Arbeiderpartiets helsepolitikk. hva, hvordan og hvorfor

Transkript

1 Arbeiderpartiets helsepolitikk hva, hvordan og hvorfor

2 2

3 Innhold En god helse for alle 4 Det er i kommunene det skjer 4 God folkehelse for alle 7 1. Mer fysisk aktivitet for flere 8 2. Styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene 8 Spørsmål og svar psykisk helse 9 3. Frukt og grønt og skolemat i skolen 10 Eldrehelse: En god alderdom for alle 11 Ledelse og kompetanse skaper trygge tjenester 12 Ny reform for eldrehelse 12 Eldre vil bo hjemme og må føle trygghet i eget hjem 13 Satsing på demensomsorgen 13 Spørsmål og svar om eldrepolitikk 14 Eldreomsorg: Hva gjorde vi i regjering? 14 Sykehus 16 Våre mål for sykehusene: 17 Ti viktige tiltak for bedre sykehus: 17 Hva er samhandlingsreformen? 18 Lokalsykehus 19 Argumenter mot høyresidens politikk 20 Alle foto hvor ikke annet er spesifisert: Øivind Haug 3

4 En god helse for alle Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse for alle. God helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve gode liv sammen med de vi er glade i. Det handler om å kunne gå på jobben. Fungere i hverdagen. Og bidra i familien, i nabolaget og i nærmiljøet. Det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer. I familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen, der vi bor - og der vi lever våre liv. Helse for oss er satsing på forebygging og tidlig innsats. På barn og unge. Og særlig på psykisk helse. Vi vil alle unger skal få en god start i livet, og det vil vi sikre gjennom tidlig innsats rettet mot de som trenger det. Blir du eller noen du er glad i alvorlig syk, skal du være trygg på at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal få behandling raskt. Nye behandlinger og ny teknologi gir håp og nye muligheter. Arbeiderpartiet er opptatt av at det skal være godt å bli gammel i Norge. Vi blir stadig flere eldre. Og stadig flere eldre ønsker å bo hjemme lenger. Moderne løsninger og tilpassede tjenester gjør det mulig. Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helse- og omsorgstjeneste. Det er i kommunene det skjer I september velger vi hvem som skal styre kommunene og fylkeskommunene i Norge de neste fire årene. Arbeiderpartiet vil bruke de store pengene på omsorg og helsetilbud for alle, fremfor på store skattekutt for noen få. Staten bygger ikke en eneste sykehjemsplass. Ansetter ingen helsesøstre. Og driver ikke en eneste helsestasjon. Alt dette skjer i kommunen. Det er i kommunene velferden skapes. Nær der folk bor. Derfor er høstens valg så viktig. 4

5 5

6 Arbeiderpartiets helsepolitikk på Bedre forebygging: Arbeiderpartiet vil ha frukt og mat i skolen. Vi vil gjeninnføre og utvide ordningen med frukt og grønt i skolen, og starte innfasing av skolemat til alle elever. Vi vil satse på barn og unges psykiske helse. Vi vil styrke det psykiske helsetilbudet med flere lavterskel hjelpetilbud, og øremerke mer penger til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i alle kommuner. Vi vil legge til rette for mer fysisk aktivitet for flere. Gjennom 1 times fysisk aktivitet i skolen, flere idrettsanlegg og nærmiljøsatsinger på blant annet rundturløyper nær der folk bor. 2. Eldrehelse: Arbeiderpartiet vil ha en ny reform for eldrehelse. Vi vil utvikle klare mål for kvalitet, som etterfølges av et betydelig statlig bidrag til opprusting av tilbudet til eldre over hele landet. Vi vil satse på hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi som gir folk trygghet til å bo hjemme så lenge som mulig. Når behovet oppstår må kommunene kunne tilby trygg heldøgns pleie. Vi vil ha nok ansatte, med riktig kompetanse, god ledelse, og helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Vi vil bygge ut demensomsorgen. Vi vil at alle kommuner skal ha et dagaktivitetstilbud til mennesker med demens, at kompetansen om demens økes, og at pårørende skal få støtte, veiledning og kunnskap. 3. Sterke offentlige sykehus: Vi vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg, forskning, og mer moderne utstyr. Norske sykehus skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Vi vil behandle flere - og redusere ventetidene. Vi vil ha lengre åpningstider i sykehusene, pilotprosjekter for ventetidsreduksjon, styrke de offentlige sykehusene, og inngå supplerende avtaler med ideelle og private når det er behov for det. Vi skal ha en helsetjeneste som tar deg som pasient på alvor. Som involverer deg, informerer deg, og skaper trygghet, tilgjengelighet og tillit i møte med helsetjenesten. Egenandelene skal holdes lave 6

7 God folkehelse for alle Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse for alle, forebygger sykdom, utjevner sosiale forskjeller og gir alle barn og unge en god start i livet. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. I Norge har vi opplevd store forbedringer i helse og levealder. Men bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Ikke minst ser vi at helseforskjeller er nært knyttet til forhold som utdanning og økonomi. Og selv om Norge er et land med små økonomiske forskjeller, så finner vi de tydeligste sosiale forskjellene nettopp innen helse. Sosial ulikhet i helse er et rettferdighetsproblem, et levekårsproblem, et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem. I tillegg er det er velferds- og livskvalitetsproblem. Men vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer alle som virker best. 7

