MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 22/13 13/11 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 23/13 12/53 Felles renovasjonsforskrift 24/13 13/250 TrønderEnergi - Vedtektsendringer og konvertering av egnekapital til fondsobligasjon 25/13 12/272 Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset 26/13 13/225 Planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - IKAP-2 - høring 27/13 13/251 Endring i kommunestrukturen - forventninger og krav 28/13 11/713 Stemmerettsjubiléet arbeidsgruppe I starten av formannskapsmøtet er det møte i valgnemnda egen innkalling er sendt ut til medl. og 1. vara.

2 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 22/13 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/13 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak fra 7.1. til Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 18

4 Sak 23/13 Felles renovasjonsforskrift Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Med hjemmel i forvaltningslovens 37, jf. forurensningslovens 30, vedtar formannskapet å legge forslag til felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og midtre Gauldal ut til offentlig ettersyn fram til 19. april SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner 2. Gjeldende renovasjonsforskrift for Klæbu 3. Underlag, Fritidsrenovasjon Saksopplysninger Innledning Ved opprettelse av Envina IKS som et interkommunalt avfallsselskap for kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ble det skrevet en stiftelsesavtale. I denne heter det i punkt 1 at «felles renovasjonsforskrift skal innføres for regionen». Med region menes eierkommunene. I Envina sitt representantskap 7. november 2012 ble budsjettet for 2013 vedtatt. I dette ligger et handlingsprogram hvor punkt 1 heter «felles forskrift». Der står det: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. Den generelle hjemmelen til dette arbeidet ligger i forurensingslovens 30. Saksgang Oppstart av arbeidet med en felles forskrift ble annonser i Gauldalsposten og Klæbuposten 28. november 2012, og i Trønderbladet 29. november Annonsen ble også lagt ut på våre hjemmesider. Forskriften har vært diskutert på møte i kontaktutvalget mellom eierkommunene og Envina 12. februar Side 4 av 18

5 Sak 23/13 Vurdering Dagens gjeldende tre forskrifter er bygd opp over samme mal, og det er ingen store forskjeller mellom kommunene. Alle tre forskriftene er noe foreldet når det gjelder definisjoner i forhold til endringer i forurensningsloven fra På 4 områder er det er noe avvik mellom kommunene: 1. Henteavstand fra veikant 2. Definisjonen av abonnent 3. Definisjon av kjørbar vei 4. Fritidsrenovasjon Henteavstand I dagens forskrifter har Melhus og Midtre Gauldal inntil 10 meter henteavstand fra veikant til oppsamlingsenhet på tømmedag. Klæbu har 5 meter. Forslag til felles henteavstand er 5 meter. Man understreker at dette gjelder på tømmedag, det vil si at abonnenter som har satt opp egne skur til sine dunker ikke må flytte disse. Videre er det tatt inn en setning om «kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand». Med dette menes at ved innføring av for eksempel enmannsbetjente biler med sidelaster, så kan henteavstanden bli redusert på tømmedag på enkelte ruter. Dette vil ikke være en aktuell problemstilling enda da Envina ikke har investeringsplaner for slike biler. Envina vil praktisere 5 meter-regelen ovenfor nye kunder fra forskriftens iverksettelse, mens man for eksisterende kunder vil ha en gradvis innføring frem mot Definisjon av abonnent Alle kommunene har følgende definisjon av abonnent: «Som abonnent regnes eier eller fester av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer». Melhus har et tillegg hvor det står: «Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC.» I forslaget til felles forskrift har man tatt med tillegget fra Melhus. Da vil også selvstendige leiligheter utvetydig bli omfattet av forskriften. Definisjon av kjørbar vei Melhus har i sin forskrift krav til at det ikke skal henge trær/busker ut over veien i renovasjonsbilens høyde og bredde. Videre er det et krav om maks stigningsforhold 1:10. Midtre Gauldal har samme krav til trær/busker, men har ikke målsatt stigningsforholdet. Klæbu har krav til at trær/busker ikke skal henge utover veien i bilens høyde, men ikke bredde. Klæbu har også målsatt stigningsforholdet til 1:10. I forslaget til ny felles forskrift har man tatt inn følgende formulering: «Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt mer enn 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp.» Videre har man tatt inn krav om kjørebanebredde på 3,5 meter og fri høyde på 4,0 meter i hele vegens bredde. Man har også tatt inn et krav til snuplass. Ved innføring av ny forskrift vil Envina ha en systematisk gjennomgang av kjøring på private veier, og inngå skriftlige avtaler om dette. Innen dette er gjort kjøres rutene som tidligere. Fritidsrenovasjon Side 5 av 18

6 Sak 23/13 Klæbu har i sin forskrift innført fritidsrenovasjon fra Midtre Gauldal og Melhus har vedtatt at man ikke har fritidsrenovasjon (hhv fra og ). Dette punktet bør behandles i to steg: (1) Definisjon av fritidseiendommer og campingvogn, og hvordan innsamlingen skjer hos disse, og (2) vedtak om det skal innføres fritidsrenovasjon. Til steg (1): Dagens tre forskrifter har i dag definert hytte/fritidshus slik: «Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate >15m2 som ikke bebos mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell.» I forslag til ny forskrift har man tatt ut byggets størrelse. I forslaget har man tatt inn campinghytter og -vogner. Forslaget er: «Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig er innredet for hvile og matstell.» Klæbu har i sin 4 om tvungen renovasjonsordning et unntak: «Skogskoier, seterhus o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i [tvungen kommunal] renovasjonsordning». Det betyr ikke at man er fritatt fra Forurensningsloven, men at det blir definert som næringsavfall. Dette legges også inn i den nye forskriftens 5. Til steg (2): For Envina vil det være en driftsmessig fordel at man kan kombinere fritidsrenovasjon og husholdningsrenovasjon på de rutene man betjener utenfor sentrumsområdene. Da får man et større antall abonnenter, og man kan lettere få til et felles logistikksystem, noe som vil øke servicegraden for begge. Man tenker da på flere containere/hentesteder, hyppigere tømminger og dermed mer kontroll på «eierløst søppel» på hentestedene. Prisen på fritidsabonnement kan dermed fortsatt holdes lavt. I dag er det typisk på 1/3 av et normalabonnement. I forhold til lovverket, så er argumentene for fritidsrenovasjon som følger (se dokumenter, vedlegg 3): 1. Odelstingsproposisjon Ot.prp.nr 87 fra (forarbeidet til endring av forurensningsloven), trekker grensen mellom husholdningsavfall og næringsavfall: «Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus, etc». 2. Kommunene skal sørge for at det er et system for innsamling av husholdningsavfall iht. forurensningslovens 30, og husholdningsavfall omfatter avfall fra hytter/fritidshus. Kommunen kan med hjemmel i lovens 30 etter søknad unnta bestemte eiendommer. 3. Det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Det vil således ikke være anledning til å unnta hytteeiere som gruppe, selv om bestemte eiendommer kan unntas med hjemmel i Det er objektive trekk ved eiendommen som kan gi grunnlag for fritak i enkelte tilfelle, og ikke spesielle forhold ved den enkelte eier eller bruker av eiendommen (Sivilomb). 5. Eier må betale gebyr for alle de eiendommer han eier som er underlagt offentlig avfallshåndtering. Kostnadene ved å håndtere avfall fra en eiendom er uavhengig av hvem som eier den. Det betyr at gebyret følger eiendommen, ikke eieren (Brev fra SFT) Med dette anbefaler Envina at man innfører fritidsrenovasjon i Melhus og Midtre Gauldal, på lik linje som i Klæbu, fra Side 6 av 18

7 Sak 24/13 TrønderEnergi - Vedtektsendringer og konvertering av egenkapital til fondsobligasjon Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 24/13 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar fremlagte forslag til endringer i vedtektene i Trønderenergi AS til etterretning. 2. Kommunestyret er positive til fremlagte forslag om kapitalnedskrivning i Trønderenergi AS, og at den nedskrevne kapitalen benyttes til et ansvarlig lån fra aksjonærene til selskapet på markedsvilkår. 3. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å inngå og undertegne tegningsavtale med Trønderenergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av 1 andel i obligasjonslån i Trønderenergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon. 4. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i Trønderenergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen stemme for kommunens aksjer i Trønderenergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet her. 5. Rådmannen gis fullmakt til å belaste kommunens disposisjonsfond med kr til delfinansiering av 1 andel i obligasjonslån til Trønderenergi AS. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversendelsesbrev fra administrasjonen i Trønderenergi AS av Brev om konvertering av egenkapital til fondsobligasjon av Term Sheet for fondsobligasjonslån, utkast 4. Orientering til aksjonærene av Fullmaktsformular 6. Oversikt over eiernes aksjer og mulig tegningsrett obligasjonsopslån 7. Styrets begrunnelse og forslag til vedtektsendringer av Dagens vedtekter med korrigeringer 9. Forslag til nye vedtekter 10. Notat fra direktør i Sparebank 1 SMN Markets av Daglig leders presentasjon på eiermøtet Brekstad Side 7 av 18

8 Sak 24/13 Saksopplysninger Denne saken dreier seg om tre forslag som styret i Trønderenergi AS inviterer sine eiere til å fatte beslutning om på ekstraordinær generalforsamling, som er fastsatt til 8 april Vedtektsendringer - Kapitalnedsettelse - Utstedelse av ansvarlig lånekapital fondsobligasjonslån De tre forslagene avhenger i noen grad av hverandre. Vedtektsendringene kan gjennomføres på selvstendig grunnlag. Det kan også forslagene om kapitalnedsettelse og utstedelse av fondsobligasjonslån. Disse to tiltakene presenteres imidlertid av styret som en komplett løsning, ved at den nedskrevne kapitalen ikke tenkes utbetalt til aksjonærene men i stedet pløyes tilbake til selskapet i form av ansvarlige lån fra de samme aksjonærene. Disse to forslagene er derfor behandlet sammen her. Styrets forslag til vedtektsendringer: Trønderenergi AS er et sørtrøndersk basert kraftselskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet eies av sør-trønderske kommuner, jfr vedlegg 6. Selskapet har to aksjeklasser; A og B-aksjer. A-aksjene kan kun omsettes mellom A-aksjonærerene. En A-aksje og en B-aksje gir samme stemmerett, og like økonomiske rettigheter i selskapet. B-aksjene har den fordel at de er fritt omsettlige i markedet. A-aksjene har den fordel at det er knyttet forkjøpsrett til dem. De har den ulempe at de kun er omsettelige til øvrige A- aksjonærer. Derved blir A-aksjene lite likvide, idet et salg er avhengig av at det blant øvrige A-aksjonærer finnes en kjøper. Klæbu kommune eier B-aksjer, som utgjør 0.1 % av aksjene. Kommunen er selskapets minste aksjonær. Største eiere er Melhus kommune med 14,77 % av aksjene, Orkdal kommune med 11,99 % og Trondheim kommune med 10 %. Øvrige aksjonærers eierandel fremkommer av vedlegg 6. Styrets begrunnelse for vedtektsendringene fremkommer i vedlegg 7. Dagens vedtekter med endringsforslag fremkommer i vedlegg 8 og styrets forslag til nye vedtekter fremkommer i vedlegg 9. Oppsummert er dette de vesentlige endingene som foreslås; - Alle B-aksjer konverteres til A-aksjer - A-aksjene kan fortsatt ikke omsettes fritt, men må fortsatt eies av Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner, herunder selskaper det Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier 100 % av aksjene. - For dagens B-aksjeeiere medfører dette en innskrenkning av aksjenes omsettelighet, mens det gir en bedre omsettelighet for dagens A-aksjonærer. - Aksjonærene har forkjøpsrett dersom noen ønsker å selge sine aksjer. - Styret skal godkjenne aksjeerverv, men dette kan ikke nektes uten etter saklig grunn. - Ingen enkeltaksjonær kan eie mer enn 25 % av selskapet. - Bestemmelse om at aksjeutbytte kan utbetales med mindre bokført egenkapital ikke blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva tas ut. - Vedtektsendringer kan i dag bare gjøres dersom det får tilslutning fra samtlige A- aksjonærer. Denne bestemmelsen tas ut av vedtektene. - Det presiseres at selskapet skal ha eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. Side 8 av 18

9 Sak 24/13 Styrets forslag til kapitalnedsettelse og tegning av ansvarlig lån Styret foreslår at aksjonærene samtykker i at aksjekapitalen i selskapet nedskrives. Normalt gjøres dette når et selskap er overkapitalisert, og medfører at aksjonærene får penger utbetalt. Strategien til Trønderenergi AS er å vokse i markedet for fornybar energi. Dette krever investeringer, blant annet i vindkraftanlegg, og investeringene krever at selskapet må skaffe mer kapital. Kapital kan i prinsippet skaffes på fire måter: - Økt overskudd gjennom effektivisering - Redusert utbytte til eierne - Innhenting av fremmedkapital gjennom emisjoner - Økt låneopptak Trønderenergi AS har igangsatt et effektiviseringsprogram for å bedre inntjeningen. De har varslet eierne om at en må påregne langt lavere utbytte i årene som kommer pga lavere strømpris men også på grunn av behovet for å bygge opp egenkapitalen i selskapet. Det er pt ikke planlagt innhenting av fremmedkapital. Vedtektsforslaget om at dagens A- aksjer kun skal kunne eies av offentlige eiere må imidlertud ses i sammenheng med Industrikonsesjonslovens av 14 des 1917, der det heter at konsesjon for selskap til å erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis dersom det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Ved å begrense eierskapet til dagens A-aksjer til offentlige aktører åpner dette for at en kan hente inn ny og privat eid kapital ved emisjon og at den nye private aksjekapitalen kan utgjøre inntil 1/3 av aksjekapitalen. Dog slik at en enkeltaktør ikke kan eie mer enn 25 %, jfr vedtektsforslaget. Forslaget om kapitalnedsettelse samt at den nedskrevne kapitalen hentes inn i selskapet igjen i form av ansvarlige lån fra aksjonærene må ses i lys av varsel om lavere utbytte til eierne. Ved at noe av eiernes aksjeverdier ( ca 15 % av dagens aksjeverdier) konverteres til ansvarlig lån vil det bli utbetalt en forutsigbar rente på dette lånet til aksjonærene. Dette vil «sukre pillen» noe for de av aksjonærene som har gjort den kommunale driften avhengig av utbytte på sine aksjer i Trønderenergi AS. Et ansvarlig lån er et lån uten sikkerhet. Ved konkurs vil ansvarlige långivere stille bak långivere med pant i selskapets eiendeler. Betingelsene for et ansvarlig lån er også spesielle, se Term Sheet i vedlegg 3. Under visse vilkår kan selskapet utsette renteutbetaling til långiverne, og dersom selskapets rentedekningsgrad faller under 2.0 % kan selskapet unnlate å utbetale rente for lånet i det eller de årene dette inntreffer. ( «Forbigått kupong»). Trønderenergi AS vil, samtidig som det innhentes ca 750 mill i ansvarlig lån fra dagens aksjeeiere gjennom kapitalnedskrivelsen, også innhente 100 mill ved at et obligasjonslån med de samme betingelsene som aksjeeierne tilbys legges ut til tegning i markedet. Den renten en oppnår på lånet i markedet vil være bestemmende for hvilken rente dagens aksjonærer tilbys. Renten på slike lån i dagens marked ligger på ca 7.5 %. Dersom selskapet greier seg bra økonomisk er dette en god avkastning. Men den høye renten reflekterer også mangel på pantesikkerhet, og de spesielle vilkårene som gjelder ihht vedlagte Term Sheet.( vedlegg 3). Side 9 av 18

10 Sak 24/13 For selskapet vil redusert aksjeutbytte og «i bytte mot» utbetaling av rente på ansvarlig lån ytt av aksjonærene kunne ha skattemessig gunstig virkning. I såfall vil også det bidra til selskapets inntjening og mulighet til å bygge større egenkapital. For Klæbu kommune innerbærer kapitalnedsettelsen en frigjort kapital på kr Fordi hver fondsobligasjon er på kr 1 mill ( minstetegning), innebærer dette at kommunen må finansiere en ekstra innbetaling på kr Vurdering Når det gjelder forslagene til endring i vedtektene er disse isolert sett til ugunst for B- aksjonærer som Klæbu kommune. Aksjene er i dag fritt omsettelige, mens mulige kjøpere etter vedtektsendringene kun blir Staten, kommuner, fylkeskommuner og selskaper eid av disse. For A-aksjonærene blir «kundekretsen» større, noe som gjør aksjene mer likvide for disse. Vedtektsendringene fjerner nåværende A-aksjonærers vetorett mht endring av vedtektene. Det er etter rådmannens vurdering ikke hensiktsmessig at enkeltaksjonærer skal kunne blokkere for vedtektsendringer som flertallet av aksjonærene ønsker. Forslaget om at ingen enkeltaksjonær skal kunne eie mer enn 25 % av selskapet blokkerer på den annen side for at en aksjonær skal kunne hindre senere vedtektsendringer ( negativ kontroll). Dette bør være positivt for alle aksjonærene. Klæbu kommunes nåværende aksjer i Trønderenergi AS har en markedsverdi på ca 6 millioner kroner. Selv om vedtektsendringene isolert sett innebærer at det blir færre potensielle kjøpere av Klæbu kommunes aksjer mener rådmannen at dette ikke kan være avgjørende for vårt syn. Det er viktigere at vi som aksjonær legger til rette for en fortsatt utvikling i selskapet, og derved en økning i verdien på våre aksjer. Et «plaster på såret» vil være at fondsobligasjonslånet, dersom vi tegner det, vil være registrert og omsettelig på Oslo Børs. Hvordan kommunen skal stille seg til forslaget om kapitalnedsettelse og konvertering til ansvarlig lån avhenger av hvordan man vurderer Trønderenergi AS forretningsstrategi og ledelsens evne til å skape verdier i selskapet. Dersom man har tro på at de planlagte investeringer er god forretning for aksjonærene anser rådmannen at Klæbu kommune bør stemme for forslaget. Kommunens aksjer i Trønderenergi AS er, slik rådmannen ser det, vesentlig av finansiell karakter. Med 0.1 % av aksjene har vi naturligvis talerett i aksjonærmøter og på generalforsamling, men både ihht nåværende og eventuelt nye vedtekter stemmer vi for kun 0.1 % av aksjene. Vurdert som en finansiell plassering bør vi enten nå forsøke å selge våre aksjer, dersom vi ikke har tro på selskapets satsing. Eller vi bør slutte opp om selskapets strategi ved å støtte så vel vedtektsendringer som den foreslåtte konvertering av aksjekapital til ansvarlig lån. Det er alltid vanskelig å spå om hva fremtiden bringer. Rådmannen konkluderer, under en viss tvil, med at Klæbu kommune bør beholde sin eierandel i Trønderenergi AS og også stemme for de fremlagte forslag på generelforsamlingen. Side 10 av 18

11 Sak 24/13 Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er at Klæbu kommune må finansiere kjøp av fondsobligasjon pålydende 1 mill med kr ,- i friske midler. Pengene foreslås finansiert ved belastning av disposisjonsfond. Side 11 av 18

12 Sak 25/13 Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Prestegårdskrysset, dat. henholdsvis og , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplankart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Teknisk plan, dat Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Kostnadsvurdering, dat Saksopplysninger Bakgrunn og formål Trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune forutsetter at området ved Prestegårdskrysset- Ulstadvegen skal reguleres. Kommunen fikk et tilskudd på kr til dette i Planforslaget som foreligger er utarbeidet av Norconsult AS på oppdrag fra Klæbu kommune. Formålet med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Saken legges fram med sikte på vedtak om offentlig ettersyn og høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av reguleringsplaner går fram av plan- og bygningsloven og 12-12, og innebærer følgende: Side 12 av 18

13 Sak 25/13 Forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn, og sendes på høring, med uttalefrist på minst 6 uker Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som har kommet inn Saken legges fram for formannskapet dersom det ikke gjøre vesentlige endringer, legges den så fram for kommunestyret til vedtak Kommunestyrets vedtak kunngjøres vedtaket kan påklages Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tilknytning til planbeskrivelsen foreligger også en teknisk plan/skisse som viser aktuelle tiltak, en risiko- og sårbarhetsanalyse, samt kostnadsvurdering av tiltakene, jf. vedlegg 5-7. Kostnadene er anslått til ca. 2,2 mill kr ekskl. moms. Her skal også nevnes at kommunen har fått et trafikksikkerhetstilskudd på kr til opphøyd gangfelt på Fv 921, ved gangstien fra Ulstadvegen. Tilskuddet er gitt med sikte på gjennomføring i I kommunens investeringsbudsjett for er det ellers avsatt 1,2 mill kr til prosjektet, fordelt på 2014 og Andre forhold Kulturminner Ved oppstart av planarbeidet stilte Sør-Trøndelag fylkeskommune krav om arkeologisk feltregistrering i de delene av planområdet som består av dyrka mark. Dette hadde sammenheng med at sammenslåing av Ulstadvegen og Prestegårdsvegen i ett kryss med fylkesvegen skulle vurderes. Dette tiltaket ble utelatt senere i prosessen. Kommunen ba derfor i november 2012 om fritak fra kravet om arkeologisk registrering. Fylkeskommunen frafalt kravet i brev av , men gjorde oppmerksom på at det vil være aktuelt å fremme nytt krav dersom planområdet senere utvides til å omfatte dyrka mark igjen. Endringer av plankart, bestemmelser og beskrivelse Administrasjonen har foretatt enkelte endringer av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse etter at Norconsults oppdrag var fullført. For plankartets del er planområdet utvidet slik at tidligere regulert sammenkobling av Ulstadvegen og Prestegårdsvegen utgår, og endres til jordbruksareal. Dette er i samsvar med dagens situasjon, og med de vurderinger som ligger til grunn for planforslaget. Øst for krysset mellom Prestegårdsvegen og Fv 921 er en del jordbruksareal tatt med fordi det er behov for å se utvidelsen av busslomma i sammenheng med aktuelt kvikkleiresikringstiltak (oppfylling) i dalsøkket langs Fv 921. Det er foreløpig ikke mulig å angi nøyaktig hvor skråningen fra busslomma skal avsluttes. Sikringstiltaket er heller ikke ferdig planlagt. Planbeskrivelsen er tilpasset endringene av plankartet. I bestemmelsene er det først og fremst foretatt en endring av 5, der krav til stabilitet og geoteknisk dokumentasjon ikke lenger stilles generelt, men kun i forbindelse med bygging av busslomma sør for Fv 921. Side 13 av 18

14 Sak 25/13 Vurdering Forutsetningene for reguleringsforslaget er ikke konkret beskrevet i kommuneplanen eller andre planer og vedtak. Saken legges derfor fram for formannskapet til behandling før offentlig ettersyn og høring. Planforslaget vil bidra til økt trafikksikkerhet, og inneholder tiltak med beskjedne konsekvenser for berørte, og med moderate kostnader. De fleste tiltakene i planen er for øvrig egnet for søknad om trafikksikkerhetsmidler. NVE har bedt om at geoteknisk dokumentasjon følger med når planforslaget sendes på høring. Slik forslaget foreligger nå, omfatter det meget beskjedne tiltak. Utvidelse av busslomma sør for Fv 921 gir behov for en mindre fylling ut mot dalsøkket langs fylkesvegen. Som nevnt tidligere berører dette aktuelt sikringstiltak i området. Rådmannen har i brev til NVE bedt om at den utvidete busslomma innpasses i sikringsplanen. Tiltakene må med andre ord ses i sammenheng. Det samme gjelder geotekniske vurderinger. Når det gjelder eventuelt behov for registrering av kulturminner, omfatter planområdet nå dyrka mark, men ikke med tanke på utbygging av veganlegg. Eventuelle behov for registrering i forbindelse med nevnte oppfylling antas ivaretatt i detaljplanleggingen av sikringstiltakene. Rådmannen anbefaler at foreliggende planforslag med bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Side 14 av 18

15 Sak 26/13 Planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - IKAP-2 - høring Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 26/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Klæbu formannskap har ikke merknader til høringsutkastet til planprogram. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Planprogram høringsutkast dat Saksopplysninger Trondheimsregionen har oversendt utkast til planprogram for rullering av Interkommunal arealplan IKAP-2. Utkastet er behandlet av arbeidsutvalget i Trondheimsregionen, og framgår av vedlegg 1. Høringsfristen er satt til Første utgave av planen, som ble vedtatt i 2010 (IKAP-1), kan ses her: dtatt.pdf I likhet med forrige utgave er det ikke lagt opp til at planen skal ha juridisk virkning. Den skal være retningsgivende, og forutsettes fulgt opp i kommunene gjennom kommuneplanens arealdel og annen oppfølging. Utkastet til planprogram forutsetter at tidligere vedtatte mål og strategier skal opprettholdes. I arbeidet skal det foretas utredninger innenfor følgende tema: Utbyggingsmønstre Transport Næring Bolig Arealbehov for offentlige tjenester Massedeponi Folkehelse Side 15 av 18

16 Sak 26/13 For de fleste tema omfatter arbeidet kartlegging, konsekvensvurderinger og utarbeidelse av retningslinjer. Det forutsettes imidlertid avklaring av framtidig arealbruk på de arealene som i IKAP-1 er reservert for mulig lokalisering av logistikknutepunkt. Videre forutsettes prioritering av store næringsareal for en 12-års periode. Det legges stor vekt på involvering av kommunene, både politisk og administrativt. Bl.a. oppfordres det til politiske arbeidsmøter i hver enkelt kommune. Vurdering Vedtatt planstrategi for Klæbu kommune legger bl.a. vekt på at kommunen vil delta aktivt i videre arbeid med planer for Trondheimsregionen. Det er ellers godt samsvar mellom de tema som er nevnt i planprogrammet, og kommunens planstrategi. Dette gjelder først og fremst deponi, folkehelse og utredning av kommunens eget behov for areal til bygg og anlegg. Men også øvrige tema er viktige for Klæbu. Kommunen må selv ta ansvaret for konkrete løsninger på de fleste felt. Det er viktig at dette skjer parallelt med IKAP-arbeidet, eller som senere oppfølging, der man ser behov for endringer av gjeldende planer. Kommunedelplanen for deponi er et eksempel på dette, og er en forutsetning for at områder skal bli avklart i rimelig tid. Rådmannen anbefaler at kommunen gir en positiv tilbakemelding på programforslaget, og ser ikke behov for å foreslå endringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Planarbeidet vil berøre plankapasiteten i kommunen. Det gir samtidig anledning til å få utredet spørsmål som hver enkelt kommune har begrensede muligheter til ellers. Dette gjelder både økonomisk og kapasitetsmessig. Her skal nevnes at kommunen tidligere har søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler til arbeidet med kommunedelplan for deponi. Fylkesmannen avsatte da en ramme til et interkommunalt samarbeid om dette temaet. Trondheimsregionen utarbeidet senere en samlet søknad, som nå er innvilget. Side 16 av 18

17 Sak 27/13 Endring i kommunestrukturen - forventninger og krav Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast til svarbrev til KS Sør-Trøndelag Endring i kommunesektoren forventninger og krav - innspill Saksopplysninger Formannskapets møte : «Endring i kommunestrukturen henvendelse fra KS Formannskapet oppnevner ordfører, varaordfører og Kai Nordseth som arbeidsgruppe til å besvare henvendelsen. Forslaget til svar presenteres i neste formannskapsmøte. Rådmannen oppnevner Steinar Lianes som sekretær». Side 17 av 18

18 Sak 28/13 Stemmerettsjubiléet arbeidsgruppe Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner. til å sitte i arbeidsgruppe, for å vurdere markering av stemmerettsjubileet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Formannskapets vedtak i sak 21/13 den : «Formannskapet oppretter en arbeidsgruppe til å vurdere markering av stemmerettsjubileet. Medlemmer oppnevnes i neste møte». Side 18 av 18

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/11-4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak fra 7.1. til Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

20 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ BEA/BEA/RKL Q /12 Statens vegvesen Høring - forslag om innføring av fartsgrenser på fv. 922 og fv. 923 i Klæbu kommune 12/ RÅD/RÅD/SLI S82 331/13 Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner Medlemskap i landssammenslutninga av Norske vindkraftkommuner (LNVK) 13/ RÅD/RÅD/LKR /13 Rådmannens stab Tilsetting i stilling som kommunalsjef med tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Tjenestested for tiden rådmannens stab 11/ RÅD/RÅD/SLI G21 &01 831/13 Ole Horgøien Melding om vedtak - Interkommunal legevakt for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim - Representant til brukerutvalg 12/ BEA/BEA/FSO GNR /13 Roger Grindflaten Byggesak - gnr 20/30 - Haugamyra park - oppsettende virkning 12/ RÅD/RÅD/TKU M30 &13 373/13 Melhus kommune Svar - Høringsbrev vedrørende søknad om utslippstillatelse avløpsvann i Følsom sone grunnvannsforsyning Langvatnet - Klæbu komm 13/ RÅD/RÅD/SLI /13 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / BEA/BEA/FSO GNR /13 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppnevning av settefylkesmann for påklaget vedtak - F-sak 13/13 - Oppfylling/jordforbedring - Tanem Nedre

21 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 13/ DS BYG 10/13 BEA/BEA/FSO GNR Asbjørn Braa Søknad innvilget Byggesak - gnr 37/1 - Søknad om oppfylling av returmasse på myr 11/ DS BYG 11/13 NUT/NUT/FSO GNR Skorstad Bygg as Søknad innvilget Byggesak - Tulluan skole - Gnr 37/10 Tiltakshaver: Asbjørn Braa 12/ DS BYG 14/13 BEA/BEA/FSO GNR Bygg og Eiendomsservice AS Søknad innvilget Byggesak - gnr 20/30 - Haugamyra park - nytt bygg 12/ DS BYG 19/13 BEA/BEA/FSO GNR Arnar Buseth Søknad innvilget Tillatelse til tiltak- Tilknytning vann Nisjhaugen Gnr37/46 12/ DS BYG 20/13 BEA/BEA/FSO GNR Arnar Buseth Søknad innvilget Sanitærabonnement - Nisjhaugen Gnr37/46 12/ DS BYG 24/13 BEA/BEA/FSO GNR Ottar Augdal AS Søknad innvilget Byggesak - Ny vannledning - Hyttfossen/Tovmyra - gnr 36/92 12/ DS BYG 25/13 BEA/BEA/FSO GNR Marius Løberg/Anita Løvli Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/92 - Tovmyra - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning /sanitærabonnement 12/ DS BYG 26/13 BEA/BEA/FSO GNR Håvard Høiaas Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/96 - Tovmyra - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 27/13 BEA/BEA/FSO GNR Steivor Storvestre Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/85 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement

22 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 28/13 BEA/BEA/FSO GNR Morten Åge Storrø Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/93 - Tovmyra 2 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 29/13 BEA/BEA/FSO GNR Jorunn og Odd Hovdar Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/70 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 30/13 BEA/BEA/FSO GNR Are Hovdar Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/95 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 31/13 BEA/BEA/FSO GNR Thomas Rømma Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/ Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 32/13 BEA/BEA/FSO GNR Oddbjørg Waltin Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/46 - Tovmo - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 33/13 BEA/BEA/FSO GNR 5 2 Arne Liamo Søknad avslått Byggesak - Oshaugen - gnr 5/2 12/ DS BYG 35/13 BEA/BEA/FSO GNR Terje Frøiland Søknad innvilget Byggesak - gnr 21/72 - Østbyvegen 5 - tilbygg 12/ DS BYG 36/13 BEA/BEA/FSO GNR 39 1 Svein Tveiten Søknad innvilget Byggesak - gnr 39/1/169 - Bod 11/ DS BYG 41/13 NUT/NUT/FSO GNR 37 2 Rambøll Norge AS Søknad innvilget Byggesak - Grusuttak og deponi - Gnr 37/2

23 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 42/13 NUT/NUT/FSO GNR 36 4 Bjørn Grendstad Annet forslag vedtatt Byggesak - Lettingvold - gnr 36/4 - Massefylling 12/ DS BYG 43/13 BEA/BEA/FSO GNR Arnt IngeUtseth Søknad innvilget Byggesak - Haugamyrvn 8 - gnr 20/195 -ombygging 13/ DS BYG 50/13 BEA/BEA/FSO GNR Ann Kristin Dolmseth Søknad innvilget Byggesak - Ulstadvn 45 A - gnr 21/394 - Bruksendring kjeller 12/ DS 7/13 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 13/ DS 8/13 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 13/13 KUL/KUL/KUT K01 Per Magne Dragsten Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 15/13 KUL/KUL/KUT K01 Olaf Røed Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 16/13 KUL/KUL/KUT K01 Jannice og Ole Roar Grendstad Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 17/13 KUL/KUL/KUT K01 Knut A Sørum Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 18/13 KUL/KUL/KUT K01 Kari Høiås Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/2013

24 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS 34/13 KUL/KUL/KUT K01 Atle Tanemsmo Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 37/13 KUL/KUL/KUT K01 Ivar Ole Grendstad Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 38/13 KUL/KUL/KUT K01 Asle Hegstad Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 40/13 KUL/KUL/KUT K01 Einar Anders Holthe Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 48/13 KUL/KUL/KUT K01 Ingemund Bjerkenås Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/2013

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: M50 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/53-14 Felles renovasjonsforskrift Rådmannens innstilling Med hjemmel i forvaltningslovens 37, jf. forurensningslovens 30, vedtar formannskapet å legge forslag til felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og midtre Gauldal ut til offentlig ettersyn fram til 19. april SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner 2. Gjeldende renovasjonsforskrift for Klæbu 3. Underlag, Fritidsrenovasjon Saksopplysninger Innledning Ved opprettelse av Envina IKS som et interkommunalt avfallsselskap for kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ble det skrevet en stiftelsesavtale. I denne heter det i punkt 1 at «felles renovasjonsforskrift skal innføres for regionen». Med region menes eierkommunene. I Envina sitt representantskap 7. november 2012 ble budsjettet for 2013 vedtatt. I dette ligger et handlingsprogram hvor punkt 1 heter «felles forskrift». Der står det: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. Den generelle hjemmelen til dette arbeidet ligger i forurensingslovens 30. Saksgang Oppstart av arbeidet med en felles forskrift ble annonser i Gauldalsposten og Klæbuposten 28. november 2012, og i Trønderbladet 29. november Annonsen ble også lagt ut på våre hjemmesider. Forskriften har vært diskutert på møte i kontaktutvalget mellom eierkommunene og Envina 12. februar Vurdering

26 Dagens gjeldende tre forskrifter er bygd opp over samme mal, og det er ingen store forskjeller mellom kommunene. Alle tre forskriftene er noe foreldet når det gjelder definisjoner i forhold til endringer i forurensningsloven fra På 4 områder er det er noe avvik mellom kommunene: 1. Henteavstand fra veikant 2. Definisjonen av abonnent 3. Definisjon av kjørbar vei 4. Fritidsrenovasjon Henteavstand I dagens forskrifter har Melhus og Midtre Gauldal inntil 10 meter henteavstand fra veikant til oppsamlingsenhet på tømmedag. Klæbu har 5 meter. Forslag til felles henteavstand er 5 meter. Man understreker at dette gjelder på tømmedag, det vil si at abonnenter som har satt opp egne skur til sine dunker ikke må flytte disse. Videre er det tatt inn en setning om «kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand». Med dette menes at ved innføring av for eksempel enmannsbetjente biler med sidelaster, så kan henteavstanden bli redusert på tømmedag på enkelte ruter. Dette vil ikke være en aktuell problemstilling enda da Envina ikke har investeringsplaner for slike biler. Envina vil praktisere 5 meter-regelen ovenfor nye kunder fra forskriftens iverksettelse, mens man for eksisterende kunder vil ha en gradvis innføring frem mot Definisjon av abonnent Alle kommunene har følgende definisjon av abonnent: «Som abonnent regnes eier eller fester av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer». Melhus har et tillegg hvor det står: «Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC.» I forslaget til felles forskrift har man tatt med tillegget fra Melhus. Da vil også selvstendige leiligheter utvetydig bli omfattet av forskriften. Definisjon av kjørbar vei Melhus har i sin forskrift krav til at det ikke skal henge trær/busker ut over veien i renovasjonsbilens høyde og bredde. Videre er det et krav om maks stigningsforhold 1:10. Midtre Gauldal har samme krav til trær/busker, men har ikke målsatt stigningsforholdet. Klæbu har krav til at trær/busker ikke skal henge utover veien i bilens høyde, men ikke bredde. Klæbu har også målsatt stigningsforholdet til 1:10. I forslaget til ny felles forskrift har man tatt inn følgende formulering: «Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt mer enn 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp.» Videre har man tatt inn krav om kjørebanebredde på 3,5 meter og fri høyde på 4,0 meter i hele vegens bredde. Man har også tatt inn et krav til snuplass. Ved innføring av ny forskrift vil Envina ha en systematisk gjennomgang av kjøring på private veier, og inngå skriftlige avtaler om dette. Innen dette er gjort kjøres rutene som tidligere. Fritidsrenovasjon

27 Klæbu har i sin forskrift innført fritidsrenovasjon fra Midtre Gauldal og Melhus har vedtatt at man ikke har fritidsrenovasjon (hhv fra og ). Dette punktet bør behandles i to steg: (1) Definisjon av fritidseiendommer og campingvogn, og hvordan innsamlingen skjer hos disse, og (2) vedtak om det skal innføres fritidsrenovasjon. Til steg (1): Dagens tre forskrifter har i dag definert hytte/fritidshus slik: «Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate >15m2 som ikke bebos mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell.» I forslag til ny forskrift har man tatt ut byggets størrelse. I forslaget har man tatt inn campinghytter og -vogner. Forslaget er: «Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig er innredet for hvile og matstell.» Klæbu har i sin 4 om tvungen renovasjonsordning et unntak: «Skogskoier, seterhus o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i [tvungen kommunal] renovasjonsordning». Det betyr ikke at man er fritatt fra Forurensningsloven, men at det blir definert som næringsavfall. Dette legges også inn i den nye forskriftens 5. Til steg (2): For Envina vil det være en driftsmessig fordel at man kan kombinere fritidsrenovasjon og husholdningsrenovasjon på de rutene man betjener utenfor sentrumsområdene. Da får man et større antall abonnenter, og man kan lettere få til et felles logistikksystem, noe som vil øke servicegraden for begge. Man tenker da på flere containere/hentesteder, hyppigere tømminger og dermed mer kontroll på «eierløst søppel» på hentestedene. Prisen på fritidsabonnement kan dermed fortsatt holdes lavt. I dag er det typisk på 1/3 av et normalabonnement. I forhold til lovverket, så er argumentene for fritidsrenovasjon som følger (se dokumenter, vedlegg 3): 1. Odelstingsproposisjon Ot.prp.nr 87 fra (forarbeidet til endring av forurensningsloven), trekker grensen mellom husholdningsavfall og næringsavfall: «Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus, etc». 2. Kommunene skal sørge for at det er et system for innsamling av husholdningsavfall iht. forurensningslovens 30, og husholdningsavfall omfatter avfall fra hytter/fritidshus. Kommunen kan med hjemmel i lovens 30 etter søknad unnta bestemte eiendommer. 3. Det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Det vil således ikke være anledning til å unnta hytteeiere som gruppe, selv om bestemte eiendommer kan unntas med hjemmel i Det er objektive trekk ved eiendommen som kan gi grunnlag for fritak i enkelte tilfelle, og ikke spesielle forhold ved den enkelte eier eller bruker av eiendommen (Sivilomb). 5. Eier må betale gebyr for alle de eiendommer han eier som er underlagt offentlig avfallshåndtering. Kostnadene ved å håndtere avfall fra en eiendom er uavhengig av hvem som eier den. Det betyr at gebyret følger eiendommen, ikke eieren (Brev fra SFT) Med dette anbefaler Envina at man innfører fritidsrenovasjon i Melhus og Midtre Gauldal, på lik linje som i Klæbu, fra

28

29 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Vedlegg 2: Forslag til ny felles renovasjonsforskrift Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Melhus kommunestyre xxx, Klæbu kommunestyre xxx, Midtre Gauldal kommunestyre xxx med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven), kap. 5, 10 og 11. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1 Mål for avfallssektoren Kommunen har som målsetting å redusere avfallsmengden ved å hindre at avfall oppstår, å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Videre sikre en miljømessig og økonomisk forsvarlig innsamling, transport og sluttbehandling av husholdningsavfallet. Dette er i tråd med nasjonale målsettinger og strategier innen avfallssektoren. 2 Virkeområde Forskriften gjelder i hele kommunen, og omfatter husholdnings-, nærings- og spesialavfall. Forskriften gjelder også for hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Den kommunale renovasjonen gjelder all permanent og midlertidig bebygget eiendom, også ubebygget eiendom når det på disse foregår avfallsskapende virksomhet. Enkelte eiendommer kan fritas fra den kommunale renovasjon når særlige grunner foreligger. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. 3 Definisjoner Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven ( 27) deler avfall inn i følgende tre kategorier: Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus og lignende. Om en bolig skal defineres som en privat husholdning, avhenger av om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Dette vil omfatte både vanlige boligeiendommer, men også for eksempel fritidsboliger og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. Unntak er hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, med høy grad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner må anses som næringsavfall. Side 1

30 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer i kommunen. Som husholdningsabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårlig bosetting, men samtidig er innredet for hvile og matstell. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container, beholder eller lignende. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår. Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, tekstiler, osv. Med miljøstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall. Disse er som regel betjent. Med henteløsning menes en ordning der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler hos eller nær ved avfallsbesitter. Med bringeløsning menes en ordning som innebærer at publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en miljøstasjon. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg, avfallsdeponi eller annen sluttbehandling. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir. Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander. Med farlig avfall menes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med husholdning- og næringsavfall, fordi det har egenskaper som blant annet kan medføre alvorlig forurensning eller skader på mennesker eller dyr. 4 Avfall som ikke omfattes av kommunal henteløsning Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteløsning for husholdningsavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette. Side 2

31 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Giftig og miljøfarlig avfall fra husholdninger omfattes ikke av den kommunale henteløsningen. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, risikoavfall, varm aske, større mengder dyre- /fiskeavfall, etsende, asbest, eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg. Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal henteløsning. Slikt avfall skal bringes til lovlig mottaksanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent mottaksanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling hvis det ikke er godkjent henteløsning. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den kommunale avfallsordningen, tilbyr kommunen mottak på miljøstasjon. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall mv. som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 5 Avgiftsplikt I utgangspunktet omfattes alle boliger og all fritidsbebyggelse som skal brukes til beboelse, av ordningen med tvungen innsamling av husholdningsavfall og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Avgiftsplikten omfatter også permanente godkjente oppsatte campingvogner. Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et husholdningsabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Hver bebygd eiendom/enhet hvor det ikke er fast helårlig bosetting utgjør minst ett fritidsabonnement. Eiendommer som har stått ubebodd i 6 måneder, kan etter søknad omklassifiseres til fritidsabonnement. Eventuell avgiftsplikt inntrer senest etter 6 måneder fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller søknad innvilges. Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Skogskoier, seterhus, o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i den kommunale renovasjonsordningen. Kapittel 2 Innsamling av husholdningsavfall 6 Kildesortering av husholdningsavfall Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av husholdningsavfallet for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer. De fraksjoner av husholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente mottaksanlegg. Side 3

32 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente mottaksanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge husholdningsavfall o.l. i naturen. Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Fraksjoner som omfattes av en henteløsning skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av henteløsning skal bringes til returpunkt eller miljøstasjon. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme hos abonnenten, kan leveres til miljøstasjon. 7 Fritidsbebyggelse Husholdningsavfall fra fritidsbebyggelse skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer. Som fritidsbebyggelse regnes også permanent lovlig oppsatt campingvogn, jf. 3 og 5. Kommunen skal med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene og i samarbeid med grunneier, bestemme hvor mange campingvogner som kommer inn under ordningen. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Kommunen kan bestemme, innenfor avgrensede områder med karakter av tettbebyggelse, at fritidseiendommer skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter/fastboende. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomførbart for kommunen. 8 Avfall fra næringsvirksomhet Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning, jf. forurensningslovens 32. Slikt avfall skal bringes til lovlig mottaksanlegg med mindre det ikke gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. 9 Oppsamlingsenheter For de fraksjoner av husholdningsavfallet som kommunen samler inn, skal kommunen holde oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten følger eiendommen. Kommunen har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsenhet som skal benyttes, enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Side 4

33 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Oppsamlingsenheten er utlånt til abonnenten, men abonnenten er ansvarlig for den og må erstatte den hvis den blir skadet, ødelagt eller kommer bort. Abonnenten er også ansvarlig for rengjøring. Hvis skaden oppstår ved tømming, så er kommunen ansvarlig. Kommunen er selv ansvarlig for å skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere/container. For nedgravde containere skal det inngås egne avtaler med sameiet/velforeningen. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper kan unngås. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive oppsamlingsenhetens volum. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. 10 Plassering av oppsamlingsenhetene Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen, og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten skal være klargjort for henting og plassert åpent/uhindret slik at avstanden til kjørbar veg på tømmedagen ikke overstiger 5 meter, målt fra vegkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Hvis oppsamlingsenheten må stå på annen manns eiendom, er abonnenten selv ansvarlig for nødvendige avtaler om dette. Kommunen kan bestemme at en eller flere abonnenter skal bringe avfallet fram til returpunkt eller benytte særlige ordninger. Dette mot et eget bringefradrag. Vinterstid skal adkomsten være ryddet og om nødvendig sandstrødd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl Krav til kjørbar veg Side 5

34 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift I hovedsak skal det kjøres etter offentlig veg, kjøring av private veger skjer kun etter skriftlig avtale. Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt over 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp. Vegen må ha tilstrekkelig bæreevne, ha kjørebanebredde på minimum 3,5 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter i hele vegens bredde. Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass, utenom gårdsplassen, ved siste abonnent. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Kapittel 3 Hjemmekompostering av våtorganisk avfall 12 Kompostering m.m. Abonnenter som har eget hageareal, og det er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, slik som levering til eget gjødsellager, kan likestilles med hjemmekompostering. Bruk av gjødsellager forutsetter at dette er i aktiv bruk og at det er utført på forskriftsmessig måte. Bruk av avfallskvern er forbudt med mindre kommunen har gitt spesiell tillatelse til dette via egen kommunal forskrift. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall. 13 Kompostbingen og drift Kompostbingen må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i Folkehelseloven (24. juni 2011, nr 29), jf. forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. Kompostbingen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene. Komposteringen, i binge og gjødsellager, skal drives hele året i form av varm- eller markkompostering. Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. Det må tilstrebes et riktig forhold mellom våtorganisk avfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Kapittel 4 Avfallsgebyr m.m. 14 Renovasjonsgebyr Side 6

35 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år i et eget gebyrregulativ. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering, gjenvinning og ombruk. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Den mengdeavhengige delen av gebyret differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen (oppsamlingsenhet). 15 Renovasjonsavgifter Gjenvinnbare fraksjoner av husholdningsavfall vil kunne leveres til returpunkt avgiftsfritt. Ved levering av husholdningsavfall og næringsavfall til miljøstasjon, må det betales en avgift som er fastsatt av kommunen. Restavfall kan ikke leveres til miljøstasjon. 16 Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Avfall utover dette tas med mot den tilleggsavgiften som er fastsatt av kommunen (jfr ekstra sekk). Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved force majeure vil avfall hentes senest på neste ordinære tømmedag. Kommunen skal varsle abonnenten om årsak og nytt tømmetidspunkt. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid, og på en hensiktsmessig måte. 17 Innkreving, renter, mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens 34. Tilsvarende gjelder med hensyn til inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling. Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser 18 Delegering av myndighet Forurensningsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som delegerer sin myndighet til Envina IKS, med unntak av kommunestyrets plikt til å fastsette avfallsgebyr, jf Klage Side 7

36 Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til Envina IKS sitt styre og klagenemnd. 20 Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle hygieniske problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato (dato her). Fra samme tid oppheves forskrift (Melhus, xxx), (Klæbu, yyy) og (Midtre Gauldal zzz). Fritidsrenovasjon innføres fra Side 8

37 KLÆBU KOMMUNE KNM KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Klæbu kommunestyre den , i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endringer senest ved lov av nr. 83 fra Forskriftene erstatter alle tidligere vedtekter/forskrifter innenfor avfallssektoren og slamtømming i Klæbu kommune. Ikrafttredelsesdato Gjelder ikke for kommunal renovasjon av fritidseiendommer. Forskrift om renovasjon av fritidseiendommer gjøres gjeldende fra KAP. 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Virkeområdet Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall og tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. som omfattes av den kommunale renovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Renovasjonsområdet omfatter hele kommunen. 2. Definisjoner Med avfall forstås (jfr. forurensningsloven 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger, mindre butikker, kontorer og lignende. Avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet regnes også som forbruksavfall. I tvilstilfeller avgjør kommunen i første omgang hva som skal regnes som forbruksavfall. Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengder atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall og som ikke hensiktsmessig kan håndteres i den etablerte ordningen for forbruksavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Sprøytespisser, skarpe gjenstander, blodige bandasjemateriell og annet smittefarlig avfall fra institusjoner, legekontorer m.v. omtales som smittefarlig avfall og egne ordninger for denne typen avfall skal benyttes. Avfall som består av legemidler (piller, medisiner m.v.) omtales som medisinavfall, og egne ordninger for denne typen avfall skal benyttes. Som abonnent regnes eier eller fester av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.

38 Festes eiendommen bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate > 15 m 2 som ikke beboes mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell. Med skogskoie, seterhus o.a. regnes bygninger for periodisk opphold/overnatting i tjeneste eller arbeid. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av tømming. Med avstand fra kjørerute menes avstand fra nærmeste veikant av godkjent kjørbar vei til hentested (se 11). Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnent eller annen avfallsprodusent holder visse avfallstyper adskilt, og legger disse avfallstypene i anviste avfallsbeholdere eller bringer disse til anviste returpunkt. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden (abonnenten) som mulig. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallstyper, f.eks. glass og metallemballasje, tekstiler osv. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering av forbruks- og produksjonsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matrester, planterester, hageavfall og vått husholdningspapir. Med hjemmekompostering forstås en ordning der abonnenten anskaffer egen, godkjent, komposteringsbeholder for behandling av våtorganisk avfall fra husholdningen. Bruk av egen godkjent gjødsellager kan likestilles med hjemmekompostering. Med slam menes produkt fra tømming av mindre renseinnretninger så som slamavskillere, minirenseanlegg, fettutskillere samt tette oppsamlingstanker. 3 Unntak for visse typer forbruksavfall Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for forbruksavfall uten at det er fattet spesielle vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig forbruksavfall omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, skarpe gjenstander, smittefarlig avfall, varm aske, plantevernmidler, etsende, eksplosivt, asbest, medisiner eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Når det gjelder spesialavfall skal abonnenten selv bringe dette avfallet til godkjent mottaksanlegg. Eller til annen godkjent sluttbehandling/ordning. Kommunen kan innføre egen henteordning for spesialavfall.

39 4 Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal ha ansvaret for å samle inn avfall og tømme slamavskillere m.v. som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen eller deler av denne. Den pålagte renovasjonsordningen gjelder for alle bebygde eiendommer med eget matrikkelnummer, og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Eiendom som benyttes mindre enn 6 måneder i året kan etter søknad omklassifiseres til fritidseiendom. Skogskoier, seterhus o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i renovasjonsordningen. Hver bebygd eiendom utgjør minst ett abonnement. Kommunen kan fastsette minimumsstørrelse på avfallsbeholder beregnet ut fra antall boenheter/leiligheter pr. eiendom. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunkt boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Kommunestyret eller den det bemyndiger kan fastsette egne regler for deltakelse i renovasjonsordningen. KAP. 2 INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL 5 Kildesortering av forbruksavfall Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer og fritidseiendommer. Den gjelder også for forbruksavfall fra næringsvirksomhet. De fraksjoner av forbruksavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente innsamlingsordninger eller gjenvinnings-/behandlingsanlegg. Fraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentesystemet skal bringes til returpunkt eller godkjent mottaksanlegg. 6 Avfall fra næringsvirksomhet Kommunen bestemmer hva som skal defineres som næringsvirksomhet. Produksjonsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av produksjonsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe spesialavfall og produksjonsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. Kommunen kan pålegge virksomheter å levere spesielle typer avfall til innsamlingsordninger som ikke administreres av kommunen.

40 Helse- og pleieinstitusjoner, legekontorer, tannleger, veterinærer m.v. plikter å ha en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring av smittefarlig avfall og medisinavfall samt levere dette til en godkjent innsamlingsordning. 7 Avfall fra fritidseiendommer Kommunal avfallsordning for fritidsbebyggelse omfatter alle fritidseiendommer med grunnflate over 15 m 2. Forbruksavfallet skal sorteres i den grad kommunestyret bestemmer og bringes til felles oppsamlingsenheter som er utplassert av kommunen. 8 Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjon skal benytte de oppsamlingsenheter for forbruksavfall som kommunen plasserer ut. Enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Abonnenten er ansvarlig for å gi melding til KNM-etaten om endring i abonnementsforhold som t.d. eierskifte, endring i avfallsmengde m.v. Bortkomne eller skadd oppsamlingsutstyr utover normal slitasje skal erstattes økonomisk av abonnenten. Alt avfall som settes frem for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive oppsamlingsenhets volum. Kommunen kan i spesielle tilfeller, og som fast ordning, godkjenne at avfallet settes fram i merket sekk. Sekker utleveres da av kommunen. Dersom det i spesielle tilfeller er behov for å bli kvitt ekstra avfall skal det benyttes egne merkede sekker. Abonnenten må selv bekoste og skaffe sekker. Abonnenten skal videre påse at bruken, plasseringen og tilgjengeligheten av/til oppsamlingsenheten(e) skjer i samsvar med denne forskriften. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente avfallsanlegg eller returpunkter. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. 9 Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen bestemmer hvilken type oppsamlingsutstyr som skal benyttes, hvor store de skal være, antall oppsamlingsenheter abonnenten skal ha og i hvilke fraksjoner abonnenten skal sortere sitt avfall. Oppsamlingsenheten(e) skal følge eiendommen. Oppsamlingsenhetene leveres ut av kommunen. Abonnenten skal sørge for vedlikehold og rengjøring av enhetene, hvis ikke annet er bestemt. Kommunen selv er ansvarlig for å skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen.

41 Det kan påbys eller besørges anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Kun utstyr godkjent av kommunen skal benyttes. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere og boenheter. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på beholdere bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Borettslag eller andre abonnenter som ønske å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha samtykke fra kommunen. Kommunen kan pålegge flere abonnenter i et område til å benytte felles oppsamlingsenheter. 10 Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenheten skal plasseres lett tilgjengelig på plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enhetene plasseres i eget søppelrom med direkte inngang fra vei eller gårdsplass. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Oppsamlingsenhet(er) klargjort for henting skal plasseres slik at avstand fra kjørerute til hentested på tømmedagen ikke overstiger 5 meter. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Kommunen kan i spesielle tilfeller/områder godkjenne andre avstander. 11 Krav til kjørbar vei (kjørerute) Veien skal ha snuplass, kurvatur, stigningsforhold maks 1:10, bredde og styrke som er tilpasset renovasjonskjøretøy som nyttes til innsamling. Om vinteren må veien være brøyta og om nødvendig være strødd. Det skal ikke henge trær/busker ut over veien i renovasjonskjøretøyets høyde. Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent. Kommunen kan pålegge abonnenter til å bringe avfallet frem til returpunkter eller benytte særskilte ordninger. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Kommunen gjennomgår og vurderer veien basert på nevnte kriterier for eventuelt godkjent transport/kjørerute. Skader som skyldes dårlig bærelag, mangelfull strøing o.l. erstattes ikke.

42 12 Hjemmekompostering I områder hvor det er hensiktsmessig og hvor abonnenten har egnet bruksareal til ferdig kompost, kan det i egen godkjent beholder tillates hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Abonnenten må inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til egen gjødselkjeller kan likestilles med hjemmekompostering. Bruk av avfallskvern tilkoblet avløpsnettet er ikke tillatt. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk og tilfredsstillende måte, og ikke sjenerer omgivelsene m.m. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Kompostbingen-/beholderen skal være godkjent av kommunen i henhold til gjeldende regelverk. Enheten må være slik konstruert at komposteringen kan foregå hele året, uavhengig av årstidsvariasjoner. Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. KAP. 4 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER M.V. 13 Abonnentens plikter Abonnenten varsles om tømming ved kunngjøring gjennom lokale aviser eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Før tømming skal adkomst til slamavskiller m.v. være fri for hindringer og slamavskilleren klargjort for tømming. Abonnenter som ønsker eller blir pålagt hyppigere tilleggstømming en nevnt i 14, må betale for ekstra tømminger etter regning. 14 Tømming av slamavskillere m.v. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, og med godkjent renseanlegg og slamavskiller, skal slamavskilleren som hovedregel tømmes hvert år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren, og med godkjent renseanlegg og slamavskiller, skal slamavskilleren som hovedregel tømmes hvert 3. år. For fritidsbebyggelse skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. Tette oppsamlingstanker tømmes etter nærmere avtale. For eiendommer uten godkjent slamavskiller og renseanlegg, skal slamavskiller/tette tanker tømmes minimum 1 gang hvert år. Er det uenighet om anlegget er godkjent eller ikke, avgjøres tømmehyppigheten av kommunen. I spesielle tilfeller, eller etter søknad, kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses.

43 KAP. 5 AVFALLSGEBYRER M.M. 15 Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsen i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen, jfr forurensningsloven 34. Avfallsgebyret skal dekke alle kostnadene med avfallshåndteringen. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Ekstra leveranse til renovasjonsbil kan skje ved kjøp av egne merkede sekker hos kommunen. For fritidsabonnenter fastsetter kommunestyret egne satser. Gjenvinnbare fraksjoner av forbruksavfall som kan leveres til returpunkter, vil kunne leveres uten ekstra gebyr. Det samme gjelder for bestemte typer forbruksavfall (spesialavfall, kjøleskap, frysere, elektrisk-/elektronisk avfall) som er underlagt bestemmelser i egne forskrifter og som ikke omfattes av den kommunale henteordningen for forbruksavfall. Kommunestyret kan fastsette nærmere regler for beregning av gebyrets størrelse for å oppnå en kostnadsriktig avfallsbehandling. Gebyrets størrelse for de forskjellige tjenester vil fremgå av det vedtatte gebyrregulativ. 16 Innkreving, renter m.v. Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1 (jfr. forurensningslovens 34). Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov av 6 juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. KAP. 6 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 17 Myndighet Utøvende myndighet til å gjennomføre denne forskriften er delegert til rådmannen, såfremt ikke annet er spesifisert i forskriften. 18 Klage Vedtak som er fattet etter delegert myndighet i medhold av disse forskrifter, kan påklages til KNMutvalget. 19 Sanksjoner og straff KNM-utvalget kan pålegge den enkelte abonnent sanksjoner hvis avfallet ikke sorteres, oppbevares, disponeres eller håndteres m.v. i medhold av denne forskriften og/eller gjeldende regelverk. Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens 79.

44 20 Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall og renovasjon følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.

45

46

47

48

49

50

51

52 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: S01 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/250-2 TrønderEnergi - Vedtektsendringer og konvertering av egnekapital til fondsobligasjon Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar fremlagte forslag til endringer i vedtektene i Trønderenergi AS til etterretning. 2. Kommunestyret er positive til fremlagte forslag om kapitalnedskrivning i Trønderenergi AS, og at den nedskrevne kapitalen benyttes til et ansvarlig lån fra aksjonærene til selskapet på markedsvilkår. 3. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å inngå og undertegne tegningsavtale med Trønderenergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av 1 andel i obligasjonslån i Trønderenergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon. 4. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i Trønderenergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen stemme for kommunens aksjer i Trønderenergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet her. 5. Rådmannen gis fullmakt til å belaste kommunens disposisjonsfond med kr til delfinansiering av 1 andel i obligasjonslån til Trønderenergi AS. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversendelsesbrev fra administrasjonen i Trønderenergi AS av Brev om konvertering av egenkapital til fondsobligasjon av Term Sheet for fondsobligasjonslån, utkast 4. Orientering til aksjonærene av Fullmaktsformular 6. Oversikt over eiernes aksjer og mulig tegningsrett obligasjonsopslån 7. Styrets begrunnelse og forslag til vedtektsendringer av Dagens vedtekter med korrigeringer 9. Forslag til nye vedtekter 10. Notat fra direktør i Sparebank 1 SMN Markets av Daglig leders presentasjon på eiermøtet Brekstad Saksopplysninger Denne saken dreier seg om tre forslag som styret i Trønderenergi AS inviterer sine eiere til å fatte beslutning om på ekstraordinær generalforsamling, som er fastsatt til 8 april Vedtektsendringer - Kapitalnedsettelse - Utstedelse av ansvarlig lånekapital fondsobligasjonslån

53 De tre forslagene avhenger i noen grad av hverandre. Vedtektsendringene kan gjennomføres på selvstendig grunnlag. Det kan også forslagene om kapitalnedsettelse og utstedelse av fondsobligasjonslån. Disse to tiltakene presenteres imidlertid av styret som en komplett løsning, ved at den nedskrevne kapitalen ikke tenkes utbetalt til aksjonærene men i stedet pløyes tilbake til selskapet i form av ansvarlige lån fra de samme aksjonærene. Disse to forslagene er derfor behandlet sammen her. Styrets forslag til vedtektsendringer: Trønderenergi AS er et sørtrøndersk basert kraftselskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet eies av sør-trønderske kommuner, jfr vedlegg 6. Selskapet har to aksjeklasser; A og B-aksjer. A-aksjene kan kun omsettes mellom A-aksjonærerene. En A-aksje og en B-aksje gir samme stemmerett, og like økonomiske rettigheter i selskapet. B-aksjene har den fordel at de er fritt omsettlige i markedet. A-aksjene har den fordel at det er knyttet forkjøpsrett til dem. De har den ulempe at de kun er omsettelige til øvrige A- aksjonærer. Derved blir A-aksjene lite likvide, idet et salg er avhengig av at det blant øvrige A-aksjonærer finnes en kjøper. Klæbu kommune eier B-aksjer, som utgjør 0.1 % av aksjene. Kommunen er selskapets minste aksjonær. Største eiere er Melhus kommune med 14,77 % av aksjene, Orkdal kommune med 11,99 % og Trondheim kommune med 10 %. Øvrige aksjonærers eierandel fremkommer av vedlegg 6. Styrets begrunnelse for vedtektsendringene fremkommer i vedlegg 7. Dagens vedtekter med endringsforslag fremkommer i vedlegg 8 og styrets forslag til nye vedtekter fremkommer i vedlegg 9. Oppsummert er dette de vesentlige endingene som foreslås; - Alle B-aksjer konverteres til A-aksjer - A-aksjene kan fortsatt ikke omsettes fritt, men må fortsatt eies av Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner, herunder selskaper det Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier 100 % av aksjene. - For dagens B-aksjeeiere medfører dette en innskrenkning av aksjenes omsettelighet, mens det gir en bedre omsettelighet for dagens A-aksjonærer. - Aksjonærene har forkjøpsrett dersom noen ønsker å selge sine aksjer. - Styret skal godkjenne aksjeerverv, men dette kan ikke nektes uten etter saklig grunn. - Ingen enkeltaksjonær kan eie mer enn 25 % av selskapet. - Bestemmelse om at aksjeutbytte kan utbetales med mindre bokført egenkapital ikke blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva tas ut. - Vedtektsendringer kan i dag bare gjøres dersom det får tilslutning fra samtlige A- aksjonærer. Denne bestemmelsen tas ut av vedtektene. - Det presiseres at selskapet skal ha eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. Styrets forslag til kapitalnedsettelse og tegning av ansvarlig lån Styret foreslår at aksjonærene samtykker i at aksjekapitalen i selskapet nedskrives. Normalt gjøres dette når et selskap er overkapitalisert, og medfører at aksjonærene får penger utbetalt.

54 Strategien til Trønderenergi AS er å vokse i markedet for fornybar energi. Dette krever investeringer, blant annet i vindkraftanlegg, og investeringene krever at selskapet må skaffe mer kapital. Kapital kan i prinsippet skaffes på fire måter: - Økt overskudd gjennom effektivisering - Redusert utbytte til eierne - Innhenting av fremmedkapital gjennom emisjoner - Økt låneopptak Trønderenergi AS har igangsatt et effektiviseringsprogram for å bedre inntjeningen. De har varslet eierne om at en må påregne langt lavere utbytte i årene som kommer pga lavere strømpris men også på grunn av behovet for å bygge opp egenkapitalen i selskapet. Det er pt ikke planlagt innhenting av fremmedkapital. Vedtektsforslaget om at dagens A- aksjer kun skal kunne eies av offentlige eiere må imidlertud ses i sammenheng med Industrikonsesjonslovens av 14 des 1917, der det heter at konsesjon for selskap til å erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis dersom det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Ved å begrense eierskapet til dagens A-aksjer til offentlige aktører åpner dette for at en kan hente inn ny og privat eid kapital ved emisjon og at den nye private aksjekapitalen kan utgjøre inntil 1/3 av aksjekapitalen. Dog slik at en enkeltaktør ikke kan eie mer enn 25 %, jfr vedtektsforslaget. Forslaget om kapitalnedsettelse samt at den nedskrevne kapitalen hentes inn i selskapet igjen i form av ansvarlige lån fra aksjonærene må ses i lys av varsel om lavere utbytte til eierne. Ved at noe av eiernes aksjeverdier ( ca 15 % av dagens aksjeverdier) konverteres til ansvarlig lån vil det bli utbetalt en forutsigbar rente på dette lånet til aksjonærene. Dette vil «sukre pillen» noe for de av aksjonærene som har gjort den kommunale driften avhengig av utbytte på sine aksjer i Trønderenergi AS. Et ansvarlig lån er et lån uten sikkerhet. Ved konkurs vil ansvarlige långivere stille bak långivere med pant i selskapets eiendeler. Betingelsene for et ansvarlig lån er også spesielle, se Term Sheet i vedlegg 3. Under visse vilkår kan selskapet utsette renteutbetaling til långiverne, og dersom selskapets rentedekningsgrad faller under 2.0 % kan selskapet unnlate å utbetale rente for lånet i det eller de årene dette inntreffer. ( «Forbigått kupong»). Trønderenergi AS vil, samtidig som det innhentes ca 750 mill i ansvarlig lån fra dagens aksjeeiere gjennom kapitalnedskrivelsen, også innhente 100 mill ved at et obligasjonslån med de samme betingelsene som aksjeeierne tilbys legges ut til tegning i markedet. Den renten en oppnår på lånet i markedet vil være bestemmende for hvilken rente dagens aksjonærer tilbys. Renten på slike lån i dagens marked ligger på ca 7.5 %. Dersom selskapet greier seg bra økonomisk er dette en god avkastning. Men den høye renten reflekterer også mangel på pantesikkerhet, og de spesielle vilkårene som gjelder ihht vedlagte Term Sheet.( vedlegg 3). For selskapet vil redusert aksjeutbytte og «i bytte mot» utbetaling av rente på ansvarlig lån ytt av aksjonærene kunne ha skattemessig gunstig virkning. I såfall vil også det bidra til selskapets inntjening og mulighet til å bygge større egenkapital. For Klæbu kommune innerbærer kapitalnedsettelsen en frigjort kapital på kr Fordi hver fondsobligasjon er på kr 1 mill ( minstetegning), innebærer dette at kommunen må finansiere en ekstra innbetaling på kr

55 Vurdering Når det gjelder forslagene til endring i vedtektene er disse isolert sett til ugunst for B- aksjonærer som Klæbu kommune. Aksjene er i dag fritt omsettelige, mens mulige kjøpere etter vedtektsendringene kun blir Staten, kommuner, fylkeskommuner og selskaper eid av disse. For A-aksjonærene blir «kundekretsen» større, noe som gjør aksjene mer likvide for disse. Vedtektsendringene fjerner nåværende A-aksjonærers vetorett mht endring av vedtektene. Det er etter rådmannens vurdering ikke hensiktsmessig at enkeltaksjonærer skal kunne blokkere for vedtektsendringer som flertallet av aksjonærene ønsker. Forslaget om at ingen enkeltaksjonær skal kunne eie mer enn 25 % av selskapet blokkerer på den annen side for at en aksjonær skal kunne hindre senere vedtektsendringer ( negativ kontroll). Dette bør være positivt for alle aksjonærene. Klæbu kommunes nåværende aksjer i Trønderenergi AS har en markedsverdi på ca 6 millioner kroner. Selv om vedtektsendringene isolert sett innebærer at det blir færre potensielle kjøpere av Klæbu kommunes aksjer mener rådmannen at dette ikke kan være avgjørende for vårt syn. Det er viktigere at vi som aksjonær legger til rette for en fortsatt utvikling i selskapet, og derved en økning i verdien på våre aksjer. Et «plaster på såret» vil være at fondsobligasjonslånet, dersom vi tegner det, vil være registrert og omsettelig på Oslo Børs. Hvordan kommunen skal stille seg til forslaget om kapitalnedsettelse og konvertering til ansvarlig lån avhenger av hvordan man vurderer Trønderenergi AS forretningsstrategi og ledelsens evne til å skape verdier i selskapet. Dersom man har tro på at de planlagte investeringer er god forretning for aksjonærene anser rådmannen at Klæbu kommune bør stemme for forslaget. Kommunens aksjer i Trønderenergi AS er, slik rådmannen ser det, vesentlig av finansiell karakter. Med 0.1 % av aksjene har vi naturligvis talerett i aksjonærmøter og på generalforsamling, men både ihht nåværende og eventuelt nye vedtekter stemmer vi for kun 0.1 % av aksjene. Vurdert som en finansiell plassering bør vi enten nå forsøke å selge våre aksjer, dersom vi ikke har tro på selskapets satsing. Eller vi bør slutte opp om selskapets strategi ved å støtte så vel vedtektsendringer som den foreslåtte konvertering av aksjekapital til ansvarlig lån. Det er alltid vanskelig å spå om hva fremtiden bringer. Rådmannen konkluderer, under en viss tvil, med at Klæbu kommune bør beholde sin eierandel i Trønderenergi AS og også stemme for de fremlagte forslag på generelforsamlingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er at Klæbu kommune må finansiere kjøp av fondsobligasjon pålydende 1 mill med kr ,- i friske midler. Pengene foreslås finansiert ved belastning av disposisjonsfond.

56

57

58

59

60

61 TERM SHEET [dd. mmm] 2013 TrønderEnergi AS ( TE ) fondsobligasjonslån ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO001 [ ] Utsteder: TrønderEnergi AS, org. nr Type lån: Åpent fondsobligasjon med flytende rente og innløsningsrett for Utsteder Låneramme Åpent lån: NOK [ ] 1. transje / Lånebeløp: NOK [ ] Pålydende andeler á: NOK Emisjonskurs: 100 % av Pålydende. Innbetalingsdato: [dato] 2013 Forfallsdato: Innfrielseskurs: Obligasjonsrente: Obligasjonsrente etter første Call: Referanserente: Margin: Rentereguleringsdato: Rentetermindato: Rentestartdato: [dato] 2112 (99 års løpetid) 100 % av Pålydende. [7,5/8,5] % p.a. frem til første Call (Tilsv. 10 års Bid swap + 400/500 bp) Referanserente + Margin 3M Nibor 400/500 bp Årlig på Rentetermindato. [Årlig i hht Innbetalingsdato] [Innbetalingsdato] Første renteutbetalingsdato: [ ] 2014

62 Rentekonvensjon frem til første Call: 30/360 Rentekonvensjon etter første Call: Bankdagkonvensjon: Innløsningsrett ("Call"): Formål: Status: Åpning / Lukking: Pliktig forbigåelse av rentebetaling: Faktiske/360 Modifisert påfølgende Bankdagkonvensjon Utsteder har rett til å innløse samtlige utestående Obligasjoner til 100 % av Pålydende, første gang [10 år etter emisjonsdato], og deretter i [5-års intervaller] ved hver [20.] Rentebetalingsdato. Obligasjonene er tatt opp for å styrke Utsteders balanse Ansvarlig lån. Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal Obligasjonene stå tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at Obligasjonene med renter skal ha prioritet likt med og være sidestilt med andre fondsobligasjonslån, preferanseaksjer eller tilsvarende ansvarlig kapital og skal dekkes foran Utstederens egenkapital Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato. Dersom Utsteders Rentedekningsgrad, målt på basis av Utsteders konsernregnskap i siste tilgjengelige, revisorgodkjente årsregnskap for Utsteder før Rentebetalingsdato, faller under 2,0 skal Obligasjonsrente ikke betales eller akkumuleres ( Forbigått Kupong ). Med Rentedekningsgrad menes summen av Kontantstrøm og Rentekostnad, dividert med Rentekostnad. Rentekostnad skal ikke inkludere renter på selskapets fondsobligasjonslån. Utsteder plikter å rapportere dette forholdstallet i Utsteders årsregnskap. Dersom Pliktig forbigåelse av rentebetaling inntreffer, har Utsteder plikt til ikke å gjennomføre handlinger som nevnt i a) og b) nedenfor i perioden mellom det tidspunkt det foreligger et revidert årsregnskap for Utsteder som viser at Rentedekningsgraden er lavere enn 2,0 og det tidspunkt Utsteder har publisert et revidert årsregnskap som viser at Rentedekningsgraden igjen er 2,0 eller høyere: a) Betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller liknende kapital

63 b) Gjennomføring av oppkjøp av egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utsatt rentebetaling Utstederen har rett til å foreta Utsatt Rentebetaling, forutsatt at det ikke er gjennomført handlinger som nevnt i (a) til (c) nedenfor de siste 6 måneder før den aktuelle Rentebetalingsdato. (a) betaling av utbytte eller annen form for avkastning til aksjonærene i Utstederen eller gjennomføring av nedsettelse av aksjekapitalen eller annen form for tilbakebetaling av egenkapital i Utstederen (b) betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller lignende kapital (c) gjennomføring av oppkjøp av Utstederens egne aksjer, egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utstederen har rett til å betale Utsatt Rente (helt men ikke delvis) når som helst, og skal betale Utsatt Rente (helt, men ikke delvis) dersom (i) Utstederen foretar handlinger som nevnt i pkt (a) (c) ovenfor, (ii) på Forfallsdato og (iii) dersom Utstederen går konkurs eller oppløses. Dersom Utsatt Rente ikke blir betalt innen 5 år fra den første Rentebetalingsdato hvor Utsatt Rentebetaling ble foretatt, skal Utstederen bestrebe seg på å betale Utsatt Rente, dog slik at manglende betaling av Utsatt Rente ikke gir grunnlag for mislighold av Obligasjonene. Sikkerhet: Utstederens særlige forpliktelser: Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av Obligasjonene. Utstederen forplikter seg til ikke (enten dette skjer som en, eller flere handlinger frivillig eller ufrivillig) å: i) overdra hele eller deler av virksomheten; ii) endre virksomhetens art; eller iii) foreta fusjon, fisjon eller annen form for reorganisering av virksomheten hvis dette medfører en vesentlig svekkelse av Utstederens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen. Mislighold av Obligasjonene: Obligasjonene kan ikke kreves tilbakebetalt uten ved avvikling.

64 Dokumentasjon: Norsk låneavtale ( Låneavtalen ) inngått mellom Tillitsmann og Utstederen. Det vil før innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Utsteder og Tillitsmann som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen gir grunnlag for. Obligasjonseier har ved tegning/ kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i Låneavtalen. Kopi av Låneavtalen blir lagt ved verdipapirdokumentet, men kan også fås ved henvendelse til Tillitsmann eller Utsteder. Krav til Dokumentasjon: Standard krav til dokumentasjon for tilsvarende obligasjonsutstedelser. Registrering av Obligasjonene: Utstederens opplysningsplikt: Omkostninger: Utstederen skal løpende besørge korrekt registrering av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utsteder skal (a) straks informere Tillitsmannen om ethvert mislighold av Avtalen, og om ethvert forhold som Utstederen forstår eller burde forstå vil kunne føre til mislighold, (b) uoppfordret informere Tillitsmannen om øvrige forhold hos Utstederen av vesentlig betydning for Utstederens oppfyllelse av Avtalen, (c) uoppfordret informere Tillitsmannen før Utstederen gjennomfører overdragelse av hele eller deler av virksomheten eller endrer virksomhetens art, (d) på anmodning oversende Tillitsmannen Utstederens årsrapport og delårsrapport samt annen informasjon som Tillitsmannen har saklig behov for, (e) på anmodning fra Tillitsmannen sende oversikt over Utstederens beholdning av Egne Obligasjoner, (f) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger som innebærer at kreditorvarsel skal utstedes i henhold til lov og forskrifter, (g) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger til Markedsplassen som er relevante for (h) Utstederens forpliktelser i henhold til Avtalen, uoppfordret informere Tillitsmannen om endringer i registreringen av Obligasjonene i Verdipapirregisteret, og (i) uoppfordret i forbindelse med avleggelse av årsrapport, eller på forespørsel fra Tillitsmannen, sende til Tillitsmannen bekreftelse på overholdelse av særskilte forpliktelser som følger av Avtalen. Utstederen skal dekke alle utgifter i forbindelse med Dokumentasjon, gjennomføring av Dokumentasjonens

65 bestemmelser, Tillitsmannens vederlag og omkostninger, eventuelle offentlige avgifter, notering av Obligasjonene på Noteringssted og registrering og administrasjon av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utstederen er ansvarlig for at eventuell kildeskatt i henhold til norsk lov blir tilbakeholdt. Annet: Tillitsmannen kan med bindende virkning for Obligasjonseierne treffe beslutninger vedrørende Avtalen, herunder foreta endringer i Avtalen, som etter Tillitsmannens vurdering ikke vesentlig forringer Obligasjonseiernes rettigheter eller interesser etter Avtalen. Markedspleie: Godkjennelser/Tillatelser: Det er ikke inngått noen markedspleieavtale i.f.b.m. med dette lånet Fullmakt til opptak av lånet er gitt i Utsteders i styrevedtak datert [ ] 2013 Organisasjonsnr.: Tillitsmann: Norsk Tillitsmann ASA Kontofører Utsteder: [ ] Notering: Lånet vil bli søkt notert ved Oslo Børs så snart Utsteder tilfredsstiller kriteriene for notering [ ], [ ] 2013

66

67

68

69

70

71

72 ORIENTERING TIL AKSJONÆRER I TRØNDERENERGI AS Sak: Forslag om vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Dato: 15. februar 2013 Bakgrunn Høsten 2010 vedtok styret i TrønderEnergi AS et Målbilde fram mot 2020 som innebar en tydeligere satsing innenfor kjernevirksomhetene: Vann Vind Nett. En del av denne ambisjonen betydde også at det ble innledet en gjennomgang av øvrige virksomheter i konsernet med siktemål å definere hvorvidt de enkelte virksomhetsområder skulle opprettholdes som fortsatt satsingsområder for TE. Innenfor virksomhetsområdene vann, vind og nett lå det betydelige investerings- og kapitalbehov hvis ambisjonen om ytterligere vekst skulle realiseres. Det ble derfor definert en langsiktig finansieringsplan i tre hovedfaser som skulle løse kapitalbehovet. De tre fasene var: 1. Et nedsalg i Nettselskapet for å frigjøre kapital for bruk innenfor de øvrige kjerneaktivitetene ble definert som fase 1. Dette ble gjennomført våren-høsten 2011 gjennom et salg av 15 % ( NOK 321 millioner) av aksjene i TrønderEnergi Nett AS og et låneopptak i morselskapet på NOK 429 millioner med KLP som partner i begge transaksjonene. 2. I Fase 2 var planen å tilpasse og modernisere vedtektene i TrønderEnergi AS slik at de hensyntar de endringer som har skjedd i TE-konsernet og i markedet for øvrig og slik at de muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse i situasjoner hvor det gagner selskapet og eierne. 3. Forutsatt at konsernet hadde skaffet lønnsomme investeringsmuligheter som krevde ny finansiering, vil fase 3 bestå av en ny runde med kapitalinnhenting. Konsernet har nå kommet til fase 2. Resten av orienteringen beskriver de endringer i vedtekts- og kapitalstruktur som anses nødvendig for å ha en tilpasset struktur som muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse fram i tid slik at eiernes økonomiske interesser blir best mulig ivaretatt. Endringsbehov og forslag Kapitalstruktur og utbyttepolitikk Kraftbransjen har de siste 7-8 årene vist gode resultater, hovedsakelig som følge av jevnt høye kraftpriser. Gjennom 2012 har kraftprisene, både spotkontrakter og prisene for levering 1-5 år fram i tid, falt betraktelig. Gjennomsnittlig spotpris i 2012 ble 45 % lavere enn i Prisene for levering 1-5 år fram i tid er i samme periode redusert med omtrent 10 øre/kwh. Dette vil gi store resultatmessige utslag framover for kraftbransjen generelt, og TE vil oppleve det samme. Selskapets prognoser viser at resultatet vil gå betydelig ned den nærmeste 5 års perioden. Denne antatte resultatutviklingen sammenholdt med eksisterende utbyttepolitikk, vil føre til at egenkapitalen i konsernet forringes år for år. I tillegg står konsernet foran betydelige investeringsmuligheter innenfor kjernevirksomheten. I en slik situasjon må det iverksettes tiltak.

73 I arbeidet med å planlegge framtidig kapitalstruktur i konsernet og definere en bærekraftig utbyttepolitikk har siktemålet vært å balansere eiernes behov for så forutsigbart utbytte som mulig mot selskapets behov for egenfinansiering via tilbakeholdt overskudd. De tiltak som foreslås kan oppsummeres på følgende måte: 750 millioner av selskapets egenkapital omdannes til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års løpetid, hvilket i praksis betyr evigvarende. Dette lånet vil ha en fast rente som antas å ligge i intervallet mellom 7,5 % og 8,5 %. (Endelig rentesats vil først blir fastsatt når lånet legges ut i markedet i etterkant av generalforsamlingen og påfølgende kreditorvarsel er gjennomført) Lånet vil stå tilbake for all annen gjeld. Se for øvrig vedlagte Term-Sheet for mer spesifikk beskrivelse av vilkår. Obligasjonslånet skal i tillegg børsnoteres slik at det blir mulig å omsette lånet fritt i markedet. I eksisterende vedtekter er det en bestemmelse om at utbytte ikke kan utbetales hvis den bokførte egenkapitalen i selskapet blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva. Styret foreslår at den bestemmelsen fjernes da ovennevnte punkt vil føre til at den bokførte egenkapitalandelen går ned, mens den reelle egenkapitalandelen er tilnærmet uendret som følge av at det ansvarlige lånet er å betrakte som egenkapital. Rentebetalingen på dette obligasjonslånet, som blir 56 millioner kroner ved en rente på 7,5 %, kan anses som et fast utbyttenivå. Videre foreslår styret å endre gjeldende utbyttepolitikk slik at det det ordinære utbyttet blir halvparten av årets driftsrelaterte resultat. Omdanningen av 750 millioner kroner fra egenkapital til ansvarlig lånekapital og etablering av det ansvarlige lånet krever at samtlige aksjonærer deltar med sin relative andel. Parallelt med omdanningen av egenkapital til et ansvarlig obligasjonslån, utstedes det 100 millioner av det samme lånet som selges i markedet. Denne delen vil gi en markedsbestemt rente og samme rente vil bli lagt til grunn for den renten som eierne vil få på sin andel av det ansvarlige lånet. Vedtektenes bestemmelser om aksjeklasser og A-aksjeeiere Vedtektenes 4 og 5 setter rammene for selskapets aksjeklasser og hvem som kan eie A-aksjer. Disse to lyder: 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,-.Aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Bjugn kommune Oppdal kommune Orkdal kommune

74 Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Osen kommune Rissa kommune Roan kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Ørland kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B- aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. Utfordringen med vedtektenes 4 er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 2/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap. Et erverv av B-aksjer i TrønderEnergi AS som ville gitt mer enn 1/3 privat eierskap ville blitt nektet konsesjon. Dette betyr at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av B-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer til private vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon ved at de som først gjennomfører et salg vil lykkes, mens de som kommer i den siste 1/3 ikke vil kunne omsette sine aksjer til private. Det er styrets vurdering at vedtektene bør utformes slik at den beskrevne situasjonen ikke skal kunne oppstå. Styret i TE har på denne bakgrunn kommet til at det fremmes forslag overfor generalforsamlingen om å omdanne alle B-aksjer til A-aksjer hvor de nye aksjene kun kan eies av det som ihht Industrikonsesjonsloven defineres som offentlige eiere, se 5 i vedlagte utkast til nye vedtekter. Styregodkjenning av aksjeoverdragelser tilligger ikke styrets kompetanse i dag. Styret vil innstille overfor generalforsamlingen på å etablere en vedtektsfestet adgang til styresamtykke ved en aksjeoverdragelse. I tillegg til ovennevnte forslag foreslår styret at det settes en maksimal grense på 25 % for hvor stor eierandel en enkeltaksjonær kan ha i TrønderEnergi. Dette begrunnes med at styret vurderer at det er i aksjonærenes interesse at det opprettholdes et spredt og regionalt forankret eierskap i TrønderEnergi AS. Vedtektenes bestemmelser om tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer (vetorett)

75 Vedtektenes 12 regulerer endring av gjeldende vedtekter i selskapet. På de fleste områder gjelder aksjelovens bestemmelser. For 1, 5 og 12 skal det imidlertid være tilslutning fra alle A-aksjonærer for at en endring kan gjennomføres. 12 om vedtektsendringer er gjengitt nedenfor: 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Styret innstiller overfor generalforsamlingen at selskapets vedtekter på dette området tilpasses aksjelovens bestemmelser slik at 2/3 flertall i generalforsamling kan endre vedtektene. Vedtektenes punkt om utbytte Vedtektenes 6 er strengt tatt ikke en utbyttebestemmelse. Riktignok setter den krav til minimumssoliditet i morselskapet, men det er også andre forhold som påvirker evnen til utbyttebetaling. Bestemmelsen lyder: 6 Utbytte Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. Med henvisning til punktet om kapitalstruktur og utbyttepolitikk foreslår styret at denne bestemmelsen i sin helhet tas ut av selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen Dagens aksjonæravtale ble utarbeidet i 2005 og er underskrevet av omtrent 70 % av aksjonærene. Forutsatt at generalforsamlingen velger å endre bestemmelser i vedtektene er det etter styrets oppfatning fornuftig at det parallelt utarbeides ny aksjonæravtale som hensyntar endringene i vedtektene og tilpasses de endringer i aksjonærstruktur som har skjedd siden gjeldende aksjonæravtale ble etablert. Oppsummering De forslag det er redegjort for i dette notatet vil bli lagt fram for generalforsamlingen som en samlet pakke og alle endringsforslag krever tilslutning for at den samlede pakken skal bli vedtatt.

76 FULLMAKT Kommunestyret/formannsskapet/evt annet organ (stryk det som ikke passer) i [navn] kommune har den [dato] 2013 behandlet og fattet følgende vedtak i sak [saks nr] - vedrørende forslag som er fremmet til behandling i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS om (i) utstedelse av obligasjonslån i TrønderEnergi AS, (ii) nedsettelse av egenkapitalen og (iii) endring i vedtektene i TrønderEnergi AS: [vedtak settes inn:] Kommunestyret har videre fattet vedtak om at kommunens ordfører/rådmann/evt annen (stryk det som ikke passer) [navn, adresse], gis fullmakt til på vegne av kommunen: (i) (ii) å inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av andeler i obligasjonslån i TrønderEnergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon; å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen avgi stemme for kommunens aksjer i TrønderEnergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet av kommunestyret i sak [x] **** [Sted], [dato] 2013

77 Konvertering til ansvarlig lån Pålydende andeler Navn Eierandel Antall A- aksjer Antall B- aksjer Sum antall aksjer Kapitalnedsettel se og beløp i ansv. lån Antall andeler ansvarlig lån Avrundet ned Antall Får utbetalt andeler ansvarlig lån Avrundet opp Antall Må betale inn andeler ansvarlig lån Agdenes kommune 1,18 % ,73 8, , ,27 Bjugn kommune 5,73 % ,21 43, , ,79 Frøya kommune 2,75 % ,03 20, , ,97 Hemne kommune 4,98 % ,31 37, , ,69 Hitra kommune 2,56 % ,96 19, , ,04 Holtålen kommune 1,49 % ,51 11, , ,49 Klæbu kommune 0,10 % ,09 0, , ,91 Malvik kommune 3,28 % ,92 24, , ,08 Meldal kommune 4,97 % ,39 37, , ,61 Melhus kommune 14,77 % ,88 110, , ,12 Midtre Gauldal kommune 3,51 % ,47 26, , ,53 Nordmøre Energiverk AS 3,99 % ,73 29, , ,27 Oppdal kommune 3,25 % ,47 24, , ,53 Orkdal kommune 11,99 % ,12 89, , ,88 Osen kommune 1,02 % ,36 7, , ,64 Rennebu kommune 0,07 % ,38 0, , ,62 Rissa kommune 8,87 % ,83 66, , ,17 Roan kommune 1,05 % ,75 7, , ,25 Selbu kommune 1,58 % ,26 11, , ,74 Skaun kommune 2,43 % ,89 18, , ,11 Snillfjord kommune 1,32 % ,05 9, , ,95 Trondheim Kommune 10,00 % ,00 75, TrønderEnergi AS 1,89 % ,96 14, , ,04 Tydal kommune 0,17 % ,02 1, , ,98 Ørland kommune 2,79 % ,75 20, , ,25 Åfjord kommune 4,27 % ,93 32, , ,07 100,00 % ,00 750, , ,00

78 B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret i TrønderEnergi AS B 4/13 Forslag til vedtak Framlagte forslag til vedtak ble vedtatt med tillegg av følgende innledning til vedtaket: Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse. Framlagte dokumenter Orientering til aksjonærer i TrønderEnergi AS, Forslag til reviderte vedtekter for TrønderEnergi AS, markup versjon Forslag til reviderte vedtekter Term Sheet, utkast Votering Enstemmig Vedtak Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse.

79 1. UTSTEDELSE AV ANSVARLIG LÅNEKAPITAL - OBLIGASJONSLÅN Styret gir sin tilslutning til det foreslåtte kapitalprogrammet for TrønderEnergi AS, herunder at selskapet utsteder et obligasjonslån stort NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styret gir styrets leder fullmakt til å fremforhandle og inngå en tegningsavtale med selskapets enkelte aksjonærer om tegning i lånet. Tegningsavtalene skal være gjensidig betinget av at selskapets generalforsamling vedtar forslaget om utstedelse av lånet, og videre at generalforsamlingen vedtar forslaget om nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), og at nedsettelsen deretter blir gjennomført, med utdeling til aksjonærene, samt eventuelt andre tilknyttede vilkår. Styret foreslår videre at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak: Selskapet utsteder et obligasjonslån tilsvarende i alt NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styrets leder gis fullmakt til å fremforhandle og inngå låneavtalen og annen nødvendig lånedokumentasjon i samsvar med avsnittet foran, dog slik at gjennomføringen av låneavtalen skal være betinget av forutgående gjennomføring av nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), jf egen sak for generalforsamlingen. Låneavtalen forutsettes å ha betingelser innenfor rammen av det «Term Sheet» som er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen, dog slik at styrets leder gis fullmakt til å innta mindre vesentlige endringer.» 2. NEDSETTELSE AV EGENKAPITAL Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at: i) samtlige av selskapets aksjonærer først har akseptert å tegne forholdsmessige andeler i det ansvarlige obligasjonslånet som foreslås utstedt, og at ii) forslaget om utstedelse av obligasjonslånet er vedtatt av selskapets generalforsamling: Selskapets overkursfond nedsettes fra NOK [ ,00] med NOK ,00 til NOK [ ,00].(kan evt bli som utdeling av annen EK). Nedsettingsbeløpet skal i sin helhet benyttes til utdeling til aksjonærene, jf aksjeloven 3-2, annet ledd nr. 4, jf 12-1, første ledd nr. 2. Begrunnelsen for nedsettelsen av overkursfondet er at det ikke anses som nødvendig for selskapets drift og videre virksomhet å ha et overkursfond på denne størrelsen. En nedsettelse med utdeling til aksjonærene vil videre legge til rette for at aksjonærene skal tegne forholdsmessige andeler i at ansvarlig obligasjonslån. Nedsettelsen vil videre medføre en hensiktsmessig finansiering av selskapets virksomhet samtidig som aksjonærene sikres en mer forutberegnelig avkastning. Det foreligger ikke hendelser etter siste balansedag som er av vesentlig betydning for selskapet og vedtaket om kapitalendring som foreslått». 3. ENDRING I SELSKAPETS VEDTEKTER: Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at generalforsamlingen først har gitt sin tilslutning til forslag til vedtak i sak [1] og sak [2]: (i) Vedtektenes 1 endres til å lyde: Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.

80 (ii) Vedtektenes 4 endres til å lyde; «Selskapets aksjekapital er NOK ,-. Selskapet har en aksjeklasse.» (iii) Vedtektenes 5 endres til å lyde: «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.» (iv) Vedtektenes 6 endres til å lyde: «6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet.»

81 (v) Vedtektenes 12 tas ut i sin helhet og 13 og 14 endrer nummerering i samsvar med dette.

82 4. INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Det ble fattet følgende vedtak: «Med bakgrunn i styrets vedtak i sakene 1 til 4 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den , kl Styrets leder gis fullmakt til, sammen med administrasjonen, å fastsette endelig dagsorden - i henhold til de rammer som for øvrig følger av styrets vedtak - samt til å forestå innkallingen på vegne av styret.

83 Vedtekter for TrønderEnergi AS Ansvarlig: Rolf Johs. Bekvik. Oppdatert: [x] Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eietd aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00,-. Selskapet har en aksjeklasse.aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Oppdal kommune Bjugn kommune Orkdal kommune

84 Frøya kommune Osen kommune Hemne kommune Rissa kommune Hitra kommune Roan kommune Holtålen kommune Selbu kommune Malvik kommune Skaun kommune Meldal kommune Snillfjord kommune Melhus kommune Ørland kommune Midtre Gauldal kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B-aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. 6 Aksjeoverdragelser Utbytte Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene.

85 Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital.

86 De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. 123 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 134 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Vedtektene er sist endret i ordinær generalforsamling den 24. juni 2008 sak 07/2008 ( 6).

87 Vedtekter for TrønderEnergi AS Oppdatert: [x]. 1 Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00. Selskapet har en aksjeklasse. 5 Aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. 6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med

88 vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene. Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det.

89 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital. De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 13 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25.

90

91

92

93

94 Eiermøte EK-prosjektet Fase II Foreslåtte vedtektsendringer Brekstad 7. februar 2013

95 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

96 Omsetning Tidsepoker i TE s historie Kraft- og nettutbygging Energi loven Nettstruktur Ekspansjon Ny Fornybar Utbygging 3 Kraftutbygging Regionnettet bygges Strømpris settes ut fra at selskapet skal betjene sine forpliktelser Stort sett all vannprodusjon i TE er bygd i denne perioden 6 distribusjonsverk tas over av TE Energiloven snur opp ned på bransjen STFK går ut Høye kraftpriser Utbytte øker Vind/TEI Uganda / Bredbånd / Fjernvarme Fokus på fornybar energi Klimafokus Nettstruktur Teknologi

97 Vi legger til grunn at dagens eiere ikke har mulighet til å bidra med (vesentlig) ny kapitaltilførsel Videre vekst vil finansieres gjennom: 250% 200% 150% Utbytteandel Salg av virksomhet - STRATEGI Effektivisering av drift - LØFTE Eiere som bidrar ved å reinvestere halvparten av overskuddet i selskapet - UTBYTTEPOLITIKK Fleksible og effektive finansieringsformer - VEDTEKTER Akseptere lavere eierandeler enn det man historisk har gjort - STRATEGI 100% 50% 0%

98 Vi tror nettstrukturen vil endres både i Sør- Trøndelag og Nordmøre / Romsdal Istad NEAS

99 Nettsammenslåinger til gavn for alle En viktig samfunnsoppgave for kraftbransjen og eierne Selger TKE har siste år hatt driftskostnader på ca 6 millioner Dette diagrammet illustrerer fordelingen av nåverdien av å redusere kostnadene med 2 millioner pr år. Nåverdien er beregnet til totalt 52 millioner! Kjøper Kunder I tillegg vil Tydals nettkunder få lavere nettleie når nettleien i TEN og Tydal harmoniseres, men dette har ingen samfunnsmessig nåverdi Samfunn Samfunnsøkonomisk gevinst ved kostnadssynergier er en Vinn-Vinn-Vinn fordeling mellom Eiere, Samfunn og Nettkundene 6

100 Vindinvesteringer - en situasjonsrapport Sum av kraftpris og Elsertifikatpris ligger nå på ca 50 øre/kwh I perioden 2010 sommer 2012 falt den betydelig Det siste halve året har den steget betydelig Det er elsertifikatprisen som har gitt denne veksten

101 8 Vi er ikke langt unna lønnsomme (8% avkastning) vindinvesteringer - i tillegg vet vi at Fosenprosjektene er av de beste

102 9 Er 8 % avkastning på vindinvesteringer bra? (litt forenklet: EK-avk = 11 % / Lånekost= 5 % 8 %)

103 Målsettingen er å opprettholde minimum 50 % eierskap i Sarepta sammen med NTE GWh 1200 Eierandel vs produksjon % 013% 025% 038% 050%

104 Finansieringsmuligheter for vindsatsing Modell 1 er foretrukket 1. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn uten garanti fra eierne 1. Rene kontanter som EK-innskudd 2. Eksisterende vind-prosjekter som tingsinnskudd i Sarepta 3. En kombinasjon 2. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn med garanti fra eierne 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta 3. TE investerer EK i Sarepta og tar opp lån i eget navn som lånes videre ut til Sarepta 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta

105 Vi har kommet til Fase 2 Styremøte Avtale KLP Styremøte Ex.ord GF Ord GF GF TE Høst 2012 Vår / 2015 Fase 1: Endring i kapitalstruktur - uten vedtektsendring KLP NOK 750 Fase 2: Endre vedtektene Fase 3 forutsetter: Lønnsomme prosjekter Ny generalforsamling / eierne bestemmer I denne perioden vil samtlige eierkommuner bli besøkt. Møter holdes som lukkede formannsskapsmøter Fase 3: Optimal kapitalstruktur med vedtektsendringer NOK XXX mill (1-3 års horisont)

106 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

107 Styrevedtak 25. juni 2012 Aksjeklasser Utbytte Vetorett Aksjonæravtale Styret ba administrasjonen legge fram forslag til revidering av følgende punkter i TrønderEnergi AS sine vedtekter: Hvilke aksjeklasser selskapets aksjekapital skal bestå av, og hvordan fordelingen av evt aksjeklasser skal være, ref vedtektenes 4. Hvilke type eiere skal ha rett til å eie aksjer i selskapet og om eksisterende geografiske inndeling av hvilke eiere som kan eie aksjer i selskapet bør bestå, ref vedtektenes 5. Bestemmelsen om vedtektsendringer som gir vetorett til samtlige A-aksjonærer, ref vedtektenes 12 Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel, ref vedtektenes 6 Videre ba styret administrasjonen legge fram forslag til ny utbyttepolitikk for TrønderEnergi AS. Styret ba også om at administrasjonen utarbeider et notat som belyser gjeldende aksjonæravtale sett hen til de ovennevnte punkter. Styret ba om at saken legges fram for vedtak i styrets augustmøte.

108 Endringsforslag Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

109 Problemstilling Utfordringen med dagens løsning er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene i praksis vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 1/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap slik at det neppe ville bli gitt konsesjon for ervervet. Dette betyr i praksis at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av b-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon. OED vil etter all sannsynlighet ikke gi konsesjon til slikt erverv, men beslutning ligger utenfor selskapets organer

110 Forslag konvertere B til A-aksjer «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid aksjeerverv i strid med vedtektene eller konsesjonsregler. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Se også i sammenheng med neste punkt

111 Nærmere presisering 1 Vedtektenes 1 endres til å lyde: «Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.»

112 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

113 Gjeldende utbyttepolitikk i TE «TrønderEnergi skal ha en utbyttepolitikk som gir eierne et stabilt utbytte over tid. Utbytte inflasjonsjusteres ut fra et fast nivå. Utbytte for regnskapsåret 2010, 16,19 kr pr utbytteberettiget aksje (161,2 MNOK), danner utgangspunkt for beregningen av årlig utbytte. Utbytte reguleres årlig i samsvar med konsumprisindeksen. Utbytte til aksjonærene kan bare utbetales til eierne i den grad det er lovlig i henhold til aksjelovens bestemmelser og det ikke reduserer den bokførte egenkapitalen verken i morselskapet eller i konsernet til under 30 % av bokførte aktiva.»

114 Forslag: EK for NOK 750 mill omdannes til et ansvarlig lån TE utsteder et ansvarlig obligasjonslån i markedet til markedsmessige vilkår Vilkår: 99 års løpetid, «står tilbake for annen gjeld», Fast rente, betingelser knyttet til rentebetaling Dagens aksjonærer skal tilbys konvertering fra aksjer til ansvarlig obligasjonslån. NOK 750 millioner av aksjekapitalen konverteres til ansvarlig obligasjonslån med en fastrente på 7,5 % (mellom 7 8 %). Dette gir 56 millioner i rentekostnad for TE og et fast «utbytte» på 56 millioner til dagens aksjonærer. Forslaget innebærer en spart skattekostnad på NOK 16 millioner Konverteringen skjer forholdsmessig og rentebetaling på det ansvarlige obligasjonslånet blir i praksis minimumsutbyttet til aksjonærene. Ny utbyttepolitikk foreslås: Halvparten av overskuddet deles ut til aksjonærene I tillegg emitteres det NOK 100 mill i ny ansvarlig kapital i samme obligasjon som aksjonærene har tegnet seg i.

115 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

116 Forslag: Vetobestemmelsen tas bort 12 Vedtektsendring «Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen» Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av størrelsen av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Forslag: Kutte bestemmelsen slik at Aksjelovens bestemmelser blir gjeldende

117 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

118 Forslag Vurdering: Ingen direkte motstrid mellom eksisterende aksjonæravtale og de forslag som er lansert Forslag: Eierne nedsetter et utvalg for å foreta en revisjon av avtalen da ikke alle bestemmelser synes like aktuelle i dag som på det tidspunkt avtalen ble inngått. Det er videre et poeng at det har kommet nye aksjonærer i selskapet ikke har tiltrådt avtalen.

119 Aksjeklasser Oppsummering Det etableres en aksjeklasse bestående av A-aksjer ved at alle B-aksjer konverteres til A-aksjer. A-aksjene kan kun eies av eiere som faller inn under industrikonsesjonslovens definisjon av offentlig eierskap. Maksimal eierandel for en aksjonær settes til 25 % Det vedtektsbestemmes at ethvert aksjeerverv skal godkjennes av selskapets styre. Konvertering av aksjer til ansvarlig lån Deretter foreslås det en konvertering av 14 % av egenkapitalen til ansvarlig lån, hvilket tilsvarer NOK 750 millioner. Alle A-aksjonærer får tilsvarende tilbud om konvertering til dette ansvarlige lånet Renten på dette ansvarlige lånet vil bli i størrelsesorden 7,5 % og det vil si en rentebetaling på NOK 56 millioner. Dette foreslås samtidig som minimums utbytte til aksjonærene. Resten av utbyttet foreslås til halvparten av overskuddet og formaliseres som ny utbyttepolitikk. Det er videre foreslått at det samme lånet legges ut i markedet for å selge NOK 100 millioner. Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel i morselskapet sløyfes. Vetobestemmelsen Vedtektenes 12 som gir enhver A-aksjonær vetorett slettes slik at aksjelovens bestemmelser om minoritetsvern i stedet benyttes. Aksjonæravtalen Administrasjonen har ikke funnet at disse forslagene strider mot gjeldende aksjonæravtale, men det anbefales alikevel at eierne setter ned et utvalg som kan gå gjennom aksjonæravtelen etter at de nevnte forslag er behandlet av aksjonærene i generalforsamling.

120 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

121 28 Dagens kapitalstruktur og utbyttepolitikk (Dette er uten evt. Vindinvesteringer)

122 29 Ny kapitalstruktur og utbyttepolitikk

123 30 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE

124 31 Videreføring av dagens utbyttepolitikk vil medføre en stagnasjon for selskapet

125 32 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE vil gi selskapet et løft

126 33 Utdelingsnivået til eierne skal tilbake

127 Fordeler knyttet til forslagene For eierne For selskapet Det ansvarlige obligasjonslånet er lettere omsettbart enn A- og B-aksjene A-aksjene bli enklere å omsette Høyere resultat som følge av skattemessig fradragsrett for rentekostnadene Offentlig eierskap er sikret Aksjelovens stemmerettsregler gir flertallet normal styringsmulighet Grunn til å tro at et balansert tiltaksprogram bidrar til å lette gjennomføring av nødvendige interne omstillinger Vesentlig enklere å hente ny egenkapital i framtida Vedtektsbestemmelsene hindrer ikke gjennomføring av vedtatt strategi Utbyttet svinger i takt med resultatet og vil bidra til å bygge egenkapital Slipper unødvendig fokus på bokført egenkapitalandel i morselskapet Enklere å gjennomføre fusjoner med energiselskaper i Midt-Norge Grunn til å tro at et balansert tiltaksprogram bidrar til å lette gjennomføring av nødvendige interne omstillinger

128 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

129 1. Eiermøte februar. 1. Orientering til og diskusjon med eierne 2. Styremøte 8. februar. Hva skjer videre? 1. Fatter prinsippvedtak om EK-struktur og vedtekter 3. Innen 15 februar sendes det ut: 1. En konkretisert beskrivelse av styrets forslag 2. En skriftlig redegjørelse for forslagene. 3. Formålet er at det utsendte materialet skal være tilstrekkelig konkret til at eierne kan gjennomføre en intern saksbehandling som må munne ut i en fullmakt til eierrepresentant (I de tilfeller det ikke er mulig å gjennomføre en hensiktsmessig saksbehandling i perioden fra 21. mars til 8. april. ) 4. Styremøte 21. mars etter at mellombalanse er utarbeidet 1. Styret fatter endelig vedtak i saken 2. Innkaller til ekstra ordinær generalforsamling 3. Sender ut tegningsdokumenter for ansvarlig lån som samtlige eiere må undertegne 5. Ekstraordinær generalforsamling 8. april Endelig beslutning / godkjenning av det foreslåtte forslaget behandles som en helhet da de ulike elementene henger sammen.

130 TAKK FOR MEG!

131 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Forslag til reguleringsplan for Prestegårdskrysset Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Prestegårdskrysset, dat. henholdsvis og , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringsplankart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Teknisk plan, dat Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Kostnadsvurdering, dat Saksopplysninger Bakgrunn og formål Trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune forutsetter at området ved Prestegårdskrysset- Ulstadvegen skal reguleres. Kommunen fikk et tilskudd på kr til dette i Planforslaget som foreligger er utarbeidet av Norconsult AS på oppdrag fra Klæbu kommune. Formålet med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Saken legges fram med sikte på vedtak om offentlig ettersyn og høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av reguleringsplaner går fram av plan- og bygningsloven og 12-12, og innebærer følgende: Forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn, og sendes på høring, med uttalefrist på minst 6 uker Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som har kommet inn Saken legges fram for formannskapet dersom det ikke gjøre vesentlige endringer, legges den så fram for kommunestyret til vedtak Kommunestyrets vedtak kunngjøres vedtaket kan påklages

132 Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tilknytning til planbeskrivelsen foreligger også en teknisk plan/skisse som viser aktuelle tiltak, en risiko- og sårbarhetsanalyse, samt kostnadsvurdering av tiltakene, jf. vedlegg 5-7. Kostnadene er anslått til ca. 2,2 mill kr ekskl. moms. Her skal også nevnes at kommunen har fått et trafikksikkerhetstilskudd på kr til opphøyd gangfelt på Fv 921, ved gangstien fra Ulstadvegen. Tilskuddet er gitt med sikte på gjennomføring i I kommunens investeringsbudsjett for er det ellers avsatt 1,2 mill kr til prosjektet, fordelt på 2014 og Andre forhold Kulturminner Ved oppstart av planarbeidet stilte Sør-Trøndelag fylkeskommune krav om arkeologisk feltregistrering i de delene av planområdet som består av dyrka mark. Dette hadde sammenheng med at sammenslåing av Ulstadvegen og Prestegårdsvegen i ett kryss med fylkesvegen skulle vurderes. Dette tiltaket ble utelatt senere i prosessen. Kommunen ba derfor i november 2012 om fritak fra kravet om arkeologisk registrering. Fylkeskommunen frafalt kravet i brev av , men gjorde oppmerksom på at det vil være aktuelt å fremme nytt krav dersom planområdet senere utvides til å omfatte dyrka mark igjen. Endringer av plankart, bestemmelser og beskrivelse Administrasjonen har foretatt enkelte endringer av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse etter at Norconsults oppdrag var fullført. For plankartets del er planområdet utvidet slik at tidligere regulert sammenkobling av Ulstadvegen og Prestegårdsvegen utgår, og endres til jordbruksareal. Dette er i samsvar med dagens situasjon, og med de vurderinger som ligger til grunn for planforslaget. Øst for krysset mellom Prestegårdsvegen og Fv 921 er en del jordbruksareal tatt med fordi det er behov for å se utvidelsen av busslomma i sammenheng med aktuelt kvikkleiresikringstiltak (oppfylling) i dalsøkket langs Fv 921. Det er foreløpig ikke mulig å angi nøyaktig hvor skråningen fra busslomma skal avsluttes. Sikringstiltaket er heller ikke ferdig planlagt. Planbeskrivelsen er tilpasset endringene av plankartet. I bestemmelsene er det først og fremst foretatt en endring av 5, der krav til stabilitet og geoteknisk dokumentasjon ikke lenger stilles generelt, men kun i forbindelse med bygging av busslomma sør for Fv 921. Vurdering Forutsetningene for reguleringsforslaget er ikke konkret beskrevet i kommuneplanen eller andre planer og vedtak. Saken legges derfor fram for formannskapet til behandling før offentlig ettersyn og høring. Planforslaget vil bidra til økt trafikksikkerhet, og inneholder tiltak med beskjedne konsekvenser for berørte, og med moderate kostnader. De fleste tiltakene i planen er for øvrig egnet for søknad om trafikksikkerhetsmidler.

133 NVE har bedt om at geoteknisk dokumentasjon følger med når planforslaget sendes på høring. Slik forslaget foreligger nå, omfatter det meget beskjedne tiltak. Utvidelse av busslomma sør for Fv 921 gir behov for en mindre fylling ut mot dalsøkket langs fylkesvegen. Som nevnt tidligere berører dette aktuelt sikringstiltak i området. Rådmannen har i brev til NVE bedt om at den utvidete busslomma innpasses i sikringsplanen. Tiltakene må med andre ord ses i sammenheng. Det samme gjelder geotekniske vurderinger. Når det gjelder eventuelt behov for registrering av kulturminner, omfatter planområdet nå dyrka mark, men ikke med tanke på utbygging av veganlegg. Eventuelle behov for registrering i forbindelse med nevnte oppfylling antas ivaretatt i detaljplanleggingen av sikringstiltakene. Rådmannen anbefaler at foreliggende planforslag med bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.

134

135 Y Y Y Y Y Y X TEGNFORKLARING Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) Boligbebyggelse X SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) Kjøreveg Fortau Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Holdeplass/plattform Leskur/plattformtak LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL 12-5 NR.5) Jordbruk HENSYNSSONER (PBL 12-6) Sikringsone - Frisikt BESTEMMELSEOMRÅDER (PBL 12-7) Bestemmelseområde - Anlegg og riggområde Juridiske linjer og punkt Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Sikringsonegrense Bestemmelsegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert fotgjengerfelt Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 N Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Prestegårdskrysset X Klæbu kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 40 m Arealplan-ID Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Norconsult/ Klæbu kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune GSU

136 PRESTEGÅRDSKRYSSET KLÆBU KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslaget er datert: Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for kommunestyrets vedtak: 1 AVGRENSNING Regulert område er vist med reguleringsgrense på plankart med plan ID Disse bestemmelsene gjelder for arealet som ligger innenfor plangrensen 2 REGULERINGSFORMÅL I medhold av plan- og bygningsloven 12-5 og 12-6 er planområdet inndelt i arealer med følgende arealformål, hensynssoner og bestemmelsessoner. Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr 1) Boligbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr 2) Kjøreveg (o_v1 - o_v5) offentlig veg Fortau (offentlig) Gang- og sykkelveg ( o_gsv) Annen veggrunn-tekniske anlegg o_avt Annen veggrunn grøntareal o_avg Holdeplass (offentlig) Leskur (offentlig) Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5 nr 5) Jordbruk Hensynssoner (PBL 12-6) Sikringssoner (PBL 12-6, 11-8a) Frisikt Bestemmelser (PBL 12-7) Bestemmelsesområde midlertidig anleggsområde reguleringsbestemmelser

137 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Byggeplan Før anleggsstart skal det utarbeides komplette byggeplaner for hele veglinjen med sidearealer. Planen skal beskrive de enkelte elementer som f eks vegdekke, planting, murer, rekkverk, kabler, ledninger, belysning, fyllinger, skjæringer og sideterreng. Planleggingen kan deles opp ut fra hvilke tiltak som hører sammen. 3.2 Terrengbehandling Nytt veganlegg skal utføres slik at det best mulig blir tilpasset eksisterende terreng og omkringliggende landskap. Skjæringer og fyllinger skal avsluttes inn mot terreng slik at sidearealene får en estetisk god utforming og slik at overgangen mot eksisterende terreng blir så naturlig som mulig. Skråningskanter skal ikke være brattere enn 1:2 ved fortau og bussholdeplass. All toppmasse og undergrunnsjord/ torvjord i ny veglinje, sidearealer og anleggsområder skal tas av, mellomlagres og gjenbrukes i området. Toppmasser og undergrunnsjord skal lagres adskilt. Alle berørte sidearealer skal istandsettes og revegeteres med mest mulig bruk av mellomlagrede vekstmasser. 3.3 Universell tilgjengelighet Busslommer og fortau skal gis universell utforming. 3.4 Kulturminner Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal kulturminnemyndigheten i Sør- Trøndelag kontaktes umiddelbart jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. 3.5 Støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Retningslinjen gjelder både for driftog anleggsfasen. 3.6 Forurensa masse Eksisterende veggrunn og asfalt regnes som forurenset masse og må deponeres på godkjent deponi. Forurenset masse skal håndteres tilfredsstillende. 3.7 Privatrettslige avtaler Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler i strid med denne planen. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Det skal være gjennomført stabiliseringstiltak før arbeid iverksettes ved busslomme sør for fv Etter avsluttet anleggsperiode og senest innen 6 mnd, skal berørte sidearealer revegeteres, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er vist på reguleringsplanen. 5 VILKÅR FOR GJENNOMFØRING BUSSLOMME SØR FOR FV. 921 Det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren. Det må påvises at området er stabilt under anleggsfasen og i etter-situasjonen reguleringsbestemmelser

138 6 VILKÅR I BYGGE-, ANLEGGS- OG DRIFTSPERIODEN Fv. 921 skal i størst mulig grad være åpen for trafikk i anleggsperioden. Det er tillatt med kortere perioder med stengning av vegen over mindre strekninger uten at dette fører til fare for liv og helse. For anleggsstøy skal gjeldende retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet overholdes. Det skal sikres midlertidig mulighet for gående og syklende i anleggsperioden Anleggsgjerder skal settes opp langs vegstrekningen der det skal tas hensyn til gående og syklende. 7 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR 1) 7.1 Boligbebyggelse Arealet skal nyttes til boligbebyggelse. 8 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR 2) 8.1 Kjøreveg (o_v1-5) offentlig veg Områder merket o_v1, o_v2, o_v3, o_v4 og o_v5 skal benyttes til offentlig kjøreveg. 8.2 Privat avkjørsel Private avkjørsler er markert med pil-symbol på plankartene. De skal ivaretas med best mulig tilpasning til terreng og med minimum siktkrav. 8.3 Fortau (offentlig) Området skal brukes til offentlig fortau. 8.4 Gang- og sykkelveg (o_gsv) Område merket o_gsv skal benyttes til offentlig gang- og sykkelveg. 8.5 Annen veggrunn-tekniske anlegg (o_avt) Område merket AVT skal nyttes til rekkverk. 8.6 Annen veggrunn grøntareal (o_avg) Områder merket AVG skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter, murer, støyvoller, støyskjermer, rekkverk, stabiliserende tiltak etc. Det kan tillates oppført mindre bygninger med antennestasjon og tekniske installasjoner knyttet til drift av veganlegget. Mindre vesentlige endringer i skråningsutslaget innenfor områdegrensene kan utføres som følge av uventa forhold, f eks grunnforhold. 8.7 Holdeplass (offentlig) Kollektivholdeplass skal opparbeides som vist på plankart. 8.8 Leskur (offentlig) Leskur til kollektivholdeplass skal settes opp som vist på plankart reguleringsbestemmelser

139 8.9 Fotgjengeroverganger Fotgjengeroverganger merkes opp som vist på plankart. Det skal settes opp ekstra lysstolper ved opphøyd gangfelt. 9 Hensynssoner (PBL 12-6) 9.1 Sikringssoner (PBL 12-6, 11-8a) Frisikt Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 m over plannivå på tilstøtende veg 10 Områdebestemmelser (PBL 12-7) 10.1 Bestemmelsesområde anleggs- og riggområde (midlertidig anleggsområde) Områder som er regulert til midlertidig anleggsområde kan benyttes til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket som f eks lagerplass, mellomlagring av masser i forbindelse med fyllinger og skjæringer, parkering av anleggsmaskiner og terrengtilpasning av sideterreng. Etter avsluttet anlegg opphører bestemmelsen om midlertidig anleggsområde, og området skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som ellers er angitt i plan reguleringsbestemmelser

140 Klæbu kommune Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Planbeskrivelse Sist endret (Klæbu kommune) Oppdragsnr.:

141 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Rev Endringer Klæbu kommune Utarbeidet: GSU Rev. 1 Dato: Beskrivelse: Reguleringsplan for Prestegårdskrysset - Planbeskrivelse Utarbeidet: JHSVE Fagkontroll ASBJ Godkjent ASBJ Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim

142 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen 1.2 Medvirkning 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 Strategiplan Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.2 Kommuneplanens arealdel 2.3 Gjeldende reguleringsplaner 2.4 Konsekvensutredning 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet og avgrensning 3.2 Eiendomsforhold 3.3 Grunnforhold 3.4 Landskap 3.5 Landbruk 3.6 Kulturminner og kulturmiljø 3.7 Naturverdier 3.8 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområde 3.9 Trafikkforhold 3.10 Barns interesser 3.11 Energiforsyning, vann og avløp 3.12 Risiko- og sårbarhet, eksisterende situasjon 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Dimensjoneringsgrunnlag Trafikkanalyse Vegstandard Grøfter/skjæringer/fyllinger Vannhåndtering Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Byggegrenser 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Beskrivelse av området og plankart 5.2 Reguleringsformål 5.3 Beskrivelse av reguleringsplanen Boligbebyggelse Fv Bussholdeplasser Gang- og sykkelveg Fortau Fotgjengerfelt

143 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: Terrengbehandling Frisiktsone Jordbruksareal Risiko- og sårbarhet, ny situasjon 27 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7 Alternativ som er vurdert og forkastet 8 Kilder og vedlegg Vedlegg 1: Adresseliste for berørte parter og offentlige instanser

144 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Sammendrag For Prestegårdskrysset i Klæbu kommune er det utarbeidet et forslag til detaljert reguleringsplan for området med oppstramming av kryss, utbedring av dagens to busstopp, bygging av fortau for å legge til rette for trygg adkomst til bussholdeplass, samt oppgradering av dagens gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 og kryssing av fylkesvegen. Tiltakene som er planlagt vil bidra til å redusere risikoen for ulykker, samt bedre tilgjengelighet til busstopp. Begge busstoppene vil få universell utforming, og en trygg adkomst for gående. Klæbu kommune ønsker å gjøre det attraktivt å bruke kollektivtilbudet for lengre reiser/pendling, og legge til rett for de som går og sykler. I tillegg til å legge til rette med infrastruktur som gang-/sykkelveg, fortau og fotgjengeroverganger vektlegges det holdningsarbeid i skoler. Det er registrert en kvikkleiresone ved planområdet. Risiko og sårbarhetsanalysen peker på at et kvikkleireras vil kunne gi alvorlige ulykker, og medføre stenging av veg og skade på vann- og avløpsnett. Det er derfor stilt krav til stabiliseringstiltak i området. Faren for at dette inntreffer vil derfor være minimal.

145 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 1 Bakgrunn 1.1 HENSIKTEN MED PLANEN Planforslaget for Prestegårdskrysset er utarbeidet av Norconsult AS på vegne av Klæbu kommune. Klæbu kommunes formål med planen er å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Planleggingen er hjemlet etter plan- og bygningsloven I utgangspunktet var det et ønske om å få vurdert en eventuell sammenslåing av kryssene mellom fylkesvegen, Ulstadvegen og Prestegårdsvegen for å få økt trafikksikkerhet. De to kryssene ligger svært tett i dag. Det er sett på flere mulige kryssløsninger for å slå sammen Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. Rundkjøring er fremhevet som den mest trafikksikre løsningen, men det er ikke gått videre med løsningen i samråd med Klæbu kommune pga. kostnader og arealbeslag ved gjennomføring av tiltaket. Tiltakene som foreslås skal kunne innpasses i kommunens investeringsbudsjett. Løsningen skal være nøktern og ikke medføre store inngrep på boligeiendommer. Det er to busslommer på strekningen som ikke oppfyller dagens standardkrav, og som trenger en utbedring. I tillegg skal adkomst til bussholdeplass forbedres med fortauløsning og nye gangfelt. Det er et ønske om å gi et bedre tilbud til gående og syklende ved å utbedre dagens gangsti mellom fylkesvegen og Ulstadvegen. Dette er en del av skolevegen for barn og unge i Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. Kartene på neste side viser området som det skal lages en reguleringsplan for, og omgivelsene rundt området. Planområdet ligger like ved Klæbu sentrum, i et område med tettbebyggelse og areal til landbruks-, natur- og friluftsformål.

146 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 1: Utsnitt av planområdet og plassering i kommuneplanen. Utarbeidet av Klæbu kommune Planforslaget består av (endret av Klæbu kommune): Reguleringsplankart sist datert Reguleringsbestemmelser sist datert Planbeskrivelse med vedlegg sist datert MEDVIRKNING Det ble avholdt oppstartsmøte 16.april 2012 mellom konsulent og Klæbu kommune. Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for Prestegårdskrysset ble sendt ut Til sammen 43 berørte parter og offentlige etater ble forhåndsvarslet i brev Brev og adresseliste ligger vedlagt, se vedlegg I. Igangsetting av planarbeid ble i tillegg kunngjort på kommunens internettsider og i Adresseavisen Informasjonsmøte/åpent møte angående Prestegårdsvegen ble avholdt Til stede var Klæbu kommune, berørte parter og plankonsulent Norconsult. Det ble presentert noen foreløpige skisser samt forslag til trafikksikkerhetstiltak i planområde. Viktige innspill fra beboere langs fylkesvegen var at det ble kjørt i for stor hastighet på vegen, og at en ønsket å få redusert fartsnivået. I tillegg var gangfelt ved gangsti lite synlig. Frist for skriftlige innspill og merknader til planen var Figur 2: Kunngjøring av reguleringsplanoppstart i Adresseavisen Det ble gjennomført en befaring av planområdet med representanter fra Statens vegvesen, Klæbu kommune og konsulenten for å belyse mulige trafikksikkerhetstiltak. For å få klarlagt hvilke geotekniske undersøkelser og analyser som kreves i planområdet ble det avholdt et møte

147 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 med NVE Det er påvist vanskelige grunnforhold og behov for gjennomføring av stabilitetsstiltak alt ved dagens situasjon uten nye tiltak i området. I og med at det i området er gjennomført flere grunnboringer stilles det ikke krav om nye boringer. Før reguleringsplanen kan sendes på høring kreves det en stabilitetsvurdering/analyse av foreslåtte tiltak i planforslaget for å kartlegge eventuelle nødvendige stabilitetstiltak. Det kom inn åtte skriftlige uttalelser etter at planoppstart ble annonsert. Offentlige interessenter Innspill Vurdering NVE, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Enhet for kommunerettet samordning, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Regional utvikling areal og miljø, Planområde ligger i et område med kvikkleiresoner. Det skal foreligge geoteknisk dokumentasjon som viser at planlagte tiltak ikke øker skredfaren før planen legges ut til offentlig ettersyn. Planforslag bør utarbeides med tanke på arealeffektiv utnyttelse for å redusere omdisponering av dyrka mark. Massehåndtering av jord skal ikke redusere kvaliteten til eksisterende dyrka mark. Det må vurderes om foreslåtte tiltak vil kunne medføre økt støy for eksisterende bebyggelse. I tillegg stilles krav om tilfredsstillende håndtering av forurenset masse. Det kreves arkeologisk feltregistrering av planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner) før endelig planvedtak kan fattes. Nødvendige geotekniske vurderinger utføres før reguleringsplanforslaget legges ut til høring. Inngrep i dyrka mark er minimal og kvaliteten opprettholdes i planbestemmelsene 3.2 knyttet til massehåndtering. Bygging av fortau sør for fylkesvegen er vurdert til ikke å bidra med økt støy. Håndtering av forurensa masse er beskrevet i bestemmelsene 3.6. Tiltak som foreslås ligger i områder som er opparbeidet til vegformål, og hvor en derfor ikke kan forvente arkeologiske funn. Behandling av eventuelle arkeologiske funn ivaretas i planbestemmelsenes 3.4.

148 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Andre interessenter Innspill Vurdering Opplysningsvesenets fond (OVF) ved Asplan Viak, Steinar Reimers, Tore Renaa, Tonny Øien, Eldrerådet, Kommunen bør velge løsninger som beslaglegger minst mulig dyrkbart areal for å ivareta aktiv drift av Klæbu prestegard. Berørt areal må erverves. Klæbu kommune bes om å vurdere mulighet for å erverve grunn ved makeskifte. Han ønsker å beholde sin direkte avkjøring fra fylkesvegen, og kommer med flere kritiske momenter i forhold til eventuell avkjøring til bolig via ny gang/sykkelveg. Han foreslår å stenge dagens gangsti og bygge gang/sykkelveg lengre vest, eventuelt kan gangveien beholdes slik den er men bygge opphøyd gangfelt med nedsatt hastighet til 40 km/t. Han ønsker å beholde sin direkte avkjørsel fra fylkesvegen. Adkomst via ny gang-/sykkelveg er ikke ønskelig. I tillegg etterlyser han bedre brøyting ved gangsti og gangfelt. Dagens gangsti foreslås stengt og flyttet nordvest mot Sørborgen. Dagens fartsnivå på fylkesvegen er svært høy. Det vanskeliggjør utkjøring på fylkesvegen, og gir økt støy. Det foreslås flere tiltak for å bedre sikkerheten, som eksempelvis fortau sør for fylkesvegen, nedsatt fartsgrense til 30 km/t, fartsdumper, opphøyde gangfelt, utbedring av bussholdeplass, forbud mot parkering på gang/sykkelveg, kjøreforbud for tungtrafikk på ettermiddagstid og natt. I tillegg blir det påpekt at arbeid med ny hovedveg fra elva til sentrum må tillegges stor vekt. Ulstadvegen bør føres over til Prestegårdsvegen, og fotgjengerfelt bør flyttes fra Ulstadvegen til Prestegårdsvegen Inngrep i dyrka mark er minimal og vil ikke forringe aktiv drift av Klæbu prestegard nevneverdig. Avkjørsel til bolig fra fylkesvegen beholdes i reguleringsplanforslaget. Gangstien opparbeides til gang-/sykkelveg og flyttes ikke vestover. Opphøyd gangfelt er lagt inn i planforslaget. Avkjørsel til bolig fra fylkesvegen beholdes i reguleringsplanforslaget. Gangstien opparbeides til gang-/sykkelveg og flyttes ikke vestover. I reguleringsplanforslaget foreslås kun tiltak som lar seg gjennomføre økonomisk innenfor en kort tidsperiode. Flere av de foreslåtte tiltak er imidlertid delvis tatt med. Det er viktig å få bilistene til å respektere gjeldende fartsgrenser. Fylkesvegen er en åpen offentlig veg, og kan ikke stenges for enkelte kjøretøygrupper. I planforslaget er det kun lagt opp til en oppstramming av eksisterende kryss og ingen sammenslåing av kryss.

149 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 STRATEGIPLAN SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Det foreslås ikke avsatt midler til fv. 921 i strategiplanen. Fylkestinget har imidlertid vedtatt å starte arbeid med fv. 704 til Klæbu. Vegprosjektet vil bidra til kortere, raskere og tryggere veg mellom de to kommunesentrene i Klæbu kommune og Trondheim kommune. I tillegg er det et ønske om å legge til rette for økt kollektivtrafikk i hele fylket. Det er gjennomført et forprosjekt i 2010 for å vurdere universell utforming av eksisterende bussholdeplasser i Trondheimsregionen. De to bussholdeplassene i reguleringsplanforslaget er vurdert i denne sammenhengen, men det er foreløpig ikke avsatt midler til disse. Det planlegges imidlertid å gjennomføre tiltak i kommunene suksessivt de nærmeste årene. 2.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Det foreligger en endelig vedtatt arealplan fra i Klæbu kommune, Arealdelen av kommuneplanen Tiltakene som foreslås i reguleringsplanforslaget ligger innenfor følgende arealformål: Landbruk-, natur-, og friluftsformål samt reindrift (LNFR) Boligbebyggelse Tiltaket ligger like ved hensynssone knyttet til ras- og skredfare. Dette er et område med kvikkleire.

150 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen i Klæbu. Hentet fra Klæbu kommunes karttjeneste. 2.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Det foreligger en reguleringsplan fra 1978 for Gunnartrøa, der Prestegårdsvegen er koblet på Ulstadvegen. I område med gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 foreligger det ingen vedtatt reguleringsplan. Gangstien foreslås oppgradert til gang-/sykkelveg i reguleringsplanforslaget. Reguleringsplanforslaget vil endre deler av reguleringsplanene for Gunnartrøa K , Strøket (Finnmyra øst) K , Strøket (Alt. IIb) Finnmyrområdet K og Finnmyra K

151 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 4: Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i området. Hentet fra Klæbu kommunes karttjeneste. 2.4 KONSEKVENSUTREDNING Reguleringsplanen vil ikke påvirke natur, miljø eller samfunn i vesentlig grad. Tiltakene som foreslås er mindre justeringer av dagens situasjon med utgangspunkt i tiltak knyttet til trafikksikkerhet. Vi har derfor i samråd med Klæbu kommune kommet fram til at det ikke er krav om konsekvensutredninger i henhold til PBL kapittel 4, 4.2, og tilhørende forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009.

152 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 BELIGGENHET OG AVGRENSNING Planområdet starter vel 300 m vest for kryss mellom fv. 921 og fv. 885 i Klæbu sentrum langs fv Sørborgen skole ligger om lag 940 m vest for kryss med Ulstadvegen. Planområdets utstrekning er på vel 500 m, og tiltakene som foreslås ligger i og ved fylkesvegen. Se figur EIENDOMSFORHOLD Sør-Trøndelag fylkeskommune er vegeier for fylkeskommunale veger og Klæbu kommune er vegeier for de kommunale vegene i planområdet. Følgende eiendommer berøres i mer eller mindre grad i forhold til tiltakene som foreslås: Eiendom som berøres i mer eller mindre grad Tiltak 21/4 Ulstadvegen mm 21/31 Ny gang-/sykkelveg 21/49 Ny gang-/sykkelveg 21/27 Ny gang-/sykkelveg 21/48 Ny gang-/sykkelveg 1921/5 Fv /20 Ikke direkte berørt 21/44 Frisiktsone ved Ulstadvegen 21/1 Gårdsbruk dyrka mark 21/292 Ikke direkte berørt

153 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 21/14 Ikke direkte berørt 21/17 Ikke direkte berørt 21/477 Ikke direkte berørt 21/1/9 Frisiktsone ved Lunheimvegen 21/1/14 Frisiktsone ved Lunheimvegen 21/458 Frisiktsone ved Lunheimvegen - buslomme 21/252 Buslomme 21/55 Buslomme 21/10 Ikke direkte berørt 21/56 Frisiktsone ved Forseths veg 21/1/25 Frisiktsone ved Forseths veg 21/479 Ikke direkte berørt 21/1/47 Ikke direkte berørt 3.3 GRUNNFORHOLD Grunnforholdene i planområdet består av hav- og fjordavsetninger med en mektighet på 0,5 m til flere titalls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Reguleringsplanområdet ligger like ved et område som er definert i skredrisikoklasse 4 i forhold til kvikkleire. Det innebærer at det ikke kan utføres tiltak i nærheten av dette området uten at det foreligger en rapport som sier noe om hvordan foreslåtte tiltak påvirker områdestabiliteten. Det er utført flere boringer i området, som gir en god dokumentasjon på grunnforholdene i planområdet. Det øverste laget på 4-5 m består av friksjonsjord, og det er 5-10 m ned til kvikkleire. For å komme innenfor gjeldende sikkerhetskrav ved dagens situasjon må det gjennomføres stabiliserende tiltak med fylling langs fylkesvegen i planområdets østre del. Før andre tiltak kan påbegynnes er det et krav om at stabilitetstiltak er gjennomført. Området skal være stabilt under hele anleggsfasen og i etter-situasjonen.

154 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Ved nye tiltak i området skal behov for nye stabilitetstiltak vurderes (motfylling eller eventuell nedskjæring). Ny situasjon og foreslåtte stabilitetstiltak skal beregnes for å dokumentere sikkerheten i området. Figur 5: Kartutsnitt fra Skrednett som viser område med kvikkleire og skredfare 3.4 LANDSKAP Planområdet ligger i et ravinelandskap. Store deler av området domineres av tettbebyggelse. Fv. 921 framstår som en tydelig avgrensning av Klæbu sentrum mot sør. Klæbu prestegård ligger på en høyde sør for planområdet og oppleves som et landemerke, pga. god synlighet. Det er store jorder som åpner opp landskapet. Dette gir et vakkert kulturlandskap. 3.5 LANDBRUK Dyrka mark sør for fv. 921 er godt egnet til grasproduksjon. Jordene kan også benyttes til korn- og potetdyrking. Dyrka marka er tørkeutsatt, og for jordet øst for Prestegårdsvegen anbefales det at deler av marka alltid er grasdekt pga. svært stor erosjonsrisiko. 1 1 Informasjon hentet fra AREALIS, tema Skog og Landskap

155 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 6: Kart som viser erosjonsrisiko, hentet fra Arealis- tema Skog og Landskap 3.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I planområdet er det ikke registrert verneverdige kulturminner eller kulturmiljø i Riksantikvarens database Askeladden. Klæbu prestegård fra 1800-tallet er vedtaksfredet og ligger ved Prestegårdsvegen. Avstanden mellom planlagte tiltak og Klæbu prestegård er om lag 250 m. 3.7 NATURVERDIER Innenfor planområdet er det i dag i hovedsak veggrunn og opparbeidede boligeiendommer. Det er noe dyrka mark mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. Det er ikke registrert noen truede eller sårbare arter i området i AREALIS. 3.8 REKREASJONSVERDI/ REKREASJONSBRUK, UTEOMRÅDE Prestegårdsvegen benyttes i noen grad som turveg. Dette er en asfaltert veg som ikke er spesielt tilrettelagt for gående eller syklende. Det er skogsområde sør-vest og vest for Prestegården med stier og gode turmuligheter og med adkomstmuligheter til Nidelva. Dette er et område som benyttes pga. nærhet til Klæbu sentrum. 3.9 TRAFIKKFORHOLD Klæbu kommune er nabokommune til Trondheim, og det medfører mange pendlere fra Klæbu til Trondheim. Av litt over 3000 sysselsatte, arbeider ca utenom kommunen (2011). Omtrent 460 personer pendler inn til Klæbu. Antall sysselsatte i Klæbu er vel Planområdet ligger like ved Klæbu sentrum, og fv. 921 forbinder Klæbu med andre nabokommuner, og er en viktig veg for de som arbeidspendler til og fra Klæbu kommune.

156 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Langs fv. 921 er det opparbeidet gang-/sykkelveg på nordsiden av fylkesvegen. Gang-/sykkelveg er adskilt fra kjørebane med rekkverk. Sørborgen skole ligger vest for planområdet, og barn bosatt på sørsiden av fylkesvegen må krysse vegen. Det er få oppmerkede fotgjengeroverganger på strekningen. Det er mange private avkjørsler og flere kommunale veger langs fv. 921 som krysser gang/- sykkelvegen BARNS INTERESSER Alle barn bosatt i Ulstadvegen og Prestegårdvegen sokner til Sørborgen skole som ligger vest for planområdet. Ved Sørborgen skole ligger Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen med tilhørende kunstgressbane. Skoleområdene og idrettsanlegget benyttes både til organisert trening og til fri lek. I Klæbu sentrum er det butikker, bibliotek og annen sentrumsaktivitet som "lokker". Flere barnehager er lokalisert i og ved sentrum. Avstanden mellom bolig og skolene/idrettsplass/klæbu sentrum er mellom 1-2 km. Det innebærer at det er gang-/sykkelavstand til de fleste aktiviteter, og en bør legge til rette gode og trygge løsninger for de som går og sykler. I dag er det kun to gangfelt på planstrekningen, ved Ulstadvegen og ved gangsti lengre vest. Barna må krysse fylkesvegen for å kunne benytte etablert gang-/sykkelveg nord-øst for fylkesvegen. For barn som går langs Prestegårdsvegen innebærer det at de krysser over fylkesvegen utenfor oppmerket gangfelt, eller at de går på skulder langs fylkesvegen til kryss med Ulstadvegen. Figur 7: Gangfelt ved Ulstadvegen

157 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 8: Gangfelt ved gangsti 3.11 ENERGIFORSYNING, VANN OG AVLØP Belysning Fylkesvegen er belyst i dag. Lysmastene er plassert på utsiden av gang-/sykkelvegen. De kommunale vegene i planområdet er også belyst. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for lysanlegg langs fylkesveg, mens Klæbu kommune har ansvar for belysning av det kommunale vegnettet. Ledningsnett Ledningsnett for vann og avløp går i/langs Ulstadvegen og går på sørsiden av fylkesvegen. Øst for Prestegårdsvegen krysser vannledning fylkesvegen og ligger på østsiden av Lunheimvegen.

158 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Figur 9: Kummer på østside av Prestegårdsvegen Trafikk Klæbu kommune har en målsetning om å redusere sine klimagassutslipp med vel tonn fram til For å nå dette målet har Klæbu kommune pekt på behov for å redusere utslipp fra trafikk og landbruk. Det er transport som er den største bidragsyteren av klimagassutslipp. Et viktig tiltak for å redusere biltrafikk er å motivere innbyggere til å benytte kollektivtilbud med park & ride i sentrum, sykle og samkjøre. I tillegg ønsker kommune å legge til rette arealbruk i kommunen for å redusere vekst i trafikk ved fortetting i og rundt sentrum, og lokalisere næringsetablering med utgangspunkt i minimal transport. Klæbu kommune ønsker å samarbeide med skolene i kommunen om holdningskampanjer. Det er et ønske å få elever og foreldre til å bruke sykkel eller gå til og fra skolen. Henting og bringing med bil vil øke trafikken i og rundt skolene, og dermed øke risikoen for at en ulykke inntreffer RISIKO- OG SÅRBARHET, EKSISTERENDE SITUASJON For strekningen er det sannsynlig at det inntreffer ulykker. Det er derfor det skal gjennomføres trafikksikkerhetstiltak i området. Trafikkmengden i dag vil kunne gi støy, og det er boliger tett opptil fylkesveg. Tiltakene som foreslås vil ikke øke dagens trafikk eller støynivå. Reguleringsplanområdet ligger like ved et område som er definert i skredrisikoklasse 4 i forhold til kvikkleire. Et kvikkleireras vil kunne gi alvorlige ulykker, og medføre stenging av veg og skade på vann- og avløpsnettet.

159 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Trafikkanalyse Fv. 921 har en fartsgrense på 50 km/t på planstrekningen med en gjennomsnittlig trafikkmengde vest for Prestegårdskrysset på 3440 kjt/døgn og 5910 kjt/døgn øst for krysset. Langs fylkesvegen er det etablert en bred gang-/sykkelveg med rekkverk mot vegen. Kommunale veger: Ulstadvegen benyttes som adkomst for ca. 75 boliger. Det er mulig fortetting langs vegen, anslagsvis ytterligere 15 boliger. Prestegårdsvegen er naturlig biladkomst til ca. 60 boliger, kirke og kirkegård Ved å legge til grunn at en bolig har en turproduksjon på 2,5-5 bilturer pr. døgn vil trafikken variere mellom bilturer pr. døgn. Vegbredde på de to kommunale vegene er 6 m (5 m kjørefelt og 0,5 m skuldre). Fartsgrensen på de to lokale vegene er 30 km/t og det forutsettes at de som går eller sykler bruker kjørebanen. Figur 10: Langsgående gang-/sykkelveg med gjerde

160 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Ulykker Det er tre ulykker som er registrert i perioden innenfor planområdet. To av ulykkene er skjedd mellom sykkel og personbil, og er lokalisert til kryss med Lunheimvegen og Prestegårdsvegen. Den tredje ulykken er lokalisert ved Forseths veg, påkjørsel bakfra på rettstrekning mellom to personbiler. Det var sju personer involvert i ulykkene, hvorav fem personer ble lettere skadd. Figur 11: Kartutsnitt som viser lokalisering av ulykker i perioden Vegstandard Fv. 921 er en viktig veg i Klæbu kommune, og er en viktig forbindelse mot Trondheim kommune og Melhus kommune. Fylkesvegen er en hovedveg og skal dimensjoneres etter vegstandard S1 med vegbredde 8,5 m, jf. Håndbok 017 Veg og gateutforming ved bygging av ny veg. De kommunale vegene er samleveger og dimensjoneres etter vegstandardklasse Sa1 med vegbredde 6,0 m i tråd med Håndbok Grøfter/skjæringer/fyllinger Det er lagt til grunn skråninger på 1:2 både for fyllinger/grøfter for gang-/sykkelveg, fortau og busslomme.

161 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: Vannhåndtering Dagens overvannssystem benyttes med langsgående grøfter Fartsnivå og framtidige fartsgrenser Fv. 921 har 50 km/t på strekningen innenfor planområdet. Ved sentrum er fartsgrensen 40 km/t. Det er et ønske fra Klæbu kommune å redusere fartsgrensen til 40 km/t på hele strekningen. Dette er noe Klæbu kommune vil arbeide videre med. Ved reduksjon av fartsgrensen til 40 km/t vil det være aktuelt å innføre flere humper på strekningen for å redusere hastigheten på strekningen Byggegrenser Byggegrensene ligger utenfor planområdet og framgår delvis av gjeldende reguleringsplaner, med varierende avstander til senterlinje i vegene. I uregulerte områder gjelder veglovens bestemmelser. I sistnevnte områder vil utbygging og avstand til veg bli fastlagt gjennom dispensasjonsvedtak eller ny reguleringsplan.

162 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG PLANKART Fig 11 viser plankart for Prestegårdskrysset (endret av Klæbu kommune) Figur 12 Plankart til reguleringsplan for Prestegårdskrysset. Det er utarbeidet en teknisk skisse i forkant av reguleringsplan som grunnlag for utarbeidelse av plankart, se vedlegg REGULERINGSFORMÅL Planområdet utgjør totalt: 23,7 daa Planen er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr 1)

163 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Boligbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr 2) Kjøreveg offentlig veg Fortau (offentlig) Gang- og sykkelveg Annen veggrunn-tekniske anlegg Annen veggrunn grøntareal Holdeplass (offentlig) Leskur (offentlig) Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5 nr 5) Jordbruk Hensynssoner (PBL 12-6) Sikringssoner (PBL 12-6, 11-8a) Frisikt Bestemmelser (PBL 12-7) Midlertidig anleggsområde 5.3 BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANEN Boligbebyggelse Fv. 921 Det er avsatt areal til boligbebyggelse på begge sider av gangveg mellom Ulstadvegen og fv. 921 og langs en kort strekning av fv Langs samme areal er det avsatt midlertidig anleggsområde. Hensikten med dette er at det vil bli nødvendig i anleggsperioden å ta i bruk arealet for å få opparbeidet gang- og sykkelveg, bl. a til grøfter og lagring av masse. Arealene skal etter anleggsperiodens slutt tilbakeføres til boligeiendom i istandsatt stand. Ved krysset mellom Ulstadvegen og fv. 921 er deler av gnr. 21/44 tatt med i planen. Hensikten med dette er å foreta justeringer av eiendomsgrensene i området i samsvar med dagens arealbruk. Arealene som reguleres til nytt tomteareal og veg/annen veggrunn er omtrent like store. (tilføyd av Klæbu kommune) For å bedre sikkerheten langs vegstrekningen er det i planen foreslått å oppgradere og stramme opp bussholdeplassene, opparbeide gang- og sykkelveg, ny fortauløsning, fotgjengeroverganger samt bedre sikt i kryss og avkjørsler.

164 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Fv. 921 og fire offentlige avkjøringer fra denne, er vist som kjøreveg på plankartet. Kapittel 4 om vegstrekningen sier noe om standard og tverrsnitt på vegen. Innenfor plangrensen opprettholdes dagens 12 private avkjørsler. Disse er vist på plankartet med piltegn, og ivaretar ønske fra fylkesvegens naboer om å opprettholde deres direkte avkjørsel fra fv Ved eventuell senere fortetting må det påregnes krav om avkjørsel fra Ulstadvegen. Kommunen vil arbeide videre med å få nedjustert hastigheten på fv. 921 til 40 km/t. Dette er et viktig tiltak som vil bedre trafikksikkerheten i området. For å få redusert reell hastighet på fylkesvegen skal det vurderes etablering av fartshump på strekningen. På veger med 50 km/t anbefales det humper hver 150 m. Humper i busstraseer bør plasseres nær holdeplasser, hvor bussene uansett holder lav fart. Fartsdempende tiltak skal være godt synlig, og det er derfor viktig med god belysning. Figur 13: Eksempelskisser på ulike humper fra HB 072 Fartsdempende tiltak Bussholdeplasser Det er avsatt areal til oppstramming og oppgradering av to holdeplasser (markert med brunt på plankartet), en på hver side av veien. Plankartet viser også plassering av leskur i tilknytning til disse. Leskur er plassert på utsiden av fortau og gang-/sykkelveg. Busslommer skal gis universell utforming i tråd med Statens vegvesens håndbok 232 "Tilrettelegging for kollektivtransport på veg" Gang- og sykkelveg Fortau Dagens gangsti mellom Ulstadvegen og fv. 921 helt i planområdets vestre del skal oppgraderes og opparbeides til gang- og sykkelveg med asfaltert vegbredde på 3 m og skulder på 0,25 m. Langs sørvestre del av fv. 921, et kort stykke til hver side for avkjørsel til Prestegårdsvegen, er det avsatt fortau. Fortau skal gis universell utforming. Fortauet er asfaltert i en bredde på 3,0 m, og adskilt fra veg med kantstein.

165 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: Fotgjengerfelt Det er avsatt fire fotgjengerfelt for å få sikret forbindelsene på tvers mellom fortau og gang- og sykkelveger. To er avsatt i nærheten av bussholdeplassene, et over Prestegårdsvegen og et i forlengelsen av gang- og sykkelvegen mellom Ulstadvegen og fv Gangfelt merket A er foreslått opphøyd og skal belyses spesielt. Figur 14: Utsnitt av teknisk skisse, opphøyd gangfelt er merket med A Terrengbehandling For at tiltaket skal tilpasses omgivelsene så godt som mulig er det stilt krav om god estetisk utforming og gode overganger mot eksisterende terreng. Veger, gang- og sykkelveg, busslommer og fortau skal tilpasses omgivelsene, som er dyrkamark og hager. Det er derfor avsatt areal til "annen veggrunn". Dette er grøntareal som skal opparbeides og tilsås. Det er lagt til grunn skråningskanter på 1:2 ved fortau og bussholdeplass. Skråningsutslag er regulert til annen veggrunn - grøntareal. Det er lagt vekt på at toppmassen skal ivaretas og brukes ved revegetering. Planen har en rekkefølgebestemmelse som stiller krav til at berørte sidearealer skal revegeteres, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er gitt i reguleringsplanen etter anleggsperiodens slutt og seinest innen 6 mnd Frisiktsone For å sikre god sikt i kryss er det avsatt hensynssoner - frisiktsoner. Det er avsatt frisiktsone på alle offentlige veger og ny gang-/sykkelveg. Bestemmelsen sier at det ikke skal være sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 m over plannivå på tilstøtende veg i disse sonene Jordbruksareal (tilføyd av Klæbu kommune) Jordbruksareal på begge sider av krysset mellom Prestegårdsvegen og fv. 921 er tatt med i planforslaget. Dette har sammenheng med to forhold: Tidligere regulert sammenkobling av Ulstadvegen og Prestegårdsvegen til ett kryss utgår vegarealet endres nå til jordbruksareal, i samsvar med dagens situasjon

166 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 I forbindelse med sikring av kvikkleiresonen i sentrumsområdet skal dalsøkket øst for krysset fylles opp dette medfører at byggingen av busslomma må ses i sammenheng med oppfyllingen 5.4 RISIKO- OG SÅRBARHET, NY SITUASJON For strekningen er det sannsynlig at det inntreffer ulykker, men ved gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i området reduseres ulykkesrisikoen. Tiltakene som foreslås vil ikke påvirke trafikkmengden eller støynivå. På fylkesvegen er det lagt opp til en opphøyd fotgjengerovergang med ekstra belysning, samt oppmerking av to fotgjengeroverganger ved Prestegårdsvegen og ved Ulstadvegen. Det er en ekstra kryssing i forhold til i dag. Busslommene forbedres slik at de får en tilfredsstillende standard og adkomst. Fortau etableres mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen for å skille myke og harde trafikanter. Dagens gangsti utbedres og asfalteres. Reguleringsplanområdet ligger like ved et område som er definert i skredrisikoklasse 4 i forhold til kvikkleire. Det er derfor stilt krav til stabiliseringstiltak i området, slik at faren for at dette inntreffer er minimal. Det kan ikke utføres tiltak i området uten at det foreligger en rapport som sier noe om hvordan foreslåtte tiltak påvirker områdestabiliteten.

167 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Virkningene av tiltakene er knyttet til opparbeidelse av dagens gangsti til gang-/sykkelveg, utbedring av bussholdeplass og fortauløsning mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen. De foreslåtte tiltakene berører i liten grad dyrka mark, og private boligeiendommer. Tiltakene vil bidra til økt trafikksikkerhet. Et gangfelt vil opphøyes og det settes opp ekstra belysning. Opphøyd gangfelt vil sammen med humper få ned hastigheten. Dette vil bidra til reduksjon i ulykkesrisikoen. Ved bruk av humper kan ulykkesrisiko reduseres med inntil 40 pst. Tiltaket vil gi en tryggere og sikrere skoleveg. Adkomst til boliger får økt sikkerhet. Det legges vekt på å få bedret sikkerhet ved kryssing av fv. 921, samt gjøre det mer attraktivt å sykle og gå til skole, sentrum, barnehage, idrettsområde og friluftsområder. Kollektivtilbud bedres med god og trygg adkomst samt universell utforming av busslommer. Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke forverrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet skal som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Opphøyd gangfelt kan gi noe økt støy. Dette oppveies av mindre hastighet. Tiltakene vil i så måte ikke bidra til økt støynivå. Det stilles derfor ikke krav om støykartlegging. Dersom det oppstår situasjoner med økt støy i forbindelse med anleggsperioden eller driftsperioden er det stilt krav om at dette skal håndteres etter retningslinje fra Miljøverndepartementet T Utvidelsen vil ikke ha negative virkninger på landskapsmessige kvaliteter, naturverdier eller kulturminner i området.

168 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 7 Alternativ som er vurdert og forkastet Eksisterende reguleringsplan med sammenkobling av Prestegårdsvegen og Ulstadvegen Det ble sett på flere løsninger for Prestegårdskrysset. Basert på eksisterende reguleringsplan for området ble det skissert opp en løsning der Prestegårdsvegen ble flyttet vestover mot Ulstadvegen. En slik løsning vil gi to forskjøvne t-kryss, og vil være en forbedring av trafikksikkerheten i området. Det er viktig for de som går og sykler å få en god kobling mellom sentrum og Prestegårdsvegen. Ny løsning kan dermed bli oppfattet som en omvei, og en må vurdere om eksisterende veg skal opprettholdes som gangvei. Klæbu kommune valgte å ikke gå videre med løsningen. Det er ikke gitt at eksisterende veg skal tilbakeføres til dyrka mark. Tiltaket vil være forholdsvis kostbart samt redusere dyrka areal. Figur 15: Prestegårdsvegen koblet sammen med Ulstadvegen Rundkjøring En rundkjøring som samler de tre kommunale vegene og fylkesvegen vil være den mest trafikksikre løsningen. Rundkjøringen vil medføre inngrep i hager, omlegging av flere veger som til sammen vil gi større kostnader enn to forskjøvne t-kryss. Det er ikke valgt å gå videre med løsningen pga. kostnad og inngrep i private hager.

169 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Flytting av busslomme mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen Det er liten plass mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen til busslomme. Innkjøring og utkjøring til holdeplass vil måtte bruke begge kryssområdene. Det er spesielt problematisk i forhold til Ulstadvegen, da det kan oppstå konflikt mellom buss som skal stoppe og bil som venter på å kjøre til venstre ut på fv Det er ikke valgt å gå videre med denne løsningen pga. plassmangel og økt ulykkesrisiko. Figur 16: Busslomme mellom Ulstadvegen og Prestegårdsvegen Gangsti mellom Ulstadvegen og fylkesvegen stenges Det er gitt innspill fra enkelte berørte huseiere om at dagens gangsti fjernes, og flyttes vestover i retning Sørborgen. Gangstien er viktig som skoleveg for mange i Ulstadvegen, og i forbindelse med kryssing av fylkesvegen mellom boligområdene. En ny sti eller gang- og sykkelveg lenger mot vest kan for så vidt være positivt, men kan ikke bygges med gode stigningsforhold, og vil dermed kun være et supplement. Tiltak som ikke krever store investeringsmidler Trafikkrestriksjoner regulering av trafikk Kommunen kan vurdere å legge til grunn restriksjoner på vegsystemet nord for fylkesvegen for å få mindre trafikk i Prestegårdskrysset. Ved å regulere Lunheimvegen til kun ensrettet trafikk i krysset kan trafikkmengden reduseres og det vil bedre trafikksikkerheten i området. Det er imidlertid vanskelig å realisere en slik løsning, da Lunheimvegen er en boliggate med mange avkjørsler og med transport til/fra barnehage i området. Avkjørselssanering mot fv. 921 Avkjørselssanering vil kunne bidra til å øke trafikksikkerheten i området. Dette vil kreve noe inngrep i private hager, samt at gang-/sykkelveg også kan benyttes som adkomst til et fåtall boliger. Gang- /sykkelvegen er en viktig skoleveg, og det er ikke valgt å gå videre med løsningen i denne omgang.

170 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 Nedsettelse av fart Ved å sette ned hastigheten på strekningen vil ulykkesrisikoen reduseres, mens reisetiden vil øke. Fv. 921 er en viktig veg i kommunen og framkommelighet må avveies mot trafikksikkerhet. Klæbu kommune skal jobbe videre med å få redusert fartsgrensen fra 50 km/t til 40 km/t. Det er ikke en forutsetning som er innarbeidet i reguleringsplanforslaget.

171 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 8 Kilder og vedlegg atb.no. (2012, 03 22). Hentet fra Direktoratet for naturforvaltning. (2012). Naturbase. Hentet fra Naturbase: Google. (2012). Kart og bildeportal. Hentet fra Klæbu kommune. (2011). Hovedplan for vannforsyning. Klæbu kommune. Klæbu kommune. (u.d.). Kommuneplanens arealdel Klæbu kommune. NVE. (2012). Skrednett. Hentet fra Skrednett: Statens kartverk. (2012, 9 25). Arealis - arealinformasjon. Hentet fra Arealis: Statens vegvesen. (2006). Håndbok 072 Fartsdempende tiltak. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Statens vegvesen. (2008). Håndbok 017. Veg og gateutforming. Statens vegvesen. (2011). Nasjonal vegdatabank, NVDB. Statens vegvesen. (2012). Kartportal med data knyttet til vegnett. Hentet fra TØI. (2006). Trafikksikkerhetshåndboken. TØI. (2012). Tiltakskatalog.no. Hentet fra Tiltakskatalog.no Transport, miljø og klima. Utdanningsdirektoratet. ( ). Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Vedlegg: Vedlegg 1: Adresseliste for berørte parter og offentlige instanser Vedlegg 2: Teknisk plan Vedlegg 3: Risiko og såbarhetsanalyse Vedlegg 4: Kostnadsvurdering

172 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, Klæbu kommune Revisjon: 0 VEDLEGG 1: ADRESSELISTE FOR BERØRTE PARTER OG OFFENTLIGE INSTANSER 43 berørte parter og offentlige etater ble forhåndsvarslet i brev Disse er: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 MOLDE Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Region Midt-Norge, Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Sør-Trøndelag politidistrikt, KLÆBU lensmannsdistrikt, Postboks 63, 7541 KLÆBU Barnerepresentanten Eldrerådet i Klæbu Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne AtB, Postboks 3408, 7417 Trondheim TrønderEnergi Nett AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 TRONDHEIM Telenor, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 BERGEN Lauvåsen velforening, v/karl H. Brox, Ulstadv KLÆBU Finnmyra velforening, v/geir Brænd, Ordf. Johan Nerviks v KLÆBU Klæbu Bondelag, v/jan Egil Tillereggen, 7540 KLÆBU Opplysningsvesenets fond, Postboks 535 Sentrum, 0105 OSLO Advokatfirmaet Harris DA, Pb Sandviken, 5835 BERGEN Forpakter Jarle Martin Gundersen, Klæbu prestegård Kjell J. Ulstad, Vinterlebakken 2 B, 7540 KLÆBU Nanti Bryn, Ulstadv. 43, 7540 KLÆBU Ann Kristin Dolmset, Ulstadv. 45 A, 7540 KLÆBU Renate T. og Øystein Svinning, Ulstadv. 45 B, 7540 KLÆBU Arild Hjertø, Saupstadringen 17 B, 7078 SAUPSTAD Anne Britt Lund, Wessels g. 17 A, 7043 TRONDHEIM Therese Karlsen og Marius Røsegg Alexander, Var-Lak, 7540 KLÆBU Reidun Ulstad Hovde, Ulstadv. 46, 7540 KLÆBU Erling Jensen, Eventyrv. 51, 7056 RANHEIM Hans Petter Jensen, Ulstadv. 40 A, 7540 KLÆBU Reza Monajemi, Ulstadv. 40 B, 7540 KLÆBU Oddvar Egil Åreide, Ulstadv. 42, 7540 KLÆBU Steinar Reimers, Reistad, 7540 KLÆBU Tore Renaa, Postboks 58, 7541 KLÆBU May Britt Sagøy Fischer og Leif Otto Fischer, Lunheimv. 1, 7540 KLÆBU Kari Buklev, Lunheimv. 1 B, 7540 KLÆBU Kristin Resell Gundersen, Lunheimv. 2 A, 7540 KLÆBU Asle Martell Hegstad, Lunheimv. 2 B, 7540 KLÆBU Wenche Hansen og Tonny Øien, Postboks 66, 7540 KLÆBU Linda S. Andersen Overvik og Stig Strøm Overvik, Hesteskoen 1 C, 7540 KLÆBU Sangiam Lofthus, Hesteskoen 1 D, 7540 KLÆBU Chris Merete Løvseth, Forseths veg 1 A, 7540 KLÆBU Jan Bye, Forseths v. 1 B, 7540 KLÆBU Svenn Inge Sellesbakk, Forseths v. 2, 7540 KLÆBU Synnøve Samdal Meland og Endre Meland, Postboks 22, 7541 KLÆBU Bjøm Kristian Lervold, Dalav. 6, 7540 KLÆBU

173

174 Klæbu kommune Risiko og sårbarhetsanalyse Prestegårdskrysset Oppdragsnr.:

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag

Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag Vedlegg 2: Forslag til ny felles renovasjonsforskrift Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Melhus kommunestyre xxx, Klæbu kommunestyre

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Slutt: 19.20

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Slutt: 19.20 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 21.03.2013 Tid: 16.00 Slutt: 19.20 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 21.03.2013 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 30.01.2019 Tid: 16:30 MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 12:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 12:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.02.2013 Tid: 09.20 Slutt: 12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 16:00 Slutt: 20.00

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 16:00 Slutt: 20.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 16:00 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid: 12:00 Slutt: 13.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid: 12:00 Slutt: 13.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid: 12:00 Slutt: 13.45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE NITTEDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE Fastsatt av Nittedal kommunestyre den 30.04.2001 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall 26 tredje ledd,

Detaljer

Unntatt offentligheten

Unntatt offentligheten Unntatt offentligheten Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 04.02.2010 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19.10

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 22.04.2010 Tid: 16:00 Slutt: 19.10 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede. Forfall:

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE TJENNESTE

FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE TJENNESTE SØNDRE LAND KOMMUNE Dato... 02.12.2011 Vår Ref... MB-12029/11 Arkiv... M40 Saksnr... 11/1418 Deres Ref... FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 30.01.2019 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 16.45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 16.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 26.02.2015 Tid: 16:00 Slutt: 16.45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2015/2209-1 Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet

MØTEINNKALLING Eldrerådet Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 05.12.2018 Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Eldrerådet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4222. Formannskapet 17.11.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4222. Formannskapet 17.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4222 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 17.11.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 02.11.2015 Forslag til vedtak:

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FET KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FET KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FET KOMMUNE Fastsatt av Fet kommunestyre den 7. mars 1994 i K-sak 15/94 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 tredje ledd, 30 annet

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.01.2019 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SØRUM KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SØRUM KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SØRUM KOMMUNE (Fastsatt av Sørum kommunestyre den 03.09.2008 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30 annet og tredje

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 16.03.2017 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE Fastsatt av Lørenskog kommunestyre den 02.06.04, sak 55/04, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 første og fjerde

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 15.30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 15.30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 21.01.2010 Tid: 12.00 Slutt: 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 27.11.2012 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS

B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret i TrønderEnergi AS 08.02.2013 B 4/13 Forslag til vedtak Framlagte forslag til vedtak ble vedtatt med tillegg

Detaljer

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Møteinnkalling ekstrtaordinært møte

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Møteinnkalling ekstrtaordinært møte FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, 04.04.2013 19.00 Frøya herredshus Saksliste Møteinnkalling ekstrtaordinært møte Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Klæbu kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.11.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Slutt: 19.50

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Slutt: 19.50 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 30.05.2013 Tid: 16.00 Slutt: 19.50 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 22 til stede. Kirsti Tømmervold

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.11.2015 Tid: 14:45 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den 30.01.2002, i medhold av lov av 13.

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M50 &13 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN FOR DRAMMENSREGIONEN

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M50 &13 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN FOR DRAMMENSREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M50 &13 Arkivsaksnr.: 05/3020-4 Dato: * ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN FOR DRAMMENSREGIONEN SAK TIL : Bystyrekomite for byutvikling og Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 29.08.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: Til stede på møtet

Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: Til stede på møtet Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 18.11.2010 Tid: 16:00 Slutt: 18.15 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede. Forfall:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:40 Slutt: 16:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:40 Slutt: 16:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: 12:40 Slutt: 16:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT For kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer. Forskriften gjelder fra 1. juli 2017 og avløser forskrift datert 1. juli 2014.

Detaljer

Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til

Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til Nes Kommune Møteinnkalling Kommuneplanutvalget Dato: 24.01.2018 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, veslesalen Arkivsak: 15/01242 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32068300 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:40 Slutt: 13:30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:40 Slutt: 13:30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2011 Tid: 12:40 Slutt: 13:30 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.12.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.12.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.12.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.12.2017 Tid: 09:00 Slutt: 11:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEINNKALLING Valgnemnda

MØTEINNKALLING Valgnemnda Klæbu kommune MØTEINNKALLING Valgnemnda Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.08.2016 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 24.06.2009 Tid: kl. 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 11.15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 11.15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 18.04.2013 Tid: 09.00 Slutt: 11.15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ - NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 18:35

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ - NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 18:35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ - NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2018 Tid: 16:30 Slutt: 18:35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 21:10

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 21:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 12.11.2015 Tid: 16:00 Slutt: 21:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 06.06.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 03.10.2013 Tid: 16.00 Slutt: 17.50

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 03.10.2013 Tid: 16.00 Slutt: 17.50 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 03.10.2013 Tid: 16.00 Slutt: 17.50 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 29.08.2019 Tid: 09:00 Slutt: 10:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet TILLEGGSSAKSLISTE

MØTEINNKALLING Formannskapet TILLEGGSSAKSLISTE Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 03.04.2014 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Formannskapet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall

Forskrift for husholdningsavfall Forskrift for husholdningsavfall For kommunene: Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Tilsluttet: Interkommunalt Renovasjonsselskap for Midt- og Aust-Telemark (IRMAT AS) Lovhjemmel: Fastsatt av kommunestyrene

Detaljer

Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. 1 Målsetting

Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. 1 Målsetting Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. 1 Målsetting 2 Virkeområde Forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall,

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 25/11 08/769 REVIDERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR AGDENES KOMMUNE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 25/11 08/769 REVIDERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR AGDENES KOMMUNE Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.04.2011 Tid: Kl. 12.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.01.2017 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellene nedenfor. Ettersom den nye forskriften erstatter

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Detaljregulering for Flatheim - felt B4 Kommunestyret Møtedato: 20.06.2013 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/13 Kommunestyret 20.06.2013 50/13 Formannskapet 06.06.2013 Kommunestyrets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 13.10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 13.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13.10 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE Fastsatt av Enebakk kommunestyre den 9. desember 2002 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 tredje ledd, 30 annet og

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER. KLÆBU KOMMUNE KNM KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Klæbu kommunestyre den 18.06.2001,

Detaljer

Kommunal forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall m.v. og for gebyr av denne tjenesten.

Kommunal forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall m.v. og for gebyr av denne tjenesten. Kommunal forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall m.v. og for gebyr av denne tjenesten. Ørland kommune, 01.12.2009 Vedtatt av kommunestyret den 17.12.2009, i medhold av lov av 13. mars

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. juli 2018 kl. 13.40 PDF-versjon 9. august 2018 13.06.2018 nr. 1193 Forskrift for

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.45 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Fastsatt av kommunestyret i

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Forskrift for kommunal renovasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.05.2013 Sak: 74/13 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/53632 VEDTAK: Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 18/13 12/363 FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV HEGG II, GNR.9 BNR.5-2. GANGS BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 18/13 12/363 FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV HEGG II, GNR.9 BNR.5-2. GANGS BEHANDLING Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.04.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/ Side 1 av 5 sider Meråker kommune Arkiv: 2016001 Arkivsaksnr: 2016/98-7 Saksbehandler: Bjørn Gunnarsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/16 02.06.2016 Planid 2016001 Reguleringsplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Selbu kommune Arkivkode: 255 Arkivsaksnr: 2008/1093-160 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13.01.2015 Kommunestyret 19.01.2015 Emisjon TrønderEnergi AS

Detaljer

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Ole Christian Øvrebø L.nr.: 3508/2018 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1.

Detaljer

UTKAST - Renovasjonsforskrift FOR MEDLEMSKOMMUNER I MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP IKS

UTKAST - Renovasjonsforskrift FOR MEDLEMSKOMMUNER I MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP IKS 2018 UTKAST - Renovasjonsforskrift FOR MEDLEMSKOMMUNER I MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP IKS Innhold Kapittel 1 - Generelle bestemmelser... 2 1-1 Formål... 2 1-2 Virkeområde... 2 1-3 Retningslinjer til forskriften...

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 23. mars 1994 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 27 annet ledd, 30 annet og tredje ledd, 34

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 17.11.2011 Tid: 16:00 Slutt: 18.45 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var alle til stede. Forfall:

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15 Klæbu kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PLANR 46/107 Arkivsaks nr.: 14/1661

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PLANR 46/107 Arkivsaks nr.: 14/1661 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PLANR 46/107 Arkivsaks nr.: 14/1661 Privat detaljregulering Bilsentret Finnsnes - merknadsbehandling - gnr. 46 bnr. 107, 33 mfl.... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017)

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017) 1. Mål for avfallssektoren Iris er til for at folk og næringsliv i Salten skal bli kvitt avfall på en enkel, effektiv og miljøvennlig måte, til en rimelig pris. Gjennom samarbeid over kommunegrensene sikres

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Slutt: kl

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Slutt: kl Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 24.09.2009 Tid: kl. 16.00 Slutt: kl. 20.15 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede.

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 25/14 MØTEDATO : 13.-14.11.2014 SAKSBEH. : Toril H Forsmo MØTESTED : Clarion Grand Hotel, Østersund ARKIV : Perm DELTAKERE : Jann-Arne Løvdahl,

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen

Detaljer

FORURENSNING Forskrift om innsamling m.v. av husholdningsavfall

FORURENSNING Forskrift om innsamling m.v. av husholdningsavfall FORURENSNING Engstorkenebb kommuneblomst for Bjugn kommune. Forskrift om innsamling m.v. av husholdningsavfall hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privét, tette tanker m.v. og for avfallsgebyr,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.35

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 01.02.2018 Tid: 16:00 Slutt: 18.35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

MØTEINNKALLING Valgnemnda

MØTEINNKALLING Valgnemnda Klæbu kommune MØTEINNKALLING Valgnemnda Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 202017 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf.

Detaljer