Saksframlegg. TILLER ØST PRINSIPPSAK UTBYGGINSREKKEFØLGE OG OFFENTILIG INFRASTRUKTUR Arkivsaksnr.: 07/6501 Saksbehandler: Silje Wendelborg Fremo

Transkript

1 Saksframlegg TILLER ØST PRINSIPPSAK UTBYGGINSREKKEFØLGE OG OFFENTILIG INFRASTRUKTUR Arkivsaksnr.: 07/6501 Saksbehandler: Silje Wendelborg Fremo Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker anbefaler at prinsipper for utbyggingsrekkefølge og offentlig infrastruktur beskrevet i denne saken, legges til grunn for videre utvikling og reguleringsplanlegging innenfor området Tiller øst og tilliggende områder. Prinsipper for utbyggingsrekkefølge er vist i saksvedlegg 1. Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 1

2 Sammendrag Rådmannen mener det er behov for å lage en tilleggssak knyttet til sak FBR 93/07 Tiller øst Mulighetsstudie, behandlet Hensikten med foreliggende sak er å foreslå styring av utbygging av boliger og offentlige funksjoner over tid. Videre gjennomgås behovet for offentlige funksjoner og infrastruktur, og dette presiseres i henhold til tidligere vedtak. Saken konkluderer med at det er behov for en skoleutvidelse eller eventuelt en ny skole på Tiller i løpet av kommuneplanperioden, og at det er behov for idrettsanlegg og areal til barnehage, sykehjem og urnelund. I saken foreslås det at planlegging av offentlige funksjoner må igangsettes. Offentlige funksjoner og infrastruktur må bygges ut i takt med boligutbygging, i tråd med føringer i denne saken, og tidligere vedtatte prinsipper. Fordeling av grønnstruktur sør i området, ved Hårstad Minde, er vurdert spesielt. Rådmannen mener mulighetsstudien med vedtatte prinsipper og føringer for videre regulering er tilstrekkelig for å gjennomføre en hensiktsmessig utvikling av utbyggingsområdene på Tiller øst. Konklusjon Rådmannen anbefaler at mulighetsstudien med vedlegg og prinsipper for utbyggingsrekkefølge og offentlig infrastruktur beskrevet i denne saken, skal legges til grunn for videre utvikling og reguleringsplanlegging innenfor området Tiller øst og tilliggende områder. Bakgrunn Bygningsrådet behandlet sak FBR 93/07 Tiller øst Mulighetsstudie, med formål å beskrive prinsipper som skal legges til grunn for videre utvikling og reguleringsplanlegging i området avgrenset av Harald Torps veg og Tillerringen. Rådmannen mener det er behov for en tilleggssak knyttet til overnevnte sak. Hensikten med denne saken er å styre utbygging av boliger og offentlige funksjoner over tid. Problemstillinger knyttet til utbyggingstakt og omfang belyses nærmere, sammen med forslag til tiltak for å fordele utbyggingen over tid. Videre er behovet for offentlige funksjoner gjennomgått på nytt og presiseres i henhold til vedtak nevnt under. Forslag til løsninger er framkommet gjennom et samarbeid mellom byutvikling, oppvekst-utdanning, kultur og helse-velferd. Det vises til sak FBR 93/07, med vedtak : Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker anbefaler at Mulighetsstudie Tiller øst, sist revidert og datert , legges til grunn for videre reguleringsplanlegging innenfor studieområdet, avgrenset av Harald Torps veg og Tillerringen. Prinsipper beskrevet i denne saken skal legges til grunn for videre utvikling og reguleringsplanlegging innenfor området. Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker ber om at det i det videre planarbeidet vurderes tomteområder til flerbrukshall, idrettsanlegg, skole, barnehager og sykehjem. Planprosess Foreliggende sak er ikke en ordinær plansak, og har derfor ikke vært gjenstand for samme prosess som en reguleringsplan. Berørte parter er gjort kjent med sakens problemstillinger gjennom brev og muntlig informasjon, og de er gitt mulighet til å komme med skriftlige innspill. Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 2

3 Det er mottatt 3 skriftlige innspill i prosessen (orienteringsvedlegg 1). Disse omhandler synspunkt på foreslått utbyggingsrekkefølge og det er stilt spørsmål om ikke utbyggingsrekkefølge burde vært belyst i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Foreslått fordeling av grøntdrag ved Hårstad Minde er kommentert, og det stilles spørsmål ved det juridiske grunnlaget og konsekvenser knyttet til forslaget. Byplankontoret har utarbeidet to notat angående problemstillinger knyttet til Hårstad Minde, ett som belyser ulike forslag til fordeling og ett som belyser juridiske og økonomiske problemstillinger (orienteringsvedlegg 2 og 3). Problemstillinger knyttet til befolkningsutvikling og utbyggingsrekkefølge Befolkning Tillerområdet, her tilsvarende skolekretsene Tonstad, Rosten og Hårstad, har i dag en befolkningsmengde på ca 7000 personer. Med en utbygging av ca 1000 nye boliger viser prognoser at befolkningen vil øke med om lag 2500, til ca 9500 personer. Dette tilsvarer Brundalen og Charlottenlund skolekretser i Trondheim i dag, eller Orkdal kommune (10800 innbyggere i 2006). Det er ønskelig med en vekst, forutsatt at den blir fordelt over tid. En jevn utbygging av boliger på Tiller, kan bidra til å få spredning av utbygging mellom bydelene. De senere år har det blitt bygget mye nytt i nordøstre bydeler, noe som har gitt stort press på offentlige tjenester, særlig for barn og unge. Familieboligbygging på Tiller antas å kunne redusere presset i nordøstre bydeler noe. Ikke realisert boligpotensial. Styring av utbyggingstakt og rekkefølge Mulighetsstudien for Tiller øst, datert mai 2007 problematiserte i liten grad rekkefølge på boligutbyggingen i området. Med vedtak av ny arealdel september 2007, ble det åpnet for utbygging av til sammen ca 1000 nye boliger i planperioden, innenfor områdene øst for Østre Rosten, og først og fremst øst for Harald Torps veg. Arealdelen omfatter hele kommunen, og utbyggingsrekkefølge for de enkelte områder er ikke vurdert konkret i det planarbeidet. I bakgrunnsrapport til arealdelen, Delrapport 1, Utbyggingsareal for bolig, februar 07, er behov, prognoser og skolekapasitet omtalt, og utbygging er forutsatt å skulle skje utover hele planperioden, Der framkommer det også at en raskere utbyggingstakt enn forutsatt, kan medføre kapasitetsproblemer på den offentlige infrastrukturen, og da særlig i forhold til skole. Dette ble også lagt til grunn ved behandling av mulighetsstudien, som viser et mulig areal for ny skole på ca 23 dekar, på eiendommen gnr 323/3, Sjetnan øvre, nord for Nedre Sjetnan. Allerede nå foreligger vedtatte planer, planer under arbeid og anmodning om oppstart av planer for til sammen nærmere 1000 boliger innenfor Tonstad, Rosten og Hårstad skolekretser. - ca 100 boliger er regulert og klar for bygging (ca 60 på areal eid av Trh kommune) - ca 345 boliger er under regulering (ca 250 på areal eid av Trh kommune) - ca 540 boliger anmodet oppstart av reguleringsplan Erfaringsmessig, med en framdrift som har vært siste årene på regulering og utbygging, vil området kunne være ferdig utbygd i løpet av en 5-7-års periode. En slik framdrift anses å være for rask ut i fra kapasitet på eksisterende infrastruktur. Med utgangspunkt i prognosealternativ "randsonebasert utbygging", utarbeidet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel, er det utarbeidet forslag til utbyggingsrekkefølge for Tillerbyen (saksvedlegg 1). Dette alternativet innebærer en gradvis utbygging av området i perioden med i gjennomsnitt 116 nye boliger per år over hele perioden. Ut i fra erfaringer blant annet i forbindelse med utbygging på Persaunet er det fastslått at konkret rekkefølge på utbygging må fastlegges i reguleringsplan, for å unngå uheldige konsekvenser ved senere byggesaksbehandling (sak 05/22800, FBR 132/05, vedtatt ). Plan- og bygningslovens 26 gir Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 3

4 hjemmel for å fastsette bestemmelser om rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. Herunder forstås også fastsettelse av tidsplan for utbygging. Rådmannen vil gjennom denne saken foreslå en styring av utbyggingsrekkefølge. Det vil innebære forslag til bestemmelser i pågående og kommende reguleringsplaner med fastsettelse av årstall for tidligste oppstart av utbygging for hver plan/del av plan. Samtidig må det forutsettes at utbygging ikke kan skje før tilstrekkelig skolekapasitet kan dokumenteres. Kriterier som er lagt til grunn for forslag til prioritert utbyggingsrekkefølge er: o tidspunkt for når området ble avklart i overordnet arealplan/arealdelen o oppstartstidspunkt for reguleringsplan o hensiktsmessig oppstart i fht planfaglige vurderinger og samfunnsinteresser o hensiktsmessig og rimelig/akseptabel oppdeling av de enkelte reguleringsplaner o kjente forutsetninger for planarbeid og utbygging Konkrete forslag til bestemmelser, rekkefølge og vilkår for utbygging, er vist i saksvedlegg 1. Det er begrensninger i mulighetene for å stille vilkår og rekkefølgebestemmelser om offentlig fysisk og sosial infrastruktur i reguleringsplaner. For å få en samtidig utbygging av boliger og slik infrastruktur, må kommunen også prioritere etablering av offentlige funksjoner i egne budsjetter. Avvente oppstart av reguleringsplanlegging Her nevnes spesielt innkommet anmodning om oppstartsmøte på Nedre Sjetnan, ca 360 boenheter. Ut i fra overnevnte befolkningsprognoser og kriterier for utbyggingsrekkefølge, antas det at det ikke vil bli aktuelt med en utbygging av Nedre Sjetnan før tidligst i Det antas derfor ikke hensiktsmessig å igangsette arbeidet med reguleringsplan for dette området nå. Det vil også i andre planforslag bli foreslått å fastlegge bestemmelser om å avvente hele eller deler av utbyggingen i flere år. Nedre Sjetnan grenser opp til mulig offentlig infrastruktur uten at dette er fastlagt i vedtak eller plan. For å få god arrondering mellom områder for boliger og områder for skole, idrett og lignende, bør planlegging av Nedre Sjetnan avventes til det foreligger mer konkrete planer for den offentlige infrastrukturen. Dersom det fra grunneier/utbyggers side er ønskelig å igangsette regulering tidligere enn foreslått i denne saken, kan det seinere fremmes en reguleringsforespørsel, som da vil ta stilling til om vilkårene for utbygging er tilstede. Planlegging av offentlige funksjoner I vedtaket for mulighetsstudien kom følgende tilleggspunkt fra bygningsrådet: "Bygningsrådet ber om at det i det videre planarbeidet vurderes tomteområder til flerbrukshall, idrettsanlegg, skole, barnehager og sykehjem.". I henhold til vedtaket, er det gjort nærmere vurderinger og anslag om behov for areal. Det antas at Trondheim kommune vil ha behov for å avsette dekar utbyggingsareal innenfor området Tiller øst til framtidige offentlige funksjoner, som skole, barnehage, idrettsanlegg, sykehjem og urnelund. Det er de nordlige og sentrale områdene som vurderes benyttet til offentlige funksjoner, først og fremst eiendommen gnr 323/3, Sjetnan øvre, og muligens nordøstlige deler av gnr 324/1, Nedre Sjetnan. Det er ikke igangsatt planlegging av disse funksjonene og det er derfor usikkert hvordan arronderingen vil bli mot eiendommen Nedre Sjetnan. Trondheim kommune har hatt møte med grunneier på Sjetnan øvre, og informert om vedtak og kommunens interesser i området. Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 4

5 Ut i fra behovsvurderingene må det vurderes å avsette kommunale midler til de offentlige funksjonene, og i hvilken grad det skal settes vilkår i de ulike planene om at disse anleggene skal ferdigstilles samtidig med nye boliger. Det er spesielt en problemstilling knyttet til et prekært behov for nytt idrettsanlegg i området. Anslag om behov for offentlige funksjoner og tjenester, fysisk og sosial infrastruktur Skole Det er i dag tre aktuelle skoler for barn og ungdom i området. Tonstad og Rosten skoler er 1-10 skoler (barne- og ungdomsskoler), mens Hårstad skole er 1-7 skole. Prognoser lagt til grunn for arealdelen anslo en kapasitetssprekk på skolekapasiteten ca år 2015, en mangel på ca 150 plasser. Det er pr i dag ikke skolekapasitet for en stor boligutbygging på kort sikt. Med en utbygging over få år vil skolekapasiteten på barnetrinnet kunne sprekke allerede i 2011, selv med en gjenåpning av Rosten skole i Konklusjonen blir at det må legges begrensninger på boligbygginga i flere planer, og at utbygging må fordeles over tid, om prognosene legges til grunn og barnetallet holdes innenfor normalkapasiteten. Ved å begrense utbygging, med maks antall boliger pr år gjennom reguleringsbestemmelser og/eller gjennom å utsette reguleringsplaner, ser det ut til at barnetallet kan bli omtrent som forutsatt i arealdelen, med behov for skoleutvidelse eller ny skole ca Ved en eventuell framtidig utbygging av Hallsteingård, som i dag ligger i Sjetne skolekrets, eller andre randsoneområder på Tiller senere, vil disse ikke hver for seg utløse behovet for en ny skole. Samlet sett vil det imidlertid være behov for en ny skole. For å ha fleksibilitet i forhold til utbyggingsområdene, bør det etableres en gang- og sykkelveg mellom Tiller øst og Sjetnemarka/Hallsteingård. Med en stor boligbygging på Tiller øst er skolene lokalisert slik at det er vanskelig å gjennomføre en idealistisk tolking av Opplæringslovens nærskoleprinsipp. Dette blir imidlertid utredet i en bystyresak om skolestruktur. Kommunaldirektør for oppvekst planlegger utbygging/rehabilitering av en skole pr år. Ny skole på Tiller kan prioriteres i Sammen med ny skole vil det bli bygget flerbrukshall (bystyrevedtak), og det bør også etableres baneanlegg for idrett. Arealbehov: da for ny skole/skolefunksjon (uten idrettsanlegg og hall) Barnehager I Tillerområdet er det i dag full barnehagedekning, mens det er en underdekning i Heimdalsområdet, på vestsiden av E6. Med en utbygging som forutsatt, og en barnehagedekning på 95% over tid, antas det å være behov for ca 170 nye barnehageplasser. Med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 15 barn, tilsvarer dette 11 barnegrupper. Dette betyr 2 relativt store barnehager, hver på 5-6 avdelinger for å dekke det nye behovet. Det er lagt inn en tomt for barnehage i pågående reguleringsplan for Heimstad, i sør, langs Tillerringen. Arealbehov: 5-6 dekar, en ny stor barnehage sentralt eller nord i området. Idrettsanlegg/flerbrukshall Det er framkommet klare ønsker og behov for nytt idrettsanlegg i området Tiller øst, da med flerbrukshall, baneanlegg og andre aktivitetsområder. Det må vurderes å avsette offentlige midler til slike anlegg, og i hvilken grad det skal settes vilkår i de ulike planene om at anleggene skal ferdigstilles samtidig med nye Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 5

6 boliger. Idrettsrådet har kommet med innspill til en reguleringsplan i området allerede i 2006, der de vil fraråde en hver utvikling av nye boliger i området inntil det foreligger en tilfredsstillende plan for å dekke anleggsbehov for idrett, fysisk aktivitet og kultur." I en gjennomgang nå har det framkommet følgende behov for idrettsanlegg: Flerbrukshall Det er vedtatt i formannskapet at ved bygging av skole skal det også bygges en flerbrukshall. Det må derfor settes av areal til dette. Det er her behov for et areal på 3 dekar. Når det også skal regnes med vei og parkering er det behov for ca 6 dekar. Kunstgressbane I prinsippet ønskes kunstgressbaner nær en skole. Anbefalt størrelse på spilleflate er 64 x 100 m, og med sikkerhetssoner og lignende blir brutto baneareal 72 x 110 meter. Det gir et behov på 8 dekar. Nærmiljøanlegg. Trondheim kommune satser på nærmiljøanlegg med tanke på det sosiale miljø. Det er også ønskelig med en jevn spredning av anlegg til de ulike bydelene. Et slikt nærmiljøanlegg bør være 1 dekar. Ishall I budsjettforslag 2008 står det at planlegging av ishall på Tiller skal igangsettes i løpet av denne valgperioden. Den er i utgangspunktet tenkt plassert på det området som allerede er regulert til idrettsformål (mellom forbrenningsanlegget og Asko, vest for Østre Rosten). Da dette arealet også er ønsket til næringsformål, bør det settes av areal til ishall i forbindelse med utbyggingen av Tiller øst. Det er behov for 3,5 dekar til hall. Med atkomst og parkering er arealbehovet ca 7 dekar. Arealbehov totalt: 22 dekar, fortrinnsvis i tilknytning til skole. Sykehjem helse- og velferdssenter: I arbeidet med totalbehov for sykehjem og helse og velferdssenter, er det vurdert et behov på Tiller på sikt, det vil si etter For å sikre mulig gjennomføring når behovet kommer, er det ønske om å sette av tomt nå. Arealbehov: ca 10 da. Gravplasser - urnelund Som grunnlag for kommuneplanens arealdel ble det utarbeidet en foreløpig status, og ut i fra det, prognoser for gravplassbehovet i kommunen de kommende år. Det kom fram at det i enkelte bydeler er en viss overkapasitet, mens det i andre bydeler et stor underdekning i forhold til befolkningstallet i bydelen. Som en kompensasjon for underdekning, er det utarbeidet en retningslinje, med tanke på å få etablert mindre urnelunder. Dette anses som en mindre arealkrevende gravleggingsform, som kan etableres i folks nærmiljø, og bli et supplement til den overordnede grønnstrukturen. Som eksempel vises det til den nylig gjenåpnede Ilen kirkegård, som fungerer som urnelund, og et sted for stille rekreasjon for bydelens beboere. Arealdelens retningslinje: Grav- og urnelunder Kirker og kirkegårders nærmeste omgivelser har verdi som symbolske, arkitektoniske og kulturelle Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 6

7 anlegg, som bør tas hensyn til ved bygge- og anleggstiltak. Ved igangsetting av regulering av "framtidig tettbebyggelse" på følgende områder: Flatåsen, Tiller Øst, Utleir, Brundalen/ Granåsen, Vikåsen, Ranheim og Grilstad, skal behov og egnethet for urnelund (minimum 10 dekar) være vurdert og utredet i samarbeid med Trondheim kommune og Kirkelig Fellesråd før planen sendes til 1.gangs behandling. Tiller kirkegård har ledig kapasitet pr i dag, men på sikt må den utvides betraktelig. Det er regulert en utvidelse som til dels skal etableres på en fylling. På grunn an mindre masseleveranser enn antatt, er det uforutsigbart når dette arealet vil kunne tas i bruk til gravlegging. Arealbehov: 5-10 dekar. Grøntdrag Mulighetsstudien utarbeidet for Tiller øst, politisk behandlet juli 07, viser et bredt hovedgrøntdrag i nordsør-retning sentralt gjennom hele Tiller øst-området. Det er sagt at draget strekker seg fra eksisterende turveg/gang-sykkelveg i nord ved Tiller kirke, gjennom området og knytter seg til turveg/pilgrimsleden i sør. Denne fortsetter videre sørover mot Tillermarka og Vassfjellet. Mulighetsstudien antyder en fordeling av hovedgrøntdraget med et noe bredere drag øst for enn vest for Hårstad Minde, der grøntdraget i øst fordeler seg på eiendommene Hårstad Minde og Tillerringen 163. Rådmannen har etter møter og mottatte skriftlige innspill vurdert tre forslag til utbygging og fordeling av grøntdrag ved Hårstad Minde. Generelt er det enighet om at Hårstad Minde som sted har en sterk identitet og særlig historisk verdi. Med tanke på den store utbyggingen som vil komme på Tiller øst i årene framover, er det svært viktig å ivareta noen av de opprinnelige stedene med gårdsbebyggelse, og samtidig gjøre disse synlige og kjent for den nye befolkningen som vil komme i området. Heimstad nordre, gårdsanlegget vest for Hårstad Minde, reguleres nå i en større reguleringsplan og foreslås regulert som spesialområde bevaring. Anlegget Heimstad er foreslått lagt som fondmotiv i et gjennomgående felles grøntareal. Det er kjent at partene som representerer utbyggingsinteressene er omforent om det som er kalt alternativ 1 i vedlagte notat (saksvedlegg 2). Kommunen vurderer likevel at et godt planfaglig helhetsgrep sammen med hensynet til stedets identitet og kvaliteter som historiske element, eksisterende bebyggelse og vegetasjon, opplevelseskvaliterer i grøntdraget og allmennhetens interesser, i dette tilfellet veier tyngre enn økonomiske interesser og enighet mellom partene knyttet til utbyggingsinteressene. Ut i fra vurderinger gjennomgått i ovenfornevnte notat, mener kommunen at alternativ 3 gir det mest optimale byplanmessige grepet. En ny bebyggelse som omkranser den eksisterende, som vist i alternativ 1, er vurdert til ikke å ivareta stedets identitet og historiske og landskapsmessige kvaliteter på en tilfredstillende måte. Tidligere bebyggelsesstruktur og overordna landskapsdrag underbygger en utbygging i vest og plassering av grøntdrag mot øst, og ikke motsatt som vist i alternativ 2. Juridiske og økonomiske konsekvenser er omtalt i eget notat (orienteringsvedlegg 2). Rådmannen ber om at det i videre arbeid med reguleringsplan for Hårstad Minde og Tillerringen 163, utarbeides forslag som tar utgangspunkt i alternativ 3, Utbygging vest for eksisterende bebyggelse på Hårstad Minde og grøntdrag inn mot eksisterende bebyggelse på østsiden. Videre at vurderinger belyst i dette notatet blir lagt til grunn ved utvikling av eiendommene. Trafikk Atkomst til Tiller øst skjer fra Østre Rosten via John Aas veg eller Ivar Skjaanes veg. Trafikksituasjon i Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 7

8 Østre Rosten er periodevis vanskelig, da belastningen er stor på det eksisterende vegnettet. Dette forutsettes bedret når planene for ny E6 sør ferdigstilles i området over Heimdalsmyra. En boligutbygging på Tiller øst, vil medføre en betydelig økt trafikk og at vegsystemet til visse tider av døgnet vil få kapasitetsproblemer. Rådmannen vil bemerke at det ikke er hensiktsmessig eller samfunnsøkonomisk å ha fri flyt på alle veger til en hever tid, og at dette ikke er en forutsetning for byplanleggingen. I tilfellet på Tiller øst er det også mulig å kjøre om Sandmoen selv om dette er en noe lengre veg. Kommunedelplan Tiller Bygningsrådet behandlet , sak 10/08, Tiller, kommunedelplan, forslag til planprogram (07/44293). Konklusjon i saksframlegget er som følger: Rådmannen anbefaler at planarbeidet startes opp, og at planprogrammet har fokus på handel, miljø og infrastruktur. Avgrensingen av planarbeidet bør følge skisse vist lenger fram i saksframlegget, og framdriften slik den er beskrevet ovenfor. Forslag til planprogram legges ut på høring og offentlig ettersyn. Bygningsrådet var uenig i planavgrensning, og gjorde følgende vedtak: Bygningsrådet/ det faste utvalg for plansaker vedtar å sende forslaget til planprogram tilbake til Rådmannen, og ber om å få seg forelagt et forslag til planprogram som tar for seg hele Tillerområdet i tråd med intensjonen i Bystyrets vedtak i forbindelse med kommuneplanens arealdel Store deler av Tiller er regulert av Trondheim kommune på 70- og 80-tallet. Planene omfattet i hovedsak næringsbebyggelse mellom E6 og Østre og Vestre Rosten, og boligbebyggelse og tilhørende funksjoner mellom Østre Rosten og Harald Torps veg/ Tillerringen, fra Tonstadbrinken i nord til Hårstadmarka i sør. Næringsområdene er ikke ferdig utbygd, og det foreligger mange planer om videre utvikling i dette området. I tillegg fungerer ikke infrastrukturen optimalt, slik at det i dette området er stort behov for overordnede avklaringer. Jamfør saken om planprogram nevnt over. Boligområdet øst for Østre Rosten er i hovedsak ferdig utbygd, og betraktes som et velfungerende boligområde, med nødvendig infrastruktur. Offentlige funksjoner er tilstede, og det vurderes videre utvikling av disse. For områdene avgrenset av Harald Torps veg og Tillerringen, viser mulighetsstudien for Tiller øst muligheter og prinsipper for videre utvikling og regulering. Foreliggende sak er et supplement til prinsippsaken, og omhandler utbyggingsrekkefølge og offentlige funksjoner og infrastruktur. Rådmannen er av den oppfatning at nevnte prinsippsaker, pågående reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel, er tilstrekkelig grunnlag for videre utvikling og regulering av boligområdene øst for Østre Rosten. Eventuelle planutfordringer her er av en annen karakter enn utfordringene innenfor næringsområdene vest for Østre Rosten. Å innlemme østområdene i en kommunedelplan, vil kunne medføre forsinkelser i flere pågående og forholdsvis avklarte reguleringsplaner på Tiller Øst. Rådmannen mener derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å innlemme østområdene i en kommunedelplan for Tiller. Erfaringer fra arbeidet med kommunedelplanen for Lade, Leangen og Rotvoll viser også at planområdet ikke bør være for stort og omfattende for mange ulike problemstillinger. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at forslag til prinsipper framsatt i denne saken er utarbeidet i henhold til overordnede Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 8

9 mål og tidligere vedtak. Når prinsippene følges opp i pågående og kommende reguleringsplaner, vil dette være et godt grunnlag for å få en ønsket utvikling i området Tiller øst. Saken har ikke vært gjenstand for en høringsprosess. Direkte berørte parter er orientert i brev, og har fått anledning til å komme med innspill. Endelige vedtak med juridisk binding vil skje gjennom reguleringsplanlegging. Rådmannen anser derfor at det har vært tilstrekkelig medvirkning i saken. Konklusjon - Utbygging av offentlig infrastruktur og boliger bør skje parallelt - Skoleutvidelse /evt ny skole på Tiller bør belyses i pågående sak om skolestruktur, der også behovet for idrettsanlegg på Tiller Øst i tilknytning til en eventuell ny skole må belyses - Pågående og kommende reguleringsplaner må få bestemmelser om utbyggingsrekkefølge angitt med årstall for tidligste oppstart av utbygging - Utbygging av boliger må ikke skje før tilstrekkelig skolekapasitet er dokumentert - Trondheim kommune bør inngå forhandlinger om planlegging og erverv av grunn for offentlige funksjoner, et areal på da innenfor eiendommene 323/3 og 324/1 - Trondheim kommune bør igangsette planlegging av områder for offentlige funksjoner; skole, idrettsanlegg, barnehage, sykehjem og urnelund, på overnevnte areal - Gjennomgående grøntdrag i området Tiller øst, bør anlegges med utgangspunkt i prinsippskisse for infrastruktur, juni 2007, og som beskrevet i vedlagte notat med konklusjon - Rekkefølgekrav for fysisk og teknisk infrastruktur (veger og ledninger) må inn i hver ny reguleringsplan i hht skjematisk opplegg vist i mulighetsstudie, med påfølgende utbyggingsavtaler om finansieringsfordeling - Det bør etableres en gang-/sykkelveiforbindelse mellom sør-østre del av Sjetnemarka og Tiller Øst Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Vedlegg: Saksvedlegg 1: Oversikt utbyggingsrekkefølge, datert mars 2008 Saksvedlegg 2: Notat - bygging og fordeling av grønnstruktur ved Hårstad Minde Orienteringsvedlegg 1: Skriftlige innspill Orienteringsvedlegg 2: Notat - vedrørende juridiske og økonomiske problemstillinger knyttet til innspill med varsel om erstatning Orienteringsvedlegg 3: Prinsippskisse infrastruktur og grøntdrag, juni 2007 Saksfremlegg - arkivsak 07/6501 9