Arbeiderpartiets helsepolitikk. hva, hvordan og hvorfor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeiderpartiets helsepolitikk. hva, hvordan og hvorfor"

Transkript

1 Arbeiderpartiets helsepolitikk hva, hvordan og hvorfor

2 2

3 Innhold En god helse for alle 4 Det er i kommunene det skjer 4 God folkehelse for alle 7 1. Mer fysisk aktivitet for flere 8 2. Styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene 8 Spørsmål og svar psykisk helse 9 3. Frukt og grønt og skolemat i skolen 10 Eldrehelse: En god alderdom for alle 11 Ledelse og kompetanse skaper trygge tjenester 12 Ny reform for eldrehelse 12 Eldre vil bo hjemme og må føle trygghet i eget hjem 13 Satsing på demensomsorgen 13 Spørsmål og svar om eldrepolitikk 14 Eldreomsorg: Hva gjorde vi i regjering? 14 Sykehus 16 Våre mål for sykehusene: 17 Ti viktige tiltak for bedre sykehus: 17 Hva er samhandlingsreformen? 18 Lokalsykehus 19 Argumenter mot høyresidens politikk 20 Alle foto hvor ikke annet er spesifisert: Øivind Haug 3

4 En god helse for alle Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse for alle. God helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve gode liv sammen med de vi er glade i. Det handler om å kunne gå på jobben. Fungere i hverdagen. Og bidra i familien, i nabolaget og i nærmiljøet. Det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer. I familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen, der vi bor - og der vi lever våre liv. Helse for oss er satsing på forebygging og tidlig innsats. På barn og unge. Og særlig på psykisk helse. Vi vil alle unger skal få en god start i livet, og det vil vi sikre gjennom tidlig innsats rettet mot de som trenger det. Blir du eller noen du er glad i alvorlig syk, skal du være trygg på at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal få behandling raskt. Nye behandlinger og ny teknologi gir håp og nye muligheter. Arbeiderpartiet er opptatt av at det skal være godt å bli gammel i Norge. Vi blir stadig flere eldre. Og stadig flere eldre ønsker å bo hjemme lenger. Moderne løsninger og tilpassede tjenester gjør det mulig. Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helse- og omsorgstjeneste. Det er i kommunene det skjer I september velger vi hvem som skal styre kommunene og fylkeskommunene i Norge de neste fire årene. Arbeiderpartiet vil bruke de store pengene på omsorg og helsetilbud for alle, fremfor på store skattekutt for noen få. Staten bygger ikke en eneste sykehjemsplass. Ansetter ingen helsesøstre. Og driver ikke en eneste helsestasjon. Alt dette skjer i kommunen. Det er i kommunene velferden skapes. Nær der folk bor. Derfor er høstens valg så viktig. 4

5 5

6 Arbeiderpartiets helsepolitikk på Bedre forebygging: Arbeiderpartiet vil ha frukt og mat i skolen. Vi vil gjeninnføre og utvide ordningen med frukt og grønt i skolen, og starte innfasing av skolemat til alle elever. Vi vil satse på barn og unges psykiske helse. Vi vil styrke det psykiske helsetilbudet med flere lavterskel hjelpetilbud, og øremerke mer penger til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i alle kommuner. Vi vil legge til rette for mer fysisk aktivitet for flere. Gjennom 1 times fysisk aktivitet i skolen, flere idrettsanlegg og nærmiljøsatsinger på blant annet rundturløyper nær der folk bor. 2. Eldrehelse: Arbeiderpartiet vil ha en ny reform for eldrehelse. Vi vil utvikle klare mål for kvalitet, som etterfølges av et betydelig statlig bidrag til opprusting av tilbudet til eldre over hele landet. Vi vil satse på hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi som gir folk trygghet til å bo hjemme så lenge som mulig. Når behovet oppstår må kommunene kunne tilby trygg heldøgns pleie. Vi vil ha nok ansatte, med riktig kompetanse, god ledelse, og helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Vi vil bygge ut demensomsorgen. Vi vil at alle kommuner skal ha et dagaktivitetstilbud til mennesker med demens, at kompetansen om demens økes, og at pårørende skal få støtte, veiledning og kunnskap. 3. Sterke offentlige sykehus: Vi vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg, forskning, og mer moderne utstyr. Norske sykehus skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Vi vil behandle flere - og redusere ventetidene. Vi vil ha lengre åpningstider i sykehusene, pilotprosjekter for ventetidsreduksjon, styrke de offentlige sykehusene, og inngå supplerende avtaler med ideelle og private når det er behov for det. Vi skal ha en helsetjeneste som tar deg som pasient på alvor. Som involverer deg, informerer deg, og skaper trygghet, tilgjengelighet og tillit i møte med helsetjenesten. Egenandelene skal holdes lave 6

7 God folkehelse for alle Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse for alle, forebygger sykdom, utjevner sosiale forskjeller og gir alle barn og unge en god start i livet. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. I Norge har vi opplevd store forbedringer i helse og levealder. Men bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Ikke minst ser vi at helseforskjeller er nært knyttet til forhold som utdanning og økonomi. Og selv om Norge er et land med små økonomiske forskjeller, så finner vi de tydeligste sosiale forskjellene nettopp innen helse. Sosial ulikhet i helse er et rettferdighetsproblem, et levekårsproblem, et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem. I tillegg er det er velferds- og livskvalitetsproblem. Men vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer alle som virker best. 7

