Nr I DETTE NUMMER: MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 16. ÅRGANG. Who s Who. DIS-Larvik. Slektsstudier i Volda. Slektsforsking i Skyene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 03-2011 I DETTE NUMMER: MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 16. ÅRGANG. Who s Who. DIS-Larvik. Slektsstudier i Volda. Slektsforsking i Skyene"

Transkript

1 DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr ÅRGANG I DETTE NUMMER: Who s Who DIS-Larvik Slektsstudier i Volda Slektsforsking i Skyene Seilskibsrederier gjennom 50 år Testamentering av slektsforsker materiale

2 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold Innhold Redaktøren 3 Slektstudier i Volda 4 Leder i DIS-Vestfold 5 DIS-Larvik 6 Digitalisering av kommunale kilder 7 Slektsforsking i skyene 8 Nettsky 9 DIS besøk på Statsarkivet års Biografisk Jubileums-festskrift 12 Testamentering av slektsforskermateriale 14 Nytt Oseberg skip 15 Who s Who in America 16 Seilskibsrederier gjennom 50 år 18 Referat fra medlemsmøte i Stokke 19 Nyheter og rariteter 20 Valg av slektsprogram 22 TMG versjon 8 22 DIS-Norges leder 23 Møtekalender 24 DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge. URL: Facebook gruppe: DIS-Vestfold Styret: Leder: John Ludvigsen epost: Tlf: Nestleder Willy Fredriksen epost: Tlf: Kasserer Harald Lind Epost: Tlf: Sekretær Hege Karina Frebergsvik Epost: Tlf: Styremedlem Nina Hestem Berggren Epost: Tlf: Varamedlem Hanne Marie Daleng Epost: Lokale DIS grupper i Vestfold: Forsiden: Fra den Tjekkiske nasjonal kirkegården på Vyšehrad, utenfor Praha. Etablert i 1869 og er i dag siste hvilested for bl. annet musikerne Antonín Leopold Dvořák og Bedřich Smetana, Art Noveu kunstneren Alfons Maria Mucha og skribenten Jan Nepomuk Neruda. Et vakkert sted fyllt med kunst skatter og tid for ettertanke Foto: W. Fredriksen Sandefjord. Møtested: Sandefjord Bibliotek Leder: Osvald Rydjord Tlf: Sande Møtested: Sande vidregående skole Leder: Anne-Grethe Syvertsen Tlf: Larvik Møtested: Langestrand Seniorsenter Leder: Thor Willy Hansen Tlf: DIZ , SIDE: 2

3 Redaktøren Grunnfjellet i norsk slektsforsking er frivillighet og dugnad. DIS-Norge er en organisasjon som fremhever denne tanken. DIS-medlemmer jobber over hele landet med å tilgjengeliggjøre materiale som er av interesse for slektsforskere med norske aner. Dette arbeidet er tilgjengelig for mennesker over hele verden. DIS-Norge samarbeider tett med andre foreninger og institusjoner. Riksarkiv, Statsarkiv og andre offentlige organer kan nevnes i denne sammenheng. Av de store prosjektene som skjer i regi av DIS kan nevnes Kirkebok prosjektet som har som mål å registrere alle kirkebøker i Norge og gjøre innholdet søkbart på Digitalarkivet. Arbeidet blir utført på frivillig basis. Gravminne prosjektet arbeider med å fotografere og registrere gravminner over hele Norge. Arbeidet blir utført på frivillig basis folketellingen skal fullregistreres. Dette skjer i sammarbeid med Registrerings-sentralen for historiske data og Mormonerkirken. Arbeidet blir utført på frivillig basis. I alle DIS lagene arbeides det med å finne fram materiale av interesse for slektsforskere og målet for arbeidet er å gjøre det tilgjengelig på nettet, gratis. Arbeidet blir utført på frivillig basis. Mange DIS medlemmer bruker en stor del av fritiden sin på dette. Helt og holdent uten betaling. I tilegg til denne dugnadsinnsatsen har den Norske staten sørget for at mye informasjon ligger gratis tilgjengelig på nettet. Digitalarkivet er jo en fantastisk informasjonskilde, som vi alle kan benytte for å lese folketellinger, kirkebøker og masse annent spennende materiale, helt gratis. Dette finner vi ikke i noe annet land. Vi trenger bare å se til våre naboer i øst for å finne et helt annet system. I Sverige er hele slektsforsker miljøet gjennom komersialisert. Det aller meste koster penger i Sverige. Det eneste lyspunktet er kanskje at det finnes flere aktører som tilbyr abonnement for å lese offentlige dokumenter som folketellinger og kirkebøker, noe som sannsynligvis hjelper til å holde prisen nede på et nogenlunde akseptabelt nivå. Monopol på slike tjenester ville jo være en katastrofe! En annen side av dugnadsmiljøet er at vi hjelper hverandre. DIS-Chat og DIS-forum er noen av flere steder hvor man kan stille sine genealogiske spørsmål, og få hjelp av andre slektsforskere for å få løst sine problemer. Digitalarkivet har også en glimrende tjeneste for spørsmål og svar. Helt uten betaling bruker slektsforskere timesvis på å hjelpe andre. Helt gratis. Som en kjent DIS er har sagt om DIS- Chat, det umulige tar en halv time. I den siste tiden har det dukket opp endel aktører i det norske genealogiske miljøet som tilbyr tjenester og informasjon mot betaling. De som tilbyr disse betalings-tjenestene bruker selvsagt digitalarkivet og andre gratis tjenester på nettet. Men når man bruker det frivillige miljøet som f.eks DIS-Chat for å finne svar på sine kunders spørsmål blir det litt problematisk for meg. La oss alle sammen arbeide for å holde slektsforsker-miljøet på et ikke kommersielt nivå. Jeg hjelper gjerne en slektsforsker i nød. Skulle bare mangle. Jeg har jo mang en gang fått hjelp av andre slektsforskere og ingen har noen gang bedt om betaling. Vi hjelper hverandre fordi det er gøy og fordi det er jeg som trenger hjelp i morgen. Det er jo dette som er kjernen i en Dugnad. Willy Fredriksen Redaktør i DIZ DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 16 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold Facebook gruppe: DIZ-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: Tlf: Redaksjonen avsluttet 18 mai 2011 DIZ , SIDE: 3

4 Slektstudier i Volda Historisk Institutt ved Høgskulen i Volda og DIS-Norge inngikk et samarbeid i 2008, og ut av det kom et eget studietilbud i slektsgransking, og det er tredje sesongen kurset blir holdt. Fra Dis-Vestfold er det faktisk to elever i år, Roar Myrheim og Rune Helland, vi visste vel ikke om hverandre før vi så klasselista. All undervisning foregår på nettet. Her leveres oppgaver, her diskuteres det, her får vi forelesninger i form av lydfiler osv. Høgskulen bruker undervisningssystemet Fronter, og de av dere som er litt yngre kjenner det kanskje fra skolesituasjon ved bl.a videregående skoler. Skal innrømme at det tok litt tid å sette seg inn i dette, men det går greit etter hvert. Etter at du har kommet inn, får du egen adresse kun for HIV, sammen med et elevnummer, som skal brukes når oppgavene skal leveres. Klassen I høstsemesteret 2010 og nå på vårsemesteret er vi ca 30. De fleste er glade amatører i slektsgransking, ganske så forskjellig i alder, og hvor de kommer fra. Noen tar dette for å skaffe seg studiepoeng i en større sammenheng. Kostnader I år er studieavgiften på kr 3 000, og semesteravgiften på kr 670. innkjøp til studiemateriell ligger på ca kr 600. Så tar du begge kursene, kommer det hele på ca 8000 grovt regnet. Lånekassas regler gjelder her, om du trenger lån. Undervisningen Som nevnt så foregår all undervisning via internett. Her finner vi studieplan, som inneholder emneplaner og frister for innlevering av oppgaver. Det blir lagt ut forelesninger som lydfiler, og vi har diskusjonsfora, der vi kan stille spørsmål om problemer vi jobber med, og medstudenter og lærere kan utveksle erfaringer og komme med tips. En kveld i uka er det klasse-chatt, der vi kan komme med synspunkter vedr. oppgaver, eller andre generelle slektsproblemer vi måtte ha. Her er også lærerne til stede, for rettleiing. Oppgaver Høsten 2010 fikk vi tre oppgaver, alle spennende. I den første fikk vi kun en link til Digitalarkivet, og skulle finne foreldre og besteforeldre til denne personen. Det kan høres lett ut, men skal si vi jobba. Dette var folk som flyttet på seg. Alt vi fant skulle underbygges med kilder i fotnoter. Oppgave to var et utdrag av en gotisk tekst fra 1700 tallet. Her fikk vi bryne oss skikkelig, i alle fall vi som ikke hadde lest gotisk før. I den tredje oppgaven skulle vi finne en person og lage en biografi om han. Også spennende. Alle oppgavene er basert på forelesningene, som vi gjerne får uken før. Høres enkelt og greit ut, men det er både arbeidsomt og krevende og veldig lærerikt og morsomt. Vil du ha mer informasjon kan du gå inn på hivolda2/content/view/full/21730 og hivolda2/content/view/full/21730/ (vis)/handbok Rune Helland Roar Myrheim Rune Helland. DIS-Vestfold Roar Myrheim. DIS-Vestfold DIZ , SIDE: 4

5 Leder i DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Nå er redaktøren klar for årets tredje nummer av medlemsbladet vårt DIZ, og da er det også på tide å reflektere over tingenes tilstand. Det første jeg kommer på er etableringen av vår nyeste lokale gruppe, det vil si DIS-Larvik. Dette er noe som flere av oss har pratet om veldig lenge, og endelig ble det realisert. Etter å ha besøkt dem på deres første møte på Langestrand nå i april så er jeg sikker på at dette kommer til å bli en fin gruppe hvor man både kan lære mer og ikke minst finne en møteplass hvor man kan diskutere felles interesser og problemstillinger. Vi ønsker Thor Willy og alle sammen lykke til framover. Så kan vi tenke på hvor den neste lokale gruppen etableres. Det hadde slett ikke overrasket meg om vi fikk til enda flere selvgående grupper i tiden framover. Det vi har sett flere ganger nå er at disse gruppene veldig fort organiserer seg selv hvor et par tre stykker drar i gang og organiserer aktivitetene. Alle de tre lokale gruppene vi har i DIS-Vestfold har løse formelle former, og de har ikke egne årsmøter med valg, regnskap osv. Trenger de penger til annonsering eller annet kan de når som helst forespørre styret i DIS-Vestfold om dette. Det har vært et par utrolig travle måneder nå med mange foredrag over hele fylket. Litt stress kan det jo være til tider med så mye reising, men det er jo egentlig bare moro. Og når slektsforsking er aktuelt som aldri før og man blir invitert så er det klart vi stiller opp. Vi merker tydelig interessen på medlemstallet vårt. Antall medlemmer i DIS-Vestfold er nå straks 600 personer, og det synes vi i styret er en stor oppmuntring og motivasjon til å jobbe videre. At antall medlemmer øker så mye må jo bety at vi gjør mye bra, og at vi har mye å tilby våre medlemmer i form av møteplasser hvor folk kan lære mye, enten i form av våre møter rundt om, eller på en av de mange elektroniske møteplassene vi har som chat, Slektsforum og så videre. En av styrets mange utfordringer når vi jobber med å planlegge medlemsmøter er at vi har folk med mye forskjellig erfaring og kunnskap. Vi ønsker jo å ha et så variert innhold at vi har noe for alle. Noen ganger må vi satse på temaer som passer for de som er litt ferske, mens vi andre ganger må se på noe mer avanserte temaer for de mer erfarne. Noen ganger vil man kanskje føle at temaet da går over hodet på en, men det er ikke sånn at alle må få med seg alt første gangen de hører om det. Vi kan i alle fall ikke la være å prate om avanserte programløsninger, kilder eller annet. Vi må alle ha litt faglig å strekke oss etter, og de som har holdt på en stund må få litt påfyll de også ellers går de nok litt lei. Til å være så mange medlemmer som vi er så er det overraskende hvor lite innspill styret får. Men det vil jeg faktisk oppmuntre alle til å gjøre dersom de har ting på hjertet, tips, og forslag. Vi har faktisk en egen liten diskusjonskanal på Slektsforum som bare er for oss som er medlem av DIS-Vestfold. Helt nederst på siden dukker det opp en rekke forum forbeholdt de som er pålogget. Logger du deg på Slektsforum finner du der under Fora forbeholdt for DIS-medlemmer vårt lokale forum hvor vi kan diskutere ting som angår oss i Vestfold. Fordelen med å bruke dette forumet framfor å sende en epost er mange. Her deler vi et innspill eller en diskusjon med flere, temaet blir liggende i forumet i motsetning til å være i en persons epost program for så å forsvinne, det er ikke personavhengig, alle kan dra nytte av det og lære, ja fordelene er mange. Akkurat sånn er jo hele Slektsforum, noe vi kanskje glemmer å tenke over. Valg av fora og riktig bruk når man kommuniserer har jeg sagt mye om, men det er stadig like viktig å huske på. Da vil jeg bare få ønske alle sammen en riktig god sommer. Vi sees igjen på høsten, og i mellomtiden kan du følge med på våre nettsider og se hva som måtte dukke av nyheter. John Ludvigsen Leder i DIS-Vestfold DIZ , SIDE: 5

6 DIS-Larvik DIS-Vestfold har fått et nytt lokallag Torsdag 31. mars 2011 ble en ny milepæl for DIS-Vestfold, for da ble den tredje lokale gruppen i fylket etablert. Møtet ble avholdt på Larvik bibliotek som hadde rigget til en plass for foredrag for oss. Nærmere 60 personer var til stede de to timene møtet varte. Leder av DIS-Vestfold holdt et fordrag om DIS-Norge, kilder og grunnleggende tips for et lydhørt og ivrig publikum som var flinke til å spørre underveis. Foredraget var på omlag en og en halv time, og den siste halve timen ble brukt til å prate om hvor og når DIS-Larvik skal ha sitt neste møte. Antagelig blir det samling den 12. april på Langestrand. Alle de frammøte fikk mulighet til å registrere seg med navn og epost adresse slik at leder av gruppen Thor Willy Hansen kan sende alle interesserte mer informasjon framover. Tirsdag 12. april var det første møtet i DIS-Larvik etter at gruppen ble etablert på Larvik bibliotek. 24 personer hadde funnet veien til flotte lokaler i Kirkegaten 17 på Langestrand. Thor Willy Hansen ledet møtet hvor alle fikk presentere seg og fortelle litt om hvilket slektsprogram de brukte og hva de var opptatt av. Noen av de fremmøtte var ferske på faget slektsforskning, mens andre hadde lang fartstid og masse kunnskap å dele med de andre. Dette skal bli en aktiv og fin gruppe. Etter en kaffekopp hvor praten gikk livlig rundt bordene demonstrerte Thor Willy litt om søk på Family Search, og Willy Fredriksen viste hvor enkelt man kommer igang med bruk av DIS-Chat. John Ludvigsen. Leder DIS-Vestfold Thor WIlly Hansen Leder av DIS-Larvik. Torsdag 31. mars 2011 ble en ny milepæl for DIS-Vestfold, for da ble den tredje lokale gruppen i fylket etablert. DIZ , SIDE: 6

7 Digitalisering av kommunale kilder Samarbeid med Tønsberg kommune DIS-Vestfold har inngått et samarbeid med Tønsberg kommune og Tønsberg bibliotek om et prosjekt hvor man tar sikte på å digitalisere ulike kommunale kilder som telefonregistre, valgmanntall, skattelikningsprotokoller, adressebøker Adressebøker i sær for perioden 1900 til Kilder nyere enn 1936 vil ikke bli lagt ut i søkbar form, men kun som ebøker i pdf-format. På dette vis vil det bli tilgjengeliggjort en rekke nye kilder for allmennheten som kan lette arbeidet med å søke etter slekt på vidvanke. I første omgang vil skannede kilder bli lagt ut i form av søkbare pdf-filer. Sjekk ut seksjonen Digitaliserte kilder i Vestfold for mer info og pdflinker til kildene. Søkbare e-bøker (PDF-filer): Det statsborgerlige manntall for Tønsberg 1927 Det statsborgerlige manntall for Tønsberg 1930 Det kommunale manntall for Tønsberg 1931 Det statsborgerlige manntall for Tønsberg 1936 Ikke-søkbare e-bøker (pdf-filer): Laurvigs Borgerchor (NB! Inneholder manntall over borgere i Larvik) Mandtalsliste over Laurvigs Bys Borgere den 13. mai 1801 (Excelfil) Skattelikningen for Tønsberg 1913 Det statsborgerlige manntall for Tønsberg 1949 Det kommunale manntall for Tønsberg Telefonkatalog for Tønsberg og omegn DIZ , SIDE: 7

8 Slektsforsking i skyene Èn database, mange tilgangspunkter I disse dager har mange gått til innkjøp en bærbar pc. Men man har jo fremdeles sin gamle stasjonære pc hjemme i stua eller kanskje på soverommet. Da har plutselig vi slektsforskere et problem. Hvor skal vi ha slektsprogrammet vårt? På den nye bærbare, på den gamle stasjonære, eller begge deler? Kanskje noen også har installert slektsprogrammet på datamaskinen på arbeidsstedet sitt og titter innom der en gang i blandt. De fleste vil sikkert svare som Ole Brum, ja takk, begge deler. Men hvordan skal vi da organisere slektsdatabasen vår? Man kan jo ikke ha to databaser som lever hvert sitt liv. På en eller annen måte må man holde orden på hvilken database som er den sist oppdaterte. Jobber man på den bærbare må den stasjonære bli oppdatert og omvendt dersom man jobber på den stasjonære. Selv har jeg alltid hatt som en regel at det er min stasjonære pc som er sjefen. Dvs, at den skal alltid inne holde siste oppdaterte database. Gjør jeg en jobb med min bærbare pc, skal jeg snarest ta en sikkerhetskopi som overføres til, og installeres på den stasjonære. Dette systemet har stort sett fungert ganske bra, men jeg er allikevel ikke helt fornøyd da det hele blir litt tungvindt. Det hender jp at man ikke alltid klarer å være like strukturert og da blir det straks problemer med datasikkerheten. Det beste ville jo være om man kunne jobbe imot samme database, enten man sitter på biblioteket eller i et arkiv med bærbar pc, eller om man sitter hjemme på den gamle stasjonære. Forleden så jeg en beskrivelse av et program/system som heter Droppbox som kanskje løser problemet mitt. Droppbox er en Nettsky løsning. Dvs, man bruker sin bærbare pc, stasjonære pc eller mobiltelefon og jobber via internett imot en dataserver som man egentlig ikke aner hvor er plassert. Men man trenger heller ikke å vite hvor den er. Fordelen med et slikt system er at man har tilgang til data uansett hvor man er i verden. Det eneste man trenger er en internett-tilgang. Et godt eksempel på dette er google epost systemet som jeg har brukt siden Uansett hvor jeg er i verden kan jeg lese min epost, sjekke min kalender eller lese dokumenter som er lagret i google documents. Droppbox er et system hvor man må laste ned og installere et lite dataprogram på egen pc. Man etablerer en egen privat konto med brukernavn og passord og når installasjonen er klar har man fått en ny katalog under Mine Dokumenter som heter Droppbox. Denne nye katalogen er en snarvei til din egen lille skuff i Droppbox s dataserver. Her kan man lagre all slags data, bilder, dokumenter, databaser, etc. Tjenesten er gratis for inntil 2Gb lagringsplass. Ønsker man større lagringsplass koster dette penger. For min slektsforsking benytter jeg TMG (The Master Genealogist). Nå har jeg etablert meg som bruker hos Droppbox og flyttet min database ut i skyene. Siden dette foreløpig er en test, er det selvsagt en kopi av databasen som er benyttet. For å få min slekts database ut i skyene, åpnet jeg TMG og kopierte databasen. Når man kopierer database får man spørsmål om hvor kopeien skal plasseres, og da velger man droppboxs adressen under mine dokumenter. \mine dokumenter\droppbox\tmg Så langt fungerer dette meget bra. Eneste lille problem er at jeg må huske på å lukke prosjektet mitt når jeg går ut av TMG, slik at jeg kan få tilgang fra en annen datamaskin. Når jeg tidligere har jobbet med TMG har jeg bare gått ut av programmet uten å lukke databasen. For å være sikker på at jeg har full kontroll over mine data, lagrer jeg alltid en sikkerhetskopi når jeg går ut av TMG. Sikkerhetskopien legges alltid på den maskinen jeg jobber ifra. Altså lokalt og ikke oppe i skyene. Det siste er jo i og for seg ikke noe nytt. Sikkerhetskopi lager man jo ALLTID når man har arbeidet med sin database. Droppbox finner man på denne adressen: Willy Fredriksen DIZ , SIDE: 8

9 Nettsky Databehandling i skyene Nettsky, eller Cloud Computing som det kalles på engelsk er et populært begrep i disse dager. Men hva er det egentlig og hvilken fordel kan vi dra av det? En enkelt måte å si det på er at man kobler seg til en datamaskin, eller server, et eller annet sted i verden via internet. Sosiale mediene som Facebook, Myspace, Twitter er Nettsky-baserte verktøy. Microsofts Hotmail, Yahoo epost og Googles Gmail er også nettsky baserte verktøy. Andre medier som er nettsky-basert er Google verktøy som Google Documents som gir oss tilgang til Office-baserte verktøy. Google Translate gir oss mer eller mindre gode oversettelser av forkjellige språk. Nettbaserte fotoalbum er også Nettsky baserte. Picasa og Yahoos Flicker er slike eksempler. Pbase er et annet eksempel. En annen bruksmåte for Nettskyen er lagringsplass. Tenk deg at du plustselig har behov for økt lagringsplass og at din datamaskin ikke dekker behovet ditt, og at du ikke ønsker å kjøpe ny harddisk. Da kan du kjøpe lagringsplass oppe i skyene. Det som kjennetegner slik lagringsplass er at den er meget dynamisk. Trenger du mer plass fikses det enkelt. Noe av det beste med nettskyen er at man meget enkelt kan dele data med venner. Her er jo de nettbasterte fotoalbum et godt eksempel. Dersom du har en Gmail konto har du også tilgang til Picasa fotoalbum. De bildene du har lagret der gir deg mulighet til å la alle som er interessert, se dine bilder. Dersom du ikke ønsker at alle skal se dem kan du sette opp sperrer. Da kan bare du se bildene dine. Dersom du ønsker at venner skal se bildene, kan du alikevel invitere dem til å se ditt album. Nettskyen gir en flott mulighet til å dele data med andre mennesker på en måte som ville være mye mer komplisert desom alle data ligger plassert på våre egne lokale datamaskiner. Man kan også plassere sine dataprogrammer oppe i skyene. det er nok ikke så vanlig enda, men helt klart noe som kommer. Istedet for å installere et program på egen pc, og være avhengig av til enhver tid å være i nærheten av denne for å bruke programmet, kan man plassere selve programmet oppe i skyene. Da kan man bruke dette programmet fra hvilken som helst pc, bare denne er knyttet til internett. Det siste er en av de store fordlene med nettsky basert databehandling. De aller fleste som benytter en epost klient som Outlook eller Outlook ekspress har sin epost lagret på sin lokale pc. En epost til en slik klient blir faktisk først lagret i skyen, men idet man sjekker om man har mottatt en epost, blir den lastet ned fra skyen til den lokale hard disken, og slettet oppe i skyen. Dersom man bruker en av de nevnte epost-klientene, Gmail, Hotmail eller Yahoo, åpner det seg faktisk en annen verden. Disse epost-klientene lagrer ikke eposten lokalt, men lar dem ligge der oppe i skyen. Dette gir oss mulighet til å lese vår epost fra hvilken som helst datamaskin, hvor enn i verden vi er. Eneste kravet er internett tilgang. Det har man overallt i dag. Det at jeg har tilgang til mine data overallt er for meg det helt store med Nettskyen. Uansett hvor jeg er i verden, har jeg tilgang til mine data. enten det er epost, mine bilder eller andre filer som er plassert der. I tillegg er det flotte muligheter til å dele data og informasjon med andre. Via min Gmail har jeg også en kalender som jeg deler med mine venner, og jeg leser mine venners kalender. Vel å merke, den del av kalenderen som jeg ønsker at andre skal se. Privte avtaler kan sperres. Du har altså full kontroll over hvem som har tilgang til dine data. Willy Fredriksen DIZ , SIDE: 9

10 DIS besøk på Statsarkivet DIS-Sande tur til Kongsberg Som nybegynner i slektsforskning klarer vi oss lenge med alt som ligger digitalt på Internett, som folketellinger, kirkebøker osv. Etter en stund ønsker vi å finne mer interessant stoff om hver person. Da må vi grave dypere og studere andre kilder. Norge er et land som er flinke til å ta vare på historiske dokumenter. Alt er godt bevart i forskjellige Arkiver rundt i landet. Da vi i DIS-Sande fikk behov for å bli mer kjent med Arkivene, bestemte vi oss for å starte med Statsarkivet i Kongsberg. På forhånd kontaktet vi Arkivet om at 10 personer ønsket en visning den 9. mai Liv Jorunn Kjennerud tok oss godt i mot og ønsket oss velkommen. Dagen startet med kaffe og løst prat på kantinen. Vi ble så henvist til eget møterom, hvor vi ble informert om hvilken type material Arkivet oppbevarer. Statsarkivet i Kongsberg er en del av Arkivverket og har fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark som sitt embetsdistrikt. De tar vare på arkivmaterial fra private og statelig virksomheter fra disse områder. Vi fikk en innføring i hva Arkivverket hittil har lagt ut på Internett. Det er bare til å glede seg, for mer vil komme etter hvert. Der etter fikk vi noen gode tips om hvordan søke i Arkivportalen. Dette er en felleskatalog over hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i de forskjellige Arkivene i Norge. I Arkivsøk kan vi Anne-Grethe Syvertsen DIS-Sande skrive inn navn på personer eller steder, så kommer det opp en liste med forskjellige material som finnes og hvilket arkiv det oppbevares i. Vet man akkurat hva man leter etter kan en også bruke Avansert søk. Arkivportalen er i dag ikke komplett da den fortsatt er under utvikling. Den er et godt hjelpemiddel for å finne de rette dokumenter og mulig dokumenter vi ikke ante var der. Vår guide viste oss biblioteket/lesesalen og rommet med leseapparat for mikrofilm som tidligere var i full drift. I dag er disse maskinene sjelden i bruk og vil antagelig om ikke lenge, bli en gjenstand vi kan betrakte på museum. Så fikk vi en rundtur i Magasinet/Arkivet. Her er flere tusen hyllemeter med arkivsaker. Lokalet holder konstant temperatur og luftfuktighet på det nivå som papirdokumenter trives best i. De eldste arkivsakene er fra 1500 tallet og de nyeste fra Her oppbevares blant annet dokumenter fra amtmann/fylkesmann, sorenskriver, lensmann, fogd, prest, kirkebøker, folketellinger, tingbøker, panteregistre og pantebøker. Private arkiv fra organisasjoner, foreninger, næringsliv og enkeltpersoner finnes også her. Disse kildene inneholder verdifulle person- og eiendomsopplysninger. Den berømte kirkeboken fra Andebu, som er den eldste bevarte kirkebok fra Norge, måtte vi bare se. Boken er på størrelse med A5 format, om ikke mindre og har blitt noe hårete med årene, men ordene som presten førte inn i 1623 var fortsatt godt synelig. Vi tok oss tid til en halv time lunsj. Nistepakke var medbrakt, da det kun er mulighet for kjøp av kaffe, mineralvann og sjokolade i kantinen. Om ønskelig kan en benytte studentkantinen ved Høyskolen i Buskerud som ligger i nabobygget. Etter lunsj skrev vi oss inn i gjesteboken for å kunne benyttet lesesal/ DIZ , SIDE: 10

11 biblioteket. Her er det mulighet til å låne datamaskin, men de fleste av oss hadde med egne maskiner, hvor vi har slektsprogrammet vårt liggende. Digitalt kamera hadde vi også med for å fotografere dokumenter som vi ønsket å studere nærmere når vi kom hjem. I biblioteket finnes det bygdebøker og andre slektsrelaterte material som bare er å plukkes ned fra hyllene. Selv om det kalles bibliotek er det ikke mulig å låne med bøker hjem. De må studeres i lesesalen. En ansatt ved Arkivet var hele tiden til stede for å hjelpe oss med å finne det rette materialet som vi ønsket fra Magasinet. Dette skrives opp på en liste og etter en kort stund fikk vi materialet utlevert. Da jeg digitaliserer kirkeboken for Skoger og den skannede utgaven har noen felt som er skyggelagt var mitt mål med turen å låne den originale kirkeboken for å se om den var mer lesbar. Det var en opplevelse i seg selv å kunne blad fysisk i den historiske boken. Forøvrig var det en helt annen verden å tyde direkte fra originalen enn fra den skannede utgaven. Mange spørsmål ble løst. Det ble oss fortalt at til høsten flytter IKA Kongsberg inn i lokaler rett ved siden av Statsarkivet. De oppbevarer de kommunale arkivsakene for Buskerud, Vestfold og Telemark. DIS-Sande takker Statsarkivet for en innholdsrik dag, med god service og veiledning. De tar godt vare på mange gode kilder som er viktig for oss slektsforskere. For de som ønsker å lære mer om arkivmaterial kan vi tipse om Arkivmagasinet, som utgis av Riksarkivet. Anne-Grethe Syvertsen DIS-Sande Arkivportalen arkivportalen-web/side/forside Arkivmagasinet Arkivverket/Om-oss/Arkivmagasinet DIZ , SIDE: 11

12 100 års Biografisk Jubileums-festskrift HTS Da jeg tok min ingeniør-utdannelse ved Horten Tekniske Skole, på 1970 tallet var jeg med i styret i Tekniker foreningen. Dette gav god tilgang til Teknikerhuset i Ollebakken 20, i Horten. Ved en tur opp på loftet på teknikerhuset kom jeg over noen kasser med splitter nye gamle bøker. Boken jeg fant var 100 års Biografisk Jubileums-festskrift. Jeg tok med meg et eksemplar som fremdeles står i bokhylla mi. I disse dager hvor vi i DIS-Norge arbeider med å gjøre kilder tilgjenglige på nettet for slektsforsking og annet, kom tanken på at denne boken bør gjøres tilgjengelig for alle. Boken ble gitt ut i forbindelse med Hortens Tekniske Skoles 100 års jubileum i Boken inneholder Biografiske meddelelser over en del av skolens elever, i tilegg til informasjon om Skolens bestyrere, bestyrelsesmedlemmer og lærere. Den er på 557 sider og inneholder informasjon om ca 2000 elever ved skolen. De fleste med tilhørende fotografi. I tilegg kommer info om 35 bestyrere, bestyrelsesmedlemmer og lærere. Dersom du har aner eller andre slektninger som har utdannet seg som ingeniør i Horten kan denne bøken være av interesse. DIS-Vestfold arbeider nå med å gjøre den tilgjengelig som søkbar PDFfile. Nedenfor og på neste side ser man noen eksempler på noen av biografiene i boken. Willy Teknikernes hus, Ollebakken 20, Horten Meyer, Andreas Magnus f, født 8. september 1853 i Tjølling. Foreldre skipsfører M. Meyer og hustru Maren, f. Semb. Uteksaminert H.T.S. august Videre utdannet ved tekniske skoler i Aachen og Wien. Ble i 1877 ansatt som avdelingsingeniør i Christiania kommune, veivesenet, og senere assistent hos statsingeniøren i Christiania. I 1898 ble han overingeniør i Aker kommune. Meyer innehadde en rekke tillitsverv i stats- og kommune-administrasjonen. Han døde 25. mai DIZ , SIDE: 12

13 Preus, Engelbert Magnus f, født 11. mai 1863 i Wisconsin, U.S.A. Foreldre prest Adolf Carl Preus og hustru Martha, f. Ådland. Han ble sekondløytnant i 1884, pre mierløytnant 1887, kaptein 1897 og kommandørkaptein i Han var ansatt som lærer ved Horten tekn. skole Han var innehaver av kroningsmedaljen, K.2D.D.O., K.2Pr.Kr.O., Ridder av Bolivar ordenen. Han døde 30. oktober Olsen, Tinius. født 7/ på Kongsberg. Praktiserte ved Kongs-berg Våbenfabrik og ved Marinens mek. v. Uteksaminert H.T.S Praktiserte siden en del år ved Marinens mek. v. og Trondhjems mek. v. Reiste i 1869 med stipendium til England og derfra videre til Philadelphia, U.S.A., hvor han ble ansatt som tegner ved Sellers & Co. På grunn av sin dyktighet gjorde han seg snart bemerket og fikk underhånden forespørsel om å konstruere en prøvemaskin for kjeleplater for Riehles Verksted. Han utførte oppdraget i sin fritid. Dette resulterte i at han i 1872 overtok bestyrelsen av dette verksted. Under hans ledelse ble bedriften betydelig utvidet med veieapparater og prøvemaskiner som spesialitet. Flere av hans konstruksjoner i denne tid var patentert i firmaets navn og Tinius Olsen anmodet firmaet om å bli opptatt som parthaver. Dette ble imidlertid ille opptatt og det resulterte i at han forlot sin stilling etter eget ønske i januar Tinius Olsen forteller selv fra den tid at han kjempet mot en rekke vanskeligheter, men fortsatte med sin spesialitet prøvemaskiner, og fikk i 1880 patent på en ny konstruksjon som senere ble basis for en rekke materialprøvemaskiner fabrikert i U.S.A. Allerede i april 1880 startet han egen maskinforretning og fabrikk som utviklet seg til den i 1912 ble registrert som aksjeselskap med Tinius Olsen som president. I 1929 overlot han sjef stillingen til sin sønn Thorstein J. Olsen som fikk sin ingeniørutdannelse ved Cornell Universitet. Såvel hans firma som maskiner ble verdenskjent og han oppnådde høyeste belønning for sine maskiner på utstillinger verden over. Han forærte i 1905 en av sine prøvemaskiner til Horten tekniske skole. Den ble den første tid benyttet ved Marinens mek. v. og senere overført til skolens laboratorium. I 1902 ble han utnevnt til R1 av St. O.O. og kommandør av samme i Han døde 20. oktober Smith, Hjalmar Marinius Født 5. desember 1839 i Larvik. Foreldre hotelleier O. Chr. Smith og hustru, f. Büsum. Uteksaminert H.T.S Reiste i 1862 med stipendium til England, hvor han senere virket som tegner og superintendant ved forskjellige fabrikker. Fra var han bestyrer ved Kværner Brug, og virket senere som privat teknisk konsulent i Kristiania. Han døde i november DIZ , SIDE: 13

14 Testamentering av slektsforskermateriale Det har vært et ønske om å kunne testamentere slektsforskermateriale, slik at man ikke kommer i en situasjon hvor alt arbeidet man har jobbet med blir kastet eller gjemt bort, men i stedet kan komme slektsforskere og andre interesserte til gode. DIS-Norge satt derfor ned en gruppe ledet av Tore Vøien som skulle se på mulighetene for testamentering og tilgjengeliggjøring av slektsforskermateriale. Gruppen leverte sin anbefaling i vinter. Sikre arbeidet for ettertiden Som slektsforskere bruker man fort tusenvis av timer igjennom karrieren, hvis man kan kalle det det. Noen timer i uka blir fort et par hundre i året, og så har vi det gående. Det vil være synd om en slik innsats ikke ble bevart for ettertiden, spesielt hvis man har lagt ned mye arbeid innenfor spesielle områder og slekter som andre også kan ha nytte av. Bilder, brev og dokumenter fra eldre generasjoner med verdifulle beskrivelser og opplysninger er noe som gjerne ikke finnes i så mange eksemplarer, og er derfor noe man for all del må ta godt vare på. Det har dessverre vært flere eksempler på at slik verdifull informasjon har blitt kastet og brent i forbindelse med dødsfall og arveoppgjør hvor de som overtar ikke helt ser nytteverdien i det en slektsforsker bedriver og samler på. Det er derfor viktig at man som aktiv slektsforsker prøver å gi de nærmeste en forståelse for arbeidet man gjør for å sikre at det blir tatt vare på også etter at man selv er borte. Testamentering DIS-Norge har merket et økende ønske fra medlemmer om mulighet til å testamentere arbeidet sitt til organisasjonen. Dette gjelder både digitalt og fysisk materiale. Noen sitter på en stor slektsfil fra slekts-programmet som de gjerne ønsker at skal være i gode hender også den dag man selv ikke lenger er tilstede. Andre har massevis av dokumenter og bilder etter sine eldre slektninger som det ønskes at blir tatt skikkelig hånd om. DIS-Norge forbereder nå muligheter for at slikt slektsmateriale kan testamenteres og gjøres tilgjengelig for slektsforskere og andre interesserte. Ønsket er at dette skal sikre at verdifulle og unike slektshistoriske opplysninger blir tatt godt vare på, og gi mulighet for de som ønsker det å få tilgang til. Det skal nå utarbeides en veiledning innenfor testamentering som vi håper å ha klar i løpet av neste år. Detaljene rundt dette er ennå ikke klart, men vil bli arbeidet med fremover. Når noe konkret er klart vil dette bli presentert. Per-Olav Broback Rasch Styremedlem DIS-Norge DIS-Salten Slektshistorielag DIZ , SIDE: 14

15 Nytt Oseberg skip Riktigere enn originalen Tønsberg er åstedet for byggingen av en kopi av Osebergskipet som faktisk blir mer autentisk en originalen selv. Tidligere kopier av Oseberg skipet, som f.eks Ragnar Thorsets skip Dronningen seilte ikke spesiellt bra og havererte allerede på jomfruturen. Skipet ble hevet. men havarete senere for godt i Middelhavet. Laserskanning av Osebergskipet og inngående studier, inkludert modellforsøk hos NTNU/MARINTEK i Trondhjem viser at man gjorde endel feil i rekostruksjonen av Osebergskipet for omlag 100 år siden. Skipet som bygges i Tønsberg tar høyde for disse feilene. Skipet vil derfor forhåpentligvis bli et godt seilskip. Er du i Tønsberg eller omegn i løpet av sommeren, ta en tur nedom Lindal plan, rett ved siden av gangbroen over til Nøtterøy, og se på prosjektet. MÅL FOR STIFTELSEN Å bygge en fullskalakopi av Osebergskipet, basert på ny forskning og nye rekonstruksjonstegninger av skipet. Byggingen skal skje ved opprinnelig materialvalg og byggemetoder i den grad dette er praktisk gjennomførbart. Byggeprosessen skal dokumenteres vitenskapelig, og det ferdige skipet skal være av en slik kvalitet at det kan fungere som en sikkerhetskopi av originalen. Utviklingen på byggestedet i Tønsberg skal løpende formidles til skoleverk og publikum i inn- og utland. PERSPEKTIVER En fullskala kopi av Osebergskipet vil gjennom alle faser: bygging eksperimentering forskning utstilling, være et fyrtårn både nasjonalt og internasjonalt for oppmerksomhet omkring kystkultur, skipshistorie og vikingtid. En seilende kopi vil bidra sterkt til å styrke Norges posisjon som viktigste besøksmål for alle som ønsker å oppleve «vikingenes liv og virkelighet» DIZ , SIDE: 15

16 Who s Who in America Biografier Who s Who in America er en samling av biografier over kjente personer i USA. Det utgies en bok hvert år. Whos s Who in America 2011 inneholder mer enn biografier. Det var Albert Nelson Marquis som utgav det første bindet i Det finnes en rekke spesial utgaver av denne samlingen. Who s who in In the World American Art American Law American Politics American Women Corporate America Finance and Business Medicine and Healthcare Science and Engineering Jeg kom tilfeldigvis over denne boksamlingen for endel år siden. Den gang kunne man søke på navner på nettet, men man måtte i papir utgaven av boken for å se hva som stod skrevet om personen. Jeg gjorde noen søk på mine amerikanske slektninger, og det viste seg at en fetter av min far var ført opp der i Who s Who in the World 1974/1975. Det var jo spennende, men det var ingen bibliotek i mitt nærområde som hadde denne boken. Tønsberg bibliotek ble satt på saken og kunne fortelle at Deichman i Oslo satt på en utgave av boken. Bare etpar dager senere satt jeg med kopi av biografien for Cleve John Fredricksen. Nå er tilbudet utvidet, slik at man kan kjøpe disse biografiene på internett for $7.95 pr stykk. Jeg gjorde et nytt søk etter slektninger og oppdaget at min tremenning, Cleve Lauranse Fredricksen også er ført opp der. Cleve Laurence hadde jeg den store gleden av å treffe under et besøk i USA for noen år siden. Desverre har han gått bort nå. På neste side vises disse to biografiene for mine slektninger. Mye slektsinformasjon og info om personen. Willy Fredriksen DIZ , SIDE: 16

17 First Name: Cleve John Last Name: Fredricksen Occupation: manufacturing company executive Born: Brooklyn, August 24, 1917 Education: Attended, St. John s University, 1940 Career: Assistant secretary, assistant treasurer AMP, Inc., Harrisburg, Pennsylvania, , director, , director emeritus, 1990, secretary, assistant treasurer, , sec.-treas., , vice president, treasurer, , vice president, chief fin. officer, , chairman fin. committee, , chairman board, , chairman executive committee board, , chairman compensation committee, , consultant, 1982 ; director Pamcor, Inc., San Juan, 1952, sec.-asst. treasurer, , sec.-treas., , vice president, treasurer, , vice president, chief fin. officer, , chairman fin. committee, , chairman board, , chairman executive committee board, , director, consultant, 1982 Career Related: Board directors Polyclinic Medical Center; trustee Kline Foundation, Health Scis. Fund; chairman committee Whitaker Foundation Memberships: First Name: Cleve Laurance Last Name: Fredricksen Occupation: farm owner and alpaca breeder, real estate investor Born: Brooklyn, November 28, 1941 Education: BBA, Bucknell University, 1963 Career: With commercial lending department Bankers Trust, New York City, , investment advisory department, ; accountant executive Kidder Peabody, ; owner, manager Ore Hill Farm, Spottswood, Virginia, from 1972 Civic: Served to E-5 US Coast Guard Reserve, Memberships: Member Alpaca Owners and Breeders Association, Staunton Racquet Club. Hobbies and Special Interests: Tennis, swimming Family: Son of Cleve John and Harriet (Johnson) F.; Married Beverly Janice Simon, December 28, 1963; children: Cristi Louise, Cleve Matthew. Death: Died August 20, Mem.: Pennsylvania Society, Coral Beach and Tennis Club (Paget, Bermuda), West Shore Country Club Religion: Presbyterian Family: Son of John A. and Laura A. (Olsen) Fredricksen; Married Harriet Ingrid Johnsen, December 7, 1940; children: Cleve Laurance, Brian Harold, Thomas Mark; Married Mary Jane Sprang, July 15, Address: Home: 3620 Logan Street Ext Camp Hill PA Office: Eisenhower Blvd Harrisburg PA DIZ , SIDE: 17

18 Seilskibsrederier gjennom 50 år Kilder, lite påaktet materiale i bokform i bibliotekene Før 1850åra var det dårlig med skipsfart i fylket vårt. Det var stort sett kystfart og jaktefart i små båter, og det var heller ikke så mange engasjert i denne farten. Skal man finne sjøfolk i den perioden må man lete i de militære ruller. Men senere er det en del skrevne kilder som kan brukes. Etter 1850 økte skipsfarten betraktelig pga. opphevelse av internasjonale lovregler som regulerte den oversjøiske skipsfarten til fordel for England. Selv om vi i slektsforskermiljø oppfatter slike kilder som ganske snevre og lite tilgjengelige, er det skrevet mye om sjøfolk. De fleste bibliotek og arkiver i vårt område, rundt Oslofjorden, har flere hyllemetere som man kan lete og lese i. Utfordringen som ligger i dette materialet er at de mannskapslister man er ute etter er arkivert i statsarkivet og fylkesarkivet. Dermed kan man ikke gå inn i materialet slik man gjør i en kirkebok, her er det virkelig at en slektsforskers kreativitet blir satt på prøve. For å gjøre det lettere å finne sjøfolk har DIS-Vestfold med sin enmanns prosjektgruppe, Willy Fredriksen, tatt for seg et stort register med båtnavn, redere og skippere, som er geografisk satt opp slik at man ved å lete i de distriktene man kan ha en anelse om at sjøfolk har en tilhørighet til. Normalt er det slik at søk etter skippere, redere og skuter er enkle saker, nettopp fordi det er skrevet så mye om emnet, men vi vil jo finne våre slektninger og ikke alle har værte redere og skippere. Det er naturligvis de færreste som ble det. Så selv om dette registeret også inneholder skippere og redere, kan det likevel brukes for å finne den båten våre slektninger har hyret på. Boken, eller protokollen som den ville blitt kalt i rederkretser, heter Norske seilskipsrederier gjennom 50 år, og er gitt ut i 1941 av Fredhøis Forlag, den tar for seg skip og redere fra ca og fram til ca For en slektsforsker dekker den også en periode etter 1882 som innrulleringsprotokollene ikke dekker like godt, man har ikke som tidligere Mønstringsjournal for hele distriktet. Hvis man er så heldig å ha hørt noen små historier eller brokker av historier om de man leter etter må man naturligvis bruke en slik informasjon. Selv om den ikke er riktig kan den likevel kaste lys over problemet. I dette registeret kan man søke på navn steder, redere og skipsnavn. Ikke minst er det viktig å få med seg stedet som vedkommende kan ha reist ut fra. Man kan også for eksempel ta for seg et sted eller en by, som virker riktig og se hvor mange båter og redere som hører hjemme der. Så kan man bla i mønstringsjournalene som DIS-Vestfold tidligere har samlet på en dvd. Der er det slik at når en båt samlet mannskaper for en reise, så ble mannskapene ført fortløpende nedover siden. Det vil si at man kan ha hele eller halve sider i mønstringsjournalene med det samme skipsnavnet eller den samme skipperen. Det er langt lettere å lete på den måten fordi man slipper å lese hver linje i journalen, man vil kunne lete mye raskere gjennom sidene. Finner man riktig sjømann, patentnummer, skip og reder er veien kort til statsarkivet i Kongsberg, der man ganske sikker vil finne mer om sjømannen, ja, mye mer. Antagelig vil man finne så mye at man med det som grunnlag kan sy sammen en hel livshistorie. Går man enda dypere inn i stoffet må man også besøke fylkesarkivet som ennå er lokalisert til Tønsberg. De har liggende mye materiale fra åren. Fra nyere tid har de liggende hele arkivet etter rederiet N.Bugge, som inneholder mannskapslister og andre ting over mange mennesker som hadde sitt arbeid i hvalfangstindustrien. Der finnes også mange privatarkiv som inneholder medlemslister og personallister i bedrifter der sjøfolkene jobbet den delen av året de var hjemme, eller ikke hadde fått seg hyre. Har man gjort seg ferdig med de kilder som her nevnes uten å være fornøyd, kan man fortsette søket i Sjøfartsmuseets Malmsteinbase og dermed klare å finne ut hvor et skip ble av. Enkelte norske seilskip ble solgt ut av landet. Noen endte opp som lektere ut på 1900 tallet, men langt de fleste forliste eller rett og slett ble borte på havet. Ingen hørte noe mer til dem. Her lå det nok både tragiske og svært dramatiske hendelser bak. Rolf Dahl DIZ , SIDE: 18 Kirkwall Harbour, Orkney. Foto:

19 Referat fra medlemsmøte i Stokke 28 april Pilegrimsvandringer Med en entusiastisk samling av medlemmer åpnet lederen John Ludvigsen møtet og introduserte kveldens foredragsholder, religionshistoriker Eivind Luthen. Skjellet, Pilgrims symbolet Tema var pilegrimsvandringer og pilegrimshistorie. Lite ante man vel at temaet inneholdt så mye av fjern, men også av nær historie. Mange av tidligere pilegrismål eksisterer fortsatt, og fungerer i dag som de gjorde fra tiden før reformasjonen. Luthen viste oss gjennom bilder og tekst hvilke store pilegrimsmål jerusalem, Roma og Santiago i Spania var. Det store i dag er vel når dagens travle mennesker tar seg fri fra jobb og hjemlige gjøremål, og setter kursen for Santiago del Compostella, med sine egne føtter som fremkomstmiddel. Enten det er med bakgrunn i historieinteresse eller religionstilhørighet. Han viste oss hva som kjennetegner et pilegrimsmål, og hvordan disse stedene ble brukt før i tiden. Karter over store deler av Europa viser hvor ledene går, og hvor lange de er. I vesteuropa er mange leder merket, men i østeuropa mangler mye ennå. I gammel tid var det mange pilegrimsmål. Det kunne være vannkilder som var betraktet som hellige på grunn av deres legende virkning og det kunne være kirker. De er jo alltid betraktet som hellige. I dag finnes disse stedene som ruiner, men de kan likevel være synlig. Noen steder er man flink til å ta vare på historiske byggverk, lite eller stort, til glede for dagens pilegrimer. Når så mange småsteder ble brukt har det sikkert sammenheng med mangel på kommunikasjon, man skulle jo gjøre bot for et eller annet. Da var det likevel best å bruke sine egne føtter. En gang i livet skulle man foreta en pilegrimsvandring, og da burde den nok være av en viss lengde skulle den stå i forhold til det gale man hadde gjort. Det var også en måte å komme seg gjennom skjærsilden på. Sannsynligvis slapp man litt lettere igjennom. Et artig foredrag ble det, og møte ble avsluttet i meget god stemning. Rolf Dahl Foto: Willy Fredriksen Eivind Luthen forteller engasjert om pilgrimsvandring DIZ , SIDE: 19

20 Nyheter og rariteter Bødker, hva er det? Visste du at en bødker er en tresmed, og at det er et yrke som er kjent helt tilbake til oldtiden. I eldre tid var de mest almindelige beholdere tønner, og de ble derfor også kalt tønnebindere eller tønnemakere. Men de laget også andre bruksgjenstander som kar til saltmat, melkekar, øser, smørbutter og lignende. Bødker er opprinnellig et dansk ord, og på norsk er betegnelsen bøkker eller bøker. Ordet stammer fra det det middelnedertyske bödeker, fra bodik som betyr kar. Fra middelalderen av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at denne yrkesgruppen var veldig stor i flere hundre år. Fram til 1930 var behovet for tønner stort og faget vanlig i Norge. Nye emballeringsmetoder gjorde imidlertid at forbruket sankt raskt, og dermed også antall utøvere. De fleste tønnefabrikkene ble nedlagt i 60-årene, og bøkkerfaget ble tatt ut av lærlingeordningen. Arcus tok initiativ til å få faget innført igjen midt på 1990-tallet, for å lagring av alkohol (ref. I 1801 var det 373 personer som oppgav at de var bødker, bødtker, bøkker, bøker eller bøkder i Norge. I 1865 var det hele 1558 personer, og 35 år senere i 1900 var antall personer som sysslet med dette faget 2639 personer, inkl. butikkarbeidere. Bødker-/bødtker/bøker-/bøkker-/ bøkderkoner eller -rænger er ikke tatt med - da det er usikkert om kvinnene eller guttene arbeidet med Nina Hestem Berggren Styremedlem DIS-Vestfold dette, eller bare var oppgitt med mannens eller farens yrke. Det er ikke uvanlig at folk har tatt etternavn etter yrke de har utøvet. DIZ , SIDE: 20

21 I Norge var det faktisk 4 familier og 6 personer som hadde etternavnet Bødker i 1801, og 13 personer i 1865 og 26 i 1900 (ref. digitaliserte folketellinger på Digitalarkivet). I dag er det 38 personer i Norge som har dette etternavnet, 2 i Sverige, og hele 995 stykker i Danmark (ref statistikk sentralbyrå i Norge, Sverige og Danmark). Hvorvidt etternavnet Bødtker også i sin tid har hatt samme opprinnelse skal jeg ikke påstå, selv om det er nærliggende å tro. Etternavnet skal etter sigende først ha kommet til Norge rundt 1727 fra Danmark. Opprinnelsen skal ha vært en møller og festebonde med navn Jens Nielsen (ca ) fra Kallehavet på Sjælland (ref. Store norske leksikon). I 1801 var det 6 personer med etternavn Bødtker i Norge, 66 personer i 1865, og 114 i I dag er det 204 med dette som etternavn i Norge, og 115 i Danmark. Det er ingen som heter Bødtker i Sverige. Ett annet etternavn som også kan stamme fra dette yrket er Bøker. Både i 1801 og i 1865 var det 2 personer som oppgave dette som etternavn, mens det bare var 1 i I dag er dette økt til 6 personer. Det er ingen som har dette etternavnet i Danmark eller Sverige. Som en kurositet nevner jeg at jeg ikke har funnet noen med etternavn som Bøkker, eller Bøkder i noen av folketellingene, eller i de nordiske statistiske sentralbyråene i dag. DIZ , SIDE: 21

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 DIS-Vestfold Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 1 Diz nr. 2 2004 Hei igjen alle sammen, Som mange har fått med seg har vi nå en periode hatt et ekstra møte i måneden på Stokke bygdetun. Disse møtene har

Detaljer

Styremøtene går hovedsakelig til å planlegge medlemsmøter samt medlemsoppfølgning.

Styremøtene går hovedsakelig til å planlegge medlemsmøter samt medlemsoppfølgning. ÅRSBERETNING FOR 2011 DIS-VESTFOLD Styret har bestått av: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem: Varamedlem: John Ludvigsen Willy Fredriksen Harald Lind Hege Karina Frebergsvik Nina Hestem

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

storemore Stor lagringskapasitet

storemore Stor lagringskapasitet storemore Stor lagringskapasitet Finn ut hvordan du kan bli mer produktiv og bedre underholdt når du er på farten. Hva er StoreMore? Toshibas StoreMore er løsningen med stor lagringskapasitet for tilgang

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR 2010 DIS-VESTFOLD

ÅRSBERETNING FOR 2010 DIS-VESTFOLD ÅRSBERETNING FOR 2010 DIS-VESTFOLD STYRET HAR BESTÅTT AV: Leder: Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem John Ludvigsen Jan Egil Borsvik Larsen Harald Lind Hege Karina J Frebergsvik Nina Hestem

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015)

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Du skal legge inn ett arrangement i aktivitetskalenderen? Så bra! Dette er en enkel guide til hvordan du gjør det. Det ser mye ut, men det er ikke så vanskelig.

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Utgitt første gang: 27/09-07 Sist oppdatert: 23/03-09 1 Innledning Dette er den nye siden til Alta Dykkerklubb! Den er blitt laget over et system som gjør det mulig

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Alle på nett, 16.-19. september 2015

Alle på nett, 16.-19. september 2015 HVOR NÅR HVA KONTAKTINFORMASJON Andebu kl. 12.00-15.00 Kurs i ebokbib* enes egen e-bok-app v/jørgen Hovde fra Andebu *Merk: Kurset holdes på Frivillighetssentralen 33 43 81 28 E-post: et@andebu.kommune.no

Detaljer

Min digitale infrastruktur

Min digitale infrastruktur 0.1 Organisering av filer Min digitale infrastruktur Med et godt organisert filsystem, vil sikkerhetskopiering være svært enkelt. På denne måten kan man synkronisere filene, slik at man alltid har de sist

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2002. 8. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 12. februar 2002, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

DOKUMENTASJON E-post oppsett

DOKUMENTASJON E-post oppsett DOKUMENTASJON E-post oppsett Oppsett av e-post konto Veiledningen viser innstillinger for Microsoft Outlook 2013, og oppkobling mot server kan gjøres med POP3 (lagre e-post lokalt på maskin) eller IMAP

Detaljer

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Våren er rett rundt hjørnet, sola titter inn av vinduene, snøen smelter, krokus og snøklokker titter opp av jorda, og det er deilig å sitte med en kaffekopp i en lun

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

TOMTENES HISTORIE. Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet

TOMTENES HISTORIE. Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet TOMTENES HISTORIE NÅ OG NYERE FORTID Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet Av Nina Hestem Berggren Noen praktiske opplysninger/tips

Detaljer

Årsberetning for DIS-Vestfold 2013

Årsberetning for DIS-Vestfold 2013 Årsberetning for DIS-Vestfold 2013 DIS-Vestfolds styre for 2013: Leder: Willy Fredriksen Nestleder : John Ludvigsen Kasserer: Henning Halvorsen Sekretær: Anne-Grethe Syvertsen Styremedlem: Morten Thorvaldsen

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

Brukermanual for EIK IFs webside

Brukermanual for EIK IFs webside Brukermanual for EIK IFs webside Denne brukermanualen er en skjematisk gjennomgang av basisfunksjonene for hver enkelt årgang/lag. Arild Neste. Tel: 977 42 162, ar-neste@online.no EIK, 9. november 2009

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Aftenpostens Arkiv som verktøy i slektsforskningen. Anne Bérard-Andersen

Aftenpostens Arkiv som verktøy i slektsforskningen. Anne Bérard-Andersen Aftenpostens Arkiv som verktøy i slektsforskningen Anne Bérard-Andersen Innhold Digitaliseringen: kort om historikk, bakgrunn og selve prosjektet Bruk av Aftenpostens Arkiv Hvor søker jeg og hvordan? Søkeresultater

Detaljer

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 DIS-Hedmark Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 INNHOLD Redaktørens hjørne 3 Møtekalender 4 Utklippsverktøy 5 5 kjappe med Gunnari 6 Høstens arrangement 7 En medlemshistorie 8 Info fra laget 11 Styret/

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2004.10. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Torsdag 19. februar 2003, kl. 18.30 Stokke Bygdetun Hei igjen alle sammen, Så er vi endelig kommet i gang med et nytt år

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Installasjon av Windows 7 og Office 2016

Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Du har fått med deg en skole-pc som du nå skal overta. For at den skal virke optimalt som privat PC utenfor SIKT-nettet må den installeres på nytt. Denne bruksanvisningen

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Lynkurs i slektsgransking. www.torgervin.no

Lynkurs i slektsgransking. www.torgervin.no Lynkurs i slektsgransking www.torgervin.no Sølvskjeene: Fra Stavanger Korps Kaffesettet: Erindring fra Stavanger Korps K.M.H. 9/2-99 Ensein Karl Hansen (Kamperhaug) født 22/09-1877, utgått fra Skien korps

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb

Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb Hvordan publisere bilder i galleriet til Norsk lundehund klubb - en bruksanvisning Av Magnus Enger Versjon 1 Innhold 1) Registrer deg som bruker på Flickr.com 2) Last opp bilder 3) Legg bilder i galleriet

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Introduksjon til Vega SMB 2012

Introduksjon til Vega SMB 2012 Introduksjon til Vega SMB 2012 Side 1 av 15 Introduksjon til Vega SMB Velkommen som bruker av Vega SMB. Klikk på Vega ikonet for å starte Vega SMB første gang. Velg ditt brukernavn og skriv inn passord

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik

Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik www.nestorutvikling.no Datauka i Melsomvik I år arrangerer Nestor Datauka i Melsomvik for tredje år på rad. Dette er er

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Årsmøte i DIS-Vestfold

Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 2-2005. 10. årgang. mars. Årsmøte i DIS-Vestfold Torsdag 17. mars 2005, kl. 18.30 Stokke Bygdetun Hei igjen alle sammen, Det er nå klart for et nytt årsmøte i DIS-Vestfold. Og denne gangen

Detaljer

Produktinformasjon WIPS publiseringsløsning

Produktinformasjon WIPS publiseringsløsning Enkel og effektiv publisering på på nett! Produktinformasjon WIPS publiseringsløsning WIPS publiseringsløsninger - Oversikt WIPS Start Standard PRO PRO med intranett Fleksibel forside * * * * 1 stk designmal

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Innhold Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning... 1 Sjekk om Citrix er installert... 1 Tilgang til applikasjon fra kontoret... 2 Tilgang til applikasjon

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Årsrapport for DIS-Vestfold 2012

Årsrapport for DIS-Vestfold 2012 Årsrapport for DIS-Vestfold 2012 Nøtterøy 21 februar 2013 Mangeårige leder av DIS-Vestfold, John Ludvigsen gikk ut av styret. Unn Helgesen Linde ble valg som ny leder. Harald Lind og Hege Karina Frebergsvik

Detaljer

BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE

BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE Tillitsvalgt (ATV) og vara på KS-området (videregående skole, grunnskolen, kommunale barnehager, PPT mfl). Andre tillitsvalgte som bruker Gmail Oppdatert utgave 01.06.2011 BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Årsberetning for DIS-Vestfold 2015

Årsberetning for DIS-Vestfold 2015 Årsberetning for DIS-Vestfold 2015 DIS-Vestfolds styre for 2015: Leder: John Ludvigsen Nestleder: Lars Jørgen Ormestad Kasserer: Henning Halvorsen Sekretær: Anne-Grethe Syvertsen Styremedlem: Morten Thorvaldsen

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

IT-AVDELINGEN VED UNIVERSITETET I BERGEN. MS Outlook 2010. Stikkord og skjermbilder for hjelp til selvhjelp. Versjon 16.09.14

IT-AVDELINGEN VED UNIVERSITETET I BERGEN. MS Outlook 2010. Stikkord og skjermbilder for hjelp til selvhjelp. Versjon 16.09.14 IT-AVDELINGEN VED UNIVERSITETET I BERGEN MS Outlook 2010 Stikkord og skjermbilder for hjelp til selvhjelp Versjon 16.09.14 Innhold Kalender.uib.no - Outlook Web App... 2 Språk... 3 Visning... 4 Mapper...

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Slektsforskerdagen 2011

Slektsforskerdagen 2011 Kilder ved statsarkivet i Trondheim Slektsforskerdagen 2011 DIS-Salten Slektshistorielag ved Per-Olav Broback Rasch Dette skal vi se på Bakgrunn for å benytte nye kilder Forskjell fra kirkebøker, folketellinger

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Årsmøtet 2010. Årsberetning for 2009. DIS-Østfold

Årsmøtet 2010. Årsberetning for 2009. DIS-Østfold Årsmøtet 2010 Årsberetning for 2009 DIS-Østfold DIS-Østfold 10. februar 2010 Årsberetning for 2009 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Veiledning for Krets- og gruppesider.

Veiledning for Krets- og gruppesider. Veiledning for Krets- og gruppesider. For å hjelpe grupper og kretser som ønsker å komme på nett, men ennå ikke er det, tilbyr nå forbundet grupper og kretser egne nettsider. Nettsiden til gruppe og krets

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer