Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 177

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 177"

Transkript

1 ADMD_TS.book Page 177 Monday, January 19, :26 PM Kapittel 6 Pedagogiske tiltak og tilrettelegging Solveig N. Ervik, Dr.scient., leder av Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde koordineringsenheten, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Bjørgulv Høigaard, Cand.paed., spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning, ved NK og Bredtvet kompetansesenter, Gerd Strand, Cand.polit. leder av NK, Ståle Tvete Vollan, Cand.philol., kommunikasjonsrådgiver på NK Tilrettelagt og tilpasset opplæring er en forutsetning for likeverdig opplæring for alle. Både valg av læringsinnhold, bruk av læringsstrategier og tilrettelegging av læringsmiljø er av stor betydning for god utvikling, ikke minst for personer med særlige opplæringsbehov eller funksjonsvansker. Personer med AD/HD, Tourettes syndrom eller narkolepsi representerer en svært heterogen gruppe, noe som gjør det vanskelig å gi holdepunkter for gode pedagogiske tiltak generelt. Noen klarer å ta del i det ordinære opplæringstilbudet uten særlige tilrettelegginger, andre har så store problemer med å konsentrere seg at det meste av vanlig opplæring går dem hus forbi. Behovet for særskilt tilrettelegging kan være større hos personer som ikke er under medisinsk behandling, eller som ikke følges opp helhetlig og strukturert. Det er særlig personer med AD/HD og Tourettes syndrom som kan trenge omfattende tilpasninger, da disse ofte har mange tilleggsvansker som lese- og skrivevansker, motoriske vansker og atferdsvansker. Personer med narkolepsi har sjelden slike tilleggsvansker. Konsentrasjonsvansker eller oppmerksomhetsvansker er imidlertid et felles problem enten man har AD/HD, Tourettes syndrom eller narkolepsi. Ved tilrettelegging må en likevel ikke glemme at de individuelle variasjonene er store, og at evner, anlegg og personlige forutsetninger er like varierte som hos alle andre. Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 177

2 ADMD_TS.book Page 178 Monday, January 19, :26 PM Forutsetninger for god læring Mestring og motivasjon Mestring er et begrep som gir både positive og negative assosiasjoner. Det negative ligger i forståelsen av mestring som ensbetydende med å være vellykket eller overlegen sammenlignet med andre. Slik er begrepet ikke brukt i vår sammenheng. Mestring som positivt begrep er knyttet til egne mestringsmuligheter, dette å få øye på ubrukte eller gode sider ved seg selv eller i situasjonen i stedet for bare å fokusere på sykdom og vanskeligheter. Mulighetene kan sammenlignes med trumfkort i livets spill, det gjelder å finne dem og bruke dem til rett tid (Gjærum mfl. 1998). Det er viktig å legge vekt på motstandskrefter som finnes i alle mennesker, og som er sterke nok til å dempe, lette eller fjerne stressorer, poengterer sosiologen Antonovski. Det gjelder å forstå egen situasjon, ha tro på muligheter og finne frem til den beste løsningen eller det adekvate tiltaket (Antonovski 1979). I tillegg må det skapes motivasjon. Motivasjon er som hormoner den må være til stede og i funksjon hvis vi skal få lyst, energi og pågangsmot. Å skape interesse, finne frem til realistiske målsettinger eller gi belønning er faktorer som vanligvis motiverer til handling. For eksempel har ulike former for premiering etter oppnådd prestasjon eller mål ved flere undersøkelser vist seg å være en stor motivasjonsfaktor for barn og unge med AD/HD (Barkley 1998). Like viktig er det å kjenne seg respektert og anerkjent som den man er. Å være en del av et aksepterende læringsmiljø og kjenne at man betyr noe for andre, er kanskje den aller viktigste motivasjonen både i skolehverdagen og ellers i livet. Å motivere og finne frem til den beste løsningen i pedagogisk sammenheng er av største betydning for læring og utvikling hos elever med særlige funksjonsvansker eller lærevansker. Oppmerksomhetsproblemer, kanskje med flere tilleggsvansker, gjør at mange lett mister motet og taper selvtilliten. Å få øye på de mulighetene som ligger gjemt hos den enkelte, ta tak i disse ressursene og legge til rette for best mulig mestring er derfor en stor utfordring for alle som arbeider med barn, unge og voksne. Kartlegging av sterke og svake sider kompensering Det er svært viktig at man ikke setter i gang tiltak uten at det er foretatt en skikkelig kartlegging. En god kartlegging må omfatte både vanskeområder, sterke sider og interessefelt hos eleven. Begrunnelsen for å kartlegge sterke sider og interesser er at det er mye bedre å bruke disse til å fange elevens interesse enn å sette eleven til å terpe på det som han ikke kan, og naturlig- 178 AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