8 Arbeiderpartiets viktigste tiltak for god folkehelse: 1. Arbeiderpartiet vil legge til rette for mer fysisk aktivitet for flere. Hva? Arbeiderpartiet vil legge til rette for mer aktivitet. Vi vil bedre forutsetningene for å drive breddeaktivitet og sikre folks mulighet til å være aktive i hverdagen, uavhengig av hvor de bor. Hvordan? Arbeiderpartiet vil innføre én times fysisk aktivitet på skolen hver dag. Vi vil styrke kommuneøkonomien for å legge til rette for at man kan bygge flere idretts- og nærmiljøanlegg. Vi vet at turstier er viktig for folks aktivitet, og vi vil derfor både på lokal- og nasjonalnivå innføre målrettede tiltak for ivaretakelse og nyetablering av turløyper i folks nærområder. Målet er å etablere godt merka og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 meter fra der folk bor. Hvorfor? Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung, og helse som voksen. Fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet. Likevel er for mange nordmenn er for lite fysisk aktive. Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse, og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. 2. Arbeiderpartiet vil styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Hva? Arbeiderpartiet vil iverksette flere tiltak for god psykisk helse. De viktigste er: Det neste store helseløftet i Norge må være en tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse særlig rettet mot barn og unge. Vi vil styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten i alle kommuner. Svangerskapsomsorgen må styrkes. Det må etableres lavterskel hjelpetilbud til barn og familier i alle kommuner for å nå dem der de bor. Mange kommuner har i dag versjoner av Familiens Hus eller Familiehjelpa. Det vil vi ha mer av! Tilbudet må være lett tilgjengelig, det må være tydelig hvor man skal ta kontakt, og man må ikke bli sendt ut eller videre uten at man er rettledet og ivaretatt på en god måte. Det må ansettes flere faste psykologer i kommunene, for å sikre tilbudet over hele landet. Inkludere kunnskap om psykisk helse på lik linje med fysisk helse i skolen. Det må settes av midler til forebyggende tiltak for barn og ungdom som lever med psykisk syke foreldre. Det må gjennomføres nasjonal gjennomgang av alle tjenester rettet mot barn, unge og familier, med mål om bedre samhandling, arbeidsdeling og tydeliggjøring av ansvar, for en helhetlig og sammenhengende tjeneste som ivaretar familiens behov på tvers av sektorer, faggrupper og forvaltningsnivåer. Kartlegge lokale og regionale ressurser som kan settes inn overfor barn og familier i krise, og gjøre kriseteam til en lovpålagt tjeneste i kommunene. Visste du at? Opp mot 50 prosent av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet av livet som gjør a de har problemer med å mestre hverdagen. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Samtidig vet vi at de dyreste, og mest utbredte psykiske lidelsene - angst, depresjon og alkoholmisbruk de kan alle forebygges barn har foresatte med så store problemer at det går utover omsorgen barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Tallene forteller mye om hvor viktig det er at vi lykkes med arbeidet for psykisk helse 8

9 Hvordan? Arbeiderpartiet vil utarbeide en egen ungdomshelsestrategi, med særlig fokus på at barn og unge skal høres i utviklingen av helsetjenesten. Arbeiderpartiet vil tilføre øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste i alle kommuner fordi vi har lært av egne erfaringer at penger til dette, som ikke øremerkes blir borte på veien når de overføres til kommunene. Vi vil styrke kommuneøkonomien for å legge til rette for lavterskel hjelpetilbud, flere psykologer og bedre kartlegging. Samtidig vil vi ved hjelp av nasjonal kartlegging jobbe for en helhetlig og sammenhengende tjeneste i alle ledd. Organiseringen og finansieringen av fastlegeordningen må gjennomgås med sikte på endringer som kan understøtte fastlegenes deltakelse i forebygging og folkehelse både i nærmiljøet og overfor den enkelte pasient. Hvorfor? «En god barndom varer hele livet» sier noen. Det gjør dessverre en dårlig også. Skal vi bryte den vonde sirkelen er det behov for en kraftig opptrapping av innsatsen for psykisk helse blant barn og unge. Vi vet at utviklingen de første leveårene, og tidlig etablering av helsevaner legger mye av grunnlaget for en persons helse senere i livet. Vi hører det fra alle barnehagelærerne; «vi kan ofte peke dem ut allerede i barnehagen». De som har det litt tøffere, de som allerede fra starten bærer en tyngre bør enn mange av oss andre. De som kan ende opp i statistikkene for frafall i skolen, for rusavhengighet, for uførhet. Og det verste er; det gjentas ofte på nytt i neste generasjon. Den samme vonde sirkelen. Helhetlig og tidlig innsats mot barn og unge er nøkkelen til å bryte sirkelen og sikre flere en bedre fremtid. Spørsmål og svar psykisk helse Hvorfor vil Arbeiderpartiet øremerke midler til skolehelsetjenesten? Svar: Tidsskriftet «Sykepleien» har tidligere undersøkt om penger som skulle styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten gikk til å ansette flere helsesøstre. De tok utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalte minstenorm, og kunne avdekke at bare 50 pst. Av de avsatte midlene til tjenesten ble brukt til formålet. Dagens situasjon er en skolehelsetjeneste som kun tilbyr det mest nødvendige, med ventelister og liten mulighet til å være tilgjengelig for barn og unge. Arbeiderpartiet mener vi må styrke dette lavterskeltilbudet gjennom øremerking av midler i en opptrappingsperiode. Det er god forebygging å la barn og unge bli sett tidlig og å kunne tilby få rask behandling rask hjelp når noe er vanskelig. Helsestasjonene treffer i utgangspunktet alle barn i kommunen og har sammen med skolehelsetjenesten unik lokal kompetanse om barn og unges helsetilstand. Vil Arbeiderpartiet slutte seg til en bemanningsnorm for helsesøstre? Svar: Arbeiderpartiet ønsker å vurdere en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I Norge mangler det ca stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. Den anbefalte, minstenormen er 800 elever pr. stilling i videregående, 500 elever pr. stilling i ungdomsskolen og 300 i barneskolen. Helsedirektoratet har konkludert med at det i dag er én helsesøster pr elever og at det vil koste mellom 560 og 800 mill. kroner å komme opp på anbefalt minstenivå. Regjeringen Stoltenberg II bevilget derfor 180 mill. kroner ekstra til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i sitt forslag til statsbudsjett for Regjeringen Solberg har varslet en ytterligere opptrapping av midlene. Når det viser seg at kommunene i liten grad tar ansvar for forebygging av barns helse, bør det innføres øremerking som et ledd i en opptrappingsplan. I budsjettet for 2015 foreslo vi å øremerke midlene, og i budsjettet for 2016 vil vi også jobbe for dette. 9

