Innhold. Visjon og forretningsidé. Overordnede mål. Markedsposisjon. Markedstilbud

Transkript

1 Årsrapport 28

2 Innhold 3 Visjon, mål, posisjon og tilbud 4 Nøkkeltall 5 Viktige begivenheter 7 Banksjefen har ordet 8 Bankens ledelse 9 Bankens styre 1 Årsberetning 17 Resultatregnskap 18 Balanse 2 Kontantstrømoppstilling 21 Noter 37 Investorinformasjon 38 Tillitsvalgte, styret og ledelse 4 Eierstyring og selskapsledelse 42 English summary 49 Erklæring fra styret og adm. banksjef 5 Revisors beretning 51 Melding fra Kontrollkomiteen Visjon og forretningsidé Klepp Sparebank gjør bank enkelt og greit. Forretningsideen er å være en selvstendig, konkurransedyktig og offensiv bank med forankring i lokalmiljøet. På lag med kunden i jærsk ånd. Overordnede mål Våre overordnede mål er å være en kundefokusert bank som er solid og gir en akseptabel avkastning på egenkapitalen. Klepp Sparebank skal være en interessant og attraktiv arbeidsplass. Markedsposisjon Klepp Sparebank har 15 9 kunder og en forvaltningskapital på mer enn 6 milliarder kroner. Fordelingen mellom privat- og bedriftsmarkedet er i prosent omtrent 6/4. Banken har et sterkt lokalt fotfeste, med 7 av 1 i Klepp kommune som kunder. Potensialet i vårt marked er likevel stort. Den strategiske målsettingen er å videreutvikle de siste års satsinger og ta vare på de kundene vi har. Banken viser samfunnsansvar ved solid støtte til kultur, idrett, organisasjoner og lag i vårt primærområde. Markedstilbud Klepp Sparebank tilbyr kundene alt de trenger av finansielle produkter og tjenester. Banken er aksjonær i Terra-Gruppen, og er en aktiv bruker av tjenestene dette finanshuset tilbyr. Samarbeidet med Terra og andre leverandører gir kundene et komplett tilbud i pengeplassering, forsikring, finansiering, betalingsformidling, eiendomsmegling osv. Det følger en enkel og grei garanti med leveransene våre: Hyggelige møter. Flinke folk. Forståelig språk. Rask og ukomplisert saksbehandling. 2 3

3 Nøkkeltall Resultatsammendrag Beløp i tusen kr, og % av forvaltningskapital Beløp i % Beløp i % Beløp i % Beløp i % Beløp i % Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter , , , , ,83 - rentenetto inkl. avkastning pengemarkedsfond , ,71 Netto andre driftsinntekter , , , , ,71 Sum driftskostander , , , , ,49 Driftsresultat før tap , , , , ,4 Netto tap ,27 92, ,3 256, ,15 Gevinst/tap på anleggsmidler - 1, Resultat av ordinær drift før skatt , , , , ,89 Skatt på ordinært resultat , , ,16 6 5,2 7 27,26 Resultat av ordinær drift etter skatt , , , , ,63 Utdrag fra balansen (Beløp i millioner kroner) Forvaltningskapital Netto utlån Innskudd fra kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler, andre rentebærende papirer herav pengemarkedsfond Egenkapital Nøkkeltall Utvikling siste 12 måneder - Forvaltning 15 % 31 % 15 % 17 % 18 % - Utlån 9% 28% 17% 16% 16% - Innskudd 2% 24% 15% 13% 8% Kapitaldekning 11,4 % 13,4 % 11,8 % 13,3 % 14,2 % Kjernekapital 1,8% 13,% 11,3% 12,3% 12,9% Egenkapitalrentabilitet før skatt -8,5% 1,2% 9,6% 13,3% 11,4% Egenkapitalrentabilitet etter skatt -6,9% 7,4% 7,3% 1,6% 8,1% Kostnader i % av totale inntekter 65 % 63 % 71 % 61 % 58 % Kostnader i % av totale inntekter eksklusiv 6 % 64 % 72 % 66 % 62 % kursgevinster/tap Gjennomsnittlig forvaltningskapital (millioner kroner) Antall årsverk Grunnfondsbevis Grunnfondsbrøk 1) 27,4 % 21,1(28,7) % Børskurs 8 kr 116,5 kr Børsverdi (millioner kroner) 86 kr 125 kr Bokført egenkapital pr GFB 15 kr 15 kr Resultat pr. GFB 1) -7,32 kr 5,42(7,36) kr Utbytte pr. grunnfond, 5,4 Pris/Resultat pr. GFB 1) -1,9 21,5(16) Pris/Bokført egenkapital,8 1,1 1) Tallene i parentes for 27 er beregnet uten avkortning for når i året kapitalen er innbetalt Resultat Egenkapitalrentabilitet etter skatt Egenkapital Viktige begivenheter i 28 Finanskrisen slo inn over Norge med full kraft. Vi må tilbake til 193-årene for å finne større verdipapirfall på Oslo Børs. Pengemarkedet fungerte til tider ikke. God likviditetsstyring gjorde at banken, tross størrelse, klarte seg like godt som noen andre gjennom likviditetstørken. Råvarekosten steg likevel så mye at banken i andre halvår ikke ønsket å øke lånevolumet. Dette, sammen med avtakende etterspørsel i markedet, gjorde at utlånsveksten for året totalt ble 9 prosent. En del av bankens bedriftskunder, i all hovedsak innenfor bygg og eiendom, hadde en negativ utvikling og påførte banken betydelige tap mot slutten av året. Tapsavsetningene gir banken et negativt årsresultat. Renteinntekter og antall kunder økte. Totalt sett var volum endringene i tråd med markedet for øvrig. Klepp Sparebank har dermed beholdt sin sterke markedsposisjon. Banken satt inn en rekke tiltak for å tilpasse kostnadene til det reduserte aktivitetsnivået. Klepp Sparebank fikk konsesjon til å drive verdipapirhandel. Det gjør at banken har mulighet for å utvide markedstilbudet når timingen er riktig. Det var liten likviditet i grunnfondsbeviset. Banken oppfatter dette som et tegn på at de fleste ønsker å sitte med verdi papiret. Verdifallet for Klepp Sparebank har vært betydelig lavere enn fallet i grunnfondsbevisindeksen på Oslo Børs. Terra-saken, som toppet seg mot slutten av 27, var en belastning omdømmemessig. Undersøkelser av kunde tilfredshet, gjennomført av Norsk Kundebarometer, viser imidlertid at banken fortsatt har høy tillit. Banken scorer betydelig høyere enn gjennom snittet i norske banker. Våre kunder er blant de mest fornøyde i landet. Sykefraværet var lavt. Medarbeiderne i høy grad tilfredse. Det er et overordnet mål for banken å være en interessant og attraktiv arbeidsplass, og Klepp Sparebank jobber bevisst for å beholde og videreutvikle den dyktige staben. Millioner kroner NY NY NY ,8,6,4 Prosent ,2-2 -, ,4 -, Mill. kroner Kapitaldekning % 4 5

4 Banksjefen har ordet En ting æ kæ så hende deg, en a en ting æ koss du kan ta det. [jærsk uttrykk, brukt av kunde som hadde is i magen og fortsatte den faste fondssparingen mens kursene raste og alle ropte krise]om fast sparing i fond nå mens vi er i nærheten av bunnen] Klar til å takle utfordringene Vi innstiller oss på at også 29 blir et tøft år for store deler av næringslivet. Klepp Sparebank er forberedt og mener vi er fullt ut i stand til å møte utfordringene. Vi tror dessuten at den store innsatsen for å få fart på samfunnshjulene igjen, vil gi resultater. I et litt lenger perspektiv ser vi store muligheter for å drive godt for kunder og eiere. Det store lokomotivet i vårt markedsområde, olje- og gassindustrien, holder sitt høye aktivitetsnivå. De generelle markedsforholdene krever likevel større tapsavsetninger. Vi fikk en kraftig påminnelse om dette mot slutten av fjoråret, da de individuelle nedskrivingene økte med nærmere 6 millioner. Disse tapene ga dessverre Klepp Sparebank et negativt årsresultat i 28. Sammen i medgang og motgang Klepp Sparebank ønsker å være en viktig medspiller for det lokale næringslivet. I vanskelige tider må vi regne med tapsprosjekter. Det er en konsekvens av den virksomheten vi driver. At boligmarkedet skulle snus på hodet i løpet av få måneder, var det ingen som kunne forutse. Det grunnleggende markedet for bygg- og anleggsindustrien er ok, men det vil ta tid før den private etterspørselen tar seg opp igjen. Myndighetenes satsing på nybygging og rehabilitering av offentlige bygg, er derfor svært viktig. Vi forventer ikke store tap i privatmarkedet. I så fall må regionen oppleve massiv arbeidsledighet, en utvikling som i øyeblikket ikke er sannsynlig. Mens vi venter på sola Det er svært positivt at norske myndigheter viser evne og vilje til å sette inn tiltak som støtter opp under de norske bankene, men Norge er også avhengige av at det internasjonale finansvesenet fungerer. Tilliten i markedene må tilbake. Balanse må gjenopprettes. Vi kan like det eller ei, men Norge er et lite land i en stor verden. Vi er avhengige av at den største motoren i verdensøkonomien, USA, får opp turtallet. Over tid har vi imidlertid god tro på de samlede tiltakene, internasjonalt og nasjonalt, vil virke. Når det skjer, ser vi gode muligheter for å drive lønnsomt for både kunder og investorer. Vi har tro på framtida. Og mens vi venter på at sola skal titte fram igjen, driver vi så effektivt som mulig. God styring store muligheter Klepp Sparebank er solid. God styring av likviditet brakte oss trygt gjennom de verste høst- og vinterstormene. Banken vurderer det også som svært positivt å være etablert som grunnfondsbevisbank. Dette gir god mulighet for å styrke egenkapitalen dersom dette skulle være nødvendig. Frisk satsing på forsikring Stolt, offensiv, langsiktig det er kjerneverdiene i Klepp Sparebank. Vi er stolte av banken og kundene. Vi vil skape verdier sammen med kundene. Og vi bygger stein på stein i beste jærske ånd. Å være offensiv betyr blant annet å lete etter muligheter uansett markedssituasjon. Vi gjør nødvendige tilpasninger på noen områder, og satser friskt på andre. Det gjelder for eksempel forsikring, et forretningsområde der vi har økt vår markedsandel betydelig, registrerer fornøyde kunder og fremdeles ser et stort potensial. Lave renter og rimelige penger Klepp Sparebank forventer et lavt rentenivå i 29. Aktiv bruk av renteinstrumentet er et effektivt tiltak for å øke kjøpe kraften og virker derfor som en buffer mot de negative strømningene. Når styringsrenta til Norges Bank går ned, presser det normalt også ned pengemarkedsrenta. Og det er denne som bestemmer hvor dyrt det er for oss å låne inn penger. Jo lettere tilgang på rimelige penger inn, jo enklere for oss blir det å ivareta vår oppgave som långiver og risikotaker overfor bedrifter og private. Gabriel Block Watne Banksjef 7

