S t e r k k u n d e t i l s t r ø m n i n g

Transkript

1 Årsberetning 2009

2 I n n h o l d Banksjefen hilser 3 Styrets årsberetning 4 Årsregnskap 8 Noter til årsregnskapet 10 Note 1 - Innledning 10 1A: Generelle regnskapsprinsipper 10 1B: Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring 10 1C: Segmentrapportering 10 1D: Valuta 10 1E: Finansielle instrumenter 10 1F: Forvaltningslån 10 Note 2 - Utlån og garantier 10 2A: Verdsettelse definisjoner nøkkeltall mislighold sektor-/næring 10 2B: Risikoklassifisering av utlån og garantier 12 2C: Tap på utlån og garantier 14 2D: Ansvarlig lånekapital 14 Note 3 - Obligasjoner/Sertifikater 15 Note 4 - Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 15 Note 5 - Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler 16 Note 6 - Egenkapital - Ansvarlig kapital - Kapitaldekning 17 Note 7 - Likviditetsforhold Finansiering Rentekostnader 18 7A: Restløpetid for balansepostene 18 7B: Tidsrom fram til avtalt tidspunkt for endring av rentebetingelser 19 7C: Vilkår og gjennomsnittlig rente på gjeldsposter 20 7D: Innskudd fra kunder fordelt etter sektor og næring 20 Note 8 - Finansielle derivater 21 Note 9 - Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte 21 9A: Antall ansatte/årsverk Lønn og annen godtgjørelse revisjon 21 9B: Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte 22 9C: Pensjoner 22 Note 10 - Skatter 23 Note 11 - Diverse opplysninger 24 11A: Bankenes Sikringsfond 24 11B: Spesifikasjon av enkelte resultatregnskapsposter 24 Kontantstrømanalyse 25 Revisjonsberetning 26 Kontrollkomitéens melding 27

3 Å r s b e r e t n i n g S t e r k k u n d e t i l s t r ø m n i n g Stadsbygd Sparebank hadde i 2009 en positiv utvikling på mange områder. Forvaltningskapitalen økte til nærmere 2,0 mrd kroner (+10,6%). Utlånene steg til nesten 1,7 mrd. kroner, og innskuddene ble nærmere 1,2 mrd. kroner. Banken har fått over 800 nye kunder i 2009, som er en meget gledelig utvikling. Dette viser at banken har en sterk posisjon i vårt lokale markedsområde i Rissa og Leksvik. Resultatet for året ble relativt sett lavt, 5,5 mill kroner etter skatt, men dette skyldes i hovedsak avsetninger til framtidige mulige tap innenfor næringssektoren. Den underliggende bankdriften er god. For å utvikle banken videre, trenger vi å omstille oss raskt og fokusere på høy service og nærhet til våre kunder. En kontinu- erlig og god kompetanseoppbygging blant bankens ansatte er viktig i et marked preget av sterk konkurranse. Begynnelsen på 2009 var sterkt preget av finanskrisen. Selv om Norge på mange måter er et annerledes land, ble også vi påvirket av den internasjonale situasjonen. Inngrep fra myndighetene for å sikre bankene finansiering gjorde sitt til at kapitalmarkedene fungerte bedre og bedre utover året. I tillegg ble rentene holdt lave, også i Norge, for å stimulere etterspørselen. Lokale bedrifter har også vært nødt til å omstille seg, og i en stadig mer omskiftende verden vil den som har størst omstillingsevne få best resultater i framtiden. Dessuten trengs innovasjonsevne og kostnadseffektiv drift. Stadsbygd Sparebank vil fortsatt være tro mot vår posisjon som lokal sparebank og aktiv deltager i utviklingen av lokalsamfunnet. Vi skal bidra med betydelige sponsormidler til lag og foreninger i Rissa og Leksvik kommuner. I 2009 brukte vi nesten 1 mill kroner på dette. Spesielt ønsker vi å fokusere på tiltak rettet mot barn og unge. Vi støtter nå de fleste idrettslagene og skolekorps i Rissa og Leksvik. I tillegg har vi vår gaveutdeling til allmennyttige formål. Banken vil også bidra i den lokale næringsutviklingen for å skape økt aktivitet i vårt markedsområde. Hilsen Ola Setsaas Banksjef 3

4 ÅrsberetnI ng 2009 generelle kommentarer Det økonomiske tilbakeslaget i verdensøkonomien i 2009 vil gå inn i historien som den store resesjonen langt fra så ille som depresjonen på 1930-tallet, men likevel det sterkeste tilbakeslaget i industrilandene i etterkrigstiden. Fram til februar/mars i fjor pekte nærmest alle piler rett ned. Den kraftige tilstramningen i kreditten og de svake utsiktene medførte svikt i ordreinngang, eksport, produksjon og sysselsetting, og tilhørende økning i arbeidsledigheten. Krisen ble møtt med offensive tiltak fra det offentlige. For det første ble det pumpet massivt med likviditet inn i det finansielle systemet, for å forhindre at bankene gikk over ende på grunn av manglende likviditet. For det annet ble det stablet på beina en rekke redningsaksjoner for enkeltbanker. For det tredje ble rentene i alle toneangivende industriland kuttet til null eller svært nær null. Og for det fjerde ble budsjettpolitikken lagt om i ekspansiv retning gjennom økt offentlig etterspørsel, økte overføringer og skattekutt. I 2009 falt BNP i Norge for første gang på 20 år. Tilbakeslaget i norsk økonomi skyldes den globale resesjonen, men må også ses opp mot den sterke veksten i årene 2004 til Sammenliknet med de fleste andre industriland har imidlertid tilbakeslaget i Norge vært lite. Dette skyldes blant annet en rask omlegging til ekspansiv finans- og pengepolitikk, tiltak for å sikre finansmarkedenes funksjonsevne og en gunstig næringsstruktur. Nedgangen ble kortvarig, og allerede i andre kvartal i 2009 økte BNP igjen. Men oppgangen var svak og sysselsettingen falt gjennom året. Konsumprisindeksen (KPI) steg med hele 2,2 prosent fra 2008 til Årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) hadde en årsvekst på 2,6 prosent. Ved inngangen til 2009 var styringsrenten på 3,00%. Norges Bank foretok fire rentenedsettelser fram mot sommeren slik at den på det laveste var på 1,25%, som er historisk lavt. Da man så hvordan den økonomiske situasjonen forbedret seg utover høsten, ble styringsrenten satt opp til 1,75% før året var omme. Lokale forhold Innenfor det lokale næringslivet meldes det stort sett om en utfordrende start på året, men at aktiviteten bedret seg utover i Konjunkturnedgangen har så langt slått til i langt mindre grad lokalt enn den har gjort Årsberetning 2009 nasjonalt og internasjonalt. Bedrifter rettet mot boligbygging har i størst grad merket at veksten har stoppet opp. Utfordringene har også blitt større for bedrifter innenfor varehandelen i og med at husholdningene dempet sitt forbruk, spesielt i første halvår. For lokalsamfunnet er det helt avgjørende at bedriftene kan omstille seg, og vise til gode økonomiske resultater. Innenfor landbruket er satsningsviljen bra. De siste årene er det oppført store driftsbygninger med tanke på melkeproduksjon, kylling og kalkun. Dette viser en positiv endringsvilje i næringen, noe som lover godt for framtiden. Innen kultur og idrett er det høy aktivitet i kommunen. Innenfor idretten drives det godt arbeid på flere områder. Banken bidrar med sponsoravtaler til lag og foreninger i hele Rissa kommune, og vi vil satse mer i Leksvik kommune framover. På anleggssiden utføres det også et aktivt arbeid, og Stadsbygd Sparebank ønsker å bidra for å sikre utbyggingen av nye anlegg. Flere tilbud for barn og unge vil bidra til å øke innbyggertallet lokalt på sikt. bankens virksomhet I 2009 har banken økt forvaltningskapitalen med 190,7 mill. kroner, slik at den ved årsskiftet var på 1 985,4 mill. kroner (+10,6%). Utlånsveksten var på 11,3%, og innskuddene økte med 9,0%. Driftsresultatet for 2009 ble 5,5 mill. kroner etter skatt, som er på samme nivå som i Resultatet er svakere enn budsjettert, noe som skyldes økte tapsavsetninger. Underliggende bankdrift ansees av styret å være god. Vi viser forøvrig til regnskapskommentarene hvor de enkelte postene i regnskapet er behandlet. Veksten viser at Stadsbygd Sparebank er i en positiv utvikling innenfor sine definerte markedsområder. Dette er meget positivt i et marked preget av sterk konkurranse. Vi har hatt stor tilstrømning av nye kunder fra Rissa og Leksvik kommuner samt landet forøvrig. Dette tyder på at våre produkter, høye servicegrad og dyktige medarbeidere blir godt mottatt i markedet. For å opprettholde vår konkurransekraft legges det hvert år betydelige midler i videreutdanning av bankens medarbeidere. Banken tilbyr et bredt produktspekter fra Terra. Blant de viktigste er boliglån via Terra Boligkreditt, skade- og personforsikring, spareprodukter, leasing samt pensjons- produkter (OTP) til næringslivet. Produktene er konkurransedyktige, og tilstrømningen av nye kunder innenfor privatmarked, landbruk og øvrig næringsliv er god. For Stadsbygd Sparebank er det helt avgjørende at vi har velfungerende automatiserte tjenester som NettBank, TeleBank og MobilBank. Nettbanken finner man på bankens hjemmeside Når man er pålogget NettBank, kan man nå også tegne egne skadeforsikringer eller sjekke egne forsikringer. Dette tilbudet gjelder for bil-, villa-, fritidsbolig-, innbo- og reiseforsikring. Man kan raskt og enkelt regne ut pristilbud på de aktuelle forsikringsproduktene før man bestiller. Her har kunden også oversikt over sine kredittkort, fondsandeler og aksjer. Kjøp og salg av aksjer og fond kan også foretas herfra. Vi har en egen nettbankløsning for våre bedriftskunder. NettBank Bedrift er et moderne produkt som blant annet gjør det mulig å foreta betalinger direkte fra bedriftens regnskaps-/lønnssystem, foreta enkeltutbetalinger som registreres direkte i NettBank Bedrift samt få oppdatert bedriftens regnskapssystem med innbetalingsdata fra OCR- og Auto-/AvtaleGiro-rutinen. For å bidra til utvikling av lokalsamfunnet er det en viktig del av bankens strategi å støtte frivillige lag og organisasjoner. Banken har sponsoravtaler med mange lag og foreninger i Rissa og Leksvik kommuner. For årsoppgjøret 2009 har bankens styre besluttet å dele ut kroner i gaver til allmennyttige formål, som er et viktig bidrag til økt aktivitet i Rissa og Leksvik kommuner. Stadsbygd Sparebanks Innsatspris og Stadsbygd Sparebanks Næringsfond har egne styrer som deler ut midler. I samarbeid med Fosna-Folket og de øvrige tre fosenbankene deler vi hvert år ut Fosen-Prisen. Fosen-Prisen består av to hovedpriser innenfor idrett og kultur, og fire talentpriser innenfor de samme områdene. Hovedprisene er hver på ,- kroner, mens hver talentpris er på ,- kroner. Hovedprisene for 2008 gikk til Kristian Tettli Rennemo fra Leksvik og Arve Width fra Ørland. Kjell Dahle fikk hedersprisen for sin mangeårige innsats innen idretten. strategisk samarbeid Det er vår målsetning å styrke banken som en selvstendig og konkurransedyktig lokal 4

5 ÅrsberetnI ng 2009 sparebank. For å nå denne målsetningen er banken avhengig av å kunne tilby et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester som banken ikke produserer selv. Banken er gjennom sitt eierskap i finanskonsernet Terra-Gruppen AS deltager i et riksdekkende samarbeid mellom 78 lokale sparebanker og OBOS. Terra-Gruppen AS er en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 236 milliarder kroner. Terra-Gruppens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å gjøre det like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Stadsbygd Sparebank og de andre aksjonærene skal oppnå gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Orion Securities samt leasing fra Terra Finans. betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder. Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i Leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. Banken er også deleier i Vis Midt-Norge AS, et selskap eid av 24 lokale Terrabanker i Midt- og Nord-Norge. Selskapet leverer tjenester innen virksomhetsstyring, spesielt risikostyring. De fire uavhengige sparebankene på Fosen har et godt samarbeid for å bidra til positiv utvikling i regionen. Spesielt innenfor området næringsutvikling har samarbeidet gitt flere positive bidrag for bedrifter på Fosen. regnskapskommentarer Bankens forvaltningskapital utgjorde ved årsskiftet 1 985,4 mill. kroner. Dette er en økning på 190,7 mill. kroner eller 10,6% siden forrige årsskifte. Etter skatt ble resultatet for regnskapsåret på 5,5 mill. kroner. Se detaljert beskrivelse under resultatregnskapet. Innskudd / Funding Ordinære innskudd fra våre kunder viser en bra økning, og utgjør nå 1 193,2 mill. kroner. Økningen fra i fjor utgjør 98,6 mill. UtvIkLIngen I kundeinnskudd UtvIkLIngen I brutto UtLÅn Mill. kroner Mill. kroner kroner eller 9,0%. Innskuddsandelen i forhold til brutto utlån er på 71,3% ved utgangen av Styret er fornøyd med utviklingen, men vil fortsatt ha sterk fokus på innskuddsdekningen i året som kommer. Utlån Brutto utlån til kunder økte i 2009 med 169,7 mill. kroner eller 11,3%, og var ved utgangen av året på 1 673,3 mill. kroner. Privatmarkedet, som i hovedsak består av boliglån, representerer 80% av samlede brutto utlån, som er på samme nivå som i I tillegg har banken formidlet boliglån gjennom Terra Boligkreditt for 118,1 mill. kroner i løpet av Geografisk fordeler våre brutto utlån seg med 93,1% i Trøndelag og 6,9% i resten av landet. Ved forrige årsskifte var fordelingen på henholdsvis 91,6% og 8,4%. Banken følger nøye utviklingen i misligholdte og andre tapsutsatte engasjement. Misligholdet, dvs. lån som har vært uordnet i mer enn 90 dager, utgjør 4,8 mill. kroner (0,3%) mot 11,3 mill. kroner (0,8% av utlånene) i Misligholdet er lavt, noe bankens styre er godt fornøyd med. Det foretas kvartalsvise gjennomganger av større engasjement både på privat- og næringslivssiden. De individuelle nedskrivningene på utlån er på 15,9 mill. kroner mot 2,6 mill. kroner året før. De gruppevise nedskrivningene er på 5,4 mill. kroner mot 7,4 mill. kroner i En ytterligere spesifikasjon av de regnskapsførte tapene finnes i notene til årsregnskapet

6 ÅrsberetnI ng 2009 risikostyring Stadsbygd Sparebank er en forholdsvis liten kredittinstitusjon. Det er derfor et overordnet mål for styret at bankens kredittpolicy innebærer forsvarlig risiko. Banken har utarbeidet eget regelverk som bidrar til begrensninger og styring av den finansielle risiko. Finansiell risiko deles inn i kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Markedsrisiko består igjen av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike typer risiki, og hvordan banken har håndtert disse: kredittrisiko Kredittrisiko betyr risiko for at kunden ikke vil eller ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Denne typen risiko knytter seg hovedsakelig til større privat- og næringsengasjement, men også til bankens plasseringer i verdipapirer. Som tidligere nevnt gir vårt regelverk, både i kreditthåndboken og i reglene for virksomheten på verdipapirmarkedet, klare begrensninger i volum og krav til sikkerhet. En stor del av bankens utlån er sikret ved pant i fast eiendom, ved årsskiftet er kun ca 1 % av våre utlån gitt uten noen form for sikkerhet. Dette dreier seg om små lønnskontolån og kreditter gitt på såkalte standardiserte vilkår samt mindre forbrukslån. Bankens obligasjonsportefølje er anskaffet for å sikre nødvendig likviditet, og består av obligasjoner utstedt av andre kredittinstitusjoner, kommuner og industriselskaper. Det knytter seg liten til middels kredittrisiko til denne porteføljen. Ved årsskiftet er porteføljen vurdert til det laveste av kostpris og markedspris. Både person- og bedriftskundene blir risikoklassifiserte. Risikoklassifiseringssystemet gjør banken bedre i stand til å beregne og styre risiko innenfor utlånsområdet. Personkundene klassifiseres ut fra sikkerheter og betalingsevne. Næringskundene blir først analysert i forhold til siste års regnskap. Deretter tas det hensyn til realisasjonsrisikoen, det vil si hvor stor andel av engasjementet som eventuelt ikke er sikret ved pant. På grunnlag av regnskapsanalysen og sikkerhetene får næringskundene tildelt en risikoklasse. Både personog næringskunder blir delt inn i følgende tre risikoklasser: Lav risiko, middels risiko og høy risiko. En mer detaljert beskrivelse av risikoklassifiseringssystemet er gjengitt i notene til årsregnskapet. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er bankens evne til å gjøre opp for seg på oppgjørstidspunktet. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. En solid og veldrevet bank vil normalt lett ha tilgang til trekkrettigheter og nødvendige kreditter. I løpet av 2009 har markedet for langsiktig funding bedret seg betraktelig, og er nå tilnærmet normalt. Stadsbygd Sparebank har i løpet av 2009 bedret den langsiktige fundingen. Styret ser det imidlertid som en sentral oppgave å fortsatt øke ordinære innskudd fra kunder slik at behovet for innlån fra markedet blir mindre. Dette blir en sentral oppgave for banken i tiden framover. Styret vurderer likviditetsrisikoen i vår bank som begrenset. Markedsrisiko renterisiko Renterisiko (rentefølsomhet) oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i norske og internasjonale penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens eiendels- og gjeldsside ikke er sammenfallende. Banken har for tiden fastrenteutlån pålydende 59,4 mill. kroner. Det er inngått renteswapavtaler på 50,4 mill. kroner som skal eliminere renterisikoen på disse lånene. På gjeldssiden hadde vi ved årsskiftet innskudd fra kunder med avtalt rentebindingstid (hovedsakelig i inntil 3 måneder) på totalt 420,6 mill. kroner. Det henvises forøvrig til notene til årsregnskapet. Aksjekursrisiko Aksjekursrisikoen omhandler risiko i forhold til aksjer, aksjefond og pengemarkedsfond. Disse deles gjerne inn i handelsportefølje, øvrige omløpsmidler og anleggsmidler, men Stadsbygd Sparebank har kun papirer i de to sistnevnte porteføljene. Omløpsporteføljen består av pengemarkedsfond hvor banken har plassert deler av sin overskuddslikviditet. Disse pengemarkedsfondene inngår som en del av bankens likviditetsreserve. Størrelsen på og kursutviklingen for denne beholdningen inngår i den månedlige rapporteringen til bankens styre. Anleggsbeholdningen består hovedsakelig av aksjer i strategiske selskaper. Bankens virksomhet innen verdipapirmarkedet var på et lavt nivå i Virksomheten styres av egne regler fastsatt av styret, og det er gitt klare fullmakter og volumbegrensninger på området. valutarisiko Banken handler ikke med valuta utover kjøp og salg av reisevaluta til våre kunder. Valutarisikoen er derfor minimal. operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap eller sviktende inntjening som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Tapet kan være forårsaket av bevisste eller ubevisste handlinger/hendelser. Operasjonell risiko blir en form for restrisiko som ikke dekkes av de øvrige risikoområdene. Risikoen styres ved at det foretas løpende kontroller med utgangspunkt i bankens etablerte internkontrollrutiner. Avdekkede avvik rapporteres løpende via avdelingslederne til banksjef, som igjen i enkelte situasjoner rapporterer videre til bankens styre. resultatregnskapet Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble 41,9 mill. kroner i 2009, en økning på 5,4 mill. kroner i forhold til Sett i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) ble rentenettoen 2,22%, en økning fra 2,18% i Styret er fornøyd med at banken har bedret rentenettoen i løpet av det siste året. Netto andre driftsinntekter er på 9,3 mill. kroner eller 0,49%, en økning på 3,4 mill. kroner i forhold til året før. Økningen skyldes oppskriving på obligasjoner og økte inntekter fra salg av ulike Terra-produkter. Driftskostnadene beløp seg til 29,3 mill. kroner eller 1,55% av GFK. I 2008 var kostnadene på 28,7 mill. kroner eller 1,71% av GFK. Kostnader i forhold til inntekter ble dermed på 57,2%. Kostnadsøkningen i kroner skyldes i hovedsak en økning i bemanningen. Banken vil fortsatt ha sterk fokus på kostnadene for å effektivisere driften. Driftsresultatet før tap ble 21,9 mill. kroner eller 1,16% mot 13,7 mill. kroner eller 0,81% i Styret er fornøyd med denne økningen. Banken har i 2009 økt nedskrivningene på individuelle utlån med 13,3 mill. kroner. Nedskrivningene på grupper av utlån er redusert med 2,0 mill. kroner. I sum har banken bokført tap på utlån på 13,7 mill. kroner. For en nærmere beskrivelse henvises til omtalen under avsnittet om utlån samt til spesifikasjoner i notene til årsregnskapet. Etter at beregnet skatt på 2,7 mill. kroner er trukket fra, sitter vi igjen med et resultat for regnskapsåret på 5,5 mill. kroner, som utgjør 0,29% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultatet i 2008 var på 5,4 mill. kroner eller 0,32%. disponering av resultatet for regnskapsåret Styret foreslår at kr ,- av årets overskudd på kr ,- avsettes til gaver til 6

7 ÅrsberetnIng 2009 allmennyttige formål. Resterende, kr ,-, overføres til sparebankens fond. Bankens styre og banksjefen er av den oppfatning at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % soliditet kapitaldekning Bankens egenkapital utgjorde ved utgangen av ,4 mill. kroner. Dette er en økning på 5,4 mill. kroner, som er tilført fra årets virksomhet. Dette gir en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 4,21% mot 4,31% i Egenkapitalrentabiliteten før skatt utgjør 6,28% mot 6,26% i Egenkapitalen utgjør nå 6,7% av bankens forvaltningskapital. Stadsbygd Sparebank har f.o.m. rapporteringen for 1. kvartal 2008 tatt i bruk den nye kapitalkravsforskriften av 14. desember Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden innebærer at det benyttes standardiserte, myndighetsbestemte risikovekter ved beregningen av kapitalkravet. Ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden, som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til gjennomsnittlig inntekt siste tre år. Banken har ingen handelsportefølje, og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Banken beregner heller ikke kapitalkrav for valutarisiko da vi ikke har andre posisjoner i utenlandsk valuta enn en mindre beholdning av reisevaluta. Disse risikoområdene inngår imidlertid i bankens ICAAP-beregninger. Stadsbygd Sparebanks ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen utgjøres av sparebankens fond og en fondsobligasjon, som ble hentet inn høsten 2009, pålydende 30 mill. kroner. Tilleggskapitalen består av et tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån pålydende 26 mill. kroner. Kjernekapitaldekningen er beregnet til 14,98%, mens kapitaldekningen totalt sett er på 18,05% pr kapitaldekningsprosenten Myndighetenes krav Bankens kapitaldekning personalet, tillitsvalgte og arbeidsmiljø Ved årsskiftet sysselsetter banken i alt 29 personer. Vi har 25 fast ansatte bankmedarbeidere, som utgjorde 22,35 årsverk ved årsskiftet. I tillegg har vi tre renholdere og en vaktmester. Banken legger vekt på likestilling mellom kjønnene både blant ansatte og tillitsvalgte. Styret er opptatt av at bankens medarbeidere skal ha høy kompetanse. Dette vektlegges både ved nyansettelser og ved videre opplæring av alle ansatte. Banken benytter seg av videreutdanningstilbud via vårt samarbeid i Terra-Gruppen. Det totale sykefraværet i 2009 var 182 dagsverk, som utgjør 3,65 % av mulige dagsverk. Banken er medlem i NAVs ordning for inkluderende arbeidsliv. Banken er medlem av HMS-Senteret BA. Banken har utarbeidet egne forskrifter for HMS-tjenesten, og et eget verneombud tar seg av denne tjenesten internt. Banken forurenser ikke det ytre miljø. Utsiktene framover Ved inngangen til 2010 er utsiktene for norsk økonomi og verdensøkonomien bedre enn for et år siden. I Norge forventes en oppgang i det private forbruket, blant annet som følge av lavere sparing og økte overføringer fra offentlig sektor, men veksten blir moderat. Nedgangen i husholdningenes boliginvesteringer ventes å stoppe opp. I 2010 forventes offentlig etterspørsel å gi vekstbidrag og tradisjonell vareeksport ventes å stige. Bedriftenes investeringer vil muligens avta videre. Investeringsbildet for petroleumsselskapene er usikkert, men samlet synes industriens prognoser å peke mot lavere aktivitet. Det anslås en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2 prosent i år. Med økt produktivitetsvekst ligger det an til videre nedgang i sysselsettingen gjennom Det anslås at Norges Bank vil sette opp renten ytterligere i løpet av Her har man en vanskelig avveiing, enten å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel, eller bidra til at aktiviteten i industrien holdes oppe. Det blir interessant å følge rentebeslutningene til Norges Bank i I Rissa og Leksvik er det et relativt bra aktivitetsnivå i næringslivet, men lokale virksomheter må også omstille seg framover. Styret mener kommunene må prioritere boligbyggingen og utbygging av tilbud med fokus på barn og unge, for å sikre en vekst i folketallet. Dessuten trenger man å legge til rette slik at lokale bedrifter får gode utviklingsmuligheter. Vi i Stadsbygd Sparebank skal fortsette den offensive satsningen i vårt primærmarked for å øke vår markedsandel. Det vil bli meget spennende å følge den videre utviklingen i Rissa og Leksvik. For å opprettholde vår posisjon, samt å oppnå tilfredsstillende vekst i årene som kommer, må vi stadig søke å gjøre en bedre jobb til beste for våre kunder. Vi skal fortsatt tilby høy service og konkurransedyktige produkter. I tråd med den stadig hardere konkurransen vil vi introdusere nye produkter, og bli mer synlig overfor våre kunder. Styret vil takke de øvrige tillitsvalgte og alle ansatte for god innsats i året som er gått. I fellesskap med de ansatte ser styret fram til å ta tak i de utfordringene vi står overfor for fortsatt å skape en positiv utvikling for banken. Vi vil også takke alle våre kunder og forbindelser for godt samarbeid i året som har gått. Stadsbygd Sparebank vil gjøre alt vi kan for å være en god bank for våre kunder i årene som kommer. Stadsbygd, 31. desember 2009 / 8. februar 2010 Terje Tinglum Marit Vaarheim Sivert Frøseth Styreleder Nestleder Styremedlem Bent Rørvik Styremedlem Hanna Karin Rein Pukstad Styremedlem (ansatte valgt) 7

8 ÅrsberetnI ng 2009 resultatregnskap (i hele tusen kroner) Note Renteinntekter og lignende inntekter 1B/7 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 2A/9B Renter og lignende inntekter av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 1B/7 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 7C Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 7C/ Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 7C Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 6/7C Andre rentekostnader og lignende kostnader 11A I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 1B/4 3.1 Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1B/11B 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 1B 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastn Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn 9A Pensjoner 9C Sosiale kostnader Administrasjonskostnader 11B Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader 11B 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v. 2A/2B/2C 11.1 Tap på utlån Tap på garantier m.v Nedskrivning/rev. av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 12.1 Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst(-)/tap(+) Skatt på ordinært resultat VII Resultat for regnskapsåret Disponering av resultat for regnskapsåret Overført til Sparebankens fond Overført til gaver til allmennyttige formål

9 ÅrsberetnI ng 2009 balanse (i hele tusen kroner) EIENDELER Note Kontanter og fordringer på sentralbanker 1D/7/7A/7B Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7A/7B 3.1 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2D Utlån til og fordringer på kunder 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum brutto utlån 2A/2B/7A/7B/9B Nedskrivninger på individuelle utlån 2A/2B/2C Nedskrivninger på grupper av utlån 2A/2C Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastn. 3/7A/7B 6.1 Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 4/7A/7B 7.1 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Immaterielle eiendeler 7A/7B 10.2 Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 5/7A/7B 11.1 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre eiendeler 7A/7B 12.2 Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 7A/7B 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter 1B Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9C Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL 14. Gjeld til kredittinstitusjoner 7A/7B/7C 14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder 7A/7B/7C/7D/11A 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7A/7B/7C 16.1 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Annen gjeld 7A/7B/ Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 1B/7A/7B Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 7A/7B 19.1 Pensjonsforpliktelser 9C Utsatt skatt Spesifiserte avsetninger på garantiansvar 2A Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital 6/7A/7B/7C 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Opptjent egenkapital 6/7A/7B 22.2 Sparebankens fond SUM GJELD OG EGENKAPITAL Betingede forpliktelser Garantiansvar overfor kunder 2A/2B/2C Garantiansvar overfor Bankenes Sikringsfond 2A/2B/11A Garantiansvar overfor Terra Boligkreditt 2A/2B Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld o.l Forpliktelser Rentebytteavtaler, egenkapitalrelaterte 7B/ Rentebytteavtaler, renterelaterte 7B/

10 Å r s b e r e t n i n g Note 1 - Innledning Alle beløp i notene er oppgitt i hele tusen kroner med mindre noe annet spesifikt er angitt. 1A - Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Eiendeler beregnet på varig eie eller bruk fremgår av eventuelle noter til de enkelte balansepostene. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til regnskapspostene. Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret fra i fjor. 1B - Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke innbetalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Banken har valgt direkte resultatføring av etableringsgebyrer ved låneopptak da det her opereres med gebyrer i en størrelsesorden som gjør at de ikke antas å overstige direkte administrative utgifter som påløper ved opprettelsen av lånet. Etableringsgebyrene periodiseres imidlertid over lånets løpetid som en del av lånets effektive rente i de tilfeller de overstiger administrative utgifter omtalt ovenfor. 1C - Segmentrapportering Bankens inntekter kommer fra et geografisk ensartet marked. Bankens virksomhet er vurdert som ett virksomhetsområde. 1D - Valuta Stadsbygd Sparebank har egen beholdning av utenlandsk valuta, men driver ikke med kjøp og salg av valuta utover formidling av reisevaluta til våre kunder. Valutabeholdningen er pr omregnet til norske kroner på bakgrunn av kjøpskurs pr E - Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer og obligasjoner. Se notene 3, 4 og 7C for en nærmere omtale av disse. Stadsbygd Sparebank benytter også, i beskjeden grad, finansielle derivater i form av swapavtaler (bytteavtaler), se nærmere beskrivelse under note 8. 1F - Forvaltningslån Banken forvalter for tiden ingen lån på vegne av andre. Note 2 - Utlån og garantier 2A - Verdsettelse definisjoner nøkkeltall mislighold sektor/næring Verdsettelse Utlån og garantier vurderes etter Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner av Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi (lånebeløpet som er overført til kunden). Ved senere måling vurderes utlån til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetoden, som forenklet kan sies å være utlånets balanseførte verdi ved første gangs måling justert for mottatte avdrag og eventuell nedskrivning for tap. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall, foretas nedskrivning for verdifallet. Banken har utarbeidet egne retningslinjer for nedskrivning for tap på utlån og garantier. Retningslinjene omhandler hovedsakelig følgende dimensjoner: Personmarked/bedriftsmarked Vesentlige/uvesentlige engasjement * Grenseverdi personmarked: 1,0 mill. kroner * Grenseverdi bedriftsmarked: 0,5 mill. kroner Misligholdte/ikke misligholdte engasjement Risikoklasser Kriterier for beregning av nedskrivninger på individuelle utlån er at det foreligger objektive bevis for verdifall. Objektive bevis på at et utlån har verdifall inkluderer, ifølge utlånsforskriften, observerbare data banken har kjennskap til om følgende tapshendelser: a) Vesentlige finansielle problemer hos debitor. b) Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. c) Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor. d) Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling. Nedskrivningsbeløpene beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer. I nåverdiberegningene benyttes løpende effektiv rente. Ved beregningen av de fremtidige kontantstrømmene vurderes sikkerhetene til påregnelig salgspris fratrukket salgskostnader. Identifiseringen av tapsutsatte engasjement tar hovedsakelig utgangspunkt i tapshendelser som foreligger på balansedagen, men objektive bevis på manglende fremtidig oppgjørsevne hos debitor vurderes også. Banken foretar kvartalsvise vurderinger av vesentlige engasjement med tanke på individuelle og gruppevise nedskrivninger. Estimering av verdifall kan være komplisert da prediksjon av fremtidige hendelser i stor grad er forbundet med usikkerhet. Det legges her vekt på forsiktighet i verdiestimering som grunnlag for realisasjon av pantesikkerheter. Det foretas periodisk oppdatering av kontantstrømmene minimum en gang hvert år, men vanligvis kvartalsvis. Nedskrivning på grupper av utlån foretas dersom det foreligger objektive bevis for verdifall i den aktuelle utlånsgruppen. Bankens utlån er delt inn i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Følgende risikogrupper benyttes: Personkunder Primærnæringer Industri Bygg/Anlegg Eiendomsdrift/finansiell tjenesteyting Øvrige næringer Verdifall for grupper av utlån beregnes som prosentandeler av brutto utlån etter fradrag for individuelt nedskrevne utlån, avhengig av risikogruppe og risikoklasse. Dette betyr at utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist, inngår i bankens beregning av gruppenedskrivninger på utlån. Bankens modell for beregning av gruppevise nedskrivninger på utlån baserer seg på utlånsporteføljens migrasjon mellom ulike risikoklasser. Definisjoner - tapsføringer Engasjement: Utlån, ubenyttede kreditter og garantier innbefattet opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. 10

11 Å r s b e r e t n i n g Misligholdt engasjement: Et engasjement anses for å være misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tapsutsatt engasjement: Et engasjement anses for å være tapsutsatt, selv om det ikke er misligholdt ennå, når det er blitt identifisert objektive bevis på verdifall. Konstaterte tap: Tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Aktuelle nøkkeltall i forbindelse med mislighold og tapsføringer Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement Misligholdte engasjement fordelt etter sektor Privatkunder (lønnsmottakere) Næringslivskunder Sum brutto misligholdte engasjement Tidshorisont for misligholdte engasjement Inntil 3 mndr Fra 3 mndr. til 6 mndr Fra 6 mndr. til 12 mndr Over 1 år Sum brutto misligholdte engasjement Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement Individuelle nedskr. utlån/spes. avsetninger garantier Netto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement Nedskrivninger på individuelle utlån Rammelån Nedbetalingslån med pant i bolig Nedbetalingslån ellers Sum nedskrivninger på individuelle utlån Resultatførte renteinntekter på utlån hvor det er foretatt individuelle nedskrivninger for tap utgjør Spesifiserte avsetninger på garantiansvar Spesifiserte avsetninger på garantiansvar Næringstyper Brutto utlån Garantiansvar Potensiell eksponering Personkunder Primærnæringer Industri og bergverk Bygg og anlegg Eiendomsdrift/-omsetning Øvrige næringer Terra BoligKreditt Bankenes Sikringsfond TOTALT I tillegg til utlån på egen balanse, formidler Stadsbygd Sparebank boliglån gjennom Terra BoligKreditt. Gjenstående lånebeløp på de formidlede utlånene utgjorde pr ,7 mill. kroner. Tilsvarende beløp pr var på 51,6 mill. kroner. Garantiansvaret knyttet til disse utlånene fremgår av tabellen ovenfor. 11

12 Å r s b e r e t n i n g Næringstyper Misligholdte engasjementer Øvrige tapsutsatte engasjementer Indv. nedskr. på utlån / Spes. avsetninger på garantiansvar Nedskrivninger på grupper av utlån Personkunder Primærnæringer Industri og bergverk Bygg og anlegg Eiendomsdrift/-omsetning Øvrige næringer TOTALT Med Potensiell eksponering menes ubenyttede kreditter, det vil si totalt innvilgede kreditter fratrukket benyttet (opptrukket) kreditt. 2B - Risikoklassifisering av utlån og garantier Klassifisering av næringslivskunder - modellbeskrivelse Med næringslivskunder menes her kunder med institusjonell sektorkode Disse kundene avkreves for regnskap minst én gang pr år. Regnskapene blir lagt inn i modellen, og klassifiseringen skjer på grunnlag av et 2-komponentsystem som gir karakterer for følgende forhold: Faktor Karaktersystem Vekting Økonomi/Regnskap Karakter A til E 60 % Sikkerhetsdekning Karakter A til E 40 % Ved regnskapsvurderingen hensyntas følgende nøkkeltall: Komponenter Vekting Nøkkeltall Vekting Finansiering 25 % Finansieringsgrad 1 (anl.midler / [langsiktig gjeld + egenkapital]) 100 % Likviditet 25 % Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler / kortsiktig gjeld) 100 % Rentabilitet 25 % CashFlow i % av gjeld (cashflow / gjeld) 50 % Totalrentabilitet ([ord res før skatt+finanskostn] / [gj.sn. EK + gjeld]) 50 % Soliditet 25 % Egenkapitalandel (egenkapital / [egenkapital + gjeld]) 100 % På bakgrunn av ovennevnte matriser blir det enkelte engasjement tildelt verdier som fordeler engasjementene i 5 risikoklasser: A - Minimal risiko, B - Lav risiko, C - Normal risiko, D - Høy risiko og E - Meget høy risiko. For rapporteringsformål akkumuleres disse 5 risikoklassene til: Lav risiko: Klasse A + B Middels risiko: Klasse C Høy risiko: Klasse D + E Det blir foretatt ny risikoklassifisering hver gang det foretas justeringer på en kundes engasjement. Klassifisering av personkunder - modellbeskrivelse Risikoklassifiseringen av privatkundesektoren skjer på grunnlag av et 2-komponentsystem som gir karakterer for følgende forhold: Faktor Karaktersystem Vekting Økonomi Karakter A til E 70 % Sikkerhetsdekning Karakter A til E 30 % Økonomi-dimensjonen vurderes ut ifra følgende nøkkeltall: Komponenter Vekting Nøkkeltall Vekting Netto likviditet til månedlig sparing 50 % Basert på SIFO-modellen 100 % Gjeldsgrad 50 % Husholdets gjeldsgrad 100 % På bakgrunn av ovennevnte matriser blir det enkelte engasjement tildelt verdier som fordeler engasjementene i 5 risikoklasser fra A til E, jfr. beskrivelse under næringslivskunder. For rapporteringsformål akkumuleres disse 5 risikoklassene til: Lav risiko: Klasse A + B Middels risiko: Klasse C Høy risiko: Klasse D + E Ny risikoklassifisering blir også her foretatt hver gang det foretas justeringer på en kundes engasjement. Utover dette gjennomgåes kunder med restrisiko kvartalsvis. 12

13 Å r s b e r e t n i n g Klassifisering av person- og næringslivskunder RISIKOKLASSER Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indv nedskr utlån/ Spes avs garantier Personkunder Lav risiko Middels risiko Høy risiko Terra Boligkreditt Ikke klassifisert Totalt RISIKOKLASSER Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indv nedskr utlån/ Spes avs garantier Næringskunder Lav risiko Middels risiko Høy risiko Ikke klassifisert Totalt RISIKOKLASSER Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indv nedskr utlån/ Spes avs garantier Totalt Lav risiko Middels risiko Høy risiko Terra Boligkreditt Ikke klassifisert Totalt Sammenhengen mellom risikoklassifiseringssystemet og prising av utlån og garantier Det er en direkte sammenheng mellom risikoklassifiseringen og vår prising av utlån og garantier, i det banken tilstreber å fastsette rentesatsen for utlån og provisjonssatsen for garantier ut fra sikkerheten som er stilt for lånet/garantien kombinert med kundens økonomi. Dette gjelder både for person- og næringslivskunder. Forskyvninger mellom risikogruppene Oversikten viser at bankens brutto utlånsportefølje har økt med 169,7 mill. kroner, eller 11,3%, i løpet av Andelen utlån i risikoklasse lav ligger på 79,4% i 2009 og 77,8% i 2008, dvs at andelen av lavrisikolån er noe økt. Ved utgangen av 2009 var andelen utlån i klasse middels på 18,3% mot 20,7% året før. Høy-risikoklassen står for 2,2% av brutto utlånsportefølje i 2009 mot 1,2% i Andelen uklassifiserte lån er på 0,1%. Totalt sett har det skjedd en mindre forskyvning i løpet av 2009, slik at andelen lavrisikolån har gått opp. Dette kan til dels tilskrives noe bedre økonomi i husholdningene som en følge av lavere utlånsrenter. Andelen høyrisikolån har steget noe. Dette skyldes i hovedsak reklassifisering av et næringsengasjement. Bankens garantiansvar mot ordinære kunder er redusert med 8,9 mill kroner. Det har skjedd en reduksjon i risikoklasse lav på 7,1 mill. kroner. Garantiansvaret innenfor risikoklasse middels er redusert med 1,7 mill kroner. I risikoklasse høy har banken 0,1 mill kroner i 2009, mot 0,3 mill. kroner i Garantiansvaret mot Terra Boligkreditt (TBK) har økt fra 6,4 mill. kroner til 41,3 mill. kroner, som en følge av økt salg av boliglån via TBK. Hva angår potensiell eksponering, dvs. totalt innvilgede kreditter fratrukket benyttet (opptrukket) kreditt, er eksponeringen totalt sett økt med 25,5 mill kroner. I risikoklasse lav er eksponeringen økt med 13,8 mill kroner. Eksponeringen er redusert med 3,2 mill kroner i klasse middels. Terra Boligkreditt er økt til 15,9 mill kroner. Andelen av potensiell eksponering på uklassifiserte kunder er på 0,2 mill kroner. Gjennomsnittlig årlig forventet tapsnivå per risikogruppe I perioden er det forventet et gjennomsnittlig årlig tap for bankens låneportefølje på ca 6,0 mill. kroner eller 0,30% av bankens gjennomsnittlige forvaltningskapital (GFK). Av dette forventes 90% å komme fra næringslivsporteføljen. Videre forventer banken at det alt vesentlige av det fremtidige tapet vil komme fra risikoklassene middels og høy, med et anslag på henholdsvis 1,0 mill. kroner i middels og 5,0 mill. kroner i høy. Den fremtidige tapsprognosen tar utgangspunkt i bankens strategiplan, som igjen har tatt utgangspunkt i historiske data (mislighold, restanse, etc) fra egen bank og sammenlignbare sparebanker i Norge samt en fremtidsvurdering av de markeder banken opererer i. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter Forventet tap i personmarkedsporteføljen for 2010 er 0,6 mill. kroner. Sett i forhold til forventede renteinntekter i porteføljen, utgjør dette ca 1,3%. Forventet tap i næringslivsporteføljen, 5,4 mill. kroner, sett i forhold til forventede renteinntekter i porteføljen, utgjør ca 15,0%. Tapene forventes, som tidligere nevnt, i det alt vesentlige å komme i risikoklassene middels og høy. Tap i risikoklasse E forventes å være på nivå med renteinntektene. For risikoklasse lav vil fremtidige tap være marginale i forhold til renteinntektene. I beregningene er det her tatt utgangspunkt i bankens budsjett for

14 ÅrsberetnI ng Geografiske risikoområder Utlån Garanti Utlån Garanti Trøndelag Resten av Norge Utlandet Sum utlån og garantier Garantier etter type Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier (Terra Boligkreditt) Bankenes Sikringsfond Samlet garantiansvar Alt garantiansvar er sikret ved pant. 2C - Tap på utlån og garantier Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på individuelle utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet individuelt for Økte nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Nye nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Tilbakeføring av nedskrivninger på individuelle utlån i perioden = Nedskrivninger på individuelle utlån Tapskostnader utlån Periodens endring i nedskrivninger på individuelle utlån Periodens nedskrivninger på grupper av utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet individuelt for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er nedskrevet individuelt for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader utlån Spesifiserte avsetninger på garantiansvar Spesifisert avsetning på garantiansvar Tilbakeføring av spesifisert avsetning i perioden 0 0 = Spesifisert avsetning på garantiansvar Tapskostnader garantiansvar Periodens endring i spesifiserte avsetninger på garantiansvar 0 0 = Periodens tapskostnader garantiansvar 0 0 Nedskrivning på grupper av utlån/ Utlån Utlån Garantier Garantier Uspesifiserte avsetninger på garantiansvar Nedskrivninger på grupper av utlån /- Periodens nedskrivninger på grupper av utlån = Nedskrivninger på grupper av utlån D - Ansvarlig lånekapital Det er under regnskapspost 3.2, Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid, bokført i ansvarlig lånekapital. Beløpet består i sin helhet av medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS), og fordeler seg på følgende 5 poster: Debitor Beløp Løper til Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) Kredittforeningen for Sparebanker (medlemsinnskudd) SUM Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker blir først tilbakebetalt etter at regnskapsåret er avsluttet, dvs at medlemsinnskuddet med utløpsdato først kan bli tilbakebetalt i

15 Å r s b e r e t n i n g Note 3 - Obligasjoner/sertifikater Obligasjoner deles vanligvis i tre porteføljer; handelsportefølje, øvrige omløpsobligasjoner og anleggsobligasjoner. Bankens obligasjonsbeholdning besto ved årsskiftet bare av poster i omløpsporteføljen. Omløpsobligasjonene er ordinær bankportefølje hvor intensjonen om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende (i motsetning til ved en eventuell handelsportefølje). Obligasjonene blir normalt verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Anleggsobligasjoner er obligasjoner som tidligere ble betraktet som holde til forfall obligasjoner. Hensikten er her å beholde dem til forfall. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Markedsverdi (virkelig verdi) for børsnoterte obligasjoner defineres som børskurs pr Markedsverdi for ikke-børsnoterte poster er innhentet fra First Securities, og vi har sammenholdt disse med de offisielle ligningskursene pr Usikkerheten i disse anslagene anses å være fra lav til middels. Det er i inneværende år ikke foretatt endringer i de benyttede regnskapsprinsipper vedrørende bankens obligasjonsbeholdning. Alle obligasjoner er oppført i norske kroner. Portefølje Ansk. kost Markedsverdi Bokført verdi Andel børsn. Gj.sn. rente Durasjon Omløpsobligasjoner % 3,10% 0,38 Sum obligasjoner % 3,10% 0,38 Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som et veid gjennomsnitt av de enkelte verdipapirenes effektive renter pr Samlet forskjell mellom balanseført (bokført) verdi og pålydende verdi for hele obligasjonsporteføljen utgjør 3,0 mill. kroner. 3,8 mill. kroner av beholdningen knytter seg til investeringer i ansvarlig lånekapital/fondsobligasjoner. Debitor sektor Omløpsportefølje Banker Kredittforetak/Finans Kommuner/Fylker Industri Sum Pantstillelser Stadsbygd Sparebank har deponert obligasjoner med en bokført verdi på i Norges Bank. Sammen med deponerte pengemarkedsfond med samlet bokført verdi på , gir dette en sikkerhets-/ låneverdi på deponert portefølje pr på Note 4 - Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Aksjer, andeler og egenkapitalbevis deles vanligvis inn i tre porteføljer; handelsportefølje, øvrige omløpsmidler og anleggsmidler. Stadsbygd Sparebank har ingen handelsportefølje, bankens beholdning besto derfor ved årsskiftet av poster klassifisert som omløps- og anleggsmidler. Det er i inneværende år ikke foretatt endringer i de benyttede regnskapsprinsipper. Omløpspostene er ordinære poster hvor intensjonen om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende (i motsetning til ved handelsporteføljen). Postene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. De fleste papirene i denne porteføljen er børsnoterte, og børskursen pr er derfor lagt til grunn som markedsverdi. Anleggspostene, det vil si poster beregnet til varig eie eller bruk, er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Beregningen av virkelig verdi baseres på informasjon om foretakets fremtidige kontantstrømmer, soliditet og fremtidsutsikter. Nedskrivning blir foretatt når virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen skyldes forhold som må antas å ikke være av forbigående karakter. Nedskrivningene reverseres når grunnlaget for dem ikke lenger vurderes å være til stede. Pr utgjorde akkumulerte nedskrivninger (fra anskaffelseskost) i porteføljen kr ,-. Dersom virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt markedsverdi. Ingen papirer i porteføljen er børsnoterte. 15

16 Å r s b e r e t n i n g Portefølje Pålydende pr. aksje Antall aksjer Eierandel Ansk. kost Bokf. verdi Andel børsn. Virkelig verdi OMLØPSMIDLER Hjelmeland Sparebank 100, ,81% % 910 PMF Terra Bankinnskudd 1 000, % 56 PMF Banklikviditet Norge 1 000, % PMF Banklikviditet Global 1 000, % Sum omløpsmidler ANLEGGSMIDLER Nordito AS 25, ,03% % Eiendomskreditt AS 100, ,23% % Terra-Gruppen AS 1, ,70% % Spama AS 100, ,32% % ViS Midt-Norge AS ,- 1 4,17% % Visa Inc (C-aksjer) USD 0, ,00% % 158 Andre mindre poster % Sum anleggsmidler Sum aksjer/andeler I forbindelse med børsnoteringen av Visa Inc. ble eierne i Visa International (som for Norges del er Visa Norge Bankgruppe) tildelt aksjer og kontanter. Visa Norge Bankgruppe besluttet at disse verdiene i sin helhet skulle tilbakebetales til deres medlemmer (altså de norske bankene) etter samme prinsipper som ligger til grunn for utdelingen fra Visa International. Beregningsgrunnlaget for fordelingen til de norske bankene er innbetalte avgifter til Visa for perioden 1988 til Stadsbygd Sparebank har i denne forbindelse mottatt 312 C-aksjer i Visa Inc. 30% av disse (dvs 94 stk) er frigitt/ omsettelige, mens de resterende 218 aksjene er bundet frem til De bundne aksjene kan imidlertid overdras mellom medlemmer, men kan ikke omsettes i markedet før nevnte dato. Visa-aksjene er i bankens regnskap for 2009 bokført til markedsverdi på overdragelsestidspunktet ( ). Aksjekursen var da USD 80,- og valutakursen 5,625. Verdien av aksjene, 140, samt mottatt kontantvederlag, 174, er inntektsført under andre driftsinntekter (post 7.2 i resultatregnskapet). Beholdningsendringer anleggsaksjer Inngående balanse Tilgang Avgang 0 0 Nedskrivning 0 0 Utgående balanse Note 5 - Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris, og er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Banken eier eget kontorbygg i Stadsbygd i Rissa kommune. Av kontorbyggets totale areal på 810m 2 er 127m 2 utleid til andre formål. Utleiearealet fordeler seg på følgende formål: 81m 2 til regnskapskontorer og de siste 46m 2 er p.t. ikke utleid. Banken kjøpte i 2008 egen hytte på Oppdal. Hytta er bokført i balansen til kostpris, og er ikke-avskrivbar. Banken benytter følgende avskrivningssatser: * Påkostning leide lokaler 20 % * Inventar 20 % * Datautstyr/transportmidler 33 % * Bankbygg 4 % * Immaterielle eiendeler 25 %/33 % * Maskiner 20 % Banken har i 2009 endret avskrivningsplanen for inventar og påkostninger på leide lokaler ved at de regnskapsmessige avskrivningene på disse driftsmidlene i år er noe høyere enn opprinnelig avskrivningsplan tilsier. Maskiner/biler/ inventar/etc. Bankbygg/ tomt/hytte Immatr. eiendeler SUM Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Tidligere av- og nedskrivninger Årets ordinære avskrivning Bokført verdi pr

17 Å r s b e r e t n i n g Note 6 - Egenkapital - Ansvarlig kapital - Kapitaldekning Stadsbygd Sparebank har f.o.m. rapporteringen for 1. kvartal 2008 tatt i bruk den nye kapitalkravsforskriften av 14. desember Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden innebærer at det benyttes standardiserte, myndighetsbestemte risikovekter ved beregningen av kapitalkravet. Ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden, som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til gjennomsnittlig inntekt siste tre år. Stadsbygd Sparebank har ingen handelsportefølje, og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Banken beregner heller ikke kapitalkrav for valutarisiko da vi ikke har andre posisjoner i utenlandsk valuta enn en mindre beholdning av reisevaluta. Disse risikoområdene inngår imidlertid i bankens ICAAP-beregninger. Stadsbygd Sparebanks ansvarlige kapital er sammensatt av kjernekapital og tilleggskapital: Kjernekapitalen består av sparebankens fond samt en fondsobligasjon pålydende NOK 30 mill. Fondsobligasjonen ble tatt opp , og er i utgangspunktet evigvarende kan imidlertid banken velge å innløse obligasjonen. Kapitalen forrentes med 3 måneders NIBOR + 5,00 %-poeng p.a. Hvis obligasjonen ikke innløses , vil marginen på NIBOR øke til 6,00 %-poeng. Tilleggskapitalen består av et tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån pålydende NOK 26 mill. Lånet ble tatt opp , og løper til Lånet forrentes med 3 måneders NIBOR + 2,50 %-poeng p.a. Det er avtalt innløsningsrett for utsteder og step-up på marginen på 0,75 %-poeng p.a. pr Type ansvarlig kapital Kjernekapital Sparebankens fond Fondsobligasjon Fradrag i kjernekapitalen Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Overskytende beløp fondsobligasjon (15%-grensen) Sum kjernekapital Tilleggskapital Øvre: Overskytende beløp fondsobligasjon Nedre: Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital Fradrag i tilleggskapitalen Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum tilleggskapital Sum netto ansvarlig kapital Myndighetsbestemt kapitalkrav Overskudd av ansvarlig kapital Utvikling i egenkapital/kjernekapital Sparebankens fond pr Resultat for regnskapsåret Gaver til allmennyttige formål = Sparebankens fond pr Fondsobligasjon Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (hensyntatt utsatt skatt) Balanseført utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Overskytende beløp fondsobligasjon (15%-grensen) = Kjernekapital pr

18 Å r s b e r e t n i n g Spesifikasjon av bankens beregningsgrunnlag, kapitalkrav og kapitaldekningsprosenter: Eksponeringskategori/ Risikotype Beregningsgrunnlag Eiendeler Beregningsgrunnlag Utenombalanse Beregningsgrunnlag TOTALT Kapitalkrav TOTALT Stater og sentralbanker Lokale/reg. myndigheter Offentlige foretak Institusjoner Foretak Pant i fast eiendom Forfalte engasjement Obl. med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond Øvrige engasjement Sum kredittrisiko Motpartsrisiko Operasjonell risiko Fradrag i kapitalkravet Sum alle risiki Kjernekapitaldekning 14,98% 13,54% Kapitaldekning 18,05% 16,27% Beregningsgrunnlaget i % av forvaltningskapitalen Beregningsgrunnlaget i % av forvaltningskapitalen 51,81% 51,06% Note 7 - Likviditetsforhold - Finansiering - Rentekostnader Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette står de trekkrettigheter banken har i DnB NOR Bank ASA og Norges Bank sentralt, sammen med Norges Banks generelle likviditetspolitikk. Trekkrettigheten i DnB NOR Bank ASA var pr på Det var ikke trukket på rammen ved årsskiftet. Pr årsskiftet var det pantsatt verdipapirer i Norges Bank med en samlet låne-/sikkerhetsverdi på av disse benyttes som sikkerhet for et F-lån fra Norges Bank med forfall Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto innskudds- og utlånssituasjon, og følgelig også grad av avhengighet til pengemarkedet. Utlånsprosenten (utlån til kunder i prosent av innskudd fra kunder) var ved utgangen av året 140,2% mot 137,4% på samme tidspunkt i fjor. Se for øvrig kvantitativ informasjon om bankens likviditetsrisiko under note 7A. Renterisiko (rentefølsomhet) oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i norske og internasjonale penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens eiendels- og gjeldsside ikke er sammenfallende. Stadsbygd Sparebank har identifisert følgende kilder til renterisiko: Utlån til kunder/andre banker Rentebærende plasseringer i verdipapirer Innskudd fra kunder Rentebærende verdipapirgjeld Annen rentebærende gjeld Banken måler renterisikoen ved at det beregnes en gjennomsnittlig durasjon (tid til neste renteendring) for de forskjellige rentebærende postene. Durasjonen benyttes så til å simulere betydningen av en økning eller reduksjon i rentenivået på 1 %-poeng. Ved durasjonsberegningene hensyntas finansavtalelovens bestemmelser om 6 ukers varslingsfrist før en eventuell renteøkning på utlån kan iverksettes, mens den tilsvarende varslingsfristen før rentenedsettelse på kundeinnskudd er på 8 uker. Durasjonen for fastrenteutlån og innskudd beregnes særskilt, og kjennetegnes ved at den er høyere enn for flytende forrentede avtaler. For obligasjonsporteføljen mottar vi egne rentefølsomhetsberegninger fra vår meglerforbindelse. Se for øvrig kvantitativ informasjon om bankens renterisiko under notene 7B og 7C samt i bankens Pilar 3-dokument på vår hjemmeside, Valutarisiko Banken er ikke eksponert for valutarisiko utover en mindre beholdning av reisevaluta. Reisevalutabeholdningen ble ved årsskiftet verdsatt til 0,4 mill. kroner. 7A - Restløpetid for balansepostene Eiendeler På forespørsel Under 3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Uten løpetid SUM Kontanter og Norges Bank Utlån til og fordr. på kredittinst Utlån til og fordr. på kunder * Nedskr. på utlån (indv. + grp.) Obligasjoner/sertifikater Aksjer Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet. kostn/opptj. innt Sum eiendeler *Kasse-, drifts- og brukskreditter er gruppert under restløpetid inntil 1 måned. Det samme gjelder også for flexilån med pant i bolig. For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. 18

19 Å r s b e r e t n i n g Gjeld og egenkapital På forespørsel Under 3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Uten løpetid SUM Gjeld til kredittinst Innskudd fra og gjeld til kunder Utstedte verdipapirer Annen gjeld Påløpne kostn. og forsk.bet. innt Avsetninger til kostn. og forpl Ansvarlig lånekapital Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto eksponering På forespørsel Under 3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Uten løpetid SUM (Eiendeler Gjeld) B Tidsrom fram til avtalt tidspunkt for endring av rentebetingelser Eiendeler Inntil 1 mnd 1 mnd-3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Ikke rteeksponert SUM Kontanter og Norges Bank Utlån til og fordr. på kredittinst Utlån til og fordr. på kunder Nedskr. på utlån (indv. + grp.) Obligasjoner/Sertifikater Aksjer Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet. kostn/opptj. innt Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Inntil 1 mnd 1 mnd-3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Ikke rteeksponert SUM Gjeld til kredittinst Innskudd fra/gjeld til kunder Utstedte verdipapirer Annen gjeld Påløpne kostn. og forsk.bet. innt Avsetninger til kostn. og forpl Ansvarlig lånekapital Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital Utenombalanseposter Inntil 1 mnd 1 mnd-3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Ikke rteeksponert SUM Swapavtaler, egenkapitalrelaterte Swapavtaler, renterelaterte Sum utenombalanseposter Netto eksponering Inntil 1 mnd 1 mnd-3 mnd 3 mnd-1 år 1 år-5 år Over 5 år Ikke rteeksponert SUM Eiendeler Gjeld Utenombalanseposter Sum balanse og utenombal Rentegap (v/1% endring) Ved årsslutt var det totale rentegapet slik at en renteendring på 1% ville gitt nesten 1,1 mill. kroner i resultateffekt. Alle poster i og utenfor balansen som renteberegnes er inkludert i denne beregningen. Ser man helt kortsiktig, dvs. inntil 1 måned, er rentegapet på 0,7 mill. kroner. Dersom man utvider tidsperspektivet noe, og ser på de nærmeste 3 månedene, vil rentegapet ligge rundt 1,4 mill. kroner. Endringer i finansavtaleloven tilsier at banken nå har en varslingsfrist på 6 uker før en eventuell renteøkning på utlån kan iverksettes, og en varslingsfrist på 8 uker før en eventuell rentereduksjon på innskudd kan effektueres. Både flytende forrentede utlån til kunder og innskudd fra kunder er derfor plassert i intervallet 1 mnd 3 mnd. Bankens obligasjonsportefølje har gjennom hele året hatt en forholdsvis lav durasjon. Ved årsslutt var porteføljens samlede durasjon på 0,38. En renteendring på 1% i denne porteføljen ville ha gitt en resultateffekt på 0,5 mill. kroner. Se note 3 for en nærmere omtale av bankens obligasjonsbeholdning. 19

20 ÅrsberetnI ng C Vilkår og gjennomsnittlig rente på gjeldsposter Gjeldspost Gj.sn. rentesats 14. Gjeld til kredittinstitusjoner 3,03 % 15. Innskudd fra og gjeld til kunder 3,13 % 16. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3,66 % 20. Ansvarlig lånekapital 5,78 % Gjennomsnittlige rentesatser er her beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i forhold til henholdsvis gjennomsnittlig gjeld til kredittinstitusjoner, gjennomsnittlig innskudd fra kunder, gjennomsnittlig verdipapirgjeld og gjennomsnittlig ansvarlig lånekapital. Alle poster er tatt opp i norske kroner. Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Gjeld til kredittinstitusjoner Under gjeld til kredittinstitusjoner er følgende poster bokført: Kreditor Beløp Løper til 1. rentereg. Rentesats Opdals Sparebank ,75 % Ørland Sparebank ,75 % Bjugn Sparebank ,75 % Kredittforeningen for Sparebanker ,25 % Kredittforeningen for Sparebanker ,17 % Kredittforeningen for Sparebanker ,24 % Kredittforeningen for Sparebanker ,82 % Eksportfinans ASA ,32 % Norges Bank (F-lån) ,34 % SUM Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonsgjeld Utstedte obligasjonslån er oppført i balansen til pålydende verdi med fradrag for eventuell underkurs. Underkursen kostnadsføres planmessig som en justering av de løpende rentekostnadene fram til obligasjonenes forfall. Direkte kostnader i forbindelse med utstedte obligasjonslån kostnadsføres som en justering av de løpende rentekostnadene. Ved utgangen av 2009 hadde banken følgende obligasjonslån ute i markedet: ISIN-nummer Lagt ut Forfall Pålydende dato dato beløp Underkurs Bokført Låne- 1. renteregulering sats Renteverdi ramme NO ,19 % NO ,39 % NO ,30 % NO ,65 % SUM Alle obligasjonslånene er åpne, med en totalramme på 750 mill. kroner, og kan derfor utvides ved behov. Alle fire lån har også flytende rente med renteregulering hver 3. måned. For beregning av gjennomsnittlig rente, se oppstillingen først i denne noten. Obligasjonsgjelden er i norske kroner, og det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Banken hadde pr ingen beholdning av egne obligasjoner. Ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital vurderes og bokføres på samme måte som ordinær obligasjonsgjeld: ISIN-nummer Lagt ut Forfall Pålydende Under- Bokført Type 1. renteregulering sats Rentedato dato beløp kurs verdi kapital NO Ansv. lån ,51 % NO Evigvarende Fondsobl ,07 % SUM D - Innskudd fra kunder fordelt etter sektor og næring Innskudd fra kunder etter sektor og næring SEKTORER Offentlig sektor Lønnstakere m.v Finansiell sektor Næringssektorer utland Næringssektorer innland Sum sektorfordelt innskudd fra kunder