10 3. Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i skolen, og tilby skolemat til alle elever. Hva? Arbeiderpartiet vil innføre sunn mat i skolen for alle elever på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående. Vi vil også gjeninnføre frukt og grønt i skolen. Hvordan? Skolemat skal innføres ved hjelp av at kommunene sikres midler til å etablere gode ordninger for sine skoler. Mange skoler har innført dette allerede. Alle skoler skal tilby ett måltid om dagen, men det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat på en måte som passer til den enkelte skole. Om det skal skje før skoledagen eller i løpet av skoledagen må også være opp til den enkelte skole eller skoleeier. Det kan være ulike behov, men forholdene kjennes best lokalt. Hvorfor? Arbeiderpartiet mener at en skolematording som favner alle norske barn vil ha stor samfunnsmessig nytte. Å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Frukt og mat i skolen har både ernæringsmessige og sosiale fordeler. I tillegg ser det ut til å ha positiv effekt for læring. Flere forskningsprosjekter fra blant annet Trøndelag Forskning og Utvikling, Nordisk Råd, SINTEF m.fl., peker også på de ulike positive effektene av et organisert måltid i løpet av skoledagen. Det er noe av det mest målrettede man kan gjøre for norsk folkehelse. Visste du at? 90 % av elevene i grunnskolen har med matpakke, 30 % av de eldste sier de kaster den? I 2013 benyttet om lag 44 % av den totale elevmassen i grunnskolen seg av tilbudet om frukt og grønt? Etter at regjeringen fjernet ordningen, har andelen elever som benytter seg av tilbudet sunket til 7 % 10 En undersøkelse gjennomført på vegne av Arbeiderpartiet viser at folks holdning til skolemat er svært positiv? 75 % ønsker en slik ordning for sine barn. Anbefalinger fra helsemyndighetene er at % av det daglige energiinntaket skal komme fra lunsjen? Foto: Colourbox.com

11 Eldrehelse: En god alderdom for alle Vårt hovedbudskap: Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Arbeiderpartiet vil snakke mer om eldrehelse fordi framtidas eldrepolitikk må ha en bredere tilnærming enn omsorg. Den dagen du, eller noen du er glad i, ikke lenger klarer seg selv, skal fellesskapet stå klar til å ta vare på deg. Vår politikk: Framtidas eldre blir flere, de lever lengre og de har behov for andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Vi vet at behovene blir større og mer sammensatt. Men det samme blir ressursene de eldre besitter i form av helse, utdanning, økonomi og aktive leveår. Framtidas eldre vil stille krav med utgangspunkt i livene de lever og har levd. Framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for, at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen. 11

12 Ny reform for eldrehelse Hva? Arbeiderpartiet vil sikre at alle innbyggere i Norge får et tilbud av god kvalitet. For å få til dette vil vi utvikle mer dekkende kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen. Hvordan? Innføringen av kvalitetsindikatorene, må etterfølges av målrettet finansiering. Arbeiderpartiet ønsker et betydelig statlig bidrag til opprusting av tilbudet til eldre over hele landet. Vi er opptatt av at finansieringssystemet må på en mye bedre måte enn i dag - understøtte en styrkning av alle trinnene i omsorgstrappa, i tillegg til at det støtter opp under innføring og bruk av velferdsteknologi. Hvorfor? I dag mangler det helhetlige systemer for å fange opp om sykehjem eller avdelinger ikke fungerer. Til sammen vil endringene vi foreslår utgjøre en betydelig reform for eldrehelse og danne grunnlaget for en ny, visjonær, moderne omsorgspolitikk for Norge i framtida. En ny politikk for eldrehelse 1. Vi skal utvikle et nytt system for måling av kvalitet som kombineres med tydelige krav til hva kommunene skal levere. 2. Vi skal skape gode og trygge tjenester gjennom krav til kvalitet, statlige bidrag og lokalt handlingsrom. Vi vil ha et øremerket sektortilskudd til eldrehelse som kan brukes til andre ting om kommunene allerede har god eldreomsorg. 3. En god eldrehelse handler om tjenestene i hele omsorgstrappa, og at disse kombineres med bruk av velfersteknologi. 4. Kvalitetsmåling og finansiering må ivareta den opplevde kvaliteten i det tilbudet som gis til den enkelte. 5. En ny reform må legge til rette for mobilisering av alle samfunnets omsorgsressurser; helsepersonell, pårørende og frivillige. Ledelse og kompetanse skaper trygge tjenester Hva? Arbeiderpartiet vil sikre tilstrekkelig mange ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Vi vil også heve det formelle utdanningsnivået innen helse og omsorg, og kvalifisere ansatte uten formell helsefaglig utdanning. Vi vil sikre god ledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Hvordan? Arbeiderpartiet jobber for en trygg og forutsigbar kommuneøkonomi. Vi vil legge til rette for kvalifisering og videreutdanning. Vi vil ha økt fokus på ledelse i utdanningene, flere arenaer for å overføre kunnskap om gode sykehjem, samt bedre styringsdata som kan øke motivasjonen blant de ansatte. Samtidig er det viktig at indikatorer skal stimulere til ønsket atferd, ikke bare ha fokus på negative hendelser. Vi vil også ha flere faste ansettelser og hele stillinger i kommunesektoren. Styrket tjeneste krever trygg kommuneøkonomi Arbeiderpartiet skal fortsette å styrke eldreomsorgen i kommunene. Arbeiderpartiet vil videreføre og forsterke innsatsen for å rehabilitere og bygge heldøgns omsorgsplasser, øke kompetansen hos de ansatte og øke antallet årsverk i sektoren. Alle skal møte en kommunal tjeneste som gir dem trygghet når de trenger det. Det krever en forutsigbar og trygg kommuneøkonomi. Det vil vi jobbe for. Hvorfor? Vi vet at tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en forutsetning for gode helsetjenester. Forskning viser samtidig at bemanning alene ikke er tilstrekkelig for å øke kvaliteten. God ledelse og god organisering er vel så viktig. I tillegg vet vi at nok kompetente ansatte i trygge jobber skaper de beste tjenestene. 12

13 Eldre vil bo hjemme og må føle trygghet i eget hjem Hva? Flere eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Arbeiderpartiet vil satse på dette, og er opptatt av å legge til rette for at alle kan føle trygghet i sitt eget hjem så lenge som mulig. Arbeiderpartiet vil satse på dette. Hvordan? Vi er opptatt av at klok bruk at velferdsteknologi må være en naturlig del av boligpolitikk og kommunale bolig/arealplaner. Det må satses langt sterkere både på å sikre tilstrekkelig kompetanse innenfor IKT og velferdsteknologi. Vi vil legge til rette for billig eller gratis trygghetsalarm for de som trenger det. Hvorfor? Eldreomsorg skjer ikke bare på institusjon. Dagens eldre ønsker i stor grad å bo hjemme. Det viktigste og mest framtidsrettede grepet vi kan ta for en verdig og trygg alderdom, er derfor å legge til rette for at den enkelte kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Ulike hjelpemidler gjør det mulig å føle trygghet og dermed å bo lenger hjemme. Satsing på demensomsorgen Hva? Arbeiderpartiet vil styrke demensomsorgen. Vi er opptatt av at mennesker med demens skal leve trygge, verdige og innholdsrike liv. Vi er også opptatt av å styrke kompetansen til pårørende og ansatte som jobber med demente. Hvordan? Arbeiderpartiet vil at demensomsorgen i mye sterkere grad må inneholde kultur, opplevelse, god ernæring, tilrettelagt fysisk aktivitet og et godt sosialt miljø. Vi ønsker derfor å videreutvikle den kulturelle spaserstokken. I flere land har man positive erfaringer med etableringen av demenslandsbyer. Det vil vi lære av. Vi vil styrke dagaktivitetstilbudene til mennesker med demens må bygges videre ut. Hjemmeboende med demens skal sikres et dagaktivitetstilbud, og målet er at alle kommuner skal ha et slikt tilbud. Arbeiderpartiet ønsker også at både de ansatte og de pårørende må få økt kompetanse om demenslidelser, og at pårørende skal får støtte, veiledning og kunnskap gjennom pårørendeskolen. Vi vil fortsette å gi tilskudd til opprettelse av plasser, og har som mål å lovfeste plikten til å tilby dagaktivitetstilbud når tilbudet er bygget videre ut Hvorfor? Det er viktig å sikre demente et verdig og innholdsrikt liv, med et tilbud som møter dem der de er. Det er også viktig å sikre oppdatert kompetanse både hos ansatte som jobber med demente, samt pårørende til demente, slik at både pasienten og de rundt kan få et så godt tilbud som mulig. 13

14 Eldreomsorg: Hva gjorde vi i regjering? Styrket kommuneøkonomien betraktelig Ga grønt lys for bygg og renovering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger Oppgraderte sykehjem så flere kan bo på enerom og ha eget bad Etablerte flere boliger tilpasset brukerens behov Økte antall årsverk i omsorgssektoren med mer enn fra % hadde helse- og sosialfaglig utdanning. Utarbeidet Demensplan 2015 med et konkret handlingsprogram ovre ansatte har nå fått opplæring i demenssykdommer. Etablerte Kompetanseløftet 2015 slik at om lag personer har gjennomført grunn-, videre- eller etterutdanning eller annen opplæring Etablerte «Den Kulturelle Spaserstokken» Innførte en ny øremerket ordning for etablering av dagtilbud til personer med demens. Styrket bevilgningene til omsorgsforskning i Norges Forskningsråd og etablerte fem sentre for omsorgsforskning. Spørsmål og svar om eldrepolitikk Er dere blitt likere FrP med Aps nye eldrehelsepolitikk? Svar: Vi ser at det er behov for nye grep i eldreomsorgen. Regjeringen gjør mer av det vi har sett at ikke virker. Vi vil satse på et sektortilskudd, som bevarer lokalt handlingsrom. Det skiller oss fra Frp sin helstatlige omsorg som fokuserer på institusjoner og som ikke lar lokale tilpasninger spille den viktige faktoren den burde. FrP ønsker prinsipielt at all eldreomsorg skal finansieres av staten. Et vedtak om sykehjemsplass eller hjemmesykepleie skal automatisk utløse en fastsatt sum fra staten som pasienten selv kan bruke på et offentlig eller privat tilbud. Det mener vi er feil prioritering av ressurser. Vår modell legger grunnlag for en sterk offentlig omsorg. Deres modell stimulerer til omfattende privatisering og kommersialisering. Det er vi mot. Hvorfor flytter vi oss på dette punktet? Har vi mislyktes? Svar: I våre år i regjering kom et løft for eldreomsorg, både innen utbygging og rehabilitering, utvikling av velferdsteknologi og ikke minst innen rekruttering av folk med helsefaglig utdanning. Samtidig nådde vi ikke alle målene vi satte oss. Hovedproblemet for mange kommuner er ikke å bygge plasser, men å drifte dem. Vi ser at vi trenger en utvikling i en retning som er mer i tråd med vår tid og dagens eldre. Virkemidlene må bedre matche det vi ønsker å oppnå. Hva er annerledes med dette? Svar: Dette er en ny retning for hvordan vi vil tenke framover. Det må utredes og videreutvikles, men vi er på gang med å utvikle en politikk som svarer på de utfordringene vi blir møtt med. Ett av de viktigste grepene vi foreslår handler om å måle kvaliteten på de tjenestene som gis. Da kan vi vurdere og gi tilbakemeldinger på om de tjenestene som tilbys er gode nok. I dag har vi knapt systemer som fanger opp kvalitet på en god måte. Det mangler systemer for å fange opp om sykehjem eller avdelinger ikke fungerer. Ingen kan gi tilbakemelding på at de tjenestene vi gir våre gamle er gode nok. Samtidig må staten stille opp i større grad. Kvalitetskrav må kombineres med et betydelig statlig bidrag til opprusting av tilbudet til eldre landet over. Vi foreslår et øremerket sektortilskudd innenfor rammeoverføringen til fri disposisjon dersom kommunen oppfyller satte krav for god eldreomsorg. En slags «tredje vei» øremerkingsdiskusjonen. Finansieringssystemet må understøtte en styrkning av alle trinnene i omsorgstrappa, i tillegg til innføring og bruk av velferdsteknologi. 14

