Rundskriv 5/10. Retningslinjer for offentliggjøring av opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid

Transkript

1 Rundskriv 5/10 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: SLF v/ seksjon direkte tilskudd Vår dato: Vår referanse: /001 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: LMD, NBS, NB Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Retningslinjer for offentliggjøring av opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid Ny offentlighetslov (offentleglova), lov 19. mai 2005 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd, trådte i kraft 1. januar På bakgrunn av denne ser vi behov for å gi en samlet framstilling av disse reglene i forhold til behandlingen av søknader om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid. Den nye offentleglova legger til rette for økt innsyn i forvaltningens arbeid og for viderebruk av offentlig informasjon. På flere områder samsvarer reglene i den nye loven med den gamle. Men reglene er mer detaljerte, og det stilles større krav til saksbehandlingen. Presiseringer som tidligere gikk fram av bl.a. rettspraksis og forvaltningspraksis går nå fram av selve loven. På enkelte områder utvider den nye loven allmennhetens mulighet for å innhente informasjon fra forvaltningen. Justis- og politidepartementet har utarbeidet en veileder til den nye loven. Denne er å finne på deres Internettsider I dette rundskrivet omtales spesielt regler som har relevans i forhold til opplysninger om produksjonstilskudd i jordbruket og avløsertilskudd ved ferie og fritid. For utfyllende regler, og for offentliggjøring generelt, vises til veilederen fra Justis- og politidepartementet. Vi understreker at kommunene og fylkesmennene har et selvstendig ansvar for å vurdere forholdet til offentlighet innenfor sitt eget saksområde.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 9 Innhold RETNINGSLINJER FOR OFFENTLIGGJØRING AV OPPLYSNINGER OM PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD FERIE OG FRITID ALLE DOKUMENTER ER OFFENTLIGE, MED MINDRE DET ER SÆRSKILT HJEMMEL FOR UNNTAK OPPLYSNINGER SOM MÅ UNNTAS OFFENTLIGHET TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER OPPLYSNINGER OM NOENS PERSONLIGE FORHOLD OPPLYSNINGER OM NÆRINGSFORHOLD BEGRENSNINGER I TAUSHETSPLIKTEN OPPLYSNINGER SOM KAN UNNTAS OFFENTLIGHET INTERNE DOKUMENTER UNNTAK PÅ GRUNN AV DOKUMENTETS INNHOLD INNSYN I EN SAMMENSTILLING FRA EN DATABASE GENERELT SPESIELT OM OPPLYSNINGER OM PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD FERIE OG FRITID TEKNISKE MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPLYSNINGER SOM MÅ UNNTAS OPPLYSNINGER SOM KAN UNNTAS SPESIELT OM UTLEVERING AV OPPLYSNINGER OM FORETAKENES ADRESSER KORT OM SAKSBEHANDLINGEN VED BEGJÆRING OM INNSYN PUBLISERING PÅ INTERNETT... 9

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 9 1. Alle dokumenter er offentlige, med mindre det er særskilt hjemmel for unntak Hovedregelen etter ny offentlighetslov (offentleglova) er, i likhet med den gamle, at alle saksdokumenter, journaler eller lignende registre er offentlige med mindre det er gitt særskilt hjemmel for å unnta dem, jf. offentleglova 3. Søknader om produksjonstilskudd i jordbruket og avløsertilskudd ved ferie og fritid er offentlige saksdokumenter. Også tilhørende dokumenter, som vedlegg til søknadene, er i utgangspunktet offentlige. Det samme gjelder de ulike vedtak som er fattet i saken, som vedtak om avvisning eller avslag, samt vedtak om utbetaling av tilskudd (tilskuddsbrev). Elektronisk lagrede opplysninger, for eksempel elektronisk lagret søknad, regnes også som saksdokumenter i denne sammenhengen. Dokumenter som er offentlige har enhver rett til å kreve innsyn i, jf. offentleglova 3. Det kan være journalister eller andre enkeltpersoner, selskaper eller organisasjoner, norske eller utenlandske statsborgere. Hvilken begrunnelse eller hensikt som ligger bak ønsket om innsyn vil være uten betydning. I offentleglova 6 er dette også markert ved at det settes forbud mot forskjellsbehandling. Men offentleglova gir også hjemmel til å unnta visse dokumenter, eller deler av dokument, fra offentlighet. Visse opplysninger er det direkte forbud mot å utlevere, og det er visse dokumenter, evt. opplysninger, som kan unntas fra offentlighet. I visse tilfeller kan dokumentet også unntas midlertidig (utsatt innsyn), jf. offentleglova 5. Opplysninger det er forbud mot å utlevere gjelder taushetsbelagte opplysninger, jf. offentleglova 13. De mest sentrale reglene om taushetsplikt er gitt i forvaltningsloven 13. Disse skal omtales nærmere nedenfor i kapittel 2. Dokumenter, evt. opplysninger, som kan unntas fra offentlighet gjelder interne dokumenter til bruk for saksforberedelsen (jf. offentleglova 14 og 15), og det gjelder dokumenter som kan unntas på grunn av sitt innhold (jf. offentleglova 17-26). Disse reglene gis en nærmere omtale nedenfor i kapittel 3. I offentleglova 9 er det gitt regler om rett til innsyn i en sammenstilling fra en database. Det er på dette området den nye offentlighetsloven trolig representerer den største endringen fra tidligere. Disse reglene omtales nærmere nedenfor i kapittel Opplysninger som må unntas offentlighet taushetsbelagte opplysninger Offentleglova har, som tidligere lov, regler om at opplysninger som er taushetsbelagte ikke kan utleveres. Forvaltningsloven 13 er den sentrale bestemmelsen om hva som er taushetsbelagt, og det er denne som er aktuell å drøfte i forhold til utlevering av opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. 2.1 Opplysninger om noens personlige forhold Etter forvaltningsloven 13 første ledd er opplysninger om noens personlige forhold og visse opplysninger om næringsforhold taushetsbelagt. Med opplysninger om noens

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 9 personlige forhold siktes det til opplysninger som en vanligvis ønsker å holde for seg selv, som opplysninger om slektskap, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, eller personlige økonomiske forhold. Det er foretak som er søkere om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Opplysninger fra databasene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid vil således inneholde informasjon om foretaket, og ikke direkte en fysisk person. Alternativet med noens personlige forhold kan dermed synes mindre aktuelt. Imidlertid er de aller fleste foretakene som søker produksjonstilskudd og avløsertilskudd organisert som enkeltpersonforetak (ENK). Det vil dermed også normalt stå én person bak foretakets drift, og opplysninger om foretaket kan knyttes direkte til denne personen. Dette innebærer at opplysninger om noens personlige forhold må vurderes i det minste i forhold til foretak som er organisert som ENK. Opplysninger om arealer, dyretall og liknende i søknader om produksjonstilskudd kan uansett ikke karakteriseres som noens personlige forhold. Heller ikke opplysninger om summen foretaket får i tilskudd. Tilskuddet er ikke å anse som lønn. Tilskuddsbeløpet sier ikke noe om hele den økonomiske situasjonen til innehaveren, og vil ikke føre til at personlige forhold om innehaveren av foretaket avdekkes. En persons fødselsdato og personnummer (som til sammen utgjør fødselsnummer) regnes heller ikke som et personlig forhold, med mindre opplysningen røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige, jf. forvaltningsloven 13 andre ledd. Nettopp av den grunn at tilgang til en persons fødselsdato og personnummer (fødselsnummer) lett kan brukes til å få oppgitt andre opplysninger om den personen som er innehaver av det, bør det utvises stor forsiktighet på dette området. Folk flest oppfatter også personnummer og fødselsnummer som personlig. En persons kontonummer regnes som noens personlige forhold. Dokumenter som inneholder opplysninger om dette, må derfor sladdes før de utleveres. Dersom et tilskuddsbrev inneholder opplysninger om utlegg eller motregning i produksjonstilskuddet på bakgrunn av offentlige krav, må disse opplysningene sladdes før dokumentet utleveres. At det er motregnet på grunn av offentlige krav mot en søker, røper opplysninger om at søkeren for eksempel skylder penger til trygdemyndighetene eller skattemyndighetene eller at han ikke har betalt offentlige avgifter og liknende. Dette er personlige forhold som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven. Også opplysninger om at det er gjort avkortinger i tilskuddsbeløpet av ulike grunner vil kunne berøre personlige forhold som skal unntas fra offentlighet. 2.2 Opplysninger om næringsforhold For foretak er det normalt det andre alternativet i forvaltningsloven 13 første ledd som er aktuelt å vurdere. Bestemmelsen slår fast at visse opplysninger om næringsforhold er taushetsbelagt. Dette gjelder opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold. For at opplysningene skal være underlagt taushetsplikt må det ha konkurransemessig betydning for virksomheten at de unntas offentlighet.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 9 I forhold til dataene som innsamles via søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid vil det ikke foreligge opplysninger av denne typen. Opplysningene i registrene gjelder opplysninger om arealer, dyretall og lignende, samt opplysninger om utbetalinger og trekk. Disse forholdene kan ikke anses å være av konkurransemessig betydning å unnta fra offentlighet, og dermed ikke rammet av reglene om taushetsplikt for næringsopplysninger. 