tenker lengre ut i verdikjeden. Og vi har fått til en bedre balanse, fra produksjon til markedsleddet. Vi har oppnådd mye gjennom samarbeidet med Bama og Norgesgruppen og ønsker fortsatt å bygge videre på det. Briså: Prosessene går raskere når vi samarbeider og vi kan i samme forum fange opp trendene, både de positive og negative. Hvilken betydning er det at produktene er norske? Briså: Vi har fortsatt den klassiske utfordringen, at vi igjen blir presset av våre kunder hva gjelder pris, og at det finnes importerte alternativer. Men overordnet deler vi de samme visjonene, om å satse på norsk produksjon. Vi tror at forbrukeren har en preferanse for en del av det norske. Dette handler også om nærhet og trygghet. Alle produkter Bama leverer er trygge, og også norske produsenter gjør et imponerende arbeid for å levere den beste kvaliteten. Westby: Vi tror norske produkter kan ha en fordel både på nærhet og kvalitet. Nærhet til markedet er en kritisk faktor for å kunne levere. På noen kulturer er det faktisk slik at vi kunne solgt enda mer. Vi må tenke fortrinn, ikke norsk fordi det er norsk, men være tydelige på hvilke positive iboende kvaliteteter og tilleggskvaliteter som ligger i norske produkter. Vi snur altså på argumentet, og knytter egenskaper som klima, jordsmonn, smak etc. til produktet. Foss: Først og fremst må det være gode produkter. Jeg tror det kanskje var viktigere tidligere enn nå at produktet i seg selv var norsk. Nå er det enda viktigere å argumentere med nærhet til markedet og produktkvalitet. I stor grad er dette sammenfallende med at produktene er norskprodusert. Derfor er det fortsatt viktig å kommunisere opprinnelsesland til forbrukeren. Hva er mulighetene framover? Westby: For vår del ser vi optimistisk på mulighetene, bl.a. ved at vi får til enda mer mangfold og videreforedling. Igjen er tomater et godt eksempel på hva som er mulig å få til, hvor vi nå har gule tomater, orange, tomater, plommetomater, små cherrytomater på stilk, ja i alt tilbyr vi nå fjorten varianter. Et annet eksempel er poteter, hvor man ved å dele poteten i båter, krydrer og gratinerer, kan presentere helt nye produkter. Denne utviklingen må videreføres. Vi må fortsette å utvikle nye verdier for forbrukeren. Vi må bli enda flinkere til å gi signaler til produsentene om hva markedet etterspør. Det er ikke nok alltid å ha en god ide. Vi for vår del må tenke gjennom hva butikken skal være fylt av, ikke bare nå, men to-tre år fram i tid. Briså: Det må fortsatt drives kosteffektivt gjennom gode pakkeristrukturer og større enheter. Det er også svært viktig å stimulere produktutviklingen, slik at forbrukerne gjerne får positive overraskelser, trives og er fornøyd. På flere områder er det et også eksportpotensiale. På moreller handler det for eksempel om å komme til markedet i et tidsvindu hvor andre ikke kan levere. Da kan vi også oppnå en god pris. Vi har nå jobbet opp et høykvalitetsmarked blant annet i ledende engelske matvarekjeder, og har også startet eksport til andre land. Her har vi signaler om at det er mulig å eksportere større volumer. Derfor er det lagt en opptrappingsplan hvor alle ledd i verdikjeden samarbeider. Foss: Det er viktig fortsatt å ha fokus på mulige kvalitetsprodukter og at det er nødvendig å spesialisere seg. Dette kan også innebære omlegging av produksjon til nye kulturer. Omstillingen innenfor salater, fra kinakål til nye salater, er et godt eksempel. Samtidig må vi sørge for å få til en god organisering av produksjonen, og at vi har en effektiv pakkeristruktur og logistikk. Det er flott med skaperglede og et mangfold av ideer, men også ideer må systematiseres. For at en ide kan bli et produkt, så må det være unikt. I samarbeid mellom Bama og Gartnerhallen er vi nå i gang med en produkt/markedsgruppe som skal gjøre det enklere for produsentene å få testet ut sin ide. Samarbeid mellom aktørene i næringen er fortsatt veien å gå. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 8 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 9

6 FELLES UTVIKLING GJENNOM SAMARBEID

7 Samarbeid om forskning: FAKTA OM PROSJEKTET > Programperiode: > Antall prosjekter gjennomført: 20 > Antall produsenter som har deltatt: 260 > Investeringsramme: 50 millioner kroner > Bidragsytere: Gartnerhallen, Bama, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd > Forskningsmiljøer: Matforsk og Bioforsk > Estimert verdiskapning fram til 2010: 342 millioner kroner > Ekstra dekningsbidrag til produsentene fram til 2010: 120 millioner kroner Nye kulturer og nye produkter ventes å gi produsentene et ekstra dekningsbidrag på 120 millioner kroner. Nye produkter på løpebånd En samordnet forskningsinnsats de siste fem årene har bidratt til en kraftig fornyelse av det norske fruktog grønttilbudet, og forventes å gi en samlet verdiskapning fram til år 2010 på over 340 millioner kroner. Nøkkelen ligger i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøene, næringen selv og det offentlige, sier Nina Heiberg i Bioforsk. Forsknings- og innovasjonsprosjektet ble satt i gang i år 2000, etter initiativ fra Gartnerhallen. I alt er det investert 50 millioner kroner i prosjektet, i første rekke fra Bama, Gartnerhallen, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, mens forskningspartnerne har vært Bioforsk og Matforsk. Potet-mangfold Over 260 produsenter har deltatt i forsknings- og innovasjonsprosjektet i perioden En av disse er Lars Ullern, som var sentral i et av de første prosjektene, et tre-årig prosjekt på matpoteter: - Potet er den største kulturen. Så tanken var at hvis vi først får til noe på dette området, som er viktig for mange produsenter og mange forbrukere, så kan resultatene være betydelige. Eller for å si det på en annen måte; får vi til noe på poteter, så er det lett å høste fruktene!, sier Ullern. Tiltakene som ble satt i gang på poteter, handlet både om sortsutvikling, sortsutprøving, opplæring, utvikling av nye dyrkingsteknikker og nye pakninger. Et av bevisene på suksessen er at importerte poteter til McDonalds nå er erstattet med tonn norskproduserte industripoteter. Et annet er at potetomsetningen etter mange års nedgang nå har flatet ut og i 2005 igjen viser vekst. Stor kulturbredde I alt prosjektideer er vurdert, og 20 prosjekter gjennomført innenfor ulike kulturer. I tillegg til poteter, er det en lang rekke andre eksempler på oppnådde resultater: > smaksgulrøtter, hvor produksjonen kom opp i 720 tonn i 2005 og som det er problemer med å levere nok av til forbrukerne >løk, hvor nye og mer robuste løktyper har bidratt til lengre sesong, mens andre løktyper har økt mangfoldet. Løk har dermed økt med 41% i verdi mens rødløk og sjalottløk har økt med hele 245% og erstattet import. >brokkoli som har økt med 56% i mengde og 41% i verdi >helårsproduksjon av nye salattyper og utvikling av romanosalat, hvor volumet er økt med enheter i årsgjennomsnitt >nye sorter bringebær, som har en større holdbarhet både i forhold til distribusjon og kjøling, som har økt omsetningen av konsumbringebær >verdiøkning på jordbær med 79%, på plommer med 42% og på moreller med 66%, inkludert en morelleksport på 125 tonn. Tverrfaglig samarbeid Nina Heiberg fra Bioforsk syns det har vært svært spennende med den tverrfaglige tilnærmingen. Noe av suksessgraden i dette prosjektet, skyldes at vi representerer ulike roller og ulike deler av verdikjeden i norsk jord- og hagebruk. Dermed kan vi lære av hverandre. Vi står ofte overfor ulike type problemer og muligheter til innovasjon, hvor noe kan løses via forskning, noe kan løses via markedsføring, noe kan løses via produktutvikling, mens andre forhold må løses gjennom produksjon, sier Heiberg som mener dette er et kroneksempel på vellykket brukerstyrt forskning. Prosjektsamarbeid mellom produsenter og marked, mellom forskning og næring, er veien å gå. Også Lars Ullern vektlegger dialogen med forskningsmiljøene. Matforsk bidro for eksempel med en rekke forbrukerundersøkelser. Tidligere hadde det vært dyrking som stod i fokus, mens den nye kompetansen bidro til å sette forbrukeren i fokus. Naturgitte forutsetninger Mens Matforsk særlig har bidratt med økt forbrukerkompetanse, ligger Bioforsk sin kjernekompetanse tettere på produksjonen. Nina Heiberg understreker her hvor viktig det er at forskningen har tatt utgangspunkt i norske, naturgitte forutsetninger. Dette kan innebære ekstra gode smaksgulerøtter fra Toten, eller friske bringebær eller moreller fra Sogn. På kultur etter kultur har dette ført til et større mangfold og valgmuligheter for forbrukerne, og en meromsetning for næringen, sier Heiberg som også mener det er nødvendig med ytterligere forskning ikke minst på den indre kvaliteten i produktet. Opptatt av smak En sterk trend er at forbrukerne blir mer og mer opptatt av smak, og med bedre smak så øker salget sterkere. Men vi vet enda ikke nok om hva som påvirker smak. Er det sorten, dyrkingen, klimaet, jordsmonnet, temperaturen i jorden eller andre forhold?, sier Heiberg som fortsatt tror på vekst. Det økte forbruket av frukt og grønt skjer i en tid hvor folk er opptatt av kosthold og helse. Jeg tror det fortsatt er et stort, uutløst potensiale innen norsk hagebruk, sier Heiberg. Lars Ullern tror på framtiden også for den norske poteten. Forskningsprosjektet har nå fått en ny oppfølging, hvor vi satser enda sterkere på å finne hva som er spesifikt med den norske kvaliteten. Rett og slett; hva er det som gjør norsk potet unik i en europeisk sammenheng? sier Ullern som heller ikke utelukker at enkelte potetslag en gang kan egne seg for eksport. Det gjelder å ikke være beskjeden, for den som intet våger, intet vinner, sier Ullern. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 12 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 13