15 Blir det mer byråkrati? Hvordan kan vi sikre at det ikke blir det? Svar: Det finnes i dag mange rapporteringer og målinger. I første omgang vil vi ta utgangspunkt i disse og se på forbedringer som kan gjøres. Vi må vite at de rapporteringer og registreringer som gjøres blir nyttiggjort i kvalitetsarbeid og i den politiske styringen av en sektor. De nye løsningene må baseres på eksisterende- eller komme til erstatning for dagens rapporteringer. Hva skal måles? Svar: I dag har vi få indikatorer i pleie- og omsorgssektoren og alle er strukturelle indikatorer på kommunenivå. Et indikatorsystem kan begrunnes i følgende: (1) Samfunnets behov for kontroll med pleie- og omsorgstjenestene, (2) Fundament for politiske beslutninger, (3), Avdekke mangelfull kvalitet i sykehjem og hjemmetjeneste, (4) Gi gode styringsdata til ledere i sektoren, (5) Være et verktøy til kvalitetsforbedring, (6) Være et verktøy for brukere og pårørende og (7) Være et verktøy for forskere. Hvordan gjennomføre dette i praksis? Svar: I andre land er dette en integrert del av virksomheten, og de ansatte har ansvar for rapportering. Rapporteringen skal være enkel å forstå, basert på gode IKT-verktøy og med liten risiko for feilregistrering for å sikre brukerens beste. Vi vil ha et brukervennlig system som inkluderer IT-utviklere tidlig, og som samler all rapportering ett sted, via en løsning som flere nivåer kan ta i bruk. Vi vil at det skal måles på ulike nivåer, både kommune, enhet/sykehjem og avdeling. Vi vil også gjennomgå de juridiske barrierene som finnes i dag samtidig som vi tilrettelegger for god bruk av eksisterende data. Hvorfor vil vi at staten skal på banen? Svar: Ulike kommuner har ulike behov. Og man kjenner forholdende best lokalt. Men med fem millioner innbyggere er det likevel et spørsmål om hvor store forskjeller kommunene imellom vi kan akseptere. Vi må sikre at alle innbyggere i Norge får et tilbud av god kvalitet. Noen klarer å bygge og drifte nye sykehjem, noen er gode på hjemmetjenester, andre er gode på demens. Men helhetsinntrykket er at ingen er gode på alt. Det er ikke godt nok. Vi vil noe mer for våre eldre. Hva er deres tanker om velferdsteknologi? Svar: Teknologi kan ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men kan gi viktige bidrag i å frigjøre menneskelige ressurser slik at mer tid kan brukes sammen med brukerne, og samlet sett gjøre at samfunnet bruker tilgjengelige ressurser på en god måte. Nye teknologiprosjekter bør ta utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap i tjenesten, og ha som målsetning å løse konkrete utfordringer hvis løsninger gir et bedre tilbud til de eldre, og som kan omsettes til alle kommuner. Målet er varige, positive endringer i tilbudet til den enkelte. Ansatte må få tilstrekkelig opplæring og oppfølging i riktig bruk av teknologien. Er det fare for at min mor ikke skal få institusjonsplass når hun trenger det? Svar: Det vil fortsatt være behov for utbygging av slike plasser mange steder. Arbeiderpartiet er opptatt av at eldre skal være trygge på at når de er syke og trenger det, så skal det stå en plass klar til å ta imot dem. Samtidig legger vi opp til at så lenge de vil og kan bo hjemme, så skal samfunnet tilrettelegge best mulig for dette. Det grunnleggende må være at den enkelte får rett tjeneste til rett tid hvor varig institusjonsopphold tilbys når omsorgsbehovet tilsier at det er nødvendig. 15

16 Sykehus Vårt hovedbudskap: Arbeiderpartiets mål er at pasienter ved norske sykehus skal ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Vi vil investere i raskere behandling, mer moderne utstyr og nye sykehusbygg. Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at behandlingen kommer raskt i gang og at tjenestene skal gis i et planlagt og uavbrutt pasientforløp. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Sterke offentlige sykehus avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle, uansett hvor du bor. 16

17 Våre mål for sykehusene: Norske sykehus er hele tiden i utvikling. Det behandles flere pasienter, flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt. Det vil vi bygge videre på. 1. Vi skal øke kvaliteten. Sykehusene skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. 2. Vi skal behandle flere - og redusere ventetidene. Økningen skal skje både ved å styrke de offentlige sykehusene og ved å inngå avtaler med ideelle og private. Alle pasienter skal få en bindende frist for oppstart av helsehjelp. 3. Vi skal ha en helsetjeneste som tar deg som pasient på alvor. Som involverer deg, informerer deg, og skaper trygghet, tilgjengelighet og tillit i møte med helsetjenesten. 4. Vi skal holde egenandelene lave. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. 5. Sykehusene skal være attraktive arbeidsplasser. Gjennom å satse på kultur og ledelse skal vi i samarbeid med ansatte og ledelse gjøre sykehusene til gode og faglig spennende arbeidsplasser, som rekrutterer framtidas helsepersonell. Ti viktige tiltak for bedre sykehus: 1. Et sykehusbudsjett som er i tråd med behovene i sektoren og hva vi har lovet (12 mrd. over fire år ) og som sikrer økonomisk handlingsrom for at sykehusene kan komme raskere i gang med planlagte nye sykehusbygg i hele Norge. 2. Lengre åpningstid i sykehusene sånn at de kan gi planlagt utredning og behandling til flere pasienter. 3. Støtte til pilotprosjekter for ventetidsreduksjon. Mange venter for lenge på behandling fordi personell og utstyr ikke utnyttes godt nok og står ubrukt store deler av døgnet. Vi vil satse mer på smart logistikk i de offentlige sykehusene. 4. Gjøre SMS-varsling og e-postbekreftelser til standard ved alle sykehus ved innkallinger til undersøkelser, behandling og oppfølging. 5. Styrke ledelse ved sykehusene og samarbeide med ansatte for heltidskultur, økt kompetanse og styrket pasientsikkerhet. Redusere byråkrati, og gjøre sykehusene i stand til å ansette mer støttepersonell for å avlaste helsepersonellet. 6. Flere turnusplasser for leger. Det er behov for legespesialister i Norge, samtidig som det i dag står flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte spesialistutdanningen med turnustjeneste. 7. Fornye IKT slik at all kommunikasjon kan skje elektronisk. 8. Utfordre tradisjonelle måter å levere helsetjenester på, blant annet gjennom å utrede en modell for «digitale sykehus», samt innrette takstsystemene i helsesektoren sånn at det understøtter god bruk av telemedisin og digitale løsninger i pasientbehandlingen. 9. Utvikle forpliktende behandlings- og rehabiliteringsløp for flere diagnoser, slik det er utviklet pakkeforløp for ulike former for kreft. 10. Økt satsing på medisinsk forskning. Forskning er en avgjørende del av god og moderne sykehusdrift. 17