5 Ledelsen Styret 1 Banksjef bedriftsmarked Jone Skretting 2 Leder kundesenter Inger K. Drengstig 3 Banksjef økonomi og finans Åse Bente Søyland Wærsland 4 Risk manager Magne Stangeland 5 Adm. banksjef Gabriel Block Watne 6 Banksjef personmarked Anita Heigre Espedal Ledergruppen i Klepp Sparebank består av seks personer. Ledelsen har i gjennomsnitt 1 års fartstid i Klepp Sparebank, enda lenger når vi snakker bank generelt. Samlet har ledelsen lang utdanning og bred erfaring fra økonomi/bankfag, regnskap, revisjon, markedsføring og ledelse. Se kortfattede individuelle CVer på side 39. Styret velges av forstanderskapet i banken og består av fem medlemmer. Samlet har styret betydelig kompetanse innen styrearbeid og bankvirksomhet, og dessuten omfattende erfaring og bakgrunn fra næringsliv, jus, politikk og organisasjonsliv. Se kortfattede individuelle CVer på side 39. Gjennomsnittlig har medlemmene sittet nærmere tre år i bankens styre. 1 Styremedlem Hilde Kraggerud 2 Styreformann Bjørn Dale 3 Styremedlem Per T. Sekse 4 Styremedlem Jan-Harald Damsgård (ansattes representant) 5 Nestformann Tor Audun Bilstad 8 9

6 Årsberetning for året 28 Banknæringens rammebetingelser Styringsrenta var da 5,75 prosent. Det ble snart tydeligere at I 28 gikk vi fra finansuro til finanskrise. Uroen i finansmarkedet førte til at banker over hele verden ble usikre økonomi enn tidligere antatt. I oktober ble det avholdt et krisen i finansmarkedet vil få større konsekvenser for norsk både på egen og andre bankers finansielle stilling. Dette ekstraordinært rentemøte hvor styringsrenta ble redusert skapte stor usikkerhet i det internasjonale penge- og med,5 prosentpoeng til 5,25 prosent. kredittmarkedet. Bankene vegret seg for å låne penger til hverandre. Dermed økte pengemarkedsrentene. Som følge I etterkant har det kommet ytterligere rentekutt fra av at krisen tiltok, steg påslaget i pengemarkedsrentene Norges Bank, på henholdsvis,5 og 1,75 prosentpoeng. ytterligere. I flere land har myndighetene satt i gang en Reduksjonen på 1,75 prosentpoeng er det største rentekuttet noensinne. I løpet av to måneder ble renta redusert rekke tiltak for å gjenopprette tilliten til den finansielle stabiliteten. De mange tiltakene ser ut til å ha effekt med 2,75 prosentpoeng til 3, prosent. På det siste rentemøte før jul la Norges Bank frem en ny rentebane. I følge ettersom påslaget på pengemarkedsrenta gikk ned. I forsøk på å redusere de realøkonomiske problemene av finanskrisen har det vært betydelige rentekutt og flere land vil prosent i løpet av høsten 29. denne rentebanen vil vi få en rentebunn på under to sette eller har i gangsatt finanspolitiske tiltak. Den norske krona har svekket seg markert siden sommeren Vi er nå er inne i en markert nedgangskonjunktur og var mot slutten av 28 historisk svak. Mot dollar og internasjo nalt og det forventes resesjon i flere land i 29. euro var den henholdsvis nærmere 3 og 16 prosent I tillegg til finanskrisen, skyldes nedgangskonjunkturen et svakere. I tider med markedsuro er det ikke unaturlig at svakt boligmarked i en rekke land og tiltakende prisvekst aktører reduseres sine eksponeringer i mindre likvid valuta. frem mot sommeren 28. Svak krone er en fordel for eksportindustrien, men det kan også bety mer importert inflasjon. På den annen side vil Etter flere år med særdeles sterk vekst i norsk økonomi ble lavere råvarepriser og etterspørsel ute bidra til redusere konjunkturtoppen nådd mot slutten av 27. Den høye prisveksten på importvarene. veksten førte til høy kapasitetsutnytting. Med mangel på ledige ressurser, spesielt arbeidskraft var det ikke unaturlig I slutten av februar nådde oljeprisen 1 dollar pr. fat. Den at veksten begynte å avta. fortsatte imidlertid å stige og endte opp på 147 dollar pr. fat i juli. Den sterke økningen i prisen skyldtes blant annet økt Tall for de tre første kvartalene i 28 viser volumvekst i BNP etterspørsel fra flere land som India og Kina. I tillegg var for Fastlands-Norge på rundt tre prosent sammenlignet med oljeproduksjonen lavere enn forventet flere steder. samme periode året før. På årsbasis forventes det at veksten Svekkelse av dollaren, og lave internasjonale realrenter kan vil bli rundt to prosent. Til sammenligning var veksten i BNP også ha bidratt til en markert oppgang målt i dollar. I høst for Fastlands-Norge på over seks prosent i 27. På samme har oljeprisen falt kraftig, til under 4 dollar fatet. Dette måte som oppgangen var bredt basert, ser man nå svakere kommer av svakere økonomisk vekst som gir lavere utvikling både på tilbuds- og etter spørselssiden. Boliginvesteringene og boligprisene har falt, husholdningenes etterspør- etterspørsel, spesielt fra USA. selsvekst er redusert og det samme er næringslivets investeringsvekst i Fastlands-Norge. Sysselsettingsveksten har steg aksjeverdiene på Oslo Børs med 4 prosent. Utviklingen Fra våren 23 frem til finansuroen startet sommeren 27 stoppet opp og mot slutten av året begynte ledigheten å stige. på børsen gjenspeiler utsiktene for svakere økonomisk vekst fremover. Fra mai i 28 til utgangen av 28 Gjennom våren 28 fortsatte Norges Bank å øke styringsrenten, til tross for konjunkturomslag i norsk økonomi, 24-nivå. Utviklingen på Oslo Børs avhenger i stor grad av svekket børsen seg nærmere 6 prosent, og vi er tilbake på lavere internasjonal vekst og høye pengemarkedsrenter utviklingen på verdens børser og av oljeprisen. som følge av finanskrisen. Begrunnelsen for rentehevingene var tiltagende inflasjon. Finanskrisen påvirker norsk økonomi og fører til en nedgangskonjunktur. Bankene har strammet inn kredittpraksisen som gjør det vanskeligere å finansiere invester- Så sent som i september holdt Norge Bank fast på strategien om at det kunne komme flere renteøkninger. inger. Boligprisene og aksjekursene har falt. Lavere forventninger og økt arbeidsledighet fører til ønske om å redusere gjeldsbelastningen. Mindre sysselsetting og lavere lønnsvekst reduserer veksten i husholdningenes disponible inntekt. Alle disse forholdene vil påvirke bedriftene og husholdningenes beslutninger om investeringer, sparing og konsum. Lavere etterspørselsvekst fra husholdningene vil føre til økt arbeidsledighet i private tjenesteytende næringer. Disse næringene sysselsetter omtrent halvparten av alle arbeidstakere. Nedgangen i boliginvesteringene vil føre til lavere aktivitet og dermed høyere arbeidsledighet innenfor bygg- og anleggsbransjen. I tillegg vil svakere internasjonal vekst føre til mindre eksport og lavere priser, dermed mindre sysselsetting i deler av industrien. Arbeidsledigheten vil stige fremover. Svekket konkurranseevne som følge av økte kostnader, lavere priser og etterspørsel på eksportvarer vil redusere etterspørselen etter arbeidskraft i deler av industrien. I tillegg vil lavere forbruksvekst øke arbeidsledigheten innenfor flere private tjenesteytende næringer. Nedgangen i bolig- og næringslivsinvesteringer reduserer sysselsettingen i bygg og anlegg. Offentlig sektor vil trolig etterspørre mer arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgstjenester. Lavere forventninger til den økonomiske utviklingen øker også husholdningenes behov for å bygge opp finansielle buffere og dermed øker finanssparingen. I tillegg gir nedgang i boligprisene en lavere formue som gjør at husholdningene må øke den finansielle sparingen for å opprettholde formuesnivået. Nedgang i boligprisene gjør også at det blir vanskeligere å lånefinansiere annet forbruk med sikkerhet i boligen. Selv om arbeidsledighetene var lav og lønnsveksten høy i 28, var veksten i realdisponibel inntekt bare på om lag én prosent mot nærmere seks prosent i 27. Den lave veksten skyldes høyere inflasjonen. Lavere lønnsvekst og bortfall av inntekt på grunn av økt arbeidsledighet vil nok redusere inntektsveksten fremover. I tillegg til svakere fremtidstro vil også lavere vekst i realdisponibel inntekt føre til mindre forbruk fremover. Fra sommeren 27 har det vært en tiltagende nedgang i boligprisene. I desember 28 var prisene nærmere ni prosent lavere enn i desember 27. Boligprisene har så langt falt med til sammen 18 prosent. Lenge var det store forskjeller både geografisk og for boligtype. Utover høsten var det imidlertid prisnedgang på alle typer boliger over hele landet. Lavere prisforventninger, strammere kredittpraksis, økt arbeidsledighet og et høyt nivå på bolig kapi talen vil trolig gi negativ vekst i boliginvesteringene og boligprisene en stund fremover. Etter hvert som utlåns rentene går ned og utleieprisene øker skulle det tale for at nedgangen i boligprisene vil stoppe opp. Rogaland har også blitt påvirket av finanskrisen. Boligmarkedet stoppet mer eller mindre opp i slutten av 28. Dette har rammet en del bedrifter innenfor bygg og anlegg. På tross av fallende oljepriser har likevel aktiviteten for olje og gass holdt seg oppe. Til nå er ledigheten i Rogaland langt lavere enn resten av landet. Konkurransesituasjonen Konkurransen med andre finansinstitusjoner er meget sterk. Det er hard konkurranse på alle produktområder. Spesielt har konkurransen vært hard på innskuddssiden. Strategi Klepp Sparebank skal være en selvstendig, konkurransedyktig og offensiv bank med forankring i lokalmiljøet. På lag med kunden i jærsk ånd. Vi skal opprettholde vår sterke posisjon i vårt primære markedsområde som er Klepp kommune. Sekundært vil banken også bearbeide spesifikke kundesegment innenfor området Sør-Rogaland. Vår visjon er å gjøre bank enkelt og greit. Bankens kjerneverdier er: Stolt Vi er stolte av banken og kundene Offensiv Vi vil skape verdier sammen med kundene Langsiktig Vi bygger stein på stein! Banken skal være solid og kundefokusert. Våre ansatte er en viktig ressurs, og vi legger vekt på at de skal ha en interessant og attraktiv arbeidsplass. Kompetanse oppbygging er et hovedsatsingsområde. For å sikre bankens videre utvikling skal bankens lønnsomhet ligge på et nivå som gir en akseptabel avkastning på egenkapitalen. Strategisk samarbeid Finanskonsernet Terra-Gruppen eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker deriblant Klepp Sparebank. Bankalliansen Terra-Gruppen er en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 175 milliarder kroner. Terra-Gruppens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å gjøre det like godt alene. Siden etabler ingen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. 1 11

