Kunnskapssenter for likestilling
|
|
- Ulf Clausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapssenter for likestilling - Likestillingstest av Verdiskapingsprogrammet for Mat Anne Galand Karin Hovde Rapport Fredrikkes Hage
2 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP mat) Likestillingsmål Generelle likestillingsmål Likestillingsmål for landbruket Likestillingsmål i VSP mat og SND GJENNOMFØRING Mål Hypoteser Metode Datainnsamling R Kjønnsperspektivet KJØNN OG LIKESTILLINGSVURDERING AV VSP MAT Tallene Representasjon Ressursfordeling Konklusjon Et omfattende målgruppe Kvinner i målgruppen Kvinner bør bidra Begrensninger SNDs kundegruppe Krav til prosjektene KONKLUSJON FORSLAG TIL TILTAK REFERANSER... 29
3 FIGUROVERSIKT OG TABELLOVERSIKT Figur 1: Kjønnsfordeling blant ansvarlig søkere Figur 2: Kjønnsfordeling blant prosjektledere Figur 3: Kjønnsfordeling blant styringsgrupper Figur 4: Antall kvinner og menn i ulike posisjoner i prosjektorganiseringen Figur 5: Prosentvis kjønnsfordeling i de ulike posisjoner i prosjektorganiseringen Figur 6: Kundehenvendelser pr fylke Figur 7: Kontakt / hierarki Tabell 1: Samlet data... 8 Tabell 2: Kjønnsfordeling i styringen av programmet Tabell 3: Kjønnsfordeling av søkere i handlingsområdene Tabell 4 :Fordeling av programmidler mellom kvinner og menn Tabell 5: Gjennomsnitt fordeling av programmidler mellom kvinner og menn Tabell 6: Innvilgede midler i forhold til prosjektlederens kjønn Tabell 7: Landbrukskvinners og deres ektefellers arbeidstid etter kvinnens arbeidsinnsats utenom driftsenheten (Blekesaune og Krokstad 1999) Tabell 8: Kontakt Tabell 9: Initiativ Tabell 10: Hovedtema for henvendelsen i forhold til initiativ og kjønn Tabell 11: Kundens kjønn i forhold til saksbehandlerens kjønn Tabell 12: Kundens kjønn i forhold til saksbehandlerens kjønn, per distriktskontor.. 22 Tabell 13: Hovedtema for henvendelsen Tabell 14: Hovedtema for henvendelsen pr. fylke
4 1 INNLEDNING Integrering av kjønnsperspektiv og likestilling på alle politiske områder er valgt som en sentral strategi i arbeidet med å realisere målet om reell likestilling. Dette betyr at konsekvensene av tiltak og reformer skal vurderes i forhold til hvilken virkning de har på kvinner og menn. Likestillingsarbeid må ikke begrenses til de store og synlige sakene. Befolkningen består av kvinner og menn med ulik etnisk bakgrunn, sosial status, familiesituasjon og andre kjennetegn. Dette må det tas hensyn til i all offentlig planlegging og ressursbruk. Det handler om rettferdighet og god samfunnsøkonomi. (Barne- og familiedepartementet 2003:6) Barne- og Familiedepartementets tok initiativ til å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet i statsbudsjettet for 2003 (Barne- og familiedepartementet 2003). Alle departementene ble oppfordret til å velge ut et budsjettområde som skulle vurderes. Landbruksdepartementet valgte verdiskapningsprogrammene for mat og rein og ba SND om å gjennomføre en kjønns- og likestillingsvurdering av disse. Landbruksdepartementet ønsker å få bedre kunnskap om effekten av de landbrukspolitiske virkemidlene. Virkemidlene må innrettes og forvaltes slik at de utnytter det potensialet som ligger i en aktiv satsing på både kvinner og menn i næringen. (Barne- og familiedepartementet 2003:40). SND har engasjert kunnskapssenteret for likestilling Fredrikkes Hage til å gjennomføre vurderingen i nært samarbeid med fire utvalgte distriktskontor. Verdiskapingsprogrammet for Mat er et virkemiddel for å utvikle matproduksjon i en ønsket retning. Retningslinjene og praksis i slike program skal støtte opp under de generelle mål for landbruket, ivareta landbrukets likestillingsmål og oppfylle likestillingslovens bestemmelser. En kjønns og likestillingsvurdering innebærer å vurdere om programmet oppfyller disse kriteriene og eventuelt komme med forslag til korrigerende tiltak. Kvinner er det underrepresenterte kjønn i landbruket, fokus blir dermed på deres stilling. 3
5 2 BAKGRUNN 2.1 Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP mat) I Innst.s.nr.167 ( ) ba Næringskomiteen Landbruksdepartement om å sette i verk et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Siktemålet er høyere verdiskaping gjennom å utnytte markedsmuligheter bedre både innenfor primærproduksjon og foredling videre bør programmet bidra til en bedre samhandling mellom alle ledd i matkjeden. Målet med VSP mat er økt verdiskaping i bygde-norge. Det skal skje gjennom produksjon av spesialiserte matvarer med økt kvalitet, mangfold, samarbeid og bedring av markedsmulighetene. Målet er at primærprodusentene skal øke sine inntekter ved nysatsinger innenfor næringsmiddelbransjen eller i samarbeid med eksisterende bedrifter. Produktene bør være unike, for eksempel innenfor kvalitet, smak, råvarer eller design. ( Målgruppa er først og fremst yrkesutøvere i landbruket og bedrifter innenfor næringsmiddelbransjen, reiseliv og handelsnæring. Det er definert tre hovedområder 1) Nyskaping lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt Minst 70 prosent av midlene skal gå til nyskaping. Midlene skal brukes både til direkte støtte og for å stimulere til nyskaping, produktutvikling og bedriftsutvikling innenfor matsektoren. Utvikling av distribusjon og markedskanaler er også sentrale arbeidsområder. Målgruppene er næringsmiddelindustri, primærledd, handelsvirksomhet og reiselivsbedrifter. 2) Mobilisering Målet er at mennesker med ideer og ønske om starte noe nytt eller videreutvikle sin virksomhet skal være kjent med de muligheter VSP mat gir. Innsatsen skal motivere dem til å søke programmet om støtte. Målgruppene vil ikke bare være idéeiere og produktutviklere, men også alle som arbeider mot slike miljøer. Det kan være f.eks. faglag, medlemsorganisasjoner, konsulentapparat, utdanningsinstitusjoner, FoUvirksomheter o.l. 3) Kompetanse Programmet har etablert seks kompetansenav som har regionalt ansvar. Dette kompetansenettet og samarbeidet mellom dem skal videreutvikles. Det skal blant annet legges til rette for hospitering, arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling knyttet til eksport. ( 4
6 2.2 Likestillingsmål En likestillingstest av en næringspolitisk satsing tar utgangspunkt i de likestillingsmål som er relevante på området. Verdiskapingsprogrammet for mat måles derfor i forhold til generelle likestillingsmål, likestillingsmål i landbruket og likestillingsmål i Statens Nærings og distriktsutviklingsfond (SND ) og i Verdiskapingsprogrammet for mat Generelle likestillingsmål Generelle likestillingsmål er de mål som inngår i den offisielle likestillingspolitikken. De som er relevante i denne sammenhengen er: Kvinner og menn skal ha like muligheter, rettigheter og plikter innenfor alle samfunnsområder Jevn fordeling av makt og innflytelse mellom kvinner og menn Økonomisk uavhengighet for begge kjønn Likestillingsmål for landbruket Landbruksdepartementet har en tydelig visjon: Kvinner og menn skal ha reell frihet og like reelle muligheter til å eie landbrukseiendommer og til å drive aktivt i tradisjonell produksjon og i nye næringer innen og i tilknytning til landbruket. (odin.dep.no/ld). I Stortingsmelding nr. 19 vises det i tillegg til likeverd og likestilling, og det understrekes at likestilling er en lønnsom strategi for bygde-norge. Med likestilling menes både likeverd og likestilling mellom kjønnene. Likestilling dreier seg om likerett og like muligheter for begge kjønnene på hverandres tradisjonelle områder. Likeverd dreier seg først og fremst om behovet for en oppvurdering av kvinners verdier og virksomhet. Landbrukspolitikken må ivareta behovet innen begge feltene. (St.meld.19, kap.5) Å skape likestilling i landbruket handler også om at det skal bli mer attraktivt for begge kjønn å virke og bo på bygda. I den overnevnte Stortingsmeldingen påpekes det at det må til en holdningsendring for å sikre bosetting og sysselsetting i distriktene i tida framover: Ansvaret for holdningsendringer ligger i stor grad hos næringen og næringens organisasjoner. Landbruksmyndighetene kan først og fremst bidra til holdningsendringer gjennom bevisstgjøring av forvaltningen/eget veiledningsapparat og ved å formidle eksisterende og ny kunnskap om likestillingsspørsmål i landbrukssektoren videre til næringen. (St.meld ) Likestilling handler også om å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser. De landbrukspolitiske virkemidlene skal innrettes og forvaltes slik at de utnytter potensialet som ligger i en aktiv satsing på både kvinner og menn i næringen. En slik virkemiddelbruk vil styrke bredden og mangfoldet og øke den samlede verdiskapingen i landbruket og dermed underbygge de overordnede landbrukspolitiske mål om et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. ( 5
7 2.2.3 Likestillingsmål i VSP mat og SND Verdiskapingsprogrammets likestillingsmål er ikke spesifisert og det ligger ingen føringer i retningslinjene. Landbruksdepartementet ser likevel ut til å forvente at kvinner skal delta aktivt i programmet. Daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hansen påpekte i 2001 i en tale at: På matområdet sitter nettopp kvinnene på mye av den kunnskapen som gjør en entreprenør i stand til å ta i bruk det gamle på nye måter og slik skape produkter som er etterspurt hos forbrukerne. Jeg ser det som like naturlig for kvinner som menn å søke og få tilsagn på midlene som er øremerket verdiskapingsprogrammene ( ( Stortingsmelding nr 19 ( ) fastslår også at både matvaremarkedene og samfunnsoppgavene gir landbruket store utfordringer. Å løse store utfordringer krever kompetanse og kravene til kompetanse vil øke. Det er derfor avgjørende at alle deler av matvarekjeden legger vekt på å utvikle og utnytte kunnskapen. Samtidig må næringen styrke arbeidet med å rekruttere personer med pågangsmot og kompetanse til å drive næring og skape verdier av naturressursene. Særlig er det nødvendig å øke kvinners deltagelse i produksjon av varer og tjenester og i styring og organisasjonsarbeid i hele sektoren. I følge SNDs formålsparagraf (Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond av 3.juli 1992 nr 78) heter det at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig. Stortingsmelding 36 ( ) legger til grunn at SND i all sin virksomhet bl.a. skal være opptatt av å stimulere kvinner og ungdom til å delta i næringsutvikling og entreprenørskap Ut fra generelle likestillingsmål, likestillingsmål i landbrukspolitikken og i SND vil det være ønskelig med en andel kvinner som søkere til midlene, og en andel kvinner som medvirker i utforming og styring av prosjektene. Ut fra intensjonene i likestillingsloven bør andelen kvinner som medvirker i prosjektene være likt med menn. Dette er et svært ambisiøst mål og ut i fra virkeligheten i næringen kan det være mer realistisk å sette seg et mål som er lavere enn dette. For å ikke bremse utvikling mot mer likestilling bør andelen av søkere gjenspeile kvinners aktivitet og eierskap i reindriften. 6
8 3 GJENNOMFØRING 3.1 Mål Denne likestillingstesten har som mål å se i hvilken grad kjønnsnøytrale næringsutviklingsprogrammer tar hensyn til kvinner og menn. Hovedspørsmålene er følgende: Er verdiskapingsprogrammet tilrettelagt slik at de fremmer både menn- og kvinners måte å drive næringsutvikling og verdiskaping? Hvilken virkning har programmet på kvinner og menns mulighet til å delta i og påvirke næringsutviklingen? Bidrar verdiskapingsprogrammene for Mat til å nå de overordnede likestillingspolitiske målsettinger i landbruket? Vi legger vekt på målgruppens deltakelse og innflytelse i prosjektene og deres relasjon til SND. Ut fra dette settes det fokus på programmets innretting og SND sitt arbeid. Vurderingen vil avdekke strukturer og kulturer som er til hinder for økt verdiskaping og næringsutvikling og vil gi innspill til hvordan dette kan endres. Vurderingen omfatter ikke bedriftsøkonomiske spørsmål eller resultat av prosjektene. 3.2 Hypoteser Et næringspolitisk virkemiddel uten spesifikke krav om kjønnsrepresentasjon vil ofte bli oppfattet som kjønnsnøytralt: menn og kvinner har like muligheter til å søke midler for å starte opp eller utvikle næringsvirksomhet. Kjønnsforskningen hevder at dette er umulig, at det ikke finnes noe som er kjønnsnøytralt. Såkalte kjønnsnøytrale ordninger bidrar som oftest til å bevare kjønnsforskjeller og i verste fall til å forsterke dem fordi de reproduserer de strukturene som allerede finnes. For verdiskapingsprogrammene betyr dette at de som har størst nærhet til systemet og /eller de som har mest makt og innflytelse i næringen fra før, vil få størst innflytelse og utbytte av programmet. Våre hypoteser er at: 1. Søknadene vil gjenspeile kulturen og strukturen i næringene og / eller relasjonen mellom kundene og SND. 2. Det vil være en skjev fordeling av midlene mellom kvinner og menn. 3. Kvinner og menn vil ha ulik innflytelse i prosjektene. 7
9 3.3 Metode Likestillingstesten av Verdiskapingsprogrammet for mat ble utført samtidig og ut fra de samme metode som likestillingstesten av Verdiskapingsprogrammet for reindriften. Det er hovedsakelig kvantitative metoder som ble brukt Datainnsamling Fire distriktskontorer har deltatt i undersøkelsen: Hordaland, Oppland og Nord- Trøndelag for VSP Mat og Troms for VSP Rein. Distriktskontorene ble valgt ut av hovedkontoret ut fra geografisk spredning og andel søknader. Alle henvendelser til alle ansatte i de fire kontorene ble registrerte på en uke - uke 39 i Nord-Trøndelag, Hordaland og Oppland og uke 40 i Troms. Hensikten med å registrere alle henvendelser og ikke bare de som handlet om VSP Mat var å kunne begrense observasjoner til en uke. Skulle en kun ha vurdert kun mat-henvendelser måtte undersøkelsen gått over lang tid. I tillegg ville det ha vært svært knyttet til de saksbehandlerene som jobber med programmet, og da mindre objektivt og representativt for SND sin måte å jobbe på. Til sammen ble 118 søknader og 734 kundehenvendelser samlet inn og vurdert. I tillegg ble det utført korte telefonintervjuer med noen av de bedriftene og prosjektene som hadde søkt midler, og med VSP-ansvarlige i Landbruksavdelingene hos Fylkesmennene (FMLA). Antall søknader Henvendelser Hordaland Oppland Nord-Trøndelag Troms Totalt Tabell 1: Samlet data Funn som ble gjort i den kvantitative analysen og forslag til tolkning ble lagt fram for det enkelte distriktskontor. Sammen med de ansatte ble årsak og virkningsforhold diskutert. Hensikten med dette var å få fram informasjon som ikke tallene ga svar på og å bidra til refleksjon over egen praksis i SND. Distriktskontorene har stilt spørsmål ved hvor relevant det er å konkludere ut i fra henvendelser fra en uke. Det er alltid et ønske å komme nærmest mulig de reelle forholdene, men i en organisasjon i stadig aktivitet er det svært vanskelig å vite hva normalen er. Vårt utgangspunkt var å velge en tilfeldig uke, utenfor fellesferie og andre kjente interne aktiviteter som kunne ha forstyrret undersøkelsen. Flere kontorer påpeker likevel at det var spesielle uker siden noen saksbehandlere var bortreist, eller at det var spesielt få henvendelser. Tallene viser at det har vært 8
10 forskjeller i antall henvendelser til hvert kontor. Det kan skyldes fravær eller tilfeldigheter, men kan sannsynligvis knyttes til størrelsen på kontoret. Vi mener at disse tallene gir et godt bilde av SND sine kundehenvendelser. Det er svært sjeldent at alle ansatte er på plass på kontoret i en hel uke. I tillegg har ingen kontor vært i stand til å fortelle hvordan en normal uke ser ut. Tallene viser tendenser som ansatte som oftest kjente seg igjen i, og som kan bli litt polariserte siden undersøkelsen er utført over såpass kort tid. At forholdstallene i tillegg er svært like i de fire kontorene er et tegn på en viss representativitet. Antall søknader i grunnlagsmaterialet er lavt. Vi har gått gjennom alle søknadene som var inne i arkivene de dagene vi besøkte kontorene (25.08 i Hordaland, 4.09 i Troms, i Oppland og 9.10 i Nord-Trøndelag). Vi kan ikke si at vi har sett alle søknadene siden noen kan ha vært ute akkurat da, men de fleste har vi gått gjennom. De tallene vi presenterer er da bygd ut i fra nærmest alle søknadene som er behandlet i de fire kontorene siden VSP mat kom i gang R Analysen bygger på den svenske 3R metoden som har blitt utviklet av forskeren Gertrud Åström ved Stockholms universitet sammen med det Svenska Kommunförbundet. 3R står for og representasjonen, ressursfordelingen, realitet (virkelighetsbeskrivelse). Metoden går ut på å måle representasjonen av kvinner og menn som beslutningstakere, iverksettere og brukere på et avgrenset område, for deretter å måle hvordan ressursene er fordelt mellom dem. Dette gir et bilde av hvordan ressurser fordeles og på hvilke vilkår det skjer. Forskjellene som eventuelt avdekkes blir brukt som utgangspunkt for en drøfting om hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres for å endre uønskede ulikheter mellom kvinner og menn. R 1 Representasjonen måler andelen kvinner og menn blant de som initierer, legger til rette, forvalter og bruker Verdiskapingsprogrammet for mat. Hvem søker? Hvem medvirker i prosjektene? Hvem er prosjektleder? Hvordan er sammensetningen av styringsgrupper og styrer i virksomhetene? R 2 Ressurser måler hvordan tilskuddene er fordelt mellom kvinner og menn. Hvem får tilskudd? Hvor mye søkes? Hva får de tilskudd til? Hvor mye innvilges? Hvilken innrettning har prosjektet? R 3 Realitet Forsøker å finne årsakene til forskjeller mellom kvinner og menn under R1 og R2 og ses i forhold til de likestillingsmål som er relevante for Verdiskapingsprogrammet for mat. 9
11 3.3.3 Kjønnsperspektivet Feministisk teori er utgangspunktet for analysen: En teori er feministisk, eventuelt rommer feministiske perspektiver, i den grad den beskriver og forklarer kvinnespørsmål, dvs. diskriminering, undertrykking, osv.; bidrar til at kvinners erfaringer blir forståelige; og direkte eller indirekte skaper grunnlag for politiske tiltak (Halsaa 1996, s.147). Den moderne kvinneforskningen kan beskrives i tre faser eller perspektiver, som alle er aktuelle forsknings- og endringsperspektiver i dag (Brandth og Verstad, 1993). Likestillingsperspektivet ser på kvinner og menn som like, og framholder at kjønn ikke skal bestemme hvilke muligheter en person skal ha i sitt liv. Kvinneperspektivet brukes for å se på fenomener fra kvinners ståsted. Det spesielt kvinnelige blir sett på som en ressurs, og kvinner og menn ses på som forskjellige. Kjønnsperspektivet er den tredje metoden. Her tas det utgangspunkt i at kjønn er et sosialt fenomen. Menn og kvinner er forskjellige, men det er også forskjeller mellom personer av samme kjønn. Når vi bruker kjønnsperspektivet, velger vi å se på hvilken betydning kjønn har for hvordan mennesker innretter seg i samfunnet og hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer. Det er viktig å belyse kjønnsdimensjonen i endringene som skjer i landbrukskulturen når nye arbeidsformer etableres. Å se på samfunnsspørsmål med et bestemt perspektiv innebærer å sette et nyansert fokus på virkeligheten som omgir oss. 10
12 4 KJØNN OG LIKESTILLINGSVURDERING AV VSP MAT 4.1 Tallene Representasjon. Det finnes ulike måter å vurdere kvinners deltakelse i VSP Mat. Vi skiller mellom iversettere av programmet og deltakere i prosjektene. a) Utvikling og iverksetting av programmet Ved stortingets behandling av landbruksmeldingen tok næringskomiteen initiativ til å etablere et verdiskapingsprogram for matproduksjon (inst.s.nr ) Landbruksdepartementet fulgte komiteens innstilling og etablerte en styringsgruppe og en referansegruppe som fikk i oppdrag å legge fram forslag til innhold, finansiering og gjennomføring av dette. SND var sekretariat for utviklingen av programmet. Disse gruppene har myndighet til å utforme verdiskapingsprogrammet; det er derfor viktig at de representerer et mangfold av kompetanse fra sentrale organisasjoner i næringsmiddelindustrien, landbruket og representanter for ulike interessenter. Landbruksdepartementet delstrategi for likestilling i landbruket er å integrere kjønnsperspektivet i viktige interne prosesser. Her påpekes det at Landbruksdepartementet i sterkere grad kan kvotere inn kjønnene i styrer, utvalg og arbeidsgrupper og presse på for at organisasjonene gjør det samme ( Likestillingsloven sier at Når et offentlig organ som velger utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. med 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent av medlemmene. Som tabellen under viser ligger kvinnerepresentasjonen i styringsgruppen og referansegruppen noe under dette. Menn kvinner kvinneandel Styringsgruppe % Referansegruppe % Programstyre % Programstyre % Tabell 2: Kjønnsfordeling i styringen av programmet Det er i tillegg opprettet et programsekretariat ved SNDs hovedkontor for å koordinere satsingen. Det består av to menn og en kvinne, lederen er en mann. SNDs distriktskontorer har hovedansvaret for behandlingen av søknadene og har ansvaret for å bevilge midler til prosjektene gjennom egne beslutningsorganer. Programmet legger opp til et nært samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdelinger (FMLA) om bl.a. holdningsskapende arbeid, kompetanseutvikling og det å finne og drive fram gode prosjekter. Av FMLAs kontaktpersoner for 11
13 programmet er ca 50% kvinner, hos SND er det tilsvarende tallet 31%. En jevn kjønnsfordeling blant kontaktpersoner garanterer ikke at like mange kvinner som menn får støtte eller søker VSP mat. Det som er viktig er bevisstheten om hvilken rolle kjønn spiller i ulike sammenhenger, og spesielt næringsutvikling. Menn kan godt være dyktigere til å motivere og veilede kvinner enn kvinner selv. Likevel vil vi ut i fra et rettferdighet- og demokratiperspektiv si at begge kjønn prinsipielt burde være likt representert. Det er flere menn enn kvinner som er med på å legge premisser for programmet og som forvalter det. b) Medvirkning i prosjektene Det er ulike måter å medvirke i prosjektene. Den som er ansvarlig søker er med fra starten og legger premisser for prosjektet. I små organisasjoner og private foretak vil en og samme person utforme søknaden, være ansvarlig søker og ha kontakt med SND. I større organisasjoner er det ofte lederen som godkjenner søknaden mens en saksbehandler/ prosjektleder gjør det praktiske arbeidet og har eierforhold til prosjektet. I VSP mat er over tre fjerdedeler av ansvarlige søkere menn. Begge 13,6% Kvinner 11,4% Menn 75,0% Figur 1: Kjønnsfordeling blant ansvarlig søkere Prosjektlederen kan i noen tilfeller være samme person som ansvarlig søker. I andre tilfeller kan denne være underordnet eller bli rekruttert når prosjektet er finansiert. Vi har kategorisert alle som står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet som prosjektledere. Kvinneandelen blant prosjektledere er nesten 30%. 12
14 Begge 12,1% Kvinner 27,6% Menn 60,3% Figur 2: Kjønnsfordeling blant prosjektledere Styringsgruppene har det overordnede ansvar og setter premissene for hvordan prosjektet skal utvikle seg. Noen prosjekter har oppnevnt styringsgrupper, mens andre har for eksempel et bedriftsstyre som fungerer som en styringsgruppe. Styringsgruppene ble kategorisert som følger: - kvinner når det er enten en kvinne alene eller over 40% kvinner i en gruppe - menn når det er enten en mann alene eller over 40% menn i en gruppe - begge når det er minst 40 % av begge kjønn Begge 13,6% Kvinner 11,4% Menn 75,0% Figur 3: Kjønnsfordeling blant styringsgrupper Denne kategoriseringen setter strengere krav enn de kravene SND har når de definere et prosjekt som kvinneretta. Utgangspunktet vårt er de ideelle og vedtatte mål for likestilling som er minst 40% deltagelse fra hvert kjønn. Ca 14% av 13
15 styringsgruppene tilfredsstiller disse kravene. Kun ca 11% av styringsgruppene hadde overvekt av kvinner, mens 75% hadde overvekt av menn. Dette viser at hvis denne type prosjekt hadde vært underlagt likestillingsloven ville 13,6% av styringsgruppene tilfredstilt lovens krav om minst 40% representasjon av begge kjønn. Kvinners representasjon vil variere i de ulike nivåer i prosjektorganiseringen. Dette viser en opptelling av antall kvinner og menn (Figur 4) og prosentfordelingen (Figur 5) i de ulike posisjoner Kvinner Menn Styringsgrupper Prosjektledere Styreledere Figur 4: Antall kvinner og menn i ulike posisjoner i prosjektorganiseringen Disse tallene samsvarer med Brastad, Bullvåg og Madsen (2002) sin undersøkelse blant et representativt utvalg av bedrifter som hadde fått støtte fra SND. I det utvalget hadde 9% av bedriftene kvinnelig leder, 26% av tilsagnsmottakerne hadde styrer som besto av både kvinner og menn, og 60% av bedriftene hadde styrer med bare mannlige medlemmer. 14
16 100 % 80 % 69,5 % 79,4 % 60 % 60,5 % Kvinner 40 % 30,5 % 39,5 % Menn 20 % 20,6 % 0 % Styringsgrupper Prosjektledere Styreledere Figur 5: Prosentvis kjønnsfordeling i de ulike posisjoner i prosjektorganiseringen c) Handlingsområder Sentrale handlingsområder i programmet er nyskaping og bedriftsutvikling, distribusjon og markedskanaler, kompetanse, mobilisering og nettverk, merkeordninger. Det er tydelig at kvinnelige og mannlige søkere er ulikt representert innenfor de ulike handlingsområder (Tabell 3) Dette kan tyde på at programmets innretting og krav passer kvinners og menns etableringer i varierende grad. Kvinner søker oftest midler til distribusjon, noe som viser at de allerede har utviklet et produkt som de vil selge. Menn derimot søker midler til nyskaping for å starte opp en ny næringsvirksomhet eller utvikle produksjonen i en eksisterende bedriften på andre områder. Handlingsområder Kompetanse Mobilisering Distribusjon Merkeordning Nyskaping og bedriftsutvikling Kvinner 11,1 % 22,2 % 55,9 % 11,1 % Menn 10,9 % 10,9 % 17,4 % 8,7 % 52,2 % Begge kjønn 20 % 20 % 60 % Tabell 3: Kjønnsfordeling av søkere i handlingsområdene Ressursfordeling Kvinner og menn er ulikt representert i VSP mat. Dette gjenspeiler seg i de summene som er søkt. Mens prosjekter med mannlige ansvarlige søkere har fått tildelt over 25,5 millioner kroner, har kvinnelige søkere fått 4,5 millioner. 15
17 ansvarlig søker Sum søkt innvilget Kvinner Menn Begge kjønn Total Tabell 4 :Fordeling av programmidler mellom kvinner og menn Kvinner søker i gjennomsnitt om litt mindre beløp enn menn. Kvinner får derimot innvilget større summer. Dette dokumenterer en fordeling som ansatte i SND kjenner igjen der menn blåser opp budsjetter men ikke får godkjent alle kostnadene. Dette viser at SND bidrar til en relativ utjevning gjennom saksbehandlingen. ansvarlig søker Gjennomsnitt Søkt Gjennomsnitt Innvilget kapitalbehov forskjell Kvinner ,9 % Menn ,5 % Begge kjønn ,2 % Total ,6 % Tabell 5: Gjennomsnitt fordeling av programmidler mellom kvinner og menn Kvinner er ansvarlige søkere for store prosjekter (se kapitalbehov) og kvinnelige prosjektledere har i gjennomsnitt ansvar for større bevilgninger enn menn. Flere store prosjekter er ledet av kvinner. prosjektleder gjennomsnitt Kvinner Menn Begge kjønn Total Tabell 6: Innvilgede midler i forhold til prosjektlederens kjønn Konklusjon Vi antok at det ville være en skjev fordeling av midlene mellom kvinner og menn og at kvinner og menn vil ha ulik innflytelse i prosjektene. Tallene viser at den kvinnelige deltagelse i VSP mat er varierende, men som oftest lav. Hvis målet er 40% av hvert kjønn er det kjønnsfordelingen blant prosjektlederne som ligger nærmest. Likevel er kvinnene målgruppe for mange av prosjektene - de er deltakere på Bondens Marked og flere deltids kvinnearbeidsplasser opprettes som følge av etableringen. Tilbakemeldinger fra saksbehandlerne hos SND og FMLA er at kvinnene er mer med enn det tallene viser: det går ikke an for en mann å starte næringsvirksomhet på gården uten at hun er med på en eller annen måte. At denne deltakelsen ikke er 16
18 synlig i det materialet som er presentert sier noe om kvinners fravær fra de formelle arenaer. Dette fraværet bør ikke undervurderes fordi det er disse formelle arenaer som oftest er grunnlaget for mange av de formelle rettigheter kvinner og menn har krav på. Mange nevner også at de synes det er flere kvinner i VSP mat enn det som fremstår her. Det kan være slik at det er kommet en del søknader i perioden etter at registreringen av søknadene vi vil ikke spekulere på sannsynligheten eller eventuelle årsaker til dette. Det kan også være slik at på en arena der en ellers treffer mange menn, blir de kvinnene som deltar svært synlige. 4.2 Et omfattende målgruppe Programmet omfatter et område der en skulle tro kvinner er godt representert både gjennom erfaring og kompetanse - matproduksjon, med fokus på småskalaproduksjon. SND definerer rammene for programmet slik: Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er et program for innovasjon og mangfold på matområdet. Med innovasjon og mangfold menes i denne sammenhengen: - utvikling av spesialiserte matvarer av høy kvalitet basert på a) norske mattradisjoner og lokale/regionale matspesialiteter og hvor inspirasjon også kan være hentet fra andre land. b) andre forbrukertrender i matvaremarkedet som helsefremmende mat, mat som er lett å tilberede, mat/råvarer som er produsert med utgangspunkt i særlige etiske/miljømessige/kvalitetsmessige krav og lignende. - fornyelse av organisering, produksjons-, leverings- og distribusjonsmetodene. - fornyelse eller utvidelse av markedene for de aktuelle matvarene. (fra Kvinner i målgruppen. Vi nevnte tidligere at målgruppen er: - yrkesutøvere i landbruket - bedrifter innenfor næringsmiddelbransjen, reiseliv og handelsnæring 40% av sysselsatte innen næringsmiddel og drikkevareindustri er kvinner; 50% av sysselsatte innenfor varehandel, hotell og restaurant er kvinner (SSB). I utgangspunktet er landbruket et mannsdominert område. En stor del av referansebrukere 1 er menn: 90% i Nord-Trøndelag, 86,6% i Hordaland og 87,8% i Oppland. For landet som helhet var tallet 87,1% (SSB 1999). Likevel betyr ikke dette at kvinner ikke er aktive (se Tabell 7). Statistikken viser at ni av ti kvinner som bor på 1 Den som var hovedansvarlig for drifta, vanligvis den som søkte produksjonstilskudd i jordbruket (SSBs jordbrukstelling 1999). 17
19 gård deltar i gårdsarbeid og 23 % av årsverkene på gårdene utføres av kvinner ( Kvinnen Ektefellen Timer pr. uke Sum Lønnsarbarararb Gårds- Husarb Sum Lønns- Gårds- Husarb utenom gården 0 49,0 21,5 27,5 63,0 17,0 42,0 4, ,5 13,0 16,0 27,0 61,5 20,0 37,0 4,5 >20 61,5 31,5 8,5 21,5 61,5 23,5 33,0 5,0 Tabell 7: Landbrukskvinners og deres ektefellers arbeidstid etter kvinnens arbeidsinnsats utenom driftsenheten (Blekesaune og Krokstad 1999) Kvinner som bor på gårdene har en aktiv rolle i gårdsarbeidet, men mange bruk gir ikke høye nok inntekter til at begge ektefeller skal kunne livnære seg av den tradisjonelle drifta. Alternativet for kvinnene er ofte arbeid utenfor bruket eller å starte egen næringsvirksomhet i tilknytning til bruket. Det er fortsatt klare forskjeller mellom hvordan kvinner og menn kombinerer gårdsarbeid og inntektsarbeid (Blekesaune og Krogstad 1997). En større andel kvinner enn menn i landbruket tar jobb utenfor bruket (nær 70 prosent av kvinnene) og tallet er økende både for kvinner og menn. Bønder er også gode potensielle nyetablerere: Når det gjelder nyetablering knyttet til gårdsmatforetak i landbruket vurderes bonden som en person som stadig er på søken etter nye inntektskilder, og som er vant til mye papirarbeid, samt arbeide lange dager. En vil derfor finne at mange innenfor landbruksnæringen vil være potensielle etablerer, også når det gjelder videreforedling av matvarer. Dette forsterkes av at mange bønder har vært i økonomisk press, og dermed i større grad enn tidligere er på jakt etter alternative inntektskilder (Brastad og Borch 2002:2) Innenfor andre virkemidler som SND forvalter, er andelen kvinnerettede prosjekter høyest for etablererstipend og bygdeutviklingsmidler med 39% (Brastad, Bullvåg og Madsen 2001). Siden kvinner tradisjonelt har hatt ansvar for, utviklet og formidlet matkulturen i landbruket antar vi at en del av dette går til utvikling av produksjon innenfor småskala mat. Alt dette tilsier at det må finnes mange kvinner som kunne ha dratt nytte av VSP mat for å starte opp eller utvikle sin næringsvirksomhet videre Kvinner bør bidra I tillegg til at det finnes potensielle kvinnelige søkere til verdiskapingsprogrammet for mat, viser tallene at det også bør være kompetente kvinner som kan bidra i prosjektene. Stortingsmelding nr 19 påpeker at Kvinner er langt dårligere representert i aktiv yrkesutøvelse og styring av sektoren enn det kjønnsfordelingen i utdanningssystemene skulle tilsi. Landbrukets fagorganisasjoner har i dag 25 prosent kvinnelige medlemmer. Samvirkeorganisasjonene har om lag 14 prosent kvinner i 18
20 sine styrer. I den statlige landbruksforvaltningen er det 20 prosent kvinner på lederog mellomledernivå. Selv det er lite sannsynlig at disse søker, kan de være resurspersoner i prosjektene. For SND sin kundeportefølje kan det nevnes at å delta i prosjekter også kan fungere som opplæringsarena for næringsutvikling og være viktig for framtidig rekruttering. At kvinnerepresentasjonen er lav er uheldig for næringen fordi behovet for innovasjon og mangfold tilsier at en burde mobilisere alle gode tilgjengelige ressurser når prosjekter iverksettes. President i NHO, Jens Ulltveit-Moe, hevder at der kvinner utgjør en betydelig del av kundegrunnlaget, mister styret nødvendig innsikt hvis det ikke er kvinner med. Det samme gjelder i bedrifter med mange kvinnelige ansatte ( Mange kvinner er medeiere i gårdsbruk. Inntektene som kommer fra deres arbeid utenfor gården er en del av brukets totale økonomi. De representerer også en fleksibel arbeidskraft som deltar i driften ved behov (Galand og Stordahl 2003). Det som gjøres inne og ute er komplementært og grunnleggende knyttet sammen slik at når mannen satser på annen næringsvirksomhet vil det ha virkning på kvinnens liv. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at de som berøres av en sak, skal være med i beslutningen. Dette bør også gjelde i denne sammenhengen. Det er landbruksnæringen selv og de som søker finansiering gjennom virkemiddelapparatet som legger premisser for den kvinnelige medvirkningen. SND møter generelle strukturer i næringen og i samfunnet som det er vanskelig å endre. Likevel har offentlige myndigheter en plikt til å fremme likestilling. For SND sin del vil det si å prioritere kvinner som målgruppe for å fremme kvinnelig deltakelse og innflytelse. Å integrere kjønnsperspektivet på alle områdene krever tid og fagkompetanse. Når ikke kravet om kvinnerepresentasjon blir nevnt er det lettere å konsentrere arbeidet for likestilling i spesielle programmer og hos saksbehandlere med ansvar for kvinnesatsing. 4.3 Begrensninger På tross av at målgruppen for Verdiskapingsprogrammet for mat er både kvinner og menn, og at programmets satsingsområder innbefatter områder hvor kvinner har kompetanse og erfaring, finner vi få kvinneprosjekter. To hypoteser tegner seg: SND jobber med menn som kundegruppe og rammene for programmet fører til at kvinner ikke søker SNDs kundegruppe Hvordan etablereren blir møtt av virkemiddelapparatet har innvirkning på hvor stor sannsynlighet en har for å gå videre med sin etablering eller sin ide. I følge det internasjonale forskningsprosjektet Global Entrepeneurship Monitor (GEM) skilles det mellom tre faktorer som påvirker nyetableringsraten i et land; motivasjon til å starte 19
21 egen næringsvirksomhet, kunnskap om hvordan starte en bedrift og tilgang på forretningsideer. Norge kjennetegnes av å ha mange personer som mener de har gode forretningsideer, men scorer lavt når det gjelder antall nyetablerere. Særlig er andelen kvinner lav. Det vil derfor være viktig at både virkemidlene som stilles til rådighet og måten de som møter de potensielle etablererne arbeider på virker motiverende og er tilpasset begge kjønns behov. (Brastad og Borch 2002) SNDs mandat er å finne, foredle, finansiere og følge opp prosjekter som direkte eller indirekte gir økt verdiskaping i den enkelte bedrift. Dette innebærer at SND bør ha både en proaktiv og reaktiv rolle i forhold til næringsutvikling. Nesten tre fjerdedeler av de som henvendte seg til SND de ukene registreringen skjedde har hatt kontakt med SND før. Dette gjelder i noe større grad for menn enn for kvinner. Andelen kunder som tar initiativ til kontakt er nesten 63%. Har vedkommende hatt kontakt før? Ja Nei Kvinne 71,9% 28,1% Mann 74,4% 25,6% Total 73,8% 26,2% Tabell 8: Kontakt Nesten tre fjerdedeler av de som henvendte seg til de fire distriktskontorene de ukene registreringen skjedde har hatt kontakt med SND før (Tabell 8). Dette gjelder i noe større grad for menn enn for kvinner. Andelen kunder som tar initiativ til kontakt er nesten 63%. SND Vedkommende Kjønn kunde Kvinne 27,9% 60,7% Mann 27,3% 63,3% Total 27,4% 62,6% Tabell 9: Initiativ 2 Dette tyder på at SND er lite proaktiv og lite utadvendt. Det vil si at de tar lite initiativ til å ta kontakt med potensielle kunder i finne og foredle-fasen. Dette fører til at kundestrukturen ligner på strukturene en ellers finner i næringslivet. Dette vises i den totale kjønnsfordelingen blant kundene (Figur 6, s.21).når SND tar kontakt er hovedtema for henvendelsen finne og foredle i ca 14% av tilfellene, å finansiere i 37% og å følge opp i 48%. 2 Summen er ikke 100% pga av noen indirekte henvendelser: noen henvende seg på vegne av en kunde. 20
22 Kjønn kunde Hvem tok initiativ til henvendelsen? Kvinne Mann Totalt SND Finne og foredle 11,4 % 15,4 % 14,3 % Hovedtema for henvendelsen Finansiere 40,9 % 35,9 % 37,3 % Følge opp 47,7 % 48,7 % 48,4 % Vedkommende Hovedtema for Finne og foredle 46 % 34,2 % 37,1 % henvendelsen Finansiere 24 % 27 % 27 % Følge opp 30 % 37,8 % 35,9 % Tabell 10: Hovedtema for henvendelsen i forhold til initiativ og kjønn Mye av kapasiteten brukes ellers på å følge opp og administrere prosjekter som allerede er i systemet. Flere kvinner enn menn tar kontakt for å diskutere en ide eller utvikle prosjektet sitt (Tabell 10). Når SND tar kontakt er dette i liten grad temaet. Dette gjenspeiler også arbeids- og rollefordelingen mellom de ulike offentlige organer som har vært gjeldende hittil. Ansvaret for mobilisering- og holdningsskapende arbeid, kompetanseutvikling og det å finne gode prosjekter har i stor grad vært hos FMLA og kommunene. 100 % 75 % 72,5 % 75,4 % 78,8 % 76,4 % 50 % Kvinner Menn 25 % 27,5 % 24,6 % 21,2 % 23,6 % 0 % Hordaland Troms Oppland Nord- Trøndelag Figur 6: Kundehenvendelser pr fylke Det er litt forskjell mellom kvinnelige og mannlige saksbehandlere når det gjelder kontakt med mannlige og kvinnelige kunder (Tabell 11). Disse forskjellene kan være knyttet til de kvinnene som har stillingen som kvinneansvarlig. I Nord-Trøndelag var for eksempel vedkommende borte i den perioden registreringen skjedde (Tabell 12). 21
23 Kjønn ansatte Kvinne Mann Kjønn kunde Kvinne 29,2% 22,6% Mann 70,8% 77,4% Tabell 11: Kundens kjønn i forhold til saksbehandlerens kjønn Kjønn kunde Kvinne Mann Hordaland Kvinne 37,9% 62,1% Mann 21,0% 79,0% Troms Kvinne 24,2% 75,8% Mann 27,0% 73,0% Oppland Kvinne 28,1% 71,9% Mann 16,5% 83,5% Nord-Trøndelag Kvinne 23,5% 76,5% Mann 23,6% 76,4% Tabell 12: Kundens kjønn i forhold til saksbehandlerens kjønn, per distriktskontor 100 % 75 % 50 % Kvinne Mann 25 % 0 % leder mellomleder saksbehandler stab prosjektstilling Figur 7: Kontakt / hierarki Figur 7 viser også at jo lengre opp i organisasjonshierarkiet en kommer, jo færre kvinnelige kunder finner en. Dette kan ha ulike årsaker: saksbehandlere har myndighet til å innvilge søknader inntil bestemte beløp, overskrides denne grensen 22
24 må overordnede være med i beslutningen. Menn søker ofte større summer enn kvinner. Menn kan også være godt kjent og vet hvem de skal ta kontakt med for å få den støtten de trenger. Mannlige ledere har lettere for å henvende seg til personer med den samme makten og statusen som dem selv. Det er lite forskjell mellom kjønnene når det gjelder årsak til, og resultatet av henvendelsen (Tabell 13). Noe tyder på at det er litt flere kvinner som er i foredlingsfasen, mens menn er litt mer i oppfølgingsfasen. Distriktskontorene påpeker at kvinner tar mer kontakt for å forsikre seg om at søknaden blir riktig. Kvinnene må også veiledes mer for at deres søknader skal kunne passe inn under de ulike virkemidlene. Kjønn kunde Kvinne Mann Hovedtema for Finne og foredle 33,1% 29,0% henvendelsen Finansiere 27,2% 29,0% Følge opp 39,6% 42,0% Tabell 13: Hovedtema for henvendelsen Hovedtema for henvendelsen Finne og foredle Finansiere Følge opp Hordaland Kvinne 48,2% 23,2% 28,6% Mann 34,1% 21,7% 44,2% Troms Kvinne 31,7% 33,3% 35,0% Mann 24,9% 32,4% 42,8% Oppland Kvinne 23,1% 23,1% 53,8% Mann 29,3% 29,3% 41,3% Nord-Trøndelag Kvinne 14,8% 25,9% 59,3% Mann 28,8% 33,8% 37,5% Tabell 14: Hovedtema for henvendelsen pr. fylke Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene når det gjelder å finne og foredle og å følge opp (Tabell 14). Fylkesmannens landbruksavdeling har tidligere hatt en sentral rolle når det gjelder å finne ideer og foredle dem til forretningsplaner og søknader til SND. SND har nå fått større ansvar for hele prosessen fram til ferdig søknad. I hvor stor grad dette skjer ser ut til å variere mellom fylkene. Våre informanter på FMLA bekrefter dette: en antyder at han er mye med i prosessen: vi skal finne fram til ideene, drive oppsøkende virksomhet rundt omkring i fylket, vi har 23
25 en veilederrolle i forhold til søknadene,- SND tar seg av det formelle. En annen sier: jeg gjør mindre og mindre,- SND gjør mer og mer Krav til prosjektene I tillegg til at kvinner har relativt lite kontakt med SND kan det være at noen av de kravene som stilles for å kunne få VSP-midler bidrar til at få kvinner søker. a) Risiko Det kreves en egenandel på 50%-70% av investeringene. Det vil si at VSP mat er med å finansiere prosjekter med høy risiko. I distriktskontorene til SND nevnes at det er en kjent sak at mange kvinner ikke ønsker å ta for stor risiko, spesielt når de driver småskala virksomheter. De driver nøkternt og tar sjelden sjanser. Når kvinner i tillegg i gjennomsnitt har lavere inntekt enn menn ( skal det mye til for at de starter prosjekter med risiko der egenandelen er høy. Å inngå formelle og forpliktende samarbeidsavtaler er også i seg selv risikofylt siden det krever midler og en viss volumproduksjon som skal holdes. Tatt i betraktning at kvinner tradisjonelt starter mer forsiktig vil dette være en terskel som hindrer at nyetablerte kvinner får tilgang til midlene fra verdiskapingsprogrammet i første omgang. Å planlegge og starte et samarbeid krever også tid. Rapporten Stedets betydning (Berglund et al. 2001) antyder at bedriftsledere, kanskje spesielt i småskalabedrifter og aller mest de kvinnelige, sliter med å få tiden til å rekke til i den daglige drift. Muligheter for å delta i lokale utviklingsprosjekt og planlegging, ved siden av kjernevirksomhet blir da meget begrenset (s.130). b) Formelle nettverk Verdiskapingsprogrammet skal støtte eksisterende og nyetablerte sammenslutninger av primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter i et økonomisk eller organisatorisk samarbeid med primærprodusenter som trenger risikokapital ( ) Med sammenslutninger av primærprodusenter menes en gruppe (minimum to og helst flere) primærprodusenter som gjennom forpliktende avtaler eller i en eller annen selskapsform går sammen om utvikling, produksjon og/eller markedsføring av matvarer. ( Det er forskjeller i hvordan kvinner og menn deltar og bruker sine nettverk. Forskning viser at kvinner er ikke i like høy grad som mennene inne i stedets mest betydningsfylte nettverk, den indre krets hvor de overordnede næringslivsallianser og større næringsprosjekt etableres ( ) det er ikke urimelig å anta at denne type utestengthet fra viktige nettverk innvirker begrensende for de enkelte bedriftenes vekst, læring og innovasjonsprosesser. (Berglund et al.:130) Dette bekreftes i en undersøkelse om etablering av samdrift i landbruket (Galand og Stordahl 2003). Det ble vist at det sjeldent er kvinner som tar initiativ til å starte 24
26 samdrift og at de deltar lite i planlegging. Innovasjon og nyskaping i landbruket settes av og til i gang i formelle møter, men svært ofte i andre arenaer der kvinner sjeldent deltar, for eksempel på jakt eller når mennene jobber sammen i skogen. Dette betyr både at formelle nettverk ikke er alltid kvinners måte å jobbe på, og at kvinner ikke deltar like mye som menn på de arenaer der næringsutvikling planlegges. FMLA har et stort ansvar i å bringe produsenter og bedrifter sammen. Hvis kvinner skal få mulighet til å delta på lik linje med menn, krever dette at det finnes en bevissthet om slike forhold hos dem. Det synes som dette varierer,- en informant mener at det er svært vanskelig å få kvinner inn i formelle nettverk, mens andre ser mange mulige måter å gjøre dette på. c) Virkelighetsoppfatninger Det kan være flere grunner til at kvinner ikke deltar i disse nettverkene. Det kan skyldes at kvinner ikke sitter inne med de rette kontakter for å komme seg inn i disse miljøene, eller ha evne til å være, eller gjøre seg sjøl tilstrekkelig interessant for de andre som befinner seg i disse sammenhenger. En mulighet er naturligvis at de lokale genusrelasjonene foreskriver at kvinnene skal holde en lav profil, mens mennene er de naturlige offentlige aktørene når overordnede næringsallianser og større næringsprosjekter skal utvikles. (Berglund et al. 2001:130). Det med å gjøre seg tilstrekkelig interessant er en viktig dimensjon fordi den synliggjør det vanskelige forholdet og kulturforskjellen mellom kvinnelige næringsdrivende / etablerere og utviklingsapparatet. Saksbehandlere i SND antyder at kvinner er for tradisjonelle og at mye av det de kommer med er ikke nyskapende nok for å fylle programmets kriterier. I noen tilfeller kreves det mange avklaringer og samtaler for å finne fram til det unike med ideen. En undersøkelse viser at mange kvinnelige etablerere mener at holdninger i virkemidleapparatet kan være en hindring for at flere kvinner etablerer egen næringsvirksomhet. Samtidig mener en god del av det offentlige virkemidleapparatet at mange begrensninger ligger hos kvinnene selv. Det er ulike oppfatninger av hva som er de viktigste hindringer for kvinners næringsetableringer blant kvinnene i forhold til deler av virkemiddelapparatet. Saksbehandlere hos SND og i kommunene legger forholdsvis større vekt på de begrensninger som kvinnene selv utgjør enn saksbehandlere i fylkeskommunene og etablererne selv. Etablererne selv og fylkeskommunenes saksbehandlere legger større vekt på begrensninger utenfor kvinnen selv. Kvinnelige etablerer og saksbehandlere i fylkeskommunene vektlegger altså mer strukturelle barrierer, mens SND og kommunene i større grad oppfatter mangler ved kvinne som hindringer (Pettersen 1999:268). 25
27 d) Hva bør endres? Diskusjonen vil dreie seg om det er kvinner som må lære seg å tørre og ta risiko, eller om en skal endre rammene slik at de også kan delta på egne premisser. En ser at de midlene som kvinner får når de skal utvikle næringsvirksomhet sjeldent går tapt. Erfaringene med nettverkskreditt viser at det er svært få lån som ikke blir betalt tilbake (Lotherington og Ellingsen 2002). Forskning viser også at kvinner ofte begynner i det små når de etablerer virksomheter. Utvidelser skjer etter hvert som det er grunnlag for det. Menn starter større og tar mer risiko. Det er tre ganger så høy sannsynlighet for at menn går konkurs enn at en kvinne gjør det når de starter enkeltmannsforetak (CreditInform ). Å satse på kvinner vil vise seg å være lønnsomt. SND har lite anledning til å endre kvinner og få dem til å ta større risiko, men har forandringsmakt i forhold til å møte det behovet som kvinnelige næringsdrivende utrykker. Denne forandringsmakten ligger i å skape rammer som begge kjønn passer innenfor. Vår påstand er at noen av de små næringsvirksomheter som defineres som puslete har et stort vekstpotensial, om de ble sett på som verdifulle og fikk relativt like mye støtte og veiledning som de store får. 26
28 5 KONKLUSJON Måten et program for nyskaping blir lagt opp på vil avgjøre hvem som søker og hvem som får nytte av virkemidlene som blir stilt til rådighet. Det mandatet styringsgruppen og referansegruppen fikk nevnte ikke kvinner som særskilt gruppe. Selv om alle instanser som forvalter programmet har et ansvar for å fremme likestilling, bør kjønns- og likestillingsperspektivet nevnes hvis det skal bli tatt med i betraktningen. Hvilken virkning har programmet på kvinner og menns mulighet til å delta i og påvirke næringsutviklingen? Landbruksdepartementet har tydelige mål om økt kvinnelig deltakelse, men har ikke synliggjort dette i mandatet for VSP mat. Dermed setter ikke SND i gang egne tiltak for å mobilisere kvinner. Resultatet blir at strukturen i søknadsmassen ligner på strukturen i næringen, der menn har langt større innflytelse enn kvinner. Konsekvensen blir at menn ofte legger premissene for den kvinners deltagelse. SND møter strukturen i landbruket i sitt daglige virke og har liten mulighet til å endre den. Likevel har de, som alle andre offentlige myndigheter, en plikt til å fremme likestilling. For SND sin del vil det si å prioritere arbeidet med kvinner som målgruppe. En forutsetning for dette er å integrere kjønnsperspektivet i alle områdene, noe som krever spesialkompetanse. Siden denne kompetansen er sjelden, velges det heller å konsentrere det kvinnerettede arbeidet i spesielle programmer og hos egne saksbehandlere. Er verdiskapingsprogrammet tilrettelagt slik at det fremmer både menn- og kvinners måte å drive næringsutvikling og verdiskaping? Det finnes mange kvinnelige næringsutøvere innenfor småskala matproduksjon som er potensielle søkere til Verdiskapingsprogrammet for mat. Tallene i undersøkelsen viser at programmet passer bedre for menns tradisjonelle måte å samarbeide og drive næringsutvikling på, enn for kvinner. Grunnen til dette er blant annet kravet til høy egenandel og til formelt samarbeid. Dette fordi kvinner tradisjonelt tar mindre risiko når de etablerer en virksomhet, og deltar i liten grad på de arenaer der næringsutvikling skjer. Det er imidlertid andre virkemidler innenfor SND som er bedre tilpasset kvinner i oppstartsfasen, som for eksempel etablererstipendet. Bidrar verdiskapingsprogrammene for Mat til å nå de overordnede likestillingspolitiske målsettinger i landbruket? For å fremme likestilling i landbruket, kreves det forståelse for kvinners form for verdiskaping. Når SND ikke jobber aktivt for å få frem kvinner i VSP mat, bidrar de til å reprodusere strukturene og forskjellene som allerede finnes i landbruket. Dette vil spille en rolle for kvinners medvirkning i landbruket, og kvinners muligheter til å leve og virke i distriktene. 27
Kunnskapssenter for likestilling
Kunnskapssenter for likestilling - Likestillingstest av Verdiskapingsprogrammet for Rein Anne Galand Karin Hovde Rapport 5-2003 Fredrikkes Hage INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN... 4 1.1. Verdiskapingsprogrammet
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram
DetaljerMål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner
Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet
DetaljerREGIONALT SENTER FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD SØKNAD OM TILSKUDD 2011
Saknr. 09/5113-15 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Unni Fornæss REGIONALT SENTER FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD SØKNAD OM TILSKUDD 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerKVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010
Saknr. 397/10 Ark.nr. U01. Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerTilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak.
Saknr. 3167/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Unni Fornæss LIKESTILT DEMOKRATI 2008-2011 SØKNAD OM STØTTE I 2010 OG 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune, Fylkesrådet, bevilger
DetaljerLandbrukssatsinga i Innovasjon Norge
Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
DetaljerKommunalt næringsfond:
Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til
DetaljerHar du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av?
Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du fagkompetanse, men mangler kompetanse på forretningsdrift? Ønsker du å utvikle hobbyen
DetaljerUtlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015
Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt
DetaljerEvaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad
Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Innovasjon Norge forvalter en unik og bred portefølje av virkemidler Etablert 1. januar 2004 som en fusjon
DetaljerHandlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.
Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
DetaljerUnge bønder Gargia 8. april 2013
Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling
DetaljerArkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND
Arkivsak: 1400761-8 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Behandling sak nr.: 77/16 i Kommunestyret den 20.12.2016 Behandling: Aina Sætre fremmet følgende forslag til vedtekter
DetaljerKort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver
Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-
DetaljerDistrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet
Statsråden Alle fylkeskommuner Innovasjon Norge (hovedkontor og distriktskontor) Selskapet for industrivekst Forskningsrådet Oslo kommune Deres ref Vår ref Dato 05/2957-10 KM 10.11.2005 Distrikts- og regionalpolitikk.
DetaljerFra god idé til god butikk
Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende
DetaljerStatsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd
Statsråden Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/4433-5 IGP 09.02.2005 Statsbudsjettet 2005- Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd
DetaljerReiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland
Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerDet ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.
1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som
DetaljerLokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland
Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver
DetaljerHalvveisrapport for etablererveiledningen
Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerAVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.
AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt
DetaljerVerktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00
Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerNæringsfaglig samling
Næringsfaglig samling 7.04.2008 Etablerersatsingens mål og strategier Innovasjon Norge skal bidra til at Norge innen 200 skal bli landet der etablerere lykkes kommersielt, nasjonalt og internasjonalt.
DetaljerVelkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober
Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerRetningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune
Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2
DetaljerKVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010
Saknr. 09/4195-10 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Kvinnovasjon
DetaljerRegjeringens politikk for den nye fjellbonden
Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss
DetaljerJakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi
DetaljerSTRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND
STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...
DetaljerEtablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne
Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også
DetaljerFOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling
Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte
DetaljerSentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering
Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget
DetaljerRegional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte
Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:
Detaljer1 Introduksjon avhandlingens tema Teori og metode... 35
Innholdsoversikt Del I Innledning... 17 1 Introduksjon avhandlingens tema... 19 2Teori og metode... 35 Del II Å fremme likestilling i næringslivet gjennom økonomisk støtte til kvinnelige næringsutøvere...
DetaljerKan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA
Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA Bygdenæringer Verdiskaping på mangfold av ressurser= mennesker, bygninger, natur/landskap osv.) Inn
DetaljerBy og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerErfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter
Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter
DetaljerForslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis
Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen
Detaljer14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.
SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013
Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett
Detaljer: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE
DetaljerFylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 10/68 Høringsuttalelse - evaluering av Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
DetaljerSkaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
DetaljerKort og godt - opplevelsesproduksjon
Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å
Detaljer«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion»
«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion» Gunnar Kvernenes Det startet i Berlin Oppstart: Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark inviterte til et regionmøte for Nord-Norge under matfestivalen
DetaljerHoldninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura
Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura Data fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2004-2008 Egil Petter Stræte og Arild Kroken Notat nr 1/09, ISSN 1503-2027
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerNÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN
NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NUG er et opplæringsprogram i entreprenørskap rettet mot bønder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av
DetaljerPlaner og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007
2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist
DetaljerPolitikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007
Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007 1 Virkemidler med kobling til nye næringer Satsing 2008 Verdiskapingsprogram
DetaljerNæringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig
DetaljerNORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!
NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE! 2142 135 175 115 AKTIVE LANDBRUKSFORETAK STORE BEDRIFTER INNEN NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN SMÅ OG STORE PRODUSENTER AV LOKAL MAT OG DRIKKE SOM TILLEGGSNÆRING
DetaljerR U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket
R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder
Saknr. 12/347-2 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Turid Lie GLOBAL FUTURE KULL II SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet
DetaljerInnovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe
Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET
HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse
DetaljerRådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum
Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv
DetaljerRekrutteringsprosjekt Landbruk
Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen
DetaljerTILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC
Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg
Detaljer1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3
STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::
DetaljerRegionalt Næringsfond for Midtre Namdal ORIENTERING FOR SØKERE
ORIENTERING FOR SØKERE Midtre Namdal Regionråd har fått overført midler fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til påfyll av regionalt næringsfond. Tildelingen for 2005 er på kr. 1.500.000. Alle bedrifter og
DetaljerMAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN
MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerLokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?
Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Nina Mosseby, FM Hordaland, Sandven hotell Norheimsund 4. februar 2015 Lokalmatsingen hvordan koble mat og reiseliv Fire hoveddeler: 1. Historikk tall, innretning,
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerVillreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet
Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»
DetaljerStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID
Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt
DetaljerKunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest
Omsorg Vest og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse mellom Bergen kommune Samarbeidsavtale Helse Omsorg Vest Kunnskapskommunen 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Bergen kommune og Meland kommune.
DetaljerAasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder
Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerJobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem
Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022
DetaljerHytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig
Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?
DetaljerBakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND
REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerTabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.
Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon
DetaljerMØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/09 09/1848 JOBBSKAPINGSKURS - EGENANDEL FOR KOMMUNENS DELTAKERE
Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 29.10.2009 Klokkeslett: E,. formannskape MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder
DetaljerSØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR
Saknr. 08/3888-37 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes SØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerEntreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge
Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden
DetaljerStrategisk plan for Fjellregionen
Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 5668/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie FEMALE FUTURE - SØKNAD OM STØTTE 2008/2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet
DetaljerStatsbudsjettet Tilsagn om tilskudd til Ungt Entreprenørskap - på inntil 13 mill kr fra kap. 552, post 72
Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 13/294-2 05.02.2013 Statsbudsjettet 2013 - Tilsagn om tilskudd til Ungt Entreprenørskap - på inntil 13 mill kr fra kap. 552,
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerNæringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen
Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerFiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:
Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting
Detaljer