Veiledning til årsrapport for minirenseanlegg

Transkript

1 Veiledning til årsrapport for minirenseanlegg Veiledningen er utarbeidet av Norsk Vann i samarbeid med Avløp Norge Veiledningen er ment som hjelp til den som skal fylle inn skjemaet (leverandøren) og som hjelp til den som skal tolke opplysningene (kommunen). Anlegg som tas ut av drift i løpet av året skal være med på årsrapporten. Deretter strykes anlegget. Det skal ikke videreføres på lista til neste år. Skjemaet bør sendes kommunen på e-post. Bruk alltid e-postadressen til kommunens postmottak. Dette fordi all post til kommunen skal registreres i postarkivet. Kjenner du e-postadressen til saksbehandler i kommunen kan du gjerne sette denne som kopi mottager. NB! Det er viktig at koder benyttes alle steder der det er mulighet. Da kan kommunen føre opplysninger direkte fra årsrapporten og inn i sitt eget datasystem. Viktige begreper Tilsyn Forurensningsforskriften 12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet for kapittel 12 og fører tilsyn med kravene i kapitlet. Tilsyn er et av de viktigste virkemidlene forurensningsmyndigheten har for å avdekke og rette opp i en forurensningssituasjon. Uavhengig av alder og krav til utslipp, er alle mindre avløpsanlegg underlagt kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet. Kommunes skal gjennomføre systematisk kontroll med at tillatelser til utslipp med tilhørende vilkår overholdes. For minirenseanlegg bør kommunen bruke dokumentasjon fra selskap som har service på anleggene som grunnlag for prioritering av eget tilsyn. Hvis kommunen sørger for å få inn gode rapporter fra serviceselskaper vil de kunne oppnå god oversikt over situasjonen på anleggene uten selv å måtte drive fysisk tilsyn/tilstandskartlegging like ofte. Servicerapport Forurensningsforskriften om utforming og drift av renseanlegg regulerer at minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jamfør forurensningsforskriften vedlegg 2 til kapittel 11 punkt 2.3. Her heter det at følgende punkter skal være regulert i avtalen: - Servicebesøk. (Antall besøk per år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.). - Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. - Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen. - Leveranse av deler. - Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Serviceavtale for minirenseanlegg er et vilkår som ligger til grunn for alle utslippstillatelser som gjelder minirenseanlegg. Servicerapport utarbeides for hvert besøk leverandøren avlegger på et renseanlegg. Det er en detaljert rapport om status på anlegget ved servicebesøket. Huseier skal ha kopi av servicerapporten. Kommunen trenger normalt ikke disse rapportene. I tilfeller med alvorlige feil og mangler, gir servicerapportene god dokumentasjon og kan oversendes kommunen, dersom det er behov umiddelbare reaksjoner fra kommunens side, eller det er behov for mer informasjon enn det årsrapporten gir. Servicerapporter bør inngå som del av kommunens dokumentasjon ved tilsyn med avløpsanlegget. VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG 1

2 Årlig rapportering av drifts- og vedlikeholdsdata: Leverandør eller annen fagkyndig virksomhet, som har inngått serviceavtale for minirenseanlegg, skal årlig rapportere service og slamtømming til kommunen, jf. forurensningsforskriften kap. 11, vedlegg 2, punkt 2.3, strekpunkt tre. Kravet om årlig rapportering, fra den som har inngått serviceavtaler til kommunen, er et vilkår som ligger til grunn for alle utslippstillatelser som gjelder minirenseanlegg. Årlig rapport fra leverandør til kommune skal gi en kortfattet oversikt over status på det enkelte avløpsanlegget. Rapporten danner grunnlag for kommunens videre arbeid med minirenseanlegg og bør være et godt utgangspunkt for kommunen til å fastsette hvilke anlegg som krever videre oppfølging fra kommunens side og hvilke anlegg kommunen bør prioritere å føre tilsyn med. Kommunen bør gi en tilbakemelding til det foretaket som oversender årsrapporten. Anleggseier får ingen tilbakemelding på årsrapporten, men på bakgrunn av opplysningene i årsrapporten, kan kommunen følge opp anlegget mot huseier. Utfylling av årsrapport År, leverandør, kommune og antall anlegg i kommunen Disse feltene skal alltid fylles ut. Identitet leverandør For noen leverandører er det viktig å ha sin egen anleggsidentitet på årsrapporteringen. Feltet kan benyttes av de leverandører som ønsker det. Gårdsnummer, bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer (Gnr/bnr/fnr og snr) Dette er eiendommens identitet og kan sammenlignes med personnummer. Det skal alltid opplyses. Kontroller opplysningene ved hjelp av seeiendom.no ved første gangs registrering. Kontrollen er viktig fordi det ofte er feil opplysninger her, noe som medfører ekstra arbeid både for leverandør og kommune og som vanskeliggjør elektronisk kommunikasjon. Det er opplysninger om eiendommen som er gitt i utslippstillatelse som skal opplyses, ikke hvor avløpsanlegget fysisk er plassert. Adresse Dette er kun nødvendig opplysning for de eiendommer hvor det er flere anlegg på samme eiendom. Type renseanlegg med tilhørende etterpolering Type renseanlegg på plassen fylles alltid inn. Opplysninger om etterpoleringsløsningen fylles ut dersom etterpoleringen er levert av samme leverandør som minirenseanlegget. Oppstartår Fylles alltid inn. Årsrapport for typegodkjente minirenseanlegg Rapporten skal fylles ut i samsvar med tilhørende veiledning Kode for type service Kode for vurderinng av tilstand ved ankomst og avreise Kode for avvik I= Igangkjørt LU= Luktproblemer År BT= Behov for tømming av slam Leverandør S= Ordinær service NB! Kommentarfeltet skal benyttes ved bruk av kode 2 og 3 UB= Utløpsvann blakket DT= Dårlig tilgjengelighet til anlegget Kommune E= Ekstra service FS= Problemer med flyteslam KR= Service ikke utført Antall anlegg i kommunen 1=Ok ved ankomst SF= Synlige partikler i utløpsvannet / slamflukt HB1= Høy belastning (fra bolig) 2=Avvik. Rettet opp i løpet av servicebesøket KD= Problemer med kjemikaliedosering HB2= Høy belastning (overvann/drensvann) 3A=Ikke ok ved avreise, leverandørens ansvar å følge opp AT= Andre tekniske problemer 3B= Ikke ok ved avreise, kommunens ansvar å følge opp Type renseanlegg Beskriv også tilhørende Ident etterpolering hvis denne er Oppstart lev. Gårds Bruks Feste Seksjons Adresse levert av minira leverandør år Opplysninger om service 1 Opplysninger om service 2 Kommentar Status Driftsdata Status Driftsdata nr nr nr nr nr Tekst Tekst Dato Type (kode) Avvik Tilstand PO 4-P (kode) (kode) (mg/l) Turb. (FTU) Q (m³) Slamnivå (m) ph/ Temp Dato Type (kode) Avvik Tilstand PO 4-P (kode) (kode) (mg/l) Turb. (FTU) Q (m³) Slamnivå (m) ph/ Temp Tekst 2 VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG

3 Kommentarer Dette er et rent tekstfelt. Her skal det kort opplyses om forklaring til bruk av koder for status eller tilstand, eller annet som er viktige opplysninger for årsrapporteringen. Eks: mistenker at rejektvann er tilført anlegget fra slamtømming manglende sikring av kummer (ødelagte lokk, manglende lokk) dårlig tilgjengelighet (vei/kum/huseier/løs hund med mer) feil bruk (tilførsel av mye fett, løsemidler, fremmedelementer med mer) ingen biofilm alarm som ikke fungerer (enten av tekniske årsaker eller at huseier ikke følger opp) at det er utført spesielle reparasjoner overbelastning av anlegget (fremmedvann, mange beboere, flere bygninger tilknyttet) manglende strømtilgang luktproblemer huset var ikke bebodd når servicebesøket ble gjennomført slamtømming er utført samtidig som service Av og til har vi ikke tid til å vente på årsrapporteringen En del tilstander/hendelser er det viktig at kommunen får beskjed om umiddelbart. Send kopi av servicerapporten, send e-post eller ring saksbehandler i kommunen hvis: det er feil ved installasjon av anlegget som oppdages når anlegget skal igangsettes anlegget ikke er tilgjengelig for service (eks uframkommelig vei, dyp kum, tunge gjenstander på lokket, snø, lås, løse hunder, huseier nekter med mer) det er grunn til å tro det er forhold ved anlegget som påvirker utslippet vesentlig (forurensning) veiledning og informasjon om bruk av anlegget ikke fører fram, slik at anlegget enten blir feil brukt eller ikke blir vedlikeholdt ordentlig. anleggseier ikke vil betale for service det er nødvendig å øke frekvensen på slamtømming det er annen informasjon hvor det kreves at kommunen raskt iverksetter tiltak ovenfor anleggseier Er du i tvil? Ta kontakt med den kommunen det gjelder. VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG 3

4 Opplysninger om servicebesøkene Dato Fyll ut dato for service. Type servicebesøk (lys grønn boks i skjemaet) Fylles ut med koder som finnes øverst på årsrapport-skjemaet. Igangsatt (I): Brukes når servicepersonell/leverandør setter nye anlegg i drift. Ordinær service (S): Anvendes ved ordinært besøk i samsvar med servicekontrakt. Ekstraservice (E): Til bruk ved behov for service utenom de avtalte årlige besøk. Vurdering av tilstand ved ankomst og avreise (grå boks i skjemaet) Fylles ut med koder som finnes øverst på årsrapport-skjemaet Her skal leverandøren gi sin vurdering av om anlegget fungerer slik det skal. 1 = ok ved ankomst. Dette gjelder anlegg som fungerer tilfredsstillende når servicepersonell ankommer anlegget. 2 = Avvik. Rettet opp i løpet av servicebesøket. Brukes når det er feil/mangler når servicepersonell ankommer anlegg og hvor man kan trekke en klar konklusjon til årsak og samtidig rette opp feil/mangler i løpet av servicebesøket. NB! Ved bruk av denne koden skal kommentarfeltet benyttes til forklaring. 3A = ikke ok ved avreise, leverandørens ansvar å følge opp. Anlegg med feil/mangler, feil bruk eller av annen årsak åpenbart ikke fungerer tilfredsstillende og man ikke kan løse utfordringene i løpet av servicebesøket. Brukes der den videre oppfølgingen er leverandørens ansvar. I slike tilfeller trenger kommunen flere opplysninger. Send nødvendig opplysninger til kommunen uoppfordret og umiddelbart. Dette kan f.eks gjøres ved å sende inn servicerapport. NB! Ved bruk av denne koden skal kommentarfeltet benyttes til forklaring. 3B = ikke ok ved avreise, kommunens ansvar å følge opp. Det er normalt servicepersonell som må følge opp feil og mangler. Av og til kan det være hensiktsmessig at kommunen trekkes inn i dette arbeidet. Typiske eksempler på dette kan være dårlig tilgjengelighet til anlegget eller høyere belastning enn utslippstillatelsen tilsier. I slike tilfeller trenger kommunen flere opplysninger. Send nødvendig opplysninger til kommunen uoppfordret og umiddelbart. Dette kan for eksempel gjøres ved å sende inn servicerapport. NB! Ved bruk av denne koden skal kommentarfeltet benyttes til forklaring. 4 VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG

5 Forklaring til koder for Avvik, med årsaksforhold, prosessmessig forklaring og mulige tiltak: (rosa boks i skjemaet) Fylles ut med koder for avvik som finnes øverst på årsrapport-skjemaet. Det kan kun fylles inn 1 kode i feltet. Dersom det er flere avvik per anlegg, må det alvorligste avviket prioriteres. Øvrige avvik kan opplyses i kommentarfeltet (blå kolonner for driftsdata vil også kunne vise flere avvik ved samme anlegg) LU = Luktproblemer Dette avviket kjennes ved at det lukter avløp/kloakk rundt anlegget, før man åpner lokket ned til anlegget. Årsak: i) Anlegget er overbelastet, ii) det er for mye slam i anlegget, iii) det er problemer med luftinnblåsingen eller iv) det er problemer med avluftingssystemet. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Dersom man mistenker at anlegget er overbelastet bør man ta en prat med huseier for å få dette stadfestet. Eksempel kan være at det er oppført en ekstra bolig på tomten. Anlegget bør skiftes ut til et større anlegg som er dimensjonert for de faktiske forholdene. ii) Anlegget må tømmes for slam, iii) Blåsemaskin må repareres, evt. rør/ slanger som er løsnet eller tette må repareres, iv) Også her bør man ta en prat med huseier. Som oftest skyldes dette mangler ved avluftingssystemet ( lufting over tak ). Rørlegger bør evt. kontaktes og løsning finnes i fellesskap. UB = Utløpsvannet er blakket Dette avviket ser man når avløpsvannet fremstår som uklart eller grumsete. Fargen på avløpsvannet er ofte også lysere enn normalt og skyldes meget små partikler i avløpsvannet. Måling av turbiditet vil bekrefte dette, hvor verdier over ~20 FTU sammenfaller med et grumset utseende. Årsak: i) Feil ph for kjemisk felling, ii) feil mht. kjemikaliedosering, iii) utilsiktet utslipp / feil bruk eller iv) hydrauliske forhold. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Blakking av utløpsvannet kan skyldes at anleggets ph enten er høyere eller lavere enn hva som er optimalt for den kjemiske fellingen. Måling av ph i anlegget (etter doseringspunktet) vil avdekke dette. Kontakt med huseier kan være nødvendig for å avdekke årsaksforhold. Dersom det er for lav ph kan dette skyldes enten nitrifikasjon i anlegget pga. lav belastning (eksempelvis dersom det er få beboere (1-2 pers), eller utslipp fra huset. Ved nitrifikasjon pga. lav belastning kan det være aktuelt regulere luftingen for å hindre at nitrifikasjon oppstår. Utslipp fra huset kan være enten utilsiktet eller at et drikkevannsfilter regenereres. Dersom drikkevannsfilter regenereres vil dette være et midlertidig problem som vil rette seg selv. Ved for høy ph kan man ha en situasjon hvor huseier slipper uønskede væsker i avløpet. Det kan imidlertid også skyldes naturlig høy ph i vannet, f.eks. der hvor drikkevannskilden er brønnvann. Økning av doseringsmengde vil kunne regulere ph ned dersom man har naturlig høy ph i grunnvannet. Alternativt kan huseier installere filter som regulerer ph. ii) Dersom årsaken er knyttet til kjemikaliedoseringen vil dette mest sannsynlig skyldes at man har enten for lav eller for høy kjemikaliedosering. Måling av ph vil kunne bidra til å bekrefte dette. Ved for lav dosering vil ph sannsynligvis være høy, mens ved for høy dosering vil ph være lav. Tiltak er dermed å regulere doseringsmengden. iii) Utilsiktet utslipp/feil bruk kan kun avdekkes ved å kontakte huseier. Tiltak må da være å få stoppet aktivitetene som er årsaken. Se for øvrig punktene ovenfor, iv) I forbindelse med hydrauliske forhold tenkes det her på hydraulisk overbelastning pga. fremmedvann eller antall personer tilknyttet. Se egne punkter som berører dette. VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG 5

6 FS = Problemer med flyteslam Dette gjelder anlegg hvor slam er observert i overflaten i sluttseparasjonstrinnet. Årsak: i) Denitrifikasjon, ii) for mye slam i anlegget eller iii) slamsvelling Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Flyteslam kan oppstå dersom man har anaerobe forhold i slamlaget sluttseparasjonstrinnet, hvor bakterier omdanner nitrat til nitrogengass som igjen drar med seg slam til overflaten. Det er ikke alltid så lett å gjøre noe prosessmessig for å redusere dette problemet, og ofte kan et nødvendig tiltak være å tømme anlegget for slam. Er dette et vedvarende problem på et bestemt anlegg og det henger ikke sammen med opphopning av slam, anbefales det å installere en løsning som pumper slammet i retur til slamavskiller (eller luftet biotrinn). Dersom denne løsningen allerede er installert, men man fortsatt har problem bør man sørge for at returpumping skjer hyppigere (dvs. justering av pumpetider). ii) Dersom man ser at det samtidig er mye slam i anlegget vil det være stor sannsynlighet for at man har anaerobe forhold hvor denitrifikasjon kan finne sted. Løsning er da å tømme anlegget for slam. iii) Slamsvelling er et fenomen som som oftest skjer i såkalte aktivslamanlegg (dvs. med suspendert bakteriekultur) og ikke så ofte forkommende i anlegg med biofilm. Effekten skyldes oppkonsentrering av trådformige bakterier (filamentøse bakerier) som gjør at slammet ikke sedimenterer like godt. I noen tilfeller vil dette kunne oppfattes som flyteslam. Dersom man mistenker at man har slamsvelling vil dette kunne bekreftes med å ta en slamvolumprøve eller måle slamvolumindeks. Som oftest skyldes dette store variasjoner i tilførsel av organisk stoff til anlegget. Minirenseanlegg skal kunne takle normalvariasjon, slik at dette skyldes sannsynligvis feil bruk hos huseier. En løsning vil derfor være å snakke med huseier for å avdekke unormal bruk. Dersom dette avdekkes må man be huseier om å stoppe slik bruk. SF = Synlige partikler i utløpsvannet / slamflukt Dette gjelder anlegg hvor man observerer partikler i utløpsvannet, eller såkalt slamflukt. Det skiller seg fra blakket utløpsvann ved at partiklene i disse tilfellene er klart synlige. Turbiditetsprøver vil også i dette tilfellet bekrefte tilstedeværelse av partikler. Årsak: i) For mye slam i anlegget eller ii) hydrauliske forhold Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Dersom det er mye slam i anlegget må det tømmes for slam. ii) Slamflukt kan også oppstå dersom den hydrauliske belastningen er for høy. Dette kan skyldes feil bruk eller feilkoblinger. Se egne punkter som beskriver tiltak for dette. KD = Problemer med kjemikaliedosering Dette gjelder anlegg hvor det er behov for å justere kjemikaliedosen på service. For lite eller for mye kjemikalier. Eventuelle feil med slanger eller annet som er en direkte årsak til feil i doseringen hører også hjemme her. Prosessmessig avdekkes dette normalt ved at man måler feil ph, før høye PO4-P og turbiditetsverdier. Blakket utløpsvann er også en sterk indikasjon på at man har feil doseringsmengde. Årsak: i) Feil doseringsmengde Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Doseringsmengde justeres. Se øvrige punkter for ytterligere prosessmessige forhold. AT = Andre tekniske problemer Dette punktet gjelder andre forhold som ikke dekkes av de øvrige kodene. Herunder inkluderes eventuelle mekaniske feil som er avdekket under servicebesøk. Årsak: i) Avhengig av hva feilen er. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Avhengig av hva feilen er. Feilen utbedres. 6 VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG

7 BT = Behov for tømming av slam Anlegg som er fulle av slam og som burde vært tømt. Avviket avdekkes visuelt eller ved bruk av slamlodd. Årsak: i) Anlegget er fullt av slam. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Anlegget tømmes for slam. Dersom man mistenker at dette skyldes overbelastning må man forsøke å få bekreftet dette. Se for øvrig punkt HB1 nedenfor. DT = Dårlig tilgjengelighet til anlegg Vanskelig å gjennomføre service på grunn av uframkommelig vei, tildekket kum, huseier som avviser servicepersonell med mer. Årsak: i) Se ovenfor. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Dette kan være brudd på utslippstillatelsen. Man bør forsøke å løse problemet med dialog med huseier. Dersom dette ikke lykkes må forholdet tas opp med kommunen som er forurensningsmyndighet og den instans som utsteder utslippstillatelsen. KR = Service ikke utført Skyldes normalt tvist mellom leverandør og anleggseier. Typisk at anleggseier ikke har betalt regningen for service. Årsak: i) Se ovenfor. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Dette kan være brudd på utslippstillatelsen. Man bør forsøke å løse problemet med dialog med huseier. Dersom dette ikke lykkes må forholdet tas opp med kommunen som er forurensningsmyndighet og den instans som utsteder utslippstillatelsen. HB1 = Høy belastning (fra bolig) Dette gjelder de tilfellene hvor minirenseanlegget benyttes av flere personer eller husstander enn det er gitt utslippstillatelse til. Dette avdekkes under anleggsbesøk, hvor man får informasjon om de faktiske forhold. I tillegg vil prosessmessige indikasjoner være tilsvarende de man har som for HB2 nedenfor. Årsak: i) For høy stoffmessig- og hydraulisk belastning. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Anlegget må skiftes ut med nytt anlegg som er dimensjonert for de aktuelle forhold. Huseier må søke om ny utslippstillatelse. HB2 = Høy belastning (overvann/drensvann) Dette gjelder anlegg hvor vann som ikke er rent avløpsvann er tilknyttet renseanlegget, som taknedløp, eller drenering. Dette kan avdekkes dersom man enten registrerer unormalt høy vanngjennomstrømming ved avlesning av pumpesykluser, unormal vanntemperatur eller ved at man har observert feilkobling under montering av anlegget. En annen prosessmessig indikasjon kan være dersom kjemikaliebeholderen tømmes raskere enn hva som er normalt. Årsak: i) Feilkoblinger slik at takvann og/eller dreneringsvann ledes til anlegget. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Eneste løsning i slike tilfeller er å grave opp og koble fra takvann og/eller dreneringsrør. VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG 7

8 Forklaring til koder for Driftsdata, med årsaksforhold, prosessmessig forklaring og mulige tiltak (lys blå farge i skjemaet): Fylles ut med faktiske tallverdier. PO4-P = Ortofosfat (nb! Otot-P, ikke Tot-P) Måling av ortofosfat er nødvendig for å sjekke at kjemikaliedoseringen fungerer tilfredsstillende. Ved måling av ortofosfat ved stikkprøve på utløpsvann ved servicebesøk bør prøven være under 1,0 mgp/l. Dersom prøven viser høyere verdi, er det en indikasjon på at anlegget ikke fungerer optimalt. Nedenfor gjennomgås årsak og tiltak dersom prøven viser høyere verdi enn dette. Årsak: i) For lav doseringsmengde, ii) tomt for kjemikalier, iii) feil på utstyr eller iv) for høy/lav ph i anlegget. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Kjemikaliedoseringen må økes. ii) Kjemikaliebeholderen må fylles opp og det må undersøkes om årsak skyldes varig overbelastning eller feilkoblinger (se pkt. HB1 og HB2 ovenfor). iii) Dette kan skyldes feil på doseringspumpe eller slangekoblinger. Eventuelle feil repareres. iv) For høy/lav ph er diskutert under punkt UB ovenfor og det henvises til beskrivelsene der. Turb. = Turbiditet Måling av turbididet er også nødvendig for å sjekke at minirenseanlegget fungerer tilfredsstillende. Ved måling av turbiditet ved stikkprøve på utløpsvann ved servicebesøk bør prøven være under 20 FTU. Dersom prøven viser høyere verdi, er det en indikasjon på at anlegget ikke fungerer optimalt. Nedenfor gjennomgås årsak og tiltak dersom prøven viser høyere verdi enn dette. Årsak: i) For lav doseringsmengde, ii) tomt for kjemikalier, iii) feil på utstyr eller iv) for høy/lav ph i anlegget. Prosessmessig forklaring og tiltak: i) t.o.m. iv): Se beskrivelse for PO4-P og UB ovenfor. Q = Vannmengde Måling av Q (vannmengde) gjelder for de anlegg som har mulighet for å registrere dette. Rent praktisk omfatter dette anlegg som har pumper i anlegget sitt, hvor det er mulighet for å telle antall pumpesekvenser og hvor pumpevolumet er fast. Formålet med å registrere dette er for å avdekke eventuelle feilkoblinger eller overbelastning. Årsak: i) Feilkoblinger eller ii) Overbelastning Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Se pkt. HB2 ovenfor. iv): Se punkt HB1 ovenfor. Slamnivå = Dybde slam målt fra bunnen av tanken i slamlageret Måling av slamnivå er viktig da tømming av slam til riktig tid er en sentral funksjon for at minirenseanleggene skal ha god ytelse. Årsak: i) For høyt slamnivå eller ii) Overbelastning Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Anlegget må tømmes for slam. ii) Dersom det viser seg at samme anlegget blir fullt av slam mellom servicer, kan dette også være en indikasjon på at anlegget er overbelastet. Se punkt HB1 ovenfor. ph/temp = ph og temperatur Måling av ph er viktig for å avdekke eventuelle problemer knyttet til den kjemiske fellingen. Måling av temperatur er vil kunne gi indikasjon på eventuelle feilkoblinger. Årsak: i) For høy/lav ph eller ii) Overbelastning Prosessmessig forklaring og tiltak: i) Se punkter som berører dette ovenfor. ii) Lav temperatur i avløpsvannet sommerstid kan være en indikasjon på feilkoblinger, hvor man kan ha innlekking av grunnvann eller takvann. Se beskrivelser ovenfor. 8 VEILEDNING TIL ÅRSRAPPORT FOR MINIRENSEANLEGG