Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune"

Transkript

1 Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune Prosjektet med å nedtegne Tysfjord, Tjelsund og Lødingens historie har foregått siden midten av 1950-tallet. Siden den gang har man blant annet skrevet de tre kommunenes felleshistorie, fram til 1869, og Tysfjords generelle historie. I forbindelse med arbeidet med Tysfjords gårdshistorie søker vi nå etter mennesker som ønsker å fortelle om livet i fjorden. Hvis du vil gi ditt bidrag, eller kjenner noen som burde ha gjort det, er det ønskelig at du fyller ut/tar med spørsmålsskjemaet som her følger. Hvis du har vokst opp på et annet gårdsnummer enn det du bor på i dag, fyll gjerne ut flere skjemaer. Historia fra Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag lar seg vanskelig fange opp av denne spørrelista. Vi ber deg derfor se nøye på spørsmål 66, hvor du har anledning til å skrive ned generelle utviklingstrekk fra ditt tettsteds historie. Dette gjelder også deg som har vokst opp på en annen gård enn der du i dag er bosatt. Utfylt skjema kan leveres inn på bibliotekene på Drag, Storjord, Kjøpsvik og Bokbussen, til rådhuset, eller sendes til forfatteren: Isak Kjerpeseth Åsvangveien Trondheim e-post: tlf: Spørsmålsskjemaet finnes også i digital form på kommunens hjemmeside. Om du ønsker å levere inn besvarelsen digitalt kan denne sendes til ovennevnte e-postadresse. Om du har spørsmål til besvarelsen, ta gjerne kontakt pr. telefon eller e-post. På vegne av bygdeboknemnda Isak Kjerpeseth

2 Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms Redigert for bruk ved innsamling av data til gårds- og slektshistorieprosjektet, Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune, sist endring Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag. 2. Grensene for den gamle gården i inn- og utmark. Areal: innmark, skog og snaufjell. 3. Gamle gravrøyser, både de som ennå eksisterer og de som eventuelt er utslettet. Funn som er gjort i røysene og ellers på gården, først og fremst slike som ikke er innlevert til noe museum.

3 4. Din mening om betydningen av gårdsnavnet. Uttale. Samisk eller kvensk opphav? 5. Fins det utskiftningskart på gården, utskiftningsforrretninger, grenseforretninger og kjøpekontrakter? 6. Hvor lå den gamle felles gårdsgrunnen og hva kalles stedet i dag? (Gammelgården, Toften e.l.) Bor det fremdeles noen på den gamle gårdsgrunnen? Bruksnummer? Fins det en avfallsshaug, "gårdshaug", som markerer den gamle boplassen? Haugens dimensjoner? Er det gjort funn i haugen som kan gjøre det mulig å bestemme alderen på de forskjellige avfallslagene?

4 7. Når foregikk utflytningen? Hvor mange bruk hadde gården ved utflytningen, og hvor mange hus lå samlet på gårdsgrunnen? 8. Lå husene til de forskjellige brukene om hverandre på gårdsgrunnen, eller hadde den enkelte bruker sine hus samlet i et tun? Fantes det særskilte navn på de enkelte brukene innenfor gårdsgrunnen? (Øvergården, Nergården, Nordistua e.l.) Sto det gammer? Hvor?

5 9. Hadde noen bruker oppført hus utenfor gårdsgrunnen eller flyttet ut før den offentlige utskiftningen? 10. Episoder eller eventuell grannestrid i forbindelse med utflytningen. Makeskifter for å slippe å flytte ut. Har det vært rettsaker knyttet til gården?, om grenser?