8 Samarbeid om distriktsutvikling: MÅL OM FORDOBLING Tall i kroner Eple Pære Plomme Moreller Bær Poteter Grønnsaker Sum I sum er målet å fordoble produksjonen av frukt og grønt til konsum i Sogn og Fjordane mellom 2000 til Den vellykka satsinga på konsumbringebær har gjort at målet om fordobling innen 2010 er godt innafor rekkevidde Fordoblet omsetning innen rekkevidde i Sogn og Fjordane Omsetningen fra bær og steinfrukter øker kraftig, samtidig som produksjonen av tradisjonelle kulturer er stabilisert. Gjennom et tett samarbeid mellom fylkeskommune og fylkesmann, forskningsmiljøer, grossist og produsentmiljøene, er hagebruksnæringen i Sogn og Fjordane på god vei til å nå målet for det såkalte Sogneprosjektet : Å fordoble produsentverdien av frukt og grønnsaker til konsum fra 20 til 40 millioner kroner mellom år 2001 og Nøkkelen er samordning av pakkerier og økt satsing på kulturer med høyere markedspris. Fylkesgartner Torbjørn Takle forklarer bakgrunnen for prosjektet Auka verdiskapning i frukt og grøntnæringa i Sogn og Fjordane som ble påstartet i 2001 slik: Hagebruksnæringen i Sogn og Fjordane opplevde at omsetningen knyttet til tradisjonell frukt og grønnsaker stagnerte. Dette var også kulturer som var utsatt på pris. Alle aktører i næringen satte seg derfor ned sammen for å meisle ut en framtidsstrategi for hagebruket i fylket. Denne strategien ble basert på kulturer hvor det forelå gode lokale og naturgitte forutsetninger, i form av klima og jordsmonn, og kulturer som markedet var villig til å betale mer for, sier Takle. Omlegging til bær og steinfrukt Produktene som det dermed ble satset på, var i første rekke bringebær, moreller og plommer. Et resultat fra satsingen er at moreller fra Lærdal nå inngår i en vellykket eksport av norske moreller bl.a. til England, Nederland og Saudi Arabia. Et annet er at halvparten av produsentverdien i Sogn og Fjordane nå kommer fra bringebær. Og mens bringebær fra Sogn for noen år siden særlig gikk til industrien, leverer næringen nå betydelige mengder til friskmarkedet og til høyere priser. Overgang til bringebærsorter som i større grad tåler håndtering, kjøling, lagring og transport har vært ett tiltak. Et annet er produksjon av bringebær i plasttunneler, som utvider sesongen. Bringebærproduksjon til friskmarkedet har økt fra 10 til 200 tonn i løpet av tre år og vil trolig tredoble seg tre-fire år fram i tid. Produksjon i tunnel vil da være et vesentlig element i denne produksjonen. Tror på dobling En av ildsjelene på produsentsiden i Sogneprosjektet er Rikard Lysne i Lærdal Grønt. Det er gledelig at vi så langt ligger godt an til å nå målet om en fordobling av produsentverdien totalt. Det er faktisk ingen grunn til å tro at vi ikke skal nå målsettingen. Vi har også lyktes å stabilisere omsetningen på tradisjonelle kulturer som epler, poteter og grønnsaker. Dermed har vi trygget en rekke årsverk lokalt, og har skapt framtidsoptimisme, sier Rikard Lysne. Samordning av mottak Fylkesgartner Takle understreker at en av forklaringene til suksessen, også er at man har lyktes å skape mer effektive mottak og pakkerier for frukt, bær og grønnsaker. Mens behandling og pakking for bare få år siden skjedde spredt på en lang rekke aktører, er aktiviteten i dag samlet på fem mottak; Lærdal Grønt, Luster Grønt, Sognefrukt, Vangsnes Fruktlager og Innvik Fruktlager. Det er viktig å skape en sterk og robust mottaksstruktur. Det er mer effektivt, det sikrer en mer forutsigelig kvalitet, og det gir et tryggere grunnlag å investere på, sier fylkesgartner Takle. Samarbeid Sogneprosjektet har vært et spleiselag hvor både private og offentlige aktører og alle ledd i verdikjeden har gått sammen. Både fylkeskommunen, fylkesmannen, Kommunaldepartementet, Innovasjon Norge, Bama, Bioforsk, Gartnerhallen og lokale produsenter har bidratt. Ved å få folk til å jobbe sammen, oppnår man størst mulig konkurransekraft. En nøkkel til suksessen var at vi begynte å se produksjonen ut fra et markedsperspektiv. Dette har ført til en helt annen bevissthet i hele næringen om nødvendigheten av å spisse seg ut fra naturgitte forutsetninger, sier fylkesgartner Takle, som mener det offentliges rolle først og fremst har vært å legge til rette, synliggjøre potensialer, etablere felles arenaer, og knytte kontakt med aktuelle offentlige kompetanse- og finansieringsmiljøer. Sogneprosjektet avløses nå av et nytt prosjekt kalt Nye frukt- og bærkulturer i Sogn og Fjordane, hvor også fylkesmannen, fylkeskommunen, Bioforsk og produsentene har gått sammen. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 14 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 15

9 Samarbeid om markedsutvikling: NYE SALAT-TRENDER Satsingen på nye salater og nye pakninger gir resultater. Dette er utviklingen i verdi på ulike salattyper. Salattype Isbergsalat Rapidsalat Crispi/Vestfold Div. spesialsalater Ruccula Hjertesalat Sampakkede salater Rød og grønn lollo Hodesalat Sum Tall i mill. kroner Forbrukerne ønsker økt mangfold velkommen, både innenfor salater, tomater og andre kulturer. Setter ideene og markedet i sentrum Etter den store suksessen knyttet til forskning og innovasjon, satser Gartnerhallen nå også sterkere på produkt- og markedsutvikling. I samarbeid med Bama har vi etablert en produkt/markedsgruppe, som skal ta imot ideer fra produsentene, og som kan få de gode ideene raskt ut i markedet, sier fagsjef Tom Roterud i Gartnerhallen. Satsingen på produkt- og markedsutvikling bygger på erfaringene fra forsknings- og innovasjonsprosjektet ( ), men har en kortere tidshorisont og skal i første rekke koordinere og forenkle dialogen mellom produsentene og markedet. Salat-suksess En av produsentene som vet hvor viktig det er å lytte til markedstrendene, er Leif Tore Bjertnæs i Bjertnæs Salat AS. For noen år tilbake fikk jeg tips fra Bama om at de var på jakt etter en norsk gårdbruker som kunne produsere hjertesalat. Det kan vi gjøre, sa jeg, og dermed var vi i gang, sier Bjertnæs. Det er nå seks-syv år siden hjertesalat-produksjonen kom i gang i Norge, men den store volumveksten har særlig kommet de siste to-tre årene. Hjertesalaten er en liten romani-salat, som kan være velegnet for eksempel som forrett sammen med eddik, salt etc. Den er liten, har god holdbarhet og den smaker selvsagt godt. Hjertesalaten passer dermed godt inn i en trend som vi ser i hele Europa, hvor nye salattyper vokser på bekostning av de tyngre sortene og for eksempel kinakål, sier Bjertnæs. Koordinere ideer Gartnerhallens fagsjef Roterud mener det skal lønne seg å være engasjert, komme med ideer og lytte til markedet. Men mange av produsentene vet ofte ikke hvor de skal henvende seg med sine ideer. Derfor satser vi nå sammen med Bama på en bedre dialog og koordinering av produkt- og markedsutviklingen. Målsettingen er å få kanalisert ideene inn i ett system, hvor alle produsentene gis muligheter for å få gjennomslag, sier fagsjef Roterud. Rent praktisk er det nye prosjektet organisert i to; en produktutviklingsgruppe som skal ta imot ideer og sile dem, og en markedsgruppe som går videre med ideene til butikkjedene, foredlingsindustrien og storhusholdning. Produktutviklingsgruppen består av kompetanse- og nøkkelpersoner fra Bama og Gartnerhallen, mens kundene etter behov er med i markedsgruppen i tillegg til Bama og Gartnerhallen. Mangfold i utviklingen Roterud understreker at utvikling og innovasjon kan skje på mange forskjellige måter. Markedsutvikling har gjerne en kortere tidshorisont og er tettere på markedet. Her trenger vi ikke nødvendigvis tilgang på ekstern forskning og fagekspertise, men kan fortløpende gi produsentene avklaringer, og formidle de gode ideene videre til kundene. Markedsutvikling kan både handle om nye kulturer og nye sorter, om nye pakningstyper, om opprinnelsesmerking og om synliggjøring av produktområder ute i butikk. Det kan også handle om bedre logistikk, økt kvalitet, om stabil varetilgang og om en mer gjennomtenkt og verdiøkende foredling av sesongens varer til markedet, sier Roterud. Gode eksempler Utviklingen innenfor salater er ifølge Roterud et veldig godt eksempel på markedsutvikling. Det må ikke nødvendigvis handle om nye salatsorter, som hjertesalat. Det kan like gjerne være at man pakker salat i par på to og to med plast rundt, det kan være trippel-salat på beger, ferdigblandet salat eller andre ulike pakningsvarianter. I tillegg til salater, trekker Roterud også fram andre gode eksempler på gode markedsideer. Både i Larvik og i Mjøsa har vi eksempler hvor produsenter har gått sammen om sentralpakkerier, som forbedrer logistikken og sikrer høyere kvalitet og forutsigelighet. Birger Melands brokkolli i beger, som blir en god mini-rett etter tre minutter i mikrobølgeovn, er et godt eksempel på spennende pakking og videreforedling. Mens sicilianske cherry-tomater, snackstomater som nå produseres på Rennesøy i Rogaland, er et godt eksempel på nye sorter tilpasset nye forbrukertrender. Økt verdiskapning Roterud understreker hvor viktig det er å ta vare på ideene og kreativiteten til produsentene. Men det er også viktig å teste ideene ut mot markedet. Dette vil både skje gjennom personlig dialog og gjennom en database, hvor innkjøperne selv kan gå inn og vurdere de enkelte forslag. Gjennom denne organiseringen av produktutviklings- og markedsarbeidet, så får vi med oss det beste fra begge verdener, både fra produsentenes og kundenes verden. Dermed kan vi få fram nye ideer som skaper økt verdi for alle ledd i verdikjeden, og som fremmer salget av frukt og grønt, sier Roterud. Rød hjertesalat Heller ikke Leif Tore Bjertnæs akter å hvile på lauvbærene. Suksessen på hjertesalat er egentlig ikke noe mysterium. Jeg reiser ganske mye, får ideer og diskuterer med andre. Det neste som kommer, tror jeg vil være rød hjertesalat, som vil tilfredsstille den estetiske sansen hos forbruker. Vi er avhengig av bedre, sterkere og mer robuste planter. Men at rød hjertesalat kommer, det er jeg overbevist om, sier Bjertnæs optimistisk. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 16 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 17

10 Landsstyrets årsberetning: Nok et år med økt salg til ferskkonsum og industrimarkedet Gartnerhallens økte salget til ferskkonsum og industrimarkedet med åtte prosent i verdi og mengde i Økningen er i tråd med trendene i matmarkedet og ligger tett opp til den økningen som tilsvarende produktgrupper fra utlandet har hatt var første driftsår for den nye strategiske handlingsplanen for Produsentorganisasjonen og de gode resultatene er en indikasjon på at produsentorganisasjonen evner å ta tak i viktige utfordringer og muligheter for sine medlemmer. A.L Gartnerhallen er en uavhengig produsentorganisasjon som har som formål å sikre medlemmene en stor, langsiktig og sikker markedsadgang av deres produkter. Skape økonomisk trygghet Medlemmenes virksomhet utøves over hele landet, mens andelslagets hovedkontor ligger i Oslo. Organisasjonens hovedmålsetting er å skape økonomisk trygghet og utvikling for medlemmenes næringsvirksomhet. I denne sammenheng er det ervervet eierposisjoner i selskaper innen plantemateriale, foredling og distribusjon. Andelslaget inngikk i 1997 langsiktige leveringsavtaler til industri-, storkjøkken- og dagligvaremarkedet. Oppfølging av strategisk plan Strategiplanen som hadde sitt første opperative år i 2005 har vært retningsgivende for arbeidet. Visjonen Norsk frukt- og grøntproduksjon til glede for forbruker minner organisasjonen på at forbrukerne skal oppleve matglede med våre produkter. For at visjonen skal bli til virkelighet har vi valgt å ha følgende strategiske fokusområder: > Produsentøkonomi > Produsentorganisering > Strategisk samarbeid og eierskap > Egen forretningsdrift > GHs økonomi Alle fokusområdene støtter opp om de overordnede målene og henger nøye sammen. I 2005 har Landsstyret hatt et ekstra sterkt fokus på Produsentorganisering og Egen forretningsdrift i innsatsfaktorer. Gartnerhallen og markedsvekst Markedet for Gartnerhallens produkter er i en positiv utvikling i alle markedssegmentene. Hovedmarkedet er ferskvarer til dagligvarebutikker hvor våre samarbeidspartnere har hatt en overproporsjonal utvikling. I ferskkonsummarkedet økte Gartnerhallen sitt salg med 8% i verdi og 5% i mengde sist år. Gartnerhallen har så langt klart seg godt i konkurransen med importerte produkter og avlingene ga grunnlaget for et godt salgsår i Økningen ligger likevel et par prosentpoeng lavere enn utviklingen av importerterte produkter. Godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i bedriften anses tilfredsstillende. Driften utøves fra lokaler med god standard. Sykefraværet i 2005 var på 4,3%, en reduksjon fra 6,5% i Det var i 2005 ingen personskader. Andelslaget hadde heller ingen skader eller ulykker på noe av sitt materiell. Ytre miljø Andelslaget har ingen aktivitet som påvirker eller forurenser det ytre miljøet. Medlemmenes produksjon baseres på Kvalitetssystem i Landbruket (KSL). Likestilling Andelslaget praktiserer likestilling på alle nivåer og arbeider kontinuerlig for å opprettholde denne praksisen. Av faste ansatte er det 12 kvinner og 12 menn. Landsstyre har 6 medlemmer, hvorav en er kvinne. Gartnerhallen deltar i Landbrukssamvirkets likestillingsprosjekt med målsetting om 40% kvinner i styrene, og har igangsatt et eget prosjekt med mål om å rekruttere kvinner inn i organisasjonen. Rettvisende oversikt Etter Landsstyrets oppfatning gir årsberetningen og årsregnskapet med noter en rettvisende oversikt av andelslagets virksomhet og stilling. Gartnerhallen deltar i flere forsknings- og utviklingsaktiviteter. Ved årsskiftet er Gartnerhallen ansvarlig for to pågående prosjekter med offentlig finansiering. Gartnerhallen deltar sammen med Bama, Matforsk og Bioforsk i et forpliktende samarbeide om å identifisere, planlegge og iverksette utviklingsprosjekter som skal gi verdiskapning og varig konkurransekraft. Finansiell risiko Andelslagets finansielle stilling er god men noe utsatt (se nedenfor). Andelslagets egenkapital utgjør 47,7% av totalkapitalen. Fremmedfinansieringen er i det vesentligste innskudd fra medlemmene som er sikret gjennom øremerkede finansielle plasseringer. Behovet for arbeidskapital dekkes hovedsakelig av kassakreditt. Andelslaget er utsatt for renterisiko og kredittrisiko i sin ordinære forretningsvirksomhet, og styrer mot å ha en akseptabel risiko innenfor disse områdene. Andelslagets kredittrisiko er svært begrenset da selskapets dominerende kunder er solide selskaper. Alle nye kunder blir kredittvurdert ved inngåelse av salgskontrakter. Netto tap på kundefordringer over tid er svært lavt. Selskapet har i all hovedsak rentebærende gjeld med flytende rentesats (Nibor) og er derfor eksponert for endringer i kortsiktige renter. I tilknytning til de strukturelle endringer som ble gjennomført i 1997 og overføringer av anlegg og utstyr til datterselskapet GRO AS og blomsterselskapet Primaflor AS, ble tilskudd som ikke var avskrevet (latent gjeld) overført sammen med eiendelene. Overført beregnet latent gjeld til Omsetningsrådet pr utgjorde 40,9 mill. kroner. Gartnerhallen har et usikret regresskrav på dette beløpet. I tillegg er Gartnerhallen ansvarlig for å dekke alle finansieringskostnader forbundet med en eventuell refinansiering av den latente gjelden. Rettssak mot Staten Omsetningsrådet godkjente ikke denne overføringen og krevde tilbakebetalt 48,8 mill. kroner. Gartnerhallen påklagde dette og Landbruksdepartementet ga i vedtak den Gartnerhallen delvis medhold i FRA VENSTRE: Arnt Foss (daglig leder) Clas Huseby (nestleder) Kirsten Ravnsborg Justad Per Odd Gjestvang (styreleder) Kåre Holand Martin Reed Per S. Hjermann GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 18 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 19

11 Resultatregnskap pr klagen. Departementet fant at Gartnerhallens overføring av anleggene i 1997 ikke gav rett til tilbakebetalingskravet, men fattet et nytt vedtak begrunnet i at Gartnerhallen i 2000 ble fratatt posisjon som markedsregulator. Nytt hovedkrav utgjorde 37,3 mill. kroner og forsinkelsesrenter f.o.m. 20. februar Gartnerhallen bestrider dette kravet og Staten tok ut stevning mot Gartnerhallen. Saken ble behandlet i Oslo tingrett og dom ble avsagt i november Staten fikk medhold i stevningen, men Gartnerhallen har anket saken inn for Borgarting lagmannsrett. Det er Landsstyrets oppfatning at Gartnerhallen har en god sak og at det er gode muligheter til å vinne frem. I tråd med god regnskapsskikk er det foretatt avsetninger i regnskapet i denne forbindelse. Pr er kravet fra Staten ført opp som kortsiktig gjeld på 48,4 mill. kroner, regresskravet er ført opp som annen kortsiktig fordring med 29,9 mill. kroner og andre driftskostnader er belastet med 14,0 mill. kroner. Dersom dommen blir stående vil Gartnerhallens samlede tap, inkl. tilknytede selskaper, utgjøre 24,7 mill. kroner. For å unngå risiko for ytterligere forsinkelsesrenter er det besluttet å innbetale selv om kravet ikke er rettskraftig avgjort. Det er i den forbindelse inngått avtale med regresshaverne, GRO AS, GRO Industrier AS og Primaflor AS, om størrelsen på regressbeløpene, refinansieringskostnadene, innbetaling av beløp og evt. tilbakebetaling dersom et rettskraftig krav blir redusert eller faller bort. Regressbeløpene