Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune"

Transkript

1 Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune Prosjektet med å nedtegne Tysfjord, Tjelsund og Lødingens historie har foregått siden midten av 1950-tallet. Siden den gang har man blant annet skrevet de tre kommunenes felleshistorie, fram til 1869, og Tysfjords generelle historie. I forbindelse med arbeidet med Tysfjords gårdshistorie søker vi nå etter mennesker som ønsker å fortelle om livet i fjorden. Hvis du vil gi ditt bidrag, eller kjenner noen som burde ha gjort det, er det ønskelig at du fyller ut/tar med spørsmålsskjemaet som her følger. Hvis du har vokst opp på et annet gårdsnummer enn det du bor på i dag, fyll gjerne ut flere skjemaer. Historia fra Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag lar seg vanskelig fange opp av denne spørrelista. Vi ber deg derfor se nøye på spørsmål 66, hvor du har anledning til å skrive ned generelle utviklingstrekk fra ditt tettsteds historie. Dette gjelder også deg som har vokst opp på en annen gård enn der du i dag er bosatt. Utfylt skjema kan leveres inn på bibliotekene på Drag, Storjord, Kjøpsvik og Bokbussen, til rådhuset, eller sendes til forfatteren: Isak Kjerpeseth Åsvangveien Trondheim e-post: isakk@almuni.ntnu.no tlf: Spørsmålsskjemaet finnes også i digital form på kommunens hjemmeside. Om du ønsker å levere inn besvarelsen digitalt kan denne sendes til ovennevnte e-postadresse. Om du har spørsmål til besvarelsen, ta gjerne kontakt pr. telefon eller e-post. På vegne av bygdeboknemnda Isak Kjerpeseth

2 Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms Redigert for bruk ved innsamling av data til gårds- og slektshistorieprosjektet, Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune, sist endring Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag. 2. Grensene for den gamle gården i inn- og utmark. Areal: innmark, skog og snaufjell. 3. Gamle gravrøyser, både de som ennå eksisterer og de som eventuelt er utslettet. Funn som er gjort i røysene og ellers på gården, først og fremst slike som ikke er innlevert til noe museum.

3 4. Din mening om betydningen av gårdsnavnet. Uttale. Samisk eller kvensk opphav? 5. Fins det utskiftningskart på gården, utskiftningsforrretninger, grenseforretninger og kjøpekontrakter? 6. Hvor lå den gamle felles gårdsgrunnen og hva kalles stedet i dag? (Gammelgården, Toften e.l.) Bor det fremdeles noen på den gamle gårdsgrunnen? Bruksnummer? Fins det en avfallsshaug, "gårdshaug", som markerer den gamle boplassen? Haugens dimensjoner? Er det gjort funn i haugen som kan gjøre det mulig å bestemme alderen på de forskjellige avfallslagene?

4 7. Når foregikk utflytningen? Hvor mange bruk hadde gården ved utflytningen, og hvor mange hus lå samlet på gårdsgrunnen? 8. Lå husene til de forskjellige brukene om hverandre på gårdsgrunnen, eller hadde den enkelte bruker sine hus samlet i et tun? Fantes det særskilte navn på de enkelte brukene innenfor gårdsgrunnen? (Øvergården, Nergården, Nordistua e.l.) Sto det gammer? Hvor?

5 9. Hadde noen bruker oppført hus utenfor gårdsgrunnen eller flyttet ut før den offentlige utskiftningen? 10. Episoder eller eventuell grannestrid i forbindelse med utflytningen. Makeskifter for å slippe å flytte ut. Har det vært rettsaker knyttet til gården?, om grenser?

6 11. Hvor mange hus regnet en i gamle dager at et bruk normalt skulle ha? Nevn navnet på hvert enkelt, størrelse og innredning. Fins det spor etter en felles badstue på gården eller etter andre hus som tilhørte fellesskapet? 11 a: Finnes noen beretninger om da man flyttet fra gamme og inn i det første tømmerhuset. Hvordan var det å omstille seg fra gamme til tømmerhus? Ble husholdet helt omorganisert, eller ble noen tradisjoner videreført fra gammen og tilpasset det nye huset (for eksempel med hensyn til sengeplasser, matskikker, matlaging, annet innendørs arbeid som søm, veving, spikking

7 12. Husmannsplasser på gården? Hvor lå de? Navn? Når og av hvem ble de bygd og ryddet? Nevn navnene på husmannsfolket inntil plassene ble nedlagt. Var husmannsfolket av gårdens folk eller var de tilflyttere? Hvorfra? Lå plassene under fellesskapet eller under spesielle bruk? Bebyggelse, avling og husdyrhold på plassene? Hvordan var leievilkår, rettigheter, pliktarbeid osv.? Er noen gamle husmannskontrakter i behold? Er noen av plassene senere utskilt til selvstendige småbruk? 13. Fins det tufter eller navn i utmarka som vitner om gamle finnerydninger? (Mikkelsheimen, Ol-Persatofta o.l.)

8 14. Når ble gjerdet mellom inn- og utmark oppført? Fins det spor etter eldre stein- og torvgjerde omkring innmarka, eventuelt navn på gjerdet? Fins det gjerde i utmarka mot nabogården? Når oppført? 15. Er de enkelte brukene atskilt i innmark ved gjerde, eller beiter kyr og sauer fremdeles i fellesskap på innmarka vår og høst? Når ble slike gjerder eventuelt oppført? Var det reingjerder i nærheten?

9 16. Når gikk en over til å anlegge kunsteng og drive vekselbruk? Når ble kunstgjødsel tatt i bruk? Nevn hvem det var på gården som gikk i spissen når det gjaldt å intensivere gårdsdriften. 17. Korndyrking på gården i gamle dager? Når sluttet en å dyrke korn? Hvilke kornslag ble dyrket? Hadde brukene en felles tørkeplass for kornet? (Hesjevollen. Hesjevika o.l.) Ble alle åkrene sådd til hvert år? Nevn navnene på de gamle åkrene og hvordan de var fordelt mellom brukene.

10 18. Fins det åkernavn som minner om nepe- eller lindyrking? (Nepreitåkeren, Linåkeren o.l.) 18 a. Var det spesielle plasser man plukket bær på? Hadde noen førsterett til bærplukking? Hvem? Ble det plukket juobmo/syregress? Hvor? Ble det skåret sennegress? Hvor? 19. Minner om høstingsmåter i innmarka før den offentlige utskiftingen (dugnad, høsting i fellesskap, teiger som gikk på årbytte o.l.)? Når ble slåmaskin tatt i bruk, høyvogner o.l.?

11 20. Er gammel heimeutmark tatt under rydning? Når tok rydningen til, og når ble heimeutmarka utskiftet? Dette har ofte ført til ny teigblanding innen gården. Hvor mange teiger har nå de enkelte bruk? 21. Høster man ennå i utslåtter, eller når sluttet man å slå utmarka? Eide hvert bruk sine utslåtteiger, gikk teigene på årbytte eller høstet man i fellesskap? Ble høyet samlet i utlader eller lagt i stakk? Når og hvordan foregikk transporten hjem? Nevn navn på utslåttene og hvor de lå. Ble noe av høyet i utslåttene lagt til "surgras", og fins det merker etter "surgrasholer" i utmarka?

12 22. Andre former for fórsanking: Skaving, lauving og sanking av tang og tare? Når og hvordan foregikk innsankingen av slikt fór? Utnyttingen av fiskeslo til fór og gjødsel. 23. Når ble sommerfjøsene oppført? Gammel praksis med melkeplasser og grindgang? Fins det tradisjon om overfall på buskapen av bjørn eller ulv? 23 a: Hvor kokte man løyping til husdyrene? Hadde man løypingsgryta ute eller i eldhus/fjøs?

13 23 b: Flyttet man ut av våningshuset i perioder om sommeren? Flyttet man det daglige matstellet til eldhus/uthus? Sov man også i eldhus/uthus da? Var det en regel at man gjorde dette, eller ble uthusene bare brukt til matlaging/soveplasser i perioder da det var mye besøkende folk på gården (i slåttetida, læstadianske samlinger, og lignende)? 23 c: Bakte man brød (gáhko) i eldhus eller var det laget utendørs bakerovn? 24. Beiter buskapen fra hele gården sammen i utmarka? Har man anlagt kulturbeite? Fins det saueholmer til gården?

14 24 a: Hadde man rein på gården? Hadde noen sytingsrein? Hvem hadde man sytingsrein hos? 25. Gjeteplikten før utmarksgjerdet kom opp? Hvordan ble plikten fordelt mellom oppsitterne? 26. Gikk plikten til å holde avlsokse og gravær på rundgang mellom brukene, eller var det ett av brukene som holdt avlsokse mot å nyte ekstra slåtterettigheter? (Slåttenavn som Okseteigen o.l. kan ha oppstått på det viset.)

15 27. Hva slags skog er det til gården? Er det nok skog til brensel, eller nyttes det torv ved siden av? 28. Er skogen utskiftet? Gammel hugstpraksis i skogen. 29. Er det brenntorv til gården? Er myrene særskilt utskiftet?

16 30. Har gården allmenningsretter? 30 a: Drev man med jakt og fangst? Hva jaktet man på? Hvor jaktet man? 30 b: Hadde gården fiskevann? Hvem hadde rett til å fiske? med hvilke redskap? Ble vannene leid ut til utenforstående?

17 31. Har gården hatt møller eller bekkekverner? Hvor lå de, var de flomkverner eller årgangskverner og hvor lenge var de i drift? Hadde brukene hver sin kvern, eller var flere sammen om en? Stedsnavn som minner om gammel mølledrift (Mølnelva, Mølnbakken o.l.)? 32. Har gården hatt vadmelsstampe? Hvem eide og drev den? 33. Vannforsyningen til gården før og nå. Når ble vann innlagt i husene? 34. Når fikk gården elektrisk lys og skikkelig veiforbindelse med omverdenen?

18 35. Fins det egg- og dunvær til gården? Blir disse herlighetene utnyttet i fellesskap eller er rettene utskiftet? 36. Fremgangsmåten ved egg- og dunsanking og fordeling av utbyttet. Hvordan ble dunen renset? Fins sprettebuer bevart? 36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?

19 FISKET 37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse? 38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?

20 39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene? 40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?

21 41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas? 42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet? 43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene? Var det noen som hadde førsterett til disse?

22 44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her? 45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.? 46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?hvem var det som først fikk påhensgsmotor?

23 47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.). 48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.? 49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?

24 50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken? 51. Havneforholdene ved gården? 52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m 2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)

25 53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene? 54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.). 55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?

26 FOLK, INNBO OG REDSKAPER 56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med. Bodde de i området før? Drev de reindrift i området før? Ble det drevet reindrift i kombinasjon til gårdsdrift? 57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Var det i bruk hårmerker som bumerke (gålggåtsiehke, merker som skar inn i reinens hår som mildertidig merke)? Hvilke øremerker ble brukt? Var det forskjellige merker for sau, geiter, kyr, rein? Hvem hadde disse merkene før? Er det knyttet historier til noen av disse merkene? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.

27 58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes. Finnes det gjenstander som har vært bruk i reindrifta? Fins det gjenstander som har samiske symboler/mønstre? Redskap av horn/bein? Sølvskeier? Sølvgjenstander?

28 59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården? Er det spesielle plasser som skal være gravsteder? Plasser hvor barnelik er begravd? Æpar/Æbok/Utborplasser? Er det andre plasser der det skal være skrømt? Er det spesielle plasser man skal unngå? Er det plasser hvor folk har dødt/omkommet?

29 SÆRLIGE MINNER FRA FOLKELIVET 60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer? 61. Skikker ved bryllup og gravferd? 62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl? Er det historier om suognu/frierturer (når mannen kom til kvinnens hjemgård for å suognot/fri/?

30 63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.) Ble det holdt læstadianske samlinger på gården? Gudstjeneste? Vielse og bryllupsfeiring? 64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene. Var det skolestue i noen av husene? Var det innkvartering av elever på noen av gårdene?

31 65. Beskriv momenter ved gårdens historie som spørsmålene ikke har vært inne på. Har du informasjon som er helt spesiell for din gård?

32 66. (Spesielt for Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag) Beskriv sentrale elementer fra nærmiljøet ditt. Eks: Barndomshjem, nabolag/boligbygging, skoleforhold, transport, telefon og TV, fritidsaktiviteter, næringsvirksomhet. Om mulig, beskriv dem så langt tilbake som du husker og fram til i dag. (Bruk om nødvendig egne ark)

33 Registreringsskjema for innlevering av intervjumateriale Navn: Adresse:... Telefon: E-post:. Vedlagt besvarelse gjelder for gården:. Gårdsnr: Ev. bruksnr:.. Jeg har også levert/kommer til å levere besvarelse for gårdsnr: Opplysningene jeg har gitt kan brukes i arbeidet med gårds- og slektshistoria for Tysfjord. Dato/sted: Signatur:..

Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema

Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema Vi er noen som på sikt har planer om å gi ut ei slektsbok for Østerå. Planen er at den skal dekke Østerå, Østerådalen, Feltstykket, Mortenskjær, Dukene, Råkenes

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 248 MEDIENES PLASS I DAGLIGLIVET Den som besvarer listen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Foto: Mari Hildung, Perspektivet Museum Det er en glede for Den kulturelle skolesekken å ønske velkommen til Straumen gård!

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Fødselsdagsfeiring. Norsk etnologisk gransking Desember 1980. Spørreliste 130

Fødselsdagsfeiring. Norsk etnologisk gransking Desember 1980. Spørreliste 130 Norsk etnologisk gransking Desember 1980 Spørreliste 130 Fødselsdagsfeiring I 1953 sendte NEG ut spørreliste nr 39: Høgtidsmat ved familiefester, der vi blant annet stilte noen spørsmål om feiring av fødselsdager.

Detaljer

Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 202 TOBAKK Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien

Detaljer

Brukerveiledning MinSkyss VGS

Brukerveiledning MinSkyss VGS Brukerveiledning MinSkyss VGS Nytt fra skoleåret 2015/16 er at alle elever i videregående skole med behov for skoleskyss må søke om dette via nettsiden minskyss.hedmark.org Du vil ikke få svar på søknaden

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen? Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene

Detaljer

GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET

GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET Norsk etnologisk gransking Mars 1981 Emne nr. 135 GARVEREN OG GARVERHÅNDVERKET A. PERSONLIGE OPPLYSNINGER 1. Navn, fødselsår og fødested. 2. Hvilket yrke hadde far, hvilket yrke hadde mor? 3. Hadde du

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe B Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Det var in å drikke kaffe i Trondheim på 1700-tallet - men for vanlig folk var kaffedrikking forbudt. I dette

Detaljer

Byåsen Historielag 1 MARKEN GÅRD. Diverse informasjon om gården, mølledriften mm. FOTO Byåsen Historielag kia 2012

Byåsen Historielag 1 MARKEN GÅRD. Diverse informasjon om gården, mølledriften mm. FOTO Byåsen Historielag kia 2012 Byåsen Historielag 1 MARKEN GÅRD Diverse informasjon om gården, mølledriften mm. FOTO 1963 Byåsen Historielag kia 2012 Byåsen Historielag 2 MARKEN GÅRD Mennesker har ferdes i området i flere tusen år på

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ev. referanse til Kolltveit

Ev. referanse til Kolltveit Spørjeskjema for dei nye bygdebøkene for Ullensvang herad 1. Bustaden Gardsnamn namn på bruket/bustaden Gardsnr. Bruksnr. festenr Bustadtype Bustaden er Bustaden vart bygd (år) adresse tidl. namn på bruket/bustaden

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!» Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?

Detaljer

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012 Spesielt utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune: Erfaringer med grunneier- og bygdelag Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere. Invitasjon og Program

Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere. Invitasjon og Program Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere på Hitra, 3-4. juni 2011. Invitasjon og Program. Arrangementskomitéen for Slektsstevnet har gleden av å innvitere alle etterkommere av Gjertrud og

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe E Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: I dette området lå byens mest populære motedistrikt før andre verdenskrig. Her lå ca. 30 klesbutikker. Alle var

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)

MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS

Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS NK nr: Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS Terapiavgift: 300:-/sesjon inkl. moms. Betales direkte til terapeutkandidaten. KONFIDENSIELT

Detaljer

Tilleggsinformasjon vedrørende restaurering av gamme ved Alloaivvit

Tilleggsinformasjon vedrørende restaurering av gamme ved Alloaivvit Juhán Niillas Wigelius, Ailin Wigelius Iris Wigelius Bakkeveien 7 9845 Tana Tana, 26.09.17 Tana kommune Utviklingsavdelingen Rådhusveien 24 9845 Tana Tilleggsinformasjon vedrørende restaurering av gamme

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014.

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 Grupper: start kl 10 Kulturskole 5 år kl 10:35 6 Grupper: start kl 10 7 Samling: Trond 8 Samling: Trond Varm mat: Innbakt horn

Detaljer

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt)

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre.

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre. NATURSTI Svarark finner du i kassa til venstre. Naturstien har 7 poster med ett spørsmål for barn og ett spørsmål for voksne på hver post. Sett ett kryss for hvert spørsmål på svararket. Legg arket i svarkassene

Detaljer

Eidegrend klyngjetun

Eidegrend klyngjetun Eidegrend klyngjetun og sentrum Faktaark Korleis blir eit bygdesentrum til? Utgangspunktet er gjerne geografi, naturtilhøve og kommunikasjonar. Der vegar (vassvegar og landevegar) kryssar kvarandre, veks

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

NIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger

NIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger Elev 1 av 3 VURDERINGSKRITERIER, ENGELSK 8A, UKE 48-50 TEMA: Young people s voices KOMPETANSEMÅL fra læreplanen i engelsk: Eleven skal kunne: - skrive tekster som argumenterer, kommunisere via digitale

Detaljer

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem!

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem! OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003 Mitt hjem! Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut mer om stedet jeg har vokst opp og bor. Siden vi skulle ha om noe innen utvikling tenkte jeg at jeg kunne

Detaljer

NorLense AS 40år. Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen.

NorLense AS 40år. Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen. NorLense AS 40år Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen. Hilsen alle barna i Strandlandet barnehage og alle elevene ved Strønstad skole

Detaljer

En aktivitet som er gøy for alt fra små barn til ungdommer, har paralleller til Bibelen og lett å gjennomføre.

En aktivitet som er gøy for alt fra små barn til ungdommer, har paralleller til Bibelen og lett å gjennomføre. Sporløp En aktivitet som er gøy for alt fra små barn til ungdommer, har paralleller til Bibelen og lett å gjennomføre. Hva? Du finner et område som er egna for sporløp, gjerne ute i det fri. I dette skrivet

Detaljer

Kv ern eribyg da v år

Kv ern eribyg da v år Kv ern eribyg da v år En faktabok skrevet av elevene ved Tverlandet skole 2014/2015 Forord Denne faktaboka er laget av elevene ved Tverlandet skole. Bakgrunnen for boka er de opplysningene elevene har

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe H Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Etter 1880 kom det mange jøder fra Russland til Trondheim. De var fattige og flyktet fra forfølgelse. En av dem

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne Norsk etnologisk gransking Emne nr. 22 Mars 1950 Klaver og helder Før i tiden og framleis binder en husdyra i fjøs og stall, eller også ute, for å hindre dem i å gå for langt bort eller tråkke for meget

Detaljer

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen.

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. Page 1 of 6 Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. + Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar (mailto:per@oklandco.no)

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp? SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å

Detaljer

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det

Detaljer

Historie som lever hele året!

Historie som lever hele året! Historie som lever hele året! 2 0 1 5 Spor etter levd liv I flere tusen år har mennesker levd sine liv på Egge. Tallrike gravhauger og steinsettinger fra ulike tidsepoker ruver i terrenget og forteller

Detaljer

Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide nå? Hvilken type jobb?

Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide nå? Hvilken type jobb? Klientens navn: Adresse: Klient-ID: Telefon: Mobiltelefon: E-postadresse: Henvisningsdato: Primærbehandler: Beste måte å få tak i klienten på: Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN

MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN FISKESOMMER 2015 Fiskesommerarrangementet deres nærmer seg med stormskritt. Her har vi derfor laget en liten tipsveileder til deg som forteller hvordan

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

bok for Karmsund

bok for Karmsund bok for Karmsund 1995-1996 Karmsund Folkemuseum Haugesund 1996 Haugesund Bok & Offset A.S 114 SVE:'JD NODLAt\D - ROSEMALER FRA FØRDESFJORDEN Svend Johansen od/and (1832-1902) g(ft med Anne Malene johannesdtr.

Detaljer