Kommunal planstrategi

Transkript

1 Kommunal planstrategi Trenger vi ny samfunnsplan? - Hvilke andre planoppgaver skal prioriteres? - Planstrategien foreslår at samfunnsplan og gjeldende arealplaner videreføres fram mot Den viktigste plan- og styringsprosessen i denne perioden blir koordinering av endringsbehov og prioriteringer av økonomniske ressurser inn mot årlig økonomiplan - Tjenesteutviklingen bør skje gjennom rullerende strategier for hvert av kommunens seks tjenesteområder - Det foreslås etablert nye underliggende strategier innenfor Digitalisering og Folkehelse

2 1. Hvorfor planstrategi? Plan og bygningslovens 10,1 bestemmer at «kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunale planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden». Planstrategien er således ikke en plan, men et verktøy for et nytt kommunestyre til å ha en tidlig og overordna diskusjon om utfordringer, strategier og planbehov på viktige samfunns- og tjenesteområder. I forrige perioden ble arbeidet med planstrategien kombinert med utarbeidelse av ny Samfunnsplan for I inneværende perioden har en utsatt arbeidet med planstrategien i påvente av en avklaring i forhold til framtidig kommunestruktur. Når det nå er avklart at Rauma skal fortsette som egen kommune, er timingen god for utarbeidelse av en planstrategi for resten av kommunestyreperioden. 2. Overordna rammer og føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I juni 2015 vedtok regjerninga nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, se: Nasjonale forventninger. Sentralt står ulike grep for å få til en bærekraftig og mer effektiv areal- og samfunnsplanlegging i åra framover. De statlig forventningene retter seg mot tre hovedområder: - Gode og effektive planprosesser - Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling - Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regional planstrategi for Møre og Romsdal ble vedtatt av fylkestinget i april i år. Her vedtok fylkestinget at både Fylkesplanen og regional delplan for attraktive byar og tettstader skal revideres i denne valgperioden. Videre skal det utarbeides ny forskingsog innovasjonsstrategi samt strategi for å få etablert flere statlige arbeidsplasser i Møre og Romsdal. Les mer her: Regional planstrategi 2

3 3. Trenger Rauma en ny Samfunnsplan? Et hovedspørsmål som planstrategien skal gi svar på er om Rauma kommune trenger å starte opp arbeidet med en ny samfunnsplan eller en større revisjon av denne. Gjeldende Samfunnsplan ble vedtatt i desember 2013 og har følgende overordna strategiske mål og innsatsområder: Visjon Verdier Hovedmål fram til 2025 Innsatsområder Verdens beste kommune for naturglade mennesker Samarbeidsvillig Ekte Raus 400 nye innbyggere 300 arbeidsplasser 200 boliger Samferdsel og regionforstørring Tilflytting og innvandring Næringsvekst Reiseliv Sentrumsutvikling Bygdeutvikling I perioden fra og med 2014 er samfunnsplanen fulgt opp gjennom et eget handlingsprogram integrert i økonomiplanen med ambisjoner om å bruke 100 mill. kroner til oppfølging av samfunnsplanen de første 4 åra fra Måloppnåelse Måloppnåelsen er ikke tilfredsstillende når det gjelder befolkningsutviklingen i forhold til samfunnsplanen. Folketallet var 6 personer under å passere den magiske grensa 7500 ved årsskiftet 2015/2016. Nye befolkningsprognoser fra SSB antyder at Rauma trolig kan få en svak befolkningsvekst videre framover: År Folketall Rauma skiller seg ut som distriktskommune ved at ha 92 % arbeidsplassdekning. Samtidig øker den regionale pendlingen både inn og ut av kommunen. Det betyr at Rauma som arbeidsmarked gradvis integreres sakte både mot Molde- og Ålesundregionen. 775 personer pendla ut av Rauma i 2015, mens 474 pendla inn. Boligbyggingen varierer fra år til år, men ligger så langt godt foran skjema for å nå målet om 200 nye boliger i perioden Satsingsområdene En hovedambisjon i Samfunnsplanens innsatsområde Samferdsel og regionforstørring var realisering av fergefri forbindelse over Langfjorden. Like etter at 3

4 planen var vedtatt, ble denne ambisjonen «skutt ned» av nye krav til undersjøiske tunneler. Inntil videre må Rauma arbeide for 2-fergløsning og satse på at nye bruteknologier kan løse utfordringa. Med Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen er integreringa mot Sunnmøre og Ålesund vesentlig forbedret. Rauma har lenge arbeidet systematisk med tilbakeflytting, tilflytting og arbeidsinnvandring. Fra 2016 har kommunen også startet med bosetting av flyktninger. En positiv befolkningsutviklingen i kommunen hviler på at tilflyttingen er større en utflyttingen. På lik linje med landet for øvrig er veksten avhengig av arbeidsinnvandring og tilflytting fra utlandet. Nordveggen AS har vært et viktig verktøy for kommune og næringsliv for å skape økt næringsvekst. Fra 2016 omdannes Nordveggen AS til et innovasjonsselskap med regionale ambisjoner. Dette er i tråd med næringslivets egne ønsker og vil være med å modernisere og styrke arbeidet med næringsvekst. Innenfor reiselivsutviklingen følger arbeidet masterplanen for reiseliv fram til 2025 som har ambisjon om å doble verdiskapingen og sysselsettinga innafor denne næringa. Her er en rekke tiltak på gang i tillegg til at reiselivet rir på den nasjonale veksten innenfor denne næringa. Sentrumsutvikling var primært en strategi for å utvikle Åndalsnes som en attraktiv småby - både for egne innbyggere og besøkende. Det ble det planlagt en større oppgradering og modernisering i samsvar med ny reguleringsplan for sentrum. Tindesenteret ble åpnet våren I tillegg er arbeidet med sentrum II Stokkekaia i gang på grunn av Helsehuset og i samsvar med reguleringsplan for Stokkekaia. Innsatsområdet Bygdeutvikling pekte på Åfarnes, Isfjorden og Måndalen som kommunedelsentra. Egne bygdeutviklingsmidler har vært bevilget for å understøtte arbeidet med bygdeutvikling. Oppsummering - Utfordringsbildet for Raumasamfunnet i stort er de samme i 2016 som når kommunestyret vedtok gjeldende samfunnsplan i Rauma har mye å bygge videre på som selvstendig kommune visjon, samarbeid kommune-næringsliv, Åndalsnes som sentrum og et offensivt næringsliv. - Befolkningsvekst, arbeidsplassutvikling og boligbygging er viktige indikatorer for å måle et samfunns utvikling. - De seks innsatsområdene er fortsatt like aktuelle selv om det er behov for endring og fornyelse av innholdet i satsingene. Konklusjon: 1. Det er lite å hente på å legge mye arbeid i en revisjon av overordna mål og innsatsområder i Samfunnsplanen vedtatt for Handlingsprogrammet derimot må kontinuerlig fornyes. Det kan skje gjennom at handlingsprogrammet fortsatt innarbeides og vedtas som en integrert del av årlig økonomiplan 4

5 4. Rauma kommunens styringssystem Det kommunale styringssystemet Før en går inn på hvilke øvrige planbehov en har, kan det være behov for å beskrive det ordinære kommunale styringssystemet med budsjett/regnskap og økonomiplan/årsrapport og hvilke planbehov som fanges opp her. Rauma har de siste årene samkjørt arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan slik at første året i økonomiplanen automatisk er lik årsbudsjettet. Videre har samfunnsplanens rullerende 4-årlige handlingsprogram vært tatt inn i samme dokument og gitt bevilgninger og prioritet gjennom økonomiplanen. Rauma har et balansert mål- og resultatstyringssystem basert på en kommunal verdikjedetenkning hvor det settes mål og rapporteres resultater i fire perspektiver: Fra og med 2017 vil kommunens virksomhet være inndelt i 6 tjenesteområder. Tanken er at hvert av disse tjenesteområdene skal ha en rullerende 4-årig strategi som fornyes og vedtas samtidig med årlig rullering av økonomiplanen. Sammenheng i kommunens styringssystem eller styringsdokumenter kan framstilles slik: Fordelen med å integrere mest mulig av planleggingen i den årlige hovedprosessen eller styringshjulet knyttet til økonomiplanen, er: 5

6 - Lettere å fange opp nye utfordringer og integrere de i løpende styringsprosesser - Tettere integrasjon mellom økonomisk bæreevne og prioritering og planleggingen av hvordan framtidige utfordringer skal løses - Mindre ressurskrevende administrativt fordi lite ressurser er bundet opp i planlegging og utredning som en egen aktivitet - Strategisk planlegging knyttes til linjeledelse og ordinære politiske beslutningsfora Ulempene kan være: - Fordi planlegging (og analyse) skal konkurrere med daglig drift, kan det være vanskelig å få prioritert nok tid til arbeidet - Medvirkning og mobilisering mot ulike utfordringer kan bli redusert fordi oppgavene integreres og presenteres sammen med en rekke andre problemstillinger - Mulighet for samarbeid med andre myndigheter reduseres. Det gjelder også innspill fra folk flest fordi ordinære høringsrunder og medvirkning etter plan- og bygningsloven ikke følges Oppsummering - Rauma vil i denne perioden gjøre den årlige rulleringen av økonomiplanen til sin sentrale styringsprosess, og økonomiplanen til det sentrale operative styringsdokumentet for prioritering og gjennomføring - Innspill til økonomiplanen kommer årlig fra rapportering fra Samfunnsplanens handlingsprogram og rullerende strategier fra de seks tjenesteområdene - De rullerende strategiene for tjenesteområdene bør kunne fange opp behovene for endring og utvikling i de basis kommunale tjenestene - I tillegg kan det etter nærmere vurdering lages egne utredninger, temaplaner eller strategier for andre tema som kommunestyret ønsker å få en samlet gjennomgang av. Det vurderes fra gang til gang om det er ønskelig at slike planer gjennomføres etter prosessbestemmelsene i plan- og bygningsloven Konklusjon - Rauma forsøker i inneværende periode en planstrategi hvor de overordna samfunnsmessige utfordringene håndteres i Samfunnsplanen, mens de mer tjenestemessige utfordringene løses kontinuerlig og helhetlig inn mot den årlige prosessen med økonomiplan 6

7 5. Hvilke utfordringer krever egne planer fram mot 2020? Arealplanlegging Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Kommunedelplan for Åndalsnes ble vedtatt i 2013 og Kommunedelplan for Isfjorden vil bli vedtatt i En fullstendig oversikt over kommunens arealplaner finner du her: oversikt arealplaner Kommunens behov for nye utbyggingsareal er lavt på grunn av svak befolkningsvekst. Det finnes eller under planlegging/opparbeidelse boligtomter i alle kommunedelsentra. Største utfordring for boligbyggingen er støybegrensninger fra Setnesmoen for ny boligbygging i Åndalsnes. Nye næringsområder er under regulering både i Dokka/Øran og Nesstranda. Næringslaget har levert innspill på nytt næringsområde på Venge i Romsdalen. Forslaget synes lite begrunnet i behov og vil være problematisk å gjennomføre i forhold til miljømessige føringer for transport og klima og økonomiske grunnlagsinvesteringer. Det er behov for en bedre og helhetlig plan for handelsområdene på Øran både av hensyn til en bedre trafikkavvikling, men også for å utfordre senterstrukturplanen for Møre og Romsdal ytterligere for å gjøre Åndalsnes til et sentrum. Dette kan trolig bedre løses gjennom en områdereguleringsplan enn en justering av kommunedelplanen for Åndalsnes. Samferdsel I arbeidet med NTP for neste periode er det gode utsikter for betydelig vegbygging opp Romsdalen, muligens også en løsning for Veblungsnes. Her er det snakk om reguleringsplan for Monge-Flatmark samt reguleringsplan for Veblungsnes. Vegvesenet vil være den som utfører planarbeidet, kommunen vil være planmyndighet. En områdereguleringsplan for Øran må fange opp behovet for rundkjøring i Statoilkrysset. Næringsstrategier I forbindelse med Samfunnsplanen ble det laget to næringsstrategier: En for generell næringsvekst samt en egen Masterplan for utvikling av reiselivet. Senere ble det laget en egen landbruksstrategi sammen med næringa og Fylkesmannen. Dette planarbeidet har gitt god kunnskap om situasjon, utfordringer og muligheter innenfor ulike næringer og næringslivet, men det er neppe slik at det er en veldig klar sammenheng mellom tiltak i disse planene og utviklinga i den enkelte bedrift eller tilgangen på nye bedrifter. Utviklingen innenfor dette området har sin egen dynamikk uavhengig av offentlig planverk det vises her eksempelvis til den pågående videreutviklingen av Nordveggen AS som innovasjonsselskap som ikke lå næringsstrrategien fra Hvis Rauma skulle satt i gang arbeidet med en ny næringsplan, så burde dette arbeidet startet opp med en uavhengig vurdering/evaluering av det samlede arbeidet som gjøres innenfor satsingene og samarbeidet innenfor næringsutvikling. 7

8 Klima og miljø Kommunestyret vedtok Klima- og energiplan for Rauma kommune i Selv om planen ble fulgt opp i en egen sak om oppfølgingsansvar, har oppfølgingen i praksis vært lite systematisk. Selv om den direkte effekten av planarbeidet synes liten, har Rauma kommune gjort mange konkrete klimatiltak de siste åra bla. bruk av jordvarme på Isfjorden skole, luft til luft varme på Rådhuset og sjøvarme på Helsehuset. Samfunnsplanen legger opp til en konsentrasjon av vekst og boligbygging til tre kommunedelsenter samt Åndalsnes. Kollektivtilbudet er fortsatt godt mot Molde og forsterket med Vestnes/Ålesund som følge av Tresfjordbrua. I 2015 ble sykkelplan for Isfjorden og Åndalsnes vedtatt. Høsten 2016 godkjenner trolig Rauma kommunestyre i egenskap av generalforsamling i Rauma Energi AS oppgradering av Verma kraftverk for rundt 350 mill. kroner som vil øke produksjonen med 37 GWh årlig. Det tilsvarer årsforbruket til 1850 husstander. Kommunen fikk også utarbeidet egen vassdragsplan i 2006 som bla. har vært brukt i forbindelse med behandling av en rekke konsesjonssaker for småkraftverk. Det synes som om siste runde med konsesjonstildeling for nye småkraftverk foreløpig er gått, og at behovet for rullering av planen ikke er preserende. Folkehelse På samme måte som Kultur var svaret på alle utfordringer på 80-tallet, og miljø- og klima var svaret på 90-tallet, er folkehelse det store mantra nå for tida. Det er mulig å forstå sammenhengen mellom god folkehelse og et bedre liv for hver enkelt og samtidig behov for mindre helsetjenester for samfunnet. Men det er krevende å identifisere gode og konkrete grep som gir målbar effekt i den enkelte kommune. Kommunen har egen folkehelsekoordinator og folkehelsegruppe som arbeider innenfor dette området. Så langt synes det nødvendig å utarbeide og få behandlet en egen plan/strategi for å komme videre i det brede folkehelsearbeidet. Frivillighet Et annet område som får mye omtale, og som har og vil få økende betydning for videreutvikling av velferdssamfunnet, er frivilligheten. Rauma har egen Frivillighetssentral med et bredt arbeidsområde som er samlokalisert med Tjenesteområde Kultur. Noen kommuner lager egne frivillighetsmeldinger for å få en god gjennomdrøfting av samspillet mellom kommunen og frivilligheten innenfor alle samfunnsområder. Det er usikkert om en overordna plan er det som skal til for å styrke frivilligheten eller det i stedet må arbeides konkret med integrasjon av frivilligheten innenfor hvert enkelt tjenesteområde. Kultur Kommunestyret har bestilt en egen temaplan for Kulturområdet som skal sluttbehandles høsten Planen skal ha status som Kommunedelplan. I tråd med foreliggende planstrategi foreslås at Kulturplanen nedgraderes fra kommunedelplan til en strategi for kulturområdet for i tråd med hva plankravet er for øvrige tjenesteområder. Det forutsettes at temaene som lå i det opprinnelige planprogrammet for kulturplanen håndteres i strategien. 8

9 Brukerdialog Kommunestyret vedtok i november 2015 egen strategi for dialogen med sine brukere av kommunale tjenester. Strategien følges opp bla. ved at det gjennomføres flere brukerundersøkelser og at det fra skal opprettes kommunale brukerråd for hvert av de seks tjenesteområdene. Kommunikasjonsstrategi I etterkant av opprettelse av stilling som og tilsetting av kommunikasjonsrådgiver, ble det utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi. Tilsettingen og strategien har ført til at Rauma kommune kommuniserer mer aktivt både internt og eksternt. Etablering av standarden «Raumaprosessen» har bidratt til at interne endringsprosesser gjennomføres på en bedre og mer forutsigbar måte. Strategisk kompetanseplan Kommunestyret godkjente også i 2015 Strategisk kompetanseplan for den kommunale organisasjonen. Å sikre riktig kompetanse i ulike ledd i den kommunale organisasjonen er avgjørende for god og effektiv tjenesteproduksjon. Kompetanseplanen har vært styrende for nedbemanningsprosessen i 2015 og har bidratt til at det i rammesaken for 2017-budsjettet fra kommunestyrets side er gitt en forutsetning om at det skal avsettes egne midler til utvikling av ledelse og kompetanse i kommuneorganisasjonen. Digitalisering Et annet gjennomgående utfordringstema er Digitalisering. Staten har for sin del nettopp levert en Stortingsmelding om temaet: Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. En ser at digitaliseringen skyter fart innenfor stadig flere områder. Der umulig for en liten distriktskommune å ha ambisjoner om aktiv styring av denne utviklinga, utfordringa er en god utnyttelse av mulighetene eksempelvis innenfor velferdsteknologiområdet. En slik ny digitaliseringsstrategi bør involvere ROR-IKT samarbeidet. Også bredbåndsutbygginga i kommunen må tas opp. Oppsummering - Gjennomgangen viser at det ikke er mangel på offentlig planverk som er flaskehalsen i den videre samfunnsutviklinga i Rauma. Plan er ofte en nødvendig verktøy for å få ting til, men ikke et tilstrekkelig grep for at ting skal skje - Det foreslås ikke å prioritere arbeidet med rullering av Samfunnsplan eller nye kommunedelplaner i de 3 åra som er igjen av inneværende kommunestyreperiode - Evne til økonomisk omstilling, effektivisering og prioritering vil derimot stå sentralt framover. Det anbefales derfor at alle planer koordineres inn mot prosessene knyttet til økonomiplanen - Det vil være sterk fokus på effektivisering, kvalitet og brukerorientering i den kommunale tjenesteytinga. Det anbefales at dialog og strategiutvikling i den forbindelse skjer gjennom kontinuerlige prosesser i de seks tjenesteområdene og synkroniseres tidsmessig med kommunens årlige styringshjul 9

10 - Viktige tverrgående og underbyggende strategier som har kommet på plass i siste periode er kommunikasjonsstrategi, strategi for brukerdialog og strategisk kompetanseplan for kommuneorganisasjonen. I inneværende periode foreslås å utvikle tilsvarende tverrgående strategier for folkehelse og digitalisering Konklusjon - De sentrale plandokumentene i Rauma i kommunestyreperioden vil være: o Gjeldende Samfunnsplan mot 2025 med årllig rullerende 4-årig handlingsprogram o Årlig rullerende økonomiplan for neste 4-årsperiode basert på underliggende strategier for de 6 tjenesteområdene samt noen utvalgte tverrgående strategier Illustrasjon: Hovedelementer i det norske plansystemet 10