6 11. Hvor mange hus regnet en i gamle dager at et bruk normalt skulle ha? Nevn navnet på hvert enkelt, størrelse og innredning. Fins det spor etter en felles badstue på gården eller etter andre hus som tilhørte fellesskapet? 11 a: Finnes noen beretninger om da man flyttet fra gamme og inn i det første tømmerhuset. Hvordan var det å omstille seg fra gamme til tømmerhus? Ble husholdet helt omorganisert, eller ble noen tradisjoner videreført fra gammen og tilpasset det nye huset (for eksempel med hensyn til sengeplasser, matskikker, matlaging, annet innendørs arbeid som søm, veving, spikking

7 12. Husmannsplasser på gården? Hvor lå de? Navn? Når og av hvem ble de bygd og ryddet? Nevn navnene på husmannsfolket inntil plassene ble nedlagt. Var husmannsfolket av gårdens folk eller var de tilflyttere? Hvorfra? Lå plassene under fellesskapet eller under spesielle bruk? Bebyggelse, avling og husdyrhold på plassene? Hvordan var leievilkår, rettigheter, pliktarbeid osv.? Er noen gamle husmannskontrakter i behold? Er noen av plassene senere utskilt til selvstendige småbruk? 13. Fins det tufter eller navn i utmarka som vitner om gamle finnerydninger? (Mikkelsheimen, Ol-Persatofta o.l.)

8 14. Når ble gjerdet mellom inn- og utmark oppført? Fins det spor etter eldre stein- og torvgjerde omkring innmarka, eventuelt navn på gjerdet? Fins det gjerde i utmarka mot nabogården? Når oppført? 15. Er de enkelte brukene atskilt i innmark ved gjerde, eller beiter kyr og sauer fremdeles i fellesskap på innmarka vår og høst? Når ble slike gjerder eventuelt oppført? Var det reingjerder i nærheten?

9 16. Når gikk en over til å anlegge kunsteng og drive vekselbruk? Når ble kunstgjødsel tatt i bruk? Nevn hvem det var på gården som gikk i spissen når det gjaldt å intensivere gårdsdriften. 17. Korndyrking på gården i gamle dager? Når sluttet en å dyrke korn? Hvilke kornslag ble dyrket? Hadde brukene en felles tørkeplass for kornet? (Hesjevollen. Hesjevika o.l.) Ble alle åkrene sådd til hvert år? Nevn navnene på de gamle åkrene og hvordan de var fordelt mellom brukene.

10 18. Fins det åkernavn som minner om nepe- eller lindyrking? (Nepreitåkeren, Linåkeren o.l.) 18 a. Var det spesielle plasser man plukket bær på? Hadde noen førsterett til bærplukking? Hvem? Ble det plukket juobmo/syregress? Hvor? Ble det skåret sennegress? Hvor? 19. Minner om høstingsmåter i innmarka før den offentlige utskiftingen (dugnad, høsting i fellesskap, teiger som gikk på årbytte o.l.)? Når ble slåmaskin tatt i bruk, høyvogner o.l.?

11 20. Er gammel heimeutmark tatt under rydning? Når tok rydningen til, og når ble heimeutmarka utskiftet? Dette har ofte ført til ny teigblanding innen gården. Hvor mange teiger har nå de enkelte bruk? 21. Høster man ennå i utslåtter, eller når sluttet man å slå utmarka? Eide hvert bruk sine utslåtteiger, gikk teigene på årbytte eller høstet man i fellesskap? Ble høyet samlet i utlader eller lagt i stakk? Når og hvordan foregikk transporten hjem? Nevn navn på utslåttene og hvor de lå. Ble noe av høyet i utslåttene lagt til "surgras", og fins det merker etter "surgrasholer" i utmarka?

12 22. Andre former for fórsanking: Skaving, lauving og sanking av tang og tare? Når og hvordan foregikk innsankingen av slikt fór? Utnyttingen av fiskeslo til fór og gjødsel. 23. Når ble sommerfjøsene oppført? Gammel praksis med melkeplasser og grindgang? Fins det tradisjon om overfall på buskapen av bjørn eller ulv? 23 a: Hvor kokte man løyping til husdyrene? Hadde man løypingsgryta ute eller i eldhus/fjøs?