2.3 Begrensninger i taushetsplikten I forvaltningsloven 13a til 13f er det regler som begrenser den alminnelige taushetsplikten for visse tilfeller. Det er her reglene i 13a og 13b som vil være av interesse i forhold til de opplysningene det her er tale om. Etter 13a er ikke taushetsplikten til hinder for at opplysningene gjøres kjent for den de gjelder, eller når vedkommende selv har gitt samtykke til å bruke opplysningene. Heller ikke når opplysningene allerede er blitt alminnelig kjent, for eksempel gjennom dom, er de vernet av taushetsplikten. Etter 13b nr. 1 kan opplysningene gjøres kjent for sakens parter. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysningene blir brukt til det formål de er innhentet for (jf. 13b nr. 2) eller for andre tjenestemenn i samme organ når arbeidssituasjonen krever det (jf. 13b nr. 3). Dette kan være aktuelt ved utveksling av informasjon mellom ulike typer saker, som for eksempel produksjonstilskudd/avløsertilskudd og husdyrkonsesjon. Etter 13b nr. 4-7 er det gitt regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige organer. Opplysningene kan bl.a. gis videre i den grad det er nødvendig for å fremme avgiverorganets oppgaver (jf. 13b nr. 5). Dette kan for eksempel være aktuelt ved saker om dyrevern og brudd på dyrevelferdsloven (lov 19. juni 2009 nr. 97), jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 12 og forskrift 8. november 2006 nr om tilskot til avløysing 15 tredje ledd om avkorting ved regelverksbrudd. 3. Opplysninger som kan unntas offentlighet Offentleglova har en rekke regler om opplysninger som kan unntas offentlighet, på grunn av dokumentets tilblivelse eller innhold. Ved begjæring om innsyn i slike dokumenter må kommunen/fylkesmannen gjøre en selvstendig vurdering av om innsyn skal gis eller ikke, jf. offentleglova 29 første ledd. I disse sakene må det også vurderes om det er grunnlag for å gi merinnsyn, jf. offentleglova 11. Slikt merinnsyn bør gis dersom hensynet til offentlighet veier tyngre enn behovet for å gjøre unntak. 3.1 Interne dokumenter Etter offentleglova 14 og 15 er det anledning til å unnta visse dokumenter, eller deler av dokumenter, fra offentlighet. Det dreier seg om dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen i et organ. Unntaket i offentleglova 14 gjelder dokumenter organet selv har utarbeidet for sin egen saksforberedelse, også kalt organinterne dokumenter. Dette kan være notater, utgreiinger, saksframlegg og liknende arbeidsdokument som blir utarbeidet underveis i prosessen.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 9 Dersom det interne dokumentet inneholder den endelige avgjørelsen i saken, eller generelle retningslinjer for saksbehandlingen, kan det imidlertid ikke unntas fra offentlighet med hjemmel i 14, jf. 14 andre ledd. Unntaket i offentleglova 15 gjelder dokumenter som er innhentet utenfra til bruk i den interne saksforberedelsen. Dette unntaket gjelder kun så langt dette er nødvendig for å sikre en forsvarlig intern prosess, dvs. der innsyn vil være til skade for avgjørelsesprosessen. For å kunne unnta dokumentet må det ha kommet inn fra et underordnet organ, og det må være innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen i det overordnede organet. Det kan for eksempel gjelde saker der fylkesmannen har innhentet nærmere vurderinger fra kommunen i en sak om kontroll av foretak, eller i en klagesak om produksjonstilskudd/avløsertilskudd. Ulike rapporter som, på bakgrunn av kommunens behandling av søknadene om produksjonstilskudd/avløsertilskudd, blir produsert maskinelt for saksbehandlingen i WESPA, må anses som interne dokumenter. Disse kan også inneholde opplysninger som det kan være behov for å unnta fra offentlighet for å sikre en forsvarlig intern prosess. Dersom det gis innsyn i disse rapportene før vedtak i saken er truffet vil disse rapportene også kunne gi et misvisende bilde, da opplysningene kan bli endret fram til endelig vedtak i saken foreligger, og tilskuddsbrev er sendt ut. For disse rapportene bør det derfor også vurderes et utsatt innsyn etter offentleglova Unntak på grunn av dokumentets innhold Offentleglova har regler for unntak på grunn av dokumentets innhold. I forhold til opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid er det 24 som kan tenkes å være aktuell. Etter offentleglova 24 første ledd kan det gjøres unntak for opplysninger der innsyn vil kunne motverke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller forbud, eller der innsyn vil kunne medføre fare for at det ikkje kan gjennomførast. Det må dermed dreie seg om en noenlunde klar og direkte fare for at innsyn vil motvirke det aktuelle tiltaket eller effektiviteten av det. Bestemmelsen vil kunne være aktuell som unntakshjemmel ved kommunens eller fylkesmannens gjennomføring av kontroll av foretak, for eksempel når det gjelder opplysninger innhentet fra Skattedirektoratet, eller fylkesmannens risikobaserte kontrollplan. Også enkelte av rapportene som produseres som bistand til saksbehandlingen i WESPA kan være av denne karakteren, for eksempel rapporter om gjennomføring av stikkprøvekontroll. 4. Innsyn i en sammenstilling fra en database 4.1 Generelt Etter offentleglova 9 har enhver rett på å få utlevert ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet. Ved en begjæring om slikt innsyn får forvaltningen en plikt til å etablere et nytt dokument basert på opplysningene som er lagret i databasene. Men det er satt enkelte begrensninger for denne plikten.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 9 Begrensningene som 9 oppstiller er knyttet til hvor arbeidskrevende det vil være å etablere et slikt nytt dokument. Retten til slikt innsyn gjelder bare dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar. Spørsmålet er om det er teknisk mulig å etablere et slikt dokument ved hjelp av enkle operasjoner. I tillegg gjelder de samme generelle begrensningene for taushetsbelagt informasjon, og informasjon som kan unntas offentlighet, slik som beskrevet ovenfor i kapittel 2 og Spesielt om opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid De nye reglene i offentleglova 9 innebærer at utlevering og uttrekk fra dataregistrene for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid ikke lenger kun er reservert for enkelte særformål. Alle vil nå ha rett på en slik utlevering. Men det er som sagt satt viktige begrensninger og forbehold for dette Tekniske muligheter og begrensninger Forbeholdet i offentleglova 9, om at samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar, innebærer at kommunen/fylkesmannen kan avvise forespørsler om utlevering av lister dersom systemene ikke er slik tilrettelagt at en sammenstilling av dataene kan gjøres med enkle grep. Per i dag vil det variere noe hva slags sammenstillinger som kan gjøres med enkle grep. For enkelte forhold er det i dag lagt til rette for dette gjennom statistikker og standardiserte rapporter i LIB Opplysninger som må unntas Registrene inneholder enkelte opplysninger som må unntas fra innsyn. Det dreier seg om taushetsbelagte opplysninger, jf. offentleglova 13 og forvaltningsloven 13. Som påpekt ovenfor vil disse reglene i første rekke ha relevans i forhold til opplysninger om ENK, men de bør også vurderes i forhold til andre foretak. I første rekke vil dette dreie seg om opplysninger om innehavers kontonummer, personnummer/fødselsnummer eller opplysninger om trekk som refererer seg til utlegg mot innehaver, manglende betalt skatt, eller manglende betalt underholdsbidrag til NAVI (NAV Innkreving). Men også opplysninger om trekk som følge av kommunale krav mot innehaver, eller som følge av motregninger ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet eller ved feilopplysninger vil være omfattet Opplysninger som kan unntas Opplysningene som kan unntas fra innsyn knytter seg til dokumenter i den interne saksbehandlingen, samt opplysninger/dokumenter som kan unntas på grunn av sitt innhold. Unntak for interne dokumenter vil i første rekke ha relevans i forhold til dokumenter i en konkret sak, men må også vurderes konkret ved begjæring om utlevering av en sammenstilling av opplysninger fra databasene for produksjonstilskudd og avløsertilskudd

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 9 ferie og fritid. Se ovenfor, kapittel 3.1 og 3.2, om rapporter for saksbehandlingen i WESPA mv Spesielt om utlevering av opplysninger om foretakenes adresser Registrene for produksjonstilskudd og avløsertilskudd inneholder også data som er hentet fra Brønnøysundregistrene. Gjennom EU-direktiv 2003/98/EF, om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor, er det gitt begrensninger for kommersiell videreformidling av slike data. Direktivet er implementert i norsk rett gjennom offentleglova. Begrensningene innebærer at dette er data som forvaltningen ikke kan videreformidle på kommersielt grunnlag (forbud mot videresalg). Disse begrensningene vil i første rekke være aktuelle i forhold til opplysninger om foretakenes adresser. Utlevering av data på grunnlag av en begjæring om innsyn etter offentleglova er ikke å regne som videreformidling på kommersielt grunnlag, men som en del av forvaltningens myndighetsutøvelse. Opplysninger om foretakenes adresser er for øvrig ikke å regne som taushetsbelagt informasjon som må unntas innsyn. Opplysninger om foretakenes e-postadresser er innhentet via søknaden, og vil heller ikke være taushetsbelagt informasjon. Disse vil det derfor kunne gis innsyn i ved begjæring. 5. Kort om saksbehandlingen ved begjæring om innsyn Den som ønsker innsyn må normalt sette fram en begjæring om innsyn. Etter offentleglova 28 kan begjæringen settes frem enten skriftlig eller muntlig. Det kan for eksempel skje ved personlig frammøte, eller ved bruk av e-post, faks, brev eller telefon. Det er ikke noe krav om at den som begjærer innsyn skal identifisere seg. Dokumentene skal da returneres til for eksempel det faksnummeret kravet kom fra. Alle innsynsbegjæringer må vurderes selvstendig og konkret, og de skal behandles uten ubegrunnet opphold, jf. offentleglova 29 første ledd. Som hovedregel betyr dette at kravet skal være avgjort innen 2-3 virkedager. Dersom det for eksempel må gjøres undersøkelser, eller kravet reiser vanskelige spørsmål, eller kravet gjelder en stor mengde data, kan det brukes lengre tid, men da må det sendes foreløpig svar om hvorfor saksbehandlingen tar lengre tid enn normalt. Hovedregelen i offentleglova er at innsyn i forvaltningens dokumenter er gratis, jf. offentleglova 8. Men i forskrift til offentleglova (forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119) er det åpnet for at det i enkelte tilfeller kan kreves betaling, jf. forskriften 4. Dette kan være aktuelt dersom innsynet medfører et stort antall utskrifter eller kopier, eller generering av etterspurte data fra registrene krever ekstern bistand. Retten på kopi gjelder imidlertid ikke dokument som er gjort alminnelig tilgjengelig (f.eks. på Internett), jf. offentleglova 30 første ledd. Et avslag på krav om innsyn skal være skriftlig jf. offentleglova 31. Både brev, e-post og telefaks vil oppfylle kravet til skriftlighet. I tillegg til at avslaget skal være skriftlig må det i avslaget henvises til presis hjemmel i lov eller forskrift, og det må informeres om retten til å klage, med klagefrist. Det bør også gis en nærmere begrunnelse for avslaget.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 9 6. Publisering på Internett Av hensyn til å sikre offentlighet kan det i visse tilfeller være aktuelt å publisere data på Internett. En slik publisering vil også kunne bidra til en avlastning i forhold til saksbehandling av hver enkelt begjæring om innsyn. Da er det ikke lenger snakk om hva kommunen eller fylkesmannen plikter å gjøre, men snarere hvilke rettslige begrensninger som foreligger for å kunne gjøre dette. For å foreta en slik form for offentliggjøring må det tas hensyn til flere begrensninger enn de som gjelder ved konkret begjæring om innsyn. Ved publisering på Internett må det i tillegg vurderes hensynet til personvern. I offentleglova 10 andre ledd er det gitt regler om tilgjengeliggjøring av dokumenter på Internett. Dette er nærmere presisert i forskrift til offentleglova (forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119) 7. Etter disse bestemmelsene kan offentlige organ som er omfattet av offentlighetsloven gjøre dokumenter tilgjengelige på Internett, men det er gitt begrensninger for visse opplysninger eller materiale. I forhold til opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid er det reglene i forskriften 7 andre ledd bokstav a og d som vil sette begrensninger. Etter bokstav a kan ikke taushetsbelagte opplysninger publiseres på Internett, og etter bokstav d kan heller ikke fødselsnummer, personnummer og nummer med tilsvarende funksjon legges ut på nettet. Alt dette er forhold som er drøftet ovenfor i forhold til utlevering etter en konkret innsynsbegjæring. Når det gjelder en eventuell publisering av opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid vil det derfor i praksis ikke være flere rettslige begrensninger enn de som allerede foreligger for utlevering av disse dataene ved forespørsel. På SLFs nettsider ( er det nå offentliggjort et utvalg av opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid. Per i dag (oktober 2010) gjelder dette utbetalinger av produksjons- og avløsertilskudd i 2009 og For det enkelte foretak vises sum tilskudd, samt tilskudd per delordning. Det er også oppgitt foretaksnavn, organisasjonsnummer og kommune. Denne publiseringen innebærer at når kommuner og fylkesmenn mottar henvendelser om utlevering av generelle oversikter over tilskuddsmottakere (lister), med opplysninger om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid, vil de kunne henvise til SLFs nettsider. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Hilde Haug Simonhjell fungerende seksjonssjef Jan Endre Aasmundtveit seniorrådgiver