E39 Leirvika - Renndalen parsell "Leirvika - Stokkjølen"

Transkript

1 Te g n i n g s h e f te m e d f ø r e s e g n e r Øyvind Wasmuth R EG U LE R I N G S PL A N E39 Leirvika - Renndalen parsell "Leirvika - Stokkjølen" Hp35 km 8,100 - Hp36 km 2,580 Halsa kommune TEKNISKE DATA Fra profil: Dimensjoneringsklasse: H2 (S2) Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 1500 stk Region midt Trondheim kontorsted Dato: 1.februar 2015 Endret etter høring

2 Innholdsfortegnelse: Reguleringsbestemmelser Oversiktskart Plankart Plan- og profil tegninger B101 R101 R105 C101 C105 Normalprofiler F101 F 102 Konstruksjonstegning Støysonekart uten tiltak Støysonekart med tiltak Fasadeberegninger med og uten tiltak K101 K104 X101 X102 X103 X105

3 REGULERINGSPLAN FOR E39 LEIRVIKA RENNDALEN, PARSELL LEIRVIKA STOKKJØLEN Planføresegner PlanID:.. Planforslaget er datert: Dato for siste endring av plankartet: Dato for siste endring av føresegner: Dato for godkjennelse: 1 AVGRENSING Det regulerte område er vist med reguleringsgrense på plankart R101 R105 datert REGULERINGSFORMÅL (PBL 12 5, 6 og 7) Bebyggelse og anlegg (pbl 12 5) Steinbrot og masseuttak (SM) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12 5) Køyreveg, privat eller felles veg (a_v) Køyreveg, offentleg veg (o_v) Anna veggrunn grøntområde (AVG) Landbruks, natur, friluftsformål samt reindrift (pbl 12 5) Landbruk (L) Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12 5) Friluftsområde i sjø og vassdrag (FSK) Hensynssoner (pbl 12 6) Faresone Høgspenningsanlegg (370_1 3) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730_1) Sone med angitte særlege hensyn (H570_1) Områdeføresegner (pbl 12 7) Anlegg og riggområde (#2 17) Deponiområde (#1) Bestemmelseområde Kulturminner (#20 21) 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Byggeplaner Før anleggsstart skal det utarbeidas komplette byggeplanar for heile veglinja med berørte sideareal og som viser korleis terrengbehandling, istandsetting, revegetering og tilbakeføring av areal til sitt opprinnelege formål skal utførast. 3.2 Terrengbehandling Alle skjeringar og fyllingar skal avsluttast inn mot terreng slik at sideområda får ei estetisk god utforming og slik at overgangen mot eksisterande terreng blir naturleg. Skråningar skal slakast ut ved flatt terreng. Bratte skjeringar og fyllingar skal slakast ut ved topp/botn og få mjuke overgangar. Alle berørte sideareal skal settast i stand og revegeterast med bruk av mellomlagra vekstmasser. Grøfter skal tilsåast. All toppmasse og undergrunnsjord/torvjord i ny veglinje, sideareal og anleggsområde skal takast av, mellomlagrast og gjenbrukast i området. Toppmasser og undergrunnsjord skal lagras delte. 3.3 Omklassifisering av E39 Gammal veggrunn skal omklassifiserast slik at ansvarsforholdet er avklart før ny veg blir tatt i bruk. 3.4 Trafikkavvikling Det kan tillates kortare periodar med stenging av køyrevegen når dette ikkje er til fare for liv og helse. Etter sprenging skal opprydding av vegbanen skje snarast. Minst eitt køyrefelt på eksisterande E39 skal vere tilgjengeleg for trafikk i begge retningar. Alle adkomstvegar skal vere opne. 3.5 Kulturminner Dersom det i samband med utbygginga blir oppdaga automatisk freda kulturminner som tidlegare ikkje er kjente, skal kulturminnemyndigheita i Møre og Romsdal fylkeskommune kontaktas umiddelbart jfr. lov om kulturminner 8 og all anleggsverksemd i det aktuelle området skal stansast straks. 3.6 Støy Miljøverndepartementet si retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T 1442) skal vere retningsgivande for anlegget. Retningslinja gjeld både for drifts og anleggsfasen. Støyreduserande tiltak skal vere ferdigstilte seinast når vegen på den aktuelle strekninga er ferdig bygd og tatt i bruk. 3.7 Privatrettslege avtalar Det skal ikkje inngåas privatrettslege avtalar som er i strid med planen. 3.8 Byggegrenser Byggegrense langs vegen følgjer veglovens føresegner. Der eksisterande reguleringsplanar har anna byggegrense skal gjeldande plan følgjes. Eksisterande og lovleg oppsatte bygningar i byggeforbodssona, med unntak av bygg som i planen er forutsatt revet, er tillatt. Det kan også utføras vedlikehald og utbetring av bygg. Gjenoppbygging etter eventuell brann eller naturskade, og tiltak/påbygg, forutsetter plassering utafor byggegrensa. Kommunen kan eventuelt gje dispensasjon etter søknad. Lokal skjerming av uteareal kan gjennomførast utan dispensasjon frå byggegrensa. 3.9 Frisikt Innafor frisiktlinja skal det ikkje vere sikthindrande gjenstandar eller vegetasjon som er høgare enn 0,5 meter over tilstøytande køyrebaner sitt plan Framanade skadelege artar Det skal tas særskilt omsyn for å unngå spreiing av framande skadelege artar Kryssing av elver og bekkar Bruer, kulvertar og stikkrenner knytt til elver og bekkar skal dimensjonerast for 200 års flomnivå. Eksisterande vassføring og standard på vassdrag skal oppretthaldast, tilslamming av elver og bekkar skal unngås. Kantvegestasjon langs bekkar og vassdrag skal takast vare på der det er mogleg. Utslepp av skadelege stoffer og avrenning frå anleggsarbeidet til vassdrag skal alltid unngås Vilkår i bygge, anleggs og driftsperioden Dei mellombelse anlegg og riggområda skal sikrast på forsvarleg måte. Det skal etablerast rutiner som hindrar avrenning av olje, kjemikalier og andre forurensande stoffer i grunnen. Det skal gjennomførast kontroll av gjennomførte tiltak i anleggsperioden og i etterkant av utbygginga. Føresegner Side 1

4 Tilrådingane gitt i Rapport nr «E39 Leirvika Stokkjølen. Ingeniørgeologisk vurdering av bergskjæringer og skredrisiko» skal følgjes. Tilsvarande tiltak som samla sett er meir økonomisk fordelaktig kan vurderast. Arbeidet må planleggast og gjennomførast slik at stabiliteten ikkje blir svekka i nokon av anleggsfasane. Tilrådingane i Rapport nr «Grunnundersøking for Reguleringsplan Geoteknisk rapport» frå Norconsult AS skal følgjes. Tilsvarande tiltak som samla sett er meir økonomisk fordelaktig kan vurderast. 4 BYGNINGAR OG ANLEGG 4.1 Steinbrot og masseuttak Området gjeld eksisterande anlegg. Reguleringsplan «Stokkjølen steinbrudd» vedtatt gjelder der ny plan ikkje overlapper. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Offentleg køyreveg Områda merka o_v 1 4 skal nyttas som offentleg køyreveg. 5.2 Privat felles kjøreveg Områda merka a_v1 4 skal nyttast som privat felles køyreveg. Statens vegvesen er ikkje ansvarleg for drift og vedlikehald av private køyrevegar. Området skal opparbeidast til formålet. Følgjande gards og bruksnummer har rett til bruk: a_v1: gnr 119 bnr 1, 8, 9, 15 og 18 og gnr 120 bnr 11 a_v2: ingen endring i forhold til gjeldande bruksrett a_v3: gnr 120 bnr 5 og 10 a_v4: gnr 120 bnr 5 og til drift av «Stokkjølen steinbrudd» (området er ikkje matrikkelført) I tillegg til opplista gards og bruksnummer har alle med naturleg adkomst til sine eigedomar, eller til anna rettigheiter langs vegen, bruksrett til vegen. 5.3 Anna veggrunn grøntområde Områda merka AVG skal nyttas til anna offentleg trafikkareal som grøfter, skjeringar, fyllingar, støttemurar, støyvoller/ skjermar, viltgjerder, rekkverk, stabiliserande tiltak etc. Det kan tillates oppført mindre bygningar og tekniske installasjonar knytt til drift av veganlegget. Formålsgrensa for anna veggrunn og ny tomtegrense fell i hovudsak saman og skal vere 2 3 meter utanfor skjeringstopp og fyllingsfot. Områda merka AVG 1 og 2 skal tilhøyre o_v2. Mindre vesentlige endringar i skråningsutslag innafor områdegrensene kan utføras som følgje av uventa forhold, til dømes grunnforhold. På strekningar der hjorteviltkryssingar inneber ei særskilt fare skal fyllingar og skråningar utformast slik at risikoen for påkøyringar blir minst mogleg. I profilområda og skal fyllingane utformas så slake som mogleg på toppen (minimum 4 meter) og skråningsvinkelen skal ikkje vere brattare enn 1:3. 6 LANDBRUKS, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT (LNFR) 6.1 Landbruk Områda gjelder eksisterande LNFR områder. Der jordbruksområder blir tatt bruk til mellomlagring av massar skal lagringsområda vere sikra mot blanding av massane. I alle områder der eksisterande dyrkajord blir omfatta av anleggsdrifta skal det gjerast ei istandsetting som gir same kvaliteten som før inngrepa. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØYRANDE STRANDSONE 7.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag Området skal brukast i samsvar med formålet og bruken blir ikkje endra som følgje av planen. 8 HENSYNSSONER 8.1 a 3)Faresone Høgspenningsanlegg Områda merka med H370_1 3 på plankarta, gjeld sikkerheitssone ved høgspenningsanlegg (luftstrekk eller jordkabel). Tiltak i desse områda skal godkjennas av leidningseigar. Dersom det fins eksisterande høgspenningsanlegg som ikkje er regulerte til faresone på plankarta, inneberer planen ikkje krav om fjerning av desse eller endring i gjeldande krav til tiltaks eller byggeavstand frå desse. 8.2 c) Sone med angitte særlege hensyn Området merka H570_1 gjelder vernesone rundt automatisk freda kulturminne. Innafor området skal kulturlandskapet med sin naturleg vegetasjon tas vare på og skjøttast på ein god måte. Det er ikkje høve til å sette i gang med graving eller andre tiltak som kan skade, øydelegge, grave ut, flytte, forandre, dekke til, skjule eller på anna måte utilbørlig å skjemme det freda kulturminnet og dette sitt verneområde eller framkalle fare for at det kan skje, jfr. kulturminnelova 3. Eventuelle tiltak må godkjennas av rette antikvariske myndigheit ved Møre og Romsdal fylkeskommune. 8.3 d) Båndleggingssone Området merka H730_1 er bandlagt etter lov om kulturminner og inneheld automatisk freda kulturminne med ID Den naturlege vegetasjonen skal takast vare på. Det er ikkje høve til å sette i gang med graving eller andre tiltak som kan skade, øydelegge, grave ut, flytte, forandre, dekke til, skjule eller på anna måte utilbørlig å skjemme det freda kulturminnet og dette sitt verneområde eller framkalle fare for at det kan skje, jfr. kulturminnelova 3. Eventuelle tiltak må godkjennas av rette antikvariske myndigheit ved Møre og Romsdal fylkeskommune. 9 OMRÅDE FØRESEGNER 9.1 Generelt Anlegg og riggområde gjeld områder som kan nyttast mellombels til riggplass, mellombels lagerplass for masser, anleggsvegar og anleggsområde, parkering av anleggsmaskiner og andre forhold som er naudsynt for gjennomføring av anlegget. Overskotsmassar skal deponeras på godkjente deponiområder. Etter avslutta anlegg opphører mellombels reguleringsformål, områda skal ryddast, settast i stand og førast tilbake til det formål med føresegner som er angitt i planen. Arbeidet skal vere avslutta seinast i løpet av sommaren etter ferdigstillelse av veganlegget. Føresegner Side 2

5 9.2 Mellombels massedeponi (#2) Punkt 9.1 skal gjelde. Området kan nyttast til riggområde og skal brukast til mellomlagring av massar. 9.2 Varig massedeponi (#1) Føresegner til området som er gitt i reguleringsplanen «E39 Leirvika Renndalen, parsell Stokkjølen Renndalen» skal gjelde. «Massedeponi er areal som kan nyttes til riggområde og deponering av masser. Det skal ikkje gjeres inngrep i større områder enn nødvendig. Arealet skal bakkeplaneres og formes med god terrengtilpasning før avslutning av anlegget. Etter anleggsperioden er avslutta skal området tilbakeføres til landbruksformål.» 9.3 Kulturminner (#20 21) Områder merka #20 og #21 innheld automatisk freda kulturminner, ID og ID Før iverksetting av tiltak i medhald av planen skal det gjerast arkeologisk utgraving. Det skal tas kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomførast slik at omfanget av den arkeologiske granskinga kan fastsettast. Føresegner Side 3

6

7

8

9

10

11