Folkehelseoversikt Lesja kommune, november 2016

Transkript

1 Folkehelseoversikt Lesja kommune, november 2016 Oppsummering ressurser og status side 9-26

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN Kilder og statistikk Folkehelseverksted og oversiktsdager Oppdatering OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS Hovedtrekk og utfordringer i Lesja kommune Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Oversikt over tiltak i alle sektorer Tilbud helsestasjonen, skolehelse- og jordmortjenesten Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Påvirkningsfaktorer og utfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord- Gudbrandsdal HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet Personer som bor alene Botid i kommunen Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen Bolig/boforhold Arbeidsforhold Inntekter og utgifter personlig økonomi Mottakere av sosialhjelp Arbeidsledighet Sykefravær Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Separasjoner Barnevern Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging Støy Drikkevannskvalitet Trivsel på skolen og krenkende adferd blant ungdom Sosial støtte 66 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 2

3 4.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker Vold Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Tid brukt på ulike medier Tid brukt på lekser Fysisk aktivitet Kosthold Røyk og snus Alkohol og andre rusmidler Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Søvnproblemer Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Tannhelse Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Cafèdialog temadag for tverrfaglig oppvekstmodell VEDLEGG Oppdateringer og endringer Årshjul oppdatering av folkehelseoversikten Foto: Der ikke annet er angitt, er foto av Therese Gjersøe Hole Folkehelseoversikten i Lesja kommune er utarbeidet av koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS, Hege Lorentzen i samarbeid med kommunen. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt folkehelseoversikten. Plikten til å ha folkehelseoversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Dette dokumentet er den skriftlige folkehelseoversikten for Lesja kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Folkehelseoversikten er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på «NGLMS.no/Samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk/folkehelseoversikter». Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 4

5 2 Informasjon om folkehelseoversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Østlandsforskning SSB og kostra Kommunen Ungdata Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskning. Dovre kommune gjennomførte en egen undersøkelse i samarbeid med Østlandsforskning i I 2015 ble det gjennomført Ungdata-undersøkelse i Nord-Gudbrandsdal. Resultater fra levekårsundersøkelser ble tatt med i folkehelseoversikten i 2015 og Ungdata nå i Det henvises til neste side for en kort beskrivelse av disse undersøkelsene. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: nglms.no/samfunnsmedisin og folkehelse/ statistikk og Folkehelseprofiler for Lesja. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 5

6 Levekårsundersøkelse i Oppland I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskningen (ØF-notat 13/2014). Dovre kommune gjennomførte en egen undersøkelse i samarbeid med Østlandsforskning i 2013 (ØF-notat 08/13). Dovre og Lesja gjennomførte også levekårsundersøkelse i 2009, men resultatet fra disse undersøkelsene er ikke med i folkehelseoversikten. Undersøkelsen i 2014 ble sendt ut til personer over 16 år. I 2013 omfattet den personer mellom 18 til 79 år. Antall personer Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk I og med at ikke alle i populasjonen deltok i undersøkelsene, var det en fare for at utvalget ikke var representativt. Hvis de som ikke kom med i eller ikke svarte på undersøkelsen hadde karakteristika som skilte seg fra populasjonen som svarte, ville utvalget bli skjevt. Dette ble det tatt hensyn til ved vekting av data mht alder og kjønn. I 2014 ble det i tillegg foretatt en vekting i forhold til befolkningsstørrelse i kommunene, og det ble gjort analyser av betydningen av fullført utdanningsnivå. Den høye svarprosenten i Dovre i 2013 ga større trygghet for at utvalget representerte de man ønsket å undersøke sammenlignet med levekårsundersøkelsen i 2014 der svarprosenten for kommunene i Nord-Gudbrandsdal var lav. Svarprosenten i Vågå og Lesja var spesielt svake. Lav svarprosent i tillegg til forhold beskrevet tidligere i dette kapittelet, medfører at tallene må tolkes med ekstra forsiktighet. Når tallene tolkes med forsiktighet, er resultatene fra levekårsundersøkelsen viktig å bruke i folkehelsearbeidet i kommunene. I teksten er prosentandeler avrundet til hele tiere. I diagrammene er det nøyaktige tallet angitt Bruk av resultatene fra levekårsundersøkelsene i folkehelseoversiktene ble drøftet med koordinator i samfunnsmedisin på felles møte med kommunene Følgende deltok på møtet: HOF-sjef og planlegger fra Lesja kommune, kommunalsjef, folkehelsekoordinator virksomhetsleder NGLMS og regional ruskoordinator NGLMS fra Sel kommune, folkehelsekoordinator fra Vågå kommune, ordfører, kommunalsjef og leder for miljø, teknisk og næring fra Lom og kommune og rådmann fra Skjåk kommune. Folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard og rådgiver Wibeke B. Gropen fra Oppland fylkeskommune deltok også på møtet. På møtet ble det bestemt at HOF-sjef Lesja, planlegger Lesja og folkehelsekoordinator Lom sammen med koordinator i samfunnsmedisin skulle ta en grundig gjennomgang av levekårsundersøkelsen og prioritere hva som skulle implementeres i folkehelseoversikten. Dette ble gjennomført Oppdatert folkehelseoversikt med levekårsundersøkelsene ble gått gjennom med ledelsen i alle seks kommuner i januar Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 6

7 Ungdata-undersøkelse i Nord-Gudbrandsdal Våren 2015 ble det gjennomført Ungdata-undersøkelser i kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Ungdata er en standardisert spørreskjemaundersøkelse som er utarbeidet i samarbeid mellom forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus Vest Bergen, KoRus Vest Stavanger, KoRus Midt- Norge, KoRus Øst, KoRus Sør, KoRus Nord, KoRus Oslo) og Kommunesektorens organisasjon (KS). Gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen var forankret i 6K skole og 6K helse. Undersøkelsen ble gjennomført på trinn og på Otta videregående skole. Johannes Nermo fra KoRus Øst bistod med planlegging og hadde kommunevise gjennomganger i Lesja, Sel, Lom og Skjåk etter undersøkelsene. I Vågå var det lav svarprosent hos guttene. Undersøkelsen i Dovre ble underkjent pga lav svarprosent. De ansvarlige for undersøkelsen har utarbeidet en regional oppsummering for Nord- Gudbrandsdal trinn der alle kommunene utenom Dovre er tatt med. Det var totalt 522 elever som svarte på undersøkelsen. Det ga en svarprosent på 81. I folkehelseoversikten for 2016 er et utvalg av resultatene fra Ungdata-undersøkelsen trinn tatt med. Noen data er fra den enkelte kommune. Der tallene fra den enkelte kommune er for små til offentlig bruk eller mangler, er det tatt med data fra regionen. Det går klart frem av teksten om dataene er fra kommunen eller regionen. Det henvises forøvrig til Ungdata.no for oversikt over nøkkeltall for den enkelte kommune. Foto: Lesja kommune.no Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 7

8 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager Oversiktsdag 2013 drøfting av årsaker, konsekvenser og ressurser Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg baseres vurderingen på lokale erfaringer. Kommunen har ved flere anledninger drøftet folkehelseutfordringer, årsaker, konsekvenser og ressurser. Som ledd i arbeidet med oppvekstmodellen med handlingsplan gjennomførte folkehelsekoordinator i Lesja en «Cafèdialog» i februar mars 2013 ble det arrangert en «helseoversiktsdag» i kommunen i samarbeid med koordinator i samfunnsmedisin. Følgende var til stede på møtet: Ordfører, rådmann, helseog sosialsjef, leder forvaltning og utvikling, økonomisjef, folkehelsekoordinator, planlegger, to helsesøstre, jordmor, kommunelege I, avdelingssykepleier Lesja sjukeheim, leder Lesja sjukeheim, avdelingssykepleier hjemmesykepleien, leder hjemmebaserte tjenester, leder fysio-/ergoterapitjenesten og barnevernleder. Deltakerne fikk en gjennomgang av helseoversikten før de jobbet med en vurdering av årsaksforhold, konsekvenser og ressurser (de eksisterende helsefremmende og forebyggende tiltakene lokalt og regionalt) i tillegg til mulige fremtidige tiltak for enkelte utvalgte tema. Alle deltakerne fikk også anledning til å komme med innspill i etterkant av møtet. Årsaker, konsekvenser og ressurser/helsefremmende og forebyggende tiltak er beskrevet i kapittel tre. Folkehelseverksted 2016 drøfting av status, utfordringer og ressurser Kommunen har planlagt gjennomføring av «folkehelseverksted» høsten Oppdatering Koordinator i samfunnsmedisin har ansvar for å ta kontakt med ledelsen i kommunen innen utgangen av januar hvert år for å avtale hvordan oppdateringen skal skje. I januar 2016 ble følgende avtalt med rådmann og HOF-sjef: Gjennomføring av folkehelseverksted med drøfting av bl.a. hovedutfordringer og ressurser i mai 2016 Oppdatering av folkehelseoversikten Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 8

9 3 Oppsummering: Utfordringer, ressurser og status 3.1 Hovedtrekk og utfordringer i Lesja kommune Dette kapittelet skal utarbeides etter gjennomføring av «folkehelseverksted» i kommunen.

10 3.2 Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Oversikt over tiltak i alle sektorer Et tiltak kan bidra positivt i forhold til flere faktorer, men er bare ført ett sted. Listen er ikke uttømmende og skal oppdateres våren BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Eksisterende tiltak Norskopplæring innvandrere (oppvekst) OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Eksiterende tiltak Bibliotek med bøker, media og datatjenester gratis til disposisjon for brukerne Bostøtte (en statlig økonomisk støtteordning for dem som har høye boutgifter og lav inntekt kommunen kan bistå ved søknad) Økonomisk støtte for deltakelse på aktiviteter (gjennom barnevern) Sommerleir (inkluderende og åpent tilbud pris og påmelding) Tverrfaglig oppvekstmodell Prosjekt for språkstimulering og leseopplæring (barnehager og skoler) Barne- og ungdomskontaktstilling (bl.a. forebyggende arbeid på skolene) Arbeidstreningsgruppe primært for ungdommer som faller ut av skolen, 6 arbeidsplasser (samarbeidsprosjekt Dovre og Lesja) FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Eksisterende tiltak «Byggjande forum» - et tverrfaglig forum som arbeider for at barn og får et trygt og inkluderende oppvekstmiljø Feiring av nyfødte (i regi av kommunen) Nettverk for foreldre Frivillige lag og foreninger Ungdomsklubb SKADER OG ULYKKER Eksisterende tiltak Førstehjelpskurs til småbarnsforeldre «Hjem for en 50-lapp Brannforebyggende og fallforebyggende brosjyrer i tillegg til brosjyre som kan brukes ved kriser og katastrfer Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 10

11 Helserelatert atferd Eksisterende tiltak Kulturskole med tilbud innenfor bl.a. sang, musikk og dans Frivillige lag og foreninger som arbeider med kulturaktivitet for barn og ungdom Barselgave, barselgruppe og barseltrening Er i prosess i forhold til å bli ammekyndig helsestasjon BRA-MAT kurs (Frisklivssentraler og helsesøster) Foreldremøte i barnehagen med fokus på fysisk aktivitet og kosthold Holdningsskapende arbeid i skole og ungdomsmiljø bruk av skoleprogram FRI (tobakksforebygging) Regionalt samarbeid om tilbud til barn som faller utenfor ordinære aktiviteter (under planlegging) Styrkerom Aktivitetsmeny kunngjøring av alle aktiviteter i Lesja Helsetilstand Eksisterende tiltak «Løysingsforum» - et tverrfaglig forum som skal sikre at barn/unge får rett hjelp til rett tid Svangerskapsomsorg (jordmor eller lege) Hjemmebesøk (jordmor eller helsesøster) Kartlegging av depresjon før etter fødsel /EPDS (helsestasjon, jordmor) Rådgivende samtaler / helseundersøkelser (helsestasjon og skolehelsetjeneste) Motoriske undersøkelser barn 4 måneder (fysioterapeut) Behandlingslinje spe- og småbarn tidlig innsats ved rus, alkohol og vold (helsestasjon, jordmor) Gruppesamtaler i grunnskolen (skolehelsetjenesten) TIBIR tidlig innsats for barn i risiko (barnevernstjenesten) PMTO foreldreveiledningsprogram (barnevernstjenesten) Helsestasjon for ungdom (helsesøster) Barnevaksinasjonsprogram (helsestasjon) Vaksinering av utsatte grupper, reisevaksinering og yrkesvaksinering (helsestasjon) Smittevernarbeid Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 11

12 3.2.2 Tilbud helsestasjonen, skolehelse- og jordmortjenesten Lesja kommune ønsker å sikre gode og trygge oppvekst- og levevilkår for alle barn og unge i kommunen. Arbeidet på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten og jordmortjenesten er en naturlig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen. Formålet er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdom og skader. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal nå alle barn og unge (0-20 år) i kommunen. Kontaktpersoner: Helsesøster Kjersti Åvangen Flittie, helsesøster Ann Kristin Vorkinn og jordmor Henny Skarphol Forutsetninger for å lykkes i det helsefremmende og forebyggende arbeidet Tilstrekkelig ressurser i kommunen og gode rammer for igangsetting av tiltak Muligheter for å ta seg ekstra tid på konsultasjonene og møte pasientene/brukerne der de er Bidra til å øke mestringsevnen til brukerne Være flere ansatte i tjenesten som kan drøfte utfordringer og fordele saker seg i mellom Tverrfaglige team i kommunen Gode og nære samarbeidspartnere (bl.a. personell i skole og barnehage, lege, fysioterapeut og barnevern) Godt skolerte, engasjerte og positive ansatte i skole og barnehage God kompetanse og muligheter for oppdatering Godt arbeidsmiljø trivsel på jobb gjør helsestasjonen til et trivelig sted å komme til for innbyggerne Markedsføring av tjenesten utad Rådgivende samtaler / helseundersøkelser: 8 kontroller hos jordmor i graviditeten. Kontroller på helsestasjonen fra fødsel til skolealder. Noen av undersøkelsene er i samarbeid med fysioterapeut, lege eller barnehagepersonell. Tema er avhengig av alderstrinn og individuelle behov se nedenfor for oversikt. I tillegg gjennomføres helseundersøkelse og evt. vaksinasjon avhengig av alder. Henvendelser utenom faste avtaler: Ca. 1-2 konsultasjon hos jordmor pr. uke konsultasjoner hos helsesøstre, varierer mye fra uke til uke. Tema kan være amming, søvn, utslett og eksem, kosthold og vekt, atferdsvansker, psykisk helse, mobbing, problemer på skolen eller i familien, seksualitet og prevensjon. Ansvarsgrupper: Koordinerer eller deltar på ansvarsgrupper til barn med spesielle behov. Hjemmebesøk: Jordmor og helsesøster tilbyr alle hjemmebesøk innen 2 uker etter fødselen. Familiens behov er avgjørende for innhold, men aktuelle tema er bl.a. samspill barn/foreldre, søvn, amming og ernæring, familiesituasjon, generell helseopplysning og informasjon om helsestasjonen. Nær 100 % tar i mot tilbudet. Vaksinasjoner: Gjennomfører barnevaksinasjonsprogrammet. Smittevern. Tilbyr reisevaksinering. Fødselsforberedende samtaler: Mor og far har tilbud om dobbeltime i uke 32 hos jordmor. Barseltrening: Fysioterapeut, helsesøster og turnuskandidat inviterer til 5 samlinger 2 ganger i året. Tema: Nettverksbygging. Opptrening etter fødsel. 1. hjelp. Individuelle samtaler i skolen: Trivselssamtale i 3. klasse og 8.klasse. Gruppesamtaler i grunnskolen 5. klasse gruppesamtale med tema kost, trivsel, fysisk aktivitet og helse, 6.klasse undervisning med tema pubertet, 8., 9., og 10. klasse med tema psykisk helse, 9. klasse med tema prevensjonsveiledning og informasjon om seksuelt overførbare sykdommer og 10.klasse med tema helseopplysning og fokus på gode levevaner, kosthald og fysisk aktivitet. Foreldrenettverk: Igangsetter foreldrenettverk i 1. klasse i samarbeid med psykiatrisk sykepleier, barnevern og barne- og ungdomskontakt. Tema på oppstartsmøte: Grensesetting, kosthold/frokostsituasjon, bursdagsfeiring, holdning til skole/lærere, utestengning, nettverk. Bruker case som utgangspunkt for drøfting i grupper og i plenum. Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom på helsestasjonen. Tema er bl.a.: psykisk helse, mobbing, seksualitet og prevensjon. Andre aktiviteter / oppgaver TWEAK (alkohol i graviditet-skåringsskjema. Utgangspunkt for samtale om alkohol og graviditet EPDS- kartleggingssamtaler med gravide og barselkvinner (formålet er å avdekke depresjoner) Deltar på foreldremøter og undervisning / rådgivning på skoler og i barnehager ved behov Deltar i løsningsforum Barne og ungdomskontakt, psykiatrisk sykepleier, barnehage/skole, barnevern, NAV, ev. PPT og lege Samarbeid med BUP, 4 faste møtedager i året Faste møter med barnevern Hørselstester alle aldre PMTO (foreldreveiledning) Helsestasjonen er godkjent som ammekyndig helsestasjon. Oppdatert september 2015 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 12

13 3.3 Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Dette kapittelet er en oppsummering av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand - med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser. Det henvises til kapittel 4 for kilder, utfyllende opplysninger, diagrammer/tabeller og ytterligere statistikk. 2015* refererer til Ungdata-undersøkelsen trinn og 2014* til levekårsundersøkelsen. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningsendringer Folketall Gradvis tilbakegang. 425 færre innbyggere i 2016 enn i Pr. 1. januar 2016: en nedgang på 4 fra året før. Nettoinnflytting I 2015 svak positiv for første gang etter Fødsler Antall levendefødte pr. år de siste 10 årene mellom 8 og i Glidende gjennomsnitt viser gradvis nedgang etter Befolkningsframskriving 2040 (SSB, middels vekst, pr ) Det forventes en reduksjon av innbyggertallet fra 2055 til færre innbyggere yngre enn 66 år. 72 flere mellom 67 og 79 år. 81 flere over 80 år. Etnisitet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Økning fra 46 personer i 2005 til 148 personer i Utflytting: Utdanning (videregående og høyere utdanning), mangel på praksis- og læringsplasser, etablering av familie, muligheter for arbeid spesielt kompetansearbeidsplasser (for par), har nådd metningspunkt for sysselsetting i landbruk, fagmiljø, behov for et større miljø, få og gamle boliger, lite mangfold i tjeneste-tilbud i forhold til større steder. Tilflytting: Økt innvandring, tilknytning, gode oppvekst-vilkår, natur, friluftsliv, lite miljø som gir trygghet («alle kjenner alle»). Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Utfordringer i forhold til arbeidskraft i kommunen. En stadig voksende gruppe med friske eldre (bl.a. en ressurs som frivillige), men også et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer i forhold til integrering og lite sosialt nettverk. Personer som bor alene Relativt stabilt de siste årene. 15,3 % i Botid i kommunen 2014*: 32 % mer enn 50 år. 5 % mindre enn 9 år. Bomotiver: Tilknytning til sted, familie og venner. Natur og god tilgang til friluftsliv. Arbeid. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Ref. folkehelseinstituttet Stabilitet i nabolag påvirker trivsel, trygghet og generell helse positivt. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 13

14 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Trivsel i kommunen 2014*: 83 % trivdes godt eller svært godt. 6 % trivdes dårlig eller svært dårlig. 8 til 9 % trivdes, men tenkte på å flytte. 8 til 9 % mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. 4 % mistrivdes og tenkte på å flytte. 2015*: Nær 100 % av guttene og 82 % av jentene trivdes svært godt eller passe i nærområdet. 62 % av guttene og 18 % av jentene svarte ja på at de kunne tenke seg å bo i kommunen som voksne. De øvrige svarte nei eller vet ikke. Boforhold / bolig 2014*: Noe diskrepans mellom dagens situasjon ønsker for framtiden spesielt sentrumsnær bolig (flere) og gårdsbruk (færre). Arbeidsforhold 2014*: 55 % i heltidsstillinger 42 % med flere arbeidsforhold. Inntekter og utgfter personlig økonomi Lavinntekthusholdninger Svingninger siste årene.11,4 % totalt sett i For aldersgruppen 0-17 år var den 15 %. Økonomi og utgifter (2014*) 16 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem: 1. Løpende utgifter. 2. En ukes ferie utenfor hjemmet i året. 3. PC og internett-tilgang. 4. Eie en bil. 5. Betale for undersøkelse/ behandling hos tannlege. 4 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem forhold for barn(a): 1. Har eget rom. 2. Kan ta med venner hjem. 3. Får delta i og selv ha bursdagsfeiring. 4. Kan delta på fritidsaktiviteter. 5. Har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter. Mottakere av sosialhjelp Mindre svingninger i gruppen år. 2,2 % dvs 23 personer i årlig gj.snitt Ønske om å bli: Tilknytning til sted, familie og venner. Natur og god tilgang til friluftsliv. Arbeidsforhold. Ønske om å flytte: Mulighet for relevant utdanning og arbeid, kort avstand til familie og venner. Nedgang i folkemengde hvis nettofraflytting blir stor. Lav inntekt - fører til at barn /unge ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. - øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 14

15 FORTS. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Arbeidsledighet Følger konjunkturene i landet som helhet i januar måned, men lavere. 0.9 % i januar 2014 og 2,3 % (25 personer) i januar 2016). Sykefravær (legemeldt) Stort sett stabilt i årene etter I 2013 var det 5,4 %. Arbeidsavklaringspenger 3,4 % av befolkningen mellom 18 og 66 år (43 personer) i årlig gj.snitt Uføretrygd 8,3 % av de mellom 18 og 66 år (123 personer) i årlig gj.snitt Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Gradvis nedgang over mange år med stabilisering siste tiden. 15,2 % i 2014 (mellom 30 og 39 år). Frafall videregående skole Nedgang etter I (årlig gjennomsnitt) var det 18 %. Separasjoner Fra rundt 3 til 8 separasjoner årlig fra 2003 til Barnevern 5 års glidende gjennomsnitt viser en gradvis økning i antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet etter I 2001 var det 14 og i barn. *Se diagram for presisering Andel med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede påvirker arbeidsledigheten. Tradisjonell industri legges ned i regionen. Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygding, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Generelle årsaker til frafall: Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, dårlige grunnleggende ferdigheter, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn. Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygdemottakere og fattigdom. Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Sosiale helseforskjeller. Kostnader for kommunen/ samfunnet. Sosiale forskjeller. Redusert funksjon og psykiske plager voksne og barn. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 15

16 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen 2014*, andel som opplever bra tilgang til. Data i parentes er andel som i 2015* svarte bra / nokså bra: Kollektivtilbud: 27 % (47 %) Offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler mm: 58 % (Lokaler for ungdom: 24 %) Tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 76 % (Idrettsanlegg: 66 %) Merket sti og løypenett: 93 % Trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier, tilgjengelig for alle: 73 % (Kulturtilbud: 59 %) 2014*: Viktig for 75 % eller flere: Trygghet i nærmiljøet. Godt oppvekstmiljø for barn. Godt sosialt miljø. God kontakt nabolaget. God tilgang offentlige tjenester (barnehage, skole, helse). Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv. Liker naturen. Godt klima. Mulighet for relevant arbeid. Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging 2014*: Mellom 4 % og 9 % hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet (nærmiljø, bolig, offentlige bygg mm) 3 % hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. Større andel blant eldre. Støy 2014*: 4 % middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 8 % var litt plaget. 88 % hadde ikke plager. Mellom 1 og 2 % plaget av andre støykilder. Drikkevannskvalitet 94 % tilfredsstillende analyseresultater i Mangelfulle eller usikre data for 6 %. Bebyggelse langs trafikkerte veier. Støy kan bl.a. virke negativt på trivsel, prestasjonsevne og søvn og gi stressrelaterte plager. Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 16

17 FORTS. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Opplevelse av trivsel I perioden (årlig gj.snitt) trivdes 87 % på 7. trinn og 91 % på 10. trinn. Score på skoleporten 15/16 hhv 4 og 4,1 på 7. og 10. trinn (Skala 1-5 med 5 som beste) 2015*: 88 % trinn var helt/ litt enig at de trivdes på skolen. Trivsel påvirker motivasjon for å lære, som igjen påvirker risikoen for frafall fra skolen. Krenkende adferd I perioden (årlig gj.snitt) opplevde 9 % på 7. trinn mobbing. På 10. trinn er det ikke oppgitt andel pga små tall. 15/16, skoleporten: 1,2 på 7. og 10. trinn. (Skala 1-5, 1 best) 2015*, trinn: 14 % utsatt for plaging/trusler/utfrysning minst hver 14. dag på skole eler i fritid Mobbing: Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Mobbing: Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. 2015*, regionen: 5 % utsatte andre unge for plaging/trusler/ utfrysing på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. 3 % ble utsatt for - og 3 % at de utsatte andre for - plaging eller trusler på internett eller mobil omtrent hver 14. dag eller oftere. Sosial støtte 2014*: 74 % sjelden eller aldri ensomme. 22 % av og til, 4 % ofte. 4 % visste ikke om de savnet eller savnet å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. 2015*: 12 % ensomme siste uke 92 % trodde eller hadde minst en venn som de kunne betro seg til / stole på. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Mer sårbare familier. Innspill «Cafèdialog», 2013: Mindre sosial kontakt for en del innbyggere. Flytting, samlivsbrudd og familiestrukturer i endring. Lange avstander og lite kollektiv transport. Ensomhet, psykiske plager. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 17

18 SKADER OG ULYKKER Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker 25 personer innlagt i årlig gj.snitt av innleggelsene skyldtes hoftebrudd. Trafikkulykker 6 dødsulykker i Lesja kommune skadet i samme periode 2 skadet i Lesja i dødsulykker i regionen i 2015 Juni er den måneden som er mest ulykkesutsatt Vold regionale tall 2015*, minst en gang siste året: 6 % utsatt for trusler om vold 18 % slått uten synlige merker 7 % sår eller skader pga vold uten at de trengte legebehandling Under 1 % skadet så sterkt at det krevde legebehandling 14 % slått av en voksen i familien en/flere ganger, 2 % mer enn 10. Noe flere jenter enn gutter. Generelt: Ulykkesbelastet E6. Utenlandske korttidsarbeidere ser ut til å ha større skadefrekvens (ikke samme opplæring HMS?) Lave tall totalt sett pga få risikobaserte arbeidsplasser. Hoftebrudd: Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stille-sittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Store konsekvenser for helse og livskvalitet avhengig av ulykkens alvorlighetsgrad. Økonomiske konsekvenser for berørte og samfunnsøkonomiske konsekvenser Fysisk og psykisk uhelse. Sosiale konsekvenser som isolasjon, økonomiske problemer, arbeidsuførhet. Alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Samfunnsøkonomiske konsekvenser. Foto: Vidar Heitkøtter Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 18

19 HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Deltakelse i aktiviteter 2014*: 59 % var aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts- og miljøorganisasjoner. 76 % deltok på musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett. 80 % besøkte museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser. 2015*: Ca. 70 % var med, ca. 10 % hadde aldri vært med i en organisasjon/klubb/lag/ forening 70 % deltatt på fem eller flere aktiviteter siste måned: Bl.a. idrettslag, fritidshus/ ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole 15 % drevet med musikk minst to ganger siste uke 12 % hadde hatt lønnet ekstra jobb siste uke Tid brukt på ulike medier 2014*: I gjennomsnitt ble det brukt nærmere 2 timer daglig på dataskjerm i fritiden, noe over 2 timer på TV/DVD/Video. 2015*: 83 % mer enn 2 timer daglig på skjerm utenom skolen Tid brukt på lekser 2015*: Gjennomsnittligtid brukt per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletida) - gutter / jenter: Mindre enn 1 time: 66 / 34 % 1-2 timer: 23 / 33 Mer enn 2 timer: 13 / 33 % I Lesja var 31 % av elevene litt eller helt enige i utsagnet «Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid». Det var flere jenter enn gutter som måtte bruke helgene til skolearbeid. Ved mye lekser: Stressrelaterte sykdommer Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 19

20 FORTS. HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Fysisk aktivitet 2014*: 54 % drev med lett og 27 % med hard fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke. 2015*: 91 % var fysisk aktiv (svette eller andpustne) minst ukentlig. (I regionen var andelen 59 % for mer enn 3 ganger i uken.) Kosthold 2014*: 59 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt. 93 % spiste frokost, 84 % lunsj og 93 % middag mer enn 5 dager i uken. 52 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. 59 % spiste frukt og bær, og 52 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. 53 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. 11 % drakk brus/saft med sukker, og 9 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 15 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken. Tid foran skjerm, kjøring til og fra aktiviteter, mye organisert aktivitet mindre hverdagsaktivitet. Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt på stress, smerter, generell fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Uten frokost dårligere konsentrasjon, humør og arbeidslyst. Et kosthold som er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer er bra for helsen. 2015*: % spiste frokost, ca. 60 % formiddagsmat og i overkant av 90 % middag hver dag. Regionen: 4 % drakk energidrikk mer enn 4 ganger i uken og 11 % 1-3 ganger i uken. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i NG: Ikke tilstrekkelig amming. Feilinformasjon (internett og familie), kulturelle forskjeller. Negative konsekvenser for mors og barnets helse. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 20

21 FORTS. HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har gradvis gått ned etter 2008 og var 13 % i 2014 (10 års glidende gj.snitt). 2014*: 18 % anga at de røykte daglig eller av og til. 4 % ønsket å slutte å røyke. (30 % hadde sluttet.) 9 % brukte snus daglig eller av og til. Rundt 1 % ønsket å slutte å bruke snus. 2015*: Nær 100 % røykte eller brukte snus sjeldnere enn en gang i uken. Alkohol 2014*: 9 % drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke, 7 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 2 % drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 37 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (En enhet: en flaske øl, et glass vin, et lite glass brennevin.) 2015*: 17 % fikk lov å drikke alkohol av foreldrene sine. 11 % hadde drukket så mye at følte seg tydelig beruset. 2015*, regionen: 9 % drakk alkohol 1-3 ganger i måneden eller hver uke. 11 % hadde sittet på med en sjåfør som hadde drukket alkohol 3 % hadde selv kjørt moped/motorisert kjøretøy etter å ha drukket alkohol 1 % hadde brukt hasj minst en gang siste 12 måneder 6 % hadde brukt dopingmidler minst en gang siste 12 måneder Samspill og grensesetting i familier Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Samspillsproblematikk og problemer med grensesetting. Årsakene til nedgang i røyking kan være mange bl.a. et strengt regelverk og høye avgifter kombinert med informasjonstiltak, kampanjer og avvenningstilbud. Følgende forklarer mye av alkoholforbruket blant åringer: Holdninger til bruk av alkohol Sosiale normer for drikking Oppfatninger om alkohol som sosialiseringskilde Mestringsforventning til å kunne la være å drikke Foto: Folkehelseinstituttet Mye besøk rett etter fødsel, stor sosial omgang, mange tilbud, tidspress, stor arbeidsbelastning foreldre, støy/uro gjennom TV/pc/ sosiale medier, kompensasjon for dårlig samvittighet og lite overskudd, f.eks. ved samlivsbrudd. Røyking under graviditet kan bl.a. føre til lav fødselsvekt og større risiko for luftveisinfeksjoner hos barna Nedgang gir mindre risiko for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjerte- karsykdommer og redusert dødelighet. Sykdommer som utelukkende attribueres til alkoholbruk (AAF 100%): Alkoholforgiftning, alkoholavhengighet, alkoholbetingete leversykdommer. Sykdommer som delvis attribueres til alkoholbruk: Kreft i munnhule, spiserør, lever, tykktarm, endetarm, bryst. Betennelse i bukspyttkjertelen, lunge. Skader som delvis attribueres til alkoholbruk: Brannskader, drukning, transportulykker. Vold. Selvmord, villet egenskade. Store samfunnsøkonomiske kostnader, Konsentrasjonsproblemer og uro. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 21

22 HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 2014*: 74 % opplevde helsen som god eller meget god. 84 % opplevde at de hadde «et godt liv» ofte eller nesten alltid. 94 % opplevde ingen eller litt begrensninger i sosial omgang pga. fysiske eller psykiske plager/lidelser, og 92 % opplevde ingen alvorlige begrensninger pga fysisk eller psykisk sykdom. 2015*: 68 % var svært eller litt fornøyd med helsa. Hhv 97/51 % av guttene/jentene var stor sett fornøyd med seg selv. Hhv 15/49 % av guttene/jentene var ofte skuffet over seg selv. Forventet levealder 84,1 år for kvinner og 77,3 år for menn i årlig gj.snitt For personer med videregående utdanning som høyeste utdanning var den 86,2 år for kvinner og 79,7 år for menn Diabetes (sukkersyke) Relativ stabil bruk av legemidler mot diabetes type 2 fra 2007 til 2015, 31 personer (30-74 år), årlig gj.snitt Sosiale helseforskjeller. Sykdomsårsak: Arv, overvekt, for lite fysisk aktivitet. Økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. Hjerte- og karsykdommer Stabil bruk av medisiner fra 2007 til personer (0-74 år), årlig gj.snitt Gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til personer (0-74 år), samme periode som over. Lavere bruk av medikamenter enn i de andre kommunene i NG og landet som helhet, 146 personer hos fastlege / legevakt, årlig gj.snitt dag- og døgnopphold i spesialisthelsetjenesten Gradvis reduksjon i dødelighet etter 1995 med stabilisering siste årene. Ca. 2 personer i årlig gj.snitt Sykdomsårsak: Arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Foto: Morten Kielland For tidlig sykdom og død. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 22

23 FORTS. HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lungesykdommer Svingninger - men en gradvis økning for kvinner - i bruk av medikamenter mot kronisk obstruktive lungesykdommer og astma fra 2007 til personer (45-74 år), årlig gj.snitt Smerter Relativ stabil, ev. svak økning i bruk av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til personer (0-74 år), årlig gj.snitt *, regionen: 14 % - flere jenter enn gutter - brukte reseptfrie medikamenter minst en gang hver uke, 2 % daglig. (Lesja muligens litt høyere) Muskel- skjelettlidelser 4492 personer med diagnosen hos fastlege eller legevakt, årlig gj.snitt Søvnproblemer 2014*: 44 % hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Det er en rekke problemer relatert til søvn både hos barn og voksne. 2015*: Mellom 25 og 30 % mye eller veldig mye plaget siste uken. Psykiske lidelser 187 personer brukte medisiner mot psykiske lidelser i årlig gj.snitt personer var i kontakt med fastlege/legevakt, årlig gj.snitt *: 13 % depressivt stemningsleie siste uken. Langt flere jenter enn gutter. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Tendens til mer stressrelaterte plager hos noen barn / unge. Dårlig trivsel og psykiske plager er en utfordring for en rekke barn og unge. Sykdomsårsak: Røyking, forurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs, arvelige faktorer, allergi og overfølsomhet. Mange lidelser kroniske muskel- skjelettlidelser blant de vanligste smertetilstandene. Arv, over-, under- og feilbelastning, skader. Sammensatte årsaker fysiske psykiske lidelser, livsstil, databruk påvirker døgnrytmen, endret døgnrytme for barn ved helgesamvær etter samlivsbrudd, nattamming. Tap av nære relasjoner, samlivsbrudd, konflikter, psykiske plager, vold eller rusmisbruk i familien, mobbing på skolen, digital mobbing, ensomhet, traumatiske opplevelser, arvelige faktorer. Et høyere krav til teoretisk kunnskap i skolen og mindre praksisfag kan også være belastende i tillegg til mer konkurranse i hverdagen (for eksempel i forhold til hvor mange som liker deg og dine innlegg på nett) kan også være årsak til belastninger barn og unge. Pustebesvær, hoste, tretthet, psykiske og sosiale konsekvenser. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Psykiske lidelser. Konsentrasjonsproblemer manglende mestring i det daglige. Sykefravær. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 23

24 FORTS. HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning mellom 94 % og 99 % for 2- og 9-åringer. Totalt sett få meldinger til Folkehelseinstituttet, unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner, antall varierer fra år til år høyeste antall i et enkelt år mellom 2002 og 2014 var 13. Graviditet og helseplager Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Økt utrygghet og lavere toleranse for plager i forbindelse med graviditet og fødsel. Tendens til økende vekt gravide. Kreft Gradvis økning nye krefttilfeller, men obs små tall. 11 nye tilfeller i årlig gj.snitt Svingninger etter 1999, men obs svært små tall. Færre enn tre i årlig gjennomsnitt. Tannhelse 90 % av 5-åringene, 69 % av 12- åringene og 24 % av 18-åringene hadde ikke hatt behov for fyllinger i : 76 % opplevde tannhelsen som god eller meget god. Helsestasjon når nesten alle barn i kommunen. Chlamydia ubeskyttet sex, manglende kunnskap. Graviditet og fødsel oppfattes mer som en sykdom enn en normaltilstand, forventninger om at alle skal være «glade og friske», konkurranse-samfunnet. For lite fysisk aktivitet. Utvikling av kreft: Livsstilsfaktorer som røyking, stoffer i miljøet, fedme, kosthold, alkohol, infeksjoner og fysisk aktivitet påvirker kreftrisiko. Stabil dødelighet: bedre behandling, tidlig oppdagelse. Lite smitte i befolkningen. Chlamydia problemer med å bli gravid og større risiko for graviditet utenfor livmoren. Sykemeldinger Større påtrykk etter keisersnitt. Diabetes. Lidelser og kostnader. Foto: Vidar Heitkøtter/GD Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 24

25 3.4 Påvirkningsfaktorer og utfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord-Gudbrandsdal Dette notatet er utarbeidet av helsesøstre og jordmødre i Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk i samarbeid med koordinator i samfunnsmedisin i Nord-Gudbrandsdal i oktober (Andre oppdatering etter 2012) Helsesøstrenes og jordmødrenes opplevelse er at veldig mange barn og unge har gode oppvekstsvilkår i kommunene i Nord-Gudbrandsdal.. En generell utfordring ser ut til å være at det er store sosiale forskjeller i regionen som ellers i landet. Det er viktig å prioritere helsefremmende og forebyggende tiltak som reduserer og ikke øker - disse forskjellene. Oppsummeringen i dette notatet er et uttrykk for helsesøstrenes og jordmødrenes opplevelser av utfordringene. Omfanget av utfordringene varierer fra kommune til kommune. Pga små forhold er vanskelig med en oppsummering for hver enkelt kommune. Graviditet og fødsel Lavere toleranse for plager i graviditeten kan medføre hyppigere sykmeldinger. Samtidig er det også gravide som presser seg langt i krevende yrker. Psykiske plager som angst, nedstemthet og depresjon ser ut til å være i økning eller det er mer åpenhet om plagene - ev. en kombinasjon. Plagene kan bl.a. være relatert til forventninger om at alle skal være glade og flinke, konkurranse om å være flinkest i forhold til fødsel og amming, selvbilde og parforhold. En tendens til økende vekt hos gravide kan være en utfordring når det gjelder både mor og barnets helse. Bruk av internett og sosiale medier gir lett tilgang på mye informasjon også ukritisk og feil informasjon - som kan oppleves skremmende. Mange gravide kan ha lite sosialt nettverk. Det oppleves som en stor utfordring å gi god nok omsorg og helsehjelp til flyktninger, asylsøkere og andre fremmedspråklige pga språkbarriere og kulturforskjeller i tillegg til deres ev. tidligere traumer, fysiske og psykiske plager. Samspill, utvikling og grensesetting Mye besøk rett etter fødsel, stor sosial omgang, for mange tilbud til småbarnsforeldre, tidspress i familien, utearbeidende foreldre med stor arbeidsbelastning og støy/uro gjennom TV/pc/sosiale medier er faktorer som kan gi utfordringer i samspill barn/foreldre. Økt fokus på sikkerhet kan føre til at foreldre legger begrensninger i barnas livsutfoldelse. Når foreldre opplever at det er synd på barna tøyes grensene for barna. Det kan også være kompensasjon for dårlig samvittighet og lite overskudd etter f.eks. samlivsbrudd. For å unngå konflikter kan foreldre lettere gi etter for press fra barna. Bruk av data/pc/tv er et område der grensesetting ser ut til å være utfordrende for foreldre. Sosiale miljøer og nettverk Familier kan være mer sårbare nå enn tidligere på grunn av økt flytting, samlivsbrudd og familiestrukturer som er i stadig endring. Det kan være utfordringer i forhold til integrering av tilflyttere som blir større når en av foreldrene er hjemmeværende og barna ikke begynner i barnehagen. Stigmatisering av familier i små samfunn kan være en sosial utfordring. Noen barn og unge kan ha mindre foreldrekontakt i dag enn tidligere pga mangel på fysisk og/eller psykisk nærvær. Årsaker kan bl.a. være sosiale medier, bruk av mobiltelefon, forhold i arbeidssituasjon, fritidsaktiviteter og endring av samfunnsstruktur. Det kan være vanskelig å få avlastning / bistand i hjem der det er behov for det. Det er mangel på besøkshjem, men også gode ordninger på hjelp i hjemmet. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 25

26 Søvn Det er en rekke problemer relatert til søvn både hos barn og voksne bl. a. fordi foreldrene har andre forventninger til søvnrutiner nå enn tidligere. Det forventes ofte at spedbarn skal sove hele natten, noe som ikke er i tråd med anbefaling om nattamming. Mange foreldre opplever manglende søvn over tid som en hovedutfordring i det å være småbarnsforeldre. Etter samlivsbrudd kan endret døgnrytme ved helgesamvær/bytte mellom bosted føre til uregelmessig søvn. Økt bruk av pc/tv/sosiale medier kan være utfordrende med tanke på leggerutiner og nok søvn Psykisk helse inkludert rus Det ser ut til å være en tendens til mer stressrelaterte plager hos noen barn/unge som deltar i for mange aktiviteter «er alltid på farten». Uro og konsentrasjonsproblemer sees hos en rekke barn - og settes bl.a. i sammenheng med nettverdenen og mange inntrykk, tap av nære relasjoner, samlivsbrudd og konflikter mellom foreldrene. Dårlig trivsel og psykiske plager er en utfordring for en rekke barn og unge. Det kan skyldes mobbing på skolen og på nett, utestengning, ensomhet, tap, vanskelige forhold i familien som rus og vold. Et høyere krav til teoretisk kunnskap i skolen og mindre praksisfag kan også være belastende i tillegg til mer konkurranse i hverdagen (for eksempel i forhold til hvor mange som liker deg og dine innlegg på nett). Fysisk aktivitet, kosthold og vekt Kortere barselopphold kan føre til problemer med å få en god start på og for å lykkes med amming. Det er i tillegg en del feilinformasjon om amming fra nettet, familie og venner. Kulturforskjeller kan også være en årsak til at barn ikke blir ammet. Lett tilgang på usunn mat utgjør en generell helserisiko. I kombinasjon med mindre fysisk aktivitet fører det til overvekt. Lange avstander og manglende tilrettelegging med gang/sykkelveg kan være en årsak til at barn ikke går/sykler til og fra skole/aktiviteter. Selv om lite fysisk aktivitet er en utfordring for mange barn og unge, ser det også ut til å være mange som trener mye innenfor idretter der det ikke er tilstrekkelig fokus på skadeforebygging og variert trening. Det kan gi økt risiko for overtrening og belastningsskader. Det er generelt for mye fokus på kropp og vekt i samfunnet som kan forstyrre kroppsbilde / selvfølelsen. Kulturforskjeller i forhold til vektlegging av fysisk aktivitet. Foto: H. Lorentzen Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 26

27 4 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Lesja kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Etter 1985 har det blitt 425 færre innbyggere i kommunen. Pr. 1. januar 2016 var det 2055 innbyggere i Lesja en nedgang på 4 fra året før. Det var samtidig totalt innbyggere i de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal, en nedgang på 2947 personer etter I 2015 var nettoinnflytting til Lesja svak positiv for første gang etter Antall levendefødte pr. år de siste 10 årene har variert mellom 8 og 32, 17 i Glidende gjennomsnitt viser gradvis nedgang. Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Diagram: Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 27

28 Diagram: Inn- og utflytting, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB.no Diagram: Antall levendefødte, Antall levendefødte i løpet av et år. Kilde: SSB, statistikkbanken Diagram: Folkemengde Nord-Gudbrandsdal, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 28

29 4.1.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Lesja kommune basert på utvikling frem til og middels vekst - antyder en reduksjon av innbyggertallet fra 2055 i 2016 til 1955 i Det forventes en reduksjon på totalt 253 personer i alle aldersgrupper under 66 år. I aldersgruppen år forventes det en økning på 72 personer. I aldersgruppen over 80 år forventes det en økning på 81 personer - fra 141 til 222. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Tabeller: Befolkningsframskriving, År Innbyggere totalt Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB.no Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 29

30 4.1.3 Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lesja kommune over mange år. Antallet var 35 personer i 2002 og 148 personer i I 2015 tilsvarte det 7,2 % av innbyggerne. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig i folkehelsearbeid. Diagram: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 30

31 4.1.4 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Lesja har vært relativ stabil og var 15,3 % i I landet som helhet var andelen 18,3 % i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram: Personer som bor alene, Andel personer (alle aldre) som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 31

32 4.1.5 Botid i kommunen I levekårsundersøkelsen i 2014 oppga 32 % at de hadde bodd i Lesja i mer enn 50 år. 63 % hadde bodd i kommunen mellom 10 og 49 år og 5 % i mindre enn 9 år. I Nord-Gudbrandsdal er det signifikante forskjeller på botid ut fra bl.a. inntekt og utdanningsnivå. De med bachelorgrad har oftere kort botid sammenlignet med personer som bare har grunnskole/realskole. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Dersom det er stadige utskiftninger i nabolaget, påvirker det trivsel, trygghet og den generelle helsen. Kilde: Helsedirektoratet. Bolig - kunnskapsgrunnlag Botid er tatt med som en bakgrunnsvariabel i levekårsundersøkelsene. Diagram: Botid i kommunen, 2013/2014 Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland Fylke: Andeler med botid inntil 9 år, år og 50 år eller mer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: «Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014». Dovre: Andeler med botid inntil 9 år og 10 år eller mer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2013, i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 32

33 4.2 Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen 83 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 trivdes godt eller svært godt med å bo i kommunen. 6 % trivdes dårlig eller svært dårlig. (11 % verken/eller.) Mellom 8 og 9 % av de spurte trivdes med å bo i kommunen, men tenkte likevel på å flytte til en annen kommune. Samme prosentandel mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. 4 % mistrivdes og tenkte på å flytte. Resultatet for regionen tyder på at innbyggerne i Nord-Gudbrandsdal trives bedre i sin kommune enn landet sett under ett. De hyppigste årsakene til at innbyggerne i Nord Gudbrandsdal ønsker å flytte er mulighet for relevant arbeid, kort avstand til familie og venner, og relevante utdanningsmuligheter. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/ Resultat fra ungdataundersøkelsen trinn 2015: Nær 100 % av guttene og 82 % av jentene trivdes svært godt eller godt i nærområdet. 62 % av guttene og 18 % av jentene svarte ja på at de kunne tenke seg å bo i kommunen som voksne. De øvrige svarte nei eller vet ikke. Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Diagram: Trivsel med å bo og leve i kommunen, 2013/2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013 som trivdes godt, svært godt, verken godt eller dårlig og dårlig eller svært dårlig, med å bo og leve i kommunen - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 33

34 Diagram: Ønske om å bo i kommunen, 2013/2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013 som vurderte å flytte eller tenkte å bli boende i egen kommune - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014» og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 34

35 4.2.2 Bolig/boforhold Resultater fra levekårsundersøkelsen i 2014 når det gjaldt boliger/boforhold status i dag og hva som var viktig ved et ønske om å bytte bolig. Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk samlet Enebolig: 71 % har. 56 % ønsker, men andelen reduseres til 19 % i aldersgruppen 67 år eller eldre. Rekkehus: 6 % har. 8 % ønsker. Leilighet: 5 % har. 16 % ønsker. Bofellesskap: Under 1 % har. 4 % ønsker. Servicetilbud: 1 % har. 14 % ønsker, men andelen stiger til 33 % for de som er 67 år eller eldre. Sentrumsnær: 25 % har. 42 % ønsker, men andelen stiger til 56 % for de som er 67 år eller eldre. Nær natur: 51 % har. 45 % ønsker. Lesja Enebolig: 58 % har. 61 % mener det er viktig. Rekkehus: 2 % har. 7 % mener det er viktig. Leilighet: 5 % har. 14 % mener det er viktig. Bofellesskap: 0 % har. 8 % mener det er viktig. Servicetilbud: 0 % har. 10 % mener det er viktig. Sentrumsnær: 18 % har. 41 % mener det er viktig. Nær natur: 54 % har. 51 % ønsker. Gårdsbruk: 50 % har. 13 % mener det er viktig. Eid bosted: 91 % har. 91 % mener det er viktig. Leid bosted: 9 % har. 14 % mener det er viktig, men andelen er større for de som er 50 år eller eldre, med lav utdanning og lav/middels inntekt. Bolig og boområde tilrettelagt funksjonsnedsatte: 3 % har. 7 % mener det er viktig. Kategorien «ønsker» eller «mener det er viktig» omfatter både de som har og ønsker å ha - den aktuelle boligen i dag og de som ønsker å bytte bolig og har nevnt aktuelle bolig som en kvalitet ved boligbytte. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. Resultatene i Lesja viser noe diskrepans mellom dagens situasjon når det gjelder bolig og ønsker for framtiden spesielt når det gjelder sentrumsnær bolig (viktig for flere) og gårdsbruk (viktig for færre). En eventuell diskrepans mellom dagens situasjon og hvilke ønsker innbyggerne i kommunen har for fremtidig bolig, er interessant for boligplanlegging. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 35

36 Diagrammer: Type bolig i dag og ønsker for framtiden enebolig, rekkehus og leilighet, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk som har/har ikke enebolig, rekkehus og leilighet i dag og som ønsker/ønsker ikke de boligtypene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 36

37 Diagrammer: Boforhold i dag og ønsker for framtiden bofellesskap, servicetilbud, sentrumsnær og natur, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk som har/har ikke bofellesskap, servicetilbud, nærhet til sentrum og nærhet til natur i dag og som ønsker/ønsker ikke å ha disse boformene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 37

38 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden gårdsbruk, 2014 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden eid bosted, 2014 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden leid bosted, 2014 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden tilrettelagt for funksjonsnedsatte, 2014 Forklaring diagrammer denne siden: Andeler med gårdsbruk, eid eller leid bolig og bolig/boområde tilrettelagt for funksjonsnedsettelse og andeler som mener det er viktig å ha disse boforholdene - av de som svarte levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 38

39 4.2.3 Arbeidsforhold 55 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen og som var i arbeid - i Lesja i 2014 hadde heltidsstillinger. De resterende hadde deltidsstillinger. Undersøkelsen viste at de med heltid i regionen oftest rapporterte at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket seg sammenlignet med innbyggere i deltidsstillinger. De med lav bruttoinntekt anga sjeldnere at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket i forhold til stillingsstørrelse sammenlignet med de med middels og høy bruttoinntekt. I Lesja hadde 42 % flere arbeidsforhold. De fleste av dem var selvstendig næringsdrivende i tillegg til arbeidstakere. Undersøkelsen omfattet ikke spørsmål om årsaker til og konsekvenser av å ha flere arbeidsforhold. At de som ønsker det, har anledning til å arbeide deltid, sikrer fleksibilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det fører sannsynligvis også til at flere er i arbeid enn det ellers ville ha vært. Mange deltidsansatte ønsker likevel å arbeide heltid eller å arbeide mer enn avtalt uten at de får anledning til det. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet. Samtidig har ufrivillig deltid en viktig kjønnsdimensjon, idet de aller fleste som arbeider ufrivillig deltid, er kvinner. Tallet på deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid pr. uke, er høyest i kvinnedominerte yrke uten krav til høyere utdanning. Kilde: Meld. St. 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Diagram: Heltids- og deltidsarbeid, 2014 Andeler med deltids- og heltidsarbeid av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 39

40 Diagram: Antall arbeidsforhold, 2014 Andeler med en eller flere arbeidsforhold av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØFnotat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 40

41 4.2.4 Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekt: Det har vært svingninger mellom 9,6 % og 12,2 % når det gjelder andel personer i Lesja kommune i husholdninger med lav inntekt fra 2005 til Sistnevnte år var andelen 11,4 %. I landet som helhet var den 11 %. I aldersgruppen 0-17 år har det vært noe svingninger i andel personer i husholdninger med lav inntekt i samme periode. Høyeste verdi var i %. I landet som helhet var den 11 % samme år Personlig økonomi: I levekårsundersøkelsen i 2014 rapporterte 16 % av de spurte i Lesja at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende: løpende utgifter en ukes ferie utenfor hjemmet i året PC og internett-tilgang eie en bil betale for undersøkelse og behandling hos tannlege I barnefamilier rapporterte 4 % at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende, at barn/unge i husstanden: har eget rom kan ta med venner hjem får delta i og selv ha bursdagsfeiring kan delta på fritidsaktiviteter har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter I Ungdataundersøkelsen på trinn i Lesja i 2015 anga rundt 25 % at de verken hadde hatt god eller dårlig råd og mellom 1 og 4 % at de hadde hatt dårlig råd hele eller stort sett hele tiden. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. «Barn og ungdommer i lavinntektsfamilier opplever sin helse som dårligere enn barn og ungdommer flest gjør, og disse forskjellene er enda større når vi spør foreldrene,» (Sandbæk og West Pedersen, 2010) Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 41

42 Diagram: Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre, Diagram: Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år, Forklaring diagrammer denne siden for alle aldre og alder 0-17 år: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 42

43 Diagrammer: Økonomi og utgifter, 2013/2014 Andeler med økonomi til å klare eller ikke klare definerte utgifter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 43

44 Diagrammer: Økonomi og utgifter til barn og unge, 2013/2014 Andeler med økonomi til å klare eller ikke klare definerte utgifter til barn/unge - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 44

45 4.2.5 Mottakere av sosialhjelp Det har vært mindre svingninger i andelen som har mottatt sosialhjelp i Lesja kommune i aldersgruppen år - men totalt sett en liten nedgang - fra 2001 til I perioden var andelen 2,2 % (23 personer) i årlig gjennomsnitt. I aldersgruppen år i samme periode var tallene anonymiserte (små tall). Etter 2001 har den høyeste andelen i denne aldersgruppen vært 5,7 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 45

46 Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 46

47 4.2.6 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Lesja i januar måned har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet etter 2001, men i de fleste årene ligget noe lavere. I januar 2014 var den 0,9 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år i 2014 er anonymisert pga små tall. Statistikken viser ikke sesongvariasjonene. Kilde: kommunehelsa I januar 2016 var 2,3 % av arbeidsstyrken (25 personer) helt arbeidsledige. Kilde: NAV Å arbeide har en egenverdi for å opprettholde god psykisk helse. Arbeid gir glede, selvfølelse, mening og tilhørighet, og i dagens samfunn er identiteten vår i større grad enn før knyttet opp mot det arbeidet vi gjør. Det gir evne til å forsørge seg selv og andre og slik en følelse av kontroll over eget liv. Kilde: Folkehelserapporten 2014 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram: Arbeidsledighet, Registrerte arbeidsledige per januar måned i prosent av befolkningen (15-74 år) Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 47

48 4.2.7 Sykefravær Legemeldt sykefravær i Lesja har stort sett vært stabilt i årene etter I 2014 var det 3,9 %. Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Legemeldt sykefravær, Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. År. Kilde NAV.no Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 48

49 4.2.8 Arbeidsavklaringspenger Andelen som mottok arbeidsavklaringspenger i Lesja kommune i perioden (årlig gjennomsnitt) var 3,4 % (43 personer). Det var noe nedgang fra perioden før. I januar 2016 var det 2,9 % og 36 personer. (Kilde. NAV, befolkningen er hentet fra TPS, uttrekk Tallene er foreløpige tall og kan avvike noe fra den offisielle statistikken.) Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Arbeidsavklaringspenger, 3 års glidende gjennomsnitt Andel på arbeidsavklaringspenger i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 49

50 4.2.9 Uføretrygd Det har vært små svingninger i andelen uføretrygdede i Lesja kommune etter I perioden var det 123 personer som var uføretrygdet i kommunen i årlig gjennomsnitt, dvs. 8,3 % av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Diagram: Uføretrygd, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 50

51 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Lesja kommune har i mange år hatt en gradvis reduksjon, men med noe stabilisering de siste årene, i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2014 var andelen i alderen 30 til 39 år på 15,2 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 51

52 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Lesja kommune har hatt en nedgang etter I (årlig gjennomsnitt) var det 18 %. I landet som helhet var det 24 % i samme periode. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram: Frafall i videregående skole, 3 års glidende gjennomsnitt, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 52

53 Separasjoner Fra 2003 til 2014 varierte antall separasjoner i kommunen fra rundt 3 til 8 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Separasjoner i kommunen, Antall separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 53

54 Barnevern 5 års glidende gjennomsnitt viser en gradvis økning i antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet etter I 2001 var det 14 og i barn.* Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. *Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Årlige tall. Kilde: SSB / Kostra Diagram: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, 5 års glidende gjennomsnitt, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Fem års glidende gjennomsnitt. Utregning er basert på årlige tall i kilde, SSB / Kostra Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 54

55 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Andel av de spurte i levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 som opplevde at de hadde bra tilgang på nevnte tilbud i nærområdet: God kollektivtransporttilbud: 27 % Mulighet for å treffe naboer og andre mennesker på offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler med mer: 58 % Bra tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 76 % Bra tilgang til merket sti og løypenett sommer og vinter: 93 % Bra tilgang til trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier som er tilgjengelig for alle (rullator, barnevogn, rullestol med mer): 73 % Forhold som ble vurdert til å være ganske eller svært viktig av 75 % eller flere av de som svarte på levekårsundersøkelsen, mht det å bo i Lesja kommune: Trygghet i nærmiljøet - ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig (92 %) Godt oppvekstmiljø for barn (75 %) Godt sosialt miljø på stedet (79 %) God kontakt med folk i nabolaget (75 %) God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse) (79 %) Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv (88 %) Liker den naturtypen som omgir stedet (85 %) Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende (75 %) Mulihet for relevant arbeid for deg (75 %) Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper (78 %) Av de som svarte på Ungdataundersøkelsen på 8. og 10. trinn i Lesja syntes følgende andel det var svært bra eller nokså bra i forhold til: Lokaler der de kan treffe andre unge på fritida: 24 % Tilbud til ungdom er når det gjaldt idrettsanlegg: 66 % Kulturtilbud (kino, konsertscene, bibliotek e.l.) til ungdommen: 59 % Kollektivtilbudet: 47 % 86 % i regionen opplevde det som svært eller ganske trygt å ferdes ute om kvelden på gater og veier i nærmeste sentrum eller tettsted. Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse. Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser ol. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 55

56 Diagram: Lokalmiljøet ungdommens opplevelser, 2015 Andel som har svart «svært bra» eller «nokså bra» på spørsmålene tenk på områdene rundt der du bor hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder lokaler til å treffe andre unge på fritida, idrettsanlegg, kulturtilbudet og kollektivtilbudet. Kilde: Ungdataundersøkelsen i Nord- Gudbrandsdal 2015 Diagram: Kollektivtransport, møteplasser, idretts- og aktivitetstilbud, 2014 Andel som rapporterte at de hadde kollektiv transport, offentlige møteplasser eller idretts- og aktivitetstilbud i nærområde - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Diagram: Merkede og opplyste stier, løyper og veier, 2014 Andel som rapporterte at de hadde merkede stier/løyper og opplyste stier/veier - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/20 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 56

57 Dagrammer: Bomotiver, 2013/2014 Andel som vurderte definerte forhold som viktig av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013, målt i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Vurdering av forhold som var viktig for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk i 2014, der 1 er uviktig og 5 svært viktig for de forskjellige forholdene. Arbeid/utdanning: Relevante utdanningsmuligheter for partner. Relevante utdanningsmuligheter for deg. Mulighet for relevant arbeid for partner. Mulighet for relevant arbeid for deg. Kort reise til arbeid/utdanningssted. Barns oppvekstmiljø: Godt oppvekstmiljø for barn. Godt barnehage og skoletilbud. Gode muligheter for lek og utfoldelse. Relevant utdanningsmuligheter for barn/unge. Sosialt miljø: God kontakt med folk i nabolaget. Lett å finne venner. Lett å bli akseptert som den jeg/vi er. Godt sosialt miljø på stedet. Familietilknytning og/eller stedstilknytning: Bolig/eiendom har tilhørt familien eller slekten. Har sterk identitet knyttet til stedet/regionen. Familietilknytning. Aktiviteter og erfaringer har skapt en spesiell tilknytning til stedet. Kort avstand til familie og venner Fysisk miljø med klima, støy, bebyggelse, innsyn: Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende. Bebyggelsen og type strøk. Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Slippe innsyn, innblanding og sosial kontroll fra naboer Tilgjengelighet til ulike typer goder: Variert og godt tilbud av butikker og forretninger. Bra kulturtilbud (kino, revy, kafeer ol). God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse). Boligpris. Fysisk miljø med natur og friluftsliv: Liker den naturtypen som omgir stedet. Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv. Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 57

58 4.3.2 Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging I Lesja var det mellom 4 og 9 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 som anga at de hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet. Bevegelse: å bevege seg i og rundt egen bolig, bevege seg i sitt nærmiljø, å komme seg til natur- og friluftsområde i kommunen Tilgjengelighet: til offentlige bygg, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud eller offentlig transport i kommunen). Det var 3 % som anga at de hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. I regionen var det særlig de som var 70 år eller eldre som hadde utfordringer når det gjaldt bevegelse og tilgjengelighet. Offentlige tjenester, infrastruktur, kulturliv og næringsliv må understøtte en akttiv og trygg aldring ved å legge til rette for deltakelse og inkludering. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Tilgjengelighet omfatter alt fra fysisk tilgang til bygninger, sosiale møteplasser og arrangementer, tilrettelegging av transport og gangveier, til kognitive forutsetninger for å ta i bruk dataverktøy og automatiserte løsninger. Kilde: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Diagram: Problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging i kommunen, 2014 Andel som rapporterte en eller flere problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk i 2014, i prosent. Bevegelse: å bevege deg i og rundt egen bolig, bevege deg i ditt nærmiljø, å komme deg til natur- og friluftsområde i din kommune Tilgjengelighet: offentlige bygg i din kommune, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud i din kommune, offentlig transport i din kommune Informasjon /Annet: å lese informasjon fra offentlig tjeneste i din kommune, annet Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 58

59 4.3.3 Støy Det var totalt sett få som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 som var middels, mye eller ekstremt mye plaget med støy om natten. Ca. 4 % var middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 8 % var litt plaget, og 88 % hadde ikke plager. Mellom 1 og 2 % anga at de var middels, mye eller ekstremt mye plaget av en av følgende støykilder om natten: tog og industrianlegg/næringsvirksomhet. I regionen opplever de over 50 år sjeldnere støyplager enn de under 34 år. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade.. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Kilde: Folkehelseinstituttets temasider om hørsel og støy, 2014 Diagram: Støyplager om natten som skyldes veitrafikk, 2014 Andeler som rapporterte støyplager fra veitrafikk om natten av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 59

60 4.3.4 Drikkevannskvalitet I 2014 var det tilfredsstillende analyseresultater for 94 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken (se tekst til diagram). For de resterende 6 % var det manglende eller usikre data. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Drikkevannskvalitet (hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet), 2014 Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. God drikkevannsforsyning: Tilfredsstillende analyseresultater. For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er kriteriene at minst 12 prøver må være analysert og minst 95 % av disse må være tilfredsstillende. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende. Mindre god drikkevannsforsyning: Ikke tilfredsstillende analyseresultater For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er ikke tilfredsstillende definert som vannverk med avvik i mer enn 5 % av prøvene, med minimum 12 prøver analysert. For leveringsstabilitet er ikke tilfredsstillende her definert som mer enn 30 minutter ikke-planlagte avbrudd per år. For samlekategorien er ikke- tilfredsstillende her definert som enten ikke tilfredsstillende hygienisk kvalitet eller ikke tilfredsstillende leveringsstabilitet eller ikke tilfredsstillende på begge parameterne. Mangelfulle eller usikre data: Det er mangelfulle data/tatt for få prøver til å kunne si noe sikkert om drikkevannskvaliteten. Minst 12 prøver må være analysert mht. E.coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet. Denne kategorien omfatter også de som mangler data (eller har registrert resultater for sent). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 60

61 4.3.5 Trivsel på skolen og krenkende adferd blant ungdom Ved vurdering av trivsel og mobbing, bør en se på data både fra skoleporten og kommunehelsa i tillegg til Ungdata. Kommunehelsa oppgir 5-års glidende gjennomsnitt og gjør det mulig å vurdere trender over tid. Skoleporten og Ungdata oppgir data fra enkelt år. Opplevelse av trivsel på skolen I perioden (årlig gjennomsnitt, kommunehelsa) oppga 87 % på 7. trinn og 91 % på 10. trinn at de trivdes på skolen. Score på skoleporten var 4 på 7. trinn i skoleåret 15/16 og 4,1 på 10. trinn. (Skala 1 til 5, der høy verdi antyder god trivsel.) 88 % sa at de var helt enig eller litt enig i utsagnet: «Jeg trives på skolen» av de som svarte på Ungdataundersøkelsen i 2015, trinn, Lesja. Krenkende adferd I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing på 7. trinn i Lesja kommune 9 %. På 10. trinn var det ikke oppgitt andel pga små tall. Score på skoleporten var 1,2 både på 7. og 10. trinn i skoleåret 15/16. (Skala 1 til 5, der lav verdi antyder lite mobbing.) 14 % av de som svarte på Ungdataundersøkelsen i 2015 i Lesja anga at de ble utsatt for plaging/trusler/utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. På regionnivå (Ungdata) i 2015 anga: 5 % at de utsatte andre unge for plaging/trusler/ utfrysing på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. 3 % at de ble utsatt for - og 3 % at de utsatte andre for - plaging eller trusler på internett eller mobil omtrent hver 14. dag eller oftere. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 61

62 Diagram: Trivsel på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Trivsel på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever på 7. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 62

63 Diagram: Trivsel på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Trivsel på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever på 10. trinnsom trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 63

64 Diagram: Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Mobbing på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, 2015 Andel elever i 7. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 64

65 Diagram: Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Mobbing på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, 2015 Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 65

66 4.3.6 Sosial støtte I Lesja anga 74 % som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 at de sjelden eller aldri var ensomme. 22 % var det av og til, og 4 % var det ofte. 4 % visste ikke om de savnet eller savnet å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. I regionen var det ikke signifikante forskjeller for kjønn, alder, utdanning, inntekt eller om man hadde kjæledyr mht opplevelse av ensomhet eller savn av sosial støtte I ungdataundersøkelsen i trinn i regionen oppga 92 % - som i Lesja - at de helt sikkert hadde eller trodde de hadde minst en minst en venn som de kunne stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. 2 % i regionen hadde ingen de ville kalle venner da de svarte på undersøkelsen. 12 % i Lesja hadde vært plaget med ensomhet i løpet av siste uke. Ved personlige problemer sa litt over halvparten i regionen at de helt sikkert ville ha snakket med eller søkt hjelp hos venner og rundt 40 % foreldrene. 11 % sa at de ikke ville snakket med noen. Når det gjaldt støtte fra lærerne var 48 % helt enige og 43 % litt enige i at lærerne i regionen brydde seg om dem. Ensomhet og mangel på sosial støtte forringer livskvaliteten, påvirker menneskers mestringsressurser og medfører risiko for dårligere helse. Vi kan derfor se på dette som utfordringer som er av spesiell interesse i folkehelsearbeidet. Forskningen på ensomhet og sosial støtte har brukt ulike spørsmål og rapporterer litt ulike tall. Et fellestrekk ved resultatene er at de tyder på at deltagelse er en viktig samlende faktor; det å ikke være i utdannelse, arbeid eller annen aktivitet påvirker naturlig nok muligheten for å knytte og opprettholde bånd. Dårlig helse og/eller økonomiske problemer kan også påvirke mulighetene for deltagelse. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Diagram: Jevnaldrende fortrolige, 2015 Andeler jenter og gutter som har - eller ikke har - venner som de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. Kilde: Ungdataundersøkelse trinn i Nord-Gudbrandsdal, 2015 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 66

67 Diagrammer: Ensomhet og fortrolige venner (sosial støtte), 2013/2014 Forklaring begge diagrammer: Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013 som rapporterte forskjellige opplevelser av ensomhet av og av å ha noen som de kunne snakke fortrolig med - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØFnotat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 67

68 4.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Det har vært små svingninger i antall innleggelser på sykehuset pga personskader - inkludert lårbensbrudd - de siste årene I perioden ble det lagt inn 25 personer fra Lesja på sykehus etter ulykker (i årlig gjennomsnitt). 5 av innleggelsene skyldtes lårbensbrudd (inkludert hoftebrudd). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram: Sykehusinnleggelser lårbensbrudd, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med lårbensbrudd per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 68

69 Diagram: Sykehusinnleggelser etter ulykker, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 69

70 4.4.2 Trafikkulykker 6 av de 50 dødsulykkene (58 drepte totalt) i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal i perioden skjedde i Lesja kommune. I samme periode ble 980 personer skadet i trafikken i Nord-Gudbrandsdal, 105 av disse i Lesja kommune. Det var 6 dødsulykker i regionen i personer ble skadet i trafikken i Lesja i Juni er den måneden som er mest ulykkesutsatt. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Men våre muligheter for å forebygge ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. Kilde: Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Diagram: Dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på måneder, Antall dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på måned ulykkene skjedde. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 70

71 Diagram: Dødsulykker i veitrafikken fordelt på ulykkessted, Antall dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på kommune der ulykken skjedde. Kilde: SSB Diagram: Antall skadde i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal, Antall skadde i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på år ulykkene skjedde. Kilde: SSB Diagram: Antall skadde i veitrafikken, ulykkessted, Antall skadde i veitrafikken i de forskjellige kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 71

72 4.4.3 Vold Tall fra ungdataundersøkelsen i regionen trinn 2015 minst en gang siste året: 6 % hadde blitt utsatt for trusler om vold 18 % hadde blitt slått uten å få synlige merker 7 % hadde fått sår eller skader pga vold uten at de trengte legebehandling Under 1 % hadde blitt skadet så sterkt at det krevde legebehandling Tall fra ungdataundersøkelsen i regionen trinn 2015: 14 % hadde blitt slått av en voksen i familien en eller flere ganger (2 % mer enn 10 ganger) noe flere jenter enn gutter 86 % av disse hadde ikke forsøkt å si fra til noen Av de som forsøkte å si fra til noen snakket de fleste med foreldre/foresatte, venner, helsesøster eller nære slektninger 3/4 av de som sa fra opplevde at de ble tatt på alvor da de forsøkte å si fra (alle jentene opplevde at de ble tatt på alvor) 86 % sa at den de sa fra til gjorde noe med dette (alle jentene opplevde at den de sa fra til, gjorde noe) I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Vold i nære relasjoner har også store sosiale konsekvenser og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsuførhet. Å utsettes for vold i hjemmet gir barn risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. I tillegg til lidelser for enkeltpersoner og familier, er det store samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner. Kilde Stortingsmelding 15 ( ), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Til tross for større åpenhet og bevissthet rundt vold i nære relasjoner opplever mange det som vanskelig å identifisere seg selv som voldsutsatt - rollen er assosiert med avmakt og stigmatisering. Kilde: Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. Norsk krisesenterforbund Diagram: Utsatt for vold, trinn, regionen, 2015 Andeler som har blitt utsatt for trusler om vold, slått uten å få synlige merker eller fått sår eller skader pga vold uten at det var nødvendig med legebehandling i løpet av de siste 12 månedene trinn, regionen. Kilde: Ungdataundersøkelse Nord-Gudbrandsdal 2015 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 72

73 4.5 Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Følgende viser deltakelse i forskjellige aktiviteter (de siste 6 månedene) for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014: Foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts-, og miljøorganisasjoner: 59 % har vært aktive. 41 % har ikke vært aktive. Musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett: 76 % deltok. 24 % deltok sjelden eller aldri. Museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser: 80 % besøkte. 20 % besøkte svært sjelden eller aldri. I regionen anga de med grunnskole at de var mindre aktive i organisasjonsvirksomhet (som nevnt i pkt. 1) enn de med videregående og de med høyere utdanning. De med høy bruttoinntekt var oftere aktive enn de med middels som igjen var oftere aktive enn de med lav bruttoinntekt. Personer over 67 år anga at de deltok sjeldnere i aktiviteter (som nevnt i pkt 2) enn yngre. De med bachelorgrad eller høy bruttoinntekt anga at de oftere deltok i aktiviteter enn de med grunnskole eller lav bruttoinntekt. Kvinner rapporterte oftere at de besøkte møteplasser (som nevnt i pkt. 3) enn menn. De med bachelorgrad besøkte oftere møteplassene enn de med videregående som igjen besøkte møteplassene oftere enn de med grunnskole/realskole Tall fra ungdataundersøkelsen i Lesja i 2015: Ca. 70 % var med, og ca. 10 % hadde aldri vært med i en organisasjon/klubb/lag/ forening 70 % hadde vært med på fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening 15 % hadde drevet med musikk minst to ganger siste uke 12 % hadde hatt lønnet ekstra jobb minst to ganger siste uke Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd. Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerte kultur i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Kilde: Bedre helse med kultur. En artikkel fra NTNU Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 73

74 Diagram: Ungdoms deltakelse i foreninger og organisasjoner, 2015 Andeler i Lesja, Sel, Lom, Skjåk og Regionen (eksl. Dovre) som rapporterte aktivitet organisasjon, arbeid eller musikk siste måned. Kilde: Ungdataundersøkelsen 2015 Diagram: Aktiv og passiv deltakelse i organisasjoner og foreninger, Dovre 2013 Andeler som deltok aktivt, deltok passivt eller ikke deltok i forskjellige organisasjoner av de som svarte på levekårsundersøkelsene i Dovre i 2013, i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 74

75 Diagram: Deltakelse i foreninger og organisasjoner, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland som rapporterte at de hadde vært aktive / ikke aktive i forskjellige foreninger og organisasjoner- av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØFnotat 13/2014. Diagram: Deltakelse i aktiviteter, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland som rapporterte at de hadde deltatt/ikke deltatt i forskjellige aktiviteter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Diagram: Besøk på møteplasser, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland som rapporterte at de hadde besøkt/ikke besøkt forskjellige møteplasser - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 75

76 4.5.2 Tid brukt på ulike medier Følgende viser hvor stor prosentandel som ikke brukte tid og som brukte mer enn to timer på forskjellige medier «en vanlig dag» (gjennomsnittsdag) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014: Ingen tid Mer enn 2 timer Se på TV: 4 % 39 % Høre på radio/musikk: 10 % 27 % Lese aviser, ukeblad, bøker: 2 % 6 % Spille dataspill/tv-spill: 84 % 0 % Bruk av sosiale medier: 44 % 5 % Surfe på nettet: 24 % 7 % I gjennomsnitt brukte innbyggerne i Lesja nærmere 2 timer daglig på dataskjerm i fritiden og noe over 2 timer på TV/DVD/Video. For detaljer i tidsbruk, henvises det til diagrammene de påfølgende sider Tall fra ungdataundersøkelsen i regionen i 2015 tid på skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) daglig utenom skoletid: Mindre enn 1 time: 7 % 1-2 timer: 20 % 2-3 timer: 24 % 3-4 timer: 22 % Mer enn 4 timer: 15 % Mer enn 6 timer: 12 % Det var langt flere jenter enn gutter som brukte mye tid på sosiale medier og omvendt når det gjaldt dataspill. I Lesja var det 83 % som brukte 2 timer eller mer på skjerm daglig. «Et perspektiv vi ofte glemmer når barn og nye medier diskuteres, er verdi- og utdanningsdimensjonen. I en kronikk av Brandtzæg og Endestad (2003) i Dagbladet i fjor understrekes det at de nye mediene gir barn og unge tilgang til verdifull informasjon som de kanskje ikke kunne fått tak i andre steder. De muliggjør også lek og kommunikasjon, uavhengig av tid og rom. Flere studier kan også påvise at videospill kan føre til positive helseeffekter både innen psykisk rehabilitering og utvikling av sosiale ferdigheter (Griffiths, 2004). Elektroniske spill gir barn nye muligheter til å prøve ut grenser og leke det de aldri vil bli (Jones, 2004). Videre brukes elektroniske spill i terapeutiske sammenhenger (Griffiths, 1997a, 1997b). Alle barn, som voksne, trenger forandring og et aktivt liv, noe også Gerard Jones (2004) påpeker. Impulser fra forskjellige hold kan bidra til likevekt. Det blir viktig å gi barna kompetanse til å håndtere medieverdenen på en fornuftig måte.» Kilde: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 41, nummer 11, 2004 Tiden i ro bør begrenses og deles opp med små aktive pauser. Lang tid foran pc, tv eller annen skjerm bør unngås. Det anbefales å forsøke å inkludere minst fem minutter med å stå, gå eller drive med lett aktivitet pr. time med skjermbruk. Det gjelder også på arbeid, og også for dem som ellers er mye i aktivitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 76

77 Diagram: Skjermtid, 2015 Andeler som brukte definert tid daglig på skjerm (TV, mobil, data, nettbrett) utenom skolen. Tilgang til data for øvrige kommuner mangler pr. i dag. Kilde: Ungdataundersøkelsen, 2015 Diagram: Skjermtid generelt og tid på data, 2015 Andeler som brukte mer enn to timer daglig på skjerm (TV, mobil, data, nettbrett) eller datamaskin utenom skolen. Kilde: Ungdataundersøkelsen, 2015 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 77

78 Diagram: Tid brukt på å se TV en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å høre på radio/musikk en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å lese (aviser, ukeblad, bøker) en «vanlig dag», 2014 Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 78

79 Diagram: Tid brukt på å spille datapill/tv-spill en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på sosiale medier en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å surfe på nettet en «vanlig dag», 2014 Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 79

80 Diagram: Tid brukt på ulike aktiviteter inkludert medier, Dovre 2013 Bruk av tid på ulike aktiviteter inkludert medier - for andeler - av de som svarte på levekårsundersøkelsene i Dovre i 2013, i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 80

81 4.5.1 Tid brukt på lekser Gjennomsnittligtid brukt per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletida) for elever på ungdomsskolen i 2015 gutter / jenter: Mindre enn 1 time: 66 / 34 % 1-2 timer: 23 / 33 Mer enn 2 timer: 13 / 33 % I Lesja var 31 % av elevene litt eller helt enige i utsagnet «Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid». Det var flere jenter enn gutter som måtte bruke helgene til skolearbeid. Det har i flere år pågått debatter i Norge om betydningen av lekser og leksefri skole. Det er stor uenighet på dette området. I følge forsker Karin Gustavsen Tvetene kan lekser gi stressrelaterte sykdommer. Diagramm: Tid brukt på lekser, 2015 Svarfordeling på spørsmål om hvor lang tid den enkelte elev brukte gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletida). Andel i prosent, begge kjønn. Regionale tall. Kilde: Ungdataundersøkelsen i Nord-Gudbrandsdal Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 81

82 4.5.2 Fysisk aktivitet I ungdataundersøkelsen i regionen i 2015 sa 59 % at de var fysisk aktiv (svette eller andpustne) mer enn 3 ganger i uken og 12 % 1-2 ganger i måneden eller sjeldnere. I Lesja var 91 % fysisk aktiv (svette eller andpustne) minst ukentlig I levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 anga 54 % at de drev med lett fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke og 27 % at de drev med hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer. 11 % drev med lett fysisk aktivitet i mindre enn 1 time og 28 % hard fysisk aktivitet mindre enn 1 time pr. uke. Det var ikke signifikante forskjeller i regionen når det gjaldt lett fysisk aktivitet, men klare forskjeller når det gjaldt hard fysisk aktivitet bl.a. hadde de med høy inntekt og utdanning oftest hard fysisk aktivitet i tre timer eller mer pr. uke. Menn, de over 67 år og de med lav utdanning var mest fornøyd med sitt fysiske aktivitetsnivå. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig at barn skal oppnå normal vekst og utvikling og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutt hver dag. I tillegg bør barn og unge utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir større muskelstyrke og styrker skjelettet. Helsedirektoratet anbefaler videre at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Det vil si å utføre aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Diagram: Fysisk aktivitet, ungdom, 2015 Hvor ofte andeler av ungdommen på trinn var så fysisk aktive at de ble andpustne elle svette. Kilde: Ungdataundersøkelse Nord-Gudbrandsdal 2015 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 82

83 Diagrammer: Lett fysisk aktivitet, 2013/2014 Andeler med tid brukt på lett fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og ukentlig fysisk aktivitet i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Diagrammer: Hard fysisk aktivitet, 2013/2014 Andeler med tid brukt på hard fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 83

84 4.5.3 Kosthold Der ikke annet er nevnt, er data fra levekårsundersøkelsen i Lesja i Generelt: 59 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt, og flesteparten av de øvrige at det var sunt og usunt. 3% ønsket et sunnere kosthold. Måltider: 93 % spiste frokost, 84 % lunsj og 93 % middag mer enn 5 dager i uken. 52 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. I ungdataundersøkelsen i 2015 i Lesja anga mellom 75 og 80 % av elevene på trinn at de spiste frokost, ca. 60 % formiddagsmat og i overkant av 90 % middag hver dag. 16 % spiste frokost og 7 % formiddagsmat sjeldnere enn 1 gang i uken i regionen Frukt, bær og grønnsaker: 59 % spiste frukt og bær, og 52 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. Fisk: 53 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. Brus og energidrikk: 11 % drakk brus/saft med sukker og 9 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 16 % drakk brus/saft med sukker og 11 % drakk kunstig søtet brus/saft 2 4 ganger i uken. I ungdataundersøkelsen i 2015 i regionen anga 4 % at de drakk energidrikk mer enn 4 ganger i uken og 11 % 1-3 ganger i uken. Søtsaker/kaker: 15 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken og 42 % 2-4 ganger i uken. Levekårsundersøkelsen viste noen forskjeller mellom ulike grupper av mennesker i Nord-Gudbrandsdal: Kvinner spiste mer frukt, bær, grønnsaker og salat enn menn Menn drakk hyppigere brus/saft med sukker enn kvinner. Det samme gjaldt de mellom 16 og 35 år sammenlignet med de eldre. De med høyere utdanning spiste mest frukt, bær og grønnsaker og oppfylte oftest anbefalingen om fire måltider eller mer hver dag. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 84

85 Diagram: Måltider ungdommen trinn, regionen, 2015 Ander som spiste frokost, formiddagsmat og middag sjeldnere enn 1 dag i uken, 2-5 ganger i uken og hver dag. Kilde: Ungdataundersøkelsen Nord-Gudbrandsdal, 2015 Diagram: Antall måltider pr. dag, 2013/2014 Andeler som spiste færre eller mer enn 4 måltider pr. dag av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Diagram: Daglige måltider, 2013/2014 Andeler som spiste forskjellige måltider daglig av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØFnotat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 85

86 Diagram: Inntak av frukt/bær, grønnsaker, vann/farris, 2013/2014 Andeler med daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker og vann/farris av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Diagram: Inntak av brus og søtsaker, 2013/2014 Andeler med inntak av brus/saft og søtsaker/kaker mer enn tre dager i uken av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og mer enn to dager i uken i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 86

87 4.5.4 Røyk og snus Resultat fra ungdataundersøkelsen i Lesja på trinn i følgende andel anga at de røykte eller brukte snus sjeldnere enn en gang i uken. Røyking - nær 100 % Snus nær 100% Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang med noe svingninger - fra 2008 til års glidende gjennomsnitt ga en andel på 17 % i 2008 og 13 % i Sistnevnte var omtrent på samme nivå som landet som helhet (10 %) % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 anga at de røykte (daglig eller av og til). 4 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å røyke. (30 % hadde sluttet.) 9 % brukte snus (daglig eller av og til). Rundt 1 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å bruke snus. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Bruk av snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule og har flere andre negative effekter. Snus øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. Kilde: Helsedirektoratet. Sykdom og helseskader ved snus. Undersøkelser i Norge har vist tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne, men ikke for bruk av snus. Kilde: ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 87

88 Diagram: Røyking, gravide kvinner, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Røyking, 2013/2014 Diagram: Bruk av snus, 2013/2014 Forklaring til diaagrammer røyking og bruk av snus: Andeler som ikke røyker og røyker (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 88

89 4.5.5 Alkohol og andre rusmidler Resultat fra på Ungdataundersøkelsen på trinn i Lesja eller regionen i 2015: 17 % fikk lov å drikke alkohol av foreldrene sine (Lesja) 11 % hadde drukket så mye at de hadde følt seg tydelig beruset (Lesja) 5 % hadde drukket så mye at de hadde følt seg tydelig beruset mer enn 6 ganger siste 6 måneder (regionen) 9 % drakk alkohol 1-3 ganger i måneden eller hver uke (regionen) En liten prosentandel hadde drukket en drink/en alkoholenhet allerede som 10- åringer (regionen) Ungdommen skaffet seg alkohol gjennom foreldre, venner, andre voksne eller de tok hjemme (regionen) Resultat fra på Ungdataundersøkelsen på trinn i regionen i 2015: 11 % hadde vært passasjerer hos en sjåfør som hadde drukket alkohol 3 % hadde selv kjørt moped/annet motorisert kjøretøy etter å ha drukket alkohol 1 % hadde brukt hasj minst en gang siste 12 måneder 6 % hadde brukt dopingmidler minst en gang siste 12 måneder (en liten prosent 6 ganger eller mer) Av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014, anga 9 % at de drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke (gjennomsnitt siste tre måneder) og 7 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 2 % anga at de drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 37 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (1 alkoholenhet er en flaske (33 cl) øl på 4,5 vol eller et glass vin (15 cl) på 12 vol eller et lite glass brennevin 40 vol.) Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og hvordan kroppen reagerer på disse. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer og avhengighet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Fakta om forbrenning av alkohol. Kommunen er en viktig arena for forebygging, identifisering, kartlegging, behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Helsedirektoratet anbefaler at kommunens innsats på rusmiddelfeltet nedfelles i helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Rusmiddelarbeid i kommunen omfatter blant annet forvaltning av alkoholloven, rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon. Det er spesielt viktig å forebygge overfor barn og unge for på den måten å hindre risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk senere i livet. Kommunen har også et ansvar for behandling og oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Mange med rusmiddelproblemer har også samtidige psykiske lidelser, og kommunene har en sentral rolle i kartlegging, behandling og oppfølging av disse. Kilde: Helsedirektoratet. Rusmiddelarbeid i kommunene. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 89

90 Diagram: Alkoholbruk pr. uke, 2013/2014 Andeler som ikke drikker og drikker alkohol målt i enheter pr uke i gj.snitt siste tre måneder - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 90

91 4.6 Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger Tall fra ungdataundersøkelsen i Lesja i 2015 (Se diagram for regionale tall): 68 % var svært eller litt fornøyd med helsa Hhv 97 og 51 % av guttene/jentene var stor sett fornøyd med seg selv - passer ganske/svært godt Hhv 15 og 49 % av guttene / jentene var ofte skuffet over seg selv - passer ganske/svært godt % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 opplevde at helsa var god eller meget god. På spørsmålet om de hadde et godt liv, svarte 84 % at de hadde det ofte eller nesten alltid. 94 % opplevde ingen eller litt begrensninger i vanlig sosial omgang med familie eller venner siste 4 uker pga fysisk helse eller følelsesmessige problemer. 92 % opplevde ingen alvorlige begrensinger siste 6 måneder pga. bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller hemninger pga kroppslig eller psykisk sykdom, skade eller lidelse. I regionen er det de yngre (16-34 år) med høy utdanning og høy inntekt som oftest opplever at helsa er god. De som er 67 år og eldre har høyest skåre på grad av subjektivt velvære. Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement og utgjør således en viktig verdi i seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse, sunnere livsstilvalg, sterkere nettverk og sosial støtte. Lykke og livskvalitet styrker også motstandskraften i møte med belastninger. Opplevd livskvalitet er viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og for befolkningens generelle helse. Fokus på livskvalitet er derfor viktig i det moderne folkehelsearbeidet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Fakta om livskvalitet og lykke Diagram: Vurdering av egen helse og seg selv, 2015 Andel gutter og jenter som vurderer helse og hvor fornøyd de er med seg selv og sitt utseende. Regionale tall. Kilde: Ungdata-undersøkelsen i Nord-Gudbrandsdal Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 91

92 Diagram: Vurdering av egen helse, 2013/2014 Andeler med ulike grader av opplevelse av egen helse - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Diagram: Subjektivt velvære, 2014 Gjennomsnitt for subjektivt velvære, der 0 er svært lite velvære og 21 svært høyt velvære. Verdien er beregnet utifra resultate av syv påstander fra de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i Påstandene: Jeg er fornøyd ned hvordan jeg har det for tiden. Livet mitt går bra. Livet mitt er akkurat slik det skal være. Jeg har et godt liv. Jeg trives med det som skjer i livet mitt. Jeg har det jeg ønsker meg i livet. Jeg har det bedre enn de fleste på min alder. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Diagram: «Livet er godt», 2014 Andeler med ulike grader av opplevelse av å ha et godt liv - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 92

93 Diagrammer: Opplevelse av helse og livskvalitet, Dovre 2013 Andeler med ulike grader av opplevelse av egen helse og av livskvalitet - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Diagram: Sosiale begrensninger pga fysiske eller følelsesmessige problemer, 2014 Andeler med ulike grader av begrensninger i soasial omgang pga fysiske eller følelsesmessige problemer - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Diagram: Opplevelse av begrensninger, 2014 Andeler med begrensninger pga bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller hemninger pga kroppslig eller psykisk sykdom, skade eller lidelse - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 93

94 4.6.2 Forventet levealder Forventet levealder i Lesja var 84,1 år for kvinner og 77,3 år for menn i årlig gjennomsnitt i perioden For personer med fullført videregående var forventet levealder i perioden (årlig gjennomsnitt) 86,2 år for kvinner og 79,7 år for menn. Det er ikke data i Lesja for forventet levealder for menn og kvinner med grunnskole som høyeste utdanning eller for de med høyere utdanning. På landsbasis er det en jevn stigning i forventet levealder når utdanningsnivået øker. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: For personer med fullført videregående var forventet levealder i perioden (årlig gjennomsnitt) 84,9 år for kvinner og 80 år for menn. Det er ikke data i Dovre for forventet levealder for både menn og kvinner med grunnskole som høyeste utdanning eller for de med høyere utdanning i denne perioden. På landsbasis er det en jevn stigning i forventet levealder når utdanningsnivået øker. Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Diagram: Forventet levealder, menn (M) og kvinner (K), årlig gjennomsnitt for perioden Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 94

95 Diagram: Forventet levealder etter utdanning i Norge og Lesja, kvinner, 15 års glidende gjennomsnitt, Forventet levealder kvinner etter høyeste fullførte utdanningsnivå (tre ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Forventet levealder etter utdanning i Norge og Lesja, menn, 15 års glidende gjennomsnitt, Forventet levealder menn etter høyeste fullførte utdanningsnivå (tre ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 95

96 4.6.3 Diabetes Diabetesmedisiner: I Lesja kommune har det vært stabil bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes fra 2007 til I perioden var det årlige gjennomsnittet på 24 per 1000 dvs. 31 personer i alderen år som hentet ut minst en resept på disse medikamentene. Lesja har mindre bruk av medikamenter mot diabetes type 2 enn de fleste andre kommunene i Nord-Gudbrandsdal og landet som helhet. Det er en høyere andel menn enn kvinner som bruker medikamentene i Lesja. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2- diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram: Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 96

97 4.6.4 Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Lesja kommune har bruken av disse medikamentene vært stabil fra 2007 til I perioden var det 272 personer som hentet ut minst en resept på legemidler mot hjerte- og karsykdommer (i årlig gjennomsnitt). Det er ikke stor forskjell mellom andel menn og kvinner, men sistnevnte var litt høyere i denne perioden. Andelen som bruker disse medikamentene er lavere i Lesja enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal og landet som helhet. Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til I perioden var det 102 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 153 personer. Det var en noe større andel menn enn kvinner som brukte disse medikamentene i samme periode. Bruken er lavere enn i de andre kommunene i Nord-Gudbrandsdal og landet som helhet. Bruk av primærhelsetjenesten, 0-74 år: I perioden fikk 146 personer fra Lesja som var i kontakt med fastlege eller legevakt, en hjerte- og karsykdomsdiagnose. Bruk av spesialisthelsetjenesten: 47 personer fikk diagnose hjerte- karsykdom ved dag- og døgnopphold i perioden i årlig gjennomsnitt. Dødelighet, 0-74 år: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer i Lesja etter 1995 med en stabilisering de siste årene. Totalt døde ca. 2 personer pga. hjerte-/ karsykdom i perioden i årlig gjennomsnitt. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 97

98 Diagram: Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 98

99 Diagram: Bruk av primærhelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av spesialisthelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 99

100 Diagram: Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Lesja er anonymisert. Diagram: Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, 10 års glidende gjennomsnitt, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 100

101 4.6.5 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma: Det har noe svingninger i bruk av disse medikamentene men en gradvis økning for kvinner - i aldersgruppen år i Lesja kommune fra 2007 til Andelen er lavere enn i de øvrige kommunene i Nord- Gudbrandsdal og landet som helhet. Andel kvinner som brukte medikamentene var høyere enn andel menn i perioden i årlig gjennomsnitt. I samme periode hentet 67 personer mellom 45 og 74 år ut minst en resept på disse medikamentene. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden er det pga små tall ikke oppgitt antall over 45 år som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astmaog allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram: Bruk av spesialisthelsetjenesten KOLS, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter over 45 år innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 101

102 Diagram: Bruk av KOLS og astma medikamenter, kvinner, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, kvinner, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av KOLS og astma medikamenter, menn, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, menn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 102

103 4.6.6 Smerter Tall fra ungdataundersøkelsen 2015: 14 % av elevene men flere jenter enn gutter - på trinn i regionen brukte reseptfrie medikamenter minst en gang hver uke. 2 % brukte det daglig. Tall fra Lesja ser ut til å være noe høyere. Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til 2015 i Lesja kommune har vært relativ stabil, men med en svak økning. Bruken er lavest i Nord-Gudbrandsdal. Det er en høyere andel kvinner enn menn som tar ut resept på smertestillende. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av 383 personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram: Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 103

104 4.6.7 Muskel- skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 492 personer med diagnose muskel- skjelettplager eller -sykdommer (ikke brudd) fra Lesja kommune var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Bruk av primærhelsetjenesten, muskel- skjelettlidelser, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer mellom 0 og 74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPC-kodeverket. Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 104

105 4.6.8 Søvnproblemer Mellom 25 og 30 % av de som svarte på ungdataundersøkelsen i Lesja i 2015 hadde vært veldig mye eller ganske mye plaget av søvnproblemer siste uken % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 oppga at de hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden. Se også bruk av sovemedisiner neste kapittel. Søvnvansker er et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser, men kan også opptre alene uten annen psykisk forstyrrelse. Søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen og kanskje det mest oversette folkehelseproblemet i Norge. De mange negative konsekvensene av kroniske søvnvansker er godt dokumentert: Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygding. Kilde: Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet. Diagram: Søvnproblemer, 2014 Andeler med ulike grader av søvnproblemer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 105

106 4.6.9 Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Det har vært svingninger i bruken av antipsykotika, antidepressiva, sovemidler og beroligende midler i Lesja kommune fra 2007 til 2015, men totalt sett noe nedgang. 187 personer kvinner og 74 menn hentet ut minst en resept i perioden (årlig gjennomsnitt). Bruk av primærhelsetjenesten: 130 personer fra Lesja kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelse var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Angst og depresjon er de dominerende lidelsene. Det er lavere tall i Lesja for alle overnevnte faktorer enn i de andre kommunene i Nord- Gudbrandsdal med unntak av bruk av sovemidler der Lesja er blant de to kommunene med lavest bruk. Depressivt stemningsleie, ungdom trinn: 13 % av elevene som svarte på ungdataundersøkelsen i Lesja i 2015 svarte at de i gjennomsnitt hadde vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting siste uken: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Det var langt flere jenter enn gutter som var plaget. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram: Depressivt stemningsleie, ungdom, 2015 Andel som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Kilde: Ungdataundersøkelse Nord-Gudbrandsdal 2015 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 106

107 Diagram: Bruk av primærhelsetjenesten, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPCkodeverket. Dataene er hentet fra: Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av antidepressiva, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 107

108 Diagram: Bruk av antipsykotika, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av sovemidler og beroligende midler, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 108

109 Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning: I perioden (årlig gjennomsnitt) var mellom 95 % og 98 % av barna i 2 og 9 års alderen i Lesja kommune fullvaksinerte i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Meldte smittsomme sykdommer: Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Nord-Gudbrandsdal. Unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner. Antall varierer fra år til år høyeste antall i Lesja for et enkelt år fra 2002 til 2014 var 13. Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet Tabell: Vaksinasjonsdekning i prosent, 5 års glidende gjennomsnitt, Alder Vaksine år Difteri : Kikhoste : Hib : Meslinger Kusma Røde hunder Polio : Stivkrampe : Pneumokokk år Difteri : : : : : : : Kikhoste : Meslinger : Kusma : Røde hunder : Polio Stivkrampe : : : : : : 99 Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder, kikhoste, difteri, stivkrampe, Haemophilus influenzae type B (Hib) og polio ved henholdsvis 2 og 9 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 9 år i tillegg til pneumokokk 2 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 5-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 109

110 Tabell: MSIS meldinger smittsomme sykdommer Nord-Gudbrandsdal, Sykdom Brucellose 1 Campylobacteriose Chlamydiainfeksjon, genital * Clostridium difficile Denguefeber 1 E. coli-enteritt unntatt EHEC Encefalitt Giardiasis Gonore 1 Hepatitt A 1 1 Hepatitt B, akutt 1 1 Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Influensa A Kikhoste Kusma 1 1 Lyme borreliose 1 1 Malaria MRSA-infeksjon MRSA-smittebærertilstand Nephropathia epidemica PRP infeksjon/smittebærertilstand 1 1 Salmonellose Shigellose Syfilis 1 1 Syst.Gr. A streptokokksykdom Syst.Gr. B streptokokksykdom Syst. H. influensasykdom Syst. Pneumokokksykdom Tularemi Tyfoidfeber 1 Yersinose Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i tidsrommet for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Kommunene er slått sammen pga. lite tallmateriell for den enkelte kommune. Tuberkulose, aids, hiv-infeksjon og Creutzfeldt-Jakobs sykdom er ikke tilgjengelig på kommunenivå. Kilde: Folkehelseinstituttet, MSIS * Ikke oppgitt pr. i dag. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 110

111 Kreft Nye tilfeller av kreft: Antall krefttilfeller per i Lesja kommune etter 1999 har gradvis økt. I perioden var det 11 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Kreftdødelighet, 0-74 år: Det har vært svingninger fra år til år i dødelighet etter 1999 i Lesja kommune, men dette er svært små tall og statistisk vanskelig å sammenligne. Antall dødsfall i årlig gjennomsnitt i perioden var færre enn tre. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Nye krefttilfeller, 10 års glidende gjennomsnitt, Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 111

112 Diagram: Dødelighet kreft, 10 års glidende gjennomsnitt Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 112

113 Tannhelse 76 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja i 2014 opplevde tannhelsen som god eller meget god. I regionen opplevde en høyere andel av de med videregående eller høyere utdanning og de med høy bruttoinntekt god/meget god sammenlignet hhv med de med grunnskole/realskole og lav og middels bruttoinntekt. I Lesja hadde 90 % av 5-åringene, 69 % av 12-åringene og 24 % av 18-åringene ikke hatt behov for fyllinger i I Oppland samme år var tallene 86 %, 63 % og 25 %. På ungdomsundersøkelsen i regionen (8. og 10. trinn) anga 72 % av de spurte at de pusset tennene flere ganger om dagen. De øvrige en gang om dagen eller sjeldnere. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Vurdering av egen tannhelse, 2014 Andeler med ulike grader av vurdering av egen tannhelse fra meget dårlig til meget god - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 113

114 Diagram: 5-åringer uten behov for fyllinger, Diagram: 12-åringer uten behov for fyllinger, Diagram: 18-åringer uten behov for fyllinger, Forklaring alle diagrammer: Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger, DMF=0 betyr andel av årskullet som ikke har hatt behov for fyllinger. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland Folkehelseoversikt Lesja / November 2016 Side 114