Bakgrunn for vedtak. 132 kv Tussa - Ørsta. Ørsta kommune i Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakgrunn for vedtak. 132 kv Tussa - Ørsta. Ørsta kommune i Møre og Romsdal"

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Tussa - Ørsta Ørsta kommune i Møre og Romsdal

2 Tiltakshaver Mørenett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 20/2016 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Inger Helene Waagaard Riddervold Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Mørenett AS konsesjon i medhold av energiloven til en ny 132 kv-kraftledning mellom Tussa og Ørsta transformatorstasjoner i Ørsta kommune, Møre og Romsdal fylke. NVE har samtidig gitt Mørenett AS ekspropriasjonstillatelse til å gjennomføre tiltakene dersom minnelige avtaler ikke oppnås. Ledningen skal erstatte to eksisterende 66 kv ledninger på samme strekning som må fornyes på grunn av teknisk tilstand. Ledningen er nødvendig for å sikre tilknytning av eksisterende og ny produksjon i området. Den nye 132 kv-ledningen blir 19,6 km lang og skal bygges etter trasékombinasjonen kv-ledningen Tussa Ørsta skal altså stort sett bygges i samme trasé som den av dagens ledninger som ligger lengst sør/vest (L2), dvs. omsøkte alternativ 1.0. Dette gjelder med unntak av en mindre traséjustering på grunn av skredfare ved Syrevasskrokane i Bakkedalen, og for å unngå direkte konflikt med et kulturminne nord for Bakkedalsvatnet (alt 1.3). Også øverst i Rognestøylsdalen vil traseen justeres noe for å redusere skredfaren, og ved Sledalen i Rognestøylsdalen er det foretatt en justering som vil være en visuell forbedring for et to gårdstun, i tillegg til at denne justeringen gjør traseen kortere sammenlignet med dagens trasé. Fra Bondalen og til Videtjørn bygges den nye ledningen parallelt og nord for eksisterende ledninger. NVE gir tillatelse til at ledningen bygges som jordkabel på to strekninger. Dette gjelder en 2 km fra øvre deler av Bakkedalen og over i Rognestøylsdalen og ca 2 km fra Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon (alt. 1.1). NVE mener at en ny 132 kv ledning fra Tussa kraftverk til Ørsta transformatorstasjon vil medføre en positiv endring for nærmiljøet sammenlignet med dagens to ledninger i tilnærmet samme trasé. Båndlagt areal blir mindre, det blir færre mastefester, det visuelle inntrykket blir mer ryddig selv om hver enkelt mast er noe større og traseen justeres noe i de områdene hvor ledningen går nærmest bebyggelse i dag. En fritidsbolig får ledningen nærmere enn i dag. NVE legger til grunn at mottatte innsigelser kan trekkes med den løsningen som er konsesjonsgitt.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Omsøkte tiltak Utforming av ny 132 kv-ledning Tussa - Ørsta NVEs behandling av søknaden Vurdering av konsekvensutredningsplikt Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader til konsesjonssøknaden Høring av tilleggssøknad Innkomne merknader til tilleggssøknad Innsigelse NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Mørenett sin begrunnelse Kraftsystemutredninger Vurdering av behov og teknisk løsning Økonomisk vurdering Konklusjon tekniske og økonomiske vurderinger Vurdering av visuelle virkninger Kryssing av Storfjorden ytre deler av Bakkedalen Bakkedalen Rognestøyldalen Bondalen Ørsta transformatorstasjon Oppsummering visuelle virkninger Vurdering av naturmangfold Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet, 8 og Samlet belastning på økosystemer, Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 11 og Skred Kabel som alternativ til luftledning Flysikkerhet Bebyggelse og elektromagnetiske felt Drikkevann Anleggsveier Tussa transformatorstasjon NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av innsigelser NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse... 41

5 Side 3 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 1 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 1 Vedlegg C Sammenfatning av høringsuttalelser tilleggssøknad Søknaden 1.1 Omsøkte tiltak Mørenett AS søkte den om konsesjon for bygging og drift av en ny 132 kv-kraftledning mellom Tussa kraftverk og nye Ørsta transformatorstasjon i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Det går i dag to 66 kv-ledninger på samme strekning hvor det nå søkes om å få bygge en ny 132 kv. Den nye ledningen skal erstatte eksisterende ledninger og stort sett benytte samme trasé som den av dagens ledninger som ligger lengst sør/vest (L2). Mørenett har imidlertid søkt om noen mindre justeringer over korte strekninger, og disse blir nærmere beskrevet i kapittel 3. Av tekniske hensyn legges det opp til at den andre eksisterende 66 kv-ledningen (L1) skal være i drift under bygging av den nye 132 kv-ledningen. På bakgrunn av dette vil det derfor være nødvendig å bygge den nye ledningen med en sikkerhetsavstand på 20 meter til 66 kv-ledningen. Når den nye 132 kv ledningen er i drift, vil begge de eksisterende 66 kv-ledningene fjernes. Dagens ryddebelte for de to 66 kv-ledninger er 40 meter. Den nye 132 kv ledningen vil få et ryddebelte som er 10 meter smalere, altså 30 meter. Ut fra Tussa kraftverk krysser luftledningen over Storfjorden og inn i Bakkedalen. Ledningen passerer på nordsiden Bakkedalsvatnet og videre inn i øvre del av Bakkedalen. Her vil ledningen gå i et svært skredutsatt område, og Mørenett har på bakgrunn av dette omsøkt en 2 km lang jordkabel. Fra Bakkedalen går jordkabelen over i Rognestøyldalen, hvor jordkabelen går over i luftledning igjen. Her passerer ledningen sør/vest for Rognestøylsvatna. I Rognestøyldalen er det søkt om noen mindre traséjusteringer, men i hovedsak planlegges ledningen å følge dagens trasé som går ned mot de lavereliggende områdene i dalen. Mot de ytre delene av Rognestøyldalen vil traseen gå noe høyere i terrenget, før den svinger rundt Eidstuva og Bondalen, i retning Videtjørn. Etter passering på nordsiden av Videtjørna fortsetter ledningen, forbi Ørsta skisenter ved Bondalseidet, inn til Ørsta transformatorstasjon. På strekningen forbi skisenteret og inn til Ørsta transformatorstasjon, har Mørenett omsøkt en 2 km lang jordkabel som et alternativ til luftledning. Trasélengden er 19,6 km. Konsesjonssøknaden inkluderer også ny Tussa transformatorstasjon, som er omsøkt som et innendørs gassisolert anlegg (GIS). Når det gjelder Ørsta transformatorstasjon innehar Mørenett nødvendige konsesjoner, og anlegget er snart ferdigstilt. Begrunnelsen for konsesjonssøknaden om å få bygge en 132 kv ledning mellom Tussa kraftverk og Ørsta transformatorstasjoner er at dagens 66 kv-ledninger nærmer seg sin tekniske levealder. Begge ledningene er over 50 år, og til tross for flere oppgraderinger og ombygginger etter havari på grunn av snø og snøras, tilsier den tekniske tilstanden at en fornyelse av ledningene må gjennomføres. Det er også behov for økt overføringskapasitet da det er planer om ny produksjon av småkraft i området rundt Bjørke, i tillegg til oppgradering av Tussa kraftverk. Den omsøkte traseen for den konsesjonssøkte 132 kv-ledningen er vist i figuren på neste side. Kartet er hentet fra konsesjonssøknad datert Etter innkomne høringsinnspill har Mørenett søkt om alternative traseer ved kryssingen av Storfjorden og innover i Bakkedalen. Kart over disse traseene finnes i kapittel 3.2.

6 Figur 1 viser trasé for ny 132 kv kraftledning mellom Tussa kraftstasjon og Ørsta transformatorstasjon. Hentet fra Mørenett sin konsesjonssøknad datert Side 4

7 Side Utforming av ny 132 kv-ledning Tussa - Ørsta Den nye 132 kv-ledningen er primært søkt om å bli bygget med portalmast av kreosotimpregnert tre med hengekjeder og plantravers i aluminium ev. galvanisert stål. Dette er en mastekonstruksjon som er tilnærmet lik eksisterende 66 kv-ledninger, forskjellen er at dimensjonene på 132 kv-mastene er større enn 66 kv-mastene (jf. figur 2). Høyden på 132 kv-mastene vil variere mellom 13 og 18 meter. I gjennomsnitt vil det være ca. seks master per km. Mørenett har registrert skade fra hakkespett på flere av dagens trestolper for hele strekningen Tussa Ørsta. Særlig utsatt er traseen gjennom Bakkedalen. Mørenett anser det derfor som aktuelt å benytte kompositt på store deler/hele strekningen. Komposittmaster vil ha tilnærmet likt utseende som 132 kv portalmaster i kreosotimpregnerte tre. Mørenett søkte opprinnelig om å benytte strømførende liner med tverrsnitt FeAl 150. Etter innspill fra utredningsansvarlig Istad Nett, ble dette endret til Feal 240 i tilleggssøknad datert Mørenett søker også om å montere toppliner med tverrsnitt FeAl 50, som innføringsvern til transformatorstasjonene. Det søkes videre om å benytte isolatorer av herdet glass (blanke eller grønne), alternativt søkes det om å benytte komposittisolatorer. Figur 2 viser mastetypen som er omsøkt, sammenlignet med dagens master i området. Kilde: konsesjonssøknad datert NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Vurdering av konsekvensutredningsplikt Saken er behandlet etter bestemmelsene om konsekvensutredninger som følger av plan- og bygningslovens kap. 14. Gjeldende forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover trådte i kraft den , men fordi NVE sendte søknaden fra Mørenett på høring før ikrafttredelsen, skal saken behandles etter tidligere forskrift om konsekvensutredninger av

8 Side 6 I denne het det at kraftledninger med spenning på minst 66 kv og en lengde på mer enn 20 km, skal konsekvensutredes dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Etter henvendelse fra Tussa Nett AS (senere Mørenett AS), vurderte NVE den konsekvensutredningsplikt (KU-plikt) for det tiltaket som nå er omsøkt. Bakgrunnen for at Tussa Nett ønsket at NVE skulle gjøre en vurdering av om tiltaket falt under kravene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven, skyltes at dagens to 66 kv ledninger er rett i overkant av 20 km, mens den nye 132 kv-ledningen ville være rett i underkant av 20 km som følge av noen mindre traséjusteringer. NVE konkluderte med at tiltaket ikke faller inn under kriteriene i tidligere forskrifts 4, dvs. at det ikke skulle utarbeides melding med utredningsprogram og egen konsekvensutredning for tiltaket. For utdypende begrunnelse vises det til NVE Gjeldende forskrift om konsekvensutredninger av tiltak etter sektorlover 15 sier at tiltak som ikke var omfattet av tidligere forskrift om konsekvensutredninger heller ikke omfattes av ny forskrift, dersom søknaden er sendt på høring før dennes ikrafttredelse den Tiltaket er derfor ikke vurdert etter gjeldende forskrift om konsekvensutredninger av tiltak etter sektorlover Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kv Tussa Ørsta ble sendt på høring den Frist for å komme med høringsuttalelse ble satt til Ørsta kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn, og høring av søknaden ble kunngjort to ganger i avisene Møre-nytt og Regionavisa, i tillegg til Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Ørsta kommune den Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal var også invitert til dette møtet. Samme dag arrangerte NVE offentlig møte i Ørsta kulturhus, i forbindelse med høring av søknaden. I løpet av den samme dagen som NVE avholdt kommune- og folkemøte, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene. 2.3 Innkomne merknader til konsesjonssøknaden NVE mottok totalt 14 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kv ledning mellom Tussa og Ørsta Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Mørenett AS kommenterte uttalelsene i epost datert , og Mørenett AS sine kommentarer finnes som kursiv under den aktuelle høringsuttalelse i vedlegg B. Ørsta kommune ønsker at ledningen bygges etter alt. 1.1 som jordkabel mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjoner. Kommunen er også opptatt av at en finner en god traséløsning gjennom Rognestøyldalen, og at det tas hensyn til kollisjonsfare for fugl ved Bakkedalsvatnet. Fylkesmannen har uttalt seg til traséjusteringen ved Syrevasskrokane i Bakkedalen og er opptatt av en kystmyr på Risesætra i Rognestøyldalen. Møre og Romsdal fylkeskommune ber traseen justeres i de øvre delene av Bakkedalen, slik at en unngår direkte konflikt med et automatisk freda kulturminne. Flere grunneiere med tilhørighet til Bakkedalen og området ved Videtjørn har også kommet med innspill i saken, og noen grunneiere har kommet med innspill om traséjustering. Dette gjelder særlig ytre områdene av Bakkedalen, hvor fjordspennet ilandføres.

9 Side Høring av tilleggssøknad Med bakgrunn i høringsinnspillene NVE mottok i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden, og egne vurderinger, så NVE et behov for å innhente ytterligere opplysninger fra Mørenett. NVE sendte Mørenett krav om tilleggsopplysninger NVE mottok tilleggsopplysninger og tilleggssøknad fra Mørenett den , og tilleggssøknaden ble sendt på høring den Frist for å komme med høringsuttalelse ble satt til Høring av søknaden ble kunngjort en gang i avisene Møre-nytt og Regionavisa, i tillegg til Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg C. 2.5 Innkomne merknader til tilleggssøknad NVE mottok totalt 11 høringsuttalelser til tilleggssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg C. Mørenett AS kommenterte uttalelsene i epost datert Ørsta kommune anbefaler at det meddeles konsesjon til alternativ 1.0 i ytre deler av Bakkedalen og ikke til de omsøkte traséjusteringene 1.2/1.2.1, på grunn av hensynet til naturmangfold. Fylkesmannen er negativ til de omsøkte traséjusteringene 1.2/1.2.1 i ytre deler av Bakkedalen, ettersom traseene vil øke kollisjonsfaren for fugl i tillegg til at de vil komme nærme kjente hekkelokaliteter for rovfugl. Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøyde med at traseen er justert på nordsiden av Bakkedalsvatnet, slik at ledningen ikke lenger vil komme i direkte konflikt med kulturminnet i Bakkedalen. Flere grunneiere med tilhørighet til Bakkedalen og området ved Videtjørn har også i denne høringsrunden kommet med innspill i saken, blant annet med innspill om traséjustering. 2.6 Innsigelse Ørsta kommune har rettet innsigelse mot alternativ 1.0 på strekningen mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjon. Begrunnelsen for innsigelsen er at kommunen ønsker at ledningen bygges som jordkabel (alternativ 1.1) framfor luftledning (alternativ 1.0) på denne strekningen, da jordkabel vil ha fordeler for regionale friluftslivinteresser og satsing på hyttebygging i området som er vedtatt i kommunedelplan for Bondalseidet. Ved sammenligning av totalkostnadene for de to alternativene mener kommunen at tilleggskostnadene er svært liten. Ved høring av den opprinnelige konsesjonssøknaden rettet Møre og Romsdal fylkeskommune innsigelse mot luftledningstraseen nord for Bakkedalsvatnet, da denne traseen er planlagt nær et viktig kulturminne (ID ). Fylkesmannen i Møre og Romsdal har rettet innsigelse mot alternativ 1.2/1.2.1 på vestsiden av Storfjorden, som ble omsøkt i tilleggssøknaden. Begrunnelsen for innsigelsen er nærhet til hekkende rovfugl, og at ledningen vil gå i et urørt terreng. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 19,6 kilometer med 132 kv-ledning. Dette inkluderer også 4 km med jordkabel. Det er søkt om et hovedalternativ 1.0 for hele strekningen, men på noen kortere strekninger er det søkt om flere traséalternativer.

10 Side 8 I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv og kulturminner vurdert. I de neste kapitlene vurderes temaene skred, kabel som alternativ til luftledning, flysikkerhet, nærføring og elektromagnetiske felt, drikkevann og anleggsveier. Til slutt er det et kapittel om omsøkt transformatorstasjon. I kapittel 0 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon, vedtak og vilkår. Innsigelsene vurderes nærmere i kapittel 5, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Mørenett sin begrunnelse Mørenett begrunner tiltaket med at tilstanden på dagens ledninger er over 50 år. Til tross for flere oppgraderinger og ombygginger etter havari på grunn av snø og snøras, er tilstanden slik at en fornyelse av ledningene må gjennomføres. Tussa energi har søkt om å oppgradere Tussa kraftverk i tillegg til at det er planer om småkraft i området rundt Bjørke. Dette gjør også at det er behov for å oppgradere ledningene Kraftsystemutredninger Kraftsystemutredningen 2014 (KSU) for Møre og Romsdal omtaler prosjektet som en nødvendig oppgradering på grunn av forventet produksjonsøkning i området, i tillegg til tilstanden på dagens linjer. Istad Nett er KSU-ansvarlig i området. I sin uttalelse viser de til at tiltaket er et ledd i den planlagte oppgraderingen til 132 kv spenning i området. Istad peker på at tiltaket ikke vil føre til redusert forsyningssikkerhet selv om en går fra to til én forbindelse. Dette skyldes at forbruket i Bjørke/Tussa har reserve fra en 22 kv-ledning fra Volda, og at produksjonen i Tussa ikke er kritisk for forsyningen i området. Utover dette kommenterer Istad Nett at den planlagte T-avgreiningen vil gi noen økte vernmessige utfordringer, som de regner med blir håndtert på en forsvarlig måte. Istad Nett kommenterte også at omsøkt linetverrsnitt (feal 150) ville gi noe høyere taps- og investeringskostnader enn et høyere tverrsnitt (feal 240). Møre Nett valgte på bakgrunn av dette om å endre omsøkt linetverrsnitt i tilleggssøknaden datert

11 Side Vurdering av behov og teknisk løsning Figur 3 viser nettstrukturen i regionalnettet i området Nettstrukturen i området tilsier at om en ønsker en videreføring av dagens 66 kv forbindelse mellom Tussa og Haugen, vil det øke behov for oppgradering av Haugen transformatorstasjon. Om hverken 66 kv ledningen fra Tussa eller Haugen transformatorstasjon oppgraderes, vil det ikke være mulig å få inn ny produksjon i nettet, uten at det gjøres tiltak som vil redusere forsyningssikkerheten i området. Denne problemstillingen er omtalt i kapittel i KSU for Møre og Romsdal Nettet under Haugen transformatorstasjon er planlagt oppgradert til 132 kv. I forbindelse med behandling av søknad om oppgradering av Ryste transformatorstasjon (NVE ) gjorde NVE en vurdering av de ulike systemalternativene og støttet Mørenett sin konklusjon om framtidig systemløsning for 132 kv Haugen-Ryste-Håheim og 132 kv Haugen-Volda. En slik framtidig utfasing av 66 kv i Haugen transformatorstasjon vil gjøre det lite hensiktsmessig å bygge en ny 66 kv forbindelse fra Tussa til Haugen, da en i så tilfelle mister muligheten til å fjerne 66 kv anleggene i Haugen. NVE støtter konklusjonen til Mørenett om at den beste tekniske løsningen for reinvesteringen er en oppgradering fra 66 kv til 132 kv på ledningen fra Tussa. Tiltaket er i tråd med langsiktige utbyggingsplaner i Mørenett og dette er det allerede tilrettelagt for i Ørsta stasjon. Oppgradering til 132 kv vil også gi større fleksibilitet for å ta imot ny produksjon. Produksjon som skal overføres fra Tussa og inn mot Ørsta er til sammen 102 MVA. Dersom en også tar med dagens og framtidig produksjon i Bondal vil det være totalt 124,7 MVA som potensielt skal overføres på den nye linja. Dagens 66 kv linjer har en begrensing på 370 A hver, en kapasitet på tilsammen 85 MW. Tabell 2 viser belastningsgrad for forbindelsen ved ulike tverrsnitt, gitt en belastning på 91,5 MVA, (dagens installert effekt maksimallast). Høyere tverrsnitt vil gi større kapasitet og lavere tapskostnader.

12 Side 10 Tabell 1 Belastningsgrad for forbindelsen Spenningsnivå Dagens tverrsnitt FeAl 120 FeAl150 FeAl kv (2 linjer) 108 % 55 % 47 % 35 % 132 kv 108 % 55 % 47 % 35 % I Bondalen har det vært planer om å etablere flere småkraftverk. På bakgrunn av dette fikk Mørenett den konsesjon til å etablere en ny 132 kv ledning mellom Sæbø Rekkedal, og denne ledningen skulle kobles på som en T-avgreining til den nye 132 kv-ledningen Tussa Ørsta (jf. figur 3). I forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden 132 kv Tussa Ørsta, har Mørenett imidlertid informert at det ikke lenger vil være behov for å etablere 132 kv ledningen Sæbø Rekkedal, på grunn av avslag for noen av de planlagte kraftverkene i området. Det vil i stedet være mulig å frakte ut ny småkraftproduksjon gjennom 22 kv-nettet Økonomisk vurdering Total investeringskostnad er oppgitt til å være ca 113 MNOK for det omsøkte anlegget. Ut fra erfaringstall fra tilsvarende prosjekter og tall fra REN, virker de angitte kostnadene etter NVEs vurdering, fornuftige. Mørenett har søkt om å etablere et innendørs, gassisolert anlegg (GIS) i Tussa transformatorstasjon, med bakgrunn i at dette krever mindre areal. Ettersom GIS anlegg normalt er en dyrere løsning enn luftisolert anlegg (AIS), ba NVE i krav om tilleggsopplysninger datert om at også et luftisolert anlegg ble vurdert som en aktuell løsning i Tussa transformatorstasjon. I tilleggsopplysninger datert informerer Mørenett at svært begrenset med plass på Bjørke, gjør det vanskelig å etablere et luftisolert 132 kv koblingsanlegg. For det omsøkte anlegget er det nødvendig med fire felt 132 kv, og det er mye masser som må sprenges bort for å kunne gjøre plass til dette. Om det skal bygges luftisolert anlegg i stedet for GIS, tilsier forholdene på Bjørke at dette må bygges innendørs. Hvert felt 132 kv vil kreve ca. 10x15 meter, og bygget for et AIS-anlegg vil bli 50x20 meter med høgde minimum 8 meter. Til sammenligning vil arealbehovet til et GIS-anlegg være ca. 7,5x6 meter og høgde 5 meter. I følge Mørenett sine analyser vil nettapet ved videreføring av dagens 66 kv nett være i størrelsesorden 3 MW høyere enn omsøkt løsning. NVEs egne analyser bekrefter dette for en radialberegning med full produksjon, inkludert ny kapasitet i Tussa, og får tapskostnader i samme størrelsesorden som Mørenett. NVE legger derfor til grunn Mørenett sine tapskostnader, men har justert disse for en analyseperiode på 40 år i stedet for 50 år som Mørenett har lagt til grunn. Mørenett har regnet med en kraftpris på 30 øre/kwh i sine tapskostnader. Dette er høyt sammenliknet med dagens priser, men ikke usannsynlig med en analyseperiode på 40 år. Kraftprisen er likevel en faktor som utgjør stor usikkerhet i beregningene av tapskostnader.

13 Side 11 Tabell 2 Prissatte og ikke-prissatte virkninger ved de ulike alternativene. Det er lagt til grunn en analyseperiode på 40 år og en rente på 4% Prissatte virkninger (kun kostnader) Omsøkt alternativ (1.1, med GIS og 240 mm 2 ) AIS anlegg 150 mm 2 tverrsnitt (GIS) Investeringskostnader -113,1-124,2-108,7 NV tapskostnader -24,1-24,1-28,4 NV drift og vedlikeholdskostnader -29,9-33,2-29,8 NNV kostnader -167,1-181,5-166,9 Ikke-prissatte verkinger Ekstra overføringskapasitet på linja NVE vurderer at transformatorkapasitet på 40 MVA vil være tilstrekkelig for å ta imot både dagens produksjon og planlagt ny produksjon i området på totalt 26 MVA. NVE vurderer at antall bryterfelt som Mørenett søker om er nødvendige. To bryterfelt skal gå mot de to nye krafttransformatorene i Tussa kraftverk, et mot den søkte 132/22 kv transformatoren i den nye transformatorstasjonen og et mot linjeavgangen mot Ørsta. I følge Mørenett er utstyrspris for GIS anlegg alene marginalt lavere enn tilsvarende for apparatanlegg luftisolert, mens bygget som må bygges til AIS-anlegget sannsynligvis vil være 4 ganger mer kostbart enn for bygg til GIS. Kostnad med bearbeiding og montasje på anlegg er høyere for luftisolert anlegg enn for GIS anlegg 145 kv. Et alternativ til et GIS- eller et AIS-anlegg ved Bjørke hadde vært å bygge anlegget lenger opp, men dette er ikke aktuelt, da det vil gi uønsket kabelløsning inn til kraftverket. Ut fra de prissatte kostnadene i tabell 2 er det lavere kostnader forbundet med GIS-anlegg og tverrsnitt på 150 mm 2. Forskjellen mellom de ulike løsningene er likevel relativt liten, men AIS-anlegg er noe dyrere enn de andre to som har tilnærma like kostnader. Den ekstra fleksibiliteten forbundet med høyere linetverrsnitt gjør at GIS-anlegg med 240 mm 2 kommer bedre ut enn de to alternativene. I konsesjonssøknaden har Mørenett primært søkt om å bygge ledningen med tremaster. I områder med mye hakkespett, eller i tilfeller hvor mastene plasseres i nærheten av drikkevannskilde, ønsker Mørenett å bygge ledningen med komposittmaster. Komposittmaster er noe dyrere enn tremaster i investeringskostnader, men det forventes at vedlikeholdskostnader er lavere. Komposittmaster er også betydelig lettere enn tremaster, noe som gjør at montasjearbeidet kan utføres på en anleggsplass mens mastene ligger på bakken og muliggjør utflyvning av komplette master. I områder med mye hakkespett er NVE enig at kompositt kan være en god løsning. NVE vil i en ev. konsesjon gi Mørenett tillatelse til å bygge ledningen med master av kreosotimpregnert tre, eller eventuelt kompositt. Nyttesiden ved å reinvestere forbindelsen er først og fremst fortsatt produksjon i kraftverkene som er tilknyttet i Tussa/Bondal området, i tillegg til forsyning til det samme området. En overgang til 132 kv mellom Tussa og Ørsta vil føre til behov for noe investeringer i Tussa kraftverk, som også har behov for reinvestering. NVE mottok konsesjonssøknad for å oppgradering av transformatorer og generatorer i Tussa kraftverk den (NVE ). I følge denne søknaden er totale kostnader for

14 Side 12 nødvendige oppgraderinger i Tussa kraftverk estimert til å være 18 MNOK. Med dagens middelproduksjon, drift- og vedlikeholdskostnader for kraftverket på 3 øre/kwh og en kraftpris på 30 øre/kwh vil årlig netto inntekt for kraftverket ligge på rundt 72 MNOK per år. I så tilfelle vil nettonåverdi av tiltaket være positiv i løpet av tre år, der bare Tussa kraftverk er inkludert i regnestykket Konklusjon tekniske og økonomiske vurderinger NVE mener at det er nødvendig å oppgradere nettet mellom Tussa kraftverk og Ørsta transformatorstasjon på grunn av alder og teknisk tilstand på eksisterende ledninger. Ledningen er nødvendig for å få levert produksjon fra Tussa kraftverk og tilrettelegge for tilknytning av ny produksjon. NVE mener investeringskostnadene vil kunne forsvares basert på forventet produksjon i området og den løsningen som er omsøkt med tanke på tverrsnitt og spenningsnivå, vil gi en fremtidsrettet nettløsning.

15 Side Vurdering av visuelle virkninger Den nye 132 kv-ledningen skal hovedsakelig bygges i samme trasé som den sørlige/vestlige av dagens to 66 kv-ledninger. For å kunne bygge en ny ledning ved siden av eksisterende 66 kv-ledning, som må være i drift under arbeidet, vil den nye ledningen bli bygget ca. 20 meter fra eksisterende ledning. Når den nye 132 kv-ledningen er i drift, kan den gjenstående 66 kv-ledningen rives, slik at det kun vil være én ledning i de områdene hvor det går to 66 kv ledninger. Mørenett har søkt om å få benytte både tremaster og komposittmaster. En 132 kv mast av kreosotimpregnert tre vil være tilnærmet lik dagens 66kV tremaster, bare noe høyere og større dimensjonert. Komposittmaster er brune og vil på avstand se ut som kreosotimpregnerte trestolper. Mørenett har problemer med at hakkespett ødelegger eksisterende tremaster på flere steder langs traseen, noe som øker vedlikeholdskostnadene ved tremaster. Ved bruk av komposittmaster unngår man dette. NVE mener at det visuelle utrykket av mastene vil være forholdsvis likt som i dagens situasjon, både ved bruk av mast av kreosotimpregnert tre og kompositt. NVE vil i en ev. konsesjon gi Mørenett tillatelse til å bygge ledningen med master av kreosotimpregnert tre, eller eventuelt kompositt. For vurdering av kostnader ved bruk av de forskjellige mastetypene, se kap I dette kapittelet vil vi gjøre en vurdering av visuelle virkninger og synlighet for temaene landskap, friluftsliv og kulturminner. Traseen vil bli delt inn i delstrekninger. I vurderingen tas det utgangspunkt dagens situasjon Kryssing av Storfjorden ytre deler av Bakkedalen Figur 4 viser konsesjonssøkte traséer 1.0 (rød) og 1.2 (blå) ut fra Tussa transformatorstasjon og kryssing av Storfjorden. Alternativ er utredet og ikke omsøkt. Ut fra Tussa transformatorstasjon i Bjørke, er alternativ 1.0 søkt med en mindre justering av dagens trasé opp til spennbukkene (jf. rød strek i figur 4). Dagens trasé opp denne fjellsiden er godt synlig i nærområdet. Mørenett mener omsøkt trasé vil redusere synligheten av mastene opp til spennbukkene. Området på østsiden av Storfjorden er preget av tekniske inngrep, dette skyldes blant annet Tussa

16 Side 14 kraftstasjon, Tussa transformatorstasjon og eksisterende ledninger. NVE mener én kraftledningstrasé i stedet for dagens to ledningstraseer, sammen med den omsøkte traséjusteringen vil føre til de tekniske inngrepene i området vil fremstå som noe mer ryddig og mindre synlig sammenlignet med dagens situasjon. Ved Bjørke ligger det flere kjente kulturminner med til dels stor verdi. Det nærmeste kulturminnet er lokalisert ved Tyssøyra, ca 75 meter sør for eksisterende Tussa transformatorstasjonen i Bjørke, og inneholder blant annet et fredet eldre bosetnings-aktivitetsområde (ID: ). NVE legger til grunn søknadens opplysninger om at den omsøkte utvidelsen av Tussa transformatorstasjon vil skje mot nord og at omlegging av ledningen innebærer at avstanden til kulturminnet øker sammenlignet med dagens situasjon og blir ikke direkte berørt, slik at det kun er tiltakets synlighet fra kulturminnet som vil være interessant å vurdere. Dette gjelder også for de øvrige registrerte kulturminnene i Bjørke. Tiltakene som Mørenett har søkt om i Bjørke, vil være synlige fra kulturminnene. Men ettersom det er flere tekniske inngrep i området, i tillegg til at dagens ledninger også er synlige fra de aktuelle kulturminnene, mener NVE at de visuelle virkningene for kulturminnene som følge av de omsøkte tiltakene vil være en forbedring sammenlignet med dagens situasjon ettersom to ledninger reduseres til én. I følge søknaden er det et stort potensiale for funn av nye kulturminner i området rundt Bjørke. Men ettersom ledningen spenner fra blokkmark ovenfor Bjørke transformatorstasjon og rett opp til fjellet, vurderes sannsynligheten for nye funn som liten. Når det gjelder fjordkryssingen over Storfjorden, vil spennbukkene på østsiden av fjorden etter alternativ 1.0 plasseres parallelt og sør for dagens spennbukker. Selve fjordspennet vurderer NVE å ikke bli noe spesielt synlig. Dagens to fjordspenn skal erstattes med ett spenn, noe som vil være en fordel for visuelle virkninger. Samtidig vil det mektige landskapet i området, ta oppmerksomheten bort fra ledningen. For ilandføringspunktet for alternativ 1.0 på østsiden av fjorden, har Mørenett søkt om at spennbukkene plasseres parallelt og på sørsiden av eksisterende spennbukker, før den nye ledningen fortsetter innover Bakkedalen. Ved høring av konsesjonssøknaden og alternativ 1.0 i dette området, kom det flere innspill fra grunneiere i området som ønsket å flytte plasseringen av spennbukkene. Bakgrunnen for innspillet var at grunneierne ønsket å utvikle kanten og området ytterst i Bakkedalen til frilufts- og reiselivsformål (jf. «utviklingsområde» og «utsiktsområde» i figur 4). Dette er rassikre områder med fin utsikt og gode solforhold, og grunneierne mener området kan egne seg til hotellvirksomhet. I krav om tilleggsutredninger datert ba NVE om at Mørenett skulle vurdere muligheten for å justere ilandføringspunktet på vestsiden av fjordkryssingen. Dette førte til at Mørenett i tillegg til det opprinnelige alternativet 1.0, søkte om en alternativ trasé 1.2 (jf. blå strek i figur 4) i tilleggssøknad datert Mørenett har også utredet et tredje alternativ i dette området, men som ikke er omsøkt alternativ (jf. figur 4). Ved alternativ 1.2 er spennbukkene flyttet ca 400 meter sørover langs ryggen opp mot Vikefjellet. Spennlengden over fjorden vil bli omtrent det samme som ved alternativ 1.0, men alternativ 1.2 vil komme nærmere, og vil muligens bli noe mer synlig, bebyggelsen ved Bjørke og Tysseøyra. Utover dette er det ikke særlig mye som skiller de to alternative fjordspennene fra hverandre med tanke på visuelle virkninger. Hovedforskjellen mellom de to alternativene er imidlertid ilandsføringspunktet på vestsiden av fjorden. Herfra vil ledningen etter alternativ 1.2 ligge opp i skråningen i Lomsdalen og føres i rett linje fram til vinkelpunkt i Sæterelva. Alternativet vil unngå området som grunneierne er opptatt av som utsiktsområde, men vil krysse tvers igjennom området som grunneierne har avmerket

17 Side 15 som utviklingsområde. Alternativet vil også føre til at inngrepene i Bakkedalen spres over et større område, med veier nede i dalbunnen og kraftledningen lenger oppe i dalsiden. NVE konstaterer at en av grunneierne som i utgangspunktet ønsket at spennbukkene ble flyttet, i høringsuttalelse informerer om at alternativ 1.2 (1.2.1) heller ikke anses som noen god løsning for utviklingsplanene i området. Grunneieren foreslår i stedet at fjordspennet flyttes noe lengre nord og at ledningen derfra føres mot nordvest ned i elvedalen i Bakkedalen (jf. figur 5). Figur 5 viser en traséjustering i ytre deler av Bakkedalen, foreslått av en grunneier i området. Grunneieren mener en løsning som skissert i figur 5 vil være lite synlig i terrenget og at ledningen vil gå i et område som ikke er tilgjengelig for friluftsfolk. NVE viser til opplysninger i konsesjonssøknaden, om at den ene av to de eksisterende 66 kv-ledningene må være i drift mens den nye ledningen bygges. Traséjusteringen som her er foreslått, innebærer at den nye ledningen må krysse over eksisterende 66 kv-ledning på to steder. Det er knyttet utfordringer ved å spenne over en eksisterende ledning i drift. For å få tilstrekkelig avstand til eksisterende ledning ved kryssingen, må derfor den nye ledningen sannsynligvis måtte bygges med høyere master enn det som er nødvendig for alternativ 1.0 og 1.2, hvor ledningen konsekvent er planlagt på sørsiden av eksisterende ledninger, uten kryssinger. Hvor høye mastene vil bli, avhenger av terrengformasjonen. Den foreslåtte justeringen har like mange vinkelmaster som alternativ 1.0, men vinkelmastene ved den foreslåtte justeringen vil ha skarpere vinkler enn de to omsøkte alternativene. Skarpere vinkler kan øke behovet for kraftigere barduner, som igjen vil øke synligheten. NVE konstaterer at avstanden mellom den foreslåtte justeringen og eksisterende ledning kun er ca 60 meter. Det er altså ikke snakk om de store visuelle forskjellene mellom de omsøkte traseene og den traseen som er foreslått. NVE mener allikevel at master med skarpere vinkler og høyere master enn det som ellers hadde vært nødvendig, vil være noe mer synlig i terrenget enn alternativ 1.0 og 1.2. Grunneierens påstand om at Bakkedalen er et viktig friluftsområde, støttes av Ørsta kommune som opplyser at den aktuelle traséjusteringen ligger i LNF sone D, det vil si kommuneplanens strengeste LNF sone. I gjeldende kommuneplan står følgende: Innanfor desse områda finn ein særleg viktige frilufts- natur- og viltinteresser. Det vert synt til temakart nr. 2, 5 og 8 frå Fylkesmannen. Byggje- og anleggstiltak som ikkje har direkte tilknytning til

18 Side 16 landbruksverksemd vert ikkje tillate. Oppføring av fritidshus vert ikkje tillate med unnatak av i regulerte felt. Grunneieren har gjennom høringsinnspill uttalt at det er planer om å etablere et hotell på utviklingsområdet. Ørsta kommunen har opplyst at det ikke er varslet oppstart av noe planarbeid i det aktuelle området, og i konsesjonsbehandlingen legger ikke NVE vekt på planer som ikke er fremmet eller vedtatt. NVE konstaterer også at ledningen ligger helt i utkanten av det blå skraverte «utviklingsområdet» i figur 5, og vi mener derfor ikke at det er ledningen i seg selv som vil være et hinder for en ev etablering av hotellvirksomhet en gang i framtiden. NVE registrer også at Ørsta kommune anbefaler Mørenett å ikke omsøke denne traséjusteringen, men å holde fast på alternativ 1.0 som er omsøkt. Mørenett har ikke søkt om den aktuelle traséjusteringen. NVE mener at traséjusteringen foreslått av grunneieren i Bakkedalen vil bli noe mer synlig i Bakkedalen enn alternativ 1.0 og alternativ 1.2. Dette skyldes master som sannsynligvis må være høyere for å oppfylle tekniske og driftsmessige krav ved kryssing av en eksisterende ledning i drift. Når det kommer til alternativ 1.2 og 1.0, mener NVE at 1.0 vil være mindre synlig i terrenget enn alternativ 1.2. Det går en vei i samme område som alternativ 1.0 er planlagt, og NVE mener det er fornuftig å samle inngrep i ett område, framfor å etablere en helt ny trasé i et viktig friluftsområde. NVE peker også på at det ikke er noen høringsinstanser som har vært positive til alternativ 1.2. Ut fra visuelle hensyn mener NVE at alternativ 1.0, som følger dagens fjordspenn og videre innover Bakkedalen er den beste løsningen. NVE legger til grunn at Ørsta kommune er av samme oppfatning Bakkedalen Figur 6 viser trasé over Syrevasskrokane, nord for Bakkedalsvatnet og innover i indre Bakkedalen. Rød strek er luftledning og stiplet strek er jordkabel. Blå strek i innfelt vindu, viser alternativ 1.3 som er omsøkt (alternativ 1.0 er trukket på denne strekningen)

19 Side 17 Videre innover mot Bakkedalsvatnet, går traseen inn i et fjellterreng. Det er noe spredt vegetasjon i dette området, men dette er hovedsakelig bestående av lavtvoksende løvtrær, noe som betyr at det er lite vegetasjon som skjermer for innsyn til den omsøkte ledningen. Ved Syrevasskrokane, øst for Bakkedalsvatnet, har Mørenett søkt om en trasé som avviker noe fra eksisterende ledning (jf. figur 6). Årsaken til dette, er at det er skredutsatte partier på nordsiden av veien innover mot Bakkedalsvatnet. NGIs beregninger viser at eventuelt skred vil ha begrenset utstrekning, slik at det er tilstrekkelig å flytte traseen ca 100 meter lenger sør (jf. rød strek i figur 6). NVE mener den omsøkte traseen vil være en visuell forbedring av dagens situasjon, ved at en unngår at ledningen krysser over veien på tre steder. Fra Bakkedalsvannet og videre nordover, har Mørenett omsøkt luftledning på en strekning, men på grunn av at øvre delen av Bakkedalen er svært skredutsatt, er det også omsøkt en strekning med jordkabel (jf. stiplet strek i figur 6). Dette området har de eldste sporene fra bruk av fjelldalene på Sunnmøre, og den opprinnelig omsøkte luftledningstraseen ville krysse over et automatisk freda kulturminne (id ). På bakgrunn av nærføring til kulturminnet, har Møre og Romsdal fylkeskommune rettet innsigelse mot denne traseen. For å unngå konflikt med kulturminnet, valgte Mørenett å omsøke en alternativ trasé 1.3 (blå strek i innfelt vindu, figur 6), og samtidig å trekke søknad om å bygge alternativ 1.0 (rød strek) på samme strekning. NVE konstaterer at fylkeskommunen er fornøyd med traséjusteringen. Selv om traseen ikke lenger berører kulturminnet, mener NVE at kulturminnet bør merkes for å unngå at det skades i anleggsarbeidet. Fra Bakkedalsvannet og fram til kabelendemast går ledningen i et åpent fjellandskap og det er kun spredt vegetasjon, som ikke vil skjerme noe særlig for innsyn til ledningen. Trasé 1.3 innebærer en ekstra vinkelmast, som er noe mer kraftigere dimensjonert og kan også dermed oppleves som noe mer synlig i landskapet enn vanlige master. Ettersom dagens to luftledninger erstattes med én, mener allikevel NVE at tiltaket vil være en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Bakkedalen grunneierlag har ingen innvendinger mot at dagens ledninger byttes ut med en ny ledning, men de ber om at mastepunktene ikke plasseres på dyrket areal og at anleggsarbeidet gjennomføres på en skånsom måte. NVE har forståelse for at grunneierne ikke ønsker at mastepunktene skal komme på dyrket areal, samtidig konstaterer NVE at det er utfordrende å finne en driftsikker trasé i dette området. På denne strekningen må altså skredfare vurderes mot andre virkninger som for eksempel landbruk. NVE oppfordrer Mørenett til at de i detaljplanleggingen av mastepunktene, forsøker å finne plasseringer som både tar hensyn til landbruket og skredfaren. I samme område som den omsøkte kabelendemasten skal etableres, er det slutt på den eksisterende veien i Bakkedalen. Mørenett har derfor søkt om å anlegge en innskutt jordkabel i grøftekanten langs en midlertidig anleggsvei videre innover i Bakkedalen. Mørenett har etablert en midlertidig anleggsvei i dette området tidligere, da den ene av dagens to ledninger allerede er anlagt som kabel i dette området. Den midlertidige veien fra tidligere anleggsarbeid er tilbakeført, og det er i dag få terrengspor som tyder på at det har vært anleggsarbeid her tidligere. Den nye kabelen skal etableres i samme kabelgrøft som dagens ledning, og når denne er bygget vil dagens luftledning også fjernes. Det vil sannsynligvis ta noen år før anleggsveien revegeteres tilbake til det opprinnelige, men når området er ferdig revegetert vil det ikke være noen synlige spor etter anleggsarbeid eller kraftledninger i dette området. NVE konstaterer at den innskutte kabelen er omsøkt på grunn av rasfare, men løsningen vil også medføre at de visuelle virkningene av en ny ledning blir borte på denne strekningen.

20 Side 18 Konsesjonssøknaden beskriver områdene rundt Bakkedalssætra som et vakkert kulturlandskap og et viktig friluftsområde både lokalt og regionalt. Ettersom det er åpen veiadkomst til dette fjellområdet, blir det mye besøkt av turgåere spesielt i sommerhalvåret. Det går blant annet en etablert og mye brukt tursti over fra Bakkedalen og over til Rognestøylen, som knytter disse to populære fjellområdene sammen. Den omsøkte kabelen, er planlagt å gå i samme område som turstien. Dagens luftledning mellom Bakkedalen og Rognestøylen, går i dag ikke langt fra turstien. Ettersom dagens luftledning vil bli revet og den nye ledningen vil bli anlagt som jordkabel, mener NVE at det omsøkte tiltaket vil være positivt for friluftslivet i området, da det stort sett er de visuelle virkningene av en luftledning som er av betydning ved utførelsen av friluftsliv. NVE konstaterer imidlertid at en eventuell etablering av jordkabel kan ha negative virkninger for utøvelsen av friluftsliv i Bakkedalen i en begrenset anleggsperiode. En grunneier har bedt om at anleggsveien som kabelen skal anlegges i gjennom Bakkedalen, blir en permanent vei. Det begrunnes ut fra hensynet til gårdsdrift og beitende dyr, frakt av vilt under jakten, vedlikehold av kraftledning/jordkabel, og at fjellet blir lettere tilgjengelig til rekreasjonsformål. Grunneieren mener at etablering av en bom der som dagens vei slutter, vil sikre at vegen forbeholdes til fotturer. Til dette innspillet har Mørenett kommentert at de at de kan ha nytte av en veg i framtida, men at de registrerer at det er ulike ønsker om hvorvidt anleggsveier skal tilbakeføres til det opprinnelige eller om de skal forbli som permanente veier. NVE viser til de viktige friluftslivskvalitetene dette kulturlandskapet har, som beskrevet i forrige avsnitt, og mener på bakgrunn av dette at veien skal tilbakeføres til det opprinnelige etter endt anleggsarbeid. NVE konstaterer for øvrig at Mørenett ikke har søkt om at den nevnte anleggsveien gjennom Bakkedalen skal anlegges som en permanent veg. NVE vil eventuelt følge opp tilbakeføringen av denne veien gjennom en miljø-, transport og anleggsplanen.

21 Side Rognestøyldalen Figur 7 viser traseen over fjellet fra Bakkedalen og ned Rognestøylsdalen (alternativ 1.0) Øverst i Rognestøyldalen går jordkabelen fra Bakkedalen over i luftledning igjen og bygges som luftledning gjennom hele Rognestøyldalen. Det er spredt bebyggelse i store deler av denne dalen, blant annet er det flere fritidsboliger ved Storevatnet. Rognestøylen, Risestøylen og Rekkedalssætra vitner om utstrakt seterdrift i tidligere tider. I likhet med Bakkedalen, er Rognestøylendalen vurdert som et viktig friluftsområde både lokalt og regionalt. Dette gjelder særlig innerst i dalen, hvor turstien fra Bakkedalen kommer over til Rognestøyldalen, som er mye brukt på sommerstid. Fjellene i området er også mye brukt til toppturer på vinterstid. Fra kabelendemasten er det søkt om en trasé som avviker noe fra parallelføring med eksisterende ledninger (jf. figur 7). Traséjusteringen er omsøkt for å redusere risikoen for at ledningen skal tas av skredfare. Eventuelle skred fra sørsiden av dalen vurderes som mest kritisk selv om også skred fra motsatt side kan nå traseen ved spesielle forhold. I følge Mørenett er justeringen foretatt med sikte på å finne naturlige rygger, og spenne over naturlige skredrenner. Luftledningen vil, i likhet med dagens trasé, krysse over turstien mellom Bakkedalen og Rognestøyldalen. Krysningspunktet blir imidlertid på en annen plass enn dagens ledning. NVE mener ikke denne traséjusteringen vil utgjøre noen vesentlig visuell forandring sammenlignet med dagens trasé. Samtidig anser NVE at det er i de indre delene av Rognestøyldalen ledningen vil være mest synlig. Blant annet vil ledningen komme nær hyttene ved Storevatnet. Men ettersom ledningen legges sør for eksisterende ledninger, samtidig som to ledninger fjernes, vurderer NVE at tiltaket totaltsett vil

22 Side 20 være en bedre løsning for hyttene sammenlignet med dagens situasjon. At to ledninger blir til én vurderes også generelt som en forbedring for hele Rognestøyldalen. På grunn av hensynet til landskapseffekter og andre miljøverdier ved dagens trasé gjennom Rognestøyldalen, har Ørsta kommune bedt om at det vurderes en alternativ trase i dette området. Mørenett har ved planlegging av traseen gjennom Rognestøyldalen lagt vekt på å finne en løsning som i minst mulig grad er utsatt for snøskred, samtidig som en i størst mulig grad tar hensyn til visuelle virkninger. I denne saken har Mørenett vurdert skredfare med bistand fra NGI. Dette har resultert i at eksisterende trasé med mindre justeringer er omsøkt for gjøre ledningen mindre utsatt for snøskred. I saksutredningen i forbindelse med behandling av saken i formannskapet, har Ørsta kommune skissert en trasé ved Riisestøylen og forbi Rognestøyslvatna. En slik trasé vil ifølge Mørenett være betydelig mer utsatt for snøskred, og Mørenett ser det som uaktuelt å bygge ledningen i en trasé som er mer skredutsatt enn omsøkt trase. NVE er enig i Mørenett sin vurdering. Om det meddeles konsesjon til alternativ 1.0 i Rognestøyldalen, ber kommunen at det må settes vilkår til masteplassering og at transport må skje ved helikoptertransport i byggeperioden. NVE viser til at dette først prosjekteres i forbindelse med detaljplanleggingen av prosjektet, men at dette er et av temaene i en miljø-transportog anleggsplan som må godkjennes av NVE før anleggsstart. NVE er enig i at masteplasseringene i dette landskapet kan ha betydning for hvordan inntrykket totalt sett blir av ledningen. Videre nordvest følger den omsøkte traseen dagens ledninger, og NVE vurderer dette som en god løsning. Noe lenger ned i Rognestøyldalen, ved Sledalen, har Mørenett søkt om en ytterligere mindre traséjustering. Dagens to kraftledninger krysser veien to ganger over en ca 400 meter lang strekning. Det er to gårdsbruk kun få meter fra denne traseen, og mastepunktene fra eksisterende kraftledning er midt i utsikten. NVE mener dagens trasé er visuelt dominerende fra disse gårdsbrukene. Den nye traseen er omsøkt slik at den vil holde seg på sørvestre side av veien hele strekningen gjennom Rognestøyldalen, og en unngår dermed at kraftledningen krysser veien på to steder. NVE anser denne justeringen som en klar forbedring sammenlignet med dagens situasjon, ettersom den blir mindre synlig fra gårsbrukene og i landskapet for øvrig ved at traseen går lavere i terrenget i et område med spredt vegetasjon som skjermer for innsyn, traseen er kortere enn dagens trasé, i tillegg til at den nye traseen vil frigjøre areal i nærheten av de to gårdsbrukene. Videre utover Rognestøyldalen anser NVE også at ledningen vil være lite synlig i omgivelsene, ettersom ledningen ligger nede i dalsøkket og lavere i terrenget enn veien. Dette til tross for at ledningen på denne strekningen vil gå i utkanten av et mer åpent jordbrukslandskap. Helt ytterst i Rognestøyldalen vil ledningen i likhet med dagens trasé følge fra dalbunnen og opp i dalsiden, før traseen runder dalsiden og føres ut mot Bondalen. Her går ledningen i et område med spredt vegetasjon. Dagens ledninger passerer nær et gårdstun som i dag benyttes som fritidsbolig. Den nye ledningen vil øke avstanden til fritidsboligen fra 20 meter i dag til litt mer enn 80 meter. Etter en helhetlig vurdering av visuelle virkninger, mener NVE at det omsøkte traséalternativet 1.0 vil føre til en visuell forbedring i Rognestøyldalen sammenlignet med dagens situasjon.

23 Side Bondalen Ørsta transformatorstasjon Figur 8 viser trasé gjennom Bondalen og fram til Ørsta transformatorstasjon. Forbi Bondalseidet og fram til Ørsta transformatorstasjon er det søkt om luftledning alt 1.0 (rød strek) og jordkabel alt 1.1 (stiplet blå strek). Svart strek viser eksisterende ledning som skal fjernes. Omtrent én km øst for eksisterende Bondalen transformatorstasjon, avvikes prinsippet om å bygge i eksisterende trasé. Den nye kraftledningen blir lagt på nordsiden og parallelt med eksisterende kraftledninger i en rett trasé fram til Videtjørn. Årsaken til at ledningen legges på nordsiden av eksisterende ledninger, er for å øke avstanden til en fritidsbolig nord for Videtjørn som ligger 9 meter sør for nærmeste ytterfase av dagens ledninger. Det er ikke mulig å bygge en ny 132 kv i traseen til eksisterende kraftledning (L2) forbi denne fritidsboligen. I dette området går ledningen gjennom landbruksområder og myrområder. Det er noen busker og trær innimellom de åpne landskapsområdene, og denne vegetasjonen skjermer til en viss grad for innsyn til ledningen slik at den ikke vil være synlig over lange strekninger. Om en beveger seg opp i de høyereliggende fjellområdene, vil imidlertid sannsynligvis ledningen spesielt ryddebeltet være godt synlig. At den nye ledningen skal gå på nordsiden av eksisterende ledninger, innebærer at den nye ledningen må krysse over eksisterende ledninger ved Bondalen, noe som sannsynligvis vil innebære høyere og mer synlige master ved krysningspunktet. Terrengformasjonen i området, den forholdsvis bred dalen med spredt vegetasjon, tilsier imidlertid at disse mastene ikke vil være spesielt synlige. En grunneier av en landbrukseiendom øst for Videtjørn har bedt om at den nye ledningen anlegges slik at mastene ikke plasseres midt i slåttemarken. Grunneieren ber også om at ledningen anlegges på en måte som gjør at den i minst mulig grad vil være i konflikt med landbruksmaskiner. NVE viser til at den omsøkte traseen vil krysse over slåttemarken, på samme måte som dagens to luftledninger. Men NVE anser at situasjonen vil bli forbedret sammenlignet med dagens situasjon, ved at to ledningen reduseres til én ledning. Når det gjelder plassering av selve mastepunktene, er dette noe Mørenett først

24 Side 22 kjenner til i forbindelse med detaljplanleggingen av prosjektet. NVE viser imidlertid til at det vil være lengere avstand mellom mastepunktene for den omsøkte 132 kv-ledningen sammenlignet med dagens 66 kv. NVE forutsetter derfor at Mørenett så langt det lar seg gjøre, forsøker å plassere mastene på en slik måte at de kommer utenfor/i utkanten av landbruksarealene. Ettersom den nye ledningen er omsøkt på nordsiden av eksisterende ledninger, vil en grunneier på nordsiden av Videtjørn få den nye ledningen nærmere hytta enn dagens ledning. NVE konstaterer at avstanden mellom hytte og den nærmeste av dagens to ledninger, er ca. 65 m. Avstand til den nye ledningen vil være om lag 35 meter. Grunneieren ønsker i utgangspunktet at ledningen anlegges som jordkabel, noe NVE vurderer nærmere i kapittel 3.5 om kabel som alternativ til luftledning. Om det ikke er mulig å anlegge kabel, ber grunneieren om at eksisterende trasé benyttes, alternativt at ledningen plasseres så nær eksisterende trasé som mulig, og at det ikke kommer noe mastepunkt mellom hytta og Videtjørn. NVE legger til grunn Mørenett sine kommentarer til uttalelsen om at Mørenett ved detaljplanleggingen av ledningen vil forsøke å få ledningen så nær eksisterende trasé som mulig og at de vil forsøke å ta hensyn til ønsket om plassering av mastepunkt. Fra skianlegget ved Bondalseidet og fram til Ørsta transformatorstasjon, er det søkt om to alternativer. Alternativ 1.0 er luftledning som følger dagens ledningstrasé og alternativ 1.1 er jordkabel som hovedsakelig følger eksisterende vei/dagens ledningstrasé (jf. stiplet blå strek i figur 8). Ved prioritering av de to alternativene har Mørenett valgt å prioritere alternativ 1.1 jordkabel. Det er et aktivt friluftslivmiljø i dette området, spesielt knyttet til ski-aktiviteter som alpint og langrenn. Skitrekket ved Bondalseidet er også utgangspunkt for lysløype og opptråkket skispor i retning Gammelsætra og eidet under Åmsnipa. NVE mener i utgangspunktet at en ny luftledning forbi skisenteret ikke vil utgjøre noen vesentlig visuell forskjell sammenlignet med dagens situasjon, ettersom det er flere tekniske inngrep i dette området (herunder skitrekket) og det går en ledning her i dag. Kabelalternativet blir vurdert nærmere under, i kapittel 3.5 om kabel som alternativ til luftledning. Statnett har nylig bygget en ny Ørsta sentralnettstransformatorstasjon ved Hovdenakk. NVE konstaterer at en sentralnettstasjon er et stort og plasskrevende inngrep i seg selv. I tillegg går 420 kv ledningen Ørskog Sogndal via Ørsta transformatorstasjon, som også innebærer et teknisk inngrep i området. Nye Ørsta sentralnettstasjon har et eget 132 kv-anlegg, og Møre Nett søker om å koble den nye ledningen til nye Ørsta transformatorstasjonen Oppsummering visuelle virkninger NVE viser til at det i dag går to 66 kv-ledninger på den samme strekningen som den nye 132 kv ledningen skal bygges. Den nye ledningen skal i all hovedsak følge samme trasé som dagens ledninger og vil derfor ikke innebære et nytt element i landskapet. Selv om 132 kv-mastene er noe høyere og bredere enn dagens 66kV-master, er de nye mastene tilnærmet lik som dagens master, slik at tiltaket ikke vil ha en vesentlig endret utforming sammenlignet med dagens situasjon. Ettersom dagens to 66 kv-ledninger skal fjernes som følge av dette tiltaket, to ledninger skal erstattes med én, og ryddebeltet blir 10 meter smalere enn dagens, mener NVE at den omsøkte ledningen vil være en forbedring for visuelle virkninger sammenlignet med eksisterende kraftledninger som går på samme strekning. At Mørenett ønsker å bygge en jordkabel på grunn av rasfare gjennom Bakkedalen vil gi en visuell forbedring sammenlignet med dagens situasjon ettersom de synlige installasjonene fjernes i dette fjellområde hvor det er lite vegetasjon som skjermer for innsyn. Samtidig er det sannsynlig at det vil ta lang tid før sårene fra arbeidet ved å anlegge kabelen vil gro igjen i dette fjellområdet, noe som NVE anser er en visuell ulempe ettersom anlegging av kabel fører til mer omfattende anleggsarbeid enn hva

25 Side 23 som er tilfelle ved luftledning. Men ettersom Mørenett allerede har anlagt en kabel i dette området, et inngrep det i dag er vanskelig å få øye på, er det rimelig å anta at kabeltraseen vil være lite synlig over tid. Forbi skitrekket og fram til Ørsta transformatorstasjon konstaterer NVE at det allerede er flere tekniske inngrep. NVE mener en ny 132 kv luftledning vil ha akseptable visuelle konsekvenser gjennom dette området, hvor det er en god del vegetasjon som vil skjerme for innsyn til ledningen. Samtidig er dette et området viktig for friluftsinteresser og turisme, som allerede er sterkt berørt av tekniske inngrep herunder Statnett sine anlegg som 420 kv ledningen Ørskog Sogndal og Ørsta sentralnettstransformatorstasjon. Hvis dagens ledninger fjernes og ny 132 kv ledning anlegges som kabel, vil dette gi en visuell fordel ved at det ryddes opp i noen av de tekniske inngrepene i området. NVE mener at tiltaket ikke vil gi nye vesentlige virkninger for friluftsliv og ingen automatisk freda kulturminner berøres direkte. NVE viser for øvrig til at fylkeskommunen har registrert nyere tids kulturminner som ikke er automatisk freda, men som de ber om at hensyntas i forbindelse med anleggsarbeidet. NVE oppfordrer Mørenett om å merke de nyere tids kulturminnene i terrenget, for å redusere risikoen for at disse ødelegges ved anleggsarbeidet. NVE minner også om at Mørenett har varslingsplikt ved eventuelle funn av kulturminner i forbindelse med anleggsarbeidet. 3.3 Vurdering av naturmangfold Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen, masteplasseringer eller stasjonsbygg. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. Konsesjonssøknaden og NVEs vurderinger viser til Norsk rødliste for arter. Konsesjonssøknaden viser til Norsk rødliste for arter 2010, som på utredningstidspunktet var gjeldende rødlista for arter i Norge. Den ble det lansert en Norsk rødliste Rødlista er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Norsk rødliste 2015 er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Norsk rødliste 2015 opererer med 6 kategorier Regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og datamangel (DD). Begrepet "truet art" omfatter kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar. I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen Kunnskapsgrunnlaget Naturvernforbundet viser til naturmangfoldlovens «føre-var»-paragrafer, og har i sin høringsuttalelse kommentert at kartleggingen av naturmangfold langs traseen ikke er godt nok utredet.

26 Side 24 Naturmangfoldloven 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknaden og tilleggssøknad. Utreder har i utarbeidelse av konsekvensutredningen hatt dialog med Ørsta kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I tillegg til dette har utreder og NVE benyttet følgende datakilder: Naturbase Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken Norsk rødliste for arter 2015 Norsk rødliste for naturtyper 2011 Miljøregistreringer i skog (MIS) Ørsta kommune sin kartlegging av naturtyper fra 2007 Dataene fra Artskart er av varierende alder når det gjelder planter, hvorav noe er svært gammelt og noe av helt ny dato. Denne databasen er koblet til artsobservasjoner og henter inn alle nye data på rødlistede arter. Artsobservasjoner er mye brukt av ornitologer og har et stort antall oppdaterte observasjoner av rødlistet fugl. Datakvaliteten er som regel god, men kvaliteten på stedfestingen kan variere fra meget god (meternivå) til svært dårlig (kilometerruter). NVE mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i denne saken. Virkninger for fugl Det er registrert rovfugl og arter knyttet til vann og våtmark i nærheten av planlagt ny ledning. Noen av disse artene er rødlistede. I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl. At fugl med dårlig manøvreringsevne lettere kolliderer med liner og særlig toppliner er godt dokumentert. For å redusere kollisjonsfaren i fugletrekkområder, bør en blant annet forsøke å unngå at traseen krysser på tvers over områder hvor fuglene trekker. NVE konstaterer at luftledninger bygget i planoppheng, slik som Mørenett har omsøkt for 132 kv Tussa Ørsta, gir lavere kollisjonsrisiko enn luftledninger bygget i flere plan. Dette skyldes at en ledning i flere plan vil utgjøre en bredere hinder i luften. Hvorvidt en kraftledning vil ha negativ innvirkning på en art har sammenheng med artens adferd og fysiologi, dvs. hvor sårbar arten er for forstyrrelser, hvor og når arten flyr og hvor god den er til å navigere unna hindringer i luften. Svært mange av Norges fugler, herunder rødlistede arter, vil ha en adferd og fysiologi som gjør at de ikke vil påvirkes av kraftledninger i særlig grad. Dette gjelder for eksempel små spurvefugler. Disse er for små til å være utsatt for elektrokusjon, og har en adferd og flyveevne som tilsier at kollisjoner skjer svært sjeldent og tilfeldig. Slike fugler kan imidlertid bli fortrengt av at kraftledningsgaten ødelegger deres leveområde. Andre fugler har en adferd eller fysiologi som tilsier at de vil bli mer påvirket av kraftledninger, enten fordi de er svært sårbare på hekkeplassen, eller at de har en størrelse, adferd eller flyveevne som tilsier at de er utsatt for

27 Side 25 elektrokusjon eller kollisjon, for eksempel traner eller rovfugler. Disse artene er ikke nødvendigvis rødlistede, men er etter NVEs syn så fåtallige at en kraftledning likevel vil kunne ha en påvirkning på arten. I dette dokumentet vil NVE vurdere de artene som vi anser en kraftledning kan tenkes å ha en reell virkning for. Dette innebærer at rødlistede arter i planområdet ikke vurderes av NVE, og at andre arter som ikke er rødlistede kan bli vurdert. Følgende arter som etter NVEs vurdering kan bli påvirket av ledningen er funnet i planområdet (eventuell rødlistekategori er oppført i parentes): Rovfugl Det er funnet kongeørn (LC), jaktfalk (NT), fjellvåk (LC) og hønsehauk (NT) i planområdet, med en avstand på ca 1 km fra den omsøkte kraftledningen. Rovfugl er i hovedsak større fugler som er utsatt for kollisjon med kraftledninger. De fleste av rovfuglartene jakter i lufta, og mange arter slår byttet i lufta eller på bakken i høy hastighet. Rovfugl vil derfor være utsatt for kollisjon både når de seiler og når de slår byttet. Rovfugler blir lett forstyrret på hekkelokaliteten, og vil derfor kunne bli påvirket av anleggsaktiviteten. Rovfuglene hekker stort sett i gamle trær som brukes i mange år, og det bør derfor unngås så langt det lar seg gjøre å hugge slike reirtrær i forbindelse med anleggsarbeidet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal påpeker i sin uttalelse at det er gjort registreringer av flere rovfugler i Bakkedalen og at området vurderes som et egnet rovfuglhabitat. Hvordan traseen anlegges er viktig for å unngå negativ påvirkning. Fylkesmannen mener at plassering av ledninger langs med dalføret er den beste løsningen, slik som eksisterende ledning er anlagt, da fugler ofte følger terrengformasjonene når de forflytter seg. Et luftspenn på tvers av en elv eller dalsøkk, slik som alternativ 1.2 er omsøkt, vurderer Fylkesmannen til å være mer kollisjonsutsatt enn en ledning som går langs dalsiden. Av samme begrunnelse blir også trasejusteringen, som ble spilt inn av en grunneier i dette samme området i Bakkedalen, vurdert som en dårlig trasé. Alternativ 1.2 vil i tillegg medføre nærføring med en kjent hekkelokalitet for rovfugl. På bakgrunn av dette er alternativ 1.2 og traséforslaget fra grunneieren i Bakkedalen, ikke anbefalt av Fylkesmannen. Ut fra terrengformasjonene i området, støtter NVE Fylkesmannens vurdering om at en ny luftledning som følger dagens kraftledningstrasé, vil være den traseen hvor det er lavest risiko for at det oppstår fuglekollisjoner. Våtmarksfugl I søknaden opplyses det om at områdene ved Bakkedalssætra i Bakkedalen blir brukt som yngle- og rasteområde for våtmarksfugl. Mørenett har søkt om en mindre traséjustering i dette området, over Syrevasskrokane øst for Bakkedalsvatnet. Den nye traseen vil krysse Bakkedalen i større grad enn eksisterende ledning. Ørsta kommune har i høringsuttalelse bedt om at eksisterende trasé følges i dette området, og begrunner det med at den nye traseen muligens vil øke kollisjonsfaren for fugl. NVE er enig i at den nye ledningstraseen, som i større grad krysser på tvers av et område med fugletrekk, kan øke kollisjonsfaren for fugl som trekker fra Bakkedalsvatnet og ut mot Storfjorden. Hensynet til fugl må imidlertid vurderes opp mot andre virkninger, noe som blir gjort i kapittel 4. I en ev anleggskonsesjon til traséjustering over Syrevasskrokane, kan det være aktuelt å merke linene for å redusere kollisjonsfaren for våtmarksfugl i dette området. Selv om linene merkes med markører, kan allikevel tilfeldige kollisjoner forekomme, men dette vurderes ikke til å true artene hverken på lokalt eller nasjonalt nivå. I følge søknaden kan det forventes at vannene øverst i Rognestøylsdalen blir brukt som rasteplass for våtmarksfugl i området, og at enkelte arter hekker i tilknytning til vannene. NVE konstaterer at

28 Side 26 ledningen i dette området ikke vil være et nytt inngrep i området, ettersom ledningen i hovedsak skal etableres i en eksisterende traseen. Traseen er anlagt langs dalføret, på en måte som gjør at ledningen sannsynligvis ikke vil være til hinder for fugl som flyr gjennom Rognestøldalen og til Rognestøylvatna. NVE vurderer på bakgrunn av dette at ledningen ikke vil utgjøre noen stor kollisjonsrisiko i dette området. Området ved Videtjørn/Videtjørnmyran er et yngleområde for andefugl (toppand), og til næringssøk for sangsvane. Andefugler er utsatt for kollisjon med kraftledninger, da de ofte er relativt store og tunge fugler som flyr raskt, men har dårlig manøvreringsevne i lufta. Ettersom den nye ledningen bygges parallelt med eksisterende ledninger i dette området og to ledninger reduseres til én, i tillegg til at både toppand og sangsvaner er vurdert å være livskraftige (LC) i Norsk Rødsliste for arter 2015, mener NVE det ikke er nødvendig med avbøtende tiltak for å redusere kollisjonsfaren i dette området. Virkninger for pattedyr og amfibier Av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter foreligger det registreringer fra 1993 av ål (VU) og elvemusling (VU) i øvre del av Videtjørnelva. Levende elvemusling har blitt påvist også ved senere registreringer (2001 og 2005). I følge søknaden forventes det at elvemuslingen vil reetablere seg i nedre del av vassdraget, dersom dagens bestand ikke blir skadet. NVE konstaterer at disse artene vil i hovedsak kunne bli påvirket av en kraftledning i forbindelse med anleggsarbeidet. Dette kan unngås ved at det utvises forsiktighet under anleggsarbeidet. Fra Rognestøyldalen over til Bakkedalen og videre langs Sætreelva er det et hjortetrekk. For hjort som frekventerer tiltaksområdet, vil effektene av en ny kraftledningen trolig være størst i anleggsfasen, da bruk av maskiner og økt ferdsel vil kunne ha en viss negativ effekt på dyrelivet. I driftsfasen vil påvirkningen i all hovedsak begrense seg til fundamentene på mastene. Dette arealtapet er ubetydelig og har liten eller ingen negativ effekt. Virkninger for naturtyper, verna vassdrag og vegetasjon Tiltaket planlegges nær flere registrerte naturtyper på strekningen. For vegetasjon er det anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. Dette gjelder blant annet den midlertidige veien som skal anlegges i øvre deler av Bakkedalen. For naturtyper vil kraftledningen kunne medføre bortfall av areal ved at ryddegaten legger beslag på området som hugges. Dette kan imidlertid kunne avbøtes ved traséjusteringer. Ingen utvalgte naturtyper vil bli berørt av tiltaket. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter. Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, skånsomt utført anleggsarbeid og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding. Under gjøres det en vurdering av hvordan de enkelte naturtypene i området påvirkes av tiltaket: Ved Bjørke er det rik edelløvskog (B-verdi), men luftspennet som krysser over fjorden, vil også krysse over edelløvskogen med tilstrekkelig høyde slik at skogen ikke blir berørt. Ved Bakkestøylen/Bakkedalen er det naturbeitemark (C-verdi). Fylkesmannen har i høringsuttalelse uttrykt at traséjusteringen over våtmarksområdet ved Syrevasskrokane øst for Bakkedaltsvatnet kan være uheldig for naturmangfoldet, samtidig som Fylkesmannen påpeker at det ikke er registrert noen spesiell naturtype eller arter av høy verdi i området. NVE mener at to ledninger som reduseres til én ledning med høyere spenningsnivå, totalt sett vil være en fordel for naturmangfoldet i dette området

29 Side 27 ettersom tiltaket innebærer at det blir færre mastepunkt. For øvrig viser NVE til at ledningen skal gå helt i utkanten av naturtypen naturbeitemark, og vi mener at tiltakets innvirkning på naturtypen er liten. Det kan imidlertid være behov for å utøve forsiktighet ved anleggsarbeidet i dette området for å begrense terrengskadene. Ved Risestøylmyra/Rognestøyldalen vil ledningen krysse rett gjennom en kystmyr (B-verdi). Lokaliteten er vurdert som viktig på grunn av at det er et større sammenhengende område med velutviklet kystmyr. NVE konstaterer at det er særlig ved anleggsfasen at denne naturtypen vil bli påvirket, både i forbindelse med etablering av den nye ledningen men også ved riving av eksisterende ledninger. NVE vil i en ev konsesjon sette vilkår om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan), som blant annet skal omhandle hvordan anleggsarbeidet kan foregå på en mest mulig skånsom måte for naturtypen kystmyr. Bondalselva med tilhørende nedbørsfelt ble i 1973 vernet etter verneplan I. Nedbørsfeltet innebefatter Videtjørn/Videtjørnelva og hele Rognestøylsdalen. Vassdraget har kvaliteter av nasjonal verdi med glasial utforming og friluftsliv, i tillegg til regionale verdier (landskap og biologisk mangfold). Det er også to naturtyper i området; Videtjørnelva som er viktig bekkedrag (A-verdi), og Videtjørnmyran/Bondalseide som er en kystmyr (B-verdi). Ledningen vil i likhet med dagens ledning krysse over Videtjørnelva, og NVE forutsetter at det i detaljplanleggingen vil være mulig å planlegge mastepunktene slik at disse ikke kommer i konflikt med det viktige bekkedraget. Dersom det foretas skånsom skogrydding i kantsonene til vannstrengen, kan NVE ikke se at de biologiske verdiene knyttet til selve vannstrengen vil bli vesentlig påvirket. Det vil være viktig at man er spesielt oppmerksom på denne problemstillingen under anleggsarbeidet, slik at anlegget utføres så skånsomt som mulig og at det ikke slippes ut uheldige sedimenter i eventuelle sidebekker. Den nye ledningen vil krysse utkanten av naturtype Videtjørnmyran/Bondalseide. At ledningen legges på nordsiden av eksisterende ledninger, som skal fjernes, gjør at ledningen trekkes lenger ut mot kanten sammenlignet med dagens situasjon, i tillegg til at det totale inngrepet reduseres ved at to ledninger reduseres til én. På bakgrunn av de to naturtypene i området, Bondalselva som verna vassdrag, i tillegg til de to rødlisteartene ål og elvemusling, er området vurdert til å ha stor verdi for naturmiljø. NVE er enig i at dette området har viktige verdier for naturmangfoldet, men vi mener samtidig at det omsøkte tiltaket ikke vil ha noen vesentlige virkninger i dette området under forutsetning av varsomt anleggsarbeid. Etter NVEs vurdering vil de samlede konsekvensene for naturtyper og vegetasjon være små, dersom det utøves varsomhet under skogrydding, fundamentering av master, ferdsel og riving av eksisterende ledninger. NVE konstaterer at store deler av traseene er dominert av fjellandskap eller jordbrukslandskap, og at det derfor vil være begrenset behovet for ryddebelte under kraftledningen, og at inngrepet hovedsakelig konsentreres til hvert enkelt mastepunkt. Direkte konflikter med sårbar vegetasjon/naturtyper kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester og hensyntagen under anleggsarbeidet. Med bakgrunn i ovenstående kan ikke NVE se at planter, vegetasjon eller naturtyper vil påføres vesentlige skader som følge av tiltaket, ut over det som er tilfellet med eksisterende kraftledninger Føre-var-prinsippet, 8 og 9 Etter NVEs vurdering er det viktig at anleggsarbeid som potensielt kan berøre viktige biotoper og leveområder gjennomføres og tilpasses slik at inngrepene i disse områdene blir minst mulige. Som nevnt tidligere vil NVE i en eventuell konsesjon sette vilkår om en detaljert miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) der blant annet avbøtende tiltak i anleggsperioden blir beskrevet nærmere.

30 Side 28 NVE har undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. NVE mener at grunnlagsmaterialet for de utredningene som er gjennomført med hensyn til naturmangfold og at denne informasjonen sammen med innkomne uttalelser gir et tilstrekkelig grunnlag for vurdering av naturmangfoldet i området. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være tilstede. NVE vurderer at den samlede dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven Samlet belastning på økosystemer, 10 Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkningene av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. I følge forarbeidene (Ot.prp. 52 ( ) s ) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep. Menneskelige inngrep i området er svært variert og landskapet er preget av landbruk, veier, skitrekk, bebyggelse og hytter. Det er ingen store sammenhengene områder med urørt natur, men at ledningen anlegges som jordkabel øverst i Bakkedalen vil gjøre at området får et urørt preg når terrengskadene fra anleggsarbeidet har grodd igjen. I hele området finnes det i dag regionalnett- og sentralnetts anlegg, herunder nye Ørsta sentralnettstasjon som den nye 132 kv ledningen skal kobles til. Det er også gitt konsesjon til en ny 132 kv-ledning mellom Rekkedal Sæbø som ikke er bygget. NVE kjenner ikke til at det er planlagt ytterligere regionalnett eller distribusjonsnett som kan gi økt belastning på økosystemer. Etter en helhetlig vurdering av samlede virkninger mener NVE at den nye kraftledningen, som i hovedsak er søkt parallelt med eksisterende kraftledninger og som skal fjernes, vil ha en positiv effekt for naturmangfoldet ved at dagens to ledninger blir erstattet med én Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 11 og 12 Naturmangfoldloven 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I naturmangfoldlovens 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Mørenett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven 11 og 12 er hensyntatt. 3.4 Skred Ledningen skal hovedsakelig bygges parallelt med eksisterende ledninger, men det er søkt om noen traséjusteringer på grunn av skredfare. Bakkedalen er et av områdene som er skredutsatt. Blant annet har Mørenett søkt om en traséjustering over Syrevasskrokane øst for Bakkedalsvatnet. Ved befaring av området ble det observert skredrester med utløsningsområde nord for Syrevasskrokane. Skredet har

31 Side 29 krysset både trasé og vei, og i søknaden opplyses det at også NGI har vurdert området som skredutsatt men at beregninger av skredbanen viser at et eventuelt skred vil ha en begrenset utstrekning. Justering av enkelte mastepunkt, sør for dagens trasé og på sørsiden av veien, vurderer Mørenett som gunstig med tanke på å redusere faren for skader grunnet skred. NGI har vurdert de øvre delene av Bakkedalen som svært skredutsatt. Dette bekrefter Mørenett gjennom egne driftserfaringer i området, hvor ras i Bakkedalen har ført til utfall av eksisterende 66 kv-ledning. På grunn av skredfaren vurderer NVE at kabel er den eneste driftssikre løsningen i området, og vi viser til at den ene av dagens 66 kv-ledninger i området er allerede kablet for å få en driftssikker trasé dette området. NVE konstaterer at vurderingen av skred må sees i sammenheng med vurderingen av kabel i kap Det er flere skredrenner på begge sider av dalen og fravær av vegetasjon i skredrennen antyder at det går skred årlig i dette området. Mørenett har på bakgrunn av dette søkt om å bygge jordkabel gjennom denne strekningen i Bakkedalen, da dette er vurdert som den eneste forsvarlige løsningen ut i fra hensynet til driftssikkerheten. Også øverst i Rognestøylsdalen er det omsøkt mindre justeringer av traseen på grunn av skredfare. Skred fra sørsiden av dalen vurderes som mest kritisk, selv om også skred fra motsatt side kan nå traseen ved spesielle forhold. Justeringen er foretatt med sikte på å finne naturlige hyller og å spenne over naturlige skredrenner. Skredfaren er også til stede i ytre del av Rognestøyldalen, men her vil det være mulig å finne egnede mastepunkter som legger til rette for at skredbaner spennes over. NVE viser til at ledningen vil gå i områder som er skredutsatt, og vi mener det er viktig å bygge kraftledningen i en driftssikker trasé som mulig. NVE legger NGIs skredvurderinger til grunn for våre vurderinger, og anser de omsøkte traséjusteringene og den omsøkte jordkabelen øverst i Bakkedalen som en god løsning for å redusere faren for at ledningen skal bli påvirket av skred. 3.5 Kabel som alternativ til luftledning Som et alternativ til luftledninger kan en kraftoverføring bygges som jord- og/eller sjøkabel. Stortinget har ved behandling av Meld.St. 14 ( ) (nettmeldingen) videreført forvaltningsstrategien for kabling av 132 kv ledninger som ble fastlagt gjennom behandling av Ot.prp. nr. 62 ( ). Bruk av jordkabel blir en totalvurdering av nytte og kostnader basert på gjeldende forvaltningsstrategi for miljø og estetikk ved bygging av kraftledninger gitt i Stortingets behandling av Meld.St. 14 ( ). Det er fremmet flere ønsker om kabel som alternativ til luftledning på delstrekninger. Mørenett har også søkt om jordkabel på to delstrekningen mellom Tussa og Ørsta. Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for vurdering av når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges som luftledning. For nett med 132 kv spenning skal luftledning velges som hovedregel. Jord- og sjøkabel kan velges på begrensede strekninger, blant annet dersom: luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftslivområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til bebyggelse og nærmiljø

32 Side 30 Omsøkte kabeltraseer De to strekningene som Mørenett har søkt om å bygge jordkabel, gjelder i øvre deler av Bakkedalen og alternativ 1.1 på strekningen vest for Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon. De øvre delene av Bakkedalen er svært skredutsatt. Av dagens to 66 kv ledninger gjennom dette området, er den ene anlagt som jordkabel, mens den andre er luftledning. Mørenett har erfart at ras i Bakkedalen har ført til utfall på eksisterende luftledning. NVE vurderer at kabling av 132 kvkraftledningen i dette området vil være helt avgjørende for å sikre drift- og forsyningssikkerheten. NVE viser til gjeldende forvaltningsstrategi for kabling og vurderer at det i øvre deler av Bakkedalen er teknisk vanskelig å drifte en luftledning, på grunn av stor skredfare i området. NVE mener at den 2,2 km lange kabelen her vil være i tråd med de kriterier som er gitt i Meld. St Når det gjelder innføringen til Ørsta transformatorstasjon, har området ved Hovdenakk som følge av Statnett sin nye 420 kv luftledning Ørskog Sogndal, som går via nye Ørsta transformatorstasjon, fått et vesentlig mer teknisk preg enn det hadde før etableringen av Statnett sin nye kraftledning. Tilkoblingen av den nye 132 kv-ledningen i Ørsta transformatorstasjon vil foregå inne på området til Statnett sin nyetablerte sentralnettstasjon. Fylkesmannen har i uttalelse bedt om at ledningen anlegges som jordkabel etter alternativ 1.1 vest for Videtjørn og til Ørsta transformatorstasjon. Ørsta kommune ønsker også kabel i dette området og har rettet innsigelse mot luftledning, da dette området er et satsingsområdet for kommunen. Også flere grunneiere har bedt om at ledningen anlegges som kabel. NVE ønsker å understreke at dette området ikke var inngrepsfritt før Statnett fikk tillatelse til å starte utbyggingen. I dette området er det etablert veier, hytteområde, skiløype (lysløype), skitrekk, i tillegg til de to eksisterende 66 kv ledningene. NVE konstaterer at Mørenett har vurdert kostnadene ved luftlinje og kabel til å være tilnærma lik per km på disse delstrekningene, da kabelkostnadene er estimert til 3,1 MNOK/km og luftlinje er estimert til 3 MNOK/km. NVE viser til at kostnadstall fra REN på dette spenningsnivået antyder høyere kostnader for kabel og noe lavere kostnader for luftledninger. For øvrig peker NVE på at selve anleggingen av en kabel innebærer en betydelig andel av kabelkostnadene. De omsøkte kabeltraseene går i områder med grunnforhold som tilsier at det ikke vil være spesielt høye grøftekostnader. Dette gjelder særlig traseen forbi skitrekket og fram til Ørsta transformatorstasjon. Dette innebærer lavere kostnader, og kan være en av årsakene til at kostnadene for kabel er lavere en REN sine kostnadstall. At Mørenett sine kostnadstall for luftledning er høyere enn REN sine kostnadstall kan skyldes at Mørenett planlegger å bygge deler av luftledningen med komposittmaster som øker investeringskostnaden per km for luftledninger. På strekningen mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjon har Mørenett prioritert kabelalternativet (1.1) fremfor luftledning (1.0). NVE mener at det isolert sett ikke er grunnlag for å legge den nye ledningen som jordkabel på denne strekningen ut fra Meld. St En 132 kv ledning i dette området, vil ikke «gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftslivområder», ettersom det går to 66 kv-ledninger der i dag. At to ledninger reduseres til én er en fordel for området i seg selv. Det som imidlertid gjør saken annerledes, er vurderingen av totalbelastningen i området med en ny, stor sentralnettstasjonen og 420 kv-ledning som utgjør et betydelig visuelt og arealmessig inngrep. At området i tillegg er mye benyttet til diverse fritids- og friluftsaktiviteter, gjør at NVE vurderer at kabel i dette området vil være i tråd med føringen om at «kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel for eksempel der ( ) kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til ( ) nærmiljø». NVE legger til grunn at

33 Side 31 kostnadsforskjellen mellom luftledning- og jordkabel ikke er veldig stor på denne strekningen, men tar høyde for at den er større en det som fremkommer av søknaden. Høringsinnspill med forslag til kabeltraseer NVE har også mottatt flere høringsinnspill med forslag til områder hvor den omsøkte luftledningen bør bygges som jord- eller sjøkabel. Dette gjelder blant annet ved kryssingen av Storfjorden, hvor flere instanser har bedt om at ledningen bygges som kabel fra Tussa kraftverk over til munningen av Bakkedalen. Luftfartstilsynet begrunner forslaget med flysikkerhet for helikopter og småfly/mikrofly innerst i Storfjorden, dette hensynet vurderes nærmere under i kap 3.6 om flysikkerhet. Naturvernforbundet i Volda og Ørsta og grunneiere på Sætre begrunner forslaget med visuelle hensyn. NVE peker på at det i dag går to ledninger som krysser over Storfjorden og fortsetter innover Bakkedalen. Vi mener at to ledninger som erstattes med én ny ledning vil gjøre det omsøkte tiltaket til en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Om det skal etableres en sjøkabel i stedet for luftledning ved kryssing av Storfjorden har Mørenett vurdert at dette vil innebære en ca 850 meter lang sjøkabel, som går fra Bjørke transformatorstasjon og til en kabelendemast som etableres ca meter fra fjorden (jf. figur 9). Fra kabelendemasten må det etableres en luftledning, opp fjellsiden til eksisterende spennmaster i munningen av Bakkedalen. NVE konstaterer at en slik trasé, inkludert ryddebelte, vil være betydelig mer synlig i området, enn hva et luftspenn over fjorden vil være. En slik løsning vil være spesielt synlig fra Tysseøyra. Mørenett har også vurdert at denne løsningen vil være 1,1 MNOK dyrere enn ved etablering av luftspenn over Storfjorden. NVE mener at det ikke er grunnlag for å vurdere kabling av denne delstrekningen videre. Figur 9 viser en traséskisse for en ev sjøkabel over Storfjorden En grunneier har også foreslått at ledningen anlegges som sjøkabel fra Bjørke og nordover til Sæbø, hvor Mørenett allerede er meddelt konsesjon til å bygge en ny 132 kv ledning. En slik løsning vil spare Bakkedalen og Rognestøyldalen for inngrep i et skredutsatt område. En sjøkabel hele veien fra Bjørke til Sæbø, vil bli ca 14 km lang. Mørenett har vurdert at en slik løsning vil bli en samfunnsøkonomisk kostbar løsning. I de vurderingene som er gjort, vil en løsning med sjøkabel og en ny ledning gjennom Bondalen gi en ekstra kostnad på 50 MNOK sammenlignet med en ledning gjennom Bakkedalen. Mørenett ønsker heller ikke en sjøkabel på en viktig forbindelse, da

34 Side 32 reparasjonstiden kan være svært lang ved feil på sjøkabler på høye spenningsnivå. Mørenett kommenterer også at etter de fikk konsesjon på 132 kv-ledningen Rekkedal Sæbø, så har søknadene om småkraftproduksjon i Storfjorden blitt behandlet og noen søknader fikk avslag. På grunn av at en del av den planlagte småkraftproduksjonen er bortfalt, har Mørenett valgt å se på andre løsninger for å få ut produksjon i Storfjorden enn konsesjonsgitt 132 kv Rekkedal Sæbø, dvs gjennom 22 kv-nettet. NVE kan ikke se at fordelene med en kabel til Sæby kan forsvare merkostnadene ved alternativet. 3.6 Flysikkerhet Avinor har i høringsuttalelse opplyst at den omsøkte kraftledningen ikke vil berøre restriksjonsplanen for Ørsta-Volda lufthavn, som er den nærmeste flyplassen til det omsøkte tiltaket. Basert på tilgjengelig informasjon konkluderer Avinor med at den planlagte kraftledningen heller ikke vil ha noen konsekvenser for IFR (Instrument Flight Rules) inn- og utflygingsprosedyrer i Ørsta- Volda området. Det er heller ingen konflikter med VFR (Visual Flight Rules) ruter eller ventemønster i området ved nytt spenn fra Tussa og vestover. Ved kryssingen av Storfjorden, har Luftfartstilsynet bedt om at ledningen bygges som kabel, og begrunner forslaget med flysikkerhet for helikopter og småfly/mikrofly innerst i Storfjorden. NVE viser til at alle selskap som operer med lavtflygende fly og helikopter, har hatt mulighet til å uttale seg til de omsøkte planene. Det er kun Volda/Ørsta Flyklubb som har kommet med tilbakemelding, og de har ikke noen innvendinger til Mørenett sine planer. NVE legger uttalelsen fra Volda/Ørsta flyklubb til grunn, og peker på at fjordkryssingen ikke vil være et nytt element i dette området ettersom fjordspennet skal ha samme plassering som dagens fjordspenn. NVE viser til vurdering av kabel i kap. 3.5 og vi mener at de økte kostnadene knyttet til sjøkabel, ikke kan forsvare fordelene som oppnås. Om kryssingen av Storfjorden bygges som luftledning, har Luftfartstilsynet påpekt at det omsøkte spennet vil kreve både markører med refleks på luftspennet, samt reflekterende fargemerking og hinderlys på endemastene (spennbukkene). NVE viser til at luftspennet må bygges i tråd med gjeldende forskrift for merking av luftfartshindre. 3.7 Bebyggelse og elektromagnetiske felt Elektromagnetiske felt avhenger av strømstyrken gjennom ledningen og avstanden til den. Beregninger av magnetfeltet for den omsøkte luftledningen, viser at det skal vurderes tiltak for å redusere feltverdien for hus med varig opphold nærmere enn 30 meter fra ledningen. I og med at avstanden mellom ytterfasene for dagens ledninger er 22 meter, mens den nye ledningen kun er 10 meter bred, forventes tilnærmet lik situasjon som i dag etter bygging. For jordkabel gjelder utredningsgrensen for hus med varig opphold nærmere enn 5 meter. Dagens to ledninger går stort sett gjennom ubebygde strøk, men ved noen lokaliteter har man bygninger nær inntil traseen. Ytterst i Rognestøyldalen passerer dagens ledninger nært et gårdstun som i dag benyttes som fritidsbolig. Mørenett har sett på omlegging av traseen som fører til større avstand til eksisterende bebyggelse og bedre tilpassing til terreng. Dette vil medføre at avstanden til bygningene øker fra 20 meter til ca 80 meter. Nord for Videtjørn ligger det en fritidsbolig ca 9 meter sør for nærmeste ytterfase til dagens 66 kvledninger. Omsøkt ny trasé forbi disse bygningene flyttes nord for dagens ledninger slik at avstanden til hytta økes til ca. 40 meter. NVE viser til at dette vil være over utredningsgrensen på 30 meter.

35 Side 33 Forbi skitrekket ved Bondalseidet er det omsøkt to alternativer: luftledning og jordkabel. Om det etableres luftledning vil ledningene passere mellom skitrekkets bygninger i bunnen av bakken og et kapell sør for ledningene. Avstanden til kapellet er i dag ca. 25 meter fra nærmeste ytterfase, mens nærmeste hytte nord for traseen ligger 16 meter unna. Situasjonen etter oppgraderingen vil være tilnærmet lik for kapellet, mens hytta vil få økt avstanden til ca. 25 meter. Det forventes derfor magnetfelt over utredningsgrenser i perioder med maksbelastning. I søknaden vises det imidlertid til at hverken kapellet eller fritidsboligen er fast bopel, det derfor ikke er vurdert avbøtende tiltak for å redusere feltverdiene (jf. retningslinjer fra Statens strålevern). Om ledningen etableres som jordkabel i vei, vil magnetfeltverdiene bli vesentlig redusert for de nevnte bygningene sammenlignet med en luftledning. Mindre traseendringer og reduksjon fra to til en ledning, vil medføre større avstand til bebyggelse enn dagens ledninger har. Ingen hus får magnetfelt over 0,4 mikrotesla og NVE ser ikke grunnlag for å vektlegge dette forholdet i vurderingen av ev konsesjon. 3.8 Drikkevann Mattilsynet ber om at Mørenett sørger for at kvaliteten på eventuelle nærliggende drikkevanns- og reservevannforsyninger ikke forringes i anleggsarbeidet ved oppføringen av den nye kraftledningen. Mattilsynet presiserer blant annet viktigheten av å ha tilgang på tilfredsstillende toalett- og sanitærforhold under utbyggingsprosessen, og at transportering, oppbevaring og tanking av drivstoff, samt øvrig transport og aktivitet må foregå på en forsvarlig måte, for å unngå forurensning av eventuelle nærliggende drikkevannskilder. Også Fylkesmannen og Ørsta kommune ber om at det tas hensyn til drikkevannskilder langs traseen, og viser til at komposittmaster vil redusere risiko for forurensing av drikkevannet. I en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA), som er forpliktende for entreprenør og byggherre. I MTA-planen skal blant annet alle drikkevannskilder registreres, for redusere risikoen for forurensing i anleggsarbeidet. 3.9 Anleggsveier Det er ikke søkt om å få bygge noen nye permanente anleggsveier i forbindelse med bygging av den nye 132 kv kraftledningen. Mørenett vil i størst mulig grad benytte seg av eksisterende veier ved anleggsarbeidet, disse er vist med gule streker i kartene vedlagt konsesjonssøknaden. En kabeltrasé i øvre deler av Bakkedalen, forutsetter imidlertid etablering av en midlertidig anleggsvei. Som beskrevet i kap har Mørenett tidligere etablert en anleggsvei i dette området, i forbindelse med anlegging av eksisterende 66 kv-jordkabel. Denne veien ble tilbakeført til det opprinnelige, og det er i dag vanskelig å se at det har foregått anleggsarbeid i dette området. NVE konstaterer at dette området er vurdert som et viktig turområde, og vi forutsetter derfor at den nye midlertidige veien tilbakeføres til det opprinnelige når arbeidet med å anlegge 132 kv-kabelen er ferdig. NVE konstaterer imidlertid at revegeteringen vil ta tid i fjellterrenget, og at inngrepet sannsynligvis vil være synlig i flere år etter endt anleggsarbeid. Hovdenakk grunneierlag eier og vedlikeholder veien på deler av strekningen som berøres av den omsøkte jordkabelen mot Ørsta transformatorstasjon. Det orienteres om at veien fikk nytt grusdekke over en ca 1300 meter lang strekning i september 2015, og de ber om at veien settes i stand igjen etter endt anleggsarbeid.

36 Side Tussa transformatorstasjon Mørenett har søkt om å bygge en ny Tussa transformatorstasjon ved Bjørke. Transformatorstasjonen er søkt med en ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 kv. Det er også søkt om å etablere et 132 kv innstrekkstativ og 4 stk 132 kv samleskinner. Anlegget skal bygges som et innendørs gassisolert anlegg (GIS), og bygningen vil være en utvidelse av eksisterende Tussa transformatorstasjon (jf. figur 10). Figur 10 viser illustrasjon av Tussa transformatorstasjon, hvor nytt bygg vises til venstre. Med tilhørende kontroll-, service- og styringsanlegg vil bygget være ca. 18x10 meter. Utvidelsen planlegges mot nord/vest i forhold til dagens bygg, og vil bli utført i samme utforming som eksisterende stasjon. Utvidelsene skjer innenfor eksisterende eiendomsgrenser, slik at det ikke vil være behov for å erverve ny tomt. Det nye bygget krever at dagens lagerbygg nord for stasjonen rives og totalt sett vil utvidelsen derfor ikke endre omfanget av arealinngrepet for kraftverksportalen og transformatorstasjonen vesentlig. NVE vurderer at transformatorkapasitet på 40 MVA vil være tilstrekkelig for å ta imot både dagens produksjon og planlagt ny produksjon i området på totalt 26 MVA, jf. kap NVE vurderer at antall bryterfelt som Mørenett søker om er nødvendige. To bryterfelt skal gå mot de to nye krafttransformatorene i Tussa kraftverk, et mot den søkte 132/22 kv transformatoren i den nye transformatorstasjonen og et mot linjeavgangen mot Ørsta. Mørenett begrunner søknad om å etablere et GIS anlegg med at det er svært begrenset med plass på Bjørke. Mørenett har hatt gode erfaringer med GIS anlegg og analyser viser at GIS vil være en billigere løsning enn et AIS koblingsanlegg. Forskjellen i investeringskostnader er rundt 11 MNOK, og skyldes i hovedsak at det ved etablering av et eventuelt AIS anlegg er knyttet høye kostnader ved å sprenge bort masser for å frigjøre plass i området. I tillegg tilsier forholdene på Bjørke at et luftisolert anlegg må bygges et innendørs. Mørenett har vurdert et slikt AIS-bygg til å være 4 ganger mer kostbart enn for et GIS-bygg.

37 Side 35 Etter det NVE kjenner til er feilsannsynligheten for GIS-anlegg lavere enn AIS-anlegg. Samtidig kan GIS-anlegg ha betydelig lengre reparasjonstid enn AIS-anlegg. Et utfall i Tussa transformatorstasjon kan føre til at produksjon ikke kan fraktes ut på nettet, men den lokale forbruket i Bjørke/Tussa området har reserve gjennom distribusjonsnettet. NVE støtter Mørenett sitt valg av GIS, med bakgrunn i at det totalt sett blir en billigere løsning uten at det vil gå utover forsyningssikkerheten i området. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert Mørenett sin søknad om å få bygge en ny 132 kv kraftledning mellom Tussa og Ørsta. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger NVE mener at det er behov for den omsøkte ledningen for å sikre nettilknytning av eksisterende og planlagt produksjon i området. Eksisterende ledninger er gamle og må skiftes ut og de har heller ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta imot ny produksjon. NVE mener at en ny 132 kv ledning fra Tussa kraftverk til Ørsta transformatorstasjon vil medføre en positiv endring for nærmiljøet sammenlignet med dagens to ledninger i tilnærmet samme trasé. Båndlagt areal blir mindre, det blir færre mastefester, det visuelle inntrykket blir mer ryddig selv om hver enkelt mast er noe større og traseen justeres noe i de områdene hvor ledningen går nærmest bebyggelse i dag. Videre følger NVEs oppsummering av virkningene omtalt i kap 3: Mørenett har vurdert flere traséalternativer over Storfjorden, og i de ytre delene av Bakkedalen. Det er spesielt hensynet til visuelle virkninger (herunder friluftsliv), skredfare, naturmangfold og kulturminner som er av betydning. Ved kryssingen over Storfjorden og inn i de ytre delene av Bakkedalen mener NVE at det er små forskjeller mellom de forskjellige alternativene som er omsøkt/vurdert i området. NVE mener allikevel at en trasé som følger dagens ledninger (alternativ 1.0) er den beste visuelle løsningen, i tillegg til at det er den beste løsningen for fugler som trekker fra Bakkedalsvatnet og ut i Storfjorden. Begrunnelsen for dette er at ledningen går i så rett linje som mulig, uten unødvendig skarpe vinkler på traseen. At ledningen vil holde seg på sørsiden av veien stort sett hele strekningen, vurderer NVE også som en visuell forbedring. Særlig Ørsta kommune og Fylkesmannen er opptatt av en trasé uten unødvendig store vinkler som krysser på tvers over dalen, som kan øke kollisjonsfaren for fugl, og mener at en kraftledning som følger dagens trasé er den beste

38 Side 36 for naturmangfoldet. NVE velger å vektlegge at kommunen og Fylkesmannen anbefaler at eksisterende trasé er å foretrekke. Ved kryssingen av Syrevasskrokane, vest for Bakkedalsvatnet, har Mørenett søkt om en justering av dagens trasé for å redusere risikoen for at traseen skal bli tatt av skred. NVE konstaterer at denne traseen i større grad vil krysse på tvers av dalen, og dermed kan være mer utsatt for fuglekollisjon. Vi mener imidlertid at hensynet til en mest mulig rassikker trasé skal vektlegges i dette området. For å redusere risikoen for fuglekollisjon vil NVE sette vilkår om at linene merkes på denne justerte traseen over Syrevasskrokane. NVE mener at traseen i denne delen av Bakkedalen er den strekningen som vil ha best effekt av at to ledninger reduseres til én. Fra Bakkedalsvatnet og innover i de indre delene av Bakkedalen, er det lite vegetasjon som skjermer for innsyn, men ettersom de nye mastene vil ha tilnærmet likt utseende som dagens master, og to ledninger reduseres til én, mener NVE at det omsøkte tiltaket er en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Fylkeskommunen rettet innsigelse til trasé 1.0 som ville få nærføring med et kulturminne i dette området. Mørenett har på bakgrunn av innspillet justert traseen (alternativ 1.3), slik at det ikke lenger er konflikt. I de øvre delene av Bakkedalsvatnet, har Mørenett søkt om at ledningen skal bygges som kabel på grunn av stor skredfare i området. NVE er enig i at dette området er utsatt for skred, og mener en kabel vil være i tråd med de kriterier som er gitt i Meld.St En kabel i dette området vil også være positivt for visuelle virkninger i et mye brukt turområde. I Rognestøyldalen har Mørenett søkt om ett alternativ, 1.0, som i hovedsak følger dagens 66 kvledninger, med noen mindre traséjusteringer. De omsøkte traséjusteringene i de indre delene av Rognestøyldalen er søkt fordi dagens trasé ligger skredutsatt til. Den andre justeringen er ved Sledalen, hvor ledningen holdes på vestsiden av veien noe som vil være en betydelig visuell forbedring for et bolighus som har dagens kraftledninger midt i utsikten. Anleggingen av den nye ledningen og riving av den gamle, vil kunne ha virkninger for en kystmyr (B-verdi) ved Risestøylmyra/Rognestøyldalen. NVE mener anleggsarbeidet her må foregå på en mest mulig skånsom måte. Fra Bondalen og til Videtjørn avvikes prinsippet om å bygge i eksisterende trasé. Den nye ledningen skal gå på nordsiden og parallelt med eksisterende ledninger fra Bondalen og forbi Videtjørn. Ledningen vil krysse over Videtjørnelva som er et viktig bekkedrag (A-verdi), og NVE forutsetter at det i detaljplanleggingen vil være mulig å planlegge mastepunktene slik at disse ikke kommer i konflikt med det viktige bekkedraget. NVE mener at det omsøkte tiltaket ikke vil ha vesentlige virkninger for naturtypen Videtjørnmyran/Bondalseidet, under forutsetning om varsomt anleggsarbeid. Alt i alt anser NVE den omsøkte ledningen i dette området som en akseptabel løsning i dette området. Fra Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon har Mørenett søkt om to alternativer: alternativ 1.0 som er luftledning, og alternativ 1.1 som er jordkabel. Ørsta kommune har rettet innsigelse mot luftledning på denne strekningen. NVE konstaterer at totalbelastningen i området med en ny, stor sentralnettstasjonen og 420 kv-ledning, utgjør et betydelig visuelt og arealmessig inngrep. Samtidig konstaterer NVE at området er mye benyttet til diverse aktiviteter, og at disse to faktorene gjør at NVE anser at en jordkabel i dette området vil være i tråd med føringen i Meld.St. 14 ( ) om at «kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel for eksempel der ( ) kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til ( ) nærmiljø». Etter en helhetlig vurdering anser NVE at følgende trasékombinasjon vil være den kombinasjonen som gir minst negative virkninger: alternativ Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser.

39 Side 37 Utgangspunktet for vurderingen er dagens situasjon. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3. Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad Investeringskostnader Tapskostnader Fornybar produksjon Visuelle virkninger Kulturminner Naturmangfold Skred Bebyggelse Arealbeslag Tapskostnader blir betydelig redusert sammenlignet med dagens situasjon (totalt 24 MNOK) Øker nettkapasiteten i området, gjør det mulig å mate inn ny småkraftproduksjon og økt produksjon i Tussa vannkraftverk To 66 kv-ledninger fjernes og blir erstattes med én 132 kv. Jordkabel i øvre deler av Bakkedalen og strekningen Videtjørn Ørsta trafo vil gjøre tiltaket usynlig etter revegetering. Dagens ledninger har nærføring til viktig kulturminne i Bakkedalen. Den nye ledningstraseen er justert forbi dette kulturminnet Ingen vesentlige endringer sammenlignet med dagens situasjon, ettersom ledningen stort sett skal følge dagens trasé. Ved at to ledninger erstattes med én, vil de direkte virkningene for naturmangfoldet bli mindre. Redusert fare for avbrudd pga skred ved justering av eksisterende trasé ved Syrevasskrokane og øverst i Rognestøyldalen og jordkabel i øvre deler av Bakkedalen Sledalen i Rognestøylsdalen; dagens ledninger går få meter fra to gårdsbruk, og ligger midt i utsikten. Ny ledningstrasé justeres, og øker avstanden til gårdsbrukene. Det samme gjelder for en fritidsbolig ytterst i Rognestøyldalen og en fritidsbolig ved Videtjørn. Dagens ryddebelte reduseres fra 40 meter til 30 meter. 113 MNOK Større master kan bli noe mer synlig i terrenget. Anleggsarbeidet kan virke negativt på friluftsbruken spesielt i Bakkedalen. Kraftledningen kan medføre kollisjonsrisiko for enkeltindivider med fugl. Traséjustering ved Syrevasskrokane i Bakkedalen, kan øke risikoen for fuglekollisjoner for trekkende fugl mellom Bakkedalsvatnet og Storfjorden. Rik kystmyr i Rognestøyldalen vil kunne bli påvirket ved bygging av ny ledning og fjerning av eksisterende ledning. Ledningen bygges i områder som på flere steder er skredutsatt Fritidsbolig ved Videtjørn vil få den nye ledningen nærmere enn dagens ledninger. Ca. 30 meter båndlagt ryddebelte i en 19,6 km lang trasé

40 Side NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Ørsta kommune i Møre- og Romsdal fylke, ref. NVE En 19,6 km lang kraftledning mellom Tussa og Ørsta transformatorstasjoner i Ørsta kommune, med nominell spenning 132 kv. Ledningen skal bygges i følgende trasé , og vil være en kombinasjon av luftledning og jordkabel. o Den nye luftledningen skal bygges etter alternativ 1.0, som stort sett innebærer å benytte samme trasé som den av dagens ledninger som ligger lengst sør/vest (L2). Dette gjelder med unntak av mindre traséjusteringer ved Syrevasskrokane i Bakkedalen og forbi et kulturminne nord for Bakkedalsvatnet (alt 1.3), øverst i Rognestøylsdalen, og ved Sledalen i Rognestøyldalen. Fra Bondalen og til Videtjørn bygges den nye ledningen parallelt med eksisterende ledning, på nordsiden av eksisterende trasé. Luftledningen skal bygges som H-master i kreosotimpregnert tre med kryssbarduner eller eventuelt kompositt i brun farge med traverser av mattet stål eller aluminium. Det skal benyttes hengeisolatorer av herdet glass i blank utførelse, alternativt kompositt. o NVE tillater at ledningen bygges som jordkabel på to strekninger. Dette gjelder en ca 2,2 km lang 132 kv jordkabel fra øvre deler av Bakkedalen og over i Rognestøylsdalen, i tillegg til en ca 2,2 km lang 132 kv jordkabel på strekningen vest for Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon (alternativ 1.1). Ny innendørs Tussa transformatorstasjon ved Bjørke med ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 kv. Det gis også tillatelse til 132 kv innstrekkstativ og totalt 4 stk 132 kv samleskinner. Anlegget skal bygges som et gassisolert anlegg (GIS). NVE vil sette vilkår i konsesjonen om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven. Planen skal spesielt omtale hvordan anleggsarbeidet (bygging og riving) skal gjennomføres for å redusere inngrepene i følgende naturtyper: kystmyr Risestøylmyra/Rognestøyldalen, kystmyr Videtjørnmyran/Bondalseide, bekkedrag Videtjørnelva. Endelig materialvalg for master, traverser og isolatorer. For å redusere visuelle virkninger, bør det benytte samme type materialer i det enkelte landskapsrom. Mørenett skal så langt det lar seg gjøre, forsøke å plassere mastene på en slik måte at de ikke kommer i konflikt med det viktige bekkedraget Videtjørnelva, og med landbruksarealer vest for Videtjørn. Planen skal også omtale tilbakeføring av den midlertidige veien i øvre deler av Bakkedalen. Hvordan anleggsarbeidet skal utføres for å unngå inngrep i automatisk freda kulturminnet nord for Bakkedalsvatnet med id nr Alle drikkevannskilder skal registreres, for å redusere risikoen for forurensing i anleggsarbeidet.

41 Side 39 Fugl Riving Luftledningen skal merkes for å redusere risiko for fuglekollisjon der traseen avviker fra eksisterende trasé ved Syrevasskrokane i Bakkedalen. De to eksisterende 66 kv ledningene på samme strekning skal rives. 5 NVEs vurdering av innsigelser Ørsta kommune har rettet innsigelse mot luftledning (alternativ 1.0) på strekningen mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjon. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har rettet innsigelse mot alternativ 1.2/1.2.1 på vestsiden av Storfjorden, som ble omsøkt i tilleggssøknaden. Partene har ikke sett behov for egne møter vedrørende innsigelsene. NVE viser til at også Møre og Romsdal fylkeskommune rettet innsigelse mot luftledningstraseen nord for Bakkedalsvatnet, da denne traseen ville få nærføring med et viktig kulturminne. Ettersom denne traseen ble bortfalt som følge av en traséjustering forbi kulturminnet i tilleggssøknaden, legger vi til grunn at også innsigelsen fra fylkeskommunen er bortfalt. NVE viser vårt vedtak i kap 4, om at vi meddeler konsesjon til luftledning etter alternativ 1.0 vest for Storfjorden, og jordkabel etter alternativ 1.1 vest for Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon, og at dette imøtekommer innsigelsene. NVE legger derfor til grunn at innsigelsene kan trekkes. 6 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Mørenett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. Omtrent 104 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til. 6.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.

42 Side 40 Mørenett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 30 meter bred trasé for 132 kv luftledning. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. For jordkabelen er det behov for et klausulert belte som er inntil 4 meter bredt. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget. 6.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Mørenett AS har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé NVE viser til våre vurderinger i kap. 3 og oppsummering i kap. 4. NVE mener at en ny 19,6 km lang 132 kv kraftledning mellom Tussa og Ørsta transformatorstasjoner er nødvendig for å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i området i tillegg til å styrke forsyningssikkerheten ettersom dagens ledninger nærmer seg sin tekniske levetid. Disse fordelene mener NVE er større enn de negative virkningene av anlegget Vurdering av alternative løsninger Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, vises det til kapittel 3 og Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet og tilrettelegging for ny fornybar produksjon, avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.

43 Side NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningsloven 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Mørenett AS har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Mørenett AS forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 6.5 Forhåndstiltredelse Mørenett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

44 Side 1 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

45 Side 2 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

46 Side 1 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring Fristen for å komme med merknader ble satt til Ørsta kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i avisene Møre-Nytt og , i tillegg til Regionavisa og Saken ble også kunngjort i Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Ørsta kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Allskog SA Avinor AS Fortidsminneforeningen Forum for natur og friluftsliv Friluftslivets Fellesorganisasjon Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Istad Nett AS Landbruksdirektoratet Luftfartstilsynet Mattilsynet Miljødirektoratet Miljøstiftelsen Bellona Møre og Romsdal Bonde- og småbrukarlag Møre og Romsdal Bondelag Mørenett AS Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Norges Jeger og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk Ornitologisk Forening Norskog Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Møre og Romsdal Statnett SF Telenor Kabelnett Ålesund Sunnmøre Turistforening Norkring AS Møre og Romsdal Natur og Ungdom Følgende instanser fikk søknaden til orientering: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klima- og miljødepartementet Olje- og energidepartementet Mørenett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader NVE mottok 14 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Mørenett kommenterte uttalelsene i brev av Kommentarene fra søker er står i kursiv under de respektive uttalelsene. Ørsta Kommune ( ) behandlet søknaden i formannskapet den , hvor følgende ble vedtatt: «Formannskapet finn at alternativ 1.1 med jordkabel mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjon er den einaste akseptable løysinga som kan sikre ei framtidsretta arealutnytting i samsvar med gjeldande kommunedelplan. Bakgrunnen for dette er at jordkabel vil ha store fordelar i høve vedteken arealbruk for satsing på hyttebygging i kommunedelplan for

47 Side 1 Bondalseidet og i høve dei regionale friluftsinteressene. Tilleggskostnaden er dessutan svært liten i høve samla kostnad, andre ulemper vert også små. Samfunnsnytten ved kabling overstig såleis klart ulempene. På denne bakgrunnen legg kommunen ned motsegn mot alternativ 1.0. Det bør utgreiast alternativ trase gjennom Rognestøyldalen for å sikre at det vert valt den samla sett beste løysinga. Dette av omsyn til landskapseffektar og andre miljøverdiar knytt til dagens trase. Skulle dagens trase verte valt, må det stillast vilkår til masteplassering og at transport må skje ved helikoptertransport i byggeperioden. Av omsyn til kollisjonsfare for fugl ved Bakkedalsvatnet bør eksisterande trasé følgjast. Dette må vurderast opp mot rasfare i området. Det må vurderast korleis interessene knytt til eksisterande marina og edellauvskog i samband med fjordkryssinga kan verte teke omsyn til. Formannskapet syner vidare til vedtaka til landbruksnemnda og SFU. Det må leggast til rette for korte tilkomstvegar og standplassar for vinsjedrift der det er skog og linja vil vere til hinder for slik drift.» Ørsta kommune har i epost pekt på enkelte feil i konsesjonssøknaden. Det gjelder blant annet kap 5.2 om naturverdiene, hvor det står at det ikke er noen særlige naturverdier i området mellom Ørsta trafo og fram til Videtjørn. Kommunen mener dette er feil ettersom dette området er registrert som en regionalt viktig kystmyr i kommunen sin kartlegging av naturtyper. Området er også en av de få sammenhengende furumyrskogene av en viss størrelse lokalt. Videtjørn inngår som en del av Bondalselva som er et varig verna vassdrag, og kommunen mener det er uheldig med nytt ryddebelte innenfor 100 meterssonen. Det er også registrert en amerikamjølke ved Bakkedalssetra, som har fått status NT i ny rødliste. Mørenett sine kommentarer: Mørenett har prioritert alt. 1.1 med jordkabel mellom FV 655 og Ørsta transformatorstasjon, men har også utreda og søkt på alt. 1.0 med luftlinje på same strekninga. Mørenett prioriterer alt. 1.1 på grunn av friluftsinteressene på Bondalseidet. Under planlegging av ny løysing i Rognestøyldalen har Mørenett lagt vekt på å finne løysing som i minst mulig grad er utsett for snøskred, samtidig som det i størst mulig grad vert tatt omsyn til visuelle landskapsmessige konsekvensar. Vurderingane i forhold til skredfare er gjort med bistand frå NGI. Dette har resultert i at eksisterande trase med enkelte justeringar vert nytta. Justeringar lengst nede i dalen er gjort for å unngå kryssing av vegen innover dalen på to plassar. Traseen blir med denne justeringa også liggande lågare i dalføret og blir mindre synleg i landskapet. Lengst inne i dalen er det i samråd med NGI gjort mindre justeringar for gjere leidningen mindre utsett for snøskred. Justeringane som det vert vist til i Ørsta kommune si saksutgreiing i området ved Riisestøylen og forbi Rognestøyslvatna vil gi trase som er tydeleg meir utsett for snøskred. Mørenett ser det som uaktuelt å velje trase som er meir skredutsett enn omsøkt trase. Vi har valt å justere traseen ved Bakkedalsvatnet grunna driftserfaringar frå eksisterande leidningar og skredrapport utarbeidd av NGI. (Sjå også notat frå Norconsult.) Når det gjeld auka fare for fuglekollisjonar med ny leidning, så kan avbøtande tiltak vere å montere fugleavvisarar på lina i spenn som kryssar dalføret ved Sætreelva. Under bygging av linja vil ein ta omsyn til jord- og skogbruksinteressene, og vi vil i størst mogleg grad bruke eksisterande vegar i tillegg til helikoptertransport for uttransport av stolpar og traversar.

48 Side 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal ( ) anser det som positivt at eksisterende kraftledningstrasé skal benyttes. Fylkesmannen mener imidlertid at traséjusteringen over våtmarksområdet ved Syrevasskrokane i Bakkedalen kan være uheldig for naturmangfoldet, selv om det ikke er registrert noen spesiell naturtype eller artsregistreringer av høy verdi i området. Ved Risesætra går ledningen gjennom et våtmarksområde med viktig kystmyr. Fylkesmannen mener det er viktig å unngå nye store inngrep her, og ber om at dagens mastepunkt benyttes så langt det lar seg gjøre. Fra Videtjørn og nord-vestover bør linja legges i kabel på grunn av friluftsinteresser ved Bondalseidet. Mørenett sine kommentarer: Grunnen til at vi har søkt om ein ny trase aust for Bakkedalsvatnet er omsynet til skredfare ut frå eigne driftserfaringar med eksisterande linjer og ut frå rapport utarbeidd av NGI. Gjennom våtmarksområdet ved Risesætra vil ny line bli lagt ca. 20 meter lenger sør for eksisterande linje (senter til senter). Mastepunkta vil bli valt slik at ein oppnår minimale inngrep i terrenget. Når det gjeld legging av kabel ved Bondalseidet, sjå vårt svar til Ørsta kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune ( ) gjennomførte 9 undersøkelser etter kulturminneloven sommeren Fylkeskommunen opplyser at registreringen i hovedsak er sammenfallende med konsesjonssøknaden. I Bakkedalen er det påvist et automatisk freda kulturminne med idnr (jf bilde under). Det opplyses om at funnet ikke er sjelden, men funnstedet er nokså uvanlig og lokaliteten er venta å ha en særskilt informasjonspotensial noe fylkeskommunen ønsker å ivareta for framtida. Fylkeskommunen har motsegn til traseen i dette området og ber om at traseen justeres lenger mot vest, og at stolpene plasseres så langt bort som mulig. Det er også viktig med god detaljplanlegging som hindrer at kulturminnet blir skadet i anleggsfase, dette gjelder både ved bygging av ny kraftledning og riving av dagens to ledninger. Om det ikke er mulig å justere traseen, ber fylkeskommunen om en god begrunnelse. Det vil også være behov om å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven. Fylkeskommunen har også registrert nyere tids kulturminner som ikke er automatisk freda. Dette gjelder et kvernhusanlegg ved Videtjørn, en del torv- og steingårder og bytesteinar m.m. Fylkeskommunen ber om at også disse kulturminnene hensyntas ved plassering av mastestolper og anleggsarbeid.

49 Side 3 Mørenett sine kommentarer: I samband med arkeologiske registreringar i linjetraseen sommaren 2014 blei det påvist eit automatisk freda kulturminne i Bakkedalen (idnr ). Mørenett vil gjere nødvendige justeringar av traseen for å ikkje komme i konflikt med automatisk freda kulturminne i Bakkedalen, og vi vil også ta omsyn til nyare kulturminne i traseen i samråd med fylkeskommunen. Endringar av traseen ved kulturminneregistreringa i Bakkedalen vil føre til to ekstra vinkelmaster i traseen. Dette fører til ein meirkostnad på totalt kr ,- (sjå vedlagt notat frå Norconsult). Luftfartstilsynet ( ) ber om at det omsøkte fjordspennet over Storfjorden nord for Bjørke erstattes med sjøkabel. Dette begrunnes med flysikkerheten for helikopter og småfly/mikrofly innerst i Storfjorden. Sjøkabel vil være dyrere å etablere enn luftspenn, men Luftfartstilsynet viser til at det også vil være knyttet kostnader til etablering og vedlikehold for merking av luftfartshinder. Luftfartstilsynet mener det omsøkte spennet vil kreve både markører med refleks på luftspennet, samt reflekterende fargemerking og hinderlys på endemastene (spennbukkene). Mørenett sine kommentarer: Luftfartstilsynet ber om at Mørenett må erstatte eksisterande fjordspenn med sjøkabel der leidningen skal krysse inste del av Storfjorden. Mørenett har fått Norconsult til gjere ei vurdering av tekniske og økonomiske konsekvensar med å endre fjordspennet til sjøkabel. Sjå vedlagt notat frå Norconsult. Endringa fører til at luftleidningen på austsida av fjorden kan fjernast. Det må leggast ein sjøkabel frå stasjonen i Tussa på Bjørke til vestsida av fjorden der det blir etablert ei kabelendemast. Vidare må det etablerast eit luftspenn frå kabelendemasta ved fjorden og til eksisterande spennmaster mot Bakkedalen. Det nye spennet vil føre til eit 30 meter breitt ryddebelte frå fjorden opp til eksisterande spennmaster. Ut frå uttale frå Ørsta kommune kan dette komme i konflikt med registrert edellauvskog. Norconsult har berekna meirkostnadene med å erstatte luftspennet med sjøkabel til om lag 1,1 MNOK. Vi ser moglege driftsmessige ulemper med sjøkabel i forhold til luftspenn da det erfaringsmessig er lange raperasjonstider for slike Mattilsynet ( ) ber om at det rettes fokus på den potensielle risikoen for forurensning av små vannforsyningssystem. For å få oversikt over omfanget, bør det gjennomføres en kartlegging og risikovurdering i forkant av utbyggingen. Ved behov må det iverksettes nødvendige tiltak av forebyggende karakter, som sørger for at kvaliteten på eventuelle nærliggende drikkevanns- og reservevannsforsyninger ikke forringes som følge av oppføringen av nye kraftlinjer. Mattilsynet vil presisere viktigheten av å ha tilgang på tilfredsstillende toalett- og sanitærforhold under utbyggingsprosessen. Transportering, oppbevaring og tanking av drivstoff, samt øvrig transport og aktivitet må foregå på en forsvarlig måte, for å unngåforurensning av eventuelle nærliggende drikkevannskilder. Mørenett sine kommentarer: Før vi startar opp bygging av linja vil Mørenett utarbeide ein miljø-,transport og anleggsplan (MTAplan) for tiltaket. I MTA-planen vil alle drikkevasskjelder bli registrert og det vil bli utført ei risikovurdering med omsyn til drikkevasskjelder.

50 Side 4 Avinor ( ) opplyser at den omsøkte kraftledningen ikke vil berøre restriksjonsplanen for Ørsta-Volda lufthamn Hovden, som er den nærmeste lufthavnen til det omsøkte tiltaket. Basert på tilgjengelig informasjon konkluderer Avinor med at den planlagte kraftledningen heller ikke vil ha noen konsekvenser for IFR (Instrument Flight Rules) inn- og utflygingsprosedyrer i Ørsta- Volda området. Det er heller ingen konflikter med VFR (Visual Flight Rules) ruter eller ventemønster i området ved nytt spenn fra Tussa og vestover. Deler av eksisterende kraftledninger ligger i trafikkinformasjonssonen for Ørsta/Volda lufthamn. Dersom trasé/høyde som dagens nett beholdes vil det ikke ha større innflytelse på VFR enn i dag. Kraftledninger kan imidlertid utgjøre hindringer for luftfarten for selskaper som operer lavtflytende fly og helikopter. Forsvaret, Luftambulansen og Norsk helikopter m.v bør derfor kontaktes. Avinor gjør også oppmerksom på at Mørenett må følge reglene i forskrift om merking av luftfartshinder. Mørenett sine kommentarer: Vi registrerer Avinor sine merknader til søknaden og vil halde oss til gjeldane regelverk om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Istad Nett ( ) anser den omsøkte løsningen som rasjonell. Istad Nett mener tiltaket ikke vil gå på bekostning av forsyningssikkerheten, og anser det som uproblematisk å gå fra to til én forbindelse. Dette begrunnes blant annet med at det svært begrensede uttaket i Bjørke/Tussa har reserve via en 22 kv-ledning fra Volda. Istad Nett påpeker at en T-avgreining vil gi noe større vernemessige utfordringer, men det legges til grunn at dette håndteres på en forsvarlig måte. Valgt linetverrsnitt (feal 150) vil gi noe høyere taps- og investeringskostnader enn et høyere tverrsnitt (feal 240), selv uten sideinnmatingen fra en ny transformatorstasjon i Sæbø og økning i produksjonskapasiteten utover det som er planlagt ved Tussa kraftverk. På bakgrunn av dette ber Istad Nett om at Mørenett revurderer valgt tverrsnitt på hele eller deler av forbindelsen (fra T- avgreiningspunkt for konsesjonsgitt forbindelse fra Sæbø til Ørsta). Mørenett sine kommentarer: Istad Nett AS har som kraftsystemansvarleg for regional kraftsystemutgreiing i Møre og Romsdal påpeikar at valt linetverrsnitt Feal 150 vil gje noko høgare noverdi for sum taps- og investeringskostnader enn eit høgare tverrsnitt på Feal 240. Mørenett vil velje det beste tapsoptimale tverrsnittet for leidningen og vil søke om tverrsnitt Feal 240 på luftleidningen. Sjå vedlegg med nytt kostnadsoverslag med noverdiberekning av investerings- og tapskostnader frå Mørenett. I følgje våre utrekningar er noverdien for Feal 150 og Feal 240 ganske lik med dei føresetnadane som er gjort, men med å velje Feal 240 vil ein vil få betre kapasitet i nettet til same pris. Konstruksjonsmessige konsekvensar av å auke linetverrsnittet frå Feal 150 til Feal 240 vil vere at ein må auke mastedimensjonane for stolpar og traverser. Det kan vere aktuelt med kryssavstiving av master (kryssbardun eller stålkryss mellom mastebein), reduksjon av spennlengder og auke av mastehøgde. (Sjå elles notat frå Norconsult.)

51 Side 5 Naturvernforbundet i Volda og Ørsta ( ) ber om at det kables fra munningen av Bakkedalen og over fjorden til Tussa sitt anlegg. Dette begrunnes med at luftspennet som krysser den indre fjordarmen av Storfjorden er visuelt skjemmende. Naturvernforbundet mener at kartleggingen av naturmangfold langs traseen ikke er godt nok utreda. Det vises til naturmangfoldlovens «føre-var»-paragrafer, og det bes om at uavhengige og kompetente fagfolk kartlegger naturverdiene langs traseen. Mørenett sine kommentarer: Når det gjeld bruk av sjøkabel over indre Storfjorden, sjå våre kommentarar til Luftfartstilsynet. Vi meiner at vi har oppfylt krava til kartlegging av kjende naturmiljø, og det vil vere opp til NVE å avgjere om vi har oppfylt krava til registrering. Bakkedalen Grunneierlag v/endre Sætre ( ) består av grunneierne på gårdsnr 132, 133, 134, 141, 142. Grunneierlaget ble opprettet i forbindelse med bygging av veien opp Bakkedalen på 70- tallet. Grunneierlaget har ingen innvendinger mot at dagens ledninger byttes ut med en ny ledning, men de er opptatt av at anleggsarbeidet gjennomføres på en skånsom måte og at traseen ikke blir til hinder for framtidig bruk av dalen. Blant annet ber grunneierlaget om at ledningstraseen legges så lavt som mulig i terrenget for å redusere synlighet. Stolper bør ikke plasseres på dyrket areal og det bør utredes om fjordkryssingen kan gjøres på en måte som gjør ledningen mindre synlig i landskapet. Grunneierlaget beskriver den økte friluftslivsaktivitetene som har foregått i Bakkedalen de senere årene, med utleie av jaktrettigheter, arrangerte turer gjennom dalen til Rognestøylen og toppturer til Dukhornet og andre topper i området. Det vises også til at reiseliv er en næring i vekst i Storfjorden med bla. hurtigruteanløp til Urke i høstsesongen. Ved anleggelse av ny vei, må Mørenett ha fokus på rask revegetering. Nye veier bør også anlegges slik at grunneierne kan benytte veiene til skogshogst, jakt mv. Når det gjelder eksisterende vei til Bakkedalen har grunneierlaget ansvaret for vedlikehold av eksisterende vei, i godt samarbeid med Tussa. Grunneierlaget ønsker å fortsette samarbeidet med konsesjonær om vedlikehold av veien. Grunneierne ber om å få delta i utarbeidelsen med miljø-, transport- og anleggsplan, og at all skog som ikke fraktes ut av terrenget blir flisa opp slik at det ikke blir liggende til skade for dyr og personer. Grunneierlaget ber også om å overta eksisterende kraftledningsmaster, for å benytte disse til å bygge utsiktstårn for bevegelseshemmede. Hvilke master det er ønskelig å overta, er spesifisert i uttalelsen. Grunneier på Sætre Jorun Øye Sætre og Sætre gård Endre Sætre ( ) har ingen innvendinger mot at ledningen endres fra to 66 kv-ledninger til en 132 kv-ledning. Grunneierne er imidlertid opptatt av at den nye ledningen ikke hindrer utviklingen av Sætre og Bakkedalen. De siste årene har bruken endret seg hovedsakelig fra landbruk til en økning innenfor friluftsliv og reiseliv, og det er trolig at reiselivsnæringen blir endra viktigere i tiden framover. I følge Sætre skal det av visuelle hensyn være aktuelt å bygge tunell fra Bjørke til Tyssedalen for å forsterke dammen. Grunneierne mener landskapsverdien må vurderes likt i alle saker, og ber om at det bør utredes et alternativ til å benytte eksisterende trasé over Storfjorden. Grunneierne presiserer at fjordspennet i seg selv ikke trenger å være en dårlig landskapsmessig løsning, men de er opptatt av plassering av master/linjeføring den første strekningen etter fjordspennet på vestsiden av Storfjorden.

52 Side 6 Grunneierne er spesielt opptatt av hvordan kanten (jf. skravert område i figur X) og området innover Bakkedalen (figur 2) kan utvikles til frilufts- og reiselivsformål, ettersom dette er rassikre områder med fin utsikt og gode solforhold. Grunneierne mener arealet vist på figur 1 egner seg til hotell om området utvikles, og arealet videre innover dalen (fig 2) egner terrenget seg til hyttefelt og annen eiendomsutvikling. Figur 11 viser område som egner seg til utvikling til f.eks. hotellområde (skravert) Figur 12 viser det rasfrie området som egner seg til utvikling, til f.eks. hyttformål Sætre ber om at fjordspennet flyttes slik at ledning og master i størst mulig grad ikke bryter horisonten og utsikten på kanten av dalen. Fra spennmastene bør ledningen føres ned mot elvedalen. Alternativt kan ledningen føres i kabel første stykke ned mot elven, for å hindre at mastene kommer i utsikten sett fra hyttene, før ledningen videre ligger på oversiden/nordsiden av veien i retning Bakkedalsetra (se figur 3). Et tredje alternativ er å etablere sjøkabel og borre tunell opp til Bakkedalen.

53 Side 7 Figur 13 viser forslag om nytt plassering av fjordspenn, tunell ned mod elveløpet Grunneierne ønsker å ha en aktiv rolle knyttet til arbeidet med miljø-, transport- og anleggsplan. Blant annet er det ønskelig å delta på befaring, komme med innspill til planen og drøfting av konkrete mastepunkt. Sætre ber også om få overta noen av dagens kraftledningsmaster, som etter planen skal fjernes ettersom traseen skal flyttes. Bakgrunnen for dette ønsket er at eksisterende master har et fundament som kan være av verdi ved etablering av eks mindre boder, utsiktspunkt/jakthytter mv. Når det gjelder veier, ber Sætre om at eksisterende veier benyttes så langt det er mulig, og at det er fokus på rask revegetering for veier/skjæringer som ikke er permanente. For øvrig informeres det om at det foreligger konkrete planer om utvikling av eksisterende marina nede ved fjorden på Sætre, blant annet ved utbygging av utleiehytter mellom tunet og marinaen på Sætre. Disse planene er til behandling i Ørsta kommune. Kommentar fra Mørenett: Bygging av tunnel for nedføring av kabel til evt. sjøkabel vil verte teknisk krevjande og kostbart. Sjå elles våre kommentarar til Luftfartstilsynet når det gjeld etablering av sjøkabel Ole Tryggeset ( ) ber om at det anlegges sjøkabel fra Bjørke til Sæbø, hvor Mørenett er meddelt konsesjon til en 132 kv ledning. Da vil en spare Bakkedalen og Rognestøyldalen for inngrep i et skredutsatt område. Kommentar fra Mørenett: Mørenett ser på kraftsystemet som heilheit når vi planlegg vidare utvikling av kraftnettet. Vi har vurdert ei løysing med 132 kv sjøkabel frå Bjørke/Leira til Sæbø (14 km) og vidare på konsesjonsgitt 132 kv linje frå Sæbø til Rekkedal/Haugen. Eit alternativ med 132 kv sjøkabel frå Bjørke til Sæbø vil bli ei samfunnsøkonomisk kostbar løysing. I dei vurderingane som er gjort vil ei løysing med sjøkabel og ny linje gjennom Bondalen gje ein ekstra kostnad på 50 Mkr samenlikna med linje gjennom Bakkedalen. Det er heller ikkje ønskeleg med ein sjøkabel for ein så viktig forbindelse da reperasjonstida har vist seg å vere svært lang ved feil på sjøkablar på så høge spenningsnivå. Etter at Mørenett fekk konsesjon på 132 kv leidning Rekkedal-Sæbø, har søknadane om småkraftproduksjon i Storfjorden blitt handsama og nokre søkarar har fått avslag på søknaden. På grunn av bortfall av ein del planlagd småkraftproduksjon i området har Mørenett valt å sjå på andre

54 Side 8 løysningar for å få ut produksjon i Storfjorden enn konsesjonsgitt 132 kv Rekkedal-Sæbø. Vi ser for oss å få ut produksjonen frå Storfjorden ved hjelp av 22 kv løysingar. Jon Egil Finnes ( ) er grunneier av gnr/bnr 142/4 i Ørsta kommune, og ber om at anleggsveien ved kabeltraseen i Bakkedalen blir en permanent vei. Det begrunnes ut fra hensynet til gårdsdrift og beitende dyr, frakt av vilt under jakten, vedlikehold av kraftledning/jordkabel, og at fjellet blir lettere tilgjengelig til rekreasjonsformål. Ved å sette opp en bom der som dagens vei slutter, sikrer en av vegen forbeholdes til fotturer. Per Kristian Eide ( ) er grunneier på gnr/bnr 155.3/ og viser til at dagens ledning går over slåttmarken. Eide ber om at kraftledningen/stolpene settes på en slik måte at de påvirker ferdselen med landbruksmaskinen i minst mulig grad. Det bes særskilt om at mastepunktene ikke plasseres på selve slåttemarken. Kommentar fra Mørenett: Ved prosjektering av linja vil vi prøve å ta omsyn til jord- og skogbruksinteresser og vi vil om mogleg plassere stolpepunkta slik at dei ikkje kommer i konflikt med landbruksinteresser. Anne Mari G. Ose ( ) er grunneier av gnr/bnr 157/7 i Ørsta kommune. Ose ønsker at ledningen anlegges som kabel. Hvis ikke dette er mulig, er det ønskelig at traseen til eksisterende ledninger benyttes. Om det ikke er mulig å benytte eksakt samme trasé, og traseen kommer nærmere tomten til Ose, bes det om at ledningen plasseres så nærme eksisterende trasé som mulig. Ber også om at det ikke kommer noe mastepunkt mellom hytta og Videtjørn. Kommentar fra Mørenett: Fordi at kostnadane med å legge jordkabel på dette spenningsnivået er høgare enn ved å bygge luftlinje, har vi ikkje vurdert jordkabel på denne strekninga. Ved prosjektering av linja vil vi prøve å ta omsyn dine ønsker om plassering av mastepunkt og få linja så nær eksisterande trase som mogleg.

55 Side 9 Vedlegg C Sammenfatning av høringsuttalelser tilleggssøknad Tilleggssøknad, ble sendt på høring Fristen for å komme med merknader ble satt til Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i avisene Møre- Nytt , i tillegg til Regionavisa Saken ble også kunngjort i Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Ørsta kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Airlift AS Allskog SA Anne Mari G. Ose Bakkedalen Grunneierlag Fortidsminneforeningen Forum for natur og friluftsliv Friluftslivets Fellesorganisasjon Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Istad Nett AS Jon Egil Finnes Landbruksdirektoratet Luftfartstilsynet Luftforsvarets redningshelikopter Lufttransport, ambulansehelikopter Mattilsynet Miljødirektoratet Miljøstiftelsen Bellona Møre og Romsdal Bonde- og småbrukarlag Møre og Romsdal Bondelag Mørenett AS Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Naturvernforbundet i Ørsta og Volda Nord helikopter AS Norges Jeger og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk Ornitologisk Forening Norskog Ole Tryggeset Pegasus Helicopter AS Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Møre og Romsdal Statnett SF Stryn luftsportklubb Telenor Kabelnett Volda/Ørsta flyklubb Volda/Ørsta mikroflyklubb Ålesund Sunnmøre Turistforening Endre Sætre Norkring AS Møre og Romsdal Natur og Ungdom Følgende instanser fikk søknaden til orientering: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klima- og miljødepartementet Olje- og energidepartementet Mørenett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader NVE mottok 11 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Mørenett kommenterte uttalelsene i brev av Kommentarene fra søker er står i kursiv under de respektive uttalelsene.

56 Side 1 Ørsta kommune ( ) behandlet tilleggssøknaden i formannskapet den , hvor følgende ble vedtatt med 8 mot 0 stemmer: «Ørsta formannskap syner til sitt vedtak i sak 92/14 den Ørsta formannskap rår til at ein held fast ved alternativ 1.0 frå Tussa transformatorstasjon til Bakkedalen då dette alternativet gjev minst konsekvensar for naturmangfaldet og lokaliserer 132 kv linja til område som alt er prega av inngrep. Det må nyttast komposittmaster der det er fare for ureining til lokale drikkevassbrønnar.» Kommentar fra Mørenett: Mørenett har prioritert alt. 1.1 med jordkabel mellom FV 655 og Ørsta transformatorstasjon, men har også utreda og søkt på alt. 1.0 med luftlinje på same strekninga. Mørenett prioriterer alt. 1.1 på grunn av friluftsinteressene på Bondalseidet, og i tillegg er tilleggskostnadane for alt små samanlikna med alt Mørenett vil nytte komposittmaster der det er fare for ureining av drikkevassbrønnar. Sjå også notat «Kartlegging av drikkevasskjelder langs ny 132kV Tussa-Ørsta» utarbeidd av Hans Peter Eidseflot datert Møre og Romsdal fylkeskommune ( ) er positive til at traseen i Bakkedalen er justert av hensyn til kulturminne, jf. alternativ 1.3. Dette området har de eldste tidsfesta sporene fra bruk av fjelldalene på Sunnmøre. Fylkeskommunen har ikkje satt krav om arkeologiske registreringer knyttet til justeringen i Bakkedalen eller ved eventuell flytting av trasé etter 1.2 eller som følge av at fjordspennet flyttes nærmere bygda Bjøre. Møre og Romsdal fylkeskommune minner om varslingsplikt ved eventuelle funn i anleggsarbeidet, jf. kulturminneloven 8. Kommentar fra Mørenett: Av omsyn til kulturminne i Bakkedalen har Mørenett søkt om endring av traseen i Bakkedalen etter alt.1.3. Opphavleg traseval i dette området utgår. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ( ) er negative til de omsøkte justeringene 1.2/1.2.1, da denne traseen vil medføre nærføring til en kjent hekkelokalitet for rovfugl. Rovfugl er særlig sårbare for forstyrrelser i hekketiden. Tilgang på gode reirplasser og ro er vesentlig for at en kan opprettholde levedyktige bestander av rovfugl. Traseene vil også øke kollisjonsfaren. I Bakkedalen er det gjort registreringer av en rekke andre rovfugler, og området vurderes som et egnet rovfuglhabitat. Hvordan traseen anlegges er viktig for å unngå negativ påvirkning. Plassering av ledninger i dalfører er den beste løsningen, da fugler ofte følger bestemte terrengformasjoner når de forflytter seg. Et luftspenn på tvers av en elv eller dalsøkk, kan være langt mer kollisjonsutsatt enn en ledning som går langs dalsiden. På bakgrunn av dette er flytting av linjen sørover med to alternative kryssinger over Lomsdalen ikke anbefalt av Fylkesmannen. Fylkesmannen kjenner ikke til at det har forekommet kollisjoner mellom rovfugl og eksisterende kraftledning, dagens trasé vil i såfall være tilfredsstillende. Ved bruk av eksisterende trasé, er nødvendig infrastruktur allerede etablert. Alternativ 1.2/1.2.1 vil kreve helikoptertransport/ny vei i et område uten inngrep. Anleggsvei og master over tregrensa

57 Side 2 medfører slitasje eller ødelegging av vegetasjon med lav revegetasjonsevne. Dette alternativet vil bidra til flere inngrep i fjellnaturen og øke den samlede belastningen i fjelløkosystemene. Fylkesmannen mener det ikke er samfunnsmessige større fordeler ved å velge alternativ 1.2/1.2.1 framfor dagens trasé. Ettersom det finnes et fullgodt alternativ til traséalternativ 1.2/1.2.1, dvs å følge dagens trasé, retter Fylkesmannen innsigelse mot alternativ 1.2/ Fylkesmannen påpeker også at det må tas hensyn til drikkevannskilder langs traséen. Kommentar fra Mørenett: Etter innspel til opphavleg konsesjonssøknad har Mørenett søkt om ein alternativ trase 1.2 vest for fjordspennet. Mørenett har ikkje prioritert mellom alt. 1.0 og alt. 1.2, men på grunn av auka helikopterbruk ved bygging vil alt. 1.2 verte om lag kr dyrare enn alt Vi registrerar Fylkesmannens sine kommentarar til at alt. 1.2 vil føre til nærføring av ein kjent hekkelokalitet for rovfugl. Noko som vil vere negativt for rovfuglbestanden. Mørenett vil ta omsyn til drikkevasskjelder langs traseen skildra i notat «Kartlegging av drikkevasskjelder langs ny 132kV Tussa-Ørsta». Istad Nett AS ( ) er utredningsansvarlig for regionalnettet i Møre og Romsdal, og har ingen merknader til tilleggssøknaden. Oppgradering til høyere linetverrsnitt er i henhold til tidligere innspill fra Istad Nett. Kommentar fra Mørenett: Mørenett AS har i tilleggssøknaden søkt om linetverrsnitt Feal 240 i hht. til innspel frå Istad Nett AS som er kraftsystemansvarleg for regional kraftsystemutgreiing i Møre og Romsdal. Avinor ( ) viser til tidligere innsendte innspill datert , og opplyser at endringene omsøkt i tilleggssøknaden ikke medfører ytterligere merknader for Avinor. Kommentar fra Mørenett: Vi registrerer Avinor sine merknader til søknaden og vil halde oss til gjeldane regelverk om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Vi har også skrive brev til selskap som opererer lågtflygande fly og helikopter og bedt om uttale til tiltaket. Vi har berre fått tilbakemelding frå Volda Ørsta flyklubb som ikkje hadde innvendingar til tiltaket. Mattilsynet ( ) kan ikke se at de omsøkte traséjusteringene vil virke negativt inn på de forhold som Mattilsynet forvalter. Mattilsynet har ingen innvendinger til de nye fremlagte planene. Kommentar fra Mørenett: Mattilsynet har ingen innvendingar til tilleggssøknaden. Før vi startar opp bygging av linja vil Mørenett utarbeide ein miljø-, transport og anleggsplan (MTAplan) for tiltaket. Mørenett AS har gjennomført ei kartlegging av drikkevasskjelder langs ny 132 kv trase og vil ta omsyn til dette i anleggsarbeidet. Hovdenakk Grunneigarlag S/A v/formann Jan Eldar Hovdenakk ( ) eier og vedlikeholder veien på deler av strekningen som berøres av den omsøkte jordkabelen mot Ørsta

58 Side 3 transformatorstasjon. Grunneierlaget påpeker at veien må settes i stand igjen etter endt anleggsarbeid. Det orienteres om at veien fikk nytt grusdekke over en ca 1300 meter lang strekning i september Kommentar fra Mørenett: Mørenett ønsker å ha ei god dialog og fortsatt godt samarbeid med grunneigarane i området der linjetraseen skal gå og ønsker å nytte eksisterande vegar i størst mogleg grad. Vegar som Mørenett AS nyttar i anleggsperioden vil bli stelt i stand til minimun den standen dei var i før anleggsarbeidet tok til. Anne Mari G. Ose ( ) er grunneier av gnr/bnr 157/7 i Ørsta kommune. Husene på eiendommen vil etter Ose sine beregninger komme ca 30 meter fra kraftledningen og hun mener kraftledningen vil føre til at uteområdet ikke lenger vil kunne nyttes til rekreasjon. Ose frykter også økt risiko for kreft som følge av elektromagnetiske felt. Ose mener at kraftledningen vil redusere bruksverdi og markedsverdi på tomten, og har følgende kommentarer: 1. Ønsker at ledningen anlegges som jordkabel. 2. Ved luftledning ønsker Ose at trasé for eksisterende ledninger brukes på nytt. 3. Ved ny trasé nærmere og inn på Oses tomt, er det ønskelig at ledningen plasseres så nærme eksisterende trasé som mulig for å få ledningen så langt fra tomten som mulig. 4. Ber om at det ikke plasseres mastepunkt i området mellom hytta og Videtjørn. Ber om at mastepunktene blir anlagt som i dag. 5. Ber om erstatning for redusert bruksverdi av eiendommen dersom ledningen anlegges som foreslått. Ønsker informasjon om hvordan en erstatningsprosess kan gjennomføres. Kommentar fra Mørenett: På grunn av at kostnadane med å legge jordkabel på dette spenningsnivået er høgare enn ved å bygge luftlinje, har vi ikkje vurdert jordkabel på denne strekninga. I tillegg vil det driftsmessig vere ugunstig med korte innskotne kablar i linja. Ved prosjektering av linja vil vi prøve å ta omsyn til ønske om plassering av mastepunkt og få linja så nær eksisterande trase som mogleg. Mørenett tek sikte på å oppnå frivillige avtaler med grunneigarar som er direkte berørt av tiltaket. Dersom ein ikkje oppnår frivillige avtaler vil det bli halde rettsleg skjønn Sølvi Hovdenakk ( ) er grunneier for gnr/bnr 36/2 og krever at ledningen anlegges som jordkabel på strekningen fra Ørsta skisenter til Ørsta transformatorstasjon, også skissert som alternativ 1.1 i konsesjonssøknaden. Hovdenakk mener jordkabel må velges utfra at området er mye brukt til friluftsliv i tillegg til at det er et satsingsområde for Ørsta kommune. Hvis det anlegges luftledning, vil denne ligge nær og til dels over friluftsområde med skiløyper. At det er eksisterende inngrep i området, mener Hovdenakk ikke er et relevant argument for nye inngrep i området. Hovdenakk har en hytte i nærheten til omsøkt luftlinje. Ledningen vil redusere utsikt, trivsel og verdi. Luftledningen vil også gå gjennom et område som i kommuneplanen er avsatt til hyttefelt.

59 Side 4 Kommentar fra Mørenett: Mørenett har søkt om 2 alternativ for innføring til Ørsta transformatorstasjon alt. 1.0 som er luftlinje og alt. 1.1 som er jordkabel. Mørenett prioriterer alt. 1.1 på grunn av friluftsinteressene på Bondalseidet, og i tillegg er tilleggskostnadane for alt små samanlikna med alt Mørenett vil ta omsyn til reguleringsplanar ved prosjektering av anlegga. Åse Norunn Hovdenakk og Tore Øye ( ) er grunneier for gnr/bnr 36/43 på Bondalseidet og krever at ledningen anlegges som jordkabel på strekningen fra Ørsta skisenter til Ørsta transformatorstasjon, også skissert som alternativ 1.1 i konsesjonssøknaden. Området ved Ørsta skisenter er et viktig turområde, eksempelvis er turløypa til Åmskaret den mest besøkte turløypa i Ørsta kommune. Området bærer i dag preg av eksisterende inngrep som veier, skianlegg, lysløype, kraftledninger og sentralnettstasjonen. Det er derfor viktig å redusere inngrepene der det er mulig, og jordkabel vil være et godt tiltak. Ved vurderingen av elektromagnetiske felt i konsesjonssøknaden mangler det to hytter, som er lokalisert i nærheten av Ørsta skisenter. Av hyttene som er vurdert i søknaden går det fram at luftledningen i perioder med maks belastning vil få magnetfelt over utredningsgrensa. Hovdenakk og Øye har hytte i dette området. Hovdenakk og Øye mener alternativ 1.1 vil frigjøre areal til jord- og skogbruksareal, i tillegg til hytte og friluftsinteresser. I tillegg mener grunneierne at kabel vil være en fordel for å unngå koronastøy, at en kabel ikke vil være like utsatt i hardt vær som en luftledning, og at en kabel ikke vil være i konflikt med luftsportsaktiviteter som bedrives i området. Det vises til konsesjonssøknaden hvor det opplyses at kabelen skal anlegges i eksisterende veier i lett terreng og at byggekostnaden vurderes som tilnærmet lik for luftledning og jordkabel på denne strekningen. Kabelalternativet har imidlertid lavere nettapskostnader enn luftledningsalternativet. Kommentar fra Mørenett: Sjå kommentar til grunneigar Sølvi Hovdenakk. Endre Sætre ( ) har i tidligere uttalelse påpekt verdien av utsiktsområdet på vestsiden av Storfjorden, hvor fjordspennet «ilandføres». I tilleggssøknad er det skissert to alternativ der fjordspennet og ledningen er lagt mot sør. Alternativene vil gå i uberørt terreng og vil spre inngrepene på en uheldig måte. Selv om løsningen unngår det området som er skissert som utsiktsområde i dag, vil problemet flyttes sørover og ledningen vil bli en barriere mellom utviklingsområdet og naturen innover i Lomsdalen og på Vikefjellet. Sætre har tidligere bedt om at ledningen legges i tunnel eller som jordkabel i veigrøft den første delen, men dette er ikke kommentert i tilleggssøknaden, og de nye traséalternativene er ingen god løsning for friluftsliv og reiselivet. Dersom det ikke er aktuelt å bygge jordkabel i veigrøft, bør heller traseen trekkes så langt ned i dalføret som mulig. I dag går ledningen rett vest og opp bakken etter fjordspennet. Dersom fjordspennet flyttes noe lengre nord og ledningen går nordvest rett ned i elvedalen, vil den bli lite synlig og ledningen vil gå i et område som ikke er tilgjengelig for friluftsfolk. Vedlagt uttalelsen finnes bilder som viser området hvor de omsøkte traseene er planlagt.

60 Side 5 Kommentar fra Mørenett: Fordi at kostnadane med å legge jordkabel på dette spenningsnivået er høgare enn ved å bygge luftlinje, har vi ikkje vurdert jordkabel og løysing med tunell på første delen vest for fjordspennet. Grunna tekniske forhold ønsker vi ikkje ein kort innskoten kabel i linja siste delen mot fjordspennet. Innskoten kabel vil føre til auka sannsynlegheit for feil grunna fleire komponentar etter kvar andre og fleire kabelendeavslutningar mellom overgang frå luftlinje til kabel. Komponentar i overgangen mellom luftlinje og kabel er ekstra utsett for lynskadar. Vi registrerer ønske om å flytte fjordspennet på vestsida av fjorden lenger nord og er opne for mindre justeringar i samarbeid med grunneigarar. Dersom luftleidninga skal flyttast ned i dalføret etter fjordkryssinga, vil ein måtte krysse dalføret på tvers. I følgje kommentarar frå Fylkesmannen vil dette vere negativt for rovfuglar i området då eit luftspenn på tvers av eit dalføre vil vere meir kollisjonsutsett enn eit leidning som går på langs av ein dal.

KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG

KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG Til: Mørenett Fra: Oline Kleppe Dato/Rev: 2015-05-04 132 kv Tussa Ørsta Tilleggsvurderinger KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG På Bjørke er det svært begrenset med plass for

Detaljer

Bakgrunn for innstilling. Nettilknytning av Tokagjelet kraftverk. Kvam herad i Hordaland fylke

Bakgrunn for innstilling. Nettilknytning av Tokagjelet kraftverk. Kvam herad i Hordaland fylke Bakgrunn for innstilling Nettilknytning av Tokagjelet kraftverk Kvam herad i Hordaland fylke Tiltakshaver Nordkraft Vind og Småkraft AS Referanse 201501592-1 Dato 06.07.2015 Notatnummer KN-notat 21/15

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

Nettilknytning av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk og forsyning av Beinhelleren pumpestasjon

Nettilknytning av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk og forsyning av Beinhelleren pumpestasjon Bakgrunn for innstilling Nettilknytning av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk og forsyning av Beinhelleren pumpestasjon Voss kommune og Vaksdal kommune i Hordaland fylke Tiltakshaver BKK Produksjon AS Referanse

Detaljer

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Nissedal kommune i Telemark fylke September 2015 Innhold

Detaljer

Ny transformator i Volda transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse

Ny transformator i Volda transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse Mørenett AS Langemyra 6 6160 HOVDEBYGDA Vår dato: 02.03.2017 Vår ref.: 201605755-3 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Ny transformator i Volda

Detaljer

Nettilknytning av Øystese kraftverk

Nettilknytning av Øystese kraftverk Bakgrunn for innstilling Nettilknytning av Øystese kraftverk Kvam kommune i Hordaland fylke Tiltakshaver Øystese Kraft AS Referanse Dato 14.12.2015 Notatnummer KN-notat 30/15 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg

Detaljer

420 kv Tonstad Ertsmyra. Oversendelse av tillatelser

420 kv Tonstad Ertsmyra. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.05.2015 Vår ref.: 201001760-164 Arkiv: 611

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Ombygging av 300 kv Vang-Minne -endring av trasé mellom Mørbakken og Skramstad vestre. Løten kommune i Hedmark fylke

Bakgrunn for vedtak. Ombygging av 300 kv Vang-Minne -endring av trasé mellom Mørbakken og Skramstad vestre. Løten kommune i Hedmark fylke Bakgrunn for vedtak Ombygging av 300 kv Vang-Minne -endring av trasé mellom Mørbakken og Skramstad vestre Løten kommune i Hedmark fylke Tiltakshaver Statnett SF Referanse 201406741-6 Dato 21.05.2015 Notatnummer

Detaljer

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 200905705-46 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no 66

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 17.11.2014 Varighet: 13.11.2044 Ref: 201405376-4 Kommune: Lærdal Fylke: Sogn og Fjordane Side 2 I medhold av lov av 29. juni

Detaljer

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 30.01.2015 Vår ref.: 201002649-13 Arkiv: 611

Detaljer

Anleggskonsesjon. Hardanger Energi Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Hardanger Energi Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Hardanger Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 983502601 Dato: 05.01.2018 Varighet: 05.01.2048 Ref.: 201602636-95 Kommune: Jondal Fylke: Hordaland Side 2 I medhold av lov av 29.

Detaljer

Oversendelse av klage på NVEs vedtak om kabling av 132 kv ledning i Sandnes kommune

Oversendelse av klage på NVEs vedtak om kabling av 132 kv ledning i Sandnes kommune Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 24.11.2016 Vår ref.: 201601339-30 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Oversendelse

Detaljer

132 kv kraftledning Meen-Solum-Dolven. Tillatelse til traséjustering ved Vestmunnvannet og samtykke til ekspropriasjon

132 kv kraftledning Meen-Solum-Dolven. Tillatelse til traséjustering ved Vestmunnvannet og samtykke til ekspropriasjon Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN Peer Christian Andersen Vår dato: 24.05.2016 Vår ref.: 201403931-76 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kristian Marcussen 22959186/kmar@nve.no

Detaljer

Tillatelse til å bygge om ledningen Bogna Steinkjer.

Tillatelse til å bygge om ledningen Bogna Steinkjer. NTE Nett AS Postboks 2551 7736 STEINKJER Vår dato: 16.11.2016 Vår ref.: 201500462-15 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Solveig Willgohs 22959245/sowi@nve.no Tillatelse til å bygge om ledningen

Detaljer

Vedtak om samtykke til ekspropriasjon - Sylling transformatorstasjon

Vedtak om samtykke til ekspropriasjon - Sylling transformatorstasjon Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 09.11.2017 Vår ref.: 201603036-70 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Vedtak om samtykke til

Detaljer

Anleggskonsesjon. Eidsiva Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Eidsiva Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Eidsiva Nett AS Organisasjonsnummer: 981 963 849 Dato: 15.05.2018 Varighet: 01.02.2044 Ref.: 201704173-45 Kommuner: Elverum, Løten, Hamar og Åmot Fylke: Hedmark Side 2 I medhold

Detaljer

Endringssøknad 132 kv tilknytningslinje til Kjølberget vindkraftverk

Endringssøknad 132 kv tilknytningslinje til Kjølberget vindkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Saksbehandlere: Vår ref.: Dato: Kjell Storlykken 01.04.2019 Endringssøknad 132 kv tilknytningslinje til Kjølberget vindkraftverk

Detaljer

Ny adkomstveg Trofors. Oversendelse av tillatelser

Ny adkomstveg Trofors. Oversendelse av tillatelser Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Ellen Hoff Vår dato: 11.11.2015 Vår ref.: 201203690-156 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Solveig Willgohs 22959245/sowi@nve.no Ny adkomstveg

Detaljer

Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn

Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Tilleggsutredninger, svar på tilleggsopplysninger

Detaljer

Båtstad transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

Båtstad transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser Lyse Elnett AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Vår dato: 29.09.2016 Vår ref.: 200903827-20 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Solveig Willgohs 22959245/sowi@nve.no Båtstad transformatorstasjon.

Detaljer

Ombygging av tre regionalnettsledninger i forbindelse med ny E18. Oversendelse av tillatelse

Ombygging av tre regionalnettsledninger i forbindelse med ny E18. Oversendelse av tillatelse Agder Energi Nett AS Postboks 794 Stoa 4809 ARENDAL Vår dato: 16.12.2015 Vår ref.: 201506151-10 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22 95 98 46/aman@nve.no Ombygging

Detaljer

Fosen Nett AS Overføring av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med sammenslåing av nettvirksomhetene i Rissa Kraftlag SA og FosenKraft AS

Fosen Nett AS Overføring av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med sammenslåing av nettvirksomhetene i Rissa Kraftlag SA og FosenKraft AS Fosen Nett AS Emil Schanches gate 8 7160 BJUGN Vår dato: 26.02.2015 Vår ref.: 201406766-5 Arkiv: 611 Deres dato: 02.12.2014 Deres ref.: K. Bulling Saksbehandler: Grete Johnsen 22959160/gaj@nve.no Fosen

Detaljer

Endringssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg og ny transformatorstasjon i Tunnsjødal i Namsskogan kommune November 2015

Endringssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg og ny transformatorstasjon i Tunnsjødal i Namsskogan kommune November 2015 Endringssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg og ny transformatorstasjon i Tunnsjødal i Namsskogan kommune November 2015 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 GENERELLE OPPLYSNINGER... 4 2.1 Presentasjon av tiltakshaver...

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

Skifte av line på fjordspenn over Lysefjorden - Oversendelse av tillatelse

Skifte av line på fjordspenn over Lysefjorden - Oversendelse av tillatelse Lyse Elnett AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Vår dato: 06.07.2016 Vår ref.: 201602801-3 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kristian Marcussen 22959186/kmar@nve.no Skifte av line på fjordspenn

Detaljer

Anleggskonsesjon. Agder Energi Vannkraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:

Anleggskonsesjon. Agder Energi Vannkraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Vannkraft AS Organisasjonsnummer: 882973972 Dato: 15.02.2016 Varighet: 15.02.2046 Ref: 201502594-49 Kommune: Nissedal Fylke: Telemark Side 2 I medhold av lov av 29.

Detaljer

Oversendelse av klage på NVEs vedtak om ny 132 kv Engviklia-Bruvoll

Oversendelse av klage på NVEs vedtak om ny 132 kv Engviklia-Bruvoll Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 17.01.2018 Vår ref.: 201604824-47 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Oversendelse

Detaljer

Tillatelse til utvidet transformeringskapasitet i Utheim og Vikstrøm transformatorstasjoner

Tillatelse til utvidet transformeringskapasitet i Utheim og Vikstrøm transformatorstasjoner TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 10.05.2017 Vår ref.: 201701931-2 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no Tillatelse

Detaljer

ENorges. Anleggskonsesjon. EB Nett AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

ENorges. Anleggskonsesjon. EB Nett AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: a N V vassdrags- og energidirektorat ENorges Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no

Detaljer

Inger Helene Waagaard Riddervold

Inger Helene Waagaard Riddervold TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 15.05.2017 Vår ref.: 201702022-7 Arkiv: 617 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Inger Helene Waagaard Riddervold 22959437/ihw@nve.no

Detaljer

Anleggskonsesjon. Hafslund Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Hafslund Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Hafslund Nett AS Organisasjonsnummer: 980 489 698 Dato: 02.02.2017 Varighet: 01.05.2046 Ref.: 201003308-217 Kommune: Sarpsborg, Råde, Rygge, Sarpsborg, Askim, Våler og Skiptvet

Detaljer

Anleggskonsesjon HAUGALAND KRAFT NETT AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon HAUGALAND KRAFT NETT AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: HAUGALAND KRAFT NETT AS Organisasjonsnummer: 915 635 857 Dato: 28.03.2019 Varighet: 28.03.2049 Ref.: 201302833-97 Kommune: Tysnes, Stord Fylke: Hordaland Side 2 I medhold av lov

Detaljer

Sognekraft AS Oversendelse av fornyet områdekonsesjon

Sognekraft AS Oversendelse av fornyet områdekonsesjon Sognekraft AS Røysavegen 1 6893 VIK I SOGN Vår dato: 05.08.2015 Vår ref.: 201503912-3 Arkiv: 611 Deres dato: 15.06.2015 Deres ref.: Harald Stadheim Saksbehandler: Grete Johnsen 22959160/gaj@nve.no Sognekraft

Detaljer

132 (50) kv kraftledninger Hasle Råde Halmstad. Oversendelse av korrigert anleggskonsesjon

132 (50) kv kraftledninger Hasle Råde Halmstad. Oversendelse av korrigert anleggskonsesjon Hafslund Nett AS Postboks 990 Skøyen 0247 OSLO Håvard Bårli Vår dato: 02.02.2017 Vår ref.: 201003308-219 Arkiv: 611 Deres dato: 02.12.2016 Deres ref.: Saksbehandler: Tanja Midtsian 22959493/tcm@nve.no

Detaljer

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall

Detaljer

Planendringssøknad Flateland kraftverk - NVEs innstilling

Planendringssøknad Flateland kraftverk - NVEs innstilling Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 201406345-7 Arkiv: 312 Deres dato: 22.01.2015 Deres ref.: Stephan Klepsland Saksbehandler: Eilif Brodtkorb 1 Planendringssøknad

Detaljer

Omgjøring av vedtak 132 kv Hennøy-Svelgen. Oversendelse av tillatelser

Omgjøring av vedtak 132 kv Hennøy-Svelgen. Oversendelse av tillatelser SFE Nett AS Bukta 6823 SANDANE Vår dato: 06.01.2015 Vår ref.: 201104378-245 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Matilde Anker 22959890/man@nve.no Omgjøring av vedtak 132 kv Hennøy-Svelgen.

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 16.04.2015 Varighet: 15.04.2045 Ref: 201305330-145 Kommuner: Surnadal og Sunndal Fylke: Møre og Romsdal Side 2 I medhold av

Detaljer

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon Konsesjonssøknad Omsøkt tiltak Ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune og en ny Opstad

Detaljer

Pæsa transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse

Pæsa transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse Nord-Salten Kraft AS 8276 ULVSVÅG Vår dato: 28.04.2016 Vår ref.: 201600862-8 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22 95 98 46/aman@nve.no Pæsa transformatorstasjon. Oversendelse

Detaljer

Midlertidig Råde transformatorstasjon og justert areal for Halmstad transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse

Midlertidig Råde transformatorstasjon og justert areal for Halmstad transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse HAFSLUND NETT AS Postboks 990 Skøyen 0247 OSLO Vår dato: 03.11.2017 Vår ref.: 201003308-222 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anette Ødegård 22959269/anod@nve.no Midlertidig Råde transformatorstasjon

Detaljer

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Tiltakshaver Repvåg kraftlag SA Referanse 201505143-3 Dato 21.01.2016 Notatnummer 01/16 Side 1 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Anleggskonsesjon. Helgeland Kraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Helgeland Kraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Helgeland Kraft AS Organisasjonsnummer: 844 011 342 Dato: 22.02.2017 Varighet: 01.03.2041 Ref.: 200700785-137 Kommuner: Vevelstad, Brønnøy Fylke: Nordland Side 2 I medhold av

Detaljer

NVE gir Statnett tillatelse til midlertidig omlegging av 300 kv-ledningen Kjelland-Stokkeland

NVE gir Statnett tillatelse til midlertidig omlegging av 300 kv-ledningen Kjelland-Stokkeland Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 16.11.2018 Vår ref.: 200902400-510 Arkiv: 611 Deres dato: 07.11.2018 Deres ref.: Saksbehandler: Tanja Midtsian 22959493/tcm@nve.no NVE gir Statnett

Detaljer

Ekspropriasjonstillatelse kv Langeland-Stord

Ekspropriasjonstillatelse kv Langeland-Stord HAUGALAND KRAFT NETT AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 28.03.2019 Vår ref.: 201302833-98 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Ekspropriasjonstillatelse

Detaljer

Deres ref.: /

Deres ref.: / Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 12.06.2014 Vår ref.: 201400345-3 Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 07.05.2014 Olav Haaverstad Deres ref.: 22959774 / 41679196 olah@nve.no1 Godkjenning

Detaljer

Sodvin Nett AS Overføring av områdekonsesjon fra Hemne Kraftlag SA i forbindelse med omorganisering

Sodvin Nett AS Overføring av områdekonsesjon fra Hemne Kraftlag SA i forbindelse med omorganisering Sodvin Nett AS Hollaveien 2 7200 KYRKSÆTERØRA Vår dato: 03.01.2018 Vår ref.: 201709281-3 Arkiv: 611 Deres dato: 22.11.2017 Deres ref.: Saksbehandler: Grete Johnsen 22959160/gaj@nve.no Sodvin Nett AS Overføring

Detaljer

Hydro Høyanger transformatorstasjon - Oversendelse av tillatelse

Hydro Høyanger transformatorstasjon - Oversendelse av tillatelse Hydro Aluminium AS Postboks 980 Skøyen 0240 OSLO Vår dato: 30.01.2017 Vår ref.: 201604151-8 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: Anine Mølmen Andresen Deres ref.: 22959846/ aman@nve.no Hydro Høyanger

Detaljer

Skjåk Energi KF Oversendelse av fornyet områdekonsesjon for Skjåk kommune og tunnelanleggene på riksveg 15 mot Stryn

Skjåk Energi KF Oversendelse av fornyet områdekonsesjon for Skjåk kommune og tunnelanleggene på riksveg 15 mot Stryn Skjåk Energi KF Moavegen 28 A 2690 SKJÅK Vår dato: 21.12.2016 Vår ref.: 201606662-3 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: 06.12.2016 Grete Johnsen Deres ref.: Tordis Brandsar 22959160/ gaj@nve.no Skjåk

Detaljer

Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner

Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner Rivning av dagens ledning og bygging av ny Folkemøte, november 2018 Hvorfor, hva og hvordan? Ledningen nærmer seg teknisk

Detaljer

Mathilde Berg/Solveig Willgohs 22

Mathilde Berg/Solveig Willgohs 22 TRØNDERENERGI VIND AS Klæbuveien 118 7031 TRONDHEIM Vår dato: 08.05.2019 Vår ref.: 201106956-171, 201405455-30 Arkiv: 511 /611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Mathilde Berg/Solveig Willgohs 22959221/mbe@nve.no/sowi@nve.no

Detaljer

Alta Kraftlag SA, Alta kommune, Finnmark fylke - Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for 132 kv Skillemoen-Skoddevarre

Alta Kraftlag SA, Alta kommune, Finnmark fylke - Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for 132 kv Skillemoen-Skoddevarre Alta Kraftlag SA Markveien 46 9509 ALTA Vår dato: 20.02.2015 Vår ref.: 201406292-6 Arkiv: 617 Deres dato: 20.01.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/olah@nve.no 1 Alta Kraftlag

Detaljer

Tillatelser til ny adkomstveg, kabeltrase og lagerbygg ved Svolvær transformatorstasjon

Tillatelser til ny adkomstveg, kabeltrase og lagerbygg ved Svolvær transformatorstasjon Lofotkraft AS Postboks 800 8305 SVOLVÆR Vår dato: 02.05.2018 Vår ref.: 201202211-207 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anette Ødegård 22959269/anod@nve.no Tillatelser til ny adkomstveg,

Detaljer

Oversendelse av tillatelse for endret kapasitet i Fosdalen og Saltbotn transformatorstasjoner

Oversendelse av tillatelse for endret kapasitet i Fosdalen og Saltbotn transformatorstasjoner NTE NETT AS Postboks 2551 7736 STEINKJER Vår dato: 18.07.2019 Vår ref.: 201500462-43 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Solveig Willgohs 22959245/sowi@nve.no Oversendelse av tillatelse for

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Vind Måkaknuten AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Norsk Vind Måkaknuten AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Norsk Vind Måkaknuten AS Organisasjonsnummer: 917 999 295 Dato: 15.05.2017 Varighet: 16.08.2043 Ref.: 200703409-240 Kommuner: Bjerkreim, Time og Hå Fylke: Rogaland Side 2 I medhold

Detaljer

Nye 132 kv forbindelser Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidet Vagle transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Nye 132 kv forbindelser Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidet Vagle transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Nye 132 kv forbindelser Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidet Vagle transformatorstasjon Konsesjonssøknad Bakgrunn for tiltaket Statnett SF har søkt konsesjon for en ny transformatorstasjon på Fagrafjell

Detaljer

Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon Konsesjonssøknad Oppbygging av strømnettet Transmisjonsnett Overordnet distribusjonsnett Distribusjonsnett Viktige stikkord ALDER

Detaljer

Oversendelse av tillatelse - nettstasjoner til elbillading i Rygge, Larvik og Rennebu kommuner

Oversendelse av tillatelse - nettstasjoner til elbillading i Rygge, Larvik og Rennebu kommuner Tesla Motors Norway AS Bekkenstenveien 15 0976 OSLO Vår dato: 10.11.2017 Vår ref.: 201708317-4 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Oversendelse

Detaljer

Deres ref.: 1593508 Tlf.: 22 95 91 86. Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse

Deres ref.: 1593508 Tlf.: 22 95 91 86. Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse Noiges v.3ssdrags- og er e.idirekto(ar H/o3L93(- N V E Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO 2 3 NOV 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106390-14 kn/kmar Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: 17.11.2011 Kristian

Detaljer

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.:

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.: Anleggskonsesjon Meddelt: BKK Nett AS Organisasjonsnummer: 976944801 Dato: 17.10.2017 Varighet: 27.05.2046 Ref.: 201505469-53 Kommune: Fjell og Bergen Fylke: Hordaland Side 2 I medhold av lov av 29. juni

Detaljer

Nettilknytning av Hån vindkraftverk. Oversendelse av tillatelse.

Nettilknytning av Hån vindkraftverk. Oversendelse av tillatelse. Scanergy AS Maridalsveien 91 0461 OSLO Vår dato: 26.06.2019 Vår ref.: 201840402-20 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Odenmarck 22959327/kast@nve.no Nettilknytning av

Detaljer

Oversendelse av tillatelse - Ertsmyra transformatorstasjon

Oversendelse av tillatelse - Ertsmyra transformatorstasjon Agder Energi Nett AS Postboks 794 Stoa 4809 ARENDAL Vår dato: 14.09.2015 Vår ref.: 201501606-25 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anette Ødegård 22959269/anod@nve.no Oversendelse av tillatelse

Detaljer

Igangsatt planarbeid for Spjøtvatnet hyttefelt, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. NVEs uttalelse

Igangsatt planarbeid for Spjøtvatnet hyttefelt, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. NVEs uttalelse Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Landsem Plan & Bygg: jlansem(donline.no Vår dato: 2 6 APR. 2012 Vår ref.: NVE 201202923-2 rm/ome Arkiv: 323 Saksbehandler: Deres dato: Ole M. Espås Deres ref.:

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 26.04.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201601318-7 Kommune: Bergen, Evanger, Osterøy, Modalen, Samnanger, Vaksdal, Voss Fylke:

Detaljer

Anleggskonsesjon for Kvidalselva, Væla og Grytnes kraftverk. Oversendelse av tillatelser.

Anleggskonsesjon for Kvidalselva, Væla og Grytnes kraftverk. Oversendelse av tillatelser. Clemens Kraft AS Fridtjof Nansens plass 6 0160 OSLO Vår dato: 14.04.2016 Vår ref.: 201601213-1 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Hagvaag Seim 22959874/lhs@nve.no Anleggskonsesjon for

Detaljer

Statnett SF. Hamang transformatorstasjon. Oversendelse av klager og innsigelse.

Statnett SF. Hamang transformatorstasjon. Oversendelse av klager og innsigelse. Norges vassdrags- og energidkektorat NVE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo Vår dato: 0 5 MAR2013 Vår ref.: 201006400-46 kn/sso Saksbehandler: Arkiv: 611 Simen Sørlie sso Deres dato:

Detaljer

Utsettelse av idriftsettelse og endring av konsesjon. Oversendelse av tillatelser

Utsettelse av idriftsettelse og endring av konsesjon. Oversendelse av tillatelser Eidsiva Nett AS Postboks 4100 2307 HAMAR Vår dato: 02.09.2016 Vår ref.: 201204418-69 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Solveig Willgohs 22959245/sowi@nve.no Utsettelse av idriftsettelse

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring vassdrags- og energidirektorat lanorges N V E Til adresseliste Vår dato: 2 3 SEPT2011 Vår ref.: 201103565-3 ki/frgm Arkiv: 313 Saksbehandler: Deres dato: 01.09.2011 Fredrik Glenne Myhre Deres ref.: 22

Detaljer

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra

Detaljer

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: BKK Nett AS Organisasjonsnummer: 976 944 801 Dato: 26.01.2017 Varighet: 19.06.2045 Ref.: 200806673-281 Kommuner: Modalen, Masfjorden, Gulen, Austrheim og Lindås Fylker: Hordaland,

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 19.12.2016 Varighet: 19.12.2046 Ref.: 201605175-16 Kommune: Trondheim, Malvik, Stjørdal Fylke: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Detaljer

Oppgradering av Refsdal transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

Oppgradering av Refsdal transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 29.06.2015 Vår ref.: 201405378-13 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no Oppgradering av Refsdal

Detaljer

Anleggskonsesjon. Haugaland Kraft Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Haugaland Kraft Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Haugaland Kraft Nett AS Organisasjonsnummer: 915 635 857 Dato: 05.01.2018 Varighet: 05.01.2048 Ref.: 201307373-33 Kommune: Kvinnherad og Jondal Fylke: Hordaland Side 2 I medhold

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 201004592-6 Arkiv: 312

Detaljer

Anleggskonsesjon. Mørenett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 912 631 532. Dato: 08.04.2016. Varighet: 01.01.2046

Anleggskonsesjon. Mørenett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 912 631 532. Dato: 08.04.2016. Varighet: 01.01.2046 Anleggskonsesjon Meddelt: Mørenett AS Organisasjonsnummer: 912 631 532 Dato: 08.04.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507185-10 Kommune: Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda,

Detaljer

Statkraft Energi AS Oversendelse av endret anleggskonsesjon for Jostedal kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke

Statkraft Energi AS Oversendelse av endret anleggskonsesjon for Jostedal kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 21.03.2016 Vår ref.: 201601561-3 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: 14.03.2016 Grete Johnsen Deres ref.: Edvard Leirdal 22959160/ gaj@nve.no

Detaljer

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra

Detaljer

Oversendelse av tillatelser endringer i konsesjon for Kobbvatnet og Gjerelvmo transformatorstasjoner

Oversendelse av tillatelser endringer i konsesjon for Kobbvatnet og Gjerelvmo transformatorstasjoner Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.01.2019 Vår ref.: 201700437-43 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Martin Windju 22959490/mwi@nve.no

Detaljer

Anleggskonsesjon. Mørenett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Mørenett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggsknsesjn Meddelt: Mørenett AS Organisasjnsnummer: 912631532 Dat: 28.06.2016 Varighet: 01.06.2046 Ref: 201302185-61 Kmmune: Ørsta Fylke: Møre g Rmsdal Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

132 kv Fillan - Snillfjord

132 kv Fillan - Snillfjord Bakgrunn for vedtak 132 kv Fillan - Snillfjord Hitra og Snillfjord kommuner i Sør-Trøndelag fylke Tiltakshaver TrønderEnergi Nett AS Referanse 201601075-10 Dato 04.10.2016 Notatnummer KN-notat 24/2016

Detaljer

Anleggskonsesjon. SFE Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. SFE Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: SFE Nett AS Organisasjonsnummer: 984 882 092 Dato: 15.06.2015 Varighet: 15.06.2045 Ref: 201104378-264 Kommuner: Bremanger og Vågsøy Fylke: Sogn og Fjordane Side 2 I medhold av

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

la. Anleggskonsesjon Statnett SF I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Organisasjonsnummer: 962986633 Dato: 10.06.

la. Anleggskonsesjon Statnett SF I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Organisasjonsnummer: 962986633 Dato: 10.06. la. Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no

Detaljer

Saksbehandler: Tore Wiik Arkiv: T00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Tore Wiik Arkiv: T00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Wiik Arkiv: T00 Arkivsaksnr.: 08/8671-20 Dato: 12.03.2009 NY RINGFORBINDELSE 132 KV KRAFTLINJER I DRAMMEN. KLAGE PÅ KONSE- SJONSVEDTAK VEDR. STREKNINGEN BRÅTAN - BRAGERNES

Detaljer

Merkespenn over Tosenfjorden. Begrunnelse for vedtak og oversendelse av tillatelser

Merkespenn over Tosenfjorden. Begrunnelse for vedtak og oversendelse av tillatelser Helgeland Kraft AS Postboks 702 8654 MOSJØEN Vår dato: 07.11.2016 Vår ref.: 201600861-17 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Arne Anders Sandnes 22959218/asan@nve.no Merkespenn over Tosenfjorden.

Detaljer

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Behov og bakgrunn for prosjektet Alternative løsninger Konsekvensutredning Konsesjonssøkte løsninger Behov og bakgrunn

Detaljer

Anleggskonsesjon. Lyse Elnett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Lyse Elnett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Lyse Elnett AS Organisasjonsnummer: 980038408 Dato: 11.01.2019 Varighet: 01.01.2049 Ref.: 201106323-99 Kommuner: Gjesdal, Sandnes Fylke: Rogaland Side 2 I medhold av lov av 29.

Detaljer

VEDLEGG 2 KRAV OM TILLEGGSUTREDNINGER

VEDLEGG 2 KRAV OM TILLEGGSUTREDNINGER VEDLEGG 2 KRAV OM TILLEGGSUTREDNINGER NVE Norges vassdrags- og energidirektorat /0/00 0G_S 22. j Stduiett SF Mottatt Arkivet 27FEB 2011 Statnett SF LJK., v/ole Johan Hjemås Pb 5192 Majorstua 0302 Oslo

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Kommune: Sirdal og Forsand

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Kommune: Sirdal og Forsand Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF. Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 17.12.2014 Varighet: 15.12.2044 Ref: NVE 201203263-82 Kommune: Sirdal og Forsand Fylke: Vest-Agder og Rogaland Side 2 I medhold

Detaljer

Søknad om ekspropriasjon og konsesjon fra VOKKS Nett AS.

Søknad om ekspropriasjon og konsesjon fra VOKKS Nett AS. Søknad om ekspropriasjon og konsesjon fra VOKKS Nett AS. 24 kv kabelanlegg mellom Skrautvål trafostasjon og Statoilstølen i Nord Aurdal kommune. 23.11.2015 Innholdsfortegnelse. 1. Sammendrag.. 1 2. Generelle

Detaljer

Nettilknytning av Gilja vindkraftverk. Ny 132 kv forbindelse Gilja-Seldal. Konsesjonssøknad

Nettilknytning av Gilja vindkraftverk. Ny 132 kv forbindelse Gilja-Seldal. Konsesjonssøknad Nettilknytning av Gilja vindkraftverk. Ny 132 kv forbindelse Gilja-Seldal Konsesjonssøknad Bakgrunn for tiltaket Opprinnelig søknad av 2011 for å dekke både nettilknytning av Gilja vindkraftverk og fornying

Detaljer

Anleggskonsesjon. Vegusdal Kraftverk AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: <30 år fra konsesjonsdato> Ref:

Anleggskonsesjon. Vegusdal Kraftverk AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: <30 år fra konsesjonsdato> Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Vegusdal Kraftverk AS Organisasjonsnummer: 977 359 805 Merknad [ØA1]: Fyll ut Dato: Varighet: Ref: 201406345-7 Kommuner: Birkenes og Evje og Hornnes

Detaljer

Spenningsoppgradering Nedre Røssåga Namsos, ny delstrekning Sandådalen Nerfjellet, endret trasé

Spenningsoppgradering Nedre Røssåga Namsos, ny delstrekning Sandådalen Nerfjellet, endret trasé Bakgrunn for vedtak Spenningsoppgradering Nedre Røssåga Namsos, ny delstrekning Sandådalen Nerfjellet, endret trasé Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag fylke Tiltakshaver Statnett SF Referanse 201203690-127

Detaljer

Flere søkere Søknad om tillatelse til å bygge ti småkraftverk og nettanlegg i Namsskogan og Grong kommuner i Nord-Trøndelag - høring

Flere søkere Søknad om tillatelse til å bygge ti småkraftverk og nettanlegg i Namsskogan og Grong kommuner i Nord-Trøndelag - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.04.2016 Vår ref.: 201203264-24, 200804723-16,

Detaljer

132 kv Hannevika Elkem

132 kv Hannevika Elkem Bakgrunn for vedtak 132 kv Hannevika Elkem Kristiansand kommune i Vest-Agder fylke Tiltakshaver Agder Energi Nett AS Referanse 201708875-15 Dato 14.03.2018 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler

Detaljer

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.

Detaljer