3 ADMD_TS.book Page 179 Monday, January 19, :26 PM vis ikke er så veldig ivrig etter å arbeide med. Selvfølgelig må det arbeides med fag og temaer som ikke mestres så godt, men enda viktigere er det å skape motivasjon og trivsel. Det oppnår man ved å møte elevene på det de mestrer og interesserer seg for, ikke ved å sette dem til å arbeide med oppgaver de ikke får til eller har den minste interesse av. Særlig er det viktig at det ikke gis oppgaver som det er umulig for eleven å få til. Utvikling av alternative opplegg og kompenserende teknikker kan være nødvendig for å unngå nederlag og styrke muligheten for mestring. En god lærer for elever med store oppmerksomhetsvansker må være fleksibel nok til å skifte metodikk når en tilnærmingsmåte ikke fører frem. En lærer med fantasi og mot til å bruke utradisjonelle innfallsvinkler kan snu vegring og protester hos de mest urolige og umotiverte elevene, slik at læring blir en meningsfull utviklingsprosess også for dem. Bevisst valg av læringsinnhold og læringsstrategier Alle har erfaring med læring. Mange har også god kunnskap om seg selv og vet mye om hva som skal til for å lære praktiske ferdigheter og teori, huske innhold og forstå det som blir formidlet i en tekst. Fra skolen eller annen læringssituasjon har vi erfaring med å bli undervist av lærere. Vi har opplevd at hva vi lærer, er avhengig av hvem som gir læringen, hva som er innholdet eller målet med læringen, og hvordan læringen gjennomføres. Våre egne læringserfaringer forteller oss hvordan vi best lærer, for eksempel hvilken betydning repetering, konkretisering, systematisering og motivasjon har. Forhold av fysisk karakter som mat, varme og hvile vet vi også påvirker læringsresultatene. Vi vet også at det er store forskjeller mellom mennesker, noen er for eksempel morgenfugler og lærer best tidlig om dagen andre om kvelden. Det er viktig at elev, foreldre og lærere utforsker hvilke typer læringsinnhold, læringsstrategier og læringsmiljø som gir best læring. Man gjennomfører dynamisk kartlegging for dermed å utvikle metakognitiv kunnskap, kunnskap om hvordan lære. Alle elever har stor nytte av å utvikle en bevissthet om hvordan de best lærer. Ofte erfarer vi at elever med ulike typer konsentrasjonsvansker liker best konkret og avgrenset kunnskap, og de lærer best når det brukes læringsstrategier som gjentagelser og systematisering. Praktisk kunnskap læres best når denne vises og innøves sammen med lærer (Ervik 1999). Både erfaringsbasert og forskningsrelatert pedagogisk kunnskap om effekt av tiltak eller metoder kan ha stor betydning for utvikling av gode læringsstrategier. Det finnes mange retninger og ismer i pedagogikken, og de ulike Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 179

4 ADMD_TS.book Page 180 Monday, January 19, :26 PM forskningstradisjonene kan alle bidra med «verktøy til en opplæringsverktøykasse» som kan benyttes av elever med særlige utfordringer knyttet til læring (Keegan mfl. 2005, Molina mfl. 2005, Evans mfl. 2004, Shapiro mfl. 1998). Satsing på læringsstrategier er spesielt interessant fordi det gir hjelp til selvhjelp. Selvregulering eller internalisering av gode arbeidsmåter effektiviserer all læring, noe som er spesielt viktig når utholdenheten, oppmerksomheten eller våkentiden er liten. Tverrfaglig samarbeid og samordning God pedagogisk tilrettelegging for elever med alvorlige symptomer på AD/HD, Tourettes syndrom eller narkolepsi forutsetter et godt samarbeid mellom relevante fagpersoner og etater og ikke minst med den eleven eller de personene tilretteleggingene gjelder for. I stedet for å arbeide parallelt med de samme utfordringene er det mye å hente på å utfylle hverandre til det beste for den personen det gjelder. Et kvalitativt godt opplæringstilbud krever god kjennskap til lærings- og utviklingsmuligheter hos den enkelte som er i fokus, høy pedagogisk kompetanse om hvordan forholdene kan legges til rette, samt innsikt i hva som er mulige og hensiktsmessige tiltak ut fra en helhetsvurdering. For å få dette til må relevante miljøer samarbeide og bidra i et fellesskap. AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi er i diagnosesystemene plassert ulikt, men alle har forstyrrelser i transmittersystemene i hjernen, noe som innebærer at de fleste med disse diagnosene har gjennomgått omfattende medisinske og/eller nevropsykologiske utredninger, og at mange er avhengige av medikamentell behandling for å kunne fungere i en læringssituasjon. For lærere og andre med et særlig ansvar for opplæring i skole og på arbeidsplasser er dette svært viktig kunnskap. Relevant medisinsk og psykologisk informasjon kan påvirke den praktiske læringssituasjonen positivt når det gjelder både planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter. Kunnskap som blir formidlet gjennom samtale og tverrfaglig samarbeid, skaper nesten alltid større forståelse og et bedre tilbud til den enkelte. Omfattende tiltak ved alvorlige atferdsvansker hos elever med AD/HD har for eksempel vist seg å ha liten effekt hvis det bare satses pedagogisk, men stor effekt hvis det satses tverrfaglig (Chronis mfl. 2006, Barkley 2000). Kvalitativt gode opplæringstilbud er dessuten avhengig av at det enkelte opplæringsstedet innhenter nødvendig spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse fra enten pedagogisk-psykologisk tjeneste, statlige kompetansesentra eller andre kompetente pedagogiske miljøer. Ofte er de pedagogiske 180 AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

5 ADMD_TS.book Page 181 Monday, January 19, :26 PM utfordringene så store og omfattende at det ikke kan forventes at nødvendig kompetanse er til stede lokalt. Det er alvorlig hvis den enkelte skolen eller arbeidsplassen prøver å mestre kompliserte opplæringsbehov ved å forenkle eller bagatellisere utfordringene. Skal en hjelpe en elev med for eksempel alvorlige oppmerksomhetsvansker, sammensatte tics og tvangshandlinger, må man ikke være for sen med å trekke inn kompetente fagmiljøer. Det aller viktigste er likevel at skole og arbeidssted samarbeider med den det gjelder, og eventuelt foresatte. Det hjelper lite at opplæringstilbudet er godt og gjennomtenkt, hvis ikke personen selv ønsker og er innstilt på å ta imot tilbudet. Ikke sjelden har elever med nevropsykiatriske forstyrrelser opplevd mobbing og trakassering både av lærere og medelever, og de kan i utgangspunktet være både sårbare og aggressive, reaksjoner som krever stor grad av forståelse og innsikt for å kunne bearbeides og endres. Også overfor foreldre er det viktig å være lyttende og forståelsesfull ingen har mer kunnskap om barnets spesielle vansker og opplæringsbehov enn dem. Ødelegges kontakten mellom hjem og skole på et tidlig tidspunkt, kan mulighetene for gjennomføring av ellers gode opplæringstilbud være spolert for lang tid. Å styrke bevisstheten og viljen til å ha en åpen kontakt med foresatte gjerne daglig bør derfor være et særlig viktig satsingsområde for alle instanser som har ansvar for barn og unge med særlige opplæringsbehov (Diamond og Josephson 2005). Individuell opplæringsplan Noen ganger er opplæringsbehovet så sammensatt og komplisert at en ordinær opplæringsplan eller et vanlig studieforløp ikke kan følges. Det kan være behov for en radikal justering av opplæringsmål, faglig eller sosialt, det kan være nødvendig med spesielt tilrettelagte arbeidsmåter, og det kan være behov for en omlegging eller endring av læringsmiljøet. For noen kan utvidede tidsrammer være det viktigste. Å bruke lengre tid enn ordinært på det samme utdanningsforløpet kan være det eneste nødvendige tiltaket for enkelte. God kjennskap ut fra en grundig kartlegging av elevens sterke og svake sider gir vanligvis et godt utgangspunkt for en særlig tilrettelagt opplæringsplan. Å legge særlig vekt på å bearbeide vansker og mangler kan imidlertid gjøre mer vondt enn godt. De fleste med lærevansker har allerede opplevd mange nederlag før de får tilrettelagt hjelp, noe som tilsier at nye opplevelser av å komme til kort vil kunne ha en svært negativ innvirkning på selvbildet. Det bør planlegges og gjennomføres tiltak for at den enkelte skal lykkes i læringssituasjoner. Sterke Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 181

6 ADMD_TS.book Page 182 Monday, January 19, :26 PM sider bør være styrende, mens vanskelige områder må bearbeides forsiktig. Mestring og utvikling er det sentrale. For å være trygg på at eleven virkelig har et positivt utbytte av opplæringen, må opplæringsplanen og målene jevnlig evalueres for eventuell justering eller endring. Først og fremst er det viktig at den det gjelder, opplever tilbudet som tilfredsstillende, både faglig og sosialt. Videre er det viktig at man kan måle en individuell fremgang. Oppmuntring er viktig, men å tydelig kunne registrere at man for eksempel er blitt bedre til å lese og skrive etter å ha brukt et spesielt dataprogram eller et nytt materiell, gir ofte mer pågangsmot enn mer diffuse utsagn som at «dette var bra». For enkelte elever, særlig i ungdomsalderen, kan det være nødvendig å gjøre svært radikale endringer i forhold til ordinære opplæringsplaner. Når hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt kommer i tillegg til vanlig skoletrøtthet i ungdomsåra, kan det være uutholdelig å sitte lenge i ro med teoretiske fag. I stedet ønsker man seg over til yrkesopplæring og praktisk arbeid. Et opplæringstilbud som kombinerer praktisk læring med sosial læring, fasthet og struktur i hverdagen, kan være ideelt. Uansett hva en velger av innhold i en individuell opplæringsplan, er denne likevel bare et hjelperedskap, ikke en regelbok eller en fasit. Problemene er ikke like fra dag til dag, og nye momenter eller hendelser dukker opp. Noen ganger må oppfølgingen være tett, andre ganger er det viktigst bare å være til stede og lytte. Å vise respekt og forståelse for den enkelte og de funksjonsvanskene denne sliter med, er noen ganger av større betydning enn «riktige» formuleringer og målsettinger. Systemtiltak og evidensbasert kunnskap Systemtiltak innebærer tiltak av generell eller allmenn karakter innenfor et gitt miljø. Dette i motsetning til individuelle tiltak, som først og fremst er rettet mot den ene med særlige opplæringsbehov. Systemtiltakene kan omfatte organisatoriske løsninger, regler for valgmuligheter, informasjonsarbeid, holdningsskapende arbeid eller igangsetting av spesielle læringsprogrammer med relevans for et helt miljø. Tiltak på systemnivå og individuelle tilrettelegginger må ikke sees på som motsetninger, men som utfyllende strategier som gjensidig innvirker på hverandre. Fleksible måter å organisere hverdagen på vil for eksempel kunne begrense behovet for individuell tilpasning, samtidig som individuell tilpasning kan gjøre det enklere å skape en inkluderende arbeidsdag for alle. 182 AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

7 ADMD_TS.book Page 183 Monday, January 19, :26 PM Strukturering og organisering av hverdagen God struktur og plan over hverdagen kan være av største betydning for læring og utvikling. Når planlegging, igangsetting og gjennomføring av aktiviteter fremstår som hovedproblem, er en tydelig og hensiktsmessig ytre ramme til stor hjelp. Forutsigbarhet skaper trygghet og gir muligheter for læring. Å bli gitt stort ansvar for egen utvikling er sjelden positivt når personen selv ikke klarer å organisere verken arbeidsdagen eller resten av døgnet. Personer med AD/HD blir for eksempel fort lei av de aktivitetene de holder på med, og utsetter eller unngår å gjøre disse ferdig. Klare forventninger, ro og fasthet i arbeidsmiljøet kan gi de nødvendige rammene for å gjennomføre ønskede arbeidsoppgaver. Også en bevisst tilpasset organisering av skole- eller arbeidsmiljø har stor positiv verdi for faglig eller sosial utvikling. Både sted for opplæring, hvem man er sammen med, og antallet medelever/kolleger i et læringsmiljø har innvirkning på læringseffekt. Sosial læring hos personer med alvorlige atferdsvansker vil lettere kunne oppnås når disse inkluderes i mindre grupper med positive forbilder og tett oppfølging av en voksen. Videre er et aksepterende og tolerant arbeidsmiljø mest å foretrekke for personer med TS og/eller tvangssyndrom. Det er slitsomt å ikke ha kontroll over kroppen sin, og ved TS brukes enkeltmuskler langt oftere og mer intenst enn det som er vanlig. Personer som er plaget av hyppige tics, bør ha mulighet til å oppsøke et fristed der de kan slappe av og la ufrivillige bevegelser og lyder få komme frem. Å måtte kontrollere eller holde inne tics en hel skole- eller arbeidsdag kan gjøre en person svært anspent og sliten og med lite overskudd til målrettede arbeidsoppgaver. Symptomene ved TS går i bølger, med gode og dårlige perioder. I tunge perioder kan det være til god hjelp og støtte hvis skolen er villig til å gjøre tillempinger. Kanskje kan det være nødvendig å la en elev få redusert leksemengde eller til og med helt leksefri noen uker når problemene er tyngst. Det kan også være nødvendig å avkorte dagen litt, særlig hvis det har vært nødvendig å øke medisineringen på grunn av sterke tics. En vanlig bivirkning av medisinene som gis mot tics, er mer trøtthet. Noen har også periodevis dårlig søvnkvalitet fordi kraftige tics om natten gjør at de våkner uopplagte. Da kan det være vanskelig å stå opp til rett tid. Å få lov til å begynne en time senere enn resten av klassen kan i perioder ha stor positiv virkning. Lærere og foreldre vil kanskje være redde for at eleven skal miste for mye undervisning. Vår erfaring er at de mister like mye, om ikke mer, hvis de må tvinge seg til å være til stede med det resultat at de halvsover gjennom hele skoledagen. Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 183

8 ADMD_TS.book Page 184 Monday, January 19, :26 PM Fleksibilitet og valgmuligheter Personer med AD/HD, TS eller narkolepsi kan trenge pauser i arbeidet oftere enn andre. Det er viktig å forandre arbeidsstilling og skifte aktivitet for ikke å bli for urolig, ukonsentrert, søvnig eller falle i søvn. Ikke minst er slik fleksibilitet viktig for personer med narkolepsi. Å ha anledning til små pauser, helst i frisk luft, samt kortere søvnpauser i løpet av skole- eller arbeidsdagen kan være den eneste nødvendige tilretteleggingen for at personer med narkolepsi skal kunne gjennomføre ordinære skoleforløp eller arbeidsprogram. Enkelte har dessuten stor fordel av fleksitid, å kunne komme senere enn normalt til skole/arbeid og heller arbeide på ettermiddagen. Mange er svært søvnige tidlig på dagen, noe som blant annet gjør det problematisk å ha kroppsøving i første skoletime. Personer med AD/HD, TS eller narkolepsi er like forskjellige som andre mennesker. De har funksjonshemninger av ulik styrke og omfang knyttet til de ulike diagnosene, så å legge opp til ensartede løsninger for alle er ikke å anbefale. At det gis muligheter for individuelle valg og alternativer, både faglig og sosialt, er av største betydning for god tilrettelegging. Mange ønsker mer praksis enn teori i ungdomsårene, andre er først og fremst teoretisk sterke, men trenger lengre tid til læring og utvikling. Svært mange er avhengige av et strukturert læringsmiljø med stor grad av lærerstyrt undervisning. Vansker knyttet til planlegging, organisering av oppgaver, opprettholdelse av fokus og gjennomføring av aktiviteter, er felles for svært mange. Ofte kalles dette for eksekutive vansker. For eksempel er både stabilitet i arbeidet og passende skifte av fokus under oppgaveløsning påvist å være et stort problem for personer med AD/HD (Shallice mfl. 2002, Nydén mfl. 1999, Oosterlaan mfl. 1998). Når personer med TS også har nonverbale vansker, medfører dette redusert utføringsevne (Brookshire mfl. 1994). Hos personer med narkolepsi vet vi at mikrosøvn, et utslag av REM-søvn i våken tilstand, har den konsekvens at arbeidsprosesser kan bli ujevne og avbrutte (se kapittel 5 om narkolepsi). Å kunne velge avgrensede aktiviteter, få konkrete og tydelig disponerte oppgaver og ha klare målsettinger kan gjøre skole- eller arbeidsdagen enklere for mange. Å informere andre om diagnosene Det er flere meninger om hvorvidt det er lurt eller nødvendig å informere alle lærere, klassekamerater eller andre man daglig omgås, om at man har AD/HD, TS eller narkolepsi. Vår erfaring er at det oftest er lurt å gi 184 AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

9 ADMD_TS.book Page 185 Monday, January 19, :26 PM beskjed. Det er for eksempel svært vanskelig å skjule at man har problemer med å sitte stille, at man lager lyder eller tilbakevendende grimaser, eller at man ikke klarer å følge arbeidsmengden eller tempoet til de andre elevene. Barn er observante, og det går ikke lang tid før de har kartlagt hverandre. De vet i løpet av kort tid hvem som er flinke til å tegne, hvem som er gode i hoderegning, hvem som løper fort, hvem som er mer urolig enn de andre, eller hvem som lager uvanlige lyder og bevegelser. Særlig er det vanskelig å skjule at man har anfall av katapleksi (se kapittel 5 om narkolepsi). Å gi saklig informasjon er en god måte å alminneliggjøre og avdramatisere utslag av symptomer på. Informasjonen må imidlertid avpasses til elevens alder, hvem som skal motta denne informasjonen, og hva eleven selv ønsker skal bli allment kjent. Man skal aldri informere uten elevens samtykke. Hvis skolen likevel ser det som svært ønskelig og nødvendig at slik informasjon blir gitt, må det brukes tid på å motivere og bearbeide elev og foresatte slik at disse eventuelt selv kommer frem til en ny konklusjon. Spesialpedagogisk kompetanse Pedagogisk tilrettelegging for barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov er ofte mer krevende enn tilrettelegging for ordinær undervisning. God fagkunnskap er nødvendig, og spesialpedagogisk kompetanse er en klar fordel. Å bruke ufaglærte til å undervise er sjelden vellykket. Spesialpedagogisk kompetanse innbefatter både kunnskap om funksjonsforstyrrelser og godt kjennskap til pedagogisk tilrettelegging for elever med ulike opplæringsbehov. Det er av stor betydning at læreren eller arbeidslederen både forstår og har innsikt i særlige behov for utvikling, her knyttet til AD/HD, Tourettes syndrom eller narkolepsi, samt at det tas individuelle hensyn. Identifiserte vanskeområder og utviklingspotensial danner utgangspunkt for et spesialpedagogisk tilbud. Faren for at enkeltelever stigmatiseres, er imidlertid til stede. Ved for sterk vektlegging av vansker og særtrekk kan det oppstå uheldige grupperinger og generaliseringer. På den andre siden vil en mangelfull identifisering og en forenkling eller neglisjering av problemkompleks føre til en uheldig og uforsvarlig bagatellisering av opplæringsbehov. Målet må være en positiv identifisering som kjennetegnes ved at eleven opplever å være respektert og forstått ut fra hvem han eller hun er. Den enkelte skal erfare å bli tatt på alvor med de behovene for tilrettelegging man har, uten at disse verken får for sterkt fokus eller blir bagatellisert. Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 185

10 ADMD_TS.book Page 186 Monday, January 19, :26 PM Antimobbeprogram Mobbing kjennetegnes av negativ eller ondsinnet atferd mot enkeltpersoner eller grupper. Atferden gjentas og foregår over en viss tid med for eksempel slag, skjellsord, trusler eller utfrysing. I tillegg kjennetegnes mobbing ved at det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene som er involvert. Undersøkelser i Norge viser at omtrent 15 prosent av elevene i barneog ungdomsskolen er innblandet i mobbing med en viss regelmessighet, enten som offer eller som mobber. Cirka ni prosent er mobbeofre. Det er flere gutter enn jenter både blant mobbere og mobbeofre. Årsakene til mobbing er sammensatt. Bestemte personlige egenskaper i kombinasjon med skolens holdninger og rutiner spiller en rolle for hvor utbredt mobbing blir på den enkelte skole og i den enkelte klasse (Olweus og Solberg 1997). Barn og unge med AD/HD er mer utsatt for mobbing enn andre. Kartlegging gjennomført i USA tyder på at over 50 prosent av disse har vært utsatt for mobbing (Snyder og Katz 2002). Vi antar at også i Norge utsettes elever med AD/HD og Tourettes syndrom for mobbing i større grad enn andre. Vi vet at elever med alvorlige atferdsvansker lettere kommer i konfliktsituasjoner hvor mobbing er en del av problemkomplekset. Om disse elevene også er mer høyfrekvent representert i gruppen som utøver mobbing, vet vi ikke sikkert, men mye kan tyde på det. Barn og unge med narkolepsi er derimot først og fremst mobbeofre, også av lærere. Å få bukt med mobbing krever både individuelle tiltak og en innsats som berører alle på skolene. I skolen er man mer og mer blitt klar over nødvendigheten av å iverksette systemtiltak av forebyggende karakter slik at tendenser til mobbing kan stanses på et tidlig tidspunkt eller så snart det meldes om mobbeepisoder. Skal elevene kunne sikres et bedre psykososialt miljø, det vil si vern mot mobbing, vold, diskriminering og rasisme, trenger skolene planer og prosedyrer basert på kunnskap fra forskning (Nordahl mfl. 2003). Tre systemrettede aktuelle programmer har hatt god effekt i kampen for å bekjempe mobbing: Olweus-programmet er rettet mot mobbing og hverdagsrasisme i skolemiljøet. Programmet legger opp til å utdanne instruktører som skal gi opplæring til nøkkelpersoner på skolene. Videre kreves det skolene blant annet gjør en skolekartlegging, hever kompetansen på tiltak mot mobbing og øker omfanget av inspeksjon i friminuttene. På klassenivå er det viktig å innføre regler og synlige sanksjoner. På individnivå er involvering av foreldre og forpliktende samtaler med konsekvens en del av metodikken. Olweus-programmet kan vise til gode resultater både i Norge og i andre 186 AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

11 ADMD_TS.book Page 187 Monday, January 19, :26 PM land når det gjelder å redusere mobbing og problematferd og å utvikle sosial kompetanse (Olweus 1992). I Zero-programmet får skolene hjelp til å avdekke mobbing, løse mobbesaker, forebygge mobbing og gjøre innsatsen mot mobbing til en del av skolens arbeid. Arbeidet på den enkelte skolen skal være knyttet til utvikling av en handlingsplan. En lokal ressursgruppe har et spesielt ansvar for å gjennomføre programmet og skolens handlingsplan. Mange av tiltakene er felles i Zero- og Olweus-programmet (UFD mfl. 2004). KREPS (Kreativ problemløsning i skolen) er et program som har som målsetting å gi ungdom i alderen år med samhandlingsvansker opplæring i sosiale ferdigheter. KREPS-programmet tilbyr lærere en metodikk som de kan bruke i opplæring av de elevene som trenger styrking på området. Opplæringsprogrammet kan også brukes for å utvikle sosial kompetanse og for å forbedre skolemiljøet for alle elevene på en skole. Universitetet i Bergen har en positiv evaluering av opplæringsprogrammet. Metodikken, som er utviklet av kanadiske forskere, bygger på kognitive teorier og forskning på sosial atferd. Øving, refleksjon og kreativ tenkning er sentrale elementer i gjennomføringen (Manger mfl. 1999). Selv om ingen av de nevnte programmene eksplisitt er prøvd ut på elever med omtalte diagnoser, antas de å ville ha en positiv effekt. En indikasjon på at de er virksomme, er den atferds- og konsekvenstenkningen som programmene preges av. I studier der det for eksempel er undersøkt hvilke pedagogiske tiltak som er best egnet for arbeid med barn og unge med AD/HD og vanlige ledsagertilstander, er det atferdstiltak preget av tydelige regler og konsekvenser som trekkes frem (Barkley 1998). Også informasjon om diagnoser og tilleggsvansker gitt til medelever, lærere og eventuelt andre elevers foreldre, kan være av positiv betydning for å forebygge mobbing. Tilleggsvansker Generelle lærevansker Både AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi kan ha generelle lærevansker som tilleggsvanske. Dette avdekkes ved en skikkelig kartlegging og må selvfølgelig tas hensyn til når undervisningen planlegges. Tidligere, da MBD, og ikke AD/HD, ble brukt som betegnelse, var utviklingshemning uforenlig med behandling med sentralstimulerende medisiner. I MBD-definisjonen skulle barnet ha normal intelligens, tett oppunder eller over. I kriteriene for en AD/HD-diagnose settes ingen slike betingelser. Det har vist seg at mange barn med AD/HD og utviklingshemning med generelle lærevansker har stort utbytte av medisiner, på lik linje med andre med AD/HD. Pedagogiske tiltak og tilrettelegging 187

12 ADMD_TS.book Page 188 Monday, January 19, :26 PM Språkvansker Barn med spesifikke språkvansker utvikler ikke språket som forventet, selv om de har normale evner, normal hørsel og ingen andre avvik som kan forklare språkvansken. Spesifikke språkvansker kalles ofte forsinket språkutvikling. Språkvanskene er knyttet til problemer med å forstå og å gjøre seg forstått. Språket var enklere enn forventet ut fra alder, setninger er ufullstendige, eller ordene uttales feil. Man regner med at cirka tre til sju prosent av alle barn har spesifikke språkvansker som sin hovedvanske. Vanskene manifesterer seg som uttalevansker, sviktende ord- eller setningsproduksjon, mangelfull kommunikasjon eller liten språklig bevissthet. Det er en nær sammenheng mellom språkvansker og utvikling av lese- og skrivevansker. Elever med store lese- og skrivevansker har ofte en underliggende språkvanske. Tiltak og tilrettelegging for lese- og skrivevansker vil være nødvendig for prosent av dem med språkvansker, spesielt i starten av lese- og skriveopplæringen. Vanskebildet er ofte komplekst, og det er viktig å følge barns språklige utvikling for å fange opp hva som er normalt, hva som kan være en ledsagertilstand, for eksempel knyttet til oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker, og hva som kan være tegn på en genuin språkvanske. Språkvansker hos barn kan være ervervet eller en del av symptomkomplekset i en spesiell utviklingsforstyrrelse, for eksempel autisme. Barn med språkvansker blir oftest oppdaget i førskolealder. Samtidig oppdages problemene altfor sjelden, og noen barn med språkvansker kan bli feilvurdert som utviklingshemmede. Språkvansker hos personer med AD/HD og Tourettes syndrom kan være en spesifikk språkvanske eller en ledsagertilstand. Ved sistnevnte er mangelfullt utviklede språkferdigheter et resultat av konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. For å møte bredden i vanskebildet og kunne gi alle elever et bedre opplæringstilbud er det viktig å starte forebyggingen tidlig. Et læringsmiljø som er trygt, og som systematisk stimulerer språk- og begrepsutvikling, er viktig for å unngå en kjede av nederlag som gir lærevansker. Men treningen må være meningsfull for barnet. Når samtaler og kommunikasjonstrening tar utgangspunkt i barnets praktiske referanseverden, stimuleres begrepsutviklingen og språkforståelsen best (Nyborg 1985). Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker eller dysleksi er knyttet til ordavkodingsvansker som ser ut til å henge sammen med en grunnleggende svikt i evnen til lydmes- 188 AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

IKT SOM LÆRE- OG HJELPEMIDDEL. Forfattere: Bjørgulv Høigaard og Turid Utgård Lære- og hjelpemiddelteamet, Bredtvet kompetansesenter

IKT SOM LÆRE- OG HJELPEMIDDEL. Forfattere: Bjørgulv Høigaard og Turid Utgård Lære- og hjelpemiddelteamet, Bredtvet kompetansesenter IKT SOM LÆRE- OG HJELPEMIDDEL Forfattere: Bjørgulv Høigaard og Turid Utgård Lære- og hjelpemiddelteamet, Bredtvet kompetansesenter Forord IKT som lære- og hjelpemiddel er et revidert særtrykk av kapittelet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

God lesing og lykke til i jakten på hjelpemidler som passer for deg. Hilsen oss på NK.

God lesing og lykke til i jakten på hjelpemidler som passer for deg. Hilsen oss på NK. Oslo universitetssykehus HF Kirkeveien 166 (Ullevål), NK for AD/HD, TS og Narkolepsi Til brukere og hjelpeapparat Vår ref./saksbeh./dir.tlf.: BRNU/ 23016039 Dato: 28. januar 2010 Postadresse: NK for AD/HD,

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. NN tildeles spesialundervisning tilsvarende 3 timer pr uke. Han tildeles også assisterende hjelp tilsvarende en 40 % stiling.

FAUSKE KOMMUNE. NN tildeles spesialundervisning tilsvarende 3 timer pr uke. Han tildeles også assisterende hjelp tilsvarende en 40 % stiling. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE IJoiiaipostID: Arkiv sakd.: 11/2028 11/8698 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftsutvalget II Sak nr.: 058/11 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlig: Berit Vestvann Johnsen I Dato: 21.09.2011

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE Eidsvåg skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole Handlingsplan mot MOBBING Kalvatræet skole Revidert august 2015 Skolens arbeid mot mobbing MÅL: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Mobbing defineres på følgende

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer