Selskapskontroll av. Selbu Trykk AS. Selbu kommune. Februar TITTEL -

Transkript

1 Selskapskontroll av Selbu Trykk AS Selbu kommune Februar TITTEL - 1

2

3 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag fra Selbu kommunes kontrollutvalg i perioden november 2014 februar Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe Ansvarlig forvaltningsrevisor Frode Singstad Prosjektmedarbeider - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 3

4 Sammendrag I denne selskapskontrollen har revisor undersøkt om Selbu kommune forvalter sitt eierskap i Selbu - Trykk AS i tråd kommunestyrets vedtak, selskapslovgivningen og normer for god eierstyring. I tillegg har revisor undersøkt om selskapets økonomi og organisering er i samsvar med formålet. Dette vil blant annet si at vi har gått nærmere inn på om selskapet tilbyr nok tilrettelagte arbeidsplasser, dialogen med samarbeidspartnere, den økonomiske utviklingen i selskapet og intern kontroll og styring. Den første problemstillingen omhandler eierstyring og selskapsledelse, og her har revisor sett på Selbu kommune som eier, om generalforsamlinger gjennomføres i tråd med aksjeloven, styresammensetning og kompetanse og styrets arbeid (kap 3). Undersøkelsene viser at generalforsamlingene gjennomføres i henhold til aksjeloven, men at den øvrige dialogen mellom eier og selskapet burde vært styrket. Revisor har påpekt svakheter knyttet til eiers sammensetning av styre, blant annet ved at eier ikke har sikret økonomisk kompetanse. Det er ikke gjennomført eller stilt krav om at styremedlemmene skal gjennomføre opplæring i styrearbeid. Dette har bidratt til at styret ikke har overholdt handleplikten i aksjeloven, som utløses når egenkapitalen ikke er forsvarlig. Den andre problemstillingen er om selskapets økonomi og organisering er i samsvar med formålet (kap 4). Her er det gjort undersøkelser knyttet til selskapets økonomi, internkontroll, tilrettelagte arbeidsplasser og dialogen med Nav. Økonomien i selskapet har vært og er krevende. Egenkapitalen (inkl. aksjekapitalen) er tapt og arbeidskapitalen er ikke tilfredsstillende. Selskapet har overholdt sine forpliktelser til kreditorer, men venter fortsatt på godkjenning av kommunal garanti i forbindelse med refinansiering av gjeld. Styret burde ha gitt tydeligere beskjed til eier på et tidligere tidspunkt, og lagt fram mer konkrete og forpliktende tiltaksplaner. Selbu kommune på sin side burde ha sett at selskapets økonomi var kritisk, og fulgt det opp langt tettere. Selbu Trykk er en bedrift som arrangerer skjermede arbeidsmarkedstiltak, og Arbeid- og velferdsdirektoratet har satt som krav at alle arrangører av skjermede tiltak skal ha implementert et system for kvalitetssikring med ekstern revisjon og sertifisering. Selbu Trykk er sertifisert gjennom EQUASS. Selskapet er nylig re-sertifisert av EQUASS. Kvalitetssystemet dekker ikke forholdet til offentligrettslig lovgivning og økonomi. Revisor anbefaler derfor at selskapet avklarer forholdet til lovgivningen og at styret sikrer en betryggende kontroll av økonomien i selskapet. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 4

5 Selbu - Trykk er i hovedsak organisert i samsvar med formålet, og tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser som i det alt vesentlige dekker behovet for slike arbeidsplasser i kommunen. Revisor har ikke avdekket at brukere hos Selbu - Trykk har blitt skadelidende som følge av avviklingen av vedproduksjonen, og dialogen med Nav synes å være god. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Mandat Om Selbu-Trykk AS Styre og ledelse i Selbu-Trykk AS Annen bakgrunn Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstillinger Kriterier Metode Eierstyring og selskapsledelse Kriterier Data Om Selbu kommune som eier Gjennomføring av generalforsamling Styresammensetning og kompetanse i styret Arbeid i styret Vurderinger Selskapets økonomi og oppgaver Kriterier Data Selskapets økonomi Internkontroll i Selbu Trykk AS Tilrettelagte arbeidsplasser Dialog med Nav Revisors vurdering Høring Konklusjoner...34 Vedlegg Vedlegg 2: forholdet til offentligrettslig lovgivning Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 6

7 Vedlegg 3: Høringssvar fra daglig leder i Selbu Trykk AS...40 Vedlegg 4 høringssvar fra styreleder i Selbu Trykk AS...43 Tabeller Tabell 1. Resultatregnskap Selbu Trykk (1000 kr)...20 Tabell 2. Balanseregnskap tall i tusen...21 Tabell 3. Nøkkeltall for økonomisk drift av selskapet...22 Tabell 4. Resultatgrad = ((driftsresultat *100) / driftsinntekt)...36 Tabell 5. Arbeidskapital = (omløpsmidler - kortsiktig gjeld)...36 Tabell 6. Likviditetsgrad 1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)...36 Tabell 7. Likviditetsgrad 2 = (Mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld)...37 Tabell 8. Gjeldsgrad = (Kortsiktig og Langsiktig gjeld) / Egenkapital...37 Tabell 9. Soliditet = Egenkapital / Totalkapital Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 7

8 1 Innledning 1.1 Mandat Kontrollutvalget i Selbu kommune vedtok i KU-sak 022/14 å bestille en selskapskontroll i Selbu - Trykk AS. Revisjon Midt-Norge mottok bestilling på gjennomføring av selskapskontrollen i brev datert Vedtaket er i tråd med prioriteringer som er gjort i Plan for selskapskontroll Revisor deltok i kontrollutvalgets møte den og fikk innspill på enkelte relevante momenter som ønskes belyst gjennom kontrollen. 1.2 Om Selbu-Trykk AS Selbu-Trykk AS ble opprinnelig etablert som en trykkeribedrift i I 1992 vedtok Selbu kommune (Kommunestyrets vedtak A. 304/HMS i1992) å overta bedriften. Selbu Trykk ble omgjort til en attføringsbedrift 1 og har siden 1992 vært et kommunalt heleid aksjeselskap. Formålet med selskapet er å skaffe varige arbeidsplasser for yrkeshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud samt utvikle den enkeltes ressurser med tanke på å oppnå arbeid innenfor det ordinære arbeidsmarked. Selskapet skal drive handel, trykkerivirksomhet, vaskeri, produksjon og service innenfor handel- og industrivirksomhet. Bedriften har per i dag 10 ordinært ansatte som drifter 23 tiltaksplasser fordelt på tre typer tiltak. Det er 15 plasser innenfor varig tilrettelagt arbeid (VTA) og 5 plasser knyttet til arbeidspraksis i skjermede omgivelser (APS). I tillegg har de 3 plasser for Avklaring. VTA tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet virksomhet, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Noen av VTA- brukere jobber på trykkeriet hos Selbu Trykk, men de fleste hospiterer hos bedrifter rundt omkring i Selbu og Tydal. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet er et arbeidsrettet tiltak for de som trenger å styrke sine muligheter for å komme i arbeid eller utdanning. Noen har som mål å komme ut i ordinært arbeid, mens andre er hos Selbu - Trykk for å prøve ut sin restarbeidsevne. Her benytter Selbu - Trykk også hospiteringsplasser der dette er hensiktsmessig og et ønske fra den enkelte. Alle blir tett fulgt opp av veileder gjennom hele prosessen. 1 Dette er bedrifter som gjerne omtales som ASVO-bedrifter/vekstbedrifter som opererer under Forskrift for arbeidsrettede tiltak mv. For ytterligere informasjon se - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 8

9 Avklaring er et tiltak for de som trenger ekstra bistand til kartlegging og utprøving av arbeidsevnen. Tilbudet er for de som har behov for mer omfattende avklaringsbistand enn det NAV kan tilby. 1.3 Styre og ledelse i Selbu-Trykk AS Ingar Gullbrekken er daglig leder i selskapet. Styret i Selbu-Trykk AS består pr i dag av følgende personer: Olav Langseth Styreleder Aase Uthus Nestleder Fred Kåre Fremo Styremedlem (Tydal, fra 2014) Ranveig Forbord Styremedlem Håvard Gullbrekken Styremedlem (ansatt) Tanja Fuglem Varamedlem Katrine Wang Varamedlem 1.4 Annen bakgrunn Revisjon Midt-Norge IKS gjennomførte i 2007 en forvaltningsrevisjon om offentlige anskaffelser i Selbu kommune. Der fremkommer det at kommunen kjøper en del tjenester direkte fra Selbu-Trykk, uten at det foreligger noen skriftlig avtale. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 9

10 2 Undersøkelsesopplegget Bestillingen fra kontrollutvalget forutsatte gjennomføring av en selskapskontroll som inneholder både en eierskapskontroll og en forvaltningsrevisjon på utvalgte områder av selskapets drift. 2.1 Avgrensinger I første problemstilling vil vi se nærmere på hvordan Selbu kommune opptrer som eier. Selbu kommune har vedtatt en eierskapsstrategi, med føringer for hvordan eierrepresentantene skal forholde seg til de selskapene kommunen har eierandeler i. Vi vil vurdere om denne eierskapsstrategien følges for eierskapet i Selbu-Trykk AS, og ikke vurdere praksis knyttet til øvrige eierskap eller andre forhold i Selbu kommune. I andre problemstilling vil vi innhente informasjon om selskapets økonomi og organisering er hensiktsmessig, for å skape tilrettelagte arbeidsplasser i kommunen. Herunder om selskapet lykkes i å tilby tilstrekkelig antall tilrettelagte arbeidsplasser og god dialog med Nav. Kontrollutvalget har spesifikt bedt om informasjon knyttet til avvikling av vedproduksjon og eventuelle konsekvenser for brukere. 2.2 Problemstillinger Vi har gjennomført kontrollen ved å belyse følgende problemstillinger: Problemstilling 1: Forvalter Selbu kommune sitt eierskap i Selbu-Trykk AS i tråd kommunestyrets vedtak, selskapslovgivningen og normer for god eierstyring? Problemstilling 2: Er selskapets økonomi og organisering i samsvar med formålet? Under den andre problemstillingen er det vurdert om selskapets økonomi og organisering er i samsvar med formålet slik det er formulert av eier. Dette vil blant annet si at vi har gått nærmere inn på om selskapet tilbyr nok tilrettelagte arbeidsplasser, dialogen med samarbeidspartnere, den økonomiske utviklingen i selskapet og intern kontroll og styring. 2.3 Kriterier Selskapslovgivningen (her: aksjeloven), KS anbefalinger for eierskap og Selbu kommunes eierstrategi ( ) gir visse føringer for hvordan eierskap skal utøves. Disse kildene danner grunnlaget for de kriteriene vi vurderer kommunens eierstyring og selskapets praksis mot. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 10

11 2.4 Metode Problemstillingene i denne selskapskontrollen er av en slik art at det forutsettes både dokumentasjon av formelle forhold knyttet til selskapet, økonomiske data og mer detaljert informasjon om prosesser for eierstyring og drift av Selbu Trykk AS. Datagrunnlaget som er innhentet for å belyse problemstillingene er derfor av både kvantitativ og kvalitativ karakter. Konkret har revisor innhentet dokumentasjon og gjennomført intervju med et strategisk utvalg av informanter. Styret i Selbu - Trykk AS, rådmannen i Selbu kommune og Selbu Sparebank har fått tilsendt spørreskjema med spørsmål om sitt forhold til Selbu Trykk AS. Det er også sendt spørsmål til avklaring hos selskapets revisor. Når det gjelder dokumentasjon så har revisor fått oversendt bekreftet årsregnskap og årsberetning for årene I tillegg er det innhentet dokumentasjon fra avholdte generalforsamlinger og styremøter i samme periode. Ut over dette har revisor gjennomgått grunnlagsdokumentene for selskapet, regnskapsrapportering for 2014 og dokumentasjon fra politisk behandling av saker knyttet til selskapet. Følgende personer er intervjuet i forbindelse med selskapskontrollen: Daglig leder Selbu - Trykk AS (oppstartsmøte og videre oppfølging) Styreleder Selbu - Trykk AS Leder Nav Selbu Tre saksbehandlere Nav Selbu Ordfører Selbu kommune (eierrepresentant) - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 11

12 3 Eierstyring og selskapsledelse I dette kapitlet svarer vi på problemstilling 1: om Selbu kommune forvalter sitt eierskap i Selbu -Trykk AS i tråd kommunestyrets vedtak, selskapslovgivningen og normer for god eierstyring. 3.1 Kriterier Ut fra aksjeloven og KS anbefalinger for eierstyring har vi utledet følgende kriterier: Generalforsamling gjennomføres i tråd med aksjelovens krav Eierne sørger for et kompetent styre med komplementær kompetanse Valg til styre skjer ved hjelp av valgkomite Det bør etableres faste kriterier for valg til styre Styret bør foreta årlig egenevaluering av kompetanse og eget arbeid, og eierne bør etterspørre dette Styremedlemmer får opplæring i styrearbeid etter behov Styret bør vedta strategier for selskapets utvikling Relevant og nødvendig kompetanse på økonomistyring bør være tilgjengelig for styret Det bør være rapporteringsrutiner som sikrer rett informasjon til eierne om økonomi Eier bør få beskjed ved vesentlige endringer i selskapets virksomhet eller økonomi Selbu kommunes egen eierstrategi fra 2011 gir også noen føringer for hvordan kommunen skal følge opp sine selskaper. Fra denne strategien har vi hentet følgende kriterier: Formannskapet skal fremme en årlig sak til kommunestyret med orientering om kommunens eierengasjement i de forskjellige selskaper («eierskapsmelding»). Det skal være en god dialog med det enkelte selskaps styre om viktige og prinsipielle forhold. Formannskapet kan ta initiativ overfor det enkelte selskap til eierskapsmøter når man vurderer at dette er påkrevd/ønskelig. Styremedlemmer skal vurderes i henhold til formål/overordnet strategi og oppgaver for selskapet, og den enkeltes kompetanse. Styrene skal være representert med høyt kompetente personer som har kapasitet og som sikrer mangfold. Formannskapet har ansvar for å sikre at eget foreslått styremedlem har den riktige kompetanse og tar om nødvendig selv initiativ til utskifting. Det må forventes at styrene årlig foretar en egenevaluering av egen kompetanse og arbeid. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 12

13 3.2 Data Datadelen av dette kapittelet er strukturert ut i fra de føringene som er gjengitt i 3.1 og er gruppert i fire avsnitt: Selbu kommune som eier, gjennomføring av generalforsamling, styresammensetning og kompetanse, og arbeid i styret Om Selbu kommune som eier Selbu kommunes mål med eierskapet i Selbu-Trykk AS fremgår av selskapets vedtekter og en egen eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen ble behandlet av kommunestyret i sak 63/2014 ( ). I eierskapsmeldingen står det at kommunens mål med å kjøpe selskapet i 1992 blant annet var: Selbu og Tydal kommune kom i 1990 frem til et behov for vernede arbeidsplasser på til sammen 15. Når en tar i betraktning arbeidslivets utvikling generelt i dalføret siden da, vil det ikke være tvil om at dette tilsagnet tross alt vil være et viktig tilbud for de som av en el. annen grunn ikke kan tilpasse seg det ordinære arbeidsmarkedet. Utover dette sier meldingen lite om hva kommunen ønsker å få ut av eierskapet. Kommunen og selskapet gjennomfører ikke uformelle eiermøter/eierskapsmøter. Utover generalforsamling har kommunen som eier likevel en del kontakt med selskapet, ved daglig leder eller styreleder. Det gjelder særlig i konkrete saker der det er behov for samhandling, som ved nedleggelse av vedproduksjonen eller søknad kommunal garanti. Daglig leder sier at han opplever kommunen som en positiv og engasjert eier, som særlig er opptatt av brukerne og hvordan arbeidet med brukerne utføres. Styreleder gir uttrykk for at han er usikker på hvilken kontakt han som styreleder bør ha med kommunen utover generalforsamling, men at han særlig har lagt vekt på dialog med ordfører om selskapets økonomi. Kommunen har alltid fått rapportering på utvikling i selskapets oppgaver og økonomi på den årlige generalforsamlingen. De siste årene har kommunen også etterspurt halvårsrapporter. Dette skyldes at kommunen har blitt klar over selskapets krevende økonomiske situasjon. Ordfører sier i den forbindelse at kommunen har registrert at det ikke har vært samsvar mellom de prognosene selskapet har presentert ved halvårsrapporten og det endelige resultatet. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 13

14 I desember 2014 fattet kommunestyret vedtak om å stille en garanti for pantesikkerhet på 1.5 mill kr i forbindelse med planlagt refinansiering, jf. sak 97/2014. I vedtaket heter det i tillegg: Det forutsettes videre at Selbu Trykk AS gir tilbakemelding om den økonomiske utviklingen i bedriften minimum hvert kvartal med periodisert kontroll mot budsjett og prognose for resten av året. Kommunestyret pålegger selskapet å prioritere de forretningsmessige sider med særlig fokus på ledelse, økonomi og marked. Dette synes nødvendig med tanke på å sikre framtidig drift. Vi har spurt styremedlemmene om det er tydelig for dem hva kommunen som eier ønsker å få ut av sitt eierskap. Svarene er delt. Et medlem henviser til vedtektene. Et annet medlem svarer at kommunen ikke verdsetter den jobben selskapet gjør for arbeidsmarkedsbrukerne, og at kommunen ikke vet hvilken økonomisk besparelse selskapet bidrar med for kommunen Gjennomføring av generalforsamling Generalforsamling skal gjennomføres i tråd med aksjelovens krav: Det vil blant annet si at den skal avholdes i løpet av årets første 6 måneder, alle saker etter aksjeloven skal opp til behandling og det skal skrives protokoll. I tillegg skal generalforsamlingen i Selbu Trykk AS ifølge vedtektene innkalles senest 8 dager før møtet avholdes. Revisor har gått gjennom innkallinger og protokoller fra generalforsamlingene fra 2010 til og med Vi finner kun ett avvik fra aksjeloven: det er at praksis er at ordfører kaller inn til generalforsamling. Etter aksjeloven er dette styrets ansvar. Intervju med aktørene tyder på at verken ordfører eller styreleder har reflektert videre over dette før vi gjør dem oppmerksom på det. Ordfører presiserer at innkallingen alltid er avklart med styreleder og daglig leder. Vi forstår det slik at dette har vært praksis over lengre tid. Ordfører sier likevel at de ikke har tilsvarende praksis for andre kommunalt eide selskap. Daglig leder og styreleder deltar på møtene, men ikke resten av styret. Disse er innkalt Styresammensetning og kompetanse i styret En av de aller viktigste oppgavene en eier av et aksjeselskap har, er å sikre et kompetent styre som kan ivareta driften av selskapet. KS anbefaler at kommunale eiere gjør dette ved hjelp av en valgkomite, at det etableres kriterier for sammensetting av styret, og at - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 14

15 kommunen krever at styret årlig evaluerer egen kompetanse og måloppnåelse. Disse føringene er tatt inn i og gjort gjeldende gjennom Selbu kommunes eierstrategi (Kommunestyret ). For Selbu-Trykk AS er det ikke formalisert bruk av noen valgkomite. Prosessen før valg til styret kan beskrives slik: Før generalforsamling drøfter styret selv hvem som vil fortsette og hvem som vil frasi seg verv, og gir beskjed til ordfører om dette. Ordfører finner deretter fram til aktuelle kandidater for ledige plasser etter dialog med styret, daglig leder og andre. Valget skjer formelt sett i generalforsamlingen. Det er heller ikke formalisert noen faste kriterier for valg til styret i Selbu-Trykk, utover at et medlem fortrinnsvis skal være fra Tydal kommune (Vedtekter Selbu-Trykk AS 10). På spørsmål om hva eier har lagt vekt på ved rekruttering til styret, svarer ordfører at de først og fremst har vektlagt å finne relevant kompetanse for den særpregede virksomheten selskapet driver, blant annet ved å rekruttere et medlem med erfaring med arbeidsmarkedstiltak. Deretter har det vært viktig å sikre at «samfunnskompetanse» (politisk erfaring) er representert. Ved sist valg så eier at det var behov for å styrke styrets økonomiske kompetanse, og rekrutterte dermed et styremedlem for å ivareta det behovet. Dette var etter innspill fra styreleder, og på bakgrunn av selskapets økonomiske situasjon, og ikke minst at selskapet over flere år hadde manglende samsvar mellom prognoser ved avleggelse av halvårsresultat og sluttresultatet. Ordfører erkjenner at kommunen som eier ikke har vært flink nok til å sikre at styret har hatt rett kompetanse. Styremedlemmene mener selv at styrets kompetanse i hovedsak er god, men at det har manglet økonomisk kompetanse fram til Styret i Selbu-Trykk foretar ingen fast egenevaluering av egen kompetanse og utført arbeid, og eier har heller ikke etterspurt dette. Det er ikke gjennomført opplæring i styrearbeid og aksjelov for styremedlemmene i selskapet, men ett av styremedlemmene oppgir at hun har opplæring i styrearbeid fra annet hold. Ordfører sier i intervju at kommunen kan ta selvkritikk på at den ikke har fulgt opp selskapet tettere og stilt tydeligere krav til slike forhold. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 15

16 3.2.4 Arbeid i styret Styret gjennomfører fire møter per år. Styret har ikke vedtatt noen instruks for eget arbeid, og det er i liten grad vedtatt instrukser eller fullmakter for daglig leder. Styremøtene følger en vedtatt møteplan. Vi har spurt styret om hvordan de fører tilsyn med daglig leder, og i hvilken grad de evner å stille kritiske spørsmål til driften i selskapet. Svarene tyder på at den manglende økonomikompetansen i styret også kan ha fått betydning for dette arbeidet, og at det stilles flere kritiske spørsmål nå etter at et nytt styremedlem ble involvert i Styreleder mener at styret fører bedre tilsyn med økonomien i selskapet i dag enn tidligere. Nå behandles økonomiske rapporter i styret hver andre måned. Styret har også prioritert arbeidet med budsjett, for å sikre at det blir et reelt styringsverktøy for daglig leder. Ifølge styreleder har bruken av budsjett i økonomistyringen i selskapet vært noe neglisjert, og styret har derfor måttet presisere overfor daglig leder at budsjettet er et viktig økonomisk styringsverktøy. Ifølge styreleder har daglig leder i noen tilfeller tatt beslutninger og dekket kostnader som ikke har vært budsjettert. Erfaringsmessig kan en risiko med små kommunalt eide selskaper være at kontakten mellom kommunen som eier og daglig ledelse blir så tett, at det er krevende for styret å ivareta sin rolle som selskapets øverste ansvarlige. For Selbu-Trykks vedkommende, sier både styreleder og daglig leder at særlig styreleder er klar og tydelig på sin rolle, og at det er god dialog mellom daglig leder og styreleder. Daglig leder sier at han er bevisst på å holde styret informert om relevante forhold, og at det er viktig siden det er såpass god og tett uformell kontakt mellom daglig leder og politisk nivå i kommunen. Ordfører sier på sin side at hun mener det er forbedringspotensial for bedre rolleavklaring mellom styret og daglig leder. Et eksempel på det er at søknaden om kommunal garanti ikke var styrebehandlet, se kap 4. På spørsmål til styret om de er tilstrekkelig involvert i det strategiske arbeidet i selskapet, svarer de fleste styremedlemmene ja, men ett svarer nei. Styreleder presiserer at selskapets langsiktige utvikling i svært liten grad er tema i styret. På spørsmål om det er konkrete saker styret burde ha vært mer involvert i, viser også noen av disse til saken om kommunal garanti. Selbu-Trykk AS har etiske retningslinjer. Styret godkjenner disse gjennom at de vedtar selskapets årsplan. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 16

17 3.3 Vurderinger For selskap som forvalter viktige oppgaver på vegne av fellesskapet, er det viktig at eierskapet preges av langsiktighet og bevissthet om samfunnsansvar. Det ligger en tydelig interesse bak Selbu kommunes eierskap i Selbu - Trykk AS, nemlig det å sikre arbeidsplasser til innbyggere i Selbu og Tydal som ellers ikke ville ha funnet arbeid. Selskapet virker i all hovedsak å være trygge på at kommunen står bak en langsiktig forpliktelse for å ivareta denne interessen. Revisjonen mener likevel at kommunens eierinteresser kunne ha vært tjent med at kommunen fulgte selskapet tettere opp på noen områder. Kontakten mellom kommunen og selskapet skjer i hovedsak gjennom det formelle eiermøtet - generalforsamling. Vår gjennomgang viser at generalforsamlingene i Selbu-Trykk gjennomføres i tråd med aksjelovens krav. Det fremstår som en inkurie at ordfører har innkalt til generalforsamling, ikke styret. Det er likevel grunn til å tro at et mer aktivt styre med bedre kjennskap til aksjeloven, ville ha sørget for innkalling selv. Utover generalforsamling fremstår kontakten mellom selskapet og kommunen som eier som sporadisk. Samtidig er det åpenbart at selskapet er viktig for kommunen, og at kommunen har et ønske om å følge det opp tettere. Det fremgår blant annet av kommunestyrets vedtak i desember Revisor vil presisere at kommunestyret generelt sett ikke kan pålegge selskapet plikter direkte, da kommunen som eier kun har myndighet gjennom generalforsamling. Selskapet har dermed formelt sett ingen plikt til å forholde seg til vedtak fra kommunestyret, før dette eventuelt er effektuert i generalforsamling. Etter vårt syn kan kommunen og selskapet vurdere om det for eksempel bør etableres uformelle eiermøter, der kommunen kan få mulighet til å komme med slike signaler som i kommunestyrets vedtak. Det kan også være et egnet forum for å drøfte selskapets planer og strategier på lengre sikt. Etter revisors syn er det en svakhet ved styringen av Selbu-Trykk AS at det i liten grad foreligger langsiktige strategier for utvikling av selskapet. Dette gjelder både oppgaver, bemanning og drift, men ikke minst for utviklingen av økonomien, som vi skriver mer om i kap. 4. Revisors vurdering er at styret i Selbu - Trykk har vært for svakt. Det begrunner vi med at styret ikke har klart å håndtere den økonomiske situasjonen og særlig spørsmålet om egenkapital slik aksjeloven krever. Styret har heller ikke vært tilstrekkelig involvert i alle relevante saker. Garantisaken er det beste eksempelet på det (se kap 4) - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 17

18 Selbu kommune som eier har ikke formalisert kriterier for sammensetting av styret, eller formalisert bruk av valgkomite. Kommunen har heller ikke stilt krav om at styremedlemmer får opplæring eller at styret evaluerer egen kompetanse. I sum gir dette grunnlag for å si at Selbu kommune ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for å sikre et kompetent styre i selskapet. Vår informasjon tyder særlig på at styret har manglet økonomisk kompetanse. Dette har også fått konsekvenser for selskapet, se kap. 4, og dermed for kommunens eierinteresser. Videre er vårt inntrykk at kommunen tidligere har krevd for lite rapportering om den økonomiske utviklingen, og dermed ikke har kunnet følge den godt nok opp. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 18

19 4 Selskapets økonomi og oppgaver I dette kapitlet svarer vi på problemstilling 2: om selskapets økonomi og organisering i samsvar med formålet. Selskapets formål er i vedtektene definert slik: 1. Selbu - Trykk AS skal ha til formål å skaffe varige arbeidsplasser for yrkeshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud samt utvikle den enkeltes ressurser med tanke på å oppnå arbeid innenfor det ordinære arbeidsmarked. 2. Selskapet skal drive handel, trykkerivirksomhet, vaskeri, produksjon og service innenfor handel- og industrivirksomhet. 4.1 Kriterier Følgende kriterier er utledet fra aksjeloven, KS anbefalinger for eierstyring, generelle prinsipper for selskapsledelse, økonomistyring og internkontroll, økonomisk teori og selskapets vedtekter: Selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital Eier bør ta ansvar for at selskapet har en forsvarlig selskapskapital Styret skal kjenne sitt ansvar for egenkapitalen, og handle hvis den ikke er tilfredsstillende Regnskapet bør være i henhold til regnskaps- og bokføringslovgivningen og uten vesentlige avvik fra ekstern revisor Relevant og nødvendig kompetanse på økonomistyring bør være tilgjengelig Det bør være rapporteringsrutiner som sikrer rett informasjon til eierne om økonomi og anskaffelser Daglig leder bør gi meldinger til eierne ved vesentlige endringer i selskapets virksomhet og økonomi Roller og ansvar bør være definert Selskapet bør identifisere og håndtere risikoer som står i veien for å nå målene Målsettingene for virksomheten bør bli fulgt opp og rapportert til eierne Selbu Trykk AS bør tilby tilrettelagte arbeidsplasser i et omfang som tilsvarer eiers forventning Selbu Trykk AS bør ha tilstrekkelig dialog med samarbeidspartnere Avvikling av tjenester i Selbu Trykk AS bør ikke redusere antallet tilrettelagte arbeidsplasser - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 19

20 4.2 Data I det følgende presenteres data for økonomisk utvikling og status i Selbu Trykk AS, styrets oppfølging av selskapet og hvorvidt selskapet ivaretar det vedtektsfestede formålet Selskapets økonomi Utgangspunktet for revisors undersøkelser har vært å finne økonomisk status for selskapet og gjøre en vurdering av om selskapet drives økonomisk forsvarlig. Blant annet er det viktig at selskapet har en forsvarlig egenkapital, og at regnskapet bør være i henhold til regnskapsog bokføringslovgivningen og uten vesentlige avvik fra ekstern revisor. Videre er det viktig at styret kjenner sitt ansvar for egenkapitalen, og at det handler hvis den ikke er tilfredsstillende. For å besvare dette har vi hentet ut tall fra selskapets resultatregnskap og balanseregnskap for perioden for å vise selskapets finansielle stilling. Vi har ikke gjennomført en helhetlig utviklings- og avviksanalyse, men har lagt vekt på noen relevante nøkkeltall fra faglitteraturen. Nøkkeltallene gir et økonomisk bilde av selskapets drift i denne perioden. Den første tabellen viser hovedtall fra selskapets resultatregnskap. Tabell 1. Resultatregnskap Selbu Trykk (1000 kr) ÅR Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Sum finansposter Årsresultat Kilde: Selskapets årsregnskap Driftsinntektene har hatt en økning i hele perioden på kr 1,74 mill. Driftsutgiftene har hatt en litt mindre økning i perioden, kr 1,56 mill. Dette medfører at selskapets driftsresultat, som viste et underskudd på kr i 2010, er snudd til et positivt driftsresultat på kr i Det er imidlertid høye finanskostnader i perioden og disse bidrar til at det ordinære resultatet blir negativt. Egenkapitalen er i perioden redusert med kr , medregnet nytt egenkapitalinnskudd fra Selbu kommune på kr i Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 20

21 I selskapets årsrapport for 2013 skrives blant annet følgende om økonomien i selskapet: Vi har også innhentet hovedtall fra selskapets balanseregnskap og viser disse i tabellen under. Tabell 2. Balanseregnskap tall i tusen År Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Kilde: Selskapets årsregnskap Anleggsmidler viser en tilgang (brutto) på kr i løpet av 2011, som skyldes bygging av vaskeri i tilknytning til Selbu sykehjem. Samtidig har Selbu kommune skutt inn kr i ny aksjekapital i Selbu - Trykk AS og bevilget ytterligere kr til bygningsmessige tiltak. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 21

22 Revisjonsberetningene er utarbeidet av Revisorgruppen Trøndelag AS og det er normalberetninger 2 for alle år. Vi har i neste tabell utarbeidet nøkkeltall som gir et bilde av selskapets drift. (Vedlegg 1 viser beregninger av nøkkeltallene). Tabell 3. Nøkkeltall for økonomisk drift av selskapet Resultatgrad i % 1,05 % -7,95 % -2,86% -1,2% Arbeidskapital tall i tusen Likviditetsgrad 1 0,62 0,65 0,9 0,99 Likviditetsgrad 2 0,37 0,39 0,64 0,58 Egenkapital i % -4,7% -0,7% 16,0% 1,4% Gjeldsgrad -22,15-136,12 5,06 68,44 Styret skriver i årsberetningen for 2010 at «styret gjør oppmerksom på at 74 % av aksjekapitalen er tapt». I 2011 utvides som kjent aksjekapitalen, men i årsberetningen gjør styret igjen oppmerksom på at deler av aksjekapitalen er tapt. I årsberetningen for 2012 heter det at hele aksjekapitalen er tapt, tilsvarende i Alle år bekrefter styret at det er iverksatt tiltak for å bedre situasjonen. Selskapets revisor bekrefter i revisjonsberetningene for at: Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Resultatgraden angir hvor stor andel av inntektene som er igjen til sparing eller overføring til egenkapital av totale driftsinntekter. Vi ser av tabellen at resultatgraden var negativ for perioden 2010 til 2012, og at denne har vært positiv for Et minstekrav til god finansiering er at arbeidskapitalen er positiv. Det betyr at anleggsmidlene fullt ut er finansiert med langsiktig kapital. Det er viktig at den langsiktige 2 Normalberetning: Teksten i en ren /normalberetning er standardisert. Det er lagt opp til ensartethet i revisjonsberetningens form og innhold, slik at avvik skal bli mest mulig synlige og slik at leserne av en revisjonsberetning ikke skal være nødt til å finstudere beretningen for å kunne avgjøre om det er avvik fra normalutformingen eller ikke. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 22

23 kapitalen er investert i anleggsmidler, for at ikke bedriften skal få betalingsproblemer. For Selbu - Trykks vedkommende er arbeidskapitalen negativ, og er redusert i perioden fra kr per og til kr per (se vedlegg 1, tabell 4). Sum kortsiktig gjeld i selskapet har altså i hele perioden vært større enn sum omløpsmidler. Dette indikerer at bedriften ikke har hatt tilfredsstillende arbeidskapital i denne perioden. Likviditetsgradene forteller oss noe om bedriftens evne til å innfri betalingsforpliktelsene sine. De tradisjonelle kravene til god likviditet er at likviditetsgrad 1 skal være større enn 2, mens likviditetsgrad 2 skal være større enn 1. For Selbu - Trykk AS var likviditetsgrad 1 og 2 ikke innenfor kravene til nøkkeltallene i hele perioden med utvikling til det verre (se vedlegg 1, tabell 6). Gjeldsgraden og soliditeten fokuserer på egenkapitalens størrelse i selskapet. Et tradisjonelt krav til egenkapitalprosenten har vært 50 %, men gjennomsnittet i norske bedrifter ligger under (40-45 %). Det er likevel urealistisk å stille disse kravene for bedrifter som driver innenfor et beskyttet hjemmemarked eller bedrifter som er kommunalt eid. De kan greie seg med lavere egenkapitalprosent enn dette. Et mål for mange bedrifter er å komme opp på en egenkapitalprosent på % (se vedlegg 1, tabell 8 og 9). Selskapets egenkapitalandel er negativ pr og egenkapital er redusert siden 2010 på tross av innskudd av ny egenkapital fra Selbu kommune i Om styrets behandling av selskapets økonomiske stilling Innledningsvis i dette kapittelet ble det vist til at styret i et selskap skal kjenne sitt ansvar for selskapets økonomiske stilling. I dette ligger også at styret må kjenne sitt ansvar for selskapets egenkapital og ta nødvendige grep om denne ikke kan regnes å være forsvarlig (jfr Aksjeloven 3-4 og 3-5). Revisor har gjennomgått selskapets økonomiske stilling og vist at selskapet i 2010 hadde en egenkapital på 1,4 %. Dette bedret seg noe gjennom innskudd av ny egenkapital i 2011, hvor selskapet oppnådde en egenkapital på 16,0 %. For årene 2012 og 2013 har selskapet hatt en egenkapital på hhv 0,7 % og 4,7 %. Egenkapitalen i selskapet er tapt. Dette utløser i hovedsak to spørsmål; har styret gjennomført tiltak i tråd med handleplikten i aksjeloven, og har eier vært informert om selskapets økonomiske stilling og styrets tiltak for å bedre situasjonen? - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 23

24 Fra styreprotokoller i perioden februar 2010 til september 2014 er det flere saker som påpeker behovet for å bedre selskapets økonomiske stilling. Følgende vedtak er gjort: - Styret ber daglig leder om å gå i dialog med Selbu kommune om høyere driftstilskudd (feb 11) - Styret ber om innsparing der det er mulig (mai 12) - Styret vedtar å legge ned avdeling for vedproduksjon, delvis begrunnet i økonomi (nov 12) - Styret behandler årsregnskap og bemerker at egenkapitalen er tapt. Videre behandler styret i samme møte tiltaksplan for å forbedre økonomien. Styret vedtok tiltaksplan (april 13) - Styret behandler regnskapsrapportering pr og konstaterer at egenkapital er tapt. Ber daglig leder ta grep for å forbedre økonomien i Ber om ny tiltaksplan i neste møte (feb 14). - Styret tar framlagt tiltaksplan til etterretning (mai 14) - Styret ber om at halvårsregnskap 2014 oversendes generalforsamling med presisering om dårlig likviditet i selskapet (sept 14). Daglig leder i Selbu Trykk viser i oppstartsmøte til at styret er klar over plikten de har til å handle når egenkapitalen ikke er forsvarlig. Han mener også at styret har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet omkring egenkapitalsituasjonen i selskapet. Styreleder mener at styret nok ikke har vært helt klar over dramatikken i egenkapitalsituasjonen før det nye styremedlemmet kom inn i selskapet og påpekte det (2014). Det nye styremedlemmet påpekte at styret hadde plikt til å handle når egenkapitalen var uforsvarlig lav. Ifølge styreleder innså styret da at de har latt det skure og gå litt for lenge. Dette gjelder både egenkapital og likviditeten i selskapet. Dette har vært diskutert i generalforsamlingene, og eier har vært kjent med situasjonen over tid. Styreleder mener at det er de store investeringene som har vært for tunge for selskapet (ny trykkerimaskin 2007 og investering vaskeri 2011). Revisor har spurt også de andre styremedlemmene om de var klar over at styret hadde en handleplikt når egenkapitalen blir uforsvarlig, og at styremedlemmene kan bli holdt personlig, erstatningsrettslig ansvarlig om de ikke oppfyller handleplikten. Alle styremedlemmene unntatt ett var klar over dette. På spørsmål om styret etter egen vurdering har oppfylt denne handleplikten før egenkapitalen i Selbu - Trykk var tapt, er svarene delt mellom ja, nei og vet ikke. Flere styremedlemmer fremholder at de har jobbet kontinuerlig over flere år for å bedre økonomien, men at de tiltakene de har iverksatt ikke har hatt nok effekt. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 24

25 Ordfører bekrefter at eier har vært informert om økonomien i selskapet gjennom generalforsamlinger, og de siste årene gjennom prognoser i halvårsrapportering. I følge ordfører har prognosene tydet på bedring for den økonomiske situasjonen i selskapet, men de har flere ganger vist seg å ha vært for optimistiske. Ordfører bekrefter også at det ikke er blitt stilt spesifikke krav fra eier om å bedre den økonomiske situasjonen, ut over at de har bedt om halvtårsrapportering på økonomi og blitt orientert om styrets tiltaksplaner. Revisor har gjennomgått protokoller fra avholdte generalforsamlinger i perioden Egenkapitalen i selskapet i 2010 var på 1,4 % og ved generalforsamlingen i juni ble det orientert om at underskuddet i 2010 delvis ble ført som udekket tap (opptjent egenkapital var tapt og 74 % av aksjekapital var tapt). Egenkapitalinnskuddet fra Selbu kommune i 2011 gikk i sin helhet til investering i vaskeri, noe som derved ikke endret egenkapitalsituasjonen i selskapet. Om garanti fra Selbu kommune I forlengelsen av styrets behandling av likviditetssituasjonen i Selbu Trykk (høsten 2014) ble det oversendt en søknad til kommunen om å stille garanti ved refinansiering av selskapets gjeld. Rådmannen i Selbu kommune la i november 2014 fram en sak for formannskapet der han foreslo at kommunen skulle stille garanti (kausjon) for at Selbu - Trykk skulle få igjennom en refinansiering i Selbu Sparebank. Formannskapet vedtok å sende saken til kommunestyret. Kommunestyret vedtok på møte den å utsette saken. I saken foreslo rådmannen å stille en kommunal garanti på kr Saksframlegget er kort, men rådmannen skriver: Det er ingen økonomisk risiko ved dette da bedriften er i ferd med å snu en negativ økonomisk utvikling. Revisor henvendte seg til rådmannen og ba om en forklaring på hvorfor saken var utsatt, og ikke minst hvordan rådmannen vurderte sin saksframstilling opp mot kommunelovens krav til statlig godkjenning for kommunale garantier. Rådmannen ga tilbakemelding om at kommunestyret ikke anså saken som tilstrekkelig utredet. Om forholdet til kommuneloven 51 skriver rådmannen: Aksjene i Selbutrykk AS er i sin helhet eid av Selbu kommune. Vi har tolket det slik at den aktuelle garantistillelsen gjelder egen virksomhet og at den derfor iflg 1 i - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 25

26 Garantiforskriften er unntatt fra statlig godkjennelse. Håper på rask tilbakemelding dersom vi har feiltolket forskriften. Revisjonen ga tilbakemelding om at denne tolkningen antagelig ikke var rett, og ba rådmannen avklare med fylkesmannen. Rådmannen la deretter fram en ny sak for formannskapet den Fra saksopplysninger: Rådmannen er oppmerksom på at Selbu Trykk AS er i en svært vanskelig økonomisk situasjon og at garantier fra kommunens side er beheftet med vesentlig risiko. Rådmannen vil likevel anbefale at søknaden om garanti imøtekommes, først og fremst fordi bedriften er en svært viktig aktør i det lokale arbeidsmarkedet, men også fordi driftsresultat og inntektsutvikling fra 2012 til 2013 viser en merkbar forbedring. Rådmannens innstilling i KS-sak 93/2014: Som eier av Selbu Trykk AS stiller Selbu kommune en garanti for pantesikkerhet på kr i forbindelse med planlagt refinansiering. Lånet som garantien er knyttet til forutsettes nedbetalt innen Det forutsettes videre at Selbu Trykk AS gir tilbakemelding om den økonomiske utviklingen i bedriften minimum hvert kvartal med periodisert kontroll mot budsjett og prognose for resten av året. Vedtaket er gjort med forbehold om Fylkesmannens godkjennelse, jf Kommunelovens 51 og garantiforskriften. Et enstemmig kommunestyre fattet den (KS-sak 93/2014) vedtak i tråd med rådmannens innstilling, men med tillegg som vist i kapittel 3 i rapporten (pkt 3.2.1). Saksframlegget til rådmannen i sak 93/2014 viser til at garantistillelsen gis i forbindelse med refinansiering av gjeld i selskapet på ca 3,2 mill. Denne refinansieringen antydes å spare Selbu Trykk AS i størrelsesorden ,- i kapitalkostnader pr år. På spørsmål fra revisor bekrefter Selbu Sparebank at de er kjent med den anstrengte økonomiske situasjonen i Selbu Trykk AS. Selskapet har ikke misligholdt sine forpliktelser overfor banken, men kreditor har strukket seg langt for å hjelpe selskapet med de likviditetsmessige utfordringene. De stilte derfor krav om garanti fra eier for å gjennomføre - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 26

27 refinansiering av gjelden i selskapet. Selbu Sparebank viser til at både eier og hovedkreditor er innforstått med den samfunnsmessige betydningen av selskapet, og at alternativkostnadene ved avvikling ville vært store. I dialog med Fylkesmannen har revisor fått opplyst at det er dialog med kommunen, men at godkjenning av garanti ikke er ferdig behandlet Internkontroll i Selbu Trykk AS Styret har i følge aksjeloven ansvar for at selskapet er underlagt betryggende kontroll. I dette ligger et ansvar for å følge opp at selskapet forholder seg til lov og regelverk, at produksjonen har tilfredsstillende kvalitet, at selskapet når sine målsettinger og at det drives økonomisk forsvarlig. KS anbefaler også at styret foretar risikovurderinger og iverksetter risikoreduserende tiltak. EQUASS Selbu Trykk er en bedrift som arrangerer skjermede arbeidsmarkedstiltak, og Arbeid- og velferdsdirektoratet har satt som krav at alle arrangører av skjermede tiltak skal ha implementert et system for kvalitetssikring med ekstern revisjon og sertifisering. Selbu Trykk er sertifisert gjennom EQUASS. EQUASS Assurance er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. Det gir tjenesteleverandører i velferdssektoren anledning til å sikre kvaliteten av tjenestene overfor brukere og andre samarbeidspartnere. EQUASS Assurance legger til grunn at sertifiserte leverandører av velferdstjenester skal drive virksomheten i tråd med 10 overordnede prinsipper. Det stilles 50 overordnede krav til virksomheter som ønsker å sertifisere seg. EQUASS Norge AS gjennomfører videre en revisjon av bedriften hvor en sjekkliste på 100 punkter (100 ja/nei spørsmål) skal avklare om virksomheten drives i tråd med de overordnede kravene eller ikke. Dersom virksomheten innfrir alle krav vil den bli sertifisert, og mottar et sertifikat som bekrefter dette. Revisor har gjennomgått kravene i EQUASS og ingen av kravene berører økonomistyring eller forholdet til lov og regelverk. Daglig leder bekrefter at selskapet er sertifisert etter EQUASS, og at de nettopp har gjennomgått en re-sertifisering. Selskapet har fått ny godkjenning etter EQUASS-revisjonen. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 27

28 Forholdet til offentligrettslig lovgivning For selskap som opererer i landskapet mellom privat og offentlig virksomhet, er det viktig å få avklart hvilke offentligrettslige regler de eventuelt må forholde seg til. Som offentlige eiere bør kommuner stille krav om at selskap enten forholder seg til aktuelt lovverk, eller får avklart om lovene gjelder for den aktuelle virksomheten. Både offentliglova og lov om offentlige anskaffelser kan gjelde for heleide kommunale selskap. Den førstnevnte loven har betydning for hvordan selskapet skal forholde seg til eventuelle innsynsforespørsler, men også for eksempel om hvordan selskapet journalfører henvendelser og dokumentasjon. Den andre loven har betydning for hvordan selskapet gjennomfører store kjøp i markedet. Vi viser til videre redegjørelse for de juridiske sidene ved dette i vedlegg 2. Daglig leder antar at offentliglova gjelder for Selbu - Trykk AS. Han viser videre til at de forholder seg til tilgjengelige offentlige dokumenter og behandler personalopplysninger på lovmessig måte, og at dette er sikret gjennom EQUASS-sertifiseringen. Ifølge daglig leder har selskapet også avklart sitt forhold til lov om offentlige anskaffelser. Dette ble gjort gjennom prosessen knyttet til etablering av vaskeri i Selbu - Trykk. Her ble det foretatt en grundig vurdering av hvordan selskapet skulle forholde seg til dette. Styreleder bekrefter at selskapet har avklart sitt forhold til lov om offentlige anskaffelser gjennom etablering av vaskeriet. Der ble planene for anskaffelsen funnet i orden, selv om kommunen skulle være hovedoppdragsgiver på vaskeriet. Revisor registrerer at kommunen har vurdert det slik at den kan kjøpe vaskeritjenester direkte fra Selbu - Trykk AS, altså uten å gjennomføre konkurranse etter lov om offentlige anskaffelser. Revisor stiller spørsmålstegn ved denne vurderingen. Etter vårt syn kan verken vilkårene for kjøp etter unntaket for tildeling av enerett eller kjøp i såkalt egenregi være oppfylt i dette tilfellet. Kommunen bør derfor på nytt kvalitetssikre denne beslutningen, og sikre at kjøp av vaskeritjenester skjer på en lovlig måte Tilrettelagte arbeidsplasser I 3 i selskapets vedtekter pkt 1 står det at: Selbu - Trykk AS skal ha til formål å skaffe varige arbeidsplasser for yrkeshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud samt utvikle den enkeltes ressurser med tanke på å oppnå arbeid innenfor det ordinære arbeidsmarked. Denne formuleringen i vedtektene gir selskapet et betydelig ansvar for å opprettholde et tilbud til personer som i utgangspunktet står svakt i det ordinære arbeidslivet. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 28

29 Omfanget av dette tilbudet er ikke spesifisert nærmere av eier. Revisor mener allikevel at en rimelig tolkning av dette omfanget bør være at enhver reduksjon av tilrettelagte arbeidsplasser medfører en risiko for at selskapet ikke oppfyller formålet. Og at en vekst i omfanget, økning i antallet plasser er et uttrykk for behovet for tilrettelagte arbeidsplasser i Selbu og Tydal. Vi ser i dette kapittelet nærmere på to identifiserte risikoer; avvikling av avdeling for vedproduksjon og avvikling av ordningen med «avklaringsplasser». Avvikling av vedproduksjonen Styret i Selbu - Trykk vedtok i 2012 å legge ned en avdeling som produserte ved. I følge de informantene revisor har intervjuet, synes man å være omforent i at avviklingen skyldtes to forhold. Det ene var at vedproduksjonen ble drevet ulønnsomt, og at det ble kostnadskrevende for Selbu Trykk å fortsette driften. Det andre var at lokalene hvor vedproduksjonen foregikk ikke tilfredsstilte krav til HMS, og at det ville være en stor investering å sette lokalene i forsvarlig stand. Her ble Selbu kommune forespurt om å ruste opp lokalene, da de også hadde egne brukere inne i dette tiltaket. Dette ble avvist av kommunen av økonomiske årsaker. Driften ble avviklet i 2012 og avdelingsleder ble oppsagt. Revisor har fått bekreftet fra styreleder og ansatte i Nav at Selbu - Trykks egne brukere umiddelbart fikk tilbud om annet arbeid i bedriften. Saksbehandlere ved Nav uttrykker derimot at man savner tiltaket med vedproduksjon. Det var et populært lavterskeltilbud for flere grupper: ungdommer, noen voksne menn og personer med rusproblematikk. Det fungerte veldig godt som avklaringstilbud. Når det gjelder Selbu kommunes egne brukere som arbeidet i vedavdelingen, så kan det synes som om disse ikke har fått erstattet sitt tilbud. Rådmannen tilkjennegir at man har forsøkt å erstatte tilbudet for disse brukerne gjennom tiltaket «Inn på tunet». Saksbehandlere i Nav mener at det er flere av kommunens egne brukere som per i dag står uten noe tilbud. Avvikling av tiltak avklaringsplasser I følge leder ved Nav Selbu, så har Selbu - Trykk 15 plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA), 5 plasser på arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og 3 plasser på avklaring. Brukerne av VTA har vært der lenge, og flere nærmer seg pensjonsalder. Det er et dilemma at disse fyller plassene når det kommer nye ungdommer i kommunen som også trenger et tilbud. NAV S-T er tydelige på at Selbu ikke får flere plasser. NAV har ikke klart å fylle opp avklaringsplassene (4 uker i maks 3 perioder) slik at det er 100 % dekning. Det var særlig utfordrende i Dette medfører mindre overføringer til Selbu - Trykk, så de vil at Nav skal fylle opp disse plassene. Men Nav kan ikke gjøre det uten at det foreligger et reelt behov. - Selskapskontroll av Selbu Trykk AS - 29