8 Arbeiderpartiets viktigste tiltak for god folkehelse: 1. Arbeiderpartiet vil legge til rette for mer fysisk aktivitet for flere. Hva? Arbeiderpartiet vil legge til rette for mer aktivitet. Vi vil bedre forutsetningene for å drive breddeaktivitet og sikre folks mulighet til å være aktive i hverdagen, uavhengig av hvor de bor. Hvordan? Arbeiderpartiet vil innføre én times fysisk aktivitet på skolen hver dag. Vi vil styrke kommuneøkonomien for å legge til rette for at man kan bygge flere idretts- og nærmiljøanlegg. Vi vet at turstier er viktig for folks aktivitet, og vi vil derfor både på lokal- og nasjonalnivå innføre målrettede tiltak for ivaretakelse og nyetablering av turløyper i folks nærområder. Målet er å etablere godt merka og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 meter fra der folk bor. Hvorfor? Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung, og helse som voksen. Fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet. Likevel er for mange nordmenn er for lite fysisk aktive. Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse, og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. 2. Arbeiderpartiet vil styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Hva? Arbeiderpartiet vil iverksette flere tiltak for god psykisk helse. De viktigste er: Det neste store helseløftet i Norge må være en tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse særlig rettet mot barn og unge. Vi vil styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten i alle kommuner. Svangerskapsomsorgen må styrkes. Det må etableres lavterskel hjelpetilbud til barn og familier i alle kommuner for å nå dem der de bor. Mange kommuner har i dag versjoner av Familiens Hus eller Familiehjelpa. Det vil vi ha mer av! Tilbudet må være lett tilgjengelig, det må være tydelig hvor man skal ta kontakt, og man må ikke bli sendt ut eller videre uten at man er rettledet og ivaretatt på en god måte. Det må ansettes flere faste psykologer i kommunene, for å sikre tilbudet over hele landet. Inkludere kunnskap om psykisk helse på lik linje med fysisk helse i skolen. Det må settes av midler til forebyggende tiltak for barn og ungdom som lever med psykisk syke foreldre. Det må gjennomføres nasjonal gjennomgang av alle tjenester rettet mot barn, unge og familier, med mål om bedre samhandling, arbeidsdeling og tydeliggjøring av ansvar, for en helhetlig og sammenhengende tjeneste som ivaretar familiens behov på tvers av sektorer, faggrupper og forvaltningsnivåer. Kartlegge lokale og regionale ressurser som kan settes inn overfor barn og familier i krise, og gjøre kriseteam til en lovpålagt tjeneste i kommunene. Visste du at? Opp mot 50 prosent av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet av livet som gjør a de har problemer med å mestre hverdagen. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Samtidig vet vi at de dyreste, og mest utbredte psykiske lidelsene - angst, depresjon og alkoholmisbruk de kan alle forebygges barn har foresatte med så store problemer at det går utover omsorgen barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Tallene forteller mye om hvor viktig det er at vi lykkes med arbeidet for psykisk helse 8

9 Hvordan? Arbeiderpartiet vil utarbeide en egen ungdomshelsestrategi, med særlig fokus på at barn og unge skal høres i utviklingen av helsetjenesten. Arbeiderpartiet vil tilføre øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste i alle kommuner fordi vi har lært av egne erfaringer at penger til dette, som ikke øremerkes blir borte på veien når de overføres til kommunene. Vi vil styrke kommuneøkonomien for å legge til rette for lavterskel hjelpetilbud, flere psykologer og bedre kartlegging. Samtidig vil vi ved hjelp av nasjonal kartlegging jobbe for en helhetlig og sammenhengende tjeneste i alle ledd. Organiseringen og finansieringen av fastlegeordningen må gjennomgås med sikte på endringer som kan understøtte fastlegenes deltakelse i forebygging og folkehelse både i nærmiljøet og overfor den enkelte pasient. Hvorfor? «En god barndom varer hele livet» sier noen. Det gjør dessverre en dårlig også. Skal vi bryte den vonde sirkelen er det behov for en kraftig opptrapping av innsatsen for psykisk helse blant barn og unge. Vi vet at utviklingen de første leveårene, og tidlig etablering av helsevaner legger mye av grunnlaget for en persons helse senere i livet. Vi hører det fra alle barnehagelærerne; «vi kan ofte peke dem ut allerede i barnehagen». De som har det litt tøffere, de som allerede fra starten bærer en tyngre bør enn mange av oss andre. De som kan ende opp i statistikkene for frafall i skolen, for rusavhengighet, for uførhet. Og det verste er; det gjentas ofte på nytt i neste generasjon. Den samme vonde sirkelen. Helhetlig og tidlig innsats mot barn og unge er nøkkelen til å bryte sirkelen og sikre flere en bedre fremtid. Spørsmål og svar psykisk helse Hvorfor vil Arbeiderpartiet øremerke midler til skolehelsetjenesten? Svar: Tidsskriftet «Sykepleien» har tidligere undersøkt om penger som skulle styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten gikk til å ansette flere helsesøstre. De tok utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalte minstenorm, og kunne avdekke at bare 50 pst. Av de avsatte midlene til tjenesten ble brukt til formålet. Dagens situasjon er en skolehelsetjeneste som kun tilbyr det mest nødvendige, med ventelister og liten mulighet til å være tilgjengelig for barn og unge. Arbeiderpartiet mener vi må styrke dette lavterskeltilbudet gjennom øremerking av midler i en opptrappingsperiode. Det er god forebygging å la barn og unge bli sett tidlig og å kunne tilby få rask behandling rask hjelp når noe er vanskelig. Helsestasjonene treffer i utgangspunktet alle barn i kommunen og har sammen med skolehelsetjenesten unik lokal kompetanse om barn og unges helsetilstand. Vil Arbeiderpartiet slutte seg til en bemanningsnorm for helsesøstre? Svar: Arbeiderpartiet ønsker å vurdere en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I Norge mangler det ca stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. Den anbefalte, minstenormen er 800 elever pr. stilling i videregående, 500 elever pr. stilling i ungdomsskolen og 300 i barneskolen. Helsedirektoratet har konkludert med at det i dag er én helsesøster pr elever og at det vil koste mellom 560 og 800 mill. kroner å komme opp på anbefalt minstenivå. Regjeringen Stoltenberg II bevilget derfor 180 mill. kroner ekstra til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i sitt forslag til statsbudsjett for Regjeringen Solberg har varslet en ytterligere opptrapping av midlene. Når det viser seg at kommunene i liten grad tar ansvar for forebygging av barns helse, bør det innføres øremerking som et ledd i en opptrappingsplan. I budsjettet for 2015 foreslo vi å øremerke midlene, og i budsjettet for 2016 vil vi også jobbe for dette. 9

