Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune"

Transkript

1 Innsamling av tradisjonsstoff i Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune Prosjektet med å nedtegne Tysfjord, Tjelsund og Lødingens historie har foregått siden midten av 1950-tallet. Siden den gang har man blant annet skrevet de tre kommunenes felleshistorie, fram til 1869, og Tysfjords generelle historie. I forbindelse med arbeidet med Tysfjords gårdshistorie søker vi nå etter mennesker som ønsker å fortelle om livet i fjorden. Hvis du vil gi ditt bidrag, eller kjenner noen som burde ha gjort det, er det ønskelig at du fyller ut/tar med spørsmålsskjemaet som her følger. Hvis du har vokst opp på et annet gårdsnummer enn det du bor på i dag, fyll gjerne ut flere skjemaer. Historia fra Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag lar seg vanskelig fange opp av denne spørrelista. Vi ber deg derfor se nøye på spørsmål 66, hvor du har anledning til å skrive ned generelle utviklingstrekk fra ditt tettsteds historie. Dette gjelder også deg som har vokst opp på en annen gård enn der du i dag er bosatt. Utfylt skjema kan leveres inn på bibliotekene på Drag, Storjord, Kjøpsvik og Bokbussen, til rådhuset, eller sendes til forfatteren: Isak Kjerpeseth Åsvangveien Trondheim e-post: tlf: Spørsmålsskjemaet finnes også i digital form på kommunens hjemmeside. Om du ønsker å levere inn besvarelsen digitalt kan denne sendes til ovennevnte e-postadresse. Om du har spørsmål til besvarelsen, ta gjerne kontakt pr. telefon eller e-post. På vegne av bygdeboknemnda Isak Kjerpeseth

2 Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms Redigert for bruk ved innsamling av data til gårds- og slektshistorieprosjektet, Divtasvuodna suohkan Tysfjord kommune, sist endring Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag. 2. Grensene for den gamle gården i inn- og utmark. Areal: innmark, skog og snaufjell. 3. Gamle gravrøyser, både de som ennå eksisterer og de som eventuelt er utslettet. Funn som er gjort i røysene og ellers på gården, først og fremst slike som ikke er innlevert til noe museum.

3 4. Din mening om betydningen av gårdsnavnet. Uttale. Samisk eller kvensk opphav? 5. Fins det utskiftningskart på gården, utskiftningsforrretninger, grenseforretninger og kjøpekontrakter? 6. Hvor lå den gamle felles gårdsgrunnen og hva kalles stedet i dag? (Gammelgården, Toften e.l.) Bor det fremdeles noen på den gamle gårdsgrunnen? Bruksnummer? Fins det en avfallsshaug, "gårdshaug", som markerer den gamle boplassen? Haugens dimensjoner? Er det gjort funn i haugen som kan gjøre det mulig å bestemme alderen på de forskjellige avfallslagene?

4 7. Når foregikk utflytningen? Hvor mange bruk hadde gården ved utflytningen, og hvor mange hus lå samlet på gårdsgrunnen? 8. Lå husene til de forskjellige brukene om hverandre på gårdsgrunnen, eller hadde den enkelte bruker sine hus samlet i et tun? Fantes det særskilte navn på de enkelte brukene innenfor gårdsgrunnen? (Øvergården, Nergården, Nordistua e.l.) Sto det gammer? Hvor?

5 9. Hadde noen bruker oppført hus utenfor gårdsgrunnen eller flyttet ut før den offentlige utskiftningen? 10. Episoder eller eventuell grannestrid i forbindelse med utflytningen. Makeskifter for å slippe å flytte ut. Har det vært rettsaker knyttet til gården?, om grenser?

6 11. Hvor mange hus regnet en i gamle dager at et bruk normalt skulle ha? Nevn navnet på hvert enkelt, størrelse og innredning. Fins det spor etter en felles badstue på gården eller etter andre hus som tilhørte fellesskapet? 11 a: Finnes noen beretninger om da man flyttet fra gamme og inn i det første tømmerhuset. Hvordan var det å omstille seg fra gamme til tømmerhus? Ble husholdet helt omorganisert, eller ble noen tradisjoner videreført fra gammen og tilpasset det nye huset (for eksempel med hensyn til sengeplasser, matskikker, matlaging, annet innendørs arbeid som søm, veving, spikking

7 12. Husmannsplasser på gården? Hvor lå de? Navn? Når og av hvem ble de bygd og ryddet? Nevn navnene på husmannsfolket inntil plassene ble nedlagt. Var husmannsfolket av gårdens folk eller var de tilflyttere? Hvorfra? Lå plassene under fellesskapet eller under spesielle bruk? Bebyggelse, avling og husdyrhold på plassene? Hvordan var leievilkår, rettigheter, pliktarbeid osv.? Er noen gamle husmannskontrakter i behold? Er noen av plassene senere utskilt til selvstendige småbruk? 13. Fins det tufter eller navn i utmarka som vitner om gamle finnerydninger? (Mikkelsheimen, Ol-Persatofta o.l.)

8 14. Når ble gjerdet mellom inn- og utmark oppført? Fins det spor etter eldre stein- og torvgjerde omkring innmarka, eventuelt navn på gjerdet? Fins det gjerde i utmarka mot nabogården? Når oppført? 15. Er de enkelte brukene atskilt i innmark ved gjerde, eller beiter kyr og sauer fremdeles i fellesskap på innmarka vår og høst? Når ble slike gjerder eventuelt oppført? Var det reingjerder i nærheten?

9 16. Når gikk en over til å anlegge kunsteng og drive vekselbruk? Når ble kunstgjødsel tatt i bruk? Nevn hvem det var på gården som gikk i spissen når det gjaldt å intensivere gårdsdriften. 17. Korndyrking på gården i gamle dager? Når sluttet en å dyrke korn? Hvilke kornslag ble dyrket? Hadde brukene en felles tørkeplass for kornet? (Hesjevollen. Hesjevika o.l.) Ble alle åkrene sådd til hvert år? Nevn navnene på de gamle åkrene og hvordan de var fordelt mellom brukene.

10 18. Fins det åkernavn som minner om nepe- eller lindyrking? (Nepreitåkeren, Linåkeren o.l.) 18 a. Var det spesielle plasser man plukket bær på? Hadde noen førsterett til bærplukking? Hvem? Ble det plukket juobmo/syregress? Hvor? Ble det skåret sennegress? Hvor? 19. Minner om høstingsmåter i innmarka før den offentlige utskiftingen (dugnad, høsting i fellesskap, teiger som gikk på årbytte o.l.)? Når ble slåmaskin tatt i bruk, høyvogner o.l.?

11 20. Er gammel heimeutmark tatt under rydning? Når tok rydningen til, og når ble heimeutmarka utskiftet? Dette har ofte ført til ny teigblanding innen gården. Hvor mange teiger har nå de enkelte bruk? 21. Høster man ennå i utslåtter, eller når sluttet man å slå utmarka? Eide hvert bruk sine utslåtteiger, gikk teigene på årbytte eller høstet man i fellesskap? Ble høyet samlet i utlader eller lagt i stakk? Når og hvordan foregikk transporten hjem? Nevn navn på utslåttene og hvor de lå. Ble noe av høyet i utslåttene lagt til "surgras", og fins det merker etter "surgrasholer" i utmarka?

12 22. Andre former for fórsanking: Skaving, lauving og sanking av tang og tare? Når og hvordan foregikk innsankingen av slikt fór? Utnyttingen av fiskeslo til fór og gjødsel. 23. Når ble sommerfjøsene oppført? Gammel praksis med melkeplasser og grindgang? Fins det tradisjon om overfall på buskapen av bjørn eller ulv? 23 a: Hvor kokte man løyping til husdyrene? Hadde man løypingsgryta ute eller i eldhus/fjøs?

13 23 b: Flyttet man ut av våningshuset i perioder om sommeren? Flyttet man det daglige matstellet til eldhus/uthus? Sov man også i eldhus/uthus da? Var det en regel at man gjorde dette, eller ble uthusene bare brukt til matlaging/soveplasser i perioder da det var mye besøkende folk på gården (i slåttetida, læstadianske samlinger, og lignende)? 23 c: Bakte man brød (gáhko) i eldhus eller var det laget utendørs bakerovn? 24. Beiter buskapen fra hele gården sammen i utmarka? Har man anlagt kulturbeite? Fins det saueholmer til gården?

14 24 a: Hadde man rein på gården? Hadde noen sytingsrein? Hvem hadde man sytingsrein hos? 25. Gjeteplikten før utmarksgjerdet kom opp? Hvordan ble plikten fordelt mellom oppsitterne? 26. Gikk plikten til å holde avlsokse og gravær på rundgang mellom brukene, eller var det ett av brukene som holdt avlsokse mot å nyte ekstra slåtterettigheter? (Slåttenavn som Okseteigen o.l. kan ha oppstått på det viset.)

15 27. Hva slags skog er det til gården? Er det nok skog til brensel, eller nyttes det torv ved siden av? 28. Er skogen utskiftet? Gammel hugstpraksis i skogen. 29. Er det brenntorv til gården? Er myrene særskilt utskiftet?

16 30. Har gården allmenningsretter? 30 a: Drev man med jakt og fangst? Hva jaktet man på? Hvor jaktet man? 30 b: Hadde gården fiskevann? Hvem hadde rett til å fiske? med hvilke redskap? Ble vannene leid ut til utenforstående?

17 31. Har gården hatt møller eller bekkekverner? Hvor lå de, var de flomkverner eller årgangskverner og hvor lenge var de i drift? Hadde brukene hver sin kvern, eller var flere sammen om en? Stedsnavn som minner om gammel mølledrift (Mølnelva, Mølnbakken o.l.)? 32. Har gården hatt vadmelsstampe? Hvem eide og drev den? 33. Vannforsyningen til gården før og nå. Når ble vann innlagt i husene? 34. Når fikk gården elektrisk lys og skikkelig veiforbindelse med omverdenen?

18 35. Fins det egg- og dunvær til gården? Blir disse herlighetene utnyttet i fellesskap eller er rettene utskiftet? 36. Fremgangsmåten ved egg- og dunsanking og fordeling av utbyttet. Hvordan ble dunen renset? Fins sprettebuer bevart? 36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?

19 FISKET 37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse? 38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?

20 39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene? 40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?

21 41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas? 42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet? 43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene? Var det noen som hadde førsterett til disse?

22 44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her? 45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.? 46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?hvem var det som først fikk påhensgsmotor?

23 47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.). 48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.? 49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?

24 50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken? 51. Havneforholdene ved gården? 52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m 2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)

25 53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene? 54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.). 55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?

26 FOLK, INNBO OG REDSKAPER 56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med. Bodde de i området før? Drev de reindrift i området før? Ble det drevet reindrift i kombinasjon til gårdsdrift? 57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Var det i bruk hårmerker som bumerke (gålggåtsiehke, merker som skar inn i reinens hår som mildertidig merke)? Hvilke øremerker ble brukt? Var det forskjellige merker for sau, geiter, kyr, rein? Hvem hadde disse merkene før? Er det knyttet historier til noen av disse merkene? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.

27 58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes. Finnes det gjenstander som har vært bruk i reindrifta? Fins det gjenstander som har samiske symboler/mønstre? Redskap av horn/bein? Sølvskeier? Sølvgjenstander?

28 59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården? Er det spesielle plasser som skal være gravsteder? Plasser hvor barnelik er begravd? Æpar/Æbok/Utborplasser? Er det andre plasser der det skal være skrømt? Er det spesielle plasser man skal unngå? Er det plasser hvor folk har dødt/omkommet?

29 SÆRLIGE MINNER FRA FOLKELIVET 60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer? 61. Skikker ved bryllup og gravferd? 62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl? Er det historier om suognu/frierturer (når mannen kom til kvinnens hjemgård for å suognot/fri/?

30 63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.) Ble det holdt læstadianske samlinger på gården? Gudstjeneste? Vielse og bryllupsfeiring? 64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene. Var det skolestue i noen av husene? Var det innkvartering av elever på noen av gårdene?

31 65. Beskriv momenter ved gårdens historie som spørsmålene ikke har vært inne på. Har du informasjon som er helt spesiell for din gård?

32 66. (Spesielt for Kjøpsvik/Kjøpsnes og Drag) Beskriv sentrale elementer fra nærmiljøet ditt. Eks: Barndomshjem, nabolag/boligbygging, skoleforhold, transport, telefon og TV, fritidsaktiviteter, næringsvirksomhet. Om mulig, beskriv dem så langt tilbake som du husker og fram til i dag. (Bruk om nødvendig egne ark)

33 Registreringsskjema for innlevering av intervjumateriale Navn: Adresse:... Telefon: E-post:. Vedlagt besvarelse gjelder for gården:. Gårdsnr: Ev. bruksnr:.. Jeg har også levert/kommer til å levere besvarelse for gårdsnr: Opplysningene jeg har gitt kan brukes i arbeidet med gårds- og slektshistoria for Tysfjord. Dato/sted: Signatur:..

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Foto: Mari Hildung, Perspektivet Museum Det er en glede for Den kulturelle skolesekken å ønske velkommen til Straumen gård!

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem!

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem! OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003 Mitt hjem! Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut mer om stedet jeg har vokst opp og bor. Siden vi skulle ha om noe innen utvikling tenkte jeg at jeg kunne

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012 Spesielt utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune: Erfaringer med grunneier- og bygdelag Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL

Detaljer

Eidegrend klyngjetun

Eidegrend klyngjetun Eidegrend klyngjetun og sentrum Faktaark Korleis blir eit bygdesentrum til? Utgangspunktet er gjerne geografi, naturtilhøve og kommunikasjonar. Der vegar (vassvegar og landevegar) kryssar kvarandre, veks

Detaljer

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE I SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE Skaadtzuer Schotswær Marie Mørch Skotsvær Hun bygde et moderne gårdsbruk, men ble også den siste i aktiv drift 2 1. Generelt Beliggenhet Skotsværøyene er et nedlagt

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Stormoenbygningen. Rostadstugu

Stormoenbygningen. Rostadstugu Rollag bygdetun I 1960 startet arbeidet med å bygge opp Rollag bygdetun, den første bygningen var Kvenna som ble satt opp av Statens kornforretning. I forkant ble det oppnevnt Kulturnemnd og Museumsnemnd

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Disposisjon 1. 2. 3 4 5. 6. 7. 8. Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet -

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre.

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre. NATURSTI Svarark finner du i kassa til venstre. Naturstien har 7 poster med ett spørsmål for barn og ett spørsmål for voksne på hver post. Sett ett kryss for hvert spørsmål på svararket. Legg arket i svarkassene

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 90/3 Arkivsaksnr: 2014/901-21 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. - odelsfrigjøring

Detaljer

~ haugen» - muligens en såkaltgårdshaug, ligger i Sjøåkeren, rett nord for husene. Her

~ haugen» - muligens en såkaltgårdshaug, ligger i Sjøåkeren, rett nord for husene. Her Husjord ligger ved bunnen av Øksfjorden. Gården grenser i vest til Sommerset, og til Sortland i Nordland fylke i nord, i øst til Kvæfjord i Troms fylke, samt i syd til gnr. 7, 10, 13 og 22 i Lødingen.

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 248 MEDIENES PLASS I DAGLIGLIVET Den som besvarer listen

Detaljer

I N D R E. Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D

I N D R E. Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D I N D R E Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

(den kommune der eiendommen ligger)

(den kommune der eiendommen ligger) Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven

Detaljer

KULTURMINNEARBEID I RINGSAKER KOMMUNE SKJEMA FOR INNMELDING / REGISTRERING AV INTERESSANTE OBJEKTER

KULTURMINNEARBEID I RINGSAKER KOMMUNE SKJEMA FOR INNMELDING / REGISTRERING AV INTERESSANTE OBJEKTER KULTURMINNEARBEID I RINGSAKER KOMMUNE SKJEMA FOR INNMELDING / REGISTRERING AV INTERESSANTE OBJEKTER Skjemaet kan fylles ut digitalt og sendes postmottak@ringsaker.kommune.no eller fylles ut på papir og

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) 1 Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 31. juli 2015 til: For Fiskeridirektoratet. Saksnummer: 15/ Fiskeridirektoratet

Detaljer

YTRE VASSHOLMEN I N D R E O S L O F J O R D

YTRE VASSHOLMEN I N D R E O S L O F J O R D YTRE VASSHOLMEN I N D R E O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum er i

Detaljer

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: DRIFTSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2008 Tid: 08.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: 75 77 55 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen.

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. Page 1 of 6 Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. + Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar (mailto:per@oklandco.no)

Detaljer

(den kommune der eiendommen ligger)

(den kommune der eiendommen ligger) Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven

Detaljer

Mennesket og naturarven:

Mennesket og naturarven: Rapport 2012-2 Mennesket og naturarven: Nedre Timenes, Kristiansand kommune Historisk bruk av kulturlandskap og skog Statens naturoppsyn, Direktoratet for naturforvaltning Rapport 2012 2 Endre Wrånes.

Detaljer

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Alle ungdommer i Foreningen for hjertesyke barn, har nå mulighet til å delta på leir som er arrangert av andre regioner

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Fjerning av fritidsbåter ved ulovlig fortøyning eller opplag

Fjerning av fritidsbåter ved ulovlig fortøyning eller opplag Fjerning av fritidsbåter ved ulovlig fortøyning eller opplag Problemstilling Småbåter er fortøyd/lagt i opplag/hensatt/forlatt i utmark og/eller på privat/offentlig grunn i lang tid. Hva kan SNO eller

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt)

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Velkommen til vår hjemmeside abha-casa.no/lysern. I det etterfølgende vil du finne de fleste opplysninger om vår hytte. Dersom du skulle ønske

Velkommen til vår hjemmeside abha-casa.no/lysern. I det etterfølgende vil du finne de fleste opplysninger om vår hytte. Dersom du skulle ønske Velkommen til vår hjemmeside abha-casa.no/lysern. I det etterfølgende vil du finne de fleste opplysninger om vår hytte. Dersom du skulle ønske ytterligere informasjon, vær vennlig å kontakte oss på mailadresse:

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 10 2 3 4 Tur i nærmiljøet 5 Vannleik på vannrommet 6 Vannleik på vannrommet Formingsaktivitet/samling MAT Smøremåltid Matpakke Matpakke

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.06.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/10 Gnr 70/2 - Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune SØKNADSSKJEMA Primærnæringsfond landbruk Deanu gielda Tana kommune År Etternavn Fornavn Adresse Poststed Tel. Nr. Bruksopplysninger: Gnr: Bnr: Areal dyrket eget leid I alt daa Dyretall Antall Melkekvote

Detaljer

SØKNAD OM ERSTATNING SOM FØLGE AV BESLAGLEGGELSE AV FISKEFELT ETTER PETROLEUMSLOVEN KAP 8 8-2. 1. Fartøyets navn: Registreringsnummer:...

SØKNAD OM ERSTATNING SOM FØLGE AV BESLAGLEGGELSE AV FISKEFELT ETTER PETROLEUMSLOVEN KAP 8 8-2. 1. Fartøyets navn: Registreringsnummer:... SØKNAD OM ERSTATNING SOM FØLGE AV BESLAGLEGGELSE AV FISKEFELT ETTER PETROLEUMSLOVEN KAP 8 8-2. 1. Fartøyets navn: Registreringsnummer:... 2. Eiers navn og adresse:. 3. Skippers navn, adresse og telefonnummer:.

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK:

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato FORMANNSKAP 07.02.2012 Saknr. Tittel:

Detaljer

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne Norsk etnologisk gransking Emne nr. 22 Mars 1950 Klaver og helder Før i tiden og framleis binder en husdyra i fjøs og stall, eller også ute, for å hindre dem i å gå for langt bort eller tråkke for meget

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste.

Detaljer

Skogfinnene. Hvem er skogfinnene?

Skogfinnene. Hvem er skogfinnene? Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Historie som lever hele året!

Historie som lever hele året! Historie som lever hele året! 2 0 1 5 Spor etter levd liv I flere tusen år har mennesker levd sine liv på Egge. Tallrike gravhauger og steinsettinger fra ulike tidsepoker ruver i terrenget og forteller

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Silje Hauge 1 R A P P O R

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

friluftsliv 2015 2016

friluftsliv 2015 2016 Årsplan Natur, miljø og Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: Lærer(e): friluftsliv 2015 2016 8.-10. årstrinn Måns Bodemar Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN

MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN MÅ LESES! TIL DEN VERVEANSVARLIGE I LOKALFORENINGEN FISKESOMMER 2015 Fiskesommerarrangementet deres nærmer seg med stormskritt. Her har vi derfor laget en liten tipsveileder til deg som forteller hvordan

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Layout: GD reklame, Lillehammer. Foto: Maihaugen, Opplysningskontoret for kjøtt og Asmund Hanslien BRYLLUP

Layout: GD reklame, Lillehammer. Foto: Maihaugen, Opplysningskontoret for kjøtt og Asmund Hanslien BRYLLUP Smakfulle minner Layout: GD reklame, Lillehammer. Foto: Maihaugen, Opplysningskontoret for kjøtt og Asmund Hanslien BRYLLUP Mitt spesielle forhold til mat begynte allerede da jeg som liten gutt besøkte

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere. Invitasjon og Program

Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere. Invitasjon og Program Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere på Hitra, 3-4. juni 2011. Invitasjon og Program. Arrangementskomitéen for Slektsstevnet har gleden av å innvitere alle etterkommere av Gjertrud og

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014.

Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Arbeidsplan for Askeladden mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 Grupper: start kl 10 Kulturskole 5 år kl 10:35 6 Grupper: start kl 10 7 Samling: Trond 8 Samling: Trond Varm mat: Innbakt horn

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Velkommen til Fredrikstad museum

Velkommen til Fredrikstad museum Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes

Detaljer