13 23 b: Flyttet man ut av våningshuset i perioder om sommeren? Flyttet man det daglige matstellet til eldhus/uthus? Sov man også i eldhus/uthus da? Var det en regel at man gjorde dette, eller ble uthusene bare brukt til matlaging/soveplasser i perioder da det var mye besøkende folk på gården (i slåttetida, læstadianske samlinger, og lignende)? 23 c: Bakte man brød (gáhko) i eldhus eller var det laget utendørs bakerovn? 24. Beiter buskapen fra hele gården sammen i utmarka? Har man anlagt kulturbeite? Fins det saueholmer til gården?

14 24 a: Hadde man rein på gården? Hadde noen sytingsrein? Hvem hadde man sytingsrein hos? 25. Gjeteplikten før utmarksgjerdet kom opp? Hvordan ble plikten fordelt mellom oppsitterne? 26. Gikk plikten til å holde avlsokse og gravær på rundgang mellom brukene, eller var det ett av brukene som holdt avlsokse mot å nyte ekstra slåtterettigheter? (Slåttenavn som Okseteigen o.l. kan ha oppstått på det viset.)

15 27. Hva slags skog er det til gården? Er det nok skog til brensel, eller nyttes det torv ved siden av? 28. Er skogen utskiftet? Gammel hugstpraksis i skogen. 29. Er det brenntorv til gården? Er myrene særskilt utskiftet?

16 30. Har gården allmenningsretter? 30 a: Drev man med jakt og fangst? Hva jaktet man på? Hvor jaktet man? 30 b: Hadde gården fiskevann? Hvem hadde rett til å fiske? med hvilke redskap? Ble vannene leid ut til utenforstående?

17 31. Har gården hatt møller eller bekkekverner? Hvor lå de, var de flomkverner eller årgangskverner og hvor lenge var de i drift? Hadde brukene hver sin kvern, eller var flere sammen om en? Stedsnavn som minner om gammel mølledrift (Mølnelva, Mølnbakken o.l.)? 32. Har gården hatt vadmelsstampe? Hvem eide og drev den? 33. Vannforsyningen til gården før og nå. Når ble vann innlagt i husene? 34. Når fikk gården elektrisk lys og skikkelig veiforbindelse med omverdenen?

18 35. Fins det egg- og dunvær til gården? Blir disse herlighetene utnyttet i fellesskap eller er rettene utskiftet? 36. Fremgangsmåten ved egg- og dunsanking og fordeling av utbyttet. Hvordan ble dunen renset? Fins sprettebuer bevart? 36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?

19 FISKET 37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse? 38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?

20 39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene? 40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?

21 41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas? 42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet? 43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene? Var det noen som hadde førsterett til disse?

22 44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her? 45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.? 46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?hvem var det som først fikk påhensgsmotor?

23 47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.). 48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.? 49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?

24 50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken? 51. Havneforholdene ved gården? 52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m 2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)

25 53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene? 54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.). 55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?

26 FOLK, INNBO OG REDSKAPER 56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med. Bodde de i området før? Drev de reindrift i området før? Ble det drevet reindrift i kombinasjon til gårdsdrift? 57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Var det i bruk hårmerker som bumerke (gålggåtsiehke, merker som skar inn i reinens hår som mildertidig merke)? Hvilke øremerker ble brukt? Var det forskjellige merker for sau, geiter, kyr, rein? Hvem hadde disse merkene før? Er det knyttet historier til noen av disse merkene? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.

27 58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes. Finnes det gjenstander som har vært bruk i reindrifta? Fins det gjenstander som har samiske symboler/mønstre? Redskap av horn/bein? Sølvskeier? Sølvgjenstander?

28 59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården? Er det spesielle plasser som skal være gravsteder? Plasser hvor barnelik er begravd? Æpar/Æbok/Utborplasser? Er det andre plasser der det skal være skrømt? Er det spesielle plasser man skal unngå? Er det plasser hvor folk har dødt/omkommet?

29 SÆRLIGE MINNER FRA FOLKELIVET 60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer? 61. Skikker ved bryllup og gravferd? 62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl? Er det historier om suognu/frierturer (når mannen kom til kvinnens hjemgård for å suognot/fri/?

30 63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.) Ble det holdt læstadianske samlinger på gården? Gudstjeneste? Vielse og bryllupsfeiring? 64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene. Var det skolestue i noen av husene? Var det innkvartering av elever på noen av gårdene?

31 65. Beskriv momenter ved gårdens historie som spørsmålene ikke har vært inne på. Har du informasjon som er helt spesiell for din gård?

32 66. (Spesielt for Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag) Beskriv sentrale elementer fra nærmiljøet ditt. Eks: Barndomshjem, nabolag/boligbygging, skoleforhold, transport, telefon og TV, fritidsaktiviteter, næringsvirksomhet. Om mulig, beskriv dem så langt tilbake som du husker og fram til i dag. (Bruk om nødvendig egne ark)

33 Registreringsskjema for innlevering av intervjumateriale Navn: Adresse:... Telefon: E-post:. Vedlagt besvarelse gjelder for gården:. Gårdsnr: Ev. bruksnr:.. Jeg har også levert/kommer til å levere besvarelse for gårdsnr: Opplysningene jeg har gitt kan brukes i arbeidet med gårds- og slektshistoria for Tysfjord. Dato/sted: Signatur:..

Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema

Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema Vi er noen som på sikt har planer om å gi ut ei slektsbok for Østerå. Planen er at den skal dekke Østerå, Østerådalen, Feltstykket, Mortenskjær, Dukene, Råkenes

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Foto: Mari Hildung, Perspektivet Museum Det er en glede for Den kulturelle skolesekken å ønske velkommen til Straumen gård!

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 248 MEDIENES PLASS I DAGLIGLIVET Den som besvarer listen

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Byåsen Historielag 1 MARKEN GÅRD. Diverse informasjon om gården, mølledriften mm. FOTO Byåsen Historielag kia 2012

Byåsen Historielag 1 MARKEN GÅRD. Diverse informasjon om gården, mølledriften mm. FOTO Byåsen Historielag kia 2012 Byåsen Historielag 1 MARKEN GÅRD Diverse informasjon om gården, mølledriften mm. FOTO 1963 Byåsen Historielag kia 2012 Byåsen Historielag 2 MARKEN GÅRD Mennesker har ferdes i området i flere tusen år på

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Ev. referanse til Kolltveit

Ev. referanse til Kolltveit Spørjeskjema for dei nye bygdebøkene for Ullensvang herad 1. Bustaden Gardsnamn namn på bruket/bustaden Gardsnr. Bruksnr. festenr Bustadtype Bustaden er Bustaden vart bygd (år) adresse tidl. namn på bruket/bustaden

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012 Spesielt utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune: Erfaringer med grunneier- og bygdelag Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL

Detaljer

Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 202 TOBAKK Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt

Detaljer

Tilleggsinformasjon vedrørende restaurering av gamme ved Alloaivvit

Tilleggsinformasjon vedrørende restaurering av gamme ved Alloaivvit Juhán Niillas Wigelius, Ailin Wigelius Iris Wigelius Bakkeveien 7 9845 Tana Tana, 26.09.17 Tana kommune Utviklingsavdelingen Rådhusveien 24 9845 Tana Tilleggsinformasjon vedrørende restaurering av gamme

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Fødselsdagsfeiring. Norsk etnologisk gransking Desember 1980. Spørreliste 130

Fødselsdagsfeiring. Norsk etnologisk gransking Desember 1980. Spørreliste 130 Norsk etnologisk gransking Desember 1980 Spørreliste 130 Fødselsdagsfeiring I 1953 sendte NEG ut spørreliste nr 39: Høgtidsmat ved familiefester, der vi blant annet stilte noen spørsmål om feiring av fødselsdager.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen? Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene

Detaljer

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Kv ern eribyg da v år

Kv ern eribyg da v år Kv ern eribyg da v år En faktabok skrevet av elevene ved Tverlandet skole 2014/2015 Forord Denne faktaboka er laget av elevene ved Tverlandet skole. Bakgrunnen for boka er de opplysningene elevene har

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Gnr. 12 Bnr. 1: Åbotsvik

Gnr. 12 Bnr. 1: Åbotsvik Gnr. 12 Bnr. 1: Åbotsvik Bidrag fra fra "Gård og grend i Meløy" (1981) onsdag 05. mars 2008 Sist oppdatert lørdag 11. oktober 2008 Fra "Gård og grend i Meløy" (1981): Gnr. 12, bnr. 1, Åbotsvik, skyld 1,80

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I NISSEDAL KOMMUNE Magne Aarak ved røys 2 på Røyrodden på Aarak Nordre. Foto Tfk RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Gardsnavn:

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre.

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre. NATURSTI Svarark finner du i kassa til venstre. Naturstien har 7 poster med ett spørsmål for barn og ett spørsmål for voksne på hver post. Sett ett kryss for hvert spørsmål på svararket. Legg arket i svarkassene

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem!

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem! OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003 Mitt hjem! Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut mer om stedet jeg har vokst opp og bor. Siden vi skulle ha om noe innen utvikling tenkte jeg at jeg kunne

Detaljer

~ haugen» - muligens en såkaltgårdshaug, ligger i Sjøåkeren, rett nord for husene. Her

~ haugen» - muligens en såkaltgårdshaug, ligger i Sjøåkeren, rett nord for husene. Her Husjord ligger ved bunnen av Øksfjorden. Gården grenser i vest til Sommerset, og til Sortland i Nordland fylke i nord, i øst til Kvæfjord i Troms fylke, samt i syd til gnr. 7, 10, 13 og 22 i Lødingen.

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe B Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Det var in å drikke kaffe i Trondheim på 1700-tallet - men for vanlig folk var kaffedrikking forbudt. I dette

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Velkommen til Fredrikstad museum

Velkommen til Fredrikstad museum Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes

Detaljer

Flakstad. Kort oversikt over utvikling og historie knyttet til fiskeværene Napp, Ramberg og Fredvang

Flakstad. Kort oversikt over utvikling og historie knyttet til fiskeværene Napp, Ramberg og Fredvang Flakstad Kort oversikt over utvikling og historie knyttet til fiskeværene Napp, Ramberg og Fredvang Fiskeri og jordbruk i Flakstad Lange tradisjoner innen fiskeri og jordbruk Disse næringene har vært en

Detaljer

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Disposisjon 1. 2. 3 4 5. 6. 7. 8. Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet -

Detaljer

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt)

Detaljer

Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn.

Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. OPPGAVER 1. Terrengord på kvensk Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. a. - La alle få hver sin tegnebok som de kan jobbe i eller lag en felles stedsnavnperm. - Lim inn bilde av kommunevåpenet

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Eidegrend klyngjetun

Eidegrend klyngjetun Eidegrend klyngjetun og sentrum Faktaark Korleis blir eit bygdesentrum til? Utgangspunktet er gjerne geografi, naturtilhøve og kommunikasjonar. Der vegar (vassvegar og landevegar) kryssar kvarandre, veks

Detaljer

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE I SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE Skaadtzuer Schotswær Marie Mørch Skotsvær Hun bygde et moderne gårdsbruk, men ble også den siste i aktiv drift 2 1. Generelt Beliggenhet Skotsværøyene er et nedlagt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Alle ungdommer i Foreningen for hjertesyke barn, har nå mulighet til å delta på leir som er arrangert av andre regioner

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Brukerveiledning MinSkyss VGS

Brukerveiledning MinSkyss VGS Brukerveiledning MinSkyss VGS Nytt fra skoleåret 2015/16 er at alle elever i videregående skole med behov for skoleskyss må søke om dette via nettsiden minskyss.hedmark.org Du vil ikke få svar på søknaden

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Historie som lever hele året!

Historie som lever hele året! Historie som lever hele året! 2 0 1 5 Spor etter levd liv I flere tusen år har mennesker levd sine liv på Egge. Tallrike gravhauger og steinsettinger fra ulike tidsepoker ruver i terrenget og forteller

Detaljer

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen.

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. Page 1 of 6 Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. + Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar (mailto:per@oklandco.no)

Detaljer

Inn på tunet og Ut på vidda

Inn på tunet og Ut på vidda Inn på tunet og Ut på vidda Ved Ethel Seljevold fmtr.no Mestring, trivsel og integrering Status IPT 340 godkjente gårder i Norge Startet i 2001 som prosjekt FM gir støtte og veiledning til gårdbrukerne

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN

MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN FISKESOMMER 2015 Fiskesommerarrangementet deres nærmer seg med stormskritt. Her har vi derfor laget en liten tipsveileder til deg som forteller hvordan

Detaljer

En aktivitet som er gøy for alt fra små barn til ungdommer, har paralleller til Bibelen og lett å gjennomføre.

En aktivitet som er gøy for alt fra små barn til ungdommer, har paralleller til Bibelen og lett å gjennomføre. Sporløp En aktivitet som er gøy for alt fra små barn til ungdommer, har paralleller til Bibelen og lett å gjennomføre. Hva? Du finner et område som er egna for sporløp, gjerne ute i det fri. I dette skrivet

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET

GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET Norsk etnologisk gransking Mars 1981 Emne nr. 135 GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET A. PERSONLIGE OPPLYSNINGER 1. Navn, fødselsår og fødested. 2. Hvilket yrke hadde far, hvilket yrke hadde mor? 3. Hadde du

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014.

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 Grupper: start kl 10 Kulturskole 5 år kl 10:35 6 Grupper: start kl 10 7 Samling: Trond 8 Samling: Trond Varm mat: Innbakt horn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.06.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/10 Gnr 70/2 - Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 På Widding gård er målet å gi elevene kunnskap og erfaringer om: - Gården som bedrift. - Samhandling. - Hel kunnskap (å se sammenheng). - Mestring. - Styrking

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Somateria mollissima...et tverrkunstnerisk dykk inn i ærfuglenes verden

Somateria mollissima...et tverrkunstnerisk dykk inn i ærfuglenes verden Somateria mollissima...et tverrkunstnerisk dykk inn i ærfuglenes verden Gjennom kunstverksteder og reasearch vil elevene få innsikt i et tradisjonsrikt og estetisk naturbruk. Vi lytter i naturen, gjør

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe E Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: I dette området lå byens mest populære motedistrikt før andre verdenskrig. Her lå ca. 30 klesbutikker. Alle var

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

Turinebråten var borte i Huset ble revet, satt opp ved Hugsted og døpt Villand.

Turinebråten var borte i Huset ble revet, satt opp ved Hugsted og døpt Villand. Her bodde naboene 1. Turinehogget (Iglebråtan) Opprinnelig husmannsplass. Navnet skriver seg fra den siste som bodde der, Turine Bjørnsdatter Hugget. Hun mistet et øye og måtte flytte til datteren Marie

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 4/23 Arkivsaksnr.: 12/497

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 4/23 Arkivsaksnr.: 12/497 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 4/23 Arkivsaksnr.: 12/497 SØKNAD OM DELING AV DRIFTDENHET, EIENDOM - GNR. 4 BNR. 23, GNR 6 BNR 2 OG GNR 10 BNR 7. Rådmannens innstilling: 1. Det vises

Detaljer

Litlestølen boligområde, detaljplan

Litlestølen boligområde, detaljplan Litlestølen boligområde, detaljplan Plan nr 6028000 Saksnr 201005929 Utarbeidet av: ToA Kontrollert av: TAG Godkjent av: Fagområde: Arealplan Ansvarlig enhet: Region Bergen Avdeling plan og infrastruktur

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane

beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane Eksempel på læringsstrategi VØL-skjema VØL står for Vet Ønsker å vite - har Lært. Denne strategien kan du bruke med hele klassen for å bevisstgjøre dem på hva de kan fra før, hente fram eller skape forventninger

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer