OMDØMME UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE, 2012

Transkript

1 OMDØMME UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE,

2 2

3 HOVEDFUNN 75 prosent av de internasjonale studentene hadde Norge som sitt førstevalg som studieland. Fagtilbud på engelsk, samt kvalitet på utdanningen og godt omdømme på studier og forskning er de fire viktigste faktorene for valg av Norge som studieland, for gradsstudenter og utvekslingsstudenter samlet sett. For gradsstudentene er fravær av studieavgifter en av de fire viktigste faktorene for valg av Norge som studieland. For utvekslingsstudentene er norsk natur og det at Norge er et moderne og teknologisk utviklet samfunn blant de fire viktigste faktorene for valg av studieland. For valg av institusjon er tilbudet av spesifikke kurs/programmer på fagfeltet blant de fire viktigste faktorene for både utvekslingsstudenter og gradsstudenter. Andre viktige faktorer for gradstudentene er institusjonens og fagområdets akademiske prestisje. For utvekslingsstudentene er institusjonens beliggenhet og fasiliteter viktige faktorer. 60 prosent av gradsstudentene ønsker å jobbe i Norge etter endte studier. Dette er en dobling fra prosent av studentene er tilfreds eller svært tilfreds med studieoppholdet i Norge. Utvekslingsstudenter er noe mer fornøyd enn gradsstudenter. Over halvparten mener inntrykket av Norge som studieland har endret seg etter ankomst. Over 70 % av disse oppgir at dette har endret seg i positiv retning. Når de internasjonale studentene får svare fritt, nevnes ofte prisnivå og høye levekostnader i Norge som faktorer som innvirker negativt på opplevelsen av studieoppholdet, særlig med tanke på det sosiale livet. Over halvparten av studentene svarer at tilgangen på informasjon om Norge som studieland er veldig bra eller utmerket. Én av tre mener tilgangen er god. 3

4 Innhold 1. Om undersøkelsen 5 Bakgrunn 5 Gjennomføring av undersøkelsen 5 Universiteter og høgskoler som deltok 6 Analyse av data 7 2. Hvem deltok i undersøkelsen? 8 Flest fra Tyskland 8 Studentstatus og utdanningsnivå 9 Økonomi og ledelse største fagområdet 11 Seks av ti ønsker jobb i Norge 14 Halvparten lærer norsk 14 Familie og private midler viktigste finansieringskilde Valg av norge som studieland 17 Norge førstevalg for tre av fire 17 Fagtilbud på engelsk viktigst 18 Ble forventningene innfridd? Valg av norsk universitet eller høgskole 30 Relevant fagtilbud viktigst 30 Preferansene varierer etter studentstatus og land Informasjon om norge som studieland 36 Lærestedenes hjemmesider viktigst 36 Hvor ønsker studentene å finne informasjonen? 38 Hvor tilfreds er studentene med tilgangen på informasjon? tilfredshet med studieoppholdet 43 Nesten ni av ti er fornøyd eller svært fornøyd Oppsummering 45 4

5 1. OM UNDERSØKELSEN BAKGRUNN SIU har for tredje gang gjennomført en nasjonal omdømmeundersøkelse blant internasjonale studenter i Norge. Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvilket omdømme Norge har som studieland, samt å kartlegge motivasjonen internasjonale studenter har for å velge Norge og norsk utdanningsinstitusjoner. Samtidig samler vi inn data om tilgangen på informasjon om Norge som studieland og undersøker graden av tilfredshet blant internasjonale studenter i Norge. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med norske høyere utdanningsinstitusjoner, som bidrar med kontaktinformasjon eller distribusjon, samt oppfordrer de internasjonale studentene til å delta i undersøkelsen. Alle deltakende institusjoner får tilsendt datagrunnlaget som gjelder egen institusjon, med forbehold om at anonymiteten til respondentene ivaretas. Undersøkelsen gir oss anledning til å overvåke omdømmet Norge har som studieland og kommunisere bedre med ulike internasjonale målgrupper. Resultatene av undersøkelsen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for det nasjonale profileringsarbeidet. Like viktig er det at innsikten i internasjonale studenters motivasjon, erfaringer, forventninger og informasjonspreferanser har en nytteverdi for norske universiteter og høgskoler i deres eget arbeid med omdømmebygging, kommunikasjonsstrategier og rekruttering av internasjonale studenter. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Innsamling av data foregikk ved at SIU ba norske høyere utdanningsinstitusjoner om tilgang til e-postadressene til internasjonale studenter på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Studentene skulle være utvekslings- eller gradsstudenter og ha startet sine studier i Norge høsten Studentene skulle ha hjemstedsadresse i utlandet, og ikke norsk statsborgerskap. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det nettbaserte verktøyet Questback. Der e-postadresser ikke var tilgjengelig, ble lenke til undersøkelsen distribuert via studentens institusjon. 5

6 5 287 e-postinvitasjoner genererte til sammen svar som gir en svarprosent på 39,8 prosent. Antallet svar gir oss representative data, også når vi bryter ned tallene på studentstatus, utdanningsnivå og en rekke land. UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SOM DELTOK Hele 36 norske utdanningsinstitusjoner er representert i årets undersøkelse. Til sammenligning var antall deltakende institusjoner i 2008 og 2010 henholdsvis 20 og Aalesund University College 2. Barrat Due Institute of Music 3. Bergen Academy of Art and Design 4. Norwegian School of Management (BI) 5. Betanien Diaconal University College 6. Bergen University College 7. Diakonhjemmet University College 8. Finnmark University College 9. Gjøvik University College 10. Harstad University College 11. Hedmark University College 12. Lillehammer University College 13. Molde University College 14. Nesna University College 15. Norwegian School of Economics (NHH) 16. NLA University College 17. Norwegian School of Sport Sciences (NIH) 18. Norwegian University of Science and Technology (NTNU) 19. Oslo and Akershus University College 20. Oslo School of Architecture and Design (AHO) 21. School of Mission and Theology 22. Sogn og Fjordane University College 23. Sør-Trøndelag University College 24. Telemark University College 25. The University Centre in Svalbard (UNIS) 26. University of Agder (UiA) 27. University of Bergen (UiB) 6

7 28. University of Nordland (UiN) 29. University of Oslo (UiO) 30. University of Stavanger (UiS) 31. University of Tromsø (UiT) 32. Vestfold University College 33. Volda University College 34. Østfold University College 35. Queen Maud s College 36. Norwegian School of Veterinary Science ANALYSE AV DATA Undersøkelsen viser resultater med utgangspunkt i studentstatus og land. Valg av land er gjort på bakgrunn av antall respondenter i undersøkelsen og faktisk antall studenter slik det framgår av SIUs Mobilitetsrapport Det er også tatt hensyn til hvilke land som på nasjonalt nivå er definert som viktige satsingsland for Norge som for eksempel Tyskland, Frankrike, USA, Canada, Kina og Russland. Andelen ph.d.-studenter er så lav at tallene ikke er representative, og denne gruppen er derfor i liten grad omtalt. 7

8 2. HVEM DELTOK I UNDERSØKELSEN? Antall respondenter i årets undersøkelse er 2 104, noe som gir en svarprosent på like under 40 prosent. Respondentene er likt fordelt på kjønn. Åtte av ti respondenter (83 prosent) er i aldersgruppen 21 til 30 år, 10 prosent er mellom 18 og 20 år mens 7 prosent er mellom 31 og 40 år. Studentene kommer fra 99 forskjellige land, og som i 2010 er Tyskland og Frankrike sterkest representert. Blant delstudentene er Frankrike, Tyskland, Canada og Russland sterkest representert, mens Kina, Russland, USA og Canada har de største gruppene med gradsstudenter. Litt over halvparten av de som svarte kom til Norge som utvekslingsstudenter, resten er gradsstudenter. Totalt sett, uansett studentstatus, tilbragte flertallet av studentene i undersøkelsen (68 prosent) mellom 4 og 12 måneder i Norge. 63 prosent av utvekslingsstudentene studerer på bachelornivå, mens 84 prosent av gradsstudentene studerer på masternivå. FLEST FRA TYSKLAND Som i 2008 og 2010 er Tyskland, Frankrike, Kina, Spania og Russland sterkest representert i undersøkelsen. Tallene i omdømmeundersøkelsen speiler ikke det reelle tallet på internasjonale studenter i Norge. I følge Mobilitetsrapporten 2012 (Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), 2012: 23) er det fremdeles flest studenter fra Russland registrert ved norske utdanningsinstitusjoner 1, tett fulgt av Sverige og Tyskland, mens Danmark og Frankrike deler fjerdeplassen. 1 Grunnen til dette er at det store flertallet av de russiske studentene er registrert ved lærestedenes fjernundervisningstilbud på bachelornivå innenfor nordområdestudier (286 ved Høgskolen i Finnmark og 228 ved Universitetet i Nordland). Det betyr at studentene i all hovedsak oppholder seg i Russland. (Mobilitetsrapport 2012 (SIU): 23) 8

9 DE TI STØRSTE LANDENE I UNDERSØKELSEN Tyskland Frankrike Kina Spania Russland Nederland Polen USA Italia Iran Figur 1: Respondenter fordelt på land, i faktiske tall. STUDENTSTATUS OG UTDANNINGSNIVÅ 55 prosent av respondentene er utvekslingsstudenter, og flertallet av disse (63 prosent) studerer på bachelornivå. Hver tredje student i undersøkelsen er helgradsstudent og hele 84 prosent av disse studerer på masternivå mens de er i Norge. RESPONDENTENES STUDENTSTATUS 2 % 33 % 10 % 55 % Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d.-student Andre Figur 2: Respondentenes studentstatus i Norge. Studenter fra europeiske land kommer til Norge først og fremst på utvekslingsopphold. Andelen utvekslingsstudenter fra Tyskland, Frankrike, Italia, Polen og Spania ligger alle et sted mellom 80 og 85 prosent. For Kina, Russland, USA, Canada og Sverige utgjør gradsstudenter en større andel, og fra Kina kommer bare tre av ti som utvekslingsstudenter, resten kommer til Norge for å ta en hel grad. Omlag sju av ti studenter fra Canada er utvekslingsstudenter. 9

10 At det er flere gradsstudenter fra Sverige enn i tidligere undersøkelser bekreftes også i tallene fra Mobilitetsrapport 2012 (SIU: 26) som finner at «hovedtendensen i norsk-nordisk sammenheng er likevel at norske gradsstudenter reiser til Danmark, mens det er svenske studenter som kommer til Norge». STUDENTSTATUS FORDELT PÅ LAND 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Canada Frankrike Kina Russland Tyskland USA Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d. Andre Figur 3: Studentstatus fordelt på land. Litt over halvparten av studentene i undersøkelsen er masterstudenter og fire av ti bachelorstudenter. Blant utvekslingsstudentene er 60 prosent bachelorstudenter, mens 30 prosent er masterstudenter. Hele 84 prosent av gradsstudentene er masterstudenter, mens resten oppgir at de tar en bachelorgrad. RERSPONDENTENES UTDANNINGSNIVÅ 2 % 3 % 54 % 41 % Bachelor Master Ph.d. Other (please specify) Figur 4: Utdanningsnivået blant respondentene. 10

11 Som vi ser av figur 5 er andelen masterstudenter desidert høyest blant kinesiske og russiske studenter. Et flertall av de kinesiske og russiske studentene oppgir at de tar mastergraden sin i Norge. Variasjonen blant nasjonale satsningsland som Frankrike, Tyskland, Canada, USA, Kina og Russland fremstår som naturlig over tid og viser ingen klare tendenser eller retning. I forrige undersøkelse (2010) hadde tallet på franske respondenter på mastergrad gått ned med 10 prosent fra 2008 til i rundt 40 prosent. Tallene fra 2012 viser at antall franske studenter på mastergrad har økt tilsvarende og er tilbake på 49 prosent. Sammenlignet med 2010 har antallet canadiske studenter på bachelorgrad (69 prosent) økt med rundt 10 prosent, det samme har antallet bachelorstudenter fra USA (58 prosent). UTDANNINGSNIVÅ FORDELT PÅ LAND 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Canada Frankrike Kina Russland Tyskland USA Bachelor Master Ph.d. Andre Figur 5: Respondentenes utdanningsnivå fordelt på land. ØKONOMI OG LEDELSE STØRSTE FAGOMRÅDET Økonomi- og ledelsesfagene («management, finance and business») er også de mest representerte fagene blant de internasjonale studentene i årets omdømmeundersøkelse. I 2010 så vi imidlertid en nedgang i andelen studenter innenfor disse fagene, og tendensen fortsetter også i Også andelen studenter som oppgir at de studerer samfunnsfag er synkende. Ingeniør-, teknologi- og petroleums- og naturvitenskapelige fag derimot, fortsetter å øke slik vi så tendensen til allerede i

12 Som foregående år er det nokså mange (11 prosent) som oppgir «Other» under spørsmål om hvilket fag de studerer. Ser man nærmere på friteksten der de blir bedt om å oppgi hvilket fag de studerer, svarer de fleste i all hovedsak fag som tilhører en av de tre største fagområdene, men også psykologi og helse blir ofte nevnt. Tallene for de tre største fagene er dermed i realiteten noe høyere. Blant utvekslingsstudentene er bildet tilnærmet likt figuren under, der økonomi- og ledelsesfag er størst, fulgt av samfunnsfag. Naturvitenskapelige fag følger deretter, mens ingeniør-, teknologi- og petroleumsfag ligger på sjuendeplass og studeres av kun fem prosent av utvekslingsstudentene. Når det gjelder gradsstudentene er bildet noe annerledes. For disse er ingeniørfag, teknologi og petroleum den suverent største faggruppen (27 prosent), etterfulgt av økonomi- og ledelse og samfunnsfagene. I 2010 var økonomi- og ledelsesfagene den største faggruppen blant gradsstudentene. FAGOMRÅDER Management, Finance and Business Social Sciences (Economics, Political Sciences, Sociology, Journalism, etc.) 15 1 Engineering, Technology, Petroluem Natural Sciences (Biology, Chemistry, Earth 6 8 Sciences etc.) 10 7 Humanities (Philosophy, History, Theology, etc.) Law Education, Teacher Training, Pedagogic Medical Sciences and Health Care Computer Science and Information Technology Languages 4 4 Figur 6: Sammenligning av fagområder 2008, 2010 og 2011, i prosent. 12

13 Når det gjelder valg av fagområder fordelt på land ser vi at andelen canadiske studenter som velger økonomi- og ledelsesfag er mer enn halvert siden forrige undersøkelse, og antallet russiske studenter innenfor samme fagområde er nær halvert. Fagområdet hvor vi ser de største endingene siden 2010, er ingeniør-, teknologi- og petroleumsfag, hvor antallet kinesiske og russiske studenter har skutt i været. Særlig gjelder dette de russiske studentene, som har gått fra 0 i 2010 til 25 prosent i årets undersøkelse, og har dermed passert kineserne. Også innenfor naturvitenskaplige fag ser vi en økning i andel russiske og kinesiske studenter, men det er imidlertid fremdeles studenter fra Canada og USA som utgjør den største andelen innenfor disse fagene. Innenfor humaniora og språkfagene er det fremdeles flest studenter fra USA, men vi merker oss at de kinesiske studentene nå ser ut til å vise større interesse for disse fagene sammenlignet med FEM STØRSTE FAG FORDELT PÅ LAND Management, Finance and Business Social Sciences (Economics, Political Sciences, Sociology, Journalism etc.) Engineering, Technology, Petroluem Humanities (Philosophy, History, Theology etc.) Natural Sciences (Biology, Chemistry, Earth Sciences etc.) Canada Frankrike Kina Russland Tyskland USA Figur 7: Fag fordelt på land, prosent. 13

14 SEKS AV TI ØNSKER JOBB I NORGE Trenden fra de to foregående undersøkelsene ser ut til å fortsette og mer enn seks av ti internasjonale studenter svarer i 2012 at de vurderer å finne jobb i Norge etter endte studier, mot halvparten i 2010 og i overkant av 30 prosent i Bare 11 prosent svarer «nei», mens 27 prosent er usikre i årets undersøkelse. Studenter som skiller seg ut som de mest positive til å arbeide i Norge er fra Portugal (alle), Spania (åtte av ti), Russland (sju av ti), Litauen, Sverige og Kina. Blant franske studenter er det bare 25 prosent som vurderer å søke jobb i Norge, mens omlag seks av ti fra USA, Canada, Tyskland og Polen. HALVPARTEN LÆRER NORSK Som i de to foregående undersøkelsene svarer litt over halvparten at de lærer seg norsk mens de er i Norge. Samtidig svarer ni av ti at de ikke deltar på norskunderviste kurs eller programmer. Dette tallet ser ut til å holde seg nokså stabilt. Det er flere gradsstudenter som lærer seg norsk (seks av ti) enn utvekslingsstudenter (halvparten). Sju av ti studenter fra Russland, Polen, Litauen, Latvia, oppgir at de lærer seg norsk, og er dermed de ivrigste. Bare fire av ti franske studenter oppgir at de lærer norsk, mens halvparten av studentene fra USA, Canada og Kina og seks av ti fra Tyskland sier det samme. Det er fremdeles de kvinnelige studentene som er i flertall når det gjelder å følge norskundervisning. FAMILIE OG PRIVATE MIDLER VIKTIGSTE FINANSIERINGSKILDE Når studentene blir bedt om å oppgi hvilken finansieringskilde som er viktigst for å gjennomføre studieoppholdet i Norge ser vi at kategoriene foreldre og slektninger, samt private midler, sparepenger, lån er klart de viktigste. Begge har hatt en kraftig økning siden forrige undersøkelse i

15 Parents, relatives Personal resources (savings, loan, etc.) Norwegian grant/scholarship Home country grant/scholarship EU or other international grant/scholarship Other sources Figur 8: Kilder til studiefinansiering 2008, 2010 og 2012, i prosent. For utvekslingsstudentene er andelen EU-stipend eller stipend fra hjemlandet (43 prosent) betraktelig større enn for gradsstudentene, mens gradsstudentene i langt større grad får stipend fra Norge (27 prosent). For de nordiske studentene er stipend fra hjemlandet viktigste kilde til studiefinansiering, mens studenter fra Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Portugal oppgir foreldre og slektninger som viktigste finansieringskilde (alle mellom 70 og 80 prosent). Studenter fra Canada, USA og Nederland oppgir private oppsparte midler som viktigste kilde, mens canadierne er de som mottar minst stipend av disse tre landene. Studenter fra Polen oppgir EU-stipend (42 prosent) som nesten like viktig som private midler (42) og støtte fra foreldre (48). Studenter fra Kina oppgir foreldre og slekt som viktigste kilde (62 prosent), tett etterfulgt av private midler. Stipend fra norske kilder får bare en skår på 8 prosent for de kinesiske studentene. Til sammenligning oppga 20 prosent av de kinesiske studentene at de fikk stipend fra Norge i De russiske studentene har slektninger og foreldre (40 prosent), stipend fra Norge (37 prosent) og private midler (36 prosent) som omtrent like store kilder til finansiering. Dermed er de russiske studentene den gruppen som støtter seg mest til finansiering fra norske stipendmidler. 15

16 Study. Play.

17 3. VALG AV NORGE SOM STUDIELAND NORGE FØRSTEVALG FOR TRE AV FIRE Norge er førstevalg for tre av fire studenter i undersøkelsen, mens gradsstudentene (79 prosent) har Norge som førstevalg litt oftere enn utvekslingsstudentene (72 prosent). Av respondentene fra Baltikum svarer 88 prosent av litauiske og samtlige latviske studenter at Norge er deres førstevalg. Mellom 80 og 84 prosent av studentene fra Canada, Finland, Polen, Russland og USA har Norge som sitt førstevalg, mens studenter fra Danmark og Nederland følger hakk i hæl med 77 prosent. Av de skandinaviske landene har de svenske studentene lavest interesse for Norge (60 prosent). Blant studentene fra Frankrike, Kina, Tyskland, Italia og Spania har mellom 64 og 70 prosent Norge som førstevalg. NORGE SOM FØRSTEVALG, SAMT ANDRE LAND SOM FØRSTEVALG 75 % 24 % 4 % 4 % 3 % 2 % 1 % 2 % 1 % 1 % 7 % Norge UK USA Sverige Canada Tyskland Danmark Australia Nederland Resterende land Figur 9: Norge som førstevalg, samt andre land som førstevalg 17

18 FAGTILBUD PÅ ENGELSK VIKTIGST Studentene blir i undersøkelsen bedt om å om å angi hvor viktig en rekke faktorer var for deres valg av Norge 2 som studieland. De faktorene som får høyest skår for utvekslingsstudenter og gradsstudenter samlet sett er: Engelskunderviste programmer og kurs Kvalitet på utdanningen Godt omdømme på studietilbud og forskning Norsk natur og friluftsliv/ jobbmuligheter i Norge etter endt utdanning FAKTORER FOR VALG AV NORGE 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Modern and technologically advanced society English taught degree programmes and courses Good reputation of research and studies Quality of education Low crime rate Possibilities to work in Norway after finishing the studies Improve career possibilities The Norwegian welfare system No tuition fees Romantic relations Norwegian nature and wildlife Social life (lifestyle and cultural opportunities) Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 10: Faktorer for valg av Norge som studieland Det er positivt å se at både kvalitet på norsk utdanning og godt omdømme på studier og forskning er blant de fire viktigste faktorene for de internasjonale studentene. Engelskspråklige studietilbud er også åpenbart en svært viktig faktor. Norsk natur, og mulighetene for å få jobb her etter endte studier er også blant de fire viktigste faktorerene. 2 Spørsmålet hvor de får svare fritt kommer først, og respondentene har derfor ikke blitt presentert for de forhåndsdefinerte faktorene i dette spørsmålet. Studentene oppgir likevel selv ganske systematisk de samme faktorene i spørsmålet hvor de får svare fritt om valg av Norge. 18

19 De minst viktige faktorene for alle studentene sett under ett er: Kjærlighet (romantic relations) Det norske velferdssystemet Lite kriminalitet Kjærlighet ligger fremdeles i bunnen av lista. Det er imidlertid nokså mange som oppgir at de kjenner noen i Norge eller at de kjenner noen som har studert her, og som anbefaler Norge som studieland. Skiller vi mellom utvekslingsstudenter og gradsstudenter når det gjelder valg av Norge som studieland, ser vi imidlertid at det er noen viktige forskjeller mellom de to gruppene. For begge grupper er kvalitet og omdømme på norsk utdanning, samt tilbud av engelskspråklige studier viktige faktorer. For utvekslingsstudentene er i tillegg norsk natur og det at Norge er et moderne og teknologisk utviklet samfunn, blant de fire viktigste faktorene. For gradsstudentene er fravær av studieavgifter en av de fire viktigste faktorene for valg av studieland. Både kvalitet på utdanningen, godt omdømme og engelskspråklige studietilbud har høyere skår, men over 80 prosent oppgir at fravær av studieavgifter er en viktig eller ganske/svært viktig faktor for valg av Norge. Det er de kinesiske og russiske studentene som oftest (henholdsvis 67 og 60 prosent svarer viktig eller svært viktig) oppgir fravær av studieavgift som en viktig grunn for valg av Norge. UTVEKSLINGSSTUDENTENES VIKTIGSTE GRUNNER FOR VALG AV NORGE Norwegian nature and wildlife 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Quality of education Good reputation of research and studies English taught degree programmes and courses Modern and technologically advanced society Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 11: Faktorer for valg av Norge som studieland, utvekslingsstudenter, prosent. 19

20 GRADSSTUDENTENTENES VIKTIGSTE GRUNNER FOR VALG AV NORGE No tuition fees 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Improve career possibilities Quality of education Good reputation of research and studies English taught degree programmes and courses Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 12: Faktorer for valg av Norge som studieland, gradsstudenter, prosent. Ser vi på hvilke land studentene kommer fra, ser vi også noen forskjeller. Tabellene under viser skåren for de fem viktigste faktorene for studenter fra USA/Canada, Tyskland, Frankrike og BRIK-landene (både utvekslingsstudenter og gradsstudenter). Studietilbud på engelsk er en svært viktig faktor for valg av studieland for studenter fra alle landene, og aller høyest skår har denne faktoren hos studenter fra Frankrike og USA/Canada. Norsk natur er også en svært viktig faktor for studentene fra Frankrike, Tyskland og USA/Canada, og aller viktigst for tyske og franske studenter. For studentene fra BRIK-landene er den viktigste faktoren, etter studietilbud på engelsk, kvalitet på utdanningen. FEM VIKTIGSTE GRUNNER FOR VALG AV NORGE - USA/CANADA 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Social life (lifestyle and cultural opportunities) Norwegian nature and wildlife Quality of education Good reputation of research and studies English taught degree programmes and courses Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 13: Faktorer for valg av Norge som studieland, respondenter fra USA og Canada. 20

21 FEM VIKTIGSTE GRUNNER FOR VALG AV NORGE - TYSKLAND 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Social life (lifestyle and cultural opportunities) Norwegian nature and wildlife Quality of education Good reputation of research and studies English taught degree programmes and courses Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 14: Faktorer for valg av Norge som studieland, respondenter fra Tyskland. FEM VIKTIGSTE GRUNNER FOR VALG AV NORGE - FRANKRIKE 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Norwegian nature and wildlife Quality of education Good reputation of research and studies English taught degree programmes and courses Modern and technologically advanced society Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 15: Faktorer for valg av Norge som studieland, respondenter fra Frankrike. FEM VIKTIGSTE GRUNNER FOR VALG AV NORGE - BRIK 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Norwegian nature and wildlife Quality of education Good reputation of research and studies English taught degree programmes and courses Modern and technologically advanced society Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 16: Faktorer for valg av Norge som studieland, respondenter fra Brasil, Russland, India og Kina (BRIK). 21

22 Studentene blir også bedt om å selv liste opp de tre viktigste grunnene til at de velger Norge som studieland. Stemmer fritekstsvarene med bildet vi har dannet oss så langt? Når studentene svarer fritt, er det rimelig å anta at grunnen de oppgir først også er den de oppfattes som viktigst. Ved å kategorisere fritekstsvarene 3 og dele respondentenes svar inn etter land, ser vi noen tendenser. Studentene fra europeiske land oppgir oftest kvalitet og fag som første grunn. Det er også den grunnen som blir nevnt desidert flest ganger. Deretter kommer natur som nummer to, etterfulgt av kvaliteter ved det norske samfunnet. Studentene fra BRIK-landene oppgir kvalitet og fag som første og mest nevnte grunn. Grunn nummer to er oftest faktorer som handler om det norske samfunnet, mens gratis utdanning kommer på en tredjeplass. De nordamerikanske studentene er også først og fremst opptatt av kvalitet og fag, mens det norske samfunnet og natur rangeres nokså likt. En del av de amerikanske studentene oppgir også familiære relasjoner til Norge eller Skandinavia som en viktig grunn til å velge Norge som studieland. Svært få, uansett opprinnelsesland, nevner gratis utdanning som første grunn, og dette blir i det hele tatt nevnt få ganger. Til sammenligning er det langt flere som nevner muligheten for å studere og gjøre seg forstått på engelsk som viktig grunn for at de valgte Norge som studieland. 3 Svarene er delt inn etter følgende kategorier: 1. Natur (natur/friluftsliv/klima), 2. Kultur, 3. Kvalitet og fag (kvalitet i utdanningen- og utdanningssystem/ønsket fag eller kurs/studiestedets omdømme/samarbeidsavtale), 4. Gratis utdanning, 5. Karriere (jobbmuligheter/lønnsbetingelser), 6. Engelsk (engelskspråklige kurs/mulighet for å snakke engelsk), 7. Norsk samfunn (norsk/skandinavisk/nordisk samfunn/velferdsmodell/levestandard), 8. Andre grunner 22

23 It had the best jazz education available. SVENSK GRADSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ Good quality of study, new technologies, opportunities to find good job RUSSISK GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ Nature of Norway. The courses. To expand my horizon NEDERLANDSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ My curiosity about Scandinavian welfare state, Available to use English, In Europe (easy to travel around Europe) UTVEKSLINGSSTUDENT FRA SØR-KOREA High quality of life, unemployment rates, Norwegian values and social system. BRITISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ Rich country. Social fairness. Good universities GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ FRA BRIK-LAND Cool country, interesting for field of study UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ FRA TYSKLAND Perfectly English-speaking university. Interest in Scandinavia. Culture UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ FRA POLEN High salary. Nice environment. Nice people Ph.d.-STUDENT FRA BRIK-LAND Quality of the research at my department, salary, high quality of life Ph.d.-STUDENT FRA EU Improve my english. Get new experiences. Get change of environment SVENSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ Dream since childhood. Free of tution. Beautiful place and friendly environment KINESISK GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ Exoticism. Quality of teaching. Change FRANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ The exotic aspect of exploring the unknown in the familiar. The Scandinavien culture and nature. DANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ 23

24 En av fire studenter svarer at Norge ikke var deres førstevalg, se figur 10. Som i 2010 topper Storbritannia, USA og Sverige lista over annet førstevalg som ikke ble innfridd. Sverige holder stand som vår viktigste konkurrent i Skandinavia blant studenter fra Tyskland og Frankrike. En av tre av de tyske studentene som ikke hadde Norge som førstevalg ville heller reist til Sverige, mens om lag 11 prosent av de franske studentene ville gjort det samme. Bare noen veldig få franske og tyske studenter har imidlertid Danmark som sitt førstevalg. Blant de nordamerikanske studentene var det ingen som hadde Sverige som førstevalg, mens i overkant av 12 prosent av de canadiske studentene hadde Danmark som sitt førstevalg. Studenter fra Russland og Kina som ikke hadde Norge som sitt førstevalg ville heller reist til et engelskspråklig land, aller helst til USA, deretter Storbritannia og Irland. Russerne ser ut til å likestille nordiske land alle får samme skår. Ingen kinesiske studenter ville heller valgt Sverige. For å få et dypere innblikk i begrunnelsen for hvorfor Norge ikke var førstevalget for 25 prosent av respondentene, ba vi studentene oppgi en begrunnelse i fritekst. Mange begrunner preferanser for andre land med at Norge er et dyrt land å bo i. Klima, og at norske institusjoner ikke er kjent ute i verden eller internasjonal rangert er også typiske begrunnelser. Ser vi dette i sammenheng med begrunnelsen studentene som har Norge som førstevalg oppgir, nemlig at de forventer høy kvalitet på utdanningen som følge av at Norge er et skandinavisk velferdssamfunn med sterk økonomi, er betydningen av ranking relativt liten alt sett under ett. It is not because I don t like Norway. It is just that it never occurred to me that I would study in Norway KINESISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL USA Norwegian academic institutions are not ranked highly CANADISK GRADSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL USA Because I know it s an expensive country, but I also know it s a beautiful country, that s why it was my second choice. FRANSK GRADSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL POLEN 24

25 Because of the weather TYSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL AUSTRALIA High living expenses TYSK GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL SVERIGE Because living in Norway is way too expensive. However, it was my second choice because of the good university, and the fact that people here speak English very well. NEDERLANDSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL DANMARK Because Norway doesn t belong to the European Union (EU). SPANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL TYSKLAND First of all, the language. Higher education is provided in Norwegian only. Second, Norway is not famous for a high quality of education. At least, I haven t heard about any Norwegian universities before. RUSSISK «FREE MOVER» PÅ BACHELORNIVÅ SOM HELLER VILLE REIST TIL USA BLE FORVENTNINGENE INNFRIDD? For å ivareta og bygge et godt omdømme er det en forutsetning at avstanden mellom forventninger til Norge som studieland og studentenes faktisk opplevelse ikke er for stor. Om studentene blir positivt overrasket er ikke avstand mellom forventninger og opplevelse negativt. Det er det imidlertid i motsatt fall - hvis Norge ikke innfrir forventningene studentene måtte ha før ankomst. For å følge med på utviklingen av studentenes opplevelse av studielandet Norge, ble respondentene bedt om å svare på to spørsmål knyttet til forventninger. Først, i hvor stor grad inntrykket av Norge har endret seg i løpet av oppholdet. Deretter om inntrykket har endret seg i positiv eller negativ retning. I forrige undersøkelse svarte en av tre studenter at inntrykket hadde endret seg i stor eller svært stor grad, mens en av fire mente inntrykket hadde endret seg i svært liten eller liten grad. I årets undersøkelse er det marginale forskjeller fra

26 I HVOR STOR GRAD HAR INNTRYKKET AV NORGE ENDRET SEG ETTER ANKOMST? 36 % 29 % 17 % 18 % Svært liten/liten grad Mindre grad Ganske stor grad Stor grad/svært stor grad Figur 17: Viser i hvor stor grad inntrykket av Norge har endret seg etter ankomst. Av de studentene som mente at inntrykket har endret seg etter ankomst oppgir over 70 prosent at dette er i positiv retning. De fleste trekker fram vakker natur og at klimaet ikke var så ille som de hadde trodd. Andre trekker frem at nordmenn ikke var så lukket som de hadde forventet. En av ti mener inntrykket endret seg i negativ forstand. Det høye prisnivået i Norge er det som fremheves mest. Flere peker på at selv om det er gratis utdanning, er levekostnadene så høye at det påvirker deres sosiale liv på en negativ måte. HAR INNTRYKKET ENDRET SEG POSITIV ELLER NEGATIV RETNING? 9 % 43 % 30 % 18 % Er langt mer negativ/mer negativ Litt mer negativ Litt mer positiv Er langt mer positiv/mer positiv Figur 18: Viser om inntrykket av Norge har endret seg i positiv eller negativ retning. 26

27 NORGE SOM STUDIELAND - HAR INNTRYKKET ENDRET SEG I FORHOLD TIL FORVENTNINGENE? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Utveklsingsstudenter Gradsstudenter USA Tyskland Kina Frankrike Russland Canada Svært liten/liten grad Mindre grad Ganske stor grad Stor grad/svært stor grad Figur 19: Viser i hvor stor grad inntrykket av Norge har endret seg etter ankomst, fordelt på studentstatus og land. Your country still is absolutely beautiful, but your people is absolutely not my cup of tea. You do not talk to foreigners, and even if we try to learn your language you do not give us any chance. Always talking your dialects and not even try to speak some bokmal. TYSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ The weather - and how expensive it can be when coming from abroad. BRITISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ Once you get to know the people they are very welcoming and warm. I have a deeper appreciation for the way a socialist country runs. CANADISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ I hoped that everything would be more welcoming GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ FRA IRAN Good behaviour of locals to international people. Equal rights to students. Wildlife and nature is amazing here. Environment is impressively clean. Peacefull life with less stress. GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ FRA PAKISTAN Water for free everywhere. Professors at schools helpful and nice FRANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ 27

28 People are more helpful than in my country. Not so good : when partying : really drunk. You can t speak (quietly) in classes without being looked at and not in a nice way FRANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ I thought there should be some sunshine during fall. But actually there is no sunshine at all. KINESISK GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ Living expense in Norway is fairly high but still manageable after a while. Norway is a free and liberal society where people can live comfortably. KINESISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ I didn t know much about Norwegians before I moved here, so I can t say that my impressions have changed in any way. It was something completely new for me. I learned that Norwegians are quite closed, difficult to get to know, a little shy. RUSSISK «FREEMOVER» PÅ BACHELORNIVÅ Kindness of people. Many people I ve met who were in Norway before said that Norwegian are unkind and boring. It s totally false. People here just enjoy to be alive and do what they want to do. Nordmen koser seg it s simple, but very humanistic feeling. RUSSISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ I have realized that Norway is a much more individualistic society than I thought before and that it can be fairly closed-off to foreigners and new ideas, in some cases GRADSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ FRA USA I didn t know anything about Norway before I came, and I love it here. I love the nature and outdoor life, the cities, social opportunities, the welfare system, everything (except the prices). GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ FRA USA It was colder than I expected. Higer prices than I expected. More modern society than I expected. Better education. SPANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ 28

29 WORK. Relax.

30 4. VALG AV NORSK UNIVERSITET ELLER HØGSKOLE RELEVANT FAGTILBUD VIKTIGST I årets undersøkelse er de tre viktigste grunnene for valget av studentenes lærested som følger: Institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs på mitt fagfelt Hjemmeinstitusjon har utvekslingsavtale med institusjon i Norge Institusjonen har gode fasiliteter I forhold til 2010 har institusjonens akademiske prestisje/høy ranking falt ut av topp tre og er i årets undersøkelse erstattet med institusjonens fasiliteter. Studentene anså de følgende tre grunnene som minst viktige for valg av institusjon: Jeg kjenner en nåværende/tidligere student ved institusjonen Enkel opptaksprosedyrer Fasiliteter på campus Som vi ser av figur 20, gir studentene ganske jevn skår til mange av svaralternativene, mens noen få peker seg ut. Seks av ti anser institusjonsavtaler som viktig i valg av institusjon. Halvparten av respondentene sidestiller akademisk prestisje på deres fagfelt med fravær av studieavgift og geografisk plassering av institusjonen. At Norge ikke har studieavgift er dermed litt viktigere for studentene når det gjelder valg av institusjon enn for valg av Norge som studieland, der 44 prosent oppga dette som en viktig grunn. Som i de to foregående undersøkelsene er det å kjenne en nåværende eller tidligere student den faktoren som får aller lavest skår. 30

31 ULIKE GRUNNER FOR VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Simple admission procedures Academic prestige in chosen subject field Academic prestige of the institution/good ranking Modern and technologically advanced teaching and learning methods Good facilities at the institution Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation I know a current/former student at the institution No tuition fees Easy to get suitable accommodation on or near the institution Attractiveness of the geographic location of the institution Campus facilities Level of support/advice given to international students International campus My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 20: Viser respondentenes vektlegging av ulike faktorer ved valg av utdanningsinstitusjon i Norge PREFERANSENE VARIERER ETTER STUDENTSTATUS OG LAND Relevant tilbud og fravær av studieavgifter er de viktigste faktorene for gradsstudentenes valg av institusjon i Norge. Gode fasiliteter ved institusjonen, moderne og teknologisk avanserte læremetoder, akademisk prestisje/god ranking og akademisk prestisje innen fagfeltet tillegges imidlertid nesten like stor vekt. 31

32 GRADSSTUDENTENES VIKTIGSTE FAKTORER FOR VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % No tuition fees Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Modern and technologically advanced teaching and learning methods Academic prestige of the institution/ good ranking Academic prestige in chosen subject field Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 21: Gradsstudentenes vektlegging av ulike faktorer ved valg av utdanningsinstitusjon i Norge Utvekslingsstudentene har en større spredning i hvordan de vektlegger de ulike faktorene for valg av utdanningsinstitusjon sammenlignet med gradsstudentene. Kanskje ikke så uventet, oppgir mer enn åtte av ti institusjonsavtale mellom hjemmeinstitusjon og norsk institusjon som viktigste grunn. Det er et nokså langt hopp ned til nest viktigste grunn, som institusjonens geografiske plassering (54 prosent) og institusjonen tilbyr spesifikke program/ kurs innen deres fagfelt (53 prosent). At det er enkelt å finne et sted å bo i nærheten av lærestedet trekkes fram som viktig eller svært viktig for 46 prosent av utvekslingsstudentene, mens dette ikke er blant de viktigste grunnene for gradsstudentene. Det kan tyde på at bolig er et viktigere spørsmål ved kortere opphold i Norge. Mens 71 prosent av gradsstudentene mente fravær av studieavgift var en viktig faktor, var ikke dette blant de fem viktigste grunnene hos utvekslingsstudentene. UTVEKSLINGSSTUDENTENES VIKTIGSTE FAKTORER FOR VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution Attractiveness of the geographic location of the institution Easy to get suitable accommodation on or near the institution Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Modern and technologically advanced teaching and learning methods Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig 32

33 Figur 22: Utvekslingsstudentenes vektlegging av ulike faktorer ved valg av utdanningsinstitusjon i Norge. Splitter vi opp spørsmål om valg av utdanningsinstitusjon på utvalgte land, ser vi forskjeller. Institusjons- og utvekslingsavtaler er viktigste grunn for studenter fra europeiske land som Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Danmark og Spania. For de finske, svenske og islandske studentene er det studieprogram og kurs som tillegges størst vekt. De nordamerikanske studentene vektlegger fagtilbudet, at institusjonen har en attraktiv geografisk beliggenhet og avtaler institusjonene i mellom. For de tyske studentene er lærestedets beliggenhet nest viktigste grunn. De kinesiske studentene vurderer akademisk prestisje og ranking som viktigst, deretter kommer fravær av studieavgift. Russiske studenter gir omtrent like høy skår til alle de fem utsagnene, men aller viktigst er det at institusjonen kan tilby en moderne og teknologisk avansert undervisning. Det er verdt å merke seg at i 2010 vurderte både kinesiske og russiske studenter fravær av studieavgift som den mest avgjørende faktoren for valg av lærested. For samtlige av respondentene er det å kjenne en nåværende eller tidligere student ved institusjonen den minst betydningsfulle faktoren, med unntak av de kinesiske studentene. De tillegger institusjonsavtaler minst vekt. VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE: USA/CANADA 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % My home institution has an exchange agreement/cooperation with the Norwegian Attractiveness of the geographic location of the institution Easy to get suitable accommodation on or near the institution Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 23: De fem mest avgjørende faktorene for valg av utdanningsinstitusjon i Norge: respondenter fra USA og Canada. 33

34 VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE: TYSKLAND 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % My home institution has an exchange agreement/cooperation with the Norwegian Level of support/advice given to international students Attractiveness of the geographic location of the institution Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Modern and technologically advanced teaching and learning methods Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 24: De fem mest avgjørende faktorene for valg av institusjon i Norge: respondenter fra Tyskland. VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE: KINA 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % No tuition fees Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Modern and technologically advanced teaching and learning methods Academic prestige of the institution/ good ranking Academic prestige in chosen subject field Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 25: De fem mest avgjørende faktorene for valg av institusjon i Norge: respondenter fra Kina. VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE: RUSSLAND No tuition fees Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Modern and technologically advanced teaching and learning methods Academic prestige of the institution/ good ranking Academic prestige in chosen subject field 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært lite/lite viktig Mindre viktig Ganske viktig Viktig/svært viktig Figur 26: De fem mest avgjørende faktorene for valg av institusjon i Norge: respondenter fra Russland. 34

35 Good reputation. They had the courses I wanted. Small university, personal contact NEDERLANDSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ The professors at my department = I believe in their expertise. The level of lab equipment availability. The closeness to my home country Ph.d.-STUDENT FRA BALTIKUM Many courses in english, many courses we don t have at my home university, Oslo is a great city TYSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ Anything Scandinavian is generally perceived as high standard. Excellent facilities, like libraries, low fees etc. GRESK MASTERSTUDENT Education system. Subject of finance. Modernism of the school FRANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ Bilateral partner with my home university, good course options, cool environment CANADISK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ Easy to exchange courses and programs with my home university. Professors at my home university taught at this Norwegian university. The area with which this university is located offered beautiful scenery and the city was close UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ FRA USA The best university in Norway, good quality of study, technic university RUSSISK GRADSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ LLP Erasmus bilateral agreement with my home university, compability of offered courses with my study plan. Good support for new coming students. POLSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ 35

36 5. INFORMASJON OM NORGE SOM STUDIELAND LÆRESTEDENES HJEMMESIDER VIKTIGSTE På spørsmål om hvor studentene fant informasjon om studier i Norge svarer flertallet at de brukte lærestedenes hjemmesider. Som vi kan se av figur 27, har preferansene for informasjonsinnhenting holdt seg nokså stabile siden Vi kan se en svak økning i bruken av sosiale medier og en liten nedgang i kontakt med institusjonen via epost og informasjon gitt av lærere og andre studenter. Antallet respondenter som fant informasjon på er omtrent likt som i 2010 (20 prosent). Ser vi imidlertid på utvekslingsstudenter og gradsstudenter hver for seg, er det fremdeles slik at gradsstudentene (32 prosent) oftere finner informasjon på studyinnorway.no enn utvekslingsstudentene (14 prosent). For utvekslingsstudentene var nest viktigste informasjonskilde lærere ved hjemmeinstitusjon, mens studenter på hjemmeuniversitetet var tredje viktigste informasjonskilde. «Jungeltelegrafen» bør derfor ikke undervurderes for å nå denne målgruppen. Gradsstudentenes nest viktigste kilde til informasjon om studier i Norge var familie og venner, mens denne gruppen hadde studyinnorway.no som tredje viktigste kilde til informasjon. Deler man respondentene etter land, finner vi ganske store forskjeller. Studenter fra Nord-Amerika (5 prosent), Russland (4 prosent) og Nederland (4 prosent) er gruppene som bruker sosiale medier minst som informasjonskilde. De spanske studentene er de største brukerne av sosiale medier, i denne gruppen oppgir nesten en av fire at sosiale medier er en viktig informasjonskanal. Spanske studenter gir studyinnorway.no og sosiale medier lik skår på 24 prosent og er dermed den gruppen som gir disse to kanalene klart høyest skår. Studenter fra samtlige land oppgir institusjonenes egne nettsider som viktigste informasjonskanal, men det er de tyske og polske studentene som vektlegger disse mest med henholdsvis 76 og 74 prosent. De kinesiske respondentene oppgir familie og venner som nest viktigste informasjonskilde (35 prosent), mens 36