7 Terrabankene har en samlet kundemasse på ca. 75 kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle norske banker med fysisk kundekontakt. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 19 bankkontorer i 15 kommuner. Terra-Gruppen arbeider for at Klepp Sparebank og de andre Terrabankene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eien domsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to forretningskonseptene rendyrkes som to forskjellige kjeder. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling en stor aktør i mindre byer. De to kjedene har til sammen ca 8 kontorer, og en samlet markedsandel på omlag 1 prosent. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT og betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon. Konsernet bidrar også i arbeidet med å ivareta bankenes næringspolitiske interesser. Terra-Gruppen tilbyr dessuten bankene felles økonomi og regnskapsservice. Bankens virksomhet i 28 For Klepp Sparebank har 28 vært et utfordrende år. Resultatet er preget av at noen av våre bedriftskunder har store problem og at banken på grunn av dette har måttet ta store tapsnedskrivninger. Utenom tapssiden har banken hatt et tilfredsstillende resultat for 28. Banken har nå 53 tilsatte og antall årsverk er 47. I fjor var antall årsverk 49. Banken er medlem av SAMKO (bedriftshelsetjenesten i Klepp). Vi mener at vi generelt har et godt arbeidsmiljø, og vi forurenser ikke det ytre miljø. Det har ikke skjedd noen skader eller ulykker i banken og sykefraværet var i året 28 på 1,9 %, sykefraværet i 27 var på 3,1 %. Ved utgangen av 28 er det 32 kvinner og 21 menn ansatt i banken. Banken har 1 ledere med personalansvar, av disse er 5 menn og 5 kvinner. Bankens ledergruppe består av 6 personer, 3 menn og 3 kvinner. I bankens styre er det 4 menn og 1 kvinne. Basert på dagens situasjon er det ikke vurdert som nødvendig å iverksette noen spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Resultatregnskapet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift, en forutsetning som er til stede med dagens egenkapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens årsregnskap. Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat pr Det har heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. Bankens inntekter Bankens rentenetto utgjør 8,1 millioner kroner, en økning på 4,5 millioner fra 27. Rentenettoen i prosent var 1,45 % i 28 mot 1,67 % i 27. Økningen i rentenettoen i kroner skyldes økt utlånsvolum. Banken har valgt å plassere en del av overskuddslikviditeten i pengemarkedsfond og ikke i enkeltobligasjoner. Dette medfører at inntektene fra obligasjonsfondene ikke blir medtatt i rentenettoen. Endringen utgjør ca 7,7 millioner kroner. Utbytte av aksjebeholdningen og resultatandel i tilknyttet selskap er på 8,8 millioner kroner, en økning på 7,7 millioner i forhold til 27. Økningen skyldes inntekter av pengemarkedsfond som tidligere gikk inn i rentenetto. Utbytte i Terra-Gruppen var på 2,4 millioner kroner. Terra Eiendomsmegling Jæren AS, som banken eide 48 % av pr , hadde i 28 et underskudd. Bankens andel av dette var 1,5 millioner kroner. Provisjon og inntekter fra banktjenester er gått ned fra 29,2 millioner kroner i 27 til 22,2 millioner i 28. Nedgangen skyldes i hovedsak at banken la ned sitt aksjemeglerbord i 28. I tillegg har markedet for fonds og spareprodukter vært svært dårlig i 28. Provisjonskostnadene var i 28 på 4,7 millioner kroner. Dette er en nedgang på,1 millioner i forhold til i fjor. I 28 hadde banken et kurstap på 8,1 millioner kroner mot en kursgevinst på 1,6 millioner i 27. Av dette utgjør kurstap på aksjer og aksjefond 8,2 millioner kroner og kurstap obligasjoner,8 millioner. Valuta og finansielle derivater viste en gevinst på,9 millioner kroner. Sum netto andre driftsinntekter i 28 er 18,4 millioner kroner mot 27,3 millioner i 27. Driftskostnader Bankens totale driftskostnader utgjør 64,3 millioner kroner. Dette er en reduksjon på,4 millioner fra året før. Lønn og andre administrasjonskostnader utgjør 52,6 millioner kroner mot 51,4 mill.ioner i 27. Andre driftskostnader har gått ned fra 9,3 millioner kroner i 27 til 7,8 millioner i 28. Reduksjonen skyldes at vi i 27 hadde 1,9 millioner kroner i tap som følge av konkursen i Terra Securities ASA. Tap avsetninger til tap kredittrisiko Vi har netto tap på 7, millioner kroner i 28, mot netto tap på,9 millioner i 27. Gruppenedskrivinger på utlån er økt fra 7,1 millioner kroner i 27 til 15,1 millioner i 28. De gruppevise nedskrivningene er økt på grunn av de hendelsene som har vært i finansmarkedet. Vi tror dette får konsekvenser for realøkonomien og dermed vil det bli økte tap. Individuelle tapsnedskrivinger er på 64,3 millioner kroner som gjelder bedriftskunder hovedsakelig innenfor bygg og eiendom. Fra 27 til 28 har det vært en økning i misligholdte engasjement (brutto) fra 17,7 til 17,9 millioner kroner. Tapsutsatte engasjement (brutto) har gått opp fra 2,1 millioner kroner til 142,2 millioner. Økningen i taps utsatte engasjement gjelder de samme kundene som det er foretatt tapsnedskrivninger på. Disponering av underskuddet Underskuddet før skatt er ,82 kroner og etter skatt ,82 kroner. Styret forslår følgende disponering: fra sparebankens fond ,8 fra utjevningsfond 2 392,2 På grunn av underskudd vil det ikke bli utbetalt utbytte til bankens grunnfondsbeviseiere for 28. Det vil heller ikke kunne deles ut gaver for 28. Utviklingen i bankens egenkapital 24-28: Mill. kroner Bankens forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 28 kr 6 11 millioner. Dette er en økning på 775 millioner kroner, tilsvarende 15 % fra året før. Forvaltningskapital 24-28: g p Utlån Netto utlån var på 5 41 millioner kroner mot 4 66 millioner ved forrige årsskifte. Økningen utgjør 9 %. Veksten er på 15 % på privatmarked og 6 % på bedriftsmarked. Av samlede utlån utgjør privatmarkedet 61 %, jordbruk 14 % og annet næringsliv 25 %. Samlede utlån 24-28: Kapitaldekning % 12 13

8 Innskudd Innskudd fra kunder har hatt en vekst på 2 % og var på millioner kroner mot millioner ved forrige årsskiftet. Innskuddsdekningen i forhold til utlån går ned fra 61 % i 27 til 56 % i 28. Kundeinnskudd 24-28: Likviditetsrisiko Banken har som mål at forfall på funding innenfor løpende tre måneders periode ikke skal overstige 15 % av den totale forvaltningen. Fundingmarkedet bearbeides aktivt for å sikre at tilstrekkelig funding alltid er til stede. Likviditetsindikator 1 og 2 var pr henholdsvis 18 og 115, utarbeidet i henhold til Kredittilsynets anbefalinger. Bankens eksponering i fundingmarkedet er på millioner kroner en økning på 524 millioner fra 27. Banken har millioner kroner i obligasjonslån og 12 millioner i sertifikat. 7 millioner kroner i sertifikat forfaller om 2 måneder og 5 millioner forfaller om 11 måneder. Restløpetiden på obligasjonslånene er fra 9 måneder til 5 år. Det er to forfall i 28 på totalt 25 millioner kroner. I sum ordinære obligasjonslån har banken et syndikert utenlandslån på 117,3 millioner kroner med ca. 1,5 års restløpetid. Banken har også ubenyttete trekkrettigheter på totalt 33 millioner kroner, en nedgang på 3 millioner i forhold til i fjor. Samt 476 millioner kroner avlastet i boliglån til Terra Boligkreditt, en reduksjon på 46 millioner. Likviditeten i markedet har vært meget stram i 28, og marginene har gått betydelig opp. Banken har likevel klart å skaffe den nødvendige funding. Styret vurderer bankens likviditetssituasjon som god. Renterisiko Bankens utlånsportefølje har et renteforfall på mindre enn ett år. Alle nye fastrentelån til kunder blir rentebyttet over til flytende rente. Ved større fastrentelån blir det inngått en rentebytteavtale pr. lån. Ved mindre fastrentelån vil rentebytteavtalen omfatte mange lån. I forbindelse med innfrielse av mindre fastrentelån vil det bli enkelte åpne poster i rentebytte-avtalene. Disse åpne postene vil representere en renterisiko for banken. Alle innskudd har også renteforfall på mindre enn ett år. Durasjonen på obligasjonsporteføljen var,2 pr samme som 27. Banken skal ikke ha mer enn 1, i durasjon (1 års snitt løpetid) på obligasjonsporteføljen. Klepp Sparebank har kun en mindre kontantbeholdning i forbindelse med kjøp og salg av reisevaluta. Banken har ellers ingen aktiva- eller passiva post i utenlandsk valuta. Imidlertid har banken en indirekte valutarisiko i form av garanti for valutalån formidlet til annen kredittinstitusjon. Banken vil på disse garantiene imidlertid kun ha en valutarisiko dersom kunden skulle misligholde lånet. Banken har et syndikert lån i euro. Lånet er sikret via swap-avtale mot norske kroner for å unngå valutarisiko. Banken vurderer derfor valutarisikoen som lav. Kredittrisiko Styret er opptatt av at kompetansen og støttesystemene kontinuerlig videreutvikles, herunder at det gis spesiell oppmerksomhet mot å videreutvikle modeller for måling og rapportering av kredittrisiko på enkeltengasjement og på porteføljenivå. Bankens kredittpolicy oppdateres når det anses som hensiktsmessig og minst årlig. Styret vurderer risikoen for tap på utlån og garantier for person- og landbrukskunder generelt som lav. Risikoen for tap i bankens øvrige næringsengasjement er generelt lav til moderat. Risikoen for tap for deler av næringslivsmarkedet spesielt innenfor bygg og eiendom vurderes høyere ved årets slutt enn ved årets begynnelse. Operasjonell risiko Operasjonell risiko omfatter alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av bankens virksomhet. Banken legger vekt på målrettede tiltak for å forebygge mot og redusere den operasjonelle risikoen. Risikostyring En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert egne risikostrategier, der det er konkretisert styringsmål og rammer. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Utviklingen i risikobildet rapporteres periodisk til styret. Styret i Klepp Sparebank har en målsetting om at bankens risikoprofil skal være lav til moderat. MiFID Ny verdipapirhandelslov med forskrifter ble fastsatt 29. juni 27, og trådte i kraft 1. november 27. Det nye lovverket har med basis i EU-direktivet om finansielle markeder, det såkalte MiFID, medført flere vesentlige endringer for verdipapirforetak og distributører av finan sielle instru menter. Banken fikk i 28 konsesjon for egen verdi papirhandel. Kontantstrøm Nye lån i 28 er finansiert med økning i kundeinnskudd, utstedelse av obligasjoner og opptak av F-lån. Egenkapital/egenkapitaldekning Bankens bokførte egenkapital utgjør 383 millioner kroner. Grunnfondsbeviskapital er på 17,7 millioner kroner, og det er et overkursfond på 5,1 millioner. Banken la ut et nytt ansvarlig lån på 3 millioner kroner i 28. Den vektede kapitaldekning utgjør pr ,4 %, mot 13,4 % pr Reduksjonen skyldes årets underskudd. Bjørn Dale Tor Audun Bilstad Hilde Kraggerud Formann Nestformann Per T. Sekse Kleppe, 16. februar 29 Styret i Klepp Sparebank Kapitaldekning i % 24-28: Utsiktene fremover Det ser ut for at 29 blir et utfordrende år. Den internasjonale nedgangskonjunkturen forventes å fortsette i 29. Norsk økonomi er også på vei inn i en lavkonjunktur. Vi tror at de tiltak som er iverksatt fra myndighetene vil dempe den negative utviklingen. Imidlertid må vi likevel forvente en økt arbeidsledighet og at en del bedrifter vil få problemer i året som kommer. Vi mener vi er godt rustet for året som kommer, men tror det blir et utfordrende bankår. Takk Styret vil takke alle ansatte og tillitsvalgte for verdifull innsats og godt samarbeid i året som gikk, og håper på hver enkelts bidrag for en god utvikling for Klepp Sparebank. Vi vil også takke alle kunder og forbindelser for øvrig for den tillit som er blitt vist banken gjennom året 28. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid. Jan-Harald Damsgård 14 15

9 Resultatregnskap RESULTAT (beløp i 1 kroner) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende innekter av sertifikat, obligasjoner og verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedelse av verdipapirer Renter ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader 946 Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte/andre inntekter av verdipapir med variabel avkastning Inntekter av aksjer og verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskap 6/ Sum utbytte/andre inntekter av verdipapirvariabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikat/obl./andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendringer/gevinst/tap valuta/verdipapir Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og generelle administasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Sum lønn mv Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån Tap på garatnier 2 Sum tap på utlån, garantier m.v Dæ æ jabbnå så dræge [jærsk uttrykk, ofte brukt når vi gir spareråd til kundene] Sum nedskrivning anleggsverdipapir 5 1 Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller -754 Overført til gaver 3 Overført til utbytte Overført til utjevningsfond Sum disponeringer 12/

10 Balanse Balanse EIENDELER (beløp i 1 kroner) Noter GJELD OG EGENKAPITAL (beløp i 1 kroner) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanken Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til/fordring på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid/oppsigelse Utlån til og fordring på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum brutto utlån Individuelle nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner, Rentebærende verdipapirer Sertifikater, obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater, obligasjoner utstedt av andre 4/ Sertifikater, obligasjoner, rentebærende verdipapir Aksjer, andeler og andre verdipapir variabel avkastning Eieinteresser i tilknyttede selskaper Immaterielle eiendeler 7/ Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalt ikke påløpt kostnader/opptjente ikke mottatte inntekter Opptjent ikke mottatt inntekter Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalt ikke påløpt kostnader/opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd uten avtalt løpetid Lån og innskudd med avtalt løpetid Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater Obligasjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld 9/ Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelse Sum avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Innskutt egenkapital Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital 12/ Opptjent egenkapital Utjevningsfond Sparebankens fond Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser: Garantiansvar 2/ Pantstillelser Betingede forpliktelser Forpliktelser 8/ Kleppe, 31. desember 28 / 16. februar 29 Bjørn Dale Formann Tor Audun Bilstad Nestformann Per T. Sekse Hilde Kraggerud Jan-Harald Damsgård Gabriel Block Watne Adm. banksjef Åse Bente Søyland Wærsland Banksjef økonomi og finans 18 19

11 Kontantstrømoppstilling Noter (beløp i 1 kroner) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetaling og gebyrer fra kunder Renteutbetalinger, provisjonsinnbetaling og gebyrer til kunder Utbetalinger av renter på andre lån Innbetalinger av renter på andre utlån Innbetalinger av utbytte Innbetalinger andre inntekter Utbetalinger til andre leverandører for varer og tjenester Utbetalinger til ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk m.m Utbetalinger av skatter Innbetalinger ved salg av verdipapirer for kortsiktige handelsformål (trading) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger på utlån til og fordring på andre finansinstitusjoner Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer 195 Utbetalinger av nedbetalingslån til kunder Innbetaling ved salg av aksjer og andeler i andre foretak Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Utbetalinger for kjøp av andre verdipapirer med kort løpetid netto Innbetalinger for kjøp av andre verdipapirer med kort løpetid Innbetalt utbytte fra tilknyttet selskap 575 Utbetaling ved kjøp aksjer i tilknyttet selskap -2-2 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. 792 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger av innskudd fra kunder Innbetalinger på innskudd fra Norges Bank og finansinstitusjoner Utbetaling ved innfrielse av sertifikat-/obligasjonsgjeld -623 Innbetalinger ved utstedelse av obligasjonsgjeld Utbetalinger ved tilbakebetalinger av obligasjonsgjeld/sertifikater Innbetaling ny grunnfondsbeviskapital Utbetalt utbytte til grunnfondsbeviseiere Utbetaling gaver av overskudd Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metoden. Det vil si at renteinntekter og kostnader justeres for opptjent påløpt ved årsskiftet, slik at de rene kontantbetalinger vises. Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrift om årsregnskap for banker og god regnskapsskikk i Norge. Beløp er oppgitt i 1 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Anvendelse av estimater Utarbeidelse av regnskap i overensstemmelse med generelt aksepterte regnskapsprinsipper krever at ledelsen i en del tilfeller må anvende estimater og forutsetninger. Estimatene er basert på historiske erfaringer og forutsetninger som ledelsen mener er rimelige og fornuftige. Enkelte av de anvendte regnskapsprinsipper anses som særlig viktige for å belyse bankens finansielle stilling. De innbefatter at ledelsen gjør vanskelige subjektive vurderinger og estimater som kan relatere seg til forhold som er usikre i utgangspunktet. Slike kritiske vurderinger og forutsetninger er spesielt relatert til vurdering og verdifall på utlån og aktuarberegninger av pensjonsforpliktelser. Inntekts - og kostnadsføring Renter, provisjoner, utbytte og gebyrer Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales herunder etableringsgebyr. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det er vedtatt utdelt. Dersom et utlån eller en gruppe av like utlån er nedskrevet som følge av verditap, bokføres renteinntektene ved å benytte renten som fremtidige kontantstrømmer det diskonteres med for å beregne verditapet. Inntekter og kostnader Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader av betydning periodiseres og bokføres som gjeld i balansen. Opptjente inntekter inntektsføres og forskuddsbetalte kostnader periodiseres og bokføres som et tilgodehavende i balansen. Over- underkurs på utstedte obligasjoner Utstedte obligasjoner er oppført i balansen til pålydende verdi med tillegg av overkurs og fradrag for underkurs. Overkurs inntekts føres og underkurs kostnadsføres planmessig som en justering av løpende rentekostnader frem til obligasjonens forfall. Utlån beskrivelser og definisjoner Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Kredittilsynets forskrifter. Tapsutsatte og misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 9 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 9 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Kredittilsynets forskrifter. Verditap på brutto utlån og kreditter På hver balansedag vurderes det om det eksisterer objektive bevis på at verdien på et utlån eller grupper av utlån er redusert. Verditap er pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med den beregnede løpende effektiv rente. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en avsetningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet. Nærmere om beregning av tapsstørrelse Banken vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall. Dersom banken finner at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall, inkluderes eiendelen i en gruppe av finansielle eiendeler med samme kredittrisiko karakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for eventuelt verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap identifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i en samlet vurdering av verdireduksjon. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Verdipapirer Obligasjoner/sertifikater omløpsmidler Obligasjoner og sertifikater vurderes ut fra det enkelte verdipapir. Disse er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er børsnotert markedsverdi pr Bankens næringslivsengasjementer inndeles i risikoklasser etter kundens soliditet/inntjening og bankens sikkerhet. Engasjement Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Aksjer, grunnfondsbevis og pengemarkedsfond Aksjer deles inn i tre porteføljer handelsportefølje, pengemarkedsfond og anleggsaksjer. I handelsporteføljen inngår eiendomsfond, aksjefond og grunnfondsbevis. Aksjer som er bestemt for varig eie og aksjer i tilknyttet selskap klassifiseres som anleggsaksjer. 2 21

12 Noter Noter Handelsportefølje Aksjer/grunnfondsbevis som omsettes i et aktivt og likvid marked er klassifisert som handelsportefølje og vurderes til virkelig verdi. Pengemarkedsfond Pengemarkedsfond er vurdert etter laveste verdi prinsipp. Det vil si laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er børsnotert markedsverdi pr Anleggsaksjer Anleggsaksjer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Aksjene blir likevel nedskrevet dersom virkelig verdi er vesentlig lavere enn bokført verdi, og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. Tilknyttet selskap Selskaper hvor banken har en eierandel mellom 2 og 5 prosent og hvor banken har vesentlig innflytelse defineres som tilknyttede selskap. Slike investeringer er vurdert etter egenkapitalmetoden. I resultatregnskapet blir resultatandelen vist under utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning, mens eiendeler i balansen blir vist under eierinteresser i tilknyttede selskaper. Valuta Pengeposter i valuta er omregnet til midtkurs pr Finansielle derivater Banken benytter finansielle derivater til styring av sin rente-, valuta- og aksjerisiko. Slike avtaler omfatter rentebytteavtaler og aksjeindeksopsjoner til sikring av inngåtte innskuddsavtaler med garantert avkastning og fastrenteutlån til kunder. De fleste av bankens finansielle derivater er definert som sikringsforretninger og regnskapsmessig behandlet etter samme prinsipp som det sikrede objektet (sikringsbokføring). Dette medfører at endringer i verdien på det sikrede objekt og sikringsderivatet blir bokført i samme periode. Inntekter og utgifter vedrørende sikringsavtalene og de tilhørende balanseposter periodiseres og klassifiseres på samme måte. Renteinstrumenter Alle renteinstrumenter inngås for å sikre bankens renteeksponering og blir definert som sikringsforretning ved avtaleinngåelse, og regnskapsføres som sikringsforretning. På enkelte tidsintervaller vil det oppstå åpne posisjoner ved at enkelte kunder innfrir sine lån, og hvor banken finner det hensiktsmessig å ikke innfri sine renteinstrumenter. Disse åpne posisjonene blir vurdert til laveste verdi av anskaffelse og virkelig verdi. Urealisert tap kostnadsføres. Egenkapitalinstrumenter bankinnskudd med børsavkastning/ valutaavkastning. Bytteavtaler som er inngått for å sikre utbetaling av avkastning på inngåtte innskuddsavtaler regnskapsføres som sikringsforretninger. Opsjonspremier og omkostninger blir periodisert over innskuddenes løpetid. Risikofaktorer Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte indekser på norske og utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalene vurderes som ubetydelig. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. Immaterielle eiendeler Kostnader relatert til programutvikling ved overgang til nytt EDB system ble aktivert i 25 som immateriell eiendel. Disse avskrives over kontraktens løpetid på 5 år. Gjeld Gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjonslån bokføres til nominelt beløp, med tillegg/ fradrag for over/underkurs, periodisert over lånets løpetid. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikende ved årets begynnelse overstiger 1 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og netto endring i utsatt skattefordel. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 %, på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Segmentrapportering Klepp Sparebank har to segmenter personmarked og næringsliv. Note 1 Finansielle markedsforhold Likviditetsrisiko Restløpetid for hovedposter Post i balansen Sum Inntil 1 mnd. 1 3 mnd. 3 mnd. 1 år 1 5 år Over 5 år Uten løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanken herav i utenlandsk valuta 994 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner, sertifikater, aksjer Øvrige eiendeler med restløpetid Øvrige eiendeler uten restløpetid nedskrivninger på utlån Sum eiendelsposter herav i utenlandsk valuta 994 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer herav i utenlandsk valuta Øvrig gjeld med restløpetid Øvrig gjeld u/restløpetid Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og EK herav i utenlandsk valuta Netto likviditetseksponering i balansen Utenom balansen Renteswap/bytteavtaler Netto likviditetseksponering Kreditter og byggelån er medtatt under intervallet 3 måneder til 1 år. Likviditetsrisiko kan forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns-/innskuddssituasjon, som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året var 56 % mot 61 % ved samme tid i fjor. Totale innlån fra markedet pr. utgangen av 28 var 2 652,8 millioner. Se note 9. I tillegg har banken 25 millioner i kredittramme hos oppgjørsbanken. Banken har i liten utstrekning trukket på denne rammen. I 28 inngikk banken en avtale om trekkfasilitet i annen bank på 8 millioner med løpetid frem til I tillegg har banken pr ledig ramme i Norges Bank på 119 millioner. Likviditetsindikator 1 og 2 er henholdsvis 18 og 115. Likviditetssituasjonen karakteriseres som tilfredsstillende for banken

13 Noter Noter Renterisiko Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Post i balansen Sum Inntil 3 mnd. Uten 1 mnd. 1 3 mnd. 1 år 1 5 år Over 5 år renteend. Kontanter og fordringer på sentralbanken herav i utenlandsk valuta 994 Utlån til og fordringer på kredittinstitusj Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner, sertifikater, aksjer Øvrige eiendeler nedskrivninger på utlån Sum eiendelsposter herav i utlandsk valuta 994 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer herav i utenlandsk valuta Øvrig gjeld uten renteendring Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og EK herav i utlandsk valuta Netto renteeksponering i balansen Utenom balansen Renteswap/bytteavtaler Netto renteeksponering Hvert næringsengasjement blir vurdert ut fra kundens økonomiske situasjon og sikkerhetsmessige dekning. Kundene klassifiseres i 25 risikogrupper hvor AA er best og EE er dårligst. AA-CB representerer lav risiko, CC-DD representerer normal risiko. DE, ED og EE er engasjement med høy risiko. Alle aksjeselskaper og øvrige næringskunder med engasjement over kr 5,- risikoklassifiseres minst 1 gang pr. år. Ved vurdering av næringsengasjement vurderes følgende: Regnskap 5 % Sikkerhet 5 % Ved regnskapsvurderingen tas hensyn til følgende nøkkeltall: Rentabilitet 5 % Soliditet 5 % Ved vurdering av sikkerhet legges sikkerhetsobjektets realisasjonsverdi til grunn. Engasjement med høy risiko og dårlig klassifisering skal normalt ha en høyere pris enn engasjement med lav risiko og god risikoklassifikasjon. I ovenstående tabell har vi tatt utgangspunkt i akkumulerte risikoklasser. Lav risiko er næringslivskunder klassifisert som AA-CB samt personkunder med engasjement innenfor 8 % av beroende sikkerheter. Normal risiko er næringslivskunder klassifisert som CC-DC, landbruksengasjement klassifisert som C-E, uklassifiserte næringsengasjement og personkunder med engasjement som ligger over 8 % av beroende sikkerheter. Høy risiko er næringskunder klassifisert som DE, ED og EE samt personkunder med spesifiserte tapsavsetninger. Engasjement innenfor lav risiko er gått ned med 3,6 % til 76,6 %. Engasjement innenfor normal risiko er gått opp med 1 % til 2,3 % Engasjement innenfor høy risiko er økt med 2,6 % til 3,1 % av brutto lån. Hovedtyngden av porteføljen på privat er sikret med pant i fast eiendom. Garantier på personmarked er i det alt vesentlige garantier for valutalån. Disse er i hovedsak sikret med pant i bolig innenfor 6 % av verdi. Person- og landbrukskunder utgjør ca. 75 % av bankens låneengasjement som er en økning på 2 %. Tapsnivået på personmarked og innen landbruk har generelt vært lavt, og en forventer ingen endring i dette. Av de øvrige 25 % av bankens låneengasjement utgjør finans/eiendom 16 % og øvrige næringsengasjementer 9%. Banken har fokus på å følge opp den konsentrasjonsrisikoen som ligger i nærings livsengasjement overfor eiendom. Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Rentefølsomhet Bankens netto resultateffekt ved en parallellforskyvning av rentekurven med +1 % ville vært 7,2 millioner pr Beregningen er gjort med utgangspunktet i bankens posisjoner på og utenfor balansen. Valutarisiko Banken har kun en mindre kontantbeholdning på 1, millioneri forbindelse med kjøp og salg av reise valuta, har ellers ingen aktiva- eller passiva poster i utenlandsk valuta er pr Imidlertid har banken en indirekte valutarisiko i form av garanti for valutalån formidlet til annen kredittinstitusjon. Banken vil på disse garantiene imidlertid kun ha en valutarisiko dersom kunde skulle misligholde lånet. Banken vurdere derfor valutarisikoen som lav. Banken tok i 25 opp et obligasjonslån i euro. Lånet er utbetalt med 117,3 millioner norske kroner og terminsikret i forhold til euro. Note 2 Utlån og garantier Utlån og garantier fordelt etter risikogrupper Brutto utlån Garantier Ind. nedskr. Trekkfasiliteter Lav risiko Normal Risiko Høy risiko Total Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garantier Utlån Garantier Rogaland Oslo Hordaland Vestfold Utlandet Diverse Garantier fordelt på sektorer/næringer Offentlig forvaltning Lønnstakere Jordbruk/fiske Produksjonsbedrifter Bygg/anlegg Varehandel/hotell/restaurant Finansiering/eiendom Transport/privat tjenesteyting Kredittforetak/andre finansielle foretak Sum

14 Noter Noter Utlån fordelt etter sektorer/næringer Offentlig forvaltning Lønnstakere Jordbruk/fiske Prod.bedrifter Bygg/anlegg Handel/hotell/ restaurant Finans/eiendom Transport/privat tjenesteyting Sum Misligholdte lån og tapsutsatte lån Sum misligholdte lån før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Sum misligholdte lån etter nedskrivninger Øvrige tapsutsatte lån før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Øvrige tapsutsatte lån etter nedskrivninger Tap og nedskrivninger på utlån og garantier Endringer i individuelle nedskrivninger Individuelle tapsavsetninger Periodens konstaterte tap, med tidligere foretatt individuelle nedskrivinger 4 + Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Sum individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån Gruppenedskrivninger på utlån Gruppenedskrivninger Periodens endringer av gruppenedskrivninger på utlån Sum gruppenedskrivninger til dekning av tap på utlån Periodens tapskostnader: Periodens endringer i individuelle nedskrivninger Periodens endringer i gruppenedskrivninger Periodens konstaterte tap med tidligere års individuelle nedskrivninger 4 + Periodens konstaterte tap uten tidligere års individuelle nedskrivninger Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader (- inngått) Resultatførte renter på utlån der det er foretatt nedskrivning for tap Resultatførte renter Note 3 Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Obligasjoner/sertifikater omløpsmidler Børsnoterte 28 Anskaffelseskost Balanseført verdi Virkelig verdi Effektiv rente Durasjon Stat/statsgaranterte Kommune/fylke Banker Kredittforetak/andre finansielle foretak Sum ,1 %,17 27 Anskaffelseskost Balanseført verdi Virkelig verdi Effektiv rente Durasjon Stat/statsg Kommune/fylke Banker Kredittforetak/andre finansielle foretak Sum ,2 %,24 Bokført verdi er laveste verdi prinsipp vurdert ut fra det enkelte verdipapir. Det er beregnet gjennomsnittlig effektiv rente ut fra snitt beholdning og totalt inntektsførte renter og rentesrente for hele året. Note 4 Ansvarlig lånekapital Av de børsnoterte obligasjonene i note 3 er følgende ansvarlig lånekapital: 28 Balanseført verdi Virkelig verdi 27 Balanseført verdi Virkelig verdi Toten Sparebank Toten Sparebank Hol Sparebank Hol Sparebank Sum Sum Note 5 Aksjer Handelsportefølje Utlån Indv. Mislighold Tapsutsatt nedskr. Trekkfasiliteter Utlån Indv. Misligholutsatt Taps- Trekkfasiliteter nedskr. Børsnoterte aksjer/aksjefond Eierandel Antall aksjer og andeler Virkelig verdi Anskaffelseskost Balanseført verdi Terra Europa,34 % Terra Asia,34 % Terra Alpha 1,31 % Terra Norden,86 % Terra Spar,38 % Sum Aberdeen Eiendomsfond Norden/Baltikum ASA,17 % API Eiendomsfond Norge II ASA,5 % Sum Grunnfond Toten Sparebank børsnotert,59 % Setskog Sparebank 1,17 % Sum Sum handelsportefølje Sum aksjer/aksjefond og grunnfond Periodens netto urealiserte gevinst/tap

15 Noter Noter Pengemarkedsfond Eierandel Andeler Virkelig Anskaffelses- Balanseført stk verdi kost verdi Terra Sparebank 1,38 % Banklikviditet Norge 6,79 % Terra Bankinnskudd,81 % Sum pengemarkedsfond Anleggsaksjer/andeler Eierandel Antall aksjer og andeler Inngående balanse Nedskrivning Tilgang/ avgang Anskaffelseskost Balanseført verdi Unoterte Spama A/S,29 % Terra-Gruppen AS 2,88 % BBS/Bank-Axept,9 % Sum anleggsaksjer Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Note 6 Tilknyttet selskap Banken har i 28 økt eierandelen fra 4 % til 48 % i Terra Eiendomsmegling Jæren AS og tilsvarende stemmeandel. Terra Eiendomsmegling Jæren AS har kontor i Bryne sentrum. Anskaffelseskost Inngående balanse Mottatt utbytte Tilgang/avgang Resultatandel - kostnad/+ inntekt Utgående balanse Note 7 Varige driftsmidler Note 8 Finansielle derivater Renterelaterte derivater: Gjennomsnitt beløp Nominelt beløp Mer-/mindreverdi Renterelatert derivater, gjeld Rente og valuta derivat Banken ønsker ved rentebytteavtaler å bytte flytende rente til fast rente eller motsatt. Dette for å eliminere renterisiko for banken. Da netto åpen posisjon er en liten del av total renterelaterte derivater, er det begrenset hvor mye endring i rentemarkedet vil påvirke total beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet vedrørende fremtidig kontantstrøm. Banken tok i 25 opp et syndikert valutalån på 15 millioner euro. Dette er byttet over til NOK og banken betaler flytende NOK renter. Egenkapitalrelaterte derivater: Kontraktsbeløp Mer-/mindreverdi-swap/opsjoner Bankinnskudd med aksjeavkastning Bankinnskudd med valutaavkastning Samlet portefølje Gjennomsnittlig samlet portefølje Kontraktsbeløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Det foreligger ingen avtaler om motregning av kontrakter. Forfall er henholdsvis 3,8 millioner i 29 og 9,6 millioner i 21. Note 9 Gjeld Maskiner, biler, inventar Bankbygg Tomt, hytte Sum Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost tilgang i året avgang i året Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Anskaffelseskost tilgang i året avgang i året Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi SUM Avskrivninger Avskrivninger avskrivningssats 15-3% 3-4% 4.5% 2% -avskrivningsmetode lineær lineær lineær lineær Immaterielle eiendeler er kostnader relatert til programutvikling ved overgang til nytt EDB-system. Disse avskrives over kontraktens løpetid på 5 år. Bankbygg brukes i egen virksomhet og er bankens hovedkontor. Beliggenhet er på Kleppe i Klepp kommune. Gjeld til kredittinstitusjoner Klepp Sparebank har pr tre større innlån fra kredittinstitusjoner på til sammen kr 4 millioner. Pålydende: Løpetid: Rente: 1 millioner snitt 7, % 1 millioner snitt 7,2 % 2 millioner F-lån snitt 6,6 % Innlån fra kredittinstitusjoner pr var på 175 millioner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 28 var på 5,5 %. Renten er beregnet ut fra sum rente for året i forhold til sum gjennomsnittlig innskudd. Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 27 var på 3,65 %. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: Sertifikatlån Klepp Sparebank har pr to sertifikatslån på til sammen kr 12 millioner. Pålydende: Forfall: Effektiv rente: 7 millioner ,8 % 5 millioner ,21 % Det er en underkurs på,1 millioner Utgiften resultatføres som en justering av sertifikatenes løpende rentekostnad. Sertifikatslån pr var på 23 millioner. Obligasjonslån Det er utstedt 1 obligasjonslån på til sammen kr 2 132,8 millioner mot 1 492,3 millioneri 27 Pålydende: Forfall: 15 millioner millioner millioner millioner ,3 millioner millioner ,5 millioner millioner millioner millioner Resterende underkurs på obligasjonene er 7,2 millioner som vil utgiftsføres planmessig hvert år fram til innfrielse. Utgiften resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rentekostnad. Ingen av obligasjonene har put-opsjoner til fordel for investor. Gjennomsnittlig rente for året for sertifikat og obligasjoner har vært 6,72 %. Renten er beregnet ut fra effektiv rentesats til enhver tid inkl. underkurs. I 27 var gjennomsnittlig rente 5,8 %

16 Noter Noter Annen gjeld Betalbar skatt Bankremisser BBS/avregningstranser Skattetrekk arbeidsgiveravgift Øvrig gjeld Avsatt til utbytte Avsatt til gaver 3 Sum annen gjeld Note 1 Skattekostnad og utsatt skattefordel Note 11 Pensjonsforpliktelser Klepp Sparebank sine faste ansatte omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Banken har pensjonsforpliktelser overfor 55 personer pr. nyttår, av disse er to AFP-pensjonister. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjon til tidligere banksjef dekkes over drift, øvrige pensjonsavtaler er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i et livselskap, Vital. Banken har AFP-ordning. I tillegg har banken en førtidspensjonsavtale for nåværende banksjef som også er forsikret i samme livselskap. Banksjefen har en pensjonsavtale som trer i kraft ved fylte 62 år. Pensjonsytelsen utgjør 7 % av sluttlønn fram til 67 år, da han trer inn i den kollektive ordningen. Beregning av pensjonsforpliktelsen utføres av ekstern aktuar og er basert på aktuarielle forutsetninger som gjelder alle pensjonsordninger Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Aksjeutbytte Verdiendring aksjer Resultat tilknyttet selskap Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag % skatt av grunnlaget 8 68 Formueskatt For meget/lite avsatt forrige år Endring utsatt skatt Føring mot egenkapital Årets skattekostnad Effektiv skattesats 2, % 27,7 % Avstemming av skattekostnad 28 % av resultat før skatt Permanente forskjeller Formueskatt For meget/lite avsatt forrige år Føring mot egenkapitalen Sum skatt på ordinært resultat Midlertidig forskjell 1.1. Årets endring Midlertidig forskjell Driftsmidler Pensjonsforpliktelse Nedskrevet obligasjoner Framførbart underskudd Oppløst uspesifisert tapsavsetning Derivater Sum Utsatt skattefordel 1.1. Årets endring Utsatt skattefordel Driftsmidler Pensjonsforpliktelse Nedskrevet obligasjoner Fremførbart underskudd Oppløst uspesifisert tapsavsetning Derivater Sum Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsforpliktelser Påløpte pensjonsforpliktelse Verdi pensjonsmidler Faktisk netto forpliktelse Ikke resultatført estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Pensjonsforpliktelse Regnskapsført forpliktelse Pensjonskostnad Totalt innbetalt (inkl. omkostninger) Utbetalt over drift Regnskapsført forpliktelse Årets netto pensjonskostnad fremkommer som følger: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Avkastning på pensjonsmidler Pensjonskostnad før ekstraordinære poster Amortisering av estimatavvik Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad Avviklet ordning banksjef - netto -718 Pensjonskostnad i regnskapet Følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger er lagt til grunn Diskonteringsrente 5,8 % 5,5 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,3 % 5,75 % Årlig forventet lønnsvekst 4,5 % 4,5 % Regulering av løpende pensjon 4,25 % 4,25 % Regulering av grunnbeløp 2, % 4,25 % Dødlighetstabell K25 K25 Uføretabell IR2 IR2 AFP-uttak 5 % 5 % Forventet frivillig avgang før 4 år/etter 4 år 2%/% Forventet frivillig avgang før 5 år /nedtrapping etter 5 år 8-%/% For 28 er avkastningen estimert til 3 %. Avkastning av pensjonsmidler ble 11,8 % i 27. Den var estimert til 6,5 %. 3 31

17 Noter Noter Note 12 Egenkapital Disponering av årsresultat Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Utbyttereguleringsfond Sparebankens fond Fond for vurderingsforskjeller Sum egenkapital Egenkapital pr Resultat Innskutt ved kapitalforhøyelse emisjonskostnader netto etter skatt Avsetning til gaver -3 Avsetning til utbytte Overført Sparebankens fond Avsetning til utbyttereguleringsfond Overført utjevningsfond Sum egenkapital pr Resultat Overført fra Sparebankens fond Overført fra utjevningsfond 2-2 Sum egenkapital pr Note 13 Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Ansvarlig kapital Sparebankenes fond Overkursfond Utjevningsfond Grunnfondsbeviskapital Fondsobligasjoner Ansvarlig kapital i annen finansinstitusjon (5 %) Immaterielle eiendeler/utsatt skattefordel Sum kjernekapital Ansvarlig lånekapital Rest fondsobligasjon Ansvarlig kapital i annen finansinstitusjon (5 %) Sum tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Kapitaldekning 11,4 % 13,4 % Kjernekapital 1,8 % 13, % Beregningsgrunnlag Eiendeler Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag Eierandeler som ikke inngår i handelsportefølje Poster utenom balanse som ikke inngår i handelsportefølje Tapsavsetninger som ikke er med i ansvarlig kapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum Ansvarlig lånekapital Ansvarlig obligasjonslån 3 2 Banken hadde et ansvarlig lån på 2 millioner med løpetid år Banken benyttet seg av opsjonen til å innfri lånet tok banken opp et nytt ansvarlig obligasjonslån på 3 millioner med løpetid år med endelig forfall Rente på lånet er 3 mndr. Nibor + 4,8 prosentpoeng. Lånet ble etablert med en underkurs på,6 millioner. Banken har rett til å innfri lånet til kurs 1 (call option). Dersom banken velger å la lånet løpe videre etter 5 år, settes renten opp til 3 måneder nibor + 5,55 prosentpoeng. Låntaker har innløsningsrett med Kredittilsynets tillatelse Fondsobligasjonslån Renten er 3 måneder nibor + 1,6 prosentpoeng med regulering hver tredje måned. Lånet er i norske kroner og har ubegrenset løpetid. Låntaker har rett til å innfri lånet første gang Deretter har låntager innløsningsrett hver 17. desember med Kredit tilsynets tillatelse. Totale kostnader inkl. underkurs blir 3 måneder nibor + 1,75 prosentpoeng. Note 14 Poster utenom balansen Forpliktelser Garantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Annet garantiansvar Garanti overfor Sparebankenes Sikringsfond Sum Sikkerhetsstillelser pantsettelser Norges Bank bokført verdi obligasjoner Obligasjonene er stillet som pant for trukket D-lån og F-lån i Norges Bank. Pr hadde vi ikke trukket på rammen i Norges Bank, men har et løpende 2 års F-lån på 2 millioner. Rente- og valutarelaterte derivater Renterelatert derivater 769,5 millioner. Egenkapitalrelaterte derivater Banken har egenkapitalrelatert derivater på 13,4 millioner. Se note 8. Note 15 Gebyrer Inntektsposten fordeler seg slik: Forsikring Kredittformidling Verdipapiromsetning og forvaltning Betalingsformidling Garantiprovisjoner Andre provisjoner og gebyrer Sum

18 Noter Noter Note 16 Lønn, ytelser og lån til ledende personer m.v. Note 18 Grunnfondsbeviskapital og grunnfondsbeviseiere Samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse i 28 Herav utbetalt bonus i 28 (avsatt i 27) Herav annen godtgjørelse Pensjonskostnad 28 Utlån pr Administrerende banksjef Gabriel Block Watne Banksjef økonomi og finans Åse Bente S. Wærsland Banksjef personmarked Anita Heigre Espedal Banksjef bedriftsmarked Jone Skretting Risk manager Magne Stangeland Leder kundesenter Inger Karin Drengstig Bonus er lik for alle ansatte i banken og utdeles ut fra snitt årsverk i løpet av året. I regnskapet for 28 er det ikke avsatt bonus til ansatte. Alle ansatte har samme rentevilkår på lån/kreditter. Renten utgjør 7 % av laveste rente til kunder. Periodens kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte er Egen pensjonsavtale Ved fylte 62 år fratrer banksjefen. Som kompensasjon skal banksjefen få en førtidspensjon på 7 % av lønn ved fratredelse frem til fylte 67 år. Samtidig må banksjefen meldes ut av kollektiv ordning. Banken kompenserer slik at årlig pensjonsutbetaling ved fylte 67 år skal være lik som om han hadde vært i den kollektive ordningen til 67 år. Avtalen er forsikret. Samlet honorar til styret 394 Samlet honorar til kontrollkomiteen Bjørn Dale, styreformann 125 Rasmus Mellemstrand, formann 46 Honorar til forstanderskap Tor Audun Bilstad, nestformann 67 Siri Rasmussen Larsen 29 Leders honorar Hilde Kraggerud 62 Snorre Haukali 25 Utbetalt møtehonorar Per T. Sekse 5 Ivar Undheim 6 Snitt utbetalt i 28 pr. medlem Jan Harald Damsgård 63 Sveinung Hetland 2 Antall ansatte Gro Nedrebø Braut 12 Antall årsverk Ove Horpestad 13 Grunnfondsbeviskapital Grunnfondsbeviskapital bokført verdi Overkursfond, bokført verdi Utjevningsfond Klepp Sparebank la ut grunnfond for første gang i største eiere Antall grunnfond Andel % Oddvar Salte Holding AS 1 9,29 Terra Utbytte VPF ,3 Turris AS ,64 Skagen Vekst 25 2,32 Cambio AS ,26 MP Pensjon 23 2,14 Velcon AS 23 2,14 Allumgården AS ,9 Klepp Kommune ,57 Pico AS v/tord Wikborg ,41 Elin Braut ,32 Giag A/S ,31 Sparebanken Øst ,29 Oblomov AS ,14 Wiggo Erichsen Holding AS ,11 Arve Braut Eiendomselskap AS 1 8 1, Sest AS 1,93 Ivar S. Løge AS 1,93 Kleppe Kristian 9,84 Inge Stenslands Stiftelse 8 5,79 Sum 2 største ,53 Sum øvrige eiere ,47 Sum totalt , Lån/kreditt/sikkerhetsstillelse Vilkår Ansatte % av laveste rente til kunder Medlemmer i kontrollkomiteen Ordinære kundevilkår Medlemmer i forstanderskapet Ordinære kundevilkår - herav formann Olav Røysland Ordinære kundevilkår Styremedlemmer 26 - Ordinære kundevilkår - herav formann Bjørn Dale Note 17 Andre driftskostnader Kostnader revisjon Kostnader leide lokaler Tap Terra Securities AS Kontingenter Driftskostnader fast eiendom Andre kostnader Sum Banken har ingen vesentlige leiekontrakter Lovpålagt revisjon Andre revisjonsrelaterte tjenester Skatterådgivning - 6 Annen bistand 6 9 Tallene er inkludert merverdiavgift. Utlån medlemmer i forstanderskapet Navn Utlån Olav Røysland Carl Kyllingstad Hanne Lill Steen Reidar Øksnevad Siri Rasmussen Larsen Arne J.Stangeland 1 5 Asbjørn Aanestad 899 Sofie Smedsvig 65 Torunn Austdal Rasmussen 479 Oddvar Undheim 415 Astrid Marie Penne 29 Roar Håland 274 Leif Harbo 26 Ståle Kyllingstad 23 Sum 18 6 Grunnfondsbevisene er pålydende kr 1. Pr var det 976 grunnfondsbeviseiere. Grunnfondsbevis eiet av medlemmer i forstanderskapet, kontrollkomiteen, styret, adm.banksjef og andre ledende personer pr Etternavn Fornavn Verv Grunnfondsbevis Friestad Jan Egil Forstanderskapet 5 Hodne Torill Skjæveland Forstanderskapet 5 Husveg Randi Forstanderskapet 2 Haagensen Beate Marie Bang Forstanderskapet 2 Håland Roar Forstanderskapet 3 Kvitvær Ragnhild Elve Forstanderskapet 1 6 Kyllingstad Carl Forstanderskapet 4 Lie Tor Raymond Forstanderskapet 4 Nydal Svien Tore Forstanderskapet 1 Orstad Magne Forstanderskapet 5 Penne Astrid Marid Forstanderskapet 1 Rødland Trond Inge Forstanderskapet 3 Stangeland Arne Forstanderskapet 8 Thysse Liv Marit Forstanderskapet 2 5 Topnesvåg Henning Waage Forstanderskapet 6 Turlid Arne Forstanderskapet 2 Undheim Oddvar Forstanderskapet 2 Vaaland Heidi Brosten Forstanderskapet 2 Wiig Oddmund Forstanderskapet 5 Aanestad Asbjørn Forstanderskapet 1 4 Mellemstrand Rasmus Kontrollkomiteen 2 Bilstad Tor Audun Styret 3 5 Dale Bjørn Styret 2 4 Damsgård Jan Harald Styret 3 Kraggerud Hilde Styret 2 Espedal Anita Hegre Ledende ansatt 1 2 Skretting Jone Ledende ansatt 2 Stangeland Magne Ledende ansatt 2 Wærsland Åse Bente S. Ledende ansatt 1 Watne Gabriel Block Adm. banksjef 2 For grunnfond nevnt ovenfor til styret, ledende ansatte og adm. banksjef er også grunnfond eiet av ektefelle, mindreårige barn og foretak der noen av disse har bestemmende innflytelse medregnet

19 Noter Investorinformasjon Note 19 Betingede forpliktelser Banken har et omtvistet beløp på totalt kroner 1,9 millioner. Det vurderes som overveiende sannsynlig at denne tvisten ikke vil påføre banken kostnader, og derav er det ikke avsatt noe i regnskapet for 28. Note 2 Fortjeneste pr. grunnfondsbevis Andre 7 % Akershus 4 % Buskerud 5 % Oslo 16 % Rogaland 67 % Fortjeneste pr. grunnfondsbevis -7,32 5,42 Grunnfondsbevisbrøken var 27,4 % pr Det blir ikke utbetalt utbytte for 28 grunnet underskudd. Resultat pr. grunnfondsbevis fremkommer ved å multiplisere årets resultat med grunnfondsbevisbrøken på 27,4 % og dividere dette resultat på antall grunnfondsbevis. Note 21 Segmentinformasjon Resultatrapportering pr. segment PM BM Total Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto provisjonsinntekter Inntekter verdipapirer Andre inntekter Sum andre inntekter Sum driftskostnader Av- og nedskrivninger Driftsresultat før tap Tap på utlån Resultat før skatt Utlån og innskudd rapportert pr. segment 28 PM BM Sum Brutto utlån Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger Netto utlån Grunnfondsbeviset Klepp Sparebank ble børsnotert 3. mai i 27. Banken har utstedt grunnfond og grunnfondsbeviskapital er på kr og et overkursfond på kr Informasjon Klepp Sparebank vil føre en åpen informasjonspolitikk med det formål å gi grunnfondsbeviseierne og verdipapirmarkedet korrekt og relevant informasjon om bankens økonomiske utvikling. Avkastning og utbyttepolitikk Bankens mål er å gi en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Målet til egenkapitalavkastning er minimum tre prosent over risikofri rente. Bankens resultat etter skatt skal deles mellom sparebankens fond og grunnfondsbeviskapitalen. Bankens utbyttepolitikk er å utdele grunnfondsbeviseiernes andel av resultatet etter skatt i sin helhet som utbytte, det vil si at man ikke setter av midler til et utjevningsfond. Kursutvikling og omsetning av KLEG i 28 Kursen pr var kr 8,. I løpet av 28 har høyeste omsatte kurs vært kr 12,. Laveste kurs har vært kr 79,. Det har vært omsatt 75 3 grunnfond i 28. Tabellen viser antall grunnfond som er omsatt pr. måned og snitt kurs pr. måned. Geografisk spredning på eierne Pr var det 976 eiere, diagrammet viser den geografiske fordelingen. Utbytte - grunnfondsbevisbrøk På grunn av underskudd i 28 vil det ikke bli utbetalt utbytte for 28. Grunnfondsbevisbrøken i 29 vil være 29,4 %. Effektiv avkastning for 28 var negativ med 31 prosent. Effektiv avkastning regnes som kursendring og eventuelt utbytte i prosent av startkurs. Grunnfondsbevisindeksen hadde et fall på 51 % i 28. Innskudd PM BM Sum Brutto utlån Individuelle nedskrivninger Antall Kroner Gruppevise nedskrivninger Netto utlån Innskudd Netto renteinntekter, andre inntekter og driftskostnader fordeles etter aktivitetsvolum. Administrasjonskostnader fordeles ut fra årsverk og felleskostnader fordeles på privat og næring ut fra fordelingsnøkkel. Skatt er ikke fordelt på segment Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 7 Antall Snittkurs 36 37

20 Tillitsvalgte Forstanderskap Styret Ledelsen Forstanderskapet skal sørge for at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak jfr. 3 i bankens vedtekter. Valgt av innskyterne Olav Røysland (formann) Sofie Smedsvig Astrid Marie Penne Siri Rasmussen Larsen Rasmus Mellemstrand Roar Håland Oddvar Undheim Valgt av kommunen Asbjørn Aanestad Eli Sola Erga Hanne-Lill Steen Leif Harbo Reidar Øksnevad Torunn Austdal Rasmussen Rita Charlotte Thu Edith Grude Valgt av funksjonærene Svein Bore Randi Synnøve Husveg Ragnhild Elve Kvitvær Anne Birgit Braut Langemyhr Liv Marit Thysse Svein Nydal Beate Bang Haagensen Arne Turlid Valgt av grunnfondsbeviseierne Ståle Kyllingstad Oddvar Salte Carl Kyllingstad Torill Skjæveland Hodne Halvard Velde Arne J. Stangeland Oddmund Wiig Wiggo Erichsen Varamedlemmer Rolf Steinar Risa Mariann Kleppe Trygve Skretting Bore Bertran Trane Skadsem Jan Egil Friestad Åslaug Å. Grude Tron Ree Elisabeth Hauge Jan Kvalheim Elisabeth M. Bellamey Henning Waage Topnesvåg Heidi Brosten Vaaland Tor Raymond Lie Magne Orstad Trond Inge Rødland Jan Arvid Nese Kontrollkomité Kontrollkomiteen består av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Jfr. 4 i vedtektene. Siri Rasmussen Larsen Rasmus Mellemstrand Snorre Haukali Varamedlemmer Bertran Trane Skadsem Torbjørn Hovland Valgkomité Siri Rasmussen Larsen Asbjørn Aanestad Liv Marit Thysse Wiggo Erichsen Varamedlemmer Oddvar Undheim Ruth Thu Ragnhild Elve Kvitvær Oddvar Salte Styreleder Bjørn Dale Ingeniør med bedriftsøkonomisk tilleggsutdanning Teknisk lærer i forsvaret, adm. direktør i Moi AS og nå seniorkonsulent og eier i samme selskap Styremedlem i Moi AS, Brødrene Moi AS og Nordrop AS Medlem i styret i Klepp Sparebank siden 21 Styreleder siden 23. På valg i 29. Nestleder Tor Audun Bilstad Bonde-, landbruks- og handelsutdanning Flere kurs i ledelse og styrearbeid Erfaring fra mange bedrifts- og foreningsstyrer lokalt og nasjonalt de siste 3 årene Politisk erfaring fra kommunestyret og formannskapet i Klepp, blant annet som varaordfører Styreleder i Klepp Energi og Felleskjøpet Rogaland Agder, foruten egne aksjeselskap. Styreverv i flere andre selskap. Medlem i styret i Klepp Sparebank siden 28. Styremedlem Hilde Kraggerud Næringsmiddelkandidat fra Norges Landbrukshøgskole med tilleggsutdanning fra BI Arbeidet i TINE siden 1986 For tiden forsker ved TINE FoU Senter Representant for Senterpartiet i kommunestyre og formannskap Styremedlem i Sparebankforeningen Medlem i styret i Klepp Sparebank siden 23. På valg i 29. Styremedlem Per T. Sekse Juridisk embetseksamen 1981 Juridisk konsulent Bergen ligningskontor, dommerfullmektig Stavanger, advokatpraksis i Stavanger siden 1983 Hovedarbeidsområder: Forretningsrett, fast eiendom, arv og dødsboskifte, erstatningsrett, barnevernsrett, konkursrett, arbeidsrett og voldgift Fast formann i Sandnes, Sola og Gjesdal overformynderi Møterett for Høyesterett Medlem i styret i Klepp Sparebank siden 28. Styremedlem Jan-Harald Damsgård (ansattes representant) Diplomøkonom fra BI års erfaring fra bank og forsikring: Vesta, Gjensidige og Terra Fondsforvaltning Ansatt i Klepp Sparebank siden 1989, nå som privatøkonomisk rådgiver Medlem i styret i Klepp Sparebank siden 27. På valg i 29. Adm. banksjef Gabriel Block Watne Se CV under Ledelse Varamedlemmer Edith Grude Helge Dykesteen Sveinung Hetland Adm. banksjef Gabriel Block Watne Siviløkonom, University of Massachusetts, Amherst USA (1982) Markedssjef i Serigstad AS, markedssjef i Media Team AS, seniorkonsulent i DnB Finans, forskjellige stillinger i Sandnes Sparebank, sist som banksjef økonomi og finans Styreleder i Terra-Gruppen AS, styremedlem i Terra Eiendomsmegling Jæren AS, styreleder Klepp Næringsforening Ansatt i Klepp Sparebank som banksjef siden 21. Banksjef økonomi og finans Åse Bente Søyland Wærsland Bankøkonom Lang erfaring fra bank: Varhaug Sparebank de siste årene som regnskapssjef, var med og startet Stavanger Bank i 1987 med ansvar innen drift/økonomi Jobbet i EDB Business Partner AS som konsulent Ansatt i Klepp Sparebank siden Risk manager Magne Stangeland Registrert revisor fra Høgskolen i Stavanger, masterprogram i operasjonell revisjon og risikostyring fra Handelshøyskolen BI Variert arbeidserfaring innen revisjon samt evaluering av styringsog kontrollsystemer Erfaring fra KPMG, Nord-Jæren fylkeskommunerevisjon (ass. revisjonssjef), Rogaland kontrollutvalgssekretariat (daglig leder) og Erga Revisjon Ansatt i Klepp Sparebank siden 26. Banksjef personmarked Anita Heigre Espedal Engelsk grunnfag samt samfunnsfag med personaladministrasjon fra Høgskolen i Stavanger Diverse bankfag v/bi og Høgskolen i Gjøvik Erfaring fra Sandnes Sparebank, konsulent og instruktør Jærtek og personalkonsulent i ABB Robotics AS Ansatt i Klepp Sparebank fra 21. Banksjef bedriftsmarked Jone Skretting Handelsøkonom, Handelsakademiet/Handelshøyskolen i Oslo, økonomisk administrativ utdanning fra Agder Distriktshøyskole Revisor i Oslo kommunerevisjon Bedriftsrådgiver i Rogalandsbanken og Fokus Bank, økonomisjef i Neumann Bygg Bryne Ansatt i Klepp Sparebank siden Leder kundesenter Inger K. Drengstig Høgskolekandidat i økonomiske og administrative fag fra Høgskolen i Stavanger Lang og bred bankerfaring fra flere avdelinger i Klepp Sparebank, samt Fokus Bank Ansatt i Klepp Sparebank siden