Program 25. februar. Ny plandel i pbl Reguleringsplan Planprosess - reguleringsplan. 15 min. pause - Spørsmål. Arealformål.

Transkript

1 Program 25. februar 0900 Reguleringsplan Planprosess - reguleringsplan 15 min. pause - Spørsmål Arealformål - Spørsmål Bestemmelser 15 min. pause - Spørsmål Kart og planregister forskrift - Spørsmål Utredningskrav og medvirkning KU forskrift Lunsj Spørsmål Strandsone og dispensasjon - Spørsmål 15 min. pause Overgangsbestemmelser - Spørsmål Åpen post - veien videre Slutt 1 Miljøverndepartementet