18 Hva er samhandlingsreformen? Første del av samhandlingsreformen ble satt ut i live i januar 2012 Samhandlingsreformen er en retningsreform for bedre helse og bærekraft for en likeverdig helsetjeneste. Målet med samhandlingsreformen er å få et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker. Det er særlig viktig med god samhandling når ansvaret for pasienten flyttes mellom sykehus og kommuner, og mellom avdelinger og enheter innen sykehus og kommuner. Gode samarbeidsavtaler og samlokalisering i lokalmedisinske sentra kan bidra til det. Folk må få hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom og plager. Dette kan være frisklivstilbud som kan hjelpe med å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. 1. januar 2015 avviklet regjeringen den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at 5,67 mrd. kroner overføres fra kommunene til helseforetakene. Avviklingen innebærer at kommunene ikke skal yte økonomiske bidrag for å dekke sykehusopphold for sine innbyggere. 18

19 Lokalsykehus Hovedbudskap For Arbeiderpartiet er det aller viktigste, at du skal være trygg på at du får den beste behandlingen tilgjengelig, når du eller noen du er gla i - blir syk. Sykehustjenester skal tilbys så nær der du bor som mulig. Derfor er vi for sterke lokalsykehus. Samtidig skal de mest spesialiserte tilbudene samles regionalt eller nasjonalt når det gir best kvalitet på behandlingen. Det betyr at vi også i fremtiden må være forberedt på endringer i måten vi organiserer sykehusene på. Det gjelder også lokalsykehusene. Men det er helt avgjørende at endringer både i store og små sykehus skjer av hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet, og på bakgrunn av gode prosesser - ikke på grunn av økonomi eller ideologi. Kan alle sykehus ha akuttfunksjoner og fødeavdelinger? Lokalsykehusene er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Sykehustjenestene skal tilbys så nær bosted som mulig, mens de mest spesialiserte tilbudene skal samles regionalt eller nasjonalt for å sikre høy kvalitet på behandlingen. 24 av 57 lokalsykehus har i dag ikke full akuttkirurgisk beredskap og/eller mangler fødetilbud. Totalt er det behov for mellom mer enn 132 kirurger og mer enn 36 gynekologer for å oppgradere disse sykehusene til full akuttkirurgisk beredskap og fødeavdeling. Dette vil ikke være bærekraftig, verken på kort eller lengre sikt. Befolkningsgrunnlag på som kriteria for akuttfunksjon? Helseminister Høie sa i den årlige sykehustalen at For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag. Dette har skapt sterke reaksjoner i hele landet. Obs! Her vises det ofte til et feil sitat fra Torgeir Micaelsen om støtte til Høies tallfesting av krav til befolkningsgrunnlag det må tilbakevises det er ikke vår politikk. Støtten Torgeir uttrykte handlet om det Høie pekte på i talen om at sykehusene må organiseres til beste for pasientene. For Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å støtte forslag som utelukkende ser på pasientgrunnlag. Til det er de geografiske forskjellene for store og reiseavstandene for lange mange steder. Kirkenes sykehus har for eksempel et lavt pasientgrunnlag i personer, men er det eneste sykehuset mellom Hammerfest og Murmansk. Da sier det seg selv at det sykehuset må ha en helt annen akuttberedskap enn det antallet innbyggere tilsier. Vi skal også i fremtiden ha gode lokalsykehus med akuttfunksjoner for å ivareta disse hensynene. Når det er sagt, må vi helt generelt være forberedt på endringer i sykehus-norge av hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. Men det skal ikke skje på en måte som skaper utrygghet, og på en måte som ivaretar hvor forskjellig landet vårt er. 19

20 Argumenter mot høyresidens politikk Eldrehelse: Hvorfor ikke statlig finansiering av eldreomsorg som FrP foreslår? FRP har lenge vært for det de kaller «statlig finansiering av eldreomsorgen» - som er en ordning med stykkprisfinansiering, hvor et vedtak om sykehjemsplass eller hjemmesykepleie automatisk skal utløse en fastsatt sum fra staten som pasienten selv kan bruke på et offentlig eller privat tilbud. Vi er enige i at staten må ta et større ansvar for våre eldre. Det er en viktig bærebjelke i vår nye eldrehelsepolitikk at staten skal ta et større medansvar for finansieringen av eldreomsorgen. Men den måten Frp vi involverer staten på, er vi uenige i av tre viktige grunner: 1. En stykkpris-ordning ser ikke folks behov. Stykkprisfinansiering betyr standardløsninger. Folk er ikke standardiserte behovene varierer fra person til person da må omsorgen vi tilbyr gjøre det også. 2. Et stykkprisregime krever mye administrasjon. Det betyr at pengene som burde gått til våre eldre heller går til byråkrati. Det er ikke sånn vi skaper bedre omsorg. 3. En stykkprismodell legger opp til mer bruk av kommersielle aktører. Frp mener alle bør kunne velge fritt offentlig eller privat og at det offentlige uansett skal ta regningen. Det er en dårlig og dyr idé. Erfaringene med utstrakt kommersialisering av pleie- og omsorgstjenestene viser at det ikke gir bedre tjenester. Og Frp leverer heller ikke det de sier; Frp har i sine alternative statsbudsjetter i årene før de gikk i regjering lovet millioner kroner mer til eldreomsorgen «eldremilliarden» som de kalte den. Regjeringen skryter blant annet av midler til heldøgns omsorgsplasser, nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015, forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og midler til oppfølging av rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Men dette er: 1. Ikke spesielt store økninger på eksisterende poster. FRP har i sine alternative budsjetter de siste årene lovet 1 mrd kroner i eldreomsorgen «eldremilliarden» som de kalte den. Hvor er den nå? Ikke i Statsbudsjettet i alle fall. «Eldremilliarden» er i statsbudsjettet for 2015 blitt til 20 millioner kroner til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er langt fra hva de lovet. Så kan vi legge til en stram kommuneøkonomi som fører til kutt, blant annet i omsorgssektoren. Også det får konsekvenser. 2. Oppfølging av allerede vedtatt politikk. BPA og Demensplan er vedtatt i Stortinget. Det ville være mer oppsiktsvekkende om regjeringen ikke satte av penger til dette, enn at de gjør det. Prøveprosjektet om statlig finansiering av eldreomsorgen skulle være et stort løft men er blitt et stusselig prøveprosjekt. 3. Enda videre investeringsrammer er bare mer av det som ikke har funket så langt. Forbedringene i investeringstilskuddene er mer av det som vi har erkjent ikke fungerte. Vi lagde rause investeringstilsagn akkurat som regjeringen gjør nå. Likevel er tallenes tale klare, det ble ikke bygget i nærheten av nok. Vi støtter langt på vei det regjeringen presenterer i budsjettet nå, men i selverkjennelsens lys ser vi at det trengs nye løsninger. Det er penger til drift som er utfordringen for de aller fleste kommuner. Da er det inntektene til kommunene som er det avgjørende. 20

21 De 5 viktigste skillelinjesakene om sykehus 1. Arbeiderpartiet leverer det vi har lovet på sykehusøkonomi Høyre/FRP gjør det ikke. I 2005 overtok vi sykehus i milliardunderskudd, etter flere år med nullvekst. Vi økte sykehusrammene med 12 milliarder i åtteårsperioden fra 2005 til totalt 115 milliarder i Vi lovte å øke bevilgningene med ytterligere 12 milliarder over fireårsperioden Det gjorde Høie også. Men der vi har levert i våre alternative budsjetter, ligger Høie allerede en milliard bak skjema per Det er ikke nok trykk, verken på planleggingen eller med å få realisert byggeprosjekter mange steder. Pengene må på bordet om planlagte sykehusprosjekter skal realiseres. 2. Arbeiderpartiet vil satse på sterke offentlige sykehus Høyre og FRP fremmer de private kommersielle. Norske sykehus er hele tiden i utvikling. Det behandles flere pasienter, flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt. Offentlige sykehus som tar ansvar for helheten. Som behandler «de dyreste pasientene» like selvfølgelig som de «billige». Som utdanner helsepersonell som vi trenger i framtida. Som forsker. Og som utgjør viktige hjørnesteiner i vår felles velferd over hele landet. Når regjeringspartiene, nå åpner for et langt større innslag av kommersielle sykehusaktører enn vi har sett så langt i Norge gjennom prestisjereformen «Fritt behandlingsvalg» - så stykker de samtidig opp helheten i sykehusene. Og med det utfordrer de selve fundamentet for sterke offentlig sykehus, nemlig det at den samlede organiseringen, fordelingen mellom aktørene og bruken av fagkompetanse skal ledes av og for fellesskapet. Det kan på sikt svekke sykehusene i Norge, og tilbudet vi gir til norske pasienter. Viktigste innvendinger oppsummert: Fritt behandlingsvalg flytter penger fra offentlige til private sykehus. Det gir et dårligere tilbud i de offentlige sykehusene. Vi mener vi får mest igjen for pengene ved å styrke de offentlige sykehusene, og supplere dem ved å inngå avtaler med ideelle og private ved behov. Fritt behandlingsvalg vil kunne medføre en uønsket overflytting av faglige ressurser og kompetanse fra offentlig helsesektor til private tilbydere. Men det blir ikke flere leger og sykepleiere av at de jobber ved private i stedet for offentlige sykehus. Vi må bruke ressursene våre smart og samlet. Fritt behandlingsvalg kan også føre til skjeve prioriteringer av offentlige ressurser ved at tilbudet økes mest for enkle lidelser som private aktører finner det mest lønnsomt å behandle. Distriktene med færre private aktører - vil kunne få et dårligere tilbud. Fritt behandlingsvalg vil medføre behov for et betydelig nytt stort godkjennings-, kontroll, og stykkprisbyråkrati. Vi vil heller bruke pengene på behandling. Fritt behandlingsvalg kan undergrave anbudsprosessene i sykehusene. Det fortsatt så store uavklarte spørsmål knyttet til denne delen av reformen at det er vanskelig å overskue hvilke konsekvenser forslagene vil få. Men dersom de som taper anbud etterpå likevel kan levere behandlinger under ordningen med fritt behandlingsvalg, vil anbudsrundene bli mindre viktige for de private aktørene, og vi mindre helse per krone. 3. Arbeiderpartiet vil verne om lave egenandeler Høyre og FRP går motsatt vei. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. Fra da vi satt i regjering senket vi egenandelene med rundt 600 millioner kroner. Etter regjeringsskiftet har Høyre og Frp i flere runder økt egenandelene. De økte minstebeløpet for utbetaling av egenandeler utover frikortgrensa fra 100 til 200 kroner høsten Det stemte vi imot. 21

22 I Statsbudsjettet for 2014 gikk de imot den rødgrønne regjeringens forslag om å doble godtgjørelsen for overnatting på sykehotell fra 350 til 700 kroner og satte taket til 500 i stedet. I statsbudsjettet for 2015 hevet de gebyret for dem som uten gyldig grunn ikke møter til avtalt time ved poliklinikk. Begrunnelsen var at det store antallet ikke-brukte timer medfører dårlig ressursutnyttelse i sykehus og lengre ventetider. Arbeiderpartiet stemte i Stortinget som eneste parti imot økningen. Vi mener at det er mange grunner til at folk ikke møter til time, og at sykehusene må gjøre en bedre jobb med informasjon og kommunikasjon før det er riktig å straffe pasientene hardere. 4. Høyre og FRP skaper usikkerhet om styringen av norske sykehus Arbeiderpartiet advarer mot en ny omfattende omorganisering uten et godt alternativ. Regjeringen har i sin regjeringserklæring sagt at de vil endre måten sykehusene styres på, ved å fjerne helseforetakene. Men de har ikke sagt hva som er deres alternativ. Det skaper usikkerhet i sektoren. Arbeiderpartiet vil advare mot en ny omfattende omorganisering av sykehussektoren nå. Vi ser per i dag ikke at en ny stor omorganisering vil gi et bedre sykehustilbud til befolkningen. Å erstatte helseregionene med et sykehusdirektorat eller innlemme dem i departementet. Det vil gi større sentralisering og svakere regional forankring, noe vi særlig vil merke i vest, midt og nord. Og det vil gjøre Helsedepartementet om til et sykehusdepartement. Det sender et galt signal for den brede helsepolitikken. Slik jeg ser det, kan alle de moderne målene vi setter for våre sykehus, oppnås med dagens modell og justeringer vi gjør underveis. Det betyr ikke at styringsmodellen skal «fryses» slik vi kjenner den. Vi vil bruke handlingsrommet innenfor dagens organisering før vi tenker på omorganiseringer som alltid vil belaste pasienter og ansatte. Vi vil se på hvilken størrelse som er best egnet på det regionale ledelsesnivået. Vi vil utrede deling av Helse Sør-Øst. Når prosent av et pasientforløp skjer internt i regionen, er regional forankring viktig for å sikre løpende styring basert på kunnskap om lokale forhold, og gode pasientforløp gjennom arbeidsdeling mellom sykehusene. Gjennom helseforetakene har vi har fått orden på sykehusenes økonomi, og økt oppmerksomhet på investeringer og nye utviklingsmuligheter. Vi har fått en struktur for god styring og prioritering ved beredskapssituasjoner. Det har vært viktig i dramatiske hendelser som 22. juli. 5. Høyre vil ha offentlig-privat samarbeid (OPS) for finansiering av sykehusbygg vi mener det enkleste er det beste, og vil bevilge pengene direkte. I en OPS-ordning inngår staten en langsiktig avtale med en privat aktør for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. Hva mener vi? Alle er enige om at det er private firmaer som skal bygge sykehus. Men erfaringer fra England og Sverige viser at OPS er en ekstremt dyr måte å finansiere sykehus på av tre hovedgrunner. Det er langt færre aktører som kan delta i anbud på OPS-pakkene enn vanlige anbud, og prisen blir dermed høyere. Man låner penger via private aktører med mye høyere rente enn det Norges Bank i dag tilbyr sykehusene. I motsetning til andre mindre prosjekter så endrer stadig et sykehus seg. Når man har bundet seg til en OPS leverandør som eier/drifter bygget i for eksempel 20år så blir endringer og ombygginger meget kostbare fordi man ikke får konkurranse mellom leverandørene. Det viktigste Høyre kan gjøre for å få bygget nye sykehus, er å bevilge de pengene de har lovet til sykehusene i de årlige statsbudsjettene. Kreative finansieringsformer endrer ikke på det faktum at regjeringen ligger 1 mrd. bak skjema allerede for å nå sine egne lovnader. De burde brukt tid på det, heller enn å bruke verdifull tid og kapasitet i departementet på å utrede kreative finansieringsforslag. 22

23

24 Arbeiderpartiet.no

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Alderdom er rikdom og sykdom. Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017

Alderdom er rikdom og sykdom. Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017 Alderdom er rikdom og sykdom Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017 En ny eldrepolitikk! Stort.melding: Morgendagens omsorg Målet er å gi den enkelte

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( ) Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet Meld. St 26 (2014-2015) St.m. Kommunereformen Meld.St.14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er det tre temaer som vi finner som

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

På vei mot fremtidens eldrepolitikk

På vei mot fremtidens eldrepolitikk På vei mot fremtidens eldrepolitikk På vei mot fremtidens eldrepolitikk Fremtidens eldre blir flere, lever lengre og har behov for tjenester og tilbud som gjør dem i stand til å leve de livene de selv

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jubileumskonferanse HABU HABU 20 år 8.sept.2011 Seniorrådgiver Sidsel Birkeland Skaar Utfordringene - Økende gap mellom forventninger og tilbud - Brudd og svikt i tjenestene

Detaljer

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg Tirsdag 9. juni kl 09.00 10.30 1) Referat fra møtet i LFH Velferdsteknologiutvalg 23.april 2) Navneendring til Medtek

Detaljer

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg Statssekretær Kjell Erik Øie 15. April 2013 En fantastisk utvikling Nye utfordringer

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten fremover

Helse og omsorgstjenesten fremover Helse og omsorgstjenesten fremover St. melding om fremtidens primærhelsetjeneste St. melding om folkehelse St. melding om oppgaveoverføring Regjeringens plan for omsorg og demens 2020 Legemiddelmeldingen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS Morgendagens helse- og omsorgstjeneste Sigrid J. Askum, KS Kostnadene for velferdstjenestene avhenger av alder Barnehage, skole og pleie og omsorg er de store kommunale tjenesteområdene kostnadene er særlig

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Omsorg hvor står vi hvor går vi?

Omsorg hvor står vi hvor går vi? Helse- og omsorgsdepartementet Omsorg 2020 - hvor står vi hvor går vi? 2. November 2016 Kristin Løkke "Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden"

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 20.10.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Eivind Hansen Budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Forslag

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste

Fremtidens primærhelsetjeneste Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier pasienter og brukere? Kvaliteten er ikke god nok Tjenestene oppleves ikke helhetlige Det er for lite koordinering mellom dem Det er for lite brukerinvolvering. Fastlegene er for dårlig integrert

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

Helse og omsorg. Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk. Arbeiderpartiet.no

Helse og omsorg. Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk. Arbeiderpartiet.no Helse og omsorg Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Vårt hovedbudskap... 2 Del 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Hva har vi oppnådd... 6 Del 4: Høyresidas

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

Prehospital sektor status og veien videre

Prehospital sektor status og veien videre Prehospital sektor status og veien videre Ekspedisjonssjef Cathrine Meland Spesialisthelsetjenesteavdelingen 28.November 2016 Prehospitale tjenester - status og veien videre NOU 2015: 17 Først og fremst

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Petter Øgar, NHSs konferanse om helsetjenester til eldre, Oslo 26.09.2011 Hva er helsetjenester til eldre Forebygging, diagnostikk, behandling,

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek Helsetjenestene /- nivåer Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og 28. 8 2012 på Stange bibliotek Disposisjon: Kommunehelsetjenesten Hvordan er den organisert? Samhandlingsreformen

Detaljer

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Sykehus, rus, psykiatri og omsorg. Statsbudsjettet 2008

Sykehus, rus, psykiatri og omsorg. Statsbudsjettet 2008 Sykehus, rus, psykiatri og omsorg Statsbudsjettet 2008 Budsjettforslaget for 2008 HODs samlede budsjettforslag Realvekst fra sald.budsj. 2007 Realvekst i prosent fra sald.budsj. 115 mrd. kr 4,2 mrd. kr

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Foto: Øivind Haug. Skole, helse og eldreomsorg framfor skattekutt Arbeiderpartiets alternative kommuneopplegg 2016. Arbeiderpartiet.

Foto: Øivind Haug. Skole, helse og eldreomsorg framfor skattekutt Arbeiderpartiets alternative kommuneopplegg 2016. Arbeiderpartiet. Foto: Øivind Haug Skole, helse og eldreomsorg framfor skattekutt Arbeiderpartiets alternative kommuneopplegg 2016 Arbeiderpartiet.no Innhold God kommuneøkonomi gir bedre skole og velferd...3 En god skole

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer