Oslo kommune Oslo Havn KF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Oslo Havn KF"

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Havnestyresalen kl.16:00 Møtet startet med en havnebefaring med buss. Avreise skur 38 kl Forfall meldes til utvalgssekretær Anne Kjersti Steffensen tlf E-post: Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer følger vedlagt. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlem. Med vennlig hilsen Anne Kjersti Steffensen Utvalgssekretær

2 Havnestyresaker Innhold Lukket I Protokoll fra havnestyrets møte 4. april 2013 X II III IV V VI VII Habilitet Rapport vedr. bruk av fullmakter Arbeidsutvalgets aktivitet Saker til behandling i havnestyrets møte: ST 26/13 Meld. St. 26 Nasjonal Transportplan Orientering om meldingen og om hva som har betydning for Osloregionen og Oslo havn ST 27/13 Miljøstaus i Oslo Havn KF 2012 ST 28/13 Utlysning ny containeroperatør på Sjursøya X ST 29/13 ST 30/13 Effektive terminaler. Valg av driftsform for Oslo havns fremtidige containerterminal på Sjursøya. Status mai Drifts- og markedsmessige konsekvenser av svoveldirektivet ST 31/13 Budsjett Oslo Havn KF 2014 ST 32/13 Økonomiplan Oslo Havn KF Revisjonsberetning 2012 og oppsummering av regnskapsrevisjonen ST 33/13 Avholdt generalforsamling i HAV Eiendom AS X ST 34/13 Overtagelse av brygganlegg for øyfergene til Ruter X ST 35/13 Planforslag til offentlig ettersyn. Utvidelse av Bekkelaget renseanlegg. Detaljregulering med konsekvensutredning. Referatsaker Trafikkutviklingen i Oslo havn, 1. kvartal 2013 Eventuelt X X VIII Informasjon IX Avgradering av saker

3 Habilitet Rapportvedr.brukavfullmakter Arbeidsutvalgetsaktivitet

4 Sakertilbehandlingihavnestyretsmøte:

5 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 26/13 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Plan, utbygging, miljø Per Gisle Rekdal Dato: Saksnummer: 2010/229 Arkivref: 1404/2013 Sak: Meld. St. 26 Nasjonal Transportplan Orientering om meldingen og om hva som har betydning for Osloregionen og Oslo havn Saken gjelder: Stortingsmelding om Nasjonal transportplan ble fremmet 12. april 2013 og oversendt Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité for behandling. Frist for komitéen til å avgi innstilling er og foreløpig dato for stortingets behandling er satt til Komitéen har planlagt høringer og mai i forbindelse med komitébehandlingen. Havnestyret behandlet sak om høringsuttalelse fra Oslo Havn KF til transportetatenes forslag til NTP i møte , sak nr. 52/12. Stortingsmeldingen redegjør for utviklingstrekk, trender og perspektiver innen transport og legger frem regjeringens mål og strategier for samferdselspolitikken for å møte utviklingen for de neste 10 årene. Regjeringen legger også frem et investeringsprogram for samme periode, delt inn i én periode fra og NTP har en samlet økonomisk ramme på 500 mill kr over 10 år med hovedvekt på vei, jernbane og kollektivtrafikk. Utviklingstrekk, trender og perspektiver Meldingen gir en bred analyse av de globale utviklingstrekk der det påpekes at økende økonomisk integrasjon også påvirker andre forhold enn en mer åpen økonomi og økt samhandel. Også transport og kommunikasjon blir influert av et åpent marked med lavere priser og økt konkurranse. En voksende verdensøkonomi med inntekstvekst er en sterk drivkraft for økt handel og økt gods- og persontransport. Innenfor EU regner man med en vekst i godstransporten på 1,5 pst. per år. Det tilsvarer 55 pst. fram til 2040 med forbehold om påvirkningen fra internasjonal økonomisk uro. Transportetterspørselen øker i takt med økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. En stadig større andel av importen til Norge er forbruksvarer og bearbeidede produkter. Logistikksystemene har blitt globale. Dette gir også sterke føringer på logistikk-løsningene i det enkelte land fordi valg av transport- og logistikkløsning tas for større regioner samlet og

6 Oslo Havn KF Side: 2 med pressede priser. Globalisering fører økt oversjøisk transport. Den sterkt voksende interkontinentale handelen har medført en overgang til stadig større containerskip i oversjøisk trafikk. Globaliseringen fører til en kraftig konsentrasjon av oversjøisk trafikk til et avtagende antall større havner som kan ta imot de stadig større containerskipene, noe som også vil påvirke matetrafikken til Norge. Den oversjøiske trafikken forventes å øke globalt, men muligens med noe lavere vekst enn tidligere. EU er Norges viktigste handelspartner og Norge er del av EUs indre marked. Veksten i varehandel og godstransport har vært vesentlig høyere i de nye EU-landene enn i de øvrige. Lagerstrukturen har endret seg fra mange lagre, til få sentrallagre, med regionale satellitterminaler. Etter utvidelsen av EU har mange sentrallagre flyttet østover i Europa. Dette har økt øst-vest-transportene, og for Norges del har dette bidratt til en økt andel import ved vegtransport via Sverige. I meldingen redegjør regjeringen for EU sin hvitbok om transport; «Roadmap to a Singel European Transport Area Towards a competitive and resource efficient transport system», lagt frem 28. mars I hvitboken foreslås mange ambisiøse mål og målkonfliktene er betydelige. Hvitboken foreslår en strategi for EUs transportpolitikk fram til 2050 om et konkurransedyktig transportsystem som vil øke mobiliteten, fjerne store barrierer i nøkkelområder, redusere veksten i drivstofforbruket og øke sysselsettingen. Det settes mål for transportmiddelfordeling der sjø og bane skal styrke sin relative andel av transporten. Godstransporten forventes å øke med 40 pst. i 2030 og litt over 80 pst. innen 2050, sammenliknet med 2005-nivå. Passasjertrafikken forventes å vokse med 34 pst. innen 2030 og 51 pst. innen Det legges hovedvekt på kjernenettverket (TEN-T) og fullfinansiering (bruker-betaler-prinsippet) av utbygging, drift og vedlikehold av nettverket gjennom å bygge opp et fond basert på brukerbetaling for infrastruktur. Det foreslås at godstransporter med transportlengde på over 300 km gradvis skal overføres til bane og sjø. Finansieringsbehovet er grovt anslått til mrd. euro fram til Norske elementer i dette kjernenettverket er bl.a. veg og jernbaneforbindelsene til Stockholm og Gøteborg, Oslo havn, Narvik havn og Oslo lufthavn, Gardermoen. Norge er positive til at EU legger opp til en ambisiøs politikk for å redusere klimagassutslipp. Transporten av norsk import og eksport er beregnet å øke slik at en får en samlet vekst på pst. målt i tonnkm fram til Importen forventes å øke vesentlig mer enn eksporten. Lastebil beregnes å øke relativt mest, spesielt for importen, men sjøtransport vil fortsatt dominere kraftig fordi dette i stor grad er råvareeksport i bulk. Vegtransporten vil fortsatt ha en relativt liten andel av den totale utenrikshandelen men har en betydelig andel av ferdigvaremarkedet selv om dette bare 20 pst. av eksporten og 25 pst. av importen i det samlede transportmarkedet. Oslofjorden vil fortsatt dominere som anløpssted for konsumvarer som kommer med skip. Oslo er største havn, men fordelingen mellom havnene i regionen kan endres. Containerandelen på skip har økt fra 20 pst. i 1999 til 50 pst. i Om lag hver fjerde importcontainer inneholder varer fra Kina. Importen kommer mest på skip, men lastebil har økt mest. Forbruksvarer med høy verdi importeres i hovedsak fra EU og Asia. De siste årene har det vært en kraftig økning i lastebiltransport over svenskegrensen ved Svinesund. Spesielt øker andelen utenlandske semitrailere. Drøyt halvparten (57 pst.) av godset inn til Norge over Svinesund kommer fra Sverige, mens 43 pst. har Sverige som transittland. Sverige er foran Danmark de viktigste omlastningslandene for gods til Norge. Deretter følger Nederland, Tyskland og Belgia. En ny trend er å legge flere sentrallagre i Øst-

7 Oslo Havn KF Side: 3 Europa noe øker lastebiltransporten til Norge. Den skjeve retningsbalansen i utenrikshandel kan forsterke utfordringene på vegnettet. I vegtransporten over Svinesund dominerer importen kraftig. Dette kan bidra til at eksportører tilbys billige lastebiltransporter ut av landet. Dersom det innføres fri kabotasje i EU/EØS antas det å forsterke denne utviklingen, noe som vil skape store utfordringer r for den norske transportnæringen både når det gjelder sosial dumping og transportsikkerhet. Det vil imidlertid også kunne gi billigere transport for norsk næringsliv. De største godsmengdene på veg går i korridorene mellom Oslo og henholdsvis Göteborg, Stavanger, Bergen og Trondheim. Om lag to tredeler av importgodset som kom på veg skulle til Oslo, Akershus og sørlige deler av Østlandet i om lag halvparten av godset kom fra Sverige, Finland, Baltikum, Polen og Nord-Tyskland og hele 25 prosent av importgodset kom fra regionen rundt Göteborg og Jönköping. Importen av konsumvarer ankommer i hovedsak grossister i Osloregionen for videre innenriks distribusjon. Det har vært en sterk sentralisering av engroshandelen til Osloregionen, noe som bl.a.. øker fyllingsgraden i lastebilene. Dette gir økt avstand til kundene, men også mer effektiv vareflyt og billigere transport fram til kunden. Eksporten går i stor grad ut fra Kyst-Norge. Dette gir dårlig retningsbalanse i importhavnene. Internasjonaliseringen av transport- og logistikkbransjen medfører at varestrømmene tilpasses disse aktørenes internasjonale strategier. En konsekvens er økende tendens til konsentrasjon og sentralisering av lagerfunksjoner. Dette fører til at nasjonale og regionale hensyn blir underordnet. Trafikkveksten i de største byområdene skaper flere utfordringer. Samtidig er byområdene også godsknutepunkter i et nasjonalt nett. Særlig gjelder dette Oslo-området området som er et tungt knutepunkt i forhold til internasjonale nale transporter. Om lag 2/3 av importgodset som kom til Oslo-området området med lastebil skal til Østlandsområdet. Regjeringens godsstrategi Bosettingsmønster, inntektsnivå, lange avstander innenlands og lange avstander til markedene

8 Oslo Havn KF Side: 4 er forhold som bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport- og logistikkostnader enn land vi konkurrerer med. For å få et bedre grunnlag for videreutvikling av godsstrategien vil Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet sette i gang et arbeid med en bred analyse som skal se nærmere på en effektiv og rasjonell transportmiddelfordeling, herunder hvordan målet om mer overføring av gods fra veg til sjø og bane kan nås. Arbeidet skal gjennomføres i regi av Sekretariatet for Nasjonal transportplan og målet er at arbeidet avsluttes sommeren Regjeringen har i 2013 lagt inn 25 mill. kr til bl.a. å gjennomføre en varestrømsanalyse og andre utredninger på godstransportområdet. Videre foreslås det at det utarbeides en nasjonal veileder med eksempler og gode råd for arealbruk og utvikling av regionale gods- og logistikklynger. Økt forskning og utredning om godstransport på sjø vil bli dekket innenfor den økonomiske rammen som er satt av til godsoverføring på Kystverkets budsjett. Regjeringens strategier for sjøtransporten Regjeringen legger stortingsmeldingen opp til en langsiktig strategi for utvikling av sjøtransporten. Denne strategien bygger på forbedring av farledene, etablere en effektiv havnestruktur, samt styrke nærskipsfarten gjennom en egen strategi for denne. Farleder Økende fartøystørrelse, både lengre og dypere fartøy, medfører behov for større manøvreringsrom i farleden og i havneområder, noe som igjen gjør det nødvendig med løpende oppgradering av farleden. Det er i gjennomsnitt satt av 432 mill. kr årlig til farleder, en økning på 258 mill. kr sammenliknet med nivået i saldert budsjett Havnestruktur Regjeringen vil, i samspill med havnene, arbeide for en havnestruktur med effektive havner med hyppige skipsanløp, som fungerer som logistikknutepunkt for kombinerte transportløsninger. Sjøtransporten vil gjennom dette få lavere enhetskostnader og bli mer konkurransedyktig, og dermed bidra til at mer gods fraktes sjøvegen. Dette skal gjøres ved å prioritere ressurser til de viktigste havnene. Nærskipsfartsstrategi Regjeringen legger i denne meldingen fram hovedelementene i en ny strategi for å styrke nærskipsfarten og fremme økt bruk av sjøtransport. Det legges opp til å konkretisere tiltakene nærmere når den endelige nærskipsfartsstrategien legges fram i løpet av Det er signalisert at det vil bli gjennomført tiltak for å bedre sjøtransportens konkurranseevne, eksempelvis gjennom utvikling av nye transportkonsept, fornyelse av flåten og effektivisering av havnedriften. I tillegg må markedsaktørene forplikte seg til å bidra med relevante data og informasjon til statens arbeid med transportplanlegging og analyser. Dette vil bli fulgt opp gjennom dialog med aktørene, og gjennom departementenes arbeid med en gods- og varestrømsanalyse som startes opp i Lostjenesten Lostjenesten er under utredning med formål å få til en fremtidsrettet, brukervennlig og kostnadseffektiv tjeneste som samtidig ivaretar sjøsikkerheten. Økonomiske insentiver Terskelen for å utvikle nye transportløsninger er høy og det er betydelig risiko knyttet til slike. Regjeringen mener det bør opprettes en toppfinansieringsordning som insentiv til støtte for nye innenlandske tilbud med potensial for å overføre gods fra vei til sjø og bane etter

9 Oslo Havn KF Side: 5 modell av EUs Marco Poloprogram. Sjø- og baneoperatører er ofte underleverandører til internasjonale transportnettverk. Det er komplekst å kjøpe transporter hvis vareeier selv skal koordinere mellom flere transportmidler. Følgelig faller valget ofte på det som er enklest og det er i regelen veitransport. Det er derfor et behov for å forenkle handel med transportløsninger som inkluderer sjø og bane. Slike tiltak bør kunne innlemmes i foreslått incentivordning. Virkemidler for godsoverføring Regjeringen har satt av 300 mill. kr årlig til tiltak for å overføre gods til sjø. Dette er 275 mill. kr høyere enn nivået i saldert budsjett Beløpet er tenkt benyttet til utforming og oppfølging av tiltak for å styrke nærskipsfarten. Regjeringen foreslår videreføring av statlige bevilgninger til Norsk forskningsråd for å utvikle mer miljøvennlige logistikk og transportløsninger. I tillegg kan nevnes at ny adkomst til Sydhavna er fullfinansiert, og at Alnabru og Follobanen er ført opp som viktige prosjekter den neste 10 års perioden. Regjeringen skal imidlertid komme tilbake til prioritering av Alnebruterminalen. Tilskuddsordning for investeringer i utpekte havner Regjeringen vil utforme en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i utpekte havner. Havnestrukturen i Norge er beskrevet i NTP , og består av utpekte havner, stamnetthavner og øvrige havner. Havnene utvikles og drives uten statlige midler. De utpekte havnene er spesielt viktige for å utvikle effektiv sjøtransport av personer og gods. Disse havnene er Oslo, Kristiansand, Stavanger Bergen og Tromsø. Med utpekte havner er det trukket et skille mellom havner som har en særlig funksjon i det overordnede transportnettverket, og havner som ikke har denne betydningen. En statlig tilskuddsordning rettet mot de utpekte havnene vil kunne bidra til en styrking av sjøtransporten, og vil samtidig være et virkemiddel for å ivareta nasjonale interesser på transportsektoren generelt og sjøtransportsektoren spesielt. Gjennom en slik tilskuddsordning vil staten i større grad kunne påvirke utviklingen i de viktigste havnene, og dette vil bygge opp om og forsterke virkemidlene som ligger i havne- og farvannsloven. De vil komme tilbake til hvordan tilskuddsordningen skal utformes når den endelige nærskipsfartsstrategien legges fram. Den vil bli søknadsbasert og avgrenset til infrastrukturtiltak, og hver enkelte søker må dokumentere hvordan investeringene det søkes om statlig støtte til vil bidra til å overføre gods fra veg til sjø, og hvor mye gods som forventes overført. Søkere må i tillegg dokumentere at investeringstiltaket ikke vil bli realisert uten statlig støtte. Tilskuddsordningen skal utformes innenfor den økonomiske rammen som er satt av til godsoverføring på Kystverkets budsjett. Tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon Regjeringen vil utforme en tilskuddsordning for å stimulere til godskonsentrasjon gjennom havnesamarbeid. Etter regjeringens mening er det mange innenlandske transportkorridorer med fragmenterte godsstrømmer og lav regularitet. Det er mange små havner som ikke makter å bygge seg opp som tilstrekkelig effektive og konkurransedyktige logistikknutepunkt. Resultatet er at infrastrukturen og driften blir kostbar, og at hver enkelt havn ikke klarer å tiltrekke seg gods. Mye tyder på at havnene i for stor grad konkurrerer om godset i stedet for å finne fram til rasjonelle og effektive samarbeidsløsninger. For å motvirke disse tendensene må det legges til rette for at havnene finner fram til rasjonelle samarbeidsløsninger. I første omgang vil det være aktuelt å bidra til at godsstrømmene

10 Oslo Havn KF Side: 6 konsentreres innenfor ulike regioner, og at det gjennom et slikt regionalt samarbeid kan bygges opp konkurransedyktige logistikknutepunkt. En slik regionalisering vil kunne gi sterke havner som spesialiserer sitt tilbud mot type gods og havnefunksjon innenfor en region. Forutsetningen er at havnene med dette spesialiseres mot ulike typer gods som skal håndteres, og at administrasjonen effektiviseres og kostnadene reduseres. Det må etableres en organisatorisk overbygning mellom havnene, som sørger for at anleggene drives, utvikles og spesialiseres slik at en får effektiv og rasjonell utnyttelse av infrastrukturen. Det er i dag ingen formelle hindringer for å etablere slike havneregioner, heller ikke på tvers av fylkesgrenser, men det må gis noen klare incentiv for at havnene skal få på plass rasjonelle samarbeidsløsninger. For ytterligere å stimulere til mer sjøtransport og bruk av kombinerte transportløsninger, vil regjeringen derfor utforme en støtteordning som bidrar til godskonsentrasjon gjennom havnesamarbeid. Dette kan bidra til bedre utnyttelse av havneinfrastrukturen og lavere enhetskostnader for godstransport på sjøen. Også denne tilskuddsordningen skal konkretiseres når den endelige nærskipsfartsstrategien legges fram. Lavere utslipp fra skip Bruk av naturgass i offshoreflåten, landstrøm for skip med lengre liggetid og innføring av miljøplaner for skip vil gi reduserte utslipp av miljøskadelige gasser, partikler og klimagasser. Det er mange eldre skip i den norske nærskipfartsflåten. Energieffektive og miljøvennlige skip vil gi lavere transportkostnader og mindre utslipp til luft. Regjeringen vil stimulere til økt innovasjon og raskere innføring og bruk av miljøvennlige teknologier gjennom statens kjøp av sjøtransporttjenester. I riksferjedriften legges det opp til teknologinøytrale krav til utslipp. Rammebetingelsene for en sikker, miljøvennlig og effektiv sjøtransport fastlegges i stor grad internasjonalt, og reguleres i stor utstrekning gjennom internasjonal rett. Om Oslo-området i Meld. St. 26 I Oslo og Akershus er befolkningen ventet å øke fra til personer i løpet av de neste 30 årene ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dette vil gi nye innbyggere og utgjøre en vekst på nærmere 40 pst. Oslopakke 3 med en samlet økonomisk ramme på 75 mrd kr frem til 2030 legger føringene for samferdselsektoren i Oslo og Akershus. I tillegg kommer de statlige investeringer til jernbane (Follobanen og Alnabru) og farledsutbedringer inn til Oslo. Ny adkomst til Sydhavna inngår i Oslopakke 3 og skal ferdigstilles i 2015.

11 Oslo Havn KF Side: 7 Transportkorridorer I korridor 1 mellom Oslo og Svinesund vil hovedinnsatsen i planperioden være knyttet til utbygging av jernbanen. Det legges opp til at utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski startes opp ved inngangen til planperioden med sikte på ferdigstillelse i byene skal skje med miljøvennlig transport. For sjøtransportens del legges det opp til at farleden inn til Oslo og Borg havner skal utbedres. Ca 59 pst. av importen og 53 pst. av eksporten over land fraktes over Svinesund. Korridoren har stor regional betydning ettersom den knytter Østfold sammen med hovedstads-området. Farleden for nyttetrafikk til Oslo er blant de mest trafikkerte farledene med i gjennomsnitt større daglige skipsanløp til Oslo havn. Dette betyr at det nesten til enhver tid er skip på veg inn eller ut i dette farvannet. Havnene har en vesentlig del av importen av konsumvarer til Norge, hvor Oslo havn er den største havna, mens Moss havn er stor på containertrafikk. Terminalen på Sydhavna i Oslo vil få mer enn fordoblet kapasitet når den står ferdig tidlig i perioden. Dårlig veg- og baneforbindelse mellom Oslo havn og jernbaneterminalen på Alnabru. Godsvolumene som fraktes i denne korridoren er høye, og er i stor grad relatert til internasjonal godstransport. Jernbanens markedsandel er imidlertid lav sammenliknet med hovedstrekningene innenlands. Potensialet for å overføre mer gods fra veg til jernbane anses derfor som betydelig i denne korridoren. For å legge til rette for at mer gods kan fraktes på Østfoldbanen legges det opp til en kapasitetsutvidelse som er tilpasset internasjonal etterspørsel. Det innebærer blant annet forlengelse av eksisterende og bygging av nye kryssingsspor, i tillegg til den planlagte dobbeltsporutbyggingen. Godstrafikken vil kunne benytte både eksisterende Østfoldbane og Follobanen. For at tog som skal til/fra Alnabru skal kunne benytte det nye dobbeltsporet, må det imidlertid bygges en egen forbindelse mellom

12 Oslo Havn KF Side: 8 Follobanen og Alnabru. Jernbaneverket er i gang med et utredningsarbeid som ser på mulige løsninger for en slik forbindelse. Dette arbeidet må også ses i sammenheng med godsanalysearbeidet Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang, hvor det bl.a. skal ses på framtidig terminalstruktur i Oslofjordområdet. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Det er alltid forventning i transportsektoren knyttet til Regjeringens fremleggelse av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Meldingen omhandler både utviklingen i de forutgående år og prognoser/ fremskrivninger for utviklingen i planperioden. Sett fra havnene og sjøtransportens side har utviklingen ikke vært spesielt oppløftende om en ser på konkurransesituasjonen. Forslagene i meldingen synliggjør regjeringens ambisjon om å øke sjøtransportens andel av transportarbeidet. Det er foreløpig uklart hvordan tiltakene endelig blir og hvilken virkning det kan gi. Havnedirektøren merker seg likevel at selv om regjeringen ønsker økt sjøtransport, så åpnes for økt bruk av modulvogntog som vil gi sjøtransporten en vanskeligere konkurransesituasjon. Sett fra HAVs side er det imidlertid positivt at det farledstiltakene for innseilingen til Oslo havn er oppført i første planperiode. Likeledes er forslaget om reduksjon av losutgifter - statlige avgifter/gebyrer basert på skipenes miljøklassifisering i tråd med HAVs miljøsatsing. En bred samfunnsanalyse av varestrømmer og godstransport vil gi ytterligere kunnskap om disse og vil kunne bidra til å gi et bedre tilbud til transportkjøperne. Dette vil særlig gjelde økt kunnskap om grenseoverskridende transporter. Innføring av bompengebrikke på alle kjøretøy over 3,5 tonn vil kunne gi mer rettferdige konkurransevilkår mellom landtransport og sjøtransport og har vår støtte. Havnedirektøren merker seg at i omtalen av regjeringens forslag til tilskuddsordning for havnesamarbeid, sies det i meldingen at det må etableres en organisatorisk overbygning mellom havnene og at dette krever incentiver. Det fremgår ikke hva slike incentiver er. Samtidig er regjeringen tydelig på at havnevirksomhet i hovedsak er et kommunalt ansvar. Det må bli tydeligere hva som menes med «overbygging» og hva som er det statlige ansvaret. Havnedirektøren er overrasket over at meldingen ikke omtaler virkninger av nye krav til drivstoff for skip fra 1. januar Dette vil ha en betydelig negativ påvirkning på sjøtransportens konkurransevilkår som følge av at drivstoffkostnadene vil øke med anslagsvis % og de samlede driftskostnader med opptil 30 %. Dette vil føre til at en økende del av godset til og fra Norge vil gå på vei. Dette vil skje i løpet av planperioden for NTP Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering.

13 Oslo Havn KF Side: 9 Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Øivind Halvorsen direktør plan, utbygging og miljø

14 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 27/13 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Plan, utbygging og miljø/miljøseksjonen miljøsjef Heidi Neilson Dato: Saksnummer: 2013/98 Arkivref: 1334/2013 Sak: Miljøstaus i Oslo Havn KF 2012 Saken gjelder: Hvordan tar vi vare på ytre miljø i Oslo Havn KF? Hva er vi flinke til og hvordan kan vi bli bedre? I april 2013 bestod vi testen og er fortsatt ISO miljøsertifisert. De eksterne revisorene var veldig imponert av våre grønne priser, der rederier som tar miljøet på alvor får rabatt. Dette syns revisorene var et fantastisk tiltak som viser hvordan vi kan gå foran og få med oss våre kunder i en mer miljøvennlig retning. Dette er akkurat dette miljøsertifiserte skal gjøre, nemlig å påvirke flere i en positiv retning. Se vedlagt rapport om miljøstatus i Oslo Havn KF Saken behandles i havnestyret iflg.: Orienteringssak. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Miljøtiltakene i Oslo Havn KF kan med fordel tydeliggjøres i vårt budsjett og økonomiske rapporter. Det er glidende overganger mellom miljøtiltak og generell drift, men øvelsen er nyttig å foreta seg siden vi skriver om kostnader knyttet til miljøtiltak i budsjettnotatet til Oslo kommune hvert år. Kostnader knyttet til miljøtiltak etterspørres i dag i arbeidsgrupper vi deltar i. Tiltaksanalysen som utføres for Bekkelagsbassenget og ny handlingsplan mot støy i Oslo , er to eksempler der begge ber om vår vurdering av kostnader for å iverksette de mest kostnadseffektive tiltakene. Kost nytte kan være vanskelig å definere i mange tilfeller, men det å identifisere hvor vi kan få meste miljøeffekt for pengene, det er viktig. Budsjettmessige forhold: Alle avdelinger bruker midler i dag som fremmer miljøtiltak i Oslo Havn KF. Vi kan jobbe mer med å synliggjøre dette bedre i framtiden.

15 Oslo Havn KF Side: 2 Havnedirektørens vurderinger: Oslo Havn KF har et godt miljøfokus, men vi kan med fordel legge mer til rette for en tydeligere og mer langsiktig miljøpolitikk. Vi jobber nå med smarte kortsiktige mål og langsiktige miljømål, som kan knyttes til Havneplanen Vi kan slik få fram vårt forbedringspotensial og bedre måle våre miljøprestasjoner. Dette er et spennende arbeid som vi nå er i gang med. Tydelige og smarte miljømål vil også hjelpe oss å foreta de riktige prioriteringene i framtiden. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar miljøstatusrapporten for Oslo Havn KF 2012 til orientering og ber administrasjonen arbeide videre med saken. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Øivind Halvorsen direktør Plan, Utbygging og Miljø Vedlegg: 1 Miljøstatusrapport Oslo Havn. KF 2012

16 Miljøstatusrapport i Oslo Havn KF 2012 Havnestyret mai 2013 Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

17 Innhold... 1 Oslo Havn KFs miljøpolitikk... 3 Overordna miljø og HMS mål... 3 ISO et bevis på at vi tar miljø på alvor... 3 Vi er gode på viktige områder:... 3 Vi imponerer på noen områder:... 3 Vi har frist over sommeren til å forbedre:... 4 Status i miljøarbeidet i Oslo Havn KF Klimagassutslipp... 6 Avfall... 7 Energibruk... 8 Støy... 9 Utslipp til luft (SOx, NOx, svevestøv) Utslipp til grunn/vann Biologisk mangfold og fremmede arter Estetikk og kulturminner Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

18 Oslo Havn KFs miljøpolitikk Oslo Havn KF for et renere hav, friskere luft og en grønnere by! Oslo Havn KF skal gjennom kontinuerlig forbedring sikre en miljøvennlig havn for omgivelsene, byen og våre kunder. Det tas et helhetlig ansvar for miljø i Oslo havnedistrikt for at naboer og andre interessenter som er berørte av havnens miljøpåvirkning skal oppleve Oslo Havn KF som en åpen, proaktiv og løsningsorientert aktør. Ledelsen i Oslo Havn KF skal påse at ansvar og oppgaver for ytre miljø er definert og følges opp. Ytre miljø skal integreres i strategiske vurderinger og operasjonelle beslutninger. Oslo Havn KF skal sikre et tilfredsstillende miljønivå gjennom ivaretakelse av miljø i planlegging, utvikling og drift i henhold til egen målsetting og relevante lovbestemte krav. Overordna miljø og HMS mål 1. Oslo Havn KF skal legge til rette for å få byens vareforsyning over på kjøl. 2. Oslo Havn KF skal ta miljøhensyn i aktiviteter, prosjekter og anskaffelser 3. Oslo Havn KF skal fortsette arbeidet med støydempende tiltak. 4. Oslo Havn KF skal redusere utslipp av klimagasser med 50% innen 2030 (i samsvar med Oslo kommunes byøkologiske program) 5. Oslo Havn KF skal produsere mindre avfall og sortere mer 6. Oslo Havn KF skal ha det pent, rent og ryddig rundt oss (gjelder også digitalt) 7. Oslo Havn KFs omstilling og lokaliseringsprosesser skal gjennomføres med fokus på trygghet og medvirkning for de ansatte. 8. Oslo Havn KF skal være en god arbeidsplass der trivsel og helse for de ansatte ivaretas ved å; gi begrunnet ros så ofte vi kan bidra til alle får brukt sin kompetanse være åpne for ideer og er imøtekommende mot folk Denne statusrapporten gir en oversikt på miljøarbeidet som er har vært, og som vi følger opp i tiden framover. Denne rapporten tar kun for seg ytre miljø og ikke HMS. ISO et bevis på at vi tar miljø på alvor I april 2013 ble vi reseritifisert ISO To revisorer var hos oss i to dager og gikk igjennom hvordan vi jobber med miljø. I april ble Sydhavna og Eiendomsseksjonen, trafikksentralen, og bygningteknisk seksjon i teknisk drift og vedlikehold revidert. Her er en kort oppsummering av de ekstern revisorenes funn. Vi er gode på viktige områder: I Oslo Havn er vi bevisst på at vi påvirker miljøet, og vi rydder opp når situasjoner oppstår I vårt daglige arbeid forsøker vi hele tiden å bli bedre på miljø Vi er bevisst på at vi har en unik mulighet til å påvirke mange til å bli flinkere på miljø Vi imponerer på noen områder: Revisorene var veldig imponert av rask handling av teamet i Sydhavna, når vi oppdaget tanker med umerket innhold som var lagret i uegnede beholdere. Dette var et eksempel på brudd for forskrift fra en av våre kunder. Det ble raskt hentet dokumentasjon og tatt en Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

19 vurdering på at dette ikke var skadelig for miljøet. Vi påvirker positivt med våre miljørabatter (grønne priser) som Oslo Havn gir til skip som velger miljøvennlig løsninger, og som har Environment Ship Index miljøsertifikatet gitt ut av World Port Climate Initiativ. Vi kartlegger nå hvor vi har nedgravde oljetanker i Oslo havn. Dette gir oss grunnlag til å vurdere hva vi kan gjøre med dette som Klif omtaler som dagens største miljøbombe i Norge. Vi ønsker å benytte muligheten til å påvirke våre leietakere (mer enn 150 kontrakter) til å bli flinkere på miljø, ved å vise tydeligere til vår egen miljøpolitikk i avtaler, som vi forventer at våre kunder skal kjenne til og oppfordres til å følge. Vi har en varslingsordning når en strømmåler viser stort utslag, vi følger da raskt opp og får stoppet store energitap som igjen gir oss redusert strømforbruk. Vi miljøovervåker støy kontinuerlig i Oslo havn, og arbeidet har høy prioritet. Vi har et havneoppsyn på land og på sjøen som hele tiden følger med, og som ikke minst rydder fjorden for 80 tonn søppel hvert år. Vi har frist over sommeren til å forbedre: Miljømåla våre henger ikke tydelig sammen med vår miljøpåvirkning, som er beskrevet i våre miljøaspekter. Miljøsjefen inviterer seg selv inn i hver seksjon for å gjennomføre en risikoanalyse av våre miljøaspekter. Dette kan hjelpe oss å prioritere og sammen kan vi bli enig om viktige miljømål for Oslo Havn KF. Vi må lage smarte mål, for bedre å kunne måle det vi gjør på miljø. Vi er i gang med å gjøre våre miljømål målbare. Det er behov for å tydeliggjøre hvem som har ansvar for å følge opp lovpålagte krav, og bli enig om hvem som gjør hva når lovendringen er relevant for flere seksjoner. Dette er vi i gang med å definere tydeligere i vår dokumentstyringsverktøy «Skrevne regler». Kommunisere bedre våre miljørabatter og vår miljøpolitikk. Vi kan påvirke positivt gjennom våre leietakere, kunder, entreprenører og samarbeidspartnere. Det er viktig å trekke alle i en mer miljøvennlig retning. Vi gjør mye bra på dette i dag, og vi ser nærmere på hvordan vi kan systematisere arbeidet bedre. Registreringer vi gjør på miljø lagres ikke på et sted. Vi bruker ephorte, jobtech, sakslister, elektronisk logg på trafikksentralen, referater, avviksystemet etc. Vi lagrer mye, men det er ikke lett å finne igjen når vi har systemer som ikke snakker sammen. Dette beskrev revisorene som en et vanlig problem i offentlig sektor. Vi kan rydde og bli flinkere, og vi har en prosjektgruppe i full gang som ser på hvordan vi får ryddet opp i våre elektroniske filer. Vi kan bli flinkere til å jobbe forbyggende. Ved å foreta enkle risikovurderinger der vi ser en mulighet for at vi kan påvirke miljøet negativt, eller be våre kunder og samarbeidspartnere om å gjøre det for sin aktivitet. Innføre at vi skriver dette ned og legger det inn i ephorte for å ha dokumentasjon på våre egne vurderinger. Det finnes enkle og gode metoder for dette som ikke tar lang tid å gjennomføre. Samle miljøpunkter i alle avtaler for å tydeliggjøre og synliggjøre vår miljøpolitikk. Vi kan ikke kreve at kundene blir miljøsertifisert, men vi kan oppfordre de til å følge vår miljøpolitikk. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

20 Status i miljøarbeidet i Oslo Havn KF 2012 De overordna miljømålene er diskutert og vedtatt i ledelsens gjennomgang i november De presiseres i årsplanen der alle seksjoner lager egne delmål og tiltak. Revisjonen avdekket at det er viktig at alle seksjoner vurderer hvordan deres aktivitet påvirker ytre miljø. Deres anbefaling er at alle seksjoner gjør en risikovurdering og slik får påvist hvor de har størst positiv og negativ miljøpåvirkning. Ut fra dette kan de lage relevante miljømål som er mer spisset for egen seksjon. Miljøsjefen må ved en slik metode påse at alle miljøhensyn blir ivratatt samlet for hele Oslo Havn. Vi er i gang med risikovurderingene seksjonsvis, og det legges opp til en spennende diskusjon om smarte miljømål i forkant av ledelsens gjennomgang høsten Inndelingen i temaer under er knyttet til de miljøaspektene eller miljøpåvirkningene som vi gjennom å være miljøsertifisert har kartlagt som de mest viktige for Oslo Havn KF. De kortsiktige målene er de samme som overordna miljømål i årsplanen. De langsiktige målene er knyttet til målene i Havneplanen Status og forbedringspunktene under er hentet inn på det vi faktisk måler i dag, og god dialog mellom seksjonene og miljø i Oslo Havn. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

21 Klimagassutslipp Overordna miljømål 2012: Mer av byens vareforsyning over på kjøl. Ta miljøhensyn i alle aktiviteter, prosjekter og anskaffelser. Kutte 50 % av klimagassutslippene våre (basert på 1991 tall). Langsiktig mål 2030: Miljøvennlig og attraktiv havn, 40 % flere passasjerer, 50 % mer gods Status: Vi kutter klimagasser i vår egen kontordrift. Forbedringer: Vi har et stort potensial til å påvirke kunder, leietakere, samarbeidspartnere, leverandører og entreprenører. Vi rapporterer: Klimaregnskap til Miljø og samferdselsbyråden og Bymiljøetaten hvert år. Oslo Havn kan kutte mest klimagasser ved å få mer transport av passasjerer og gods over på den alltid brøyta og vedlikeholdsfrie sjøveien. Kampanjen «Velg Sjøveien» i 2012 var i så måte et viktig tiltak. Vi må fortsette å kommunisere dette tydelig, og jobbe for at porten til Norge åpnes for flere. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

22 Avfall Overordna miljømål 2012: Kutte 50 % av klimagassutslippene våre (basert på 1991 tall). Produsere mindre avfall og sortere mer. Pent, rent og ryddig. Langsiktig mål 2030: Miljøvennlig og attraktiv havn, 40 % flere passasjerer, 50 % mer gods Status: Skipsavfallet øker med antall anløp. Kontoravfall sorterer vi kun papir. Miljøstasjonene i Oslo Havn er bra, men litt uoversiktlig. Forbedringer: Bedre kommunikasjon med skipet kan øke sorteringsgraden. Veldig bra med miljørabatt. Mer kildesortering. Avklare plassering av miljøstasjon og tilrettelegge for alle seksjoner. Vi rapporterer: Klimaregnskap til Miljø og samferdselsbyråden og Bymiljøetaten hvert år. Vi er gode til å sortere avfall fra egne byggeprosjekter og vi stiller selvsagt strenge krav til avfallsbehandling hos alle entreprenører. Vi jobber med å få til en enda bedre dialog med cruise for å øke sorteringsgraden på skipsavfallet. Dette utgjør mange hundre tonn i året, og sorteringsgraden vil alltid være begrenset siden Mattilsynet krever at plastavfall, matavfall og restavfall fra cruiseskip skal gå til forbrenning på grunn av smittefare. Det fine er at selv om det går til forbrenning blir dette gjenbrukt som fjernvarme i Oslo. Vi er i gang med for å få en bedre kildesortering i vår egen kontordrift. Pelikan henter opp 80 tonn avfall fra havnebassenget hvert år, som vi ønsker å sortere. Bildet under viser Rune ute på verkstedet, der vi samler elektronisk avfall til gjenvinning. Målet er å få en samla miljøstasjon på Sjursøya i framtiden. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

23 Energibruk Overordna miljømål 2012: Kutte klimagasser med 50 % innen Langsiktig mål 2030: Miljøvennlig og attraktiv havn, 40 % flere passasjerer, 50 % mer gods Status: Gjennomført gode enøk tiltak. Strømbruk i egne bygg har gått jevnt nedover. Bygningsteknisk foretar en gjennomgang av alle bygg i 2013 knytta til tekniske anlegg og får kartlagt energireduserende tiltak. Forbedringer: Vi kan vurdere å gå til innkjøp av grønn strøm. Vi kan systematisere arbeidet slik at vedlikeholdsplaner og løpende oppgradering av bygg er sikret finansiering. Vi rapporterer: Klimaregnskap til Miljø og samferdselsbyråden og Bymiljøetaten hvert år. Vi oppgraderer lys og lykter som er mer energibesparende. De nye lyktestolpene langs Akerhusstranda er LED, og enøk tiltakene vi har fortatt i egne kontorbygg gjør at vi sparer strøm. Mange kloke hoder i Oslo Havn kan mye om elektrisk utstyr og byggtekniske løsninger. Det er stort fokus på hvordan vi hele tiden kan bli flinkere, og vi jobber alltid med å finne energibesparende løsninger. Den nye garasjen på Sjursøya er nesten selvforsynt med jordvarme. Vi vil følge spent med på strømmålingene for å dokumentere gode resultater. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

24 Støy Overordna miljømål 2012: Fortsette arbeidet med støydempende tiltak. Langsiktig mål 2030: Miljøvennlig og attraktiv havn og by, 40 % flere passasjerer, 50 % mer gods Status: Kontinuerlig fokus og høyt engasjement på støytiltak. Egen intern handlingsplan brukes. Flere naboer flytter nærmere havnedriften. Vi kommuniserer med naboer og har god erfaring med dette. Vi har kontinuerlig støymålinger i Sydhavna. Det er foretatt målinger på Tjuvholmen og Sørenga. Forbedringer: Vi jobber med å knytte interne tiltak mer direkte til den årlige rapporteringen til Fylkesmannen, og få forankra langsiktige støymål med en tydelig og langsiktig støystrategi. Vi rapporterer: Årlig rapportering til Bymiljøetaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo Havn KF jobber veldig konstruktivt med støydempende tiltak. Vi har en intern handlingsplan der ansvar er fordelt og tydeliggjort. Miljøsjefen jobber i samarbeid med andre store støykildeeiere i Oslo, som Statens veivesen, KTP, Jernbaneverket, Plan og bygg og Bymiljøetaten, om den neste handlingsplanen mot støy i Oslo Nå skal vi bestemme viktige langsiktig støymål, innsatsområder og konkrete støydempende tiltak som skal rapporteres årlig. Svein på bildet under har i godt samarbeid med Maritim truck og andre i Sydhavna jobbet med å teste ut andre støydempende løsninger på container hengerne der slagstøyen ofte oppstår. Nå kutter vi trailerdekk og binder de fast med vaiere for å skape en effektiv lyddemping. Resultatene så langt er at alle parter er godt fornøyd. Den mer langsiktige løsningen kan være å ha hengere med demping. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

25 Utslipp til luft (SOx, NOx, svevestøv) Overordna miljømål 2012: Dette kan vi utarbeide og få med i neste ledelsens gjennomgang Det kan knyttes til klimamålet om å kutte 50 % av klimagassutslippene. Langsiktig mål 2030: Miljøvennlig sjøtransport, 40 % flere passasjerer, 50 % mer gods Status: Landstrøm prosjektet på Hjortnes med Color Line er en suksess. Vi utreder nå tekniske løsninger og kostnader til landstrøm Vippetangen. Våre egne kjøretøy og utslipp registreres. Vi har en oppgraderingsplan for egne kjøretøy, og elbiler velges ved nyinnkjøp der det er mulig. Forbedringer: Vurdere investeringen på landstrøm. Se på ulike andre løsninger for framtiden. Sette miljøkrav til egne kjøretøyer/utstyr. Vi rapporterer: Klimaregnskap til Miljø og samferdselsbyråden og Bymiljøetaten hvert år. Begge båtene til Color Line går på landstrøm. De er veldig førnøyde og prosjektet ansees som vellykket både av rederiet og byen. Nå utreder vi teknisk løsning og detaljer på kostnader for å kunne tilby landstrøm til cruise og ferger. Utredningen ferdigstilles i mai og havnestyret får en orientering i junimøte. Fra 2015 blir det strengere krav til svovel utslipp fra båtene. Skipstrafikken kan bli flinkere og må planlegge nye skip med lavere utslipp av både svovel og nitrogen for framtiden. Oslo Havn må gjøre vurderinger på hva vi skal tilby og hvordan vi sammen skal gjøre skipsnæringen enda mer miljøvennlig. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

26 Utslipp til grunn/vann Overordna miljømål 2012: Dette kan vi utarbeide og få med i neste ledelsens gjennomgang Relaterte aktiviteter kan knyttes til miljømåla om å ta miljøhensyn i alle aktiviteter, prosjekter og anskaffelser. Pent, rent og ryddig. Langsiktig mål 2030: 40 % flere passasjerer, 50 % mer gods, Miljøvennlig havn og sjøtransport Status: Vi er i gang med å kartlegge oljetankene som finnes i Oslo havn. Vi deltar aktivt i arbeidet med å kartlegge tiltak som skal gi god økologisk tilstand i hele Bekkelagsvassdraget, og vi har et konstruktivt og godt samarbeid med aktørene i oljehavna. Etterkontrollen av dypvannsdeponiet for 2012 viser at tildekkingslaget fungerer som forutsatt. Siste tildekking ved Revierhavna gjøres i Forbedringer: Legge en lav terskel for å rapportere avvik, hendelser på ytre miljø, slik at vi får en status. Avslutte Ren Oslofjord. Få Fagrådet til å ta over miljøovervåkingen i fjorden og deponiet. Få på plass avløpsløsningen for cruiseskip på Søndre Akershuskai i løpet av Vi rapporterer: Ingen årlige rapporter på dette per i dag, annet enn etterkontroll av dypvannsdeponiet som også skal gjøres i Tiltaksanalysen for Bekkelagsbassenget vil kreve årlig rapportering til Fylkesmannen fra og med Oslo Havn har en avtale med Vann og avløpsetaten om å ta imot avløpsvann fra cruiseskip i Løsningen er klar og den bygges i 2013 på Søndre Akershus kai. Dette er i tråd med å redusere forurensende utslipp til sjøen. Charterbåtene kan tømme sitt avløpsvann på land, vi vet per i dag lite om dette gjøres. Dieselutslippet fra Shell i oljehavna, desember 2012, er godt håndtert, og det jobbes nå med en risikovurdering og styrking av det forebyggende arbeidet for å unngå slike utslipp i framtiden. De har per 6. mai 2013 samlet opp liter, som er 53,3 % av utslippet. Grunnen i området vil fortsette å være forurenset i lang tid, men lite er havnet i sjøen. Det ligger oppsamlingslenser i sjøen så lenge som nødvendig, og det hentes opp diesel og oljeprodukter fra ulike brønner på området. Miljøovervåkingen i indre Oslofjord viser at miljøtilstanden er i tråd med forventningene etter Ren Oslofjord prosjektet. Målet vårt er at Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid overtar og gjennomfører miljøovervåkingen i indre Oslofjord fra og med Dette vil da også inkludere oppfølging av dypvannsdeponiet og den generelle økologiske tilstanden i fjorden. Bildet viser Ulf Vidar som fyller på med vann. I 2014 vil han kunne bistå for å ta imot avløpsvannet. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

27 Biologisk mangfold og fremmede arter Overordna miljømål 2012: Dette kan vi utarbeide og få med i neste ledelsens gjennomgang Langsiktig mål 2030: Miljøvennlig og attraktiv havn og by Status: Renhold følger med og fjerner fremmede arter. Vi har kunstige rev. Sammen med BYM skal vi arrangere et seminar om habitat tilpasning knyttet til videre utbygging av Bjørvika. Forbedringer: Engasjere flere i Oslo havn, ved å øke kunnskapen om trua og fremmede arter. Vi har en grøntplan. Kanskje bør den bli en blågrønnplan for å se helheten i forvaltning mellom land, strandsone, kunstige rev, sjøen og vår påvirkning på de artsrike øyene i indre Oslofjord. Vi rapporterer: Bekjempelsesplan og egeninnsats mot fremmede arter til Bymiljøetaten og Fylkesmannen hvert år. I april 2013 oppdaget vi ulovlig hummertegner under kaia på Sjursøya (forsidebildet). Flott hummer så langt inne i fjorden. Hummeren er fredet. Det er lov å fange den i 1.oktober til 30. november. All hummer med rogn skal settes fri. Dette viser at den økologiske tilstanden helt inne i fjorden er forbedret og trua arter er på vei tilbake. Målet er å få flere i dagens oppsyn og tilsynsroller i Oslo havn til å bidra med viktig informasjon, slik at vi kan jobbe mer forebyggende på ytre miljø. Bilder under viser parkslirekne, busken dere ser i bakgrunnen, som er utrolig seigliva og vanskelig å bli kvitt. Odd på renhold har en plan om hvordan vi kan forsøke å bli kvitt denne før den sprer seg mer utover i randsonen og badeplassen på Ormsund. Dette er et viktig arbeid for å unngå at svartelisteartene sprer seg videre innover i landet, og ut på de artsrike øyene i Oslofjorden. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

28 Estetikk og kulturminner Overordna miljømål: Dette kan vi utarbeide og få med i neste ledelsens gjennomgang Langsiktig mål 2030: Attraktiv by. Status: Vi har en kulturminneplan og en plan om universell utforming. Dette er verktøy vi kan bruke videre i vårt arbeid med estetikk i Byhavna og Sydhavna. Forbedringer: Havnepromenaden, buffersoner, og egne bygg og anlegg er en del av byen. Vi tar estetiske hensyn. Buffersonene bør sees på som en del av en framtidig blågrønn plan. Vi rapporterer: Byantikvaren, EBY, PBE gjennom ulike planprosesser. Estetikk og kulturminner er en del av vår påvirkning på ytre miljø. Oslo havn er en viktig del av Fjordbyen. Vi skal bidra til å dele det maritime særpreget med resten av byen. Konkret påvirkning på ytre miljø vil også alle byutviklingsprosjektene ha, både med tanke på miljøkrav til utbygger i tråd med Overordna miljøoppfølgingsprogram (OMOP). Vi har spennende diskusjoner med ulike etater om framtidig bruk av Grønn Areal Faktor (GAF). Vi må vurdere om GAF kanskje skal bli et verktøy også i vår framtidig blågrønne plan for egne arealer og ikke minst for framtidig buffersoner og ferdig utvikla byområder som Bjørvika og Fillipstad. Bildet under der både Julio og krana i bakgrunn viser muskler. Det er mye i vår havnedrift som kan bidra til å gi fjordbyen Oslo et eget særpreg. Alle bildene Lars Finholth, som jobber på lageret, har tatt som utsmykker den nye garasjen på Sjursøya er et godt eksempel på det. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF

29 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 32/13 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Administrasjons avdelingen/økonomiseksjonen Lin Høvik Dato: Saksnummer: Arkivref: 2012/ /2013 Sak: Revisjonsberetning 2012 og oppsummering av regnskapsrevisjonen Saken gjelder: Oslo Havn KF har mottatt revisjonsberetning og brev fra kommunerevisjonen med oppsummering av regnskapsrevisjon for regnskapsåret Revisjonsberetning og oppsummeringsbrev fra kommunerevisjonen samt administrasjonens svarbrev er vedlagt denne saken. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Revisjonsberetning 2012 Kommunerevisjonen konkluderer i revisjonsberetningen med: "Etter vår mening er særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir det i alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Oslo Havn per 31. desember 2012, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge." Oppsummeringsbrev fra kommunerevisjonen Oslo Havn KF mottok oppsummeringsbrev fra kommunerevisjonen 11. april 2013 hvor de oppsummerer saker som er tatt opp med foretaket i løpet av året, samt kommenterer enkelte forhold som er avdekket i forbindelse med årsregnskapet. Revisjonen påpeker manglende behandling av lønnsrapport for ledere. Det nye HR-systemet

30 Oslo Havn KF Side: 2 som er innført i hele Oslo Kommune har ikke levert lønnsrapporter som vi har kunnet benytte. Oslo Havn KF har nå fått laget en rapport som vi kan benytte for kontroll til HR systemet leverer lønnsrapporter for ledere som rapporterer slik vi har behov for. Det bemerkes at i årsberetningen i talloppsett i pkt. 4.2 står 50,3 mill. som en avsetning og at det reelt er årets udisponerte beløp. Det er dessverre benyttet feil benevning på dette beløpet i årsberetningen, imidlertid er dette korrekt i årsregnskapet. Sum investering og finansiering i årsberetningen er kr 1,569 mill. lavere enn i årsregnskapet. Denne summen utgjør refusjon fra andre. I årsberetningen ligger dette under sum pr prosjekt, mens i regnskapet som er satt etter arter vises det under finansiering. Revisjonen har i 2012 utført kontroller innenfor området kredittkort bruk hos alle virksomheter Oslo Kommune. Gjennomgangen har vist at bruk og rutiner har vært høyst forskjellige fra virksomhet til virksomhet. Byrådsavdeling for finans vil benytte tilbakemeldingen for videre oppfølgning av ordningen og dens regelverk. Ved overføring av eiendommer og dokumentavgift ble ved en inkurie område D9 overført. Advokat Torkildsen, Tennøe & Co har sendt brev til Statens Kartverk for å få dette omgjort. Revisjonen skal holdes oppdatert om utfallet i denne saken. Konklusjon Konklusjonene fra utførte revisjoner i 2012 viser at Oslo Havn KF har gode interne kontrollrutiner på økonomiområdet. Det er viktig at vi i fremover opprettholder standarden og utvikler rutinene våre i takt med tiden har vært preget av innføring av nytt HR system i hele Oslo kommune som er sterkt sentralstyrt og med lite fleksibilitet. I tiden fremover er det viktig at vi har fokus på integrasjonen mellom det nye HR systemet og økonomi og etablerer rutiner for god kontroll på dette. Havnedirektørens forslag til vedtak: Revisjonsberetning, oppsummering av regnskapsrevisjon fra kommunerevisjonen og Oslo Havn KFs svarbrev tas til orientering. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Judit Østrem administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Kopi av beretning for Oppsummering av regnskapsrevisjonen for Svar på oppsummering av regnskapsrevisjonen for 2012

Havnestyret mai 2013. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF 2012 1

Havnestyret mai 2013. Miljøstatusrapport Oslo Havn KF 2012 1 Miljøstatusrapport i Oslo Havn KF 2012 Havnestyret mai 2013 Miljøstatusrapport Oslo Havn KF 2012 1 Innhold... 1 Oslo Havn KFs miljøpolitikk... 3 Overordna miljø og HMS mål... 3 ISO 14001 et bevis på at

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør

RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør RENERE HAV, FRISKERE LUFT OG EN GRØNNERE BY HVA GJØR OSLO HAVN KF PÅ MILJØ? Per Ø. Halvorsen havneingeniør Havneplanen 2030 Mål 1: mer transport på sjø Sjøveien er miljøveien Sjøveien har kapasitet De

Detaljer

Oslo kommune Oslo Havn KF

Oslo kommune Oslo Havn KF Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Havnestyresalen 13.11.2014 kl.16:00 OBS! OBS! Vi serverer et måltid varmmat i kantina, skur 38 fra kl. 15.30. Forfall meldes til utvalgssekretær

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 58/11 Havnestyre 19.10.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan- og utbygging Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.09.2011 Saksnummer:

Detaljer

Harald Andreassen. Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 ble godkjent og undertegnet III

Harald Andreassen. Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 ble godkjent og undertegnet III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder) tiltrådte under behandl. sak 42/11), Lise Grette (tiltrådte

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt.

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Hvorfor skal godset fraktes på båt???? Enhver varetransport starter og slutter med bil. Oslos

Detaljer

Miljøstatusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en grønnere by 1

Miljøstatusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en grønnere by 1 Miljøstatusrapport i Oslo Havn 2013 Renere hav, friskere luft og en grønnere by 1 Innhold - Renere hav, friskere luft og en grønnere by Oslo Havn KFs miljøpolitikk i 2013... 3 Overordna miljø og HMS-mål

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport Inger Beate Hovi Transportøkonomisk institutt NVF-seminar

Detaljer

Sven Arild Hansen. Bernt Stilluf Karlsen Terje Kalheim Per Ditlev-Simonsen. Kristin Vinje Sunniva Holmås Eidsvoll Peter N. Myhre

Sven Arild Hansen. Bernt Stilluf Karlsen Terje Kalheim Per Ditlev-Simonsen. Kristin Vinje Sunniva Holmås Eidsvoll Peter N. Myhre Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: - Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen, Terje Kalheim, Per Ditlev- Simonsen, Kristin Vinje (fratrådte

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt M/S Color Hybrid er verdens største plug-in hybrid ferge - innovativt

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: Bernt Stilluf Karlsen, Per Ditlev-Simonsen, Kristin Vinje, Sunniva Holmås Eidsvoll, Peter N. Myhre (fratrådte møte

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015 KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Ekstern referansegruppe 21. september 2015 09.45 Kaffe Ekstern referansegruppe 21. september 10.00 Om KVU-arbeidet, blant annet presentasjon av konseptene.

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: Roger Schjerva, Erling Lae, Silje Kjosbakken, Geir Rognlien Elgvin, Tom Haugvad, Lars Birger Salvesen, Kenneth Gromsrud,

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt Roar Johansen, Kystverket Tema: Hva er Kystverkets NTP arbeid? Havnene ønsker sterkere involvering i NTP! Nasjonal transportplan

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal Med stø kurs i ukjent farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar Seniorrådgiver Olav Uldal Oppdrag og rammer Retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder ElseMarie Marskar Transport & logistikk, 19. okt 2015 Nasjonal transportplan 2018 2027 1 kunnskapgrunnlag til nasjonal planlegging Sjø, øvrig 51 % Godstransportarbeid på norsk område transportmiddelfordelt

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport Delmål: overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Oslo Havn KF - formål Sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift Tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen 22.08.2017 Meld. St. 33 (2016 2017) Nasjonal transportplan 2018 2029 Strategi for transport av

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng?

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng? Utfordringer for sjøtransporten Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng? Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik Transport og Logistikkdagen 2011 Kort historikk utfordringer Markedsandeler

Detaljer

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Dagsorden 1. Status i KVU-arbeidet. Anders Jordbakke, Statens vegvesen 2. Godsanalysens vurdering

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Status for oppfølging av strategien

Status for oppfølging av strategien Status for oppfølging av strategien Faggruppe Areal og transport for Osloregionen Oslo, 13. september 2017 Geir Berg Hovedbudskap: Mer av transportene over lange avstander må tilrettelegges for skip og

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: Roger Schjerva, Erling Lae, Merete Agerbak-Jensen, Signe Horn, Geir Rognlien Elgvin, Silje Kjosbakken, Tom Haugvad,

Detaljer

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet? Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet? Transportmiddelfordelingen i Norge, inkl. kabotasje Vekst for sjøtransporten i 2015 på bekostning av lastebiltrafikken (fra 44,2

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken. Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans

Detaljer

Forslag til nasjonal plan for transportsystemet høringsuttalelse

Forslag til nasjonal plan for transportsystemet høringsuttalelse Avinor Nasjonal transportplan 2022 2033 Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen Dato: 6.12.2017 Saksbehandler: Wenche Kirkeby Vår ref: 15/212063-263 Deres ref: N2017/05430/TIF Forslag til nasjonal

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede:

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede: Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Lise Grette, Ole Kristian

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen Samarbeidsrådet for Osloregionen Drammen 18. april 2018 Roger Kormeseth Forventet vekst i godsvolumer grunnprognosen i NTP De lange linjene på 2000-tallet o

Detaljer

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek gods Norges største godshavn Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn Kort vei til jernbane og hovedvei Topp moderne og effektive godsterminaler

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Libe Rieber-Mohn (nestleder), Lise Grette, Ole Kristian

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Plan og utbygging Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Arkivkode: 512.1 Saksnummer: 2005/324 Dato:

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Oslo Havn KFs klimastrategi

Oslo Havn KFs klimastrategi Side 1 av 10 Oslo Havn KFs klimastrategi Begrunnelse for Oslo Havn KFs klimaarbeid Klimaproblemet er et av vår tids største utfordringer. HAV ønsker å bidra i arbeidet med å snu trenden med global oppvarming.

Detaljer

Klimavennlig transport

Klimavennlig transport Klimaskolen, 1. sept. 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune Klimavennlig transport - er miljøvennlig transport mulig? Astrid Bjørgen Sund og Tomas Levin Transportforskning astrid.bjorgen.sund@sintef.no tomas.levin@sintef.no

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem Tanker om et miljøoptimalt transportsystem v/vegdirektør Terje Moe Gustavsen Transport, miljø og forskning 2. April 2008 NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Standard og

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden KVU for kryssing av Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Hva skal jeg snakke om? Om utgangspunktet og bestillingen

Detaljer

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Effektiv havneoperasjon krever endringer i: a) Havnens organisering b) Havnenes organisering

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 HAVNEMØTET 2013 Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE 2 HVORFOR HAVNEPLAN? Oslo Havn KF er en «utpekt havn» i nasjonal sammenheng og skal derfor ha en strategisk plan som illustrerer

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Marco Polo-programmet i en transportpolitisk sammenheng. God morgen, og velkommen til denne søkerkonferansen om Marco Polo II -programmet.

Marco Polo-programmet i en transportpolitisk sammenheng. God morgen, og velkommen til denne søkerkonferansen om Marco Polo II -programmet. 1 Statssekretær Lars Erik Bartnes Åpningsinnlegg under Samferdselsdepartementets Marco Polo konferanse 2.februar 2010 manus. Talen ble holdt i noe endret form. Marco Polo-programmet i en transportpolitisk

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 72/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Ole Thomas Berge Dato: 08.11.2010 Saksnummer: 2004/8

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: Roger Schjerva, Erling Lae, Merete Agerbak-Jensen, Signe Horn, Geir Rognlien Elgvin, Silje Kjosbakken, Tom Haugvad,

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 20. mai 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 20. mai 2010 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 20. mai 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 20. mai 2010 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: - Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Libe Rieber-Mohn (nestleder), Lise Grette, Ole

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 17/10 Havnestyre 04.03.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 22.02.2010 Saksnummer: 2009/291 Sak:

Detaljer

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR 2015 Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen 1 Oppdraget Retningslinjer fra Samferdselsdepartementet mars 2014 Viktigste drivkrefter og utfordringer

Detaljer

MILJØSTRATEGI SOM DRIVER. Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

MILJØSTRATEGI SOM DRIVER. Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt MILJØSTRATEGI SOM DRIVER Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt To hoveddrivere i økonomien Skal vi lykkes å nå klimamålene - må myndighetene og næringslivet bidra sammen.

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen. Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr

Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen. Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr Presentasjonen bygger på resultater fra et prosjekt for Osloregionen der formål var å:

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Godsundersøkelse Vestlandet Teknologidagene Presentasjon av hovedfunn

Godsundersøkelse Vestlandet Teknologidagene Presentasjon av hovedfunn Godsundersøkelse Vestlandet 2018 Teknologidagene Presentasjon av hovedfunn Godsundersøkelse Vestlandet 2018 NTP Strategi for transport av gods Transportetatene foreslår en godsstrategi som legge til rette

Detaljer

Logistikknuten i Trøndelag

Logistikknuten i Trøndelag Logistikknuten i Trøndelag Trondheimsregionen 26. april Gaute Dahl, STFK Hva er problemet? Lite rasjonell godsterminal i Trondheim sentrum som ikke tåler vekst Voksende godstransport på vei Hvem eier problemet?

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Ole Kristian Knapp (fratrådte møte under behandling

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 41/11 Havnestyre 22.06.2011 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdeling Plan- og utbyggingsseksjonen Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Sjø og land rett havn?

Sjø og land rett havn? Sjø og land rett havn? 24.10.2014 Havnenes rolle som transportknutepunkt Samspillet mellom havn og øvrig infrastruktur K transportknutepunkt Regionvegsjef Torbjørn Naimak Aktuelle tema Havner og øvrig

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

III. Rapport vedr. bruk av havnedirektørens fullmakter Det er i perioden ikke gjort bruk av havnedirektørens fullmakter.

III. Rapport vedr. bruk av havnedirektørens fullmakter Det er i perioden ikke gjort bruk av havnedirektørens fullmakter. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes, Knut Roger Andersen, Anne-Grethe Sørlie,

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Sist oppdatert 9.april 2015 til Havnestyretmøte 21. april

Sist oppdatert 9.april 2015 til Havnestyretmøte 21. april Sist oppdatert 9.april 2015 til Havnestyretmøte 21. april. 2015. 1 Innhold Miljøpolitikken i Oslo Havn 2014-2030... 3 Oslo Havn jobber for et renere hav, friskere luft og en grønnere by (miljøvisjon) Feil!

Detaljer