10 3. Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i skolen, og tilby skolemat til alle elever. Hva? Arbeiderpartiet vil innføre sunn mat i skolen for alle elever på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående. Vi vil også gjeninnføre frukt og grønt i skolen. Hvordan? Skolemat skal innføres ved hjelp av at kommunene sikres midler til å etablere gode ordninger for sine skoler. Mange skoler har innført dette allerede. Alle skoler skal tilby ett måltid om dagen, men det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat på en måte som passer til den enkelte skole. Om det skal skje før skoledagen eller i løpet av skoledagen må også være opp til den enkelte skole eller skoleeier. Det kan være ulike behov, men forholdene kjennes best lokalt. Hvorfor? Arbeiderpartiet mener at en skolematording som favner alle norske barn vil ha stor samfunnsmessig nytte. Å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Frukt og mat i skolen har både ernæringsmessige og sosiale fordeler. I tillegg ser det ut til å ha positiv effekt for læring. Flere forskningsprosjekter fra blant annet Trøndelag Forskning og Utvikling, Nordisk Råd, SINTEF m.fl., peker også på de ulike positive effektene av et organisert måltid i løpet av skoledagen. Det er noe av det mest målrettede man kan gjøre for norsk folkehelse. Visste du at? 90 % av elevene i grunnskolen har med matpakke, 30 % av de eldste sier de kaster den? I 2013 benyttet om lag 44 % av den totale elevmassen i grunnskolen seg av tilbudet om frukt og grønt? Etter at regjeringen fjernet ordningen, har andelen elever som benytter seg av tilbudet sunket til 7 % 10 En undersøkelse gjennomført på vegne av Arbeiderpartiet viser at folks holdning til skolemat er svært positiv? 75 % ønsker en slik ordning for sine barn. Anbefalinger fra helsemyndighetene er at % av det daglige energiinntaket skal komme fra lunsjen? Foto: Colourbox.com

11 Eldrehelse: En god alderdom for alle Vårt hovedbudskap: Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Arbeiderpartiet vil snakke mer om eldrehelse fordi framtidas eldrepolitikk må ha en bredere tilnærming enn omsorg. Den dagen du, eller noen du er glad i, ikke lenger klarer seg selv, skal fellesskapet stå klar til å ta vare på deg. Vår politikk: Framtidas eldre blir flere, de lever lengre og de har behov for andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Vi vet at behovene blir større og mer sammensatt. Men det samme blir ressursene de eldre besitter i form av helse, utdanning, økonomi og aktive leveår. Framtidas eldre vil stille krav med utgangspunkt i livene de lever og har levd. Framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for, at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen. 11

12 Ny reform for eldrehelse Hva? Arbeiderpartiet vil sikre at alle innbyggere i Norge får et tilbud av god kvalitet. For å få til dette vil vi utvikle mer dekkende kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen. Hvordan? Innføringen av kvalitetsindikatorene, må etterfølges av målrettet finansiering. Arbeiderpartiet ønsker et betydelig statlig bidrag til opprusting av tilbudet til eldre over hele landet. Vi er opptatt av at finansieringssystemet må på en mye bedre måte enn i dag - understøtte en styrkning av alle trinnene i omsorgstrappa, i tillegg til at det støtter opp under innføring og bruk av velferdsteknologi. Hvorfor? I dag mangler det helhetlige systemer for å fange opp om sykehjem eller avdelinger ikke fungerer. Til sammen vil endringene vi foreslår utgjøre en betydelig reform for eldrehelse og danne grunnlaget for en ny, visjonær, moderne omsorgspolitikk for Norge i framtida. En ny politikk for eldrehelse 1. Vi skal utvikle et nytt system for måling av kvalitet som kombineres med tydelige krav til hva kommunene skal levere. 2. Vi skal skape gode og trygge tjenester gjennom krav til kvalitet, statlige bidrag og lokalt handlingsrom. Vi vil ha et øremerket sektortilskudd til eldrehelse som kan brukes til andre ting om kommunene allerede har god eldreomsorg. 3. En god eldrehelse handler om tjenestene i hele omsorgstrappa, og at disse kombineres med bruk av velfersteknologi. 4. Kvalitetsmåling og finansiering må ivareta den opplevde kvaliteten i det tilbudet som gis til den enkelte. 5. En ny reform må legge til rette for mobilisering av alle samfunnets omsorgsressurser; helsepersonell, pårørende og frivillige. Ledelse og kompetanse skaper trygge tjenester Hva? Arbeiderpartiet vil sikre tilstrekkelig mange ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Vi vil også heve det formelle utdanningsnivået innen helse og omsorg, og kvalifisere ansatte uten formell helsefaglig utdanning. Vi vil sikre god ledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Hvordan? Arbeiderpartiet jobber for en trygg og forutsigbar kommuneøkonomi. Vi vil legge til rette for kvalifisering og videreutdanning. Vi vil ha økt fokus på ledelse i utdanningene, flere arenaer for å overføre kunnskap om gode sykehjem, samt bedre styringsdata som kan øke motivasjonen blant de ansatte. Samtidig er det viktig at indikatorer skal stimulere til ønsket atferd, ikke bare ha fokus på negative hendelser. Vi vil også ha flere faste ansettelser og hele stillinger i kommunesektoren. Styrket tjeneste krever trygg kommuneøkonomi Arbeiderpartiet skal fortsette å styrke eldreomsorgen i kommunene. Arbeiderpartiet vil videreføre og forsterke innsatsen for å rehabilitere og bygge heldøgns omsorgsplasser, øke kompetansen hos de ansatte og øke antallet årsverk i sektoren. Alle skal møte en kommunal tjeneste som gir dem trygghet når de trenger det. Det krever en forutsigbar og trygg kommuneøkonomi. Det vil vi jobbe for. Hvorfor? Vi vet at tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en forutsetning for gode helsetjenester. Forskning viser samtidig at bemanning alene ikke er tilstrekkelig for å øke kvaliteten. God ledelse og god organisering er vel så viktig. I tillegg vet vi at nok kompetente ansatte i trygge jobber skaper de beste tjenestene. 12

13 Eldre vil bo hjemme og må føle trygghet i eget hjem Hva? Flere eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Arbeiderpartiet vil satse på dette, og er opptatt av å legge til rette for at alle kan føle trygghet i sitt eget hjem så lenge som mulig. Arbeiderpartiet vil satse på dette. Hvordan? Vi er opptatt av at klok bruk at velferdsteknologi må være en naturlig del av boligpolitikk og kommunale bolig/arealplaner. Det må satses langt sterkere både på å sikre tilstrekkelig kompetanse innenfor IKT og velferdsteknologi. Vi vil legge til rette for billig eller gratis trygghetsalarm for de som trenger det. Hvorfor? Eldreomsorg skjer ikke bare på institusjon. Dagens eldre ønsker i stor grad å bo hjemme. Det viktigste og mest framtidsrettede grepet vi kan ta for en verdig og trygg alderdom, er derfor å legge til rette for at den enkelte kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Ulike hjelpemidler gjør det mulig å føle trygghet og dermed å bo lenger hjemme. Satsing på demensomsorgen Hva? Arbeiderpartiet vil styrke demensomsorgen. Vi er opptatt av at mennesker med demens skal leve trygge, verdige og innholdsrike liv. Vi er også opptatt av å styrke kompetansen til pårørende og ansatte som jobber med demente. Hvordan? Arbeiderpartiet vil at demensomsorgen i mye sterkere grad må inneholde kultur, opplevelse, god ernæring, tilrettelagt fysisk aktivitet og et godt sosialt miljø. Vi ønsker derfor å videreutvikle den kulturelle spaserstokken. I flere land har man positive erfaringer med etableringen av demenslandsbyer. Det vil vi lære av. Vi vil styrke dagaktivitetstilbudene til mennesker med demens må bygges videre ut. Hjemmeboende med demens skal sikres et dagaktivitetstilbud, og målet er at alle kommuner skal ha et slikt tilbud. Arbeiderpartiet ønsker også at både de ansatte og de pårørende må få økt kompetanse om demenslidelser, og at pårørende skal får støtte, veiledning og kunnskap gjennom pårørendeskolen. Vi vil fortsette å gi tilskudd til opprettelse av plasser, og har som mål å lovfeste plikten til å tilby dagaktivitetstilbud når tilbudet er bygget videre ut Hvorfor? Det er viktig å sikre demente et verdig og innholdsrikt liv, med et tilbud som møter dem der de er. Det er også viktig å sikre oppdatert kompetanse både hos ansatte som jobber med demente, samt pårørende til demente, slik at både pasienten og de rundt kan få et så godt tilbud som mulig. 13

14 Eldreomsorg: Hva gjorde vi i regjering? Styrket kommuneøkonomien betraktelig Ga grønt lys for bygg og renovering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger Oppgraderte sykehjem så flere kan bo på enerom og ha eget bad Etablerte flere boliger tilpasset brukerens behov Økte antall årsverk i omsorgssektoren med mer enn fra % hadde helse- og sosialfaglig utdanning. Utarbeidet Demensplan 2015 med et konkret handlingsprogram ovre ansatte har nå fått opplæring i demenssykdommer. Etablerte Kompetanseløftet 2015 slik at om lag personer har gjennomført grunn-, videre- eller etterutdanning eller annen opplæring Etablerte «Den Kulturelle Spaserstokken» Innførte en ny øremerket ordning for etablering av dagtilbud til personer med demens. Styrket bevilgningene til omsorgsforskning i Norges Forskningsråd og etablerte fem sentre for omsorgsforskning. Spørsmål og svar om eldrepolitikk Er dere blitt likere FrP med Aps nye eldrehelsepolitikk? Svar: Vi ser at det er behov for nye grep i eldreomsorgen. Regjeringen gjør mer av det vi har sett at ikke virker. Vi vil satse på et sektortilskudd, som bevarer lokalt handlingsrom. Det skiller oss fra Frp sin helstatlige omsorg som fokuserer på institusjoner og som ikke lar lokale tilpasninger spille den viktige faktoren den burde. FrP ønsker prinsipielt at all eldreomsorg skal finansieres av staten. Et vedtak om sykehjemsplass eller hjemmesykepleie skal automatisk utløse en fastsatt sum fra staten som pasienten selv kan bruke på et offentlig eller privat tilbud. Det mener vi er feil prioritering av ressurser. Vår modell legger grunnlag for en sterk offentlig omsorg. Deres modell stimulerer til omfattende privatisering og kommersialisering. Det er vi mot. Hvorfor flytter vi oss på dette punktet? Har vi mislyktes? Svar: I våre år i regjering kom et løft for eldreomsorg, både innen utbygging og rehabilitering, utvikling av velferdsteknologi og ikke minst innen rekruttering av folk med helsefaglig utdanning. Samtidig nådde vi ikke alle målene vi satte oss. Hovedproblemet for mange kommuner er ikke å bygge plasser, men å drifte dem. Vi ser at vi trenger en utvikling i en retning som er mer i tråd med vår tid og dagens eldre. Virkemidlene må bedre matche det vi ønsker å oppnå. Hva er annerledes med dette? Svar: Dette er en ny retning for hvordan vi vil tenke framover. Det må utredes og videreutvikles, men vi er på gang med å utvikle en politikk som svarer på de utfordringene vi blir møtt med. Ett av de viktigste grepene vi foreslår handler om å måle kvaliteten på de tjenestene som gis. Da kan vi vurdere og gi tilbakemeldinger på om de tjenestene som tilbys er gode nok. I dag har vi knapt systemer som fanger opp kvalitet på en god måte. Det mangler systemer for å fange opp om sykehjem eller avdelinger ikke fungerer. Ingen kan gi tilbakemelding på at de tjenestene vi gir våre gamle er gode nok. Samtidig må staten stille opp i større grad. Kvalitetskrav må kombineres med et betydelig statlig bidrag til opprusting av tilbudet til eldre landet over. Vi foreslår et øremerket sektortilskudd innenfor rammeoverføringen til fri disposisjon dersom kommunen oppfyller satte krav for god eldreomsorg. En slags «tredje vei» øremerkingsdiskusjonen. Finansieringssystemet må understøtte en styrkning av alle trinnene i omsorgstrappa, i tillegg til innføring og bruk av velferdsteknologi. 14

15 Blir det mer byråkrati? Hvordan kan vi sikre at det ikke blir det? Svar: Det finnes i dag mange rapporteringer og målinger. I første omgang vil vi ta utgangspunkt i disse og se på forbedringer som kan gjøres. Vi må vite at de rapporteringer og registreringer som gjøres blir nyttiggjort i kvalitetsarbeid og i den politiske styringen av en sektor. De nye løsningene må baseres på eksisterende- eller komme til erstatning for dagens rapporteringer. Hva skal måles? Svar: I dag har vi få indikatorer i pleie- og omsorgssektoren og alle er strukturelle indikatorer på kommunenivå. Et indikatorsystem kan begrunnes i følgende: (1) Samfunnets behov for kontroll med pleie- og omsorgstjenestene, (2) Fundament for politiske beslutninger, (3), Avdekke mangelfull kvalitet i sykehjem og hjemmetjeneste, (4) Gi gode styringsdata til ledere i sektoren, (5) Være et verktøy til kvalitetsforbedring, (6) Være et verktøy for brukere og pårørende og (7) Være et verktøy for forskere. Hvordan gjennomføre dette i praksis? Svar: I andre land er dette en integrert del av virksomheten, og de ansatte har ansvar for rapportering. Rapporteringen skal være enkel å forstå, basert på gode IKT-verktøy og med liten risiko for feilregistrering for å sikre brukerens beste. Vi vil ha et brukervennlig system som inkluderer IT-utviklere tidlig, og som samler all rapportering ett sted, via en løsning som flere nivåer kan ta i bruk. Vi vil at det skal måles på ulike nivåer, både kommune, enhet/sykehjem og avdeling. Vi vil også gjennomgå de juridiske barrierene som finnes i dag samtidig som vi tilrettelegger for god bruk av eksisterende data. Hvorfor vil vi at staten skal på banen? Svar: Ulike kommuner har ulike behov. Og man kjenner forholdende best lokalt. Men med fem millioner innbyggere er det likevel et spørsmål om hvor store forskjeller kommunene imellom vi kan akseptere. Vi må sikre at alle innbyggere i Norge får et tilbud av god kvalitet. Noen klarer å bygge og drifte nye sykehjem, noen er gode på hjemmetjenester, andre er gode på demens. Men helhetsinntrykket er at ingen er gode på alt. Det er ikke godt nok. Vi vil noe mer for våre eldre. Hva er deres tanker om velferdsteknologi? Svar: Teknologi kan ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men kan gi viktige bidrag i å frigjøre menneskelige ressurser slik at mer tid kan brukes sammen med brukerne, og samlet sett gjøre at samfunnet bruker tilgjengelige ressurser på en god måte. Nye teknologiprosjekter bør ta utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap i tjenesten, og ha som målsetning å løse konkrete utfordringer hvis løsninger gir et bedre tilbud til de eldre, og som kan omsettes til alle kommuner. Målet er varige, positive endringer i tilbudet til den enkelte. Ansatte må få tilstrekkelig opplæring og oppfølging i riktig bruk av teknologien. Er det fare for at min mor ikke skal få institusjonsplass når hun trenger det? Svar: Det vil fortsatt være behov for utbygging av slike plasser mange steder. Arbeiderpartiet er opptatt av at eldre skal være trygge på at når de er syke og trenger det, så skal det stå en plass klar til å ta imot dem. Samtidig legger vi opp til at så lenge de vil og kan bo hjemme, så skal samfunnet tilrettelegge best mulig for dette. Det grunnleggende må være at den enkelte får rett tjeneste til rett tid hvor varig institusjonsopphold tilbys når omsorgsbehovet tilsier at det er nødvendig. 15

16 Sykehus Vårt hovedbudskap: Arbeiderpartiets mål er at pasienter ved norske sykehus skal ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Vi vil investere i raskere behandling, mer moderne utstyr og nye sykehusbygg. Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at behandlingen kommer raskt i gang og at tjenestene skal gis i et planlagt og uavbrutt pasientforløp. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Sterke offentlige sykehus avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle, uansett hvor du bor. 16

17 Våre mål for sykehusene: Norske sykehus er hele tiden i utvikling. Det behandles flere pasienter, flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt. Det vil vi bygge videre på. 1. Vi skal øke kvaliteten. Sykehusene skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. 2. Vi skal behandle flere - og redusere ventetidene. Økningen skal skje både ved å styrke de offentlige sykehusene og ved å inngå avtaler med ideelle og private. Alle pasienter skal få en bindende frist for oppstart av helsehjelp. 3. Vi skal ha en helsetjeneste som tar deg som pasient på alvor. Som involverer deg, informerer deg, og skaper trygghet, tilgjengelighet og tillit i møte med helsetjenesten. 4. Vi skal holde egenandelene lave. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. 5. Sykehusene skal være attraktive arbeidsplasser. Gjennom å satse på kultur og ledelse skal vi i samarbeid med ansatte og ledelse gjøre sykehusene til gode og faglig spennende arbeidsplasser, som rekrutterer framtidas helsepersonell. Ti viktige tiltak for bedre sykehus: 1. Et sykehusbudsjett som er i tråd med behovene i sektoren og hva vi har lovet (12 mrd. over fire år ) og som sikrer økonomisk handlingsrom for at sykehusene kan komme raskere i gang med planlagte nye sykehusbygg i hele Norge. 2. Lengre åpningstid i sykehusene sånn at de kan gi planlagt utredning og behandling til flere pasienter. 3. Støtte til pilotprosjekter for ventetidsreduksjon. Mange venter for lenge på behandling fordi personell og utstyr ikke utnyttes godt nok og står ubrukt store deler av døgnet. Vi vil satse mer på smart logistikk i de offentlige sykehusene. 4. Gjøre SMS-varsling og e-postbekreftelser til standard ved alle sykehus ved innkallinger til undersøkelser, behandling og oppfølging. 5. Styrke ledelse ved sykehusene og samarbeide med ansatte for heltidskultur, økt kompetanse og styrket pasientsikkerhet. Redusere byråkrati, og gjøre sykehusene i stand til å ansette mer støttepersonell for å avlaste helsepersonellet. 6. Flere turnusplasser for leger. Det er behov for legespesialister i Norge, samtidig som det i dag står flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte spesialistutdanningen med turnustjeneste. 7. Fornye IKT slik at all kommunikasjon kan skje elektronisk. 8. Utfordre tradisjonelle måter å levere helsetjenester på, blant annet gjennom å utrede en modell for «digitale sykehus», samt innrette takstsystemene i helsesektoren sånn at det understøtter god bruk av telemedisin og digitale løsninger i pasientbehandlingen. 9. Utvikle forpliktende behandlings- og rehabiliteringsløp for flere diagnoser, slik det er utviklet pakkeforløp for ulike former for kreft. 10. Økt satsing på medisinsk forskning. Forskning er en avgjørende del av god og moderne sykehusdrift. 17

18 Hva er samhandlingsreformen? Første del av samhandlingsreformen ble satt ut i live i januar 2012 Samhandlingsreformen er en retningsreform for bedre helse og bærekraft for en likeverdig helsetjeneste. Målet med samhandlingsreformen er å få et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker. Det er særlig viktig med god samhandling når ansvaret for pasienten flyttes mellom sykehus og kommuner, og mellom avdelinger og enheter innen sykehus og kommuner. Gode samarbeidsavtaler og samlokalisering i lokalmedisinske sentra kan bidra til det. Folk må få hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom og plager. Dette kan være frisklivstilbud som kan hjelpe med å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. 1. januar 2015 avviklet regjeringen den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at 5,67 mrd. kroner overføres fra kommunene til helseforetakene. Avviklingen innebærer at kommunene ikke skal yte økonomiske bidrag for å dekke sykehusopphold for sine innbyggere. 18

19 Lokalsykehus Hovedbudskap For Arbeiderpartiet er det aller viktigste, at du skal være trygg på at du får den beste behandlingen tilgjengelig, når du eller noen du er gla i - blir syk. Sykehustjenester skal tilbys så nær der du bor som mulig. Derfor er vi for sterke lokalsykehus. Samtidig skal de mest spesialiserte tilbudene samles regionalt eller nasjonalt når det gir best kvalitet på behandlingen. Det betyr at vi også i fremtiden må være forberedt på endringer i måten vi organiserer sykehusene på. Det gjelder også lokalsykehusene. Men det er helt avgjørende at endringer både i store og små sykehus skjer av hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet, og på bakgrunn av gode prosesser - ikke på grunn av økonomi eller ideologi. Kan alle sykehus ha akuttfunksjoner og fødeavdelinger? Lokalsykehusene er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Sykehustjenestene skal tilbys så nær bosted som mulig, mens de mest spesialiserte tilbudene skal samles regionalt eller nasjonalt for å sikre høy kvalitet på behandlingen. 24 av 57 lokalsykehus har i dag ikke full akuttkirurgisk beredskap og/eller mangler fødetilbud. Totalt er det behov for mellom mer enn 132 kirurger og mer enn 36 gynekologer for å oppgradere disse sykehusene til full akuttkirurgisk beredskap og fødeavdeling. Dette vil ikke være bærekraftig, verken på kort eller lengre sikt. Befolkningsgrunnlag på som kriteria for akuttfunksjon? Helseminister Høie sa i den årlige sykehustalen at For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag. Dette har skapt sterke reaksjoner i hele landet. Obs! Her vises det ofte til et feil sitat fra Torgeir Micaelsen om støtte til Høies tallfesting av krav til befolkningsgrunnlag det må tilbakevises det er ikke vår politikk. Støtten Torgeir uttrykte handlet om det Høie pekte på i talen om at sykehusene må organiseres til beste for pasientene. For Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å støtte forslag som utelukkende ser på pasientgrunnlag. Til det er de geografiske forskjellene for store og reiseavstandene for lange mange steder. Kirkenes sykehus har for eksempel et lavt pasientgrunnlag i personer, men er det eneste sykehuset mellom Hammerfest og Murmansk. Da sier det seg selv at det sykehuset må ha en helt annen akuttberedskap enn det antallet innbyggere tilsier. Vi skal også i fremtiden ha gode lokalsykehus med akuttfunksjoner for å ivareta disse hensynene. Når det er sagt, må vi helt generelt være forberedt på endringer i sykehus-norge av hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. Men det skal ikke skje på en måte som skaper utrygghet, og på en måte som ivaretar hvor forskjellig landet vårt er. 19

20 Argumenter mot høyresidens politikk Eldrehelse: Hvorfor ikke statlig finansiering av eldreomsorg som FrP foreslår? FRP har lenge vært for det de kaller «statlig finansiering av eldreomsorgen» - som er en ordning med stykkprisfinansiering, hvor et vedtak om sykehjemsplass eller hjemmesykepleie automatisk skal utløse en fastsatt sum fra staten som pasienten selv kan bruke på et offentlig eller privat tilbud. Vi er enige i at staten må ta et større ansvar for våre eldre. Det er en viktig bærebjelke i vår nye eldrehelsepolitikk at staten skal ta et større medansvar for finansieringen av eldreomsorgen. Men den måten Frp vi involverer staten på, er vi uenige i av tre viktige grunner: 1. En stykkpris-ordning ser ikke folks behov. Stykkprisfinansiering betyr standardløsninger. Folk er ikke standardiserte behovene varierer fra person til person da må omsorgen vi tilbyr gjøre det også. 2. Et stykkprisregime krever mye administrasjon. Det betyr at pengene som burde gått til våre eldre heller går til byråkrati. Det er ikke sånn vi skaper bedre omsorg. 3. En stykkprismodell legger opp til mer bruk av kommersielle aktører. Frp mener alle bør kunne velge fritt offentlig eller privat og at det offentlige uansett skal ta regningen. Det er en dårlig og dyr idé. Erfaringene med utstrakt kommersialisering av pleie- og omsorgstjenestene viser at det ikke gir bedre tjenester. Og Frp leverer heller ikke det de sier; Frp har i sine alternative statsbudsjetter i årene før de gikk i regjering lovet millioner kroner mer til eldreomsorgen «eldremilliarden» som de kalte den. Regjeringen skryter blant annet av midler til heldøgns omsorgsplasser, nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015, forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og midler til oppfølging av rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Men dette er: 1. Ikke spesielt store økninger på eksisterende poster. FRP har i sine alternative budsjetter de siste årene lovet 1 mrd kroner i eldreomsorgen «eldremilliarden» som de kalte den. Hvor er den nå? Ikke i Statsbudsjettet i alle fall. «Eldremilliarden» er i statsbudsjettet for 2015 blitt til 20 millioner kroner til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er langt fra hva de lovet. Så kan vi legge til en stram kommuneøkonomi som fører til kutt, blant annet i omsorgssektoren. Også det får konsekvenser. 2. Oppfølging av allerede vedtatt politikk. BPA og Demensplan er vedtatt i Stortinget. Det ville være mer oppsiktsvekkende om regjeringen ikke satte av penger til dette, enn at de gjør det. Prøveprosjektet om statlig finansiering av eldreomsorgen skulle være et stort løft men er blitt et stusselig prøveprosjekt. 3. Enda videre investeringsrammer er bare mer av det som ikke har funket så langt. Forbedringene i investeringstilskuddene er mer av det som vi har erkjent ikke fungerte. Vi lagde rause investeringstilsagn akkurat som regjeringen gjør nå. Likevel er tallenes tale klare, det ble ikke bygget i nærheten av nok. Vi støtter langt på vei det regjeringen presenterer i budsjettet nå, men i selverkjennelsens lys ser vi at det trengs nye løsninger. Det er penger til drift som er utfordringen for de aller fleste kommuner. Da er det inntektene til kommunene som er det avgjørende. 20

21 De 5 viktigste skillelinjesakene om sykehus 1. Arbeiderpartiet leverer det vi har lovet på sykehusøkonomi Høyre/FRP gjør det ikke. I 2005 overtok vi sykehus i milliardunderskudd, etter flere år med nullvekst. Vi økte sykehusrammene med 12 milliarder i åtteårsperioden fra 2005 til totalt 115 milliarder i Vi lovte å øke bevilgningene med ytterligere 12 milliarder over fireårsperioden Det gjorde Høie også. Men der vi har levert i våre alternative budsjetter, ligger Høie allerede en milliard bak skjema per Det er ikke nok trykk, verken på planleggingen eller med å få realisert byggeprosjekter mange steder. Pengene må på bordet om planlagte sykehusprosjekter skal realiseres. 2. Arbeiderpartiet vil satse på sterke offentlige sykehus Høyre og FRP fremmer de private kommersielle. Norske sykehus er hele tiden i utvikling. Det behandles flere pasienter, flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt. Offentlige sykehus som tar ansvar for helheten. Som behandler «de dyreste pasientene» like selvfølgelig som de «billige». Som utdanner helsepersonell som vi trenger i framtida. Som forsker. Og som utgjør viktige hjørnesteiner i vår felles velferd over hele landet. Når regjeringspartiene, nå åpner for et langt større innslag av kommersielle sykehusaktører enn vi har sett så langt i Norge gjennom prestisjereformen «Fritt behandlingsvalg» - så stykker de samtidig opp helheten i sykehusene. Og med det utfordrer de selve fundamentet for sterke offentlig sykehus, nemlig det at den samlede organiseringen, fordelingen mellom aktørene og bruken av fagkompetanse skal ledes av og for fellesskapet. Det kan på sikt svekke sykehusene i Norge, og tilbudet vi gir til norske pasienter. Viktigste innvendinger oppsummert: Fritt behandlingsvalg flytter penger fra offentlige til private sykehus. Det gir et dårligere tilbud i de offentlige sykehusene. Vi mener vi får mest igjen for pengene ved å styrke de offentlige sykehusene, og supplere dem ved å inngå avtaler med ideelle og private ved behov. Fritt behandlingsvalg vil kunne medføre en uønsket overflytting av faglige ressurser og kompetanse fra offentlig helsesektor til private tilbydere. Men det blir ikke flere leger og sykepleiere av at de jobber ved private i stedet for offentlige sykehus. Vi må bruke ressursene våre smart og samlet. Fritt behandlingsvalg kan også føre til skjeve prioriteringer av offentlige ressurser ved at tilbudet økes mest for enkle lidelser som private aktører finner det mest lønnsomt å behandle. Distriktene med færre private aktører - vil kunne få et dårligere tilbud. Fritt behandlingsvalg vil medføre behov for et betydelig nytt stort godkjennings-, kontroll, og stykkprisbyråkrati. Vi vil heller bruke pengene på behandling. Fritt behandlingsvalg kan undergrave anbudsprosessene i sykehusene. Det fortsatt så store uavklarte spørsmål knyttet til denne delen av reformen at det er vanskelig å overskue hvilke konsekvenser forslagene vil få. Men dersom de som taper anbud etterpå likevel kan levere behandlinger under ordningen med fritt behandlingsvalg, vil anbudsrundene bli mindre viktige for de private aktørene, og vi mindre helse per krone. 3. Arbeiderpartiet vil verne om lave egenandeler Høyre og FRP går motsatt vei. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. Fra da vi satt i regjering senket vi egenandelene med rundt 600 millioner kroner. Etter regjeringsskiftet har Høyre og Frp i flere runder økt egenandelene. De økte minstebeløpet for utbetaling av egenandeler utover frikortgrensa fra 100 til 200 kroner høsten Det stemte vi imot. 21

22 I Statsbudsjettet for 2014 gikk de imot den rødgrønne regjeringens forslag om å doble godtgjørelsen for overnatting på sykehotell fra 350 til 700 kroner og satte taket til 500 i stedet. I statsbudsjettet for 2015 hevet de gebyret for dem som uten gyldig grunn ikke møter til avtalt time ved poliklinikk. Begrunnelsen var at det store antallet ikke-brukte timer medfører dårlig ressursutnyttelse i sykehus og lengre ventetider. Arbeiderpartiet stemte i Stortinget som eneste parti imot økningen. Vi mener at det er mange grunner til at folk ikke møter til time, og at sykehusene må gjøre en bedre jobb med informasjon og kommunikasjon før det er riktig å straffe pasientene hardere. 4. Høyre og FRP skaper usikkerhet om styringen av norske sykehus Arbeiderpartiet advarer mot en ny omfattende omorganisering uten et godt alternativ. Regjeringen har i sin regjeringserklæring sagt at de vil endre måten sykehusene styres på, ved å fjerne helseforetakene. Men de har ikke sagt hva som er deres alternativ. Det skaper usikkerhet i sektoren. Arbeiderpartiet vil advare mot en ny omfattende omorganisering av sykehussektoren nå. Vi ser per i dag ikke at en ny stor omorganisering vil gi et bedre sykehustilbud til befolkningen. Å erstatte helseregionene med et sykehusdirektorat eller innlemme dem i departementet. Det vil gi større sentralisering og svakere regional forankring, noe vi særlig vil merke i vest, midt og nord. Og det vil gjøre Helsedepartementet om til et sykehusdepartement. Det sender et galt signal for den brede helsepolitikken. Slik jeg ser det, kan alle de moderne målene vi setter for våre sykehus, oppnås med dagens modell og justeringer vi gjør underveis. Det betyr ikke at styringsmodellen skal «fryses» slik vi kjenner den. Vi vil bruke handlingsrommet innenfor dagens organisering før vi tenker på omorganiseringer som alltid vil belaste pasienter og ansatte. Vi vil se på hvilken størrelse som er best egnet på det regionale ledelsesnivået. Vi vil utrede deling av Helse Sør-Øst. Når prosent av et pasientforløp skjer internt i regionen, er regional forankring viktig for å sikre løpende styring basert på kunnskap om lokale forhold, og gode pasientforløp gjennom arbeidsdeling mellom sykehusene. Gjennom helseforetakene har vi har fått orden på sykehusenes økonomi, og økt oppmerksomhet på investeringer og nye utviklingsmuligheter. Vi har fått en struktur for god styring og prioritering ved beredskapssituasjoner. Det har vært viktig i dramatiske hendelser som 22. juli. 5. Høyre vil ha offentlig-privat samarbeid (OPS) for finansiering av sykehusbygg vi mener det enkleste er det beste, og vil bevilge pengene direkte. I en OPS-ordning inngår staten en langsiktig avtale med en privat aktør for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. Hva mener vi? Alle er enige om at det er private firmaer som skal bygge sykehus. Men erfaringer fra England og Sverige viser at OPS er en ekstremt dyr måte å finansiere sykehus på av tre hovedgrunner. Det er langt færre aktører som kan delta i anbud på OPS-pakkene enn vanlige anbud, og prisen blir dermed høyere. Man låner penger via private aktører med mye høyere rente enn det Norges Bank i dag tilbyr sykehusene. I motsetning til andre mindre prosjekter så endrer stadig et sykehus seg. Når man har bundet seg til en OPS leverandør som eier/drifter bygget i for eksempel 20år så blir endringer og ombygginger meget kostbare fordi man ikke får konkurranse mellom leverandørene. Det viktigste Høyre kan gjøre for å få bygget nye sykehus, er å bevilge de pengene de har lovet til sykehusene i de årlige statsbudsjettene. Kreative finansieringsformer endrer ikke på det faktum at regjeringen ligger 1 mrd. bak skjema allerede for å nå sine egne lovnader. De burde brukt tid på det, heller enn å bruke verdifull tid og kapasitet i departementet på å utrede kreative finansieringsforslag. 22

23

24 Arbeiderpartiet.no