med fratrekk av refinansieringskostnadene utgjorde pr ,4 mill. kroner og er i løpet av 2006 i sin helhet innbetalt til Gartnerhallen. Gartnerhallen har etter dette foretatt innbetaling slik at risiko for ytterligere forsinkelsesrenter unngås. Etter styrets oppfatning foreligger det ikke annen finansiell risiko som er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Andelslagets forhold har etter styrets oppfatning hittil ikke gjort det nødvendig eller aktuelt å inngå andre sikringstransaksjoner. Anvendelse av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd stort kr ,- føres mot annen egenkapital. Fortsatt drift I årsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen lagt til grunn da det etter Landsstyrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Utsikter for 2006 Det er budsjettert med en omsetning på mill. kroner og et resultat på 8 mill. kroner. Landsstyret forventer fortsatt en økning i forbruket av frukt og grønt i Norge og det er Landsstyrets oppfatning at Gartnerhallen har organisasjon, utviklingsfokus, kvalitetsprodukter, samarbeidspartnere og markedsadgang som tilsier at andelslaget kan ta del i denne veksten. Evt. forhandlingsresultat i WTO vil påvirke utsiktene i negativ retning, men dette forventes ikke å gi effekter før evt Driftsinntekter note Salgsinntekter Annen driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnader m.m. 3/ Avskriving på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Tap på krav Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Resultat fra investering i tilknyttede selskap Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Resultat før skatt Skattekostnad på ordinært resultat Årets resultat Oslo, 28. februar 2006 Disponering av årsresultat Overført til annen egenkapital Sum disponering Per Odd Gjestvang Clas Huseby Kåre Holand Kirsten Ravnsborg Justad Per S. Hjermann Martin Reed Arnt Foss GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 20 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 21

12 Balanse Balanse note note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Immaterielle verdier Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Andre fordringer 3/ Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning Fordringer Kundefordringer 1/ Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Selskapskapital Inntredelsesfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld 1/ Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Låneinnskudd Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 28. februar 2006 Per Odd Gjestvang Clas Huseby Kåre Holand Kirsten Ravnsborg Justad Per S. Hjermann Martin Reed Arnt Foss GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 22 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 23

13 Kontantstrømanalyse Noter > Note 1 Regnskapsprinsipper Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatter Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld Forskjell mellom kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i pensj.ordn Resultat v/bruk av egenkapital- og bruttometoden Endring i andre tidsavgrensningsposter = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter + Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 +/- Avgang tilknyttet selskap ifm. Fusjon Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap Endringer i andre investeringer 0 89 = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter + Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld /- Netto endring i kassekreditt Innbetaling av egenkapital Tilbakebetaling av låneinnskudd = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse = Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Tilknyttede selskaper. Selskapsregnskapet og de tilknyttede selskaper omfatter følgende: > A.L Gartnerhallen > GRO AS (tilknyttet selskap 39%) > GRO Industrier AS (tilknyttet selskap 25%) Med tilknyttede selskap menes selskap der selskapet har en eierandel på 20-50%, hvor investeringen er av langsiktig og strategisk karakter og hvor konsernet kan utøve en vesentlig innflytelse. Tilknyttede selskaper innarbeides etter egenkapitalmetoden. Konsernets andel av resultat i et tilknyttet selskap er basert på resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier. I resultatregnskapet er andel av resultat i tilknyttet selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandelen i tilknyttede selskaper under anleggsmidler. Klassifisering av poster i regnskapet Eiendeler som knytter seg til varekretsløpet samt fordringer som tilbakebetales innen et år, er omløpsmidler. Andre eiendeler er anleggsmidler. Tilsvarende prinsipp er benyttet for gjeldsposter. Alle inntekter fra salg av varer er klassifisert som salgsinntekter. Poster som er vesentlige og uvanlige for virksomheten, er i resultatregnskapet klassifisert som ekstraordinære. Gevinst ved ordinære salg av driftsmidler er klassifisert som andre inntekter. Kundefordringer Alle fordringer oppstått ved salg av varer er klassifisert som kundefordringer. Kundefordringene er verdsatt til det laveste av historisk kost og forventet verdi på oppgjørstidspunktet. Driftsmidler/avskrivninger Varige driftsmidler er i balansen oppført til kostpris redusert med avskrivninger lineært beregnet over driftsmidlenes økonomiske levetid. Det er benyttet følgende avskrivningssatser: > Bygninger 30 år > Transportmidler 5 år > Inventar/utstyr 3-5 år Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Pensjonsordninger Forpliktelser og midler er aktuarmessig beregnet etter NRS 6 standarden og redegjort for i note. > Note 2 Andre driftsinntekter/andre driftskostnader/store enkelttransaksjoner Andre driftsinntekter Tilskudd Medlemskontingenter Andre Sum andre driftsinntekter Seksjon Planteavl produserer sykdomsfritt mor-materiale til stamplanteproduksjon og grunnstammer for fruktproduksjon. Dette er et offentlig oppdrag som Gartnerhallen utøver innenfor de økonomiske rammer som stilles til disposisjon (tilskudd). GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 24 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 25

14 > Note 3 Lønnskostnader/Antall ansatte/godtgjørelser/lån til ansatte/pensjoner mm Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Landsstyret Regionstyrer Lønn Annen godtgjørelse Sum ytelser Selskapet har inngått en forpliktende avtale med tidligere daglig leder om førtidspensjon fra fylte 65 år. Den kapitaliserte verdi av disse forpliktelsene er aktuarberegnet og avsatt. Det er ikke inngått forpliktende avtaler overfor verken styrets leder eller nåværende daglig leder. Daglig leder er medlem av den ordinære kollektive pensjonsordning i selskapet. Revisor Revisjonshonoraret for 2005 er kostnadsført med kr I tillegg kommer revisjonsrelaterte tjenester med kr Lån til ansatte Lån til ansatte utgjør kroner > Note 4 NRS Sikrede pensjoner Usikrede Pensjoner Faktisk Faktisk Faktisk Faktisk Årets opptjening Rentekost på forpliktelsene Forventet avkastning Arbeidsgiveravgift Resultatførte estimatavvik Årets pensjonskostnad Estimert Estimert Beregnede forpliktelser Midler til markedsverdi Sum netto midler Ikke resultatførte estimatavvik mv Sum pensj.forplikt/-midler Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,75% 5,5% 4,75% 5,5% Forventet lønnsregulering 3,0% 3,0% 3,0% 3,0% Årlig G regulering 2,0% 2,0% 2,0% 2,0% Avkastning pensj.midler 5,5% 5,5% 5,5% 5,5% Årlig reg.pensjoner u/utbet 2,0% 2,0% 2,0% 2,0% Ønsket størrelse på korridor 0,0% 10,0% 10,0% 10,0% > Note 5 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Tomt Bygninger Immaterielle verdier Anskaffelseskost Avgang 0 0 Anskaffelseskost Avskrivninger, nedskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Samlet avskrivning Økonomisk levetid 33 år 15 år Lineær Lineær Immaterielle eiendeler knytter seg til betalt vederlag for markedsadgang for produsentenes varer. Vederlaget er betalt av Gartnerhallen på vegne av produsentene. De løpende inntekter knyttet til betalingen skjer dels på produsentens hånd og dels på Gartnerhallens hånd. De inntekter og kostnader som registreres i Gartnerhallens regnskap knyttet til varestrømmen, er neddiskontert til nåverdi. Denne andelen ble nedskrevet i Resterende bokført immateriell verdi avskrives med kr årlig i de neste 7 år. > Note 6 Tilknyttede selskaper Selskap GRO AS GRO Industrier AS Sum tilknyttede selskap Formelle opplysninger Anskaffelsestidspunkt 22/12/ /3/1999 Forretningskontor Oslo Tønsberg Eierandel 39% 25% Stemmeandel 39% 25% Opplysninger relatert til årets tall i hele tusen kroner Inngående balanse /Andel årets resultat Utbytte Utgående balanse > Note 7 Aksjer og andeler i andre selskap mm. Eierandel Ansk.kost Balansef. verdi Markedsverdi Anleggsmidler: GH Pensjonskasse innskutt kapital Bama Industrier AS 7,9% Overhalla Klonavlssenter AS 37,9% Graminor AS 2,4% Diverse aksjer Pensjonsordningen omfatter 25 aktive og 187 pensjonister. Usikrede ordningen inkluderer pensjon tidligere daglig leder. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 26 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 27

15 > Note 8 Andre fordringer GH Pensjonskasse innskutt ansvarlig lånekapital > Note 9 Skatt Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 4 25 Skattefrie gevinster salg av aksjer Resultat tilknyttede selskap Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Forskjeller som utlignes: Kortsiktige poster Langsiktige poster Underskudd til fremføring Begrensning balanseføring uts. skattefordel Sum 0 0 Utsatt skatt 0 0 Årets skattekostnad: Formuesskatt Korreksjon tidligere år -145 Sum > Note 10 Egenkapital og bevegelse i egenkapitalen i 2005 Andelskapital Inntredelsesfond Annen egenkapital Sum Egenkapital Årets endringer i egenkapital Kapitalinnskudd fra eiere Årets resultat Sum egenkapital > Note 11 Pantstillelser og garantiansvar Pantstillelser Som sikkerhet for kassekreditten er stillet pant i varelager og kundefordringer samt aksjer i GRO AS. Bokført verdi av aksjene etter egenkapitalmetoden er kroner Betingede utfall I tilknytning til de strukturelle endringer som ble gjennomført i 1997 og overføringer av anlegg og utstyr til datterselskapet GRO AS og blomsterselskapet Primaflor AS, ble tilskudd som ikke var avskrevet (latent gjeld) overført sammen med eiendelene. Overført beregnet latent gjeld til Omsetningsrådet pr utgjorde 40,9 mill. kroner. Gartnerhallen har et usikret regresskrav på dette beløpet. I tillegg er Gartnerhallen ansvarlig for å dekke alle finansieringskostnader forbundet med en eventuell refinansiering av den latente gjelden. Omsetningsrådet godkjente ikke denne overføringen og krevde tilbakebetalt 48,8 mill. kroner. Gartnerhallen påklagde dette og Landbruksdepartementet ga i vedtak den Gartnerhallen delvis medhold i klagen. Departementet fant at Gartnerhallens overføring av anleggene i 1997 ikke gav rett til tilbakebetalingskravet, men fattet et nytt vedtak begrunnet i at Gartnerhallen i 2000 ble fratatt posisjon som markedsregulator. Nytt hovedkrav utgjorde 37,3 mill. kroner og forsinkelsesrenter f.o.m. 20. februar Gartnerhallen bestrider dette kravet og Staten tok ut stevning mot Gartnerhallen. Saken ble behandlet i Oslo tingrett og dom ble avsagt i november Staten fikk medhold i stevningen, men Gartnerhallen har anket saken inn for Borgarting lagmannsrett. Det er Landsstyrets oppfatning at Gartnerhallen har en god sak og at det er gode muligheter til å vinne frem. I tråd med god regnskapsskikk er det foretatt avsetninger i regnskapet i denne forbindelse. Pr er kravet fra Staten ført opp som kortsiktig gjeld på 48,4 mill. kroner, regresskravet er ført opp som annen kortsiktig fordring med 29,9 mill. kroner og andre driftskostnader er belastet med 14,0 mill. kroner. Dersom dommen blir stående vil Gartnerhallens samlede tap, inkl. tilknytede selskaper, utgjøre 24,7 mill. kroner. For å unngå risiko for ytterligere forsinkelsesrenter er det besluttet å innbetale selv om kravet ikke er rettskraftig avgjort. Det er i den forbindelse inngått avtale med regresshaverne, GRO AS, GRO Industrier AS og Primaflor AS, om størrelsen på regressbeløpene, refinansieringskostnadene, innbetaling av beløp og evt. tilbakebetaling dersom et rettskraftig krav blir redusert eller faller bort. Regressbeløpene med fratrekk av refinansieringskostnadene utgjorde pr ,4 mill. kroner og er i løpet av 2006 i sin helhet innbetalt til Gartnerhallen. Gartnerhallen har etter dette foretatt innbetaling slik at risiko for ytterligere forsinkelsesrenter unngås. Etter styrets oppfatning foreligger det ikke annen finansiell risiko som er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Andelslagets forhold har etter styrets oppfatning hittil ikke gjort det nødvendig eller aktuelt å inngå andre sikringstransaksjoner. Garantiansvar Selskapet har garantiansvar i tilknytning til den generelle driftskredittordningen landbrukssamvirket. > Note 12 Mellomværende med selskap i tilknyttede selskaper Kundefordringer Andre fordringer Tilknyttet selskap Sum Leverandørgjeld Annen gjeld Tilknyttet selskap Sum > Note 13 Kontanter mm Ubenyttet del av kassekreditt Av kontantbeholdningen er kr ,- bundet til skyldig skattetrekk. > Note 14 Varer Ferdigvarer > Note 15 Finansinntekter Finansinntektene er inkludert gevinst ved salg av aksjene i Landteknikk AS med tusen kroner. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 28 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 29

16 Revisors beretning Gartnerhallens representasjon > i andre organisasjoner og institusjoner 2005 Grøntprodusentenes Samarbeidsråd, Rådet Importrådet Kvalitetssystem i landbruket (KSL) Styringsgruppe Faggruppe planter, miljø og ressursforvaltning Norsk Landbrukssamvirke Styret Rådet Garantiutvalget Rådgivende utvalg for mattrygghet Rådgivende utvalg for næringspolitikk Rådgivende utvalg for forskningsspørsmål Norges Bondelag Representantskapet/Årsmøtet Omsetningsrådet Leder Per Odd Gjestvang Medlem Clas Huseby Medlem Kirsten Ravnsborg Justad Varamedlem Arnt Foss Medlem Per Odd Gjestvang Varamedlem Nils Seljebø Medlem Lars Ullern 1. varamedlem Per Odd Gjestvang Medlem Per Odd Gjestvang Medlem Arnt Foss Medlem Alf Roar Brovoll Varamedlem Arnt Foss Medlem Nils Seljebø Medlem Arnt Foss Medlem Nils Seljebø Medlem Per Odd Gjestvang Varamedlem Clas Huseby Medlem Per Odd Gjestvang Varamedlem Clas Huseby > i tilknyttede selskaper o.l GRO AS (eierandel 39%) Styret - Medlemmer Per Odd Gjestvang, Kirsten Ravnsborg Justad og Arnt Foss GRO Industrier AS (eierandel 25%) Styret - Nestleder Per Odd Gjestvang og medlem Arnt Foss Bama Industrier AS (eierandel 7,9%) Styret Medlem Per Odd Gjestvang Observatør Arnt Foss AL Konservesfabrikken Lier (eierandel 37%) GHs representant John Enger Vararepresentant Nils Seljebø Telefrukt AS (eierandel 35%) Styret Medlemmer Nils Seljebø og Hans Petter Pedersen Bunes Fryselager A/L GHs representant Atle Beyer, GRO Industrier AS Overhalla Klonavlssenter AS (eierandel 37,9%) Styret Medlem Nils Seljebø Graminor AS (eierandel 2,4%) Styret Varamedlem Nils Seljebø GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 30 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 31

17 A.L Gartnerhallens valgte organer 2005 Medlemsoversikt 2005 ÅRSMØTETS UTSENDINGER Møteleder Simen A. Myhrene, Sylling Viken Per Osmund Espedal, Lierstranda Thorer Egeland, Spydeberg Erik Petter Hægstad, Darbu Audun Holmen, Lier Karl Emil Rosnæs, Rygge Alf Einar Bjørnstad, Lier Mjøsen Carl Håkon Kjølseth, Skreia Stig O. Haarseth, Rendalen Anders Holter, Gjøvik Lars Ullern, Skarnes Erling Vold, Stange Sør Jarl Olav Rugtveit, Akkerhaugen Øystein Fredriksen, Færvik Hans Olav Brathagen, Kvelde Per Olav Skutle, Spangereid Olav Brataas, Åsgårdstrand Rogaland Nikolai Skrettingland, Varhaug Paul Østebø, Talgje Vigdis B. Nes, Stol Vest Tor Eirik Hamre, Leikanger Aksel Døving, Valldal Lars J. Nå, Nå Bård Fleten, Ulvik Jan Mo, Lærdal Øyvor Berdal, Valldal Trøndelag Morten Gustad, Sparbu Ole Øien, Åsenfjord Jan Vidar Skulbørstad, Stjørdal Nord Kåre Holand, Leknes Industri Simon Helge Dahl, Skien Ole Didrik Steensohn, Grimstad Landsstyret Per Odd Gjestvang, Skreia styreleder Clas Huseby, Tjodalyng nestleder Per S. Hjermann, Lærdal Kirsten R. Justad, Lier Martin W. Reed, Skjold Kåre Holand, Leknes Valgkomité Kari Lerang, Randaberg leder Øyvor Berdal, Valldal nestleder Sven Peter Sinnerud, Ottestad Ole Øien, Åsenfjord Per Olav Skutle, Spangereid Thorer Egeland, Spydeberg REGIONSTYRENE 2005 GH Viken Per Osmund Espedal, Lierstranda, leder Thorer Egeland, Spydeberg nestleder Erik Petter Hægstad, Darbu Simen A. Myhrene, Sylling Karl Emil Rosnæs, Rygge GH Mjøsen Carl Håkon Kjølseth, Skreia leder Stig O. Haarseth, Rendalen nestleder Anders Holter, Gjøvik Lars Ullern, Skarnes Erling Vold, Stange GH Sør Jarl Olav Rugtveit, Akkerhaugen leder Øystein Fredriksen, Færvik nestleder Per Olav Skutle, Spangereid Olav Brataas, Åsgårdstrand Hans Olav Brathagen, Kvelde GH Rogaland Nikolai Skrettingland, Varhaug leder Paul Østebø, Talgje, nestleder Vigdis B. Nes, Stol Kari Lerang, Randaberg June Eike, Rennesøy GH Vest Tor Eirik Hamre, Leikanger leder Aksel Døving, Valldal nestleder Bård Fleten, Ulvik Lars J. Nå, Nå Jan Mo, Lærdal GH Trøndelag Morten Gustad, Sparbu, leder Ole Øien, Åsenfjord, nestleder Odd Fuglum, Grong Jan Vidar Skulbørstad, Stjørdal Sigmund Einarson, Frosta GH Nord Kåre Holand, Leknes, leder Egil Larsen, Tollå, nestleder Svein Jakob Jæger, Brøstadbotn Geir Lindgaard, Ankenesstrand Oddgeir Kroken, Sørreisa GH Industri Simon Helge Dahl, Skien, leder Hermetikk: Ole Didrik Steensohn, Grimstad, nestleder Salat: Erik Sørum, Reistad Brumunddal: Jon Frogner, Ridabu Frys/grønt: Sverre Glomstein, Borgheim Potet: Rune Dreng, Larvik Sentrale Kulturansvarlige Produsenter (SKP) oppnevnt av Landsstyret for sesongene 2005/06: Agurk: Bjarne Myrhaug, Lier Blomkål: Birger Meland, Lier Bringebær: Rune Hagelund, Gaupen Brokkoli: Einar Kristen Aas, Moss Gulrot: Olav Wirgenes, Kvelde Gulrot bt: Magne Kr. Dyste, Kolbu Hodekål: Christopher Gjør, Stange Isbergsalat: Leif Thore Bjertnæs, Tønsberg Jordbær: Simen A. Myhrene, Sylling Kinakål: Hans Bernhard Justad, Lier Kjærnefrukt: Svein Børte, Lunde Kålrot: Peter Torp, Ilseng Løk: Olav Brataas, Åsgårdstrand Planteavl: Trygve Birkeland, Birkeland Potet: Lars Ullern, Skarnes Purre: Thorer Egeland, Spydeberg Settepotet: Brede Kr. Østbye, Heradsbygd Spesialsalater: Per O. Espedal, Lierstranda Steinfrukt: Olav Nesheim, Utne Tidligkål: Gunnar Wiig, Orre Tidligpotet: Knut Salve Lunden, Grimstad Tomat: Jon Olav Runestad, Fogn Urter: Hans Erik Fuglerud, Lier GH Mjøsen (286) Alhaug, Kristoffer Anseth, Kjell Bjarne Arne W. Mohn Omsted Arnesen, Jon Arstad, Liv Asdahl, Erik Austdal, Ørnulf Baldishol, Ole Simen Bech, Ola Bekkebråten, Kjell Bekkelund, John Bekkevoll, Ivar Berg, Arne Petter Berg, Elin Berg, Per Ivar Berg, Rolf H. Bergseng, Knut Bilden, Iver Michael Bioforsk Øst Sæter Bjergaard, Aage Bjerke, Jan Bjerkemoen, Hans Olaf Bjørndal, Harald Sve Bjørnebye Jr., Ole Jakob Bjørneset, Steinar Bogstad, Karl-Jørgen Bonsak, Bjørn Borch, Einar Michael Borg, Knut Bredalen, Ivar Bredvold, Terje Audun Brinck, Anders Bryhn, Bjørn Trygve Bryhn, Nils Arne Braastad, Hans Erik Braastad, Knut Byfuglien, Even Børresen, Børre Dahl, Anders Dahl, Edvard Dahl, Sigurd Ove og Narve Danielsen, Erik Dobloug, Mattis og Valborg Alhaug Dobloug, Ole M Doknes, Vidar Dyste, Henning Dyste, Johannes Dyste, John Olav Dyste, Magne Kr. Daarstad, Henrik Ege, Arvid Einarsrud, Odd Ellevold, Håkon Andreas Ellevold, Kaare Martin Elling og Amund Sandholt ANS Elton, Ottar Embretsen Enger ANS Enger, Nils E. Ensby, Jon Etnestad, Olav Asgeir Fagervik Gartneri AS, v/per Hammers Faldbakken, Per Olav Fallet, Hans Harald Finden, Erik Fjestad, Stein Håvard Flagstad, Anne Hørsand Flagstad, Peder Hørsand Flesvik, Tor og Brynhild Fodstad, Ole Anders Forberg, Sæbjørn Foseid, Steinar Foss, Eivind Fossum, Arnold Ragnar Fredheim Gård, Christopher Gjør Frogner, Jon Fuglu, Per Ola Furuseth, Hans Olav Færgestad, Kåre Galgum, Jens Gillund, Nils Georg Gjelten, Per Arne Gjerlaug Jr., Ole Gjermshus, Erik Gjestvang, Per Odd Gjørven, Olav J. Glomsås, Amund Glomsås, Arne Godtland, Tor H. Gresaker, Bjørn Gulden, Jan Egil Gulden, Lars Anders Haga, Amund Haga, David Hagelund, Rune Hagene, Jon M. Halvorsrud, Anton Haslerud, Per Haugom, Hans Rune Haugsrud, Even Heggen, Øystein og Aud Karin Lindst Helmen, Thorvald Hemstad, Ludvik Heradsing AS v/johan C Løken Herud, Ole Hoff, Ola M. Hoff, Paul Hølje Holen, Terje Holm, Karl Holt, Harald Holter, Erik Holter/Europaeus, Anders/Pãivi Homb, Hanne Hougsrud, Ola Hove, Harald Hval, Lars Amund Hvam v.g.skole v/erik Lunden Hveem, Anton Hveem, Even Hveem, Harald Høistad-Høye Samdrift DA Haakenstad, Ola Håkonsen, Ola Haarseth, Stig O. Ihrstad, Anders Ihrstad, Knut Ingvoldstad, Ole Jahr, Svein Erik Johannessen, Gudbrand Johansen, Arnt George Julsrud, Ole O. Karset, Helge Kirkbakk, Jon Kjølseth, Carl Håkon Kjøs, Bjarne Koller, Johs. Kolstad, Dag Kongsli, Peter Kveseth, Ola Martin Kaatorp, Knut Ola Lande, Ole Jacob Landfald, Per Otto Lang-Ree, Jon Rasmus Larsen, Nils Tormod Lie, Geir Lilleeng, Ola Lillemoen, Arne Kristian Lillesveen, Hans Lindberg, Ole Andreas Logna, Øivind Lund, Albert Lund, Bjørn Lund, Per Anders Lyngstad, Jo og Gro Elisabeth Lysrud, Peder og Grethe Løfsgård, Gunnar Løken, Erik Løken, Thor Ludvig Majorsæter, Martin Markeng, Ove Melbye, Aage Kristofer Michelson, Odd Mjøsbær v/jarle Engom Mo, Pia Helene Moe, Knut Moe, Tore Olav Moen, Geir Harald Moen, Halvard Moen, Harald Moen, Stein Moger, Lars Almstrøm Morstad, Anders Magne Moss, Einar Andreas Moss, Kjelvar Murstad, Ole Gunnar Myhre, Georg Fr Jr. Mælum, Halfdan Trøseid Mølstadhagen ANS Maagaard, Ole Narum, Jøran Mons Narum, Kristian Nergaard, Leif O. Nordlund, Anders Ragnvald Nordstad, M Kr Nygaard, Per Victor Nymoen, Hans Chr. Nystuen, Roger Nystuen, Trond Nytrøen, Vinjar Nøkleby, Margrete Olsen, Willy Omsted, Jørgen Otterstad, Bjørn Willy Oustad, Per Chr. Persby, Arnfinn Qvale, Ola Refsahl, Egil Rekslen, Jan Erik Sundet Rismoen, Ivar Roen, Thorstein Rolsdorph, Niels F. Rolsdorph, Sverre Jr. Rolstad, Lars Gjersøyen Rostad, Per Kristian Rud, Ole Rui, Per Bjarne Rustad, Lars Rusten, Ola Rækstad, Ola Røe, Magne Erik Røhne, Per Chr. Røhr, Erik Røise, Anders Røise, Svein Erik Rønaasen, Arne Røstøen, Bernt Adolf Sagen, Kristian Schjervheim, Johan Semmingsen, Erling B. og Mette Sand Sinnerud, Juul Arne Sinnerud, Sven Peter Skari, Anders Skarnes, Jack Skarstad, Lars Skasberg, Kai Torgeir Skatvedt, Martin Skjoldknap, Ole Jonny Skramstad, Ivar Skraastad, Gudbrand Skyberg, Per U. Skyberg, Sverre Slotnæs, Tolle Hoel Smørbøl, Ola Snapa, Bernt Kristian Stabo-Eeg, Poul Stadshaug, Anton Stemsrudhagen, Karl Arne Stensmo, Tom Erland Stenvadet, Olav Sterud, Hans Johan Storsteigen v.g.skole Struperud, Nils Martin Struperud, Stein Arne Struperud, Tom Gøran Strætkvern, Helge Sundby, Rolf Erling Svenneby, Brede Sveum, Morten Sætre, Are og Jo Sølvsberg, Gudbrand Sørby, Mathias Såstad, Arne Teien, Oskar Thoner, Karsten Thrane-Nielsen, Didrik Tomter, Ole Anders Torp, Ragnhild og Peter Trongaard, Ole Andreas Trøstheim, Amund TT Landbruk v/trond Holt Tørud, Trygve Udnes, Vegar Ullern, Lars Ulmo, Hans Børre Valbjør, Kai Valle Videregående Skole Velsand, Arne-Håkon Vold, Erling Weldingh, Terje Wenstad, Per Olav Westlund, Hans Håkon Westum, Vidar Woxen, Hans Wøien, Mikael Østbye, Brede Kr Østensen, Østen Øverli, Ola Jostein Øverlien, Leif Øvern, Morten Gunnar Øxseth, Gunnar Aalstad, Eivind og Grete Hedemann Aandstad, Hans Jakob Aandstad, Sverre Aanerud, Olaf Aarstad, Trond Aasvangen, Klaus Arild Aasvestad, Knut O. GH Nord (63) Antonsen, Kjell Berg, Gunnar Bjørkeng, Steinar Bjørnstad, Kåre Duckert, Håkon Eriksen, Karstein B. Fredriksen, Morten Granheim, Tove Grundnes, Olav og Evy-Anita Gundersen, Bjørnar Halvorsen, Harry Inge Hansen, Leif Kåre Hansen, Steinar Hemmingsen, Helmer Hokland, Randi Holand, Kåre Hykkerud, Benjamin Jakobsen, Halgeir Jakobsen, Tore Johnsen, Jan Jæger, Svein Jakob Jørgensen, Arnold Kjoshaug, Hans-Jan Kjæreng, Bjørn Kristensen, Kjell Kristoffersen, Kristian Kroken, Oddgeir Kvam, Vidar Kvandal, John Bernhard Laksforsmo, Jon Larsen, Egil Larsen, Øyvind Lengenes, Harald Liljebakk, Trond Ole Lindgaard, Geir Lockertsen, Arne Bjørn Millingsjord, Harald Mæle, Jan Helge og Rannveig L. Nordgård, Roger Norkild, Svein Inge Oldernes, Olav Paulsen, Erik Iver Prestbakk, Stein Inge Rognmo og Tyler ANS Rosvold, Odd Magne Rydningen, Stig Are Rydså, Nils Dag Senja Videreg. Skole Solheim, Arild Steinhaug Gård ANS v/villy Meier Stokkland, Harald Storteig, Jan Strand, Geir Sund, Lyder og Liv Sætermo, Brage Thoresen, Brynhild Thoresen, Charles Utby, Alf Vefsn Landbruksskole Wold Samdrift v/jens Fr. Wold Wold, Kjetil Østvik, Geir Øvergård, Lars GH Rogaland (81) Austbø, Jakob E Bjerga, Jostein og Elsa Karin Bore, Trygve Skretting Braut, Ommun Bø, Alf Anders Bø, Olav G. Bø, Sigmund R. Eike, June og Jakob Ferkingstad, Georg Flesjå, Anna L. Fossaa, Oddbjørn Galta, Jakob Galta, Per Gangenes, Knut Gunnar Gard, Bjørn Egil Grude, Endre Grødem, Inge og Ruth Haga, Andreas Hansen, Jens Peter Haugvaldstad, Erling Holta, Leo Horpestad, Jens Horpestad, Trond Husebø, Kåre Idsø, Ingebret Idsø, Kjell Joa, Gabriel Kryddergarden Ladstein, Jon Landa, Erling Landa, Terje Landa, Torstein og Rita Lerang, Karleif og Kari Meland, Stig Mjølsnes, Jarle Mæle, Jakob Nes, Dag og Vigdis B. Nærland, Arnt-Egil Ree Gartneri v/r. Salte Reed, Martin W. Refsnes, Jon Magne Roaldstad, Bjørn Inge Roth, Sofie Bjerga Runestad, John Runestad, Jon Olav Runestad, Ståle Sandanger, Malvin Sandanger, Trygve Sandanger, Øystein Sangedal, Svein Inge Schei, Trond Einarson Selvåg, Lars Skauen, Ulf Skavland, Håvard Skavland, Vidar Skjørestad, Hilde Skretting, Hans Åsbjørn Skrettingland, Ådne og Nikolai Slettebø, Sigurd Steinsvik, Geir Stokkeland, Kaj og Henrik A. Sveinsvoll, Stein Todnem, Helge Torgersen, Ingvild og Arne Undem, Odd Vanvik, Sverre Vats Gartneri v/egil Per Meling Vestvik, Kjell Vignes, Jan Terje Vistnes, Bjørn Voll/Kåsen, Roald Harry/Marianne Wiig, Gunnar Wølstad, Jørgen Øksnevad, Jan Egil Østebø, Christoffer O. Østebø, Inga og Terje Østebø, Kristoffer Østebø, Paul Østhus, Jostein Ådland Planteskule v/henry Ådland Aase Gartneri v/hallstein Aase GH Sør (300) Abrahamsen, Grete og Knut Akkerhaugen Gartneri AS Amundrød, Lisbeth og Harald Amundrød, Per Andersen, Einar og Øyvind Andersen, Jan Manne Andersen, Mariann Angard, Nils Arnevik, Tor Helge Arvesen, Ole Breien Aske, Ole Roar Austein, Aage Bakke, Hanne K. og Jan O. Bakke, Osvald Ballestad, Ole Jan Barland, Øyvind Bekkevar, Ole Bergan, Bjarne Kvelle og Ole Martin Bergan, Harald Bergan, Karl Robert Bergan, Mathias Bergaust, Gjermund Berge, Tom Bergsholm, Bjørn Bergsholm, Vidar Bertelsen, Ståle Birkeland, Trygve Birkenes, Hans Bjerke, Sten Øyvind Bjertnæs Salat AS Bjoraa Gartneri Bjørk, Hans Bjørkegra, Arnfinn Bjørntvedt, Hans Kr. Borge, Jørn Erik Brathagen, Hans Olav Brataas, Olav Bye, Kari Forberg Børte, Svein Bårnes, Anders Bårnes, Geir Cloumann, Olav Dahl, Simon Helge Dale, Steinar og Vidar Dalholt, Anders Dalholt, Reinert Delin, Geir Didriksen, Lars Didrik Dingstad, Tor Christian Dokkedal, Tom Sigurd Dolven, Hans Georg Dreng, Bjørn Dybesland, Kåre Dypedal, Nils J. Eftedal, Bjørn Eftedal, Jan-Thore Eidsten, Sigmund Kr. Eidsten, Svein Eikeberg, Paul Christen Eikaas, John Leif H. Einertrø, Sveinung Ellefsen, Terje Engeskaug, Rune Eriksen, Svein Tore Fadum, Anders Farmen, Thore og Thorbjørn Fevang, Jan Roger Fjeld, Roar Fjellheim, Oddvar Foldvik, Sigmund G Follaug, Torbjørn Forberg, Karstein Freberg, Nils Edvard Fredriksen, Øystein Fuglestein, Tor Furulund, Ingar Furulund, Ole Kr. Gamkinn, Knut Gitmark, Erling Gjennestad Gartnerskole, H.Dypedal Gjerstad, Sigrund Gjone, Per Even Glittum, Dagfinn Glomstein, Sverre Granstøl, Atle Grorud, Arild Groven, Sverre Gulløy, Monica og Bent Gulseth, Gunnar Gundersen, Jan Gusland, Leif-Inge Gusland, Steinar Gusland, Thorbjørn Gutterød AS, Hans Kr. Gåra, Halvor H. Hansen, Kristin Skodde Haraldstad, Sigurd Haugane, Bjørn Haugstad, Paul Hedlund, Jan Morten Hegg, Tor Heldal, Nils Helgen, Gunleik Hellenes, Ole Jan Hellenes, Åge Fredrik Henriksen, Knut Hesnes Gartneri Hesthag, Jon Hjelseth, Anders Holland, Torill Holm, Olaf Holm, Pål Næss Holt, Johnny Holt, Yngvar Holtan, Sveinung Holtskog, Thorleiv Hoppestad, Halvor Gyving Hoppestad, Per Hovland, Lars Åge Hundskaar, Ragnar Husabø, Einar Husabø, Nils Huseby, Clas Huseby, Hans Huseby, Rolf Hvaal, Helle Gulbrandsen Hyni, Kristen Håkestad, Anders-Olav Haakestad, Kristen Inntjore, Lars Kristian Jacobsen, Dagfinn Johannessen, Tore Jardar Johansen, Morten F. Johansen, Ole Kristian Johnsen, John Arne Jonstang, Sverre Jonstang, Vidar Jonsås, Helge M. Juel, Jon E. Jåvold, Jon Helge Kaupang, Nils Ivar og Embjørg Kirkestuen, Trond Henning Kjerpeseth, Arne Kjær Gård og Gartneri v/a.kr.kjær Kjær, Harald Kjølsrød, Hans Johan Klaastad, Frants Chr. Knutsen, Steinar Kolbjørnsrud, Anders Kaasa, Torstein Ruben Laksesvela, Arvid Landsverk, Arne Landsverk, Håkon Langerud, Arild Lanner, Bjørn og Thoralf Larsen, Laurits Larsen, Vegard Bøe Lauritsen, Per Øyvind Lehne, Jakob Lehne, Kåre Lee Lensberg, Ragnar Li, Gunnar H. Lia, Lars Gurstad Lie, Øystein Lindheim, Alfred Lindheim, Gunleik Lindheim, Torstein Lofstad, Rolf Ludvigsen, Odd Erling Lund, Agnar Lunde, Bjarne Willy Lunde, Knut Lunden, Knut Salve Løwe, Arne Løwe, Bernt Maier, Fred A. Martinsen, Stein Meen, Roar Melau, Nils Olav Melsom Videregående Skole Midstue, Lars Johan Midtbø, Magne og Halvor Minnesjord, Auver Moen, Arne Ingvar Moen, Halvor T. Morseth, Ola Moskvil, Hans Olav Myhra, Gunnar Myhre, Alexander Myhre, Olav Müller, Thorleif Myrene, Harald Gisle Møglestu Gård v/ Tellef Birkeland Nalum, Svein Olav Ness, Ole O. Nordkvelle, Terje Troye Nyhus, Oddvar Nærebø, Jan Magne Nærland, Reidar Nærum, Hans Arne Næss, Per Ø. Næss, Steinar Næss, Tormod Omnes, Vilde Aase og Thor Bjørn Orekåsa, Frode Pedersen, Arne Pedersen, Hans Petter Ragnhildrød, Anders Repstad, Knut Jarle Rimstad, Alf Richard Rimstad, Kjell Anund Rinde, Ambros og Berit Ringdal, Jan Per Ringdal, Johan Emil Risholt, Signe Heldal og Alf-Bjørn Rogdo, Reidar Roligheten, Ole Rugtveit, Jarl Olav Ryntveit, Johannes Rød, Øistein Røed, Ole Jacob Røsholt, Ole Saga, Bjarne Sande, Martin Sandkjær, Jon Åge Sandvik, Reidar og Grethe Oppedal Sanne, Gjert Sanne, Hans Julius Sannes, Ole Terje Saue, Eli Seierstad, Anders Seierstad, Erik og Martin Seierstad, Martin Johan Seland, Gurine og Knut-Ove Seland, Kristoffer Seland, Salve Siem, Ole Martin Skalleberg, Anders Skalleberg, Øystein Skarpeteig, Per Skeie, Knut Skilbred, Kristian Skisaker Gartneri AS v/sten Brevik Skisland, Hans Øystein Skjeggedal/Røhmen, Lars J./Jannicke Skjeggestad, Aase Skjæggestad, Karl Fredrik Skutle, Per Olav Skaara, Ole Aleksander Snørsvald, Morten Solberg, Georg Solem, Thorild Westrum Solheim, Egil Solås Plantesenter v/astrid Solås Steensohn, Ole Didrik Steinsett, Åge Petter Stenersens Gartneri, K.Stenersen Studsrød, Anne Lien og Jan Frode Sundby, Ole Johan Sæther/Bunkholt, Gunnar/Anne Søli, Olav A. Tanggård, Einar Torp, Lars Torp, Ole Harald Trevland, Hans Arne Tvedten, Rolf R. Tvedten, Trygve Tveit, Nils Ivar Tønnessen, Harald Udjus, Asbjørn Udjus, Kristen Uglehus, Arve Utklev, Einar Utklev, Ingar Viker Utklev, Kristian Dolven Utklev, Liv Anne Viker Vegheim, Torstein Vestgården, Kristoffer Vignes, Ole Vittersø, Paul GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 32 GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 33

18 Medlemsoversikt 2005 Edvard Våge, Ole S. Wetterstad, Lars Halvard Wierød, Glenn Tore Wirgenes, Olav Wold-Hansen, Jan Egil Waale, Dag Roar Yli, Leif Yli, Sveinung Ødelund, Svein Østby, Anders Østby, Einar Øyen, Håkon Øygarden, Øivind Aamlid, Beint Jørgen Aamodt, Jan Ludvig Aarnes, Gunne Aarnes, Kjell Arne Aasdalen, Sigmund Aasdalen, Sverre Aase, Anne Holtan GH Trøndelag (126) Almåsbakk, Hjørdis og Ingvar Anderssen, Ståle Austeng, Marit Bakken, Bjørn Balsvik, Egil Bergin, Johan Petter Brandsæter, Inge og Oddrun Øfsti Brustad, Knut Brustad, Ole Johan Bruun, Arnt Olav Buan, Steinar Buchholdt, Hilmar Bye, John Dahl, Karl Johan Dahlstrøm, Olav Davidsen, Ole Dybwad, Ivar Rolv Eggan, Kolbjørn Eggen, Kjell A. Einarson, Sigmund Engstad, Stein Evenhus, Knut Fagervold, Knut Ole og Marit Felleskjøpets Stamsædgård Søgstad Fjøsne, Ola Folden/Fuglu, Aud Mari/Bent Ingar Forbord, Jostein Fuglum, Cathrine Fuglum, Odd Fuglår, Ola Fuldseth, Per Gansmo, Leif I. Gartland, Arnfinn Gisetstad, Arne Gustad, Morten Hagerup, Jens og Ellinor Hagerup, Åge Hammer, Jan Olav Hammer, Åge Hammeren, Arvid Hatland, Arne Jørgen Haugan, Olav Haugan, Sverre Haugan, Torleif Kristian Heggdal, Otte Hernes, Johan og Britt-Ranveig N. Hjulstad, Marit Bagøien og Ole Asbj Hoel, Gisle Hogstad, Andreas Rygh Hogstad, Jon Asbjørn Holde, Olav Husby, Dag Petter og Hildegunn Jenssen, Svein Oluf Jørgensen, Vidar Kolberg, Asbjørn Kvålen, Olav Lehn, Einar Lein, Johan J. Lind, Ola Lona, Kristoffer Minde, Anne Stavseth Moa, Otto Moksnes, Jonas Morken, Ola Johan Mostad, Knut Munkeby, Elling J Munkeby, Otte Nilsen, Turid Nilssen, Ann Karin Nordahl, Svein Henry Oldret, Jostein Ovesen, Lars Sigurd Paulsen, Jan Kristian Ranum, Hans O. Rekkebo, Joar Rekkebo, Olav Staur Remman, Johan P. og Anne M. Rian, Torbjørn Rise, Lars Rostad, Stein Rygg, Martin Rygg/Korstad, Lars/Guri Arna Rædergård, Karl Sandblost, Jan Saugen, Erling Selbekk, Oddmund Skulbørstad, Jan Vidar Skulbørstad, Johan Arnt Solbue, Inger og Jostein Solum, Hans og Berit Sorte, Per Jørgen Stav, Knut Steinvik, Jan Arild Steinvik, Sigurd Olav Stene, Steinar Stenvik, Sigmund Storsve, John Svean, Ingrun Torp, Svein Tømmerås, Jørgen Tøndel, Bernt Tore Tøndel, Odd Johan Tøndel, Ole Johan Uhre, Kolbein og Marit Moksnes Valberg, Jens Valskrå, Arne Elias og Marit Veske, Ole Martin Vikan, Alf Vikan, Christian Viken, Jonas og Ragnhild Viken, Ola og Berit Viken, Terje Vold, Johan Morten Vold, Johannes Vold, Jon Håvard og Arnhild Vold, Roar og Lilly Weglo, Lorents Olav og Astrid Wibe, Ivar Håkon Wikdahl, Randi Witsø, Fridtjov Ystines, Nils Øfsti, Daniel Øien, Ole Ørstad, Barbro og Stein Østerlie, Arne Østerlie, Steinar GH Vest (410) Aga, Erling Aga, Ingrid Nå Aga, Jon Aga, Lars Inge Aga, Odd Aga, Vigleik Aksnes, Knut Åge Alnes, Arnfinn Alvsaker, Harald Alvsaker, Lars Johan Alvsåker, Torgeir T. Alvsåker, Trond Aksel Andenes, Martin Austrheim, Jakob K. Bakketun, Reidar Berdal, Per Magnus og Øyvor Bergheim, Reidar Bergum, Else Marie Bersås, Olav Bioforsk Vest Njøs v/t. Ruud Bjotveit jr, Harald Bjotveit, Hans Arne Bjøringsøy, Tormod Bleie, Arne Bleie, Arnhild Bleie, Olav L. Bleie, Terje S. Bleie, Vikleik O. Blaaflat, Ingvar N. Bondevik, Johannes Borlaug, Jon Ove Brandstveit, Tore Branstveit, Olav Brende, Bjørn Brende, Kjell, Erna og Øyvind Brosvik, Reidar Brugrand, Rune Brunborg, Kåre Bugge, Odd John Byrkjeland, Arvid Bø, Knut O. Bø, Rasmus J. og Jens Tore Bøe, Oddgeir Bøe, Ola Petter Børsheim, Knut Børsheim/Austrud, Asbjørn/Torbjørg Bøyum, Torleiv Bårdsen, Arild Digranes, Jon Djupvik, Lasse Djønne, Anders Djønne, Endre Djønne, Knut Djønne, Lars Magne Djønne, Sigbjørn Dokset, Øystein Drageset/Paulen, Bente/Arnt Magne Dyrkolbotn, Jakob Døving, Aksel Døving, Jostein Døving, Torstein Dårflot, Geir Edna, Olav Eggum, Kåre og Øllaug Eide, Ernst Eide, Jan Roy Eikeland, Anders Eikeland, Laila Njøs Eithun, Mikkel Sjurd Eitrheim, Jakob Eitrheim, Jakob H. Eitungjerde, Åge Eltun, Knut Eri, Magne Eskestrand, Lars Fagerlund, Stian Fagermoen, Erland Fahle, Peder Feidje, Ann Kristin Feidje, Ole-Johnny Fimreite, Erling P. og Gjertrud Fimreite, Jens Fimreite, Jermund Fimreite, Leif N. Fivelstad, Sigbjørn Fjellheim, Erling og Nils Flatland, Jan Flattun, Fredrik Flesland, Lars Ketil Fleten, Bård Flo, Knut Fondenes, Jostein Fonneland, Bente Foss, Bente-Iren Fosse, Olav Tore Fosshagen, Terje Fredheim, Magnar Fretland, Jan Olav Frostad, Knut Frækaland, Leif Frækaland, Liv Frøholm, Roar Fure, Kristen Ivar Furu, Lars A. Fykse, Arne O. Fykse, Oddvin Fykse, Sjur T. Fykse, Steinar Førde, Eirik Gjedrem, Harald Gjerde, Erling Gjerde, Olav Gjerde, Tor Magne Gjertveit, Svein Glitre, Jon Magne Gloppen Produsentlag BA Gravelsæter, Mattis og Malena Grinde, Hallvard og Ole Erik Grytten, Harald Grøneng, Anders Grøtte, Ivar Petter Haganes, Olaf Hakestad, Ole E. Hallanger, Magne Hallanger,Bodil og Djønne,Oddbjørn Halsnes, Ingvar K. Halstensgård, Per Hamre, Arne E. Hamre, Arne J. Hamre, Eirik H. Hamre, Gunnar Hamre, Kåre K.og Anna G. Hamre, Samson Hamre, Tor Eirik Hanevik, Lars Hansen, Magnus K. Hatlevoll, Olav L. Haug, Rune Hauge, Per Haugen, Kjell Haugen, Lars Olav Haugen, Svein Haugse, Svein Haugshagen, Audun og Aud Johanne Haugsvær, Rolf Haukås, Hans T. Hauso, Olav Heiberg, Ingebjørg Strand Helgøy Gartneri AS Helle, Olav Hellevang, Johan Henjesand, Olav E. Henjesand, Per Norvald Henjum, Anne Karin og Jens Bjarne Henjum, Ivar O. Hesthamar, Svein Hesthamar, Tomas Hesthammer, Ragnhild Hjelmeland, Berit Bleie og Svein Hjelmesæt, Ola E. Hjeltnes Gartnarskule Hjeltnes, Kristofer Frimann Hjermann, Per S. Hoel, Gunnar Hoel, Tore Hoel, Øyvind Holen, Erling Holen, Jakob Holmen, Jørgen A.Spersøy og Elsa E. Holst, Oddvin Holsæter, Svein Jarle Holum, Turid Holven, Kari Hopland, Bjarte Hopperstad, Ola Hopperstad, Olav O. Hove, Malvin O. Huke, Sjur Hunderi, Ola Geir Hurlen, Håkon og Solveig Husabø, Eirik J. Husabø, Ragnar Husabø, Øystein Årnes Husum, Toralv Huun, Chr. Høyum, Magnar Indreeide, Rønnaug Iversen, Ole Sigbjørn Jensen, Berit Eggum Jorddal, Trygve Kaland, Gunnar E. Kambestad, Ove Kambestad, Sigmund Kjerland, Ivar og Selmar Kleppe, Per Knutsen, Kåre Knutsen, Ragnhild Kolås, Stein Olav Kråkevik, Ingunn Kvalen, Arne og Ivar Kvalvik, Vidar Kvamme, Oddvin Kvammen, Alf Egil og Marit Kvammen, Bjarne Kvåle, Terje og Petter A. Langballe, Einar Lee/Heggheim, Ole-Jørgen/Bjørg Lekve, Jørgen Lekve, Jørgen K. Lekve, Nils J. Lekve, Olav T. Lekve, Ragnar Lerum, Arne Ingjald Lidal, Jon E. Lilleås, Øystein Linge, Inger Marie Linge, Nils E. og Brenna, Signe Linge, Sigurd Ljøsne, Jens Reidar Loen, Håkon Loen, Jakob Loen, Karl-Ove Loftesnes, Odd Erik Lomelde, Sigmund Lothe, Gunvor Bodil Lothe, Lars G. Lothe, Magne Lothe, Mikkal Lothe, Stein Lothe, Steinar og Else Lund, Øyvind Lunde, Roald Lyslo, Merethe og Asle Lysne, Jonas Lysne, Kari Sigrun Lysne, Rikard Mehl, Arthur Melstveit, Solveig Melås, Per Steinar Midlang, Tone Feidje Midttun, Arne Midtun, Gerd Mo og Jølster Videreg.Skule Mo, Erling A. Mo, Finn Mo, Jan Mo, Torgeir Moe, Sverre Molde, Kari Molvik, Aud Halland og Sigurd Myklebust, Geir Myklebust, Harald Myrmel, Ola Myrold, Arve Myrold, Ivar Myster, Jardar Mælen, Per Måge, Jon J. Måge, Lars K. Måge/Taxt, Amund og Randi Elisabeth Målsnes, Jomar Målsnes, Jon Asbjørn Månum, Anders Nesheim, Sjur Erik Nesje, Nils Olav Ness, Trygve Nesse, Lars Petter Neven, Marco Njøs, Edvin Njøs, Jan Reidar Nornes, Harald Nornes, Lars Nybø, Søren Nygard, Nils Ingar Nå, Lars J. Nå, Turid Måge Nåtedal, Sigvald Oma, Ingvar Oppedal, Jon Erling Opthun, Arne Osmo/Storaas, Helg S./Rune Paulsen, Gerhard Prestegard, Dag Rake, Einar Terje Rake, Eivind Rake, Ola Ramsfjell, Lars Ramsøy, Tore Reinsnos, Sjur Reiseter, Jon Reisæter, Ola T. Rem, Stein Inge Rikheim, Jens Rogde, Hans A. Romøren, Andor Rondestveit, Olav Rosenlund, Rolf Roset, Jan Steinar Roset, Odd Rutlin, Kåre Rykkje, Stein Rødal, Stig Rønne, Svein F. Røysum, Arthur Raa, Knut Råen, Arne Raaen, Per Ragnar Salbustad Gartneri og Hagebruk Samland, Svein Sandnes, Arne Sandve, Magnus Seljestad, Arvid Selsvik, Sveinung Settemsdal, Karstein Skage, Jostein Skagen, Steinar Skjeldestad, Erik Skjeldestad, Hermund H. Skjervheim, Turid Alice Skutlaberg, Olav Rune Skåden, Atle Skåden, Olav Ø. Slinde, Arild Slinde, Arvid Slinde, Audun Slinde, Geir Helge Slinde, Gerd Slinde, Gjertrud P. Slinde, Ivar A. Solberg, Astrid Soldal, Bjarne Soleim, Ivar Solheim, Kåre Olav Solheim, Odd-Harald og Jorna V. Sollesnes, Magnus Spilde, Geir Henning Spilde, Øystein David Stadheim, Aud Karin Steinar, Grøneng Steinstø, Magne Steinstø, Ola Stokkebø, Magnar Strand, Bjarne Strand, Harald Straume, Knut Sunde, Ragnar Svartveit, Olav Svartveit, Sjur Ove Sylvarnes, Kåre Jostein Syse, Lars Magnus Sæten, Jarle Sætre, Sigurd Søvik, Magne P. Tennefoss, Agnar Terjesen, Kristian Thue, Anders K. Thue, Knut J. Thue, Per Gunnar Tjosås, Jan Tokheim, Jan Reidar Tokheim, Oddvin Torske, Elsa Torske, Erik L. Tufte, Gunnar Tuvin, Haldor Tønjum, Anders Tønjum, Hans A. Uglenes, Hans Ulgenes, Jostein Urnes, Torvard Utne, Bjarne Johannes Utne, Jan Asbjørn Utne, Oddmund Utne, Per Audun Vad, Oddmund og Bjørg Vangsnes, Johannes K. og Målfrid Vangsnes, Omar Vangsnes, Omar Vereide, John Elling Vestrheim, Kristoffer Vik, Jon Egil Vik, Martin Vikane, Bjarte Vikane, Karin Vikdal, Johanna Karin og Arvid Vike, Jostein Voll/Slogvik, Kari/Arne Vaage, Ragnvald Waldal/Skjervøy, Hegelin/Audun Wathne, Ann Kitty Wendelbo, Dagfinn Ylvisåker, Arvid Ylvisåker, Sevald Yttri, Bjarne Ødegaard, Bjarne Ødegård, Olav Ølmheim, Jens E. Ølmheim, Jermund Ølmheim, Jostein Ølnes, Sigurd Ølnes, Svein Østlund, Andreas Øydvin, Lars Øydvin, Magne T. Åberge Planteskule Aaberge, Ola Åberge, Trond Aaland, Gunnar Aalvik, Lars Øyvind Aalvik, Marit GH Viken (190) Amundsrud, Karl Olav Andersen, Per Andresen, Roar Arvesen, Kristian Basberg, Henrik og Aslaug Berger, Nils Bergerud, Magne Bergflødt, Alf Gunnar Bjella, Knut Bjerknes, Johan Fredrik Bjerve, Per Bjørnstad, Alf Einar Bollerud, Johan Th. Brdr. Reier v/karl Olner Reier Braathen, Ole Bjørn Bye, Anders Bøe, Per Egil Collet-Hanssen/Mellerud, I./E. Dahl, Thorleif Bernhard Dannemark, Nils Delviken, Gunnar Egeland, Thorer Ek, Ingrid og Joar Ek, Lars Reidar og Laila Eknæs, Ole Johan Elstøen Gartneri AS Elton, Trond Elvestad, Bjørn Endregard/Skeide, Ole Kristian/Kirs Enger Grønt v/arne Kr. Enger Eriksrud, Ingrid Eriksrud, Vidar Espedal, Per Osmund Fløgstad, Ole Konrad Forsethlund, Hans Foss, Per Arne Fredheim, Jørgen Andre Jansen Frogner, Liv Jorunn og Sigurd Fuglerud, Bjarne Fuglerud, Hans Edvard Gammelsrød, Stig Gevelt, Bjørn Gilhuus, Ole Rudolf Gimming, Bjørn Gjærsøe, Bjørn Glesne, Einar Gravningen, Gjert Gravningen, Kjell Gunnar Grimelind, Marie Solfrid og Tormod Grimsrud, Per Christian Grimstad, Kristian og Anne Kristin Grimstad, Øyvind Edvard Gundersen, Kåre og Synnøve Gunnestad, Einar Guren Gartneri AS v/kristian Guren, Guren, Per Boe og Astrid Garmo Gustavson, Egil Hafskjold, Anders Haga, Frode Hansen, Arne Ingar Hansen, Ole Petter Hasle, Roy Bjarne Hassel, Annette Haug, Astri og Kjønig Haug, Thorvald Haugsten, Dag og Joh. Edvard Haugsten, Per Helgeland, Rune Helle, Ole Nysæther Hellum/Narjord, Sigrid/Einar Helmen, Søren Hersleth, Jon-Arne Hjukse, Oddmund Hoel, Øystein Hoen, Egil Chr. og Ingvild B. Holmen, Are Holmen, Audun og Anders Holmsen, Hans Tøger Hylle Horn, Jan Ole Humlebekk, Alf og Jan Roger Husaas, Kay Hveem, Hans Jørgen Aas Hvidsten, Mette Hægstad, Petter Hørthe, Anders Høyen, Inge Jahn, Kristin Bue Jonassen, Rune Justad, Hans B./Kirsten Ravnsborg Juvkam, Arne Kase, Jens Edv Kolberg, Amund Kolkind, Ole Kongsjorden, Halvor Kortnes, Ove Kristoffersen, Trond Kubberød, Kåre Olav Kubberød, Trygve Andreas Kure/Skinnes, Toril/Torkild Kvarme, Håkon Landfald, Bernt Henrik Larsen, Kåre Oskar Lerberg/Kopstad, Anne Berte/Petter Lian, Dag Einar Lie, Randi Tuft og Stein Are Lien, Karl M. Liergrønt AS, Martin og Erik Sørum Lundeby, Asbjørn Lundteigen, Per Martin Løken, Magnus Løken, Ole Wilhelm Marstrander, Einar og Randi B. Maugerud, Herbrand Meland, Birger Mustorp, Ole Petter Myhre, Jan Myhrene, Fridtjof Myhrene, Simen Andreas Myrhaug, Bjarne Nordal, Ragnar Næss, Joar og Haavald Olsen, Trond Øyvind Opstad, Ingar Otterstad, Jens Petter Oulie, Hilde B. Paulshus, Øivind Pedersen, Geir Aambø Pollestad, Arnstein Ranvik, Hans Edvard Ravnsborg Gård AS v/j.t. Andersen Roer, Nils Øyvind Roer, Per Olaf Rogstad, Bjørn Øivind Rosnæs, Karl Emil Rossnes, Johannes Ruud, Jon Erlend Røed, Hans Kristian Røine, Arne Raanaas, Tor Sand, Arne Christoffer Sandaker, Tormod Saxebøl, John Øivind Schjong, Ole Johan Skarstad, Lars Skaugen, Nils Ole Skogen, Finn E. Skogly, Arne Harald Skolem, Kåre Skott-Myhre, Hans-Petter Skui, Trygve Slotfeldt, Jens H. Snarum Gartneri AS v/h.e. Fuglerud Sponheim, Svein Petter Stensland, Bente Stensmyren, Harald Stokke, Tore Strøm, Ottar Riis Strømstad, Ingrid og Ole Stærnes, Ola Surlien, Knut Amund Svendsen, Randi og Per Sverdrup, Tollef Bjarne Swang, John Gunnar Sørsdal, Ole Martin Thingelstad, Ole Peter Torjussen, Erik Ullern, Anders Ullern, Jørn Ullern, Per Upsaker, Knut Utengen, Morten Vestbø, Bjørg E. Vinsvold, Anders Tore Wam, Torbjørn Røed Wennersgård, Håkon Westby, Svein Ivar Western, Trond Wiersholm, Torstein Wilberg, Hans Ivar Wilskow, Tore Woie, Lars Tore Wold, Sverre Ødegården, Sigrun Hof Ørmen, Petter Østerud, Anton Østfold Sopp Produksjon AS Aakeberg, Ole Henrik Aarsland, Terje og Astrid Aas, Einar Kristen og Heidi Aas, Ruth Anne og Halldor Skålnes I 2005 gikk 144 medlemmer ut av andelslaget og 50 nye medlemmer kom inn. GARTNERHALLEN årsrapport 2005 SIDE 34

19 Design/tekst: Dinamo PR Foto, alle bilder: Erik Thallaug (Terje Borud side 2, Bama side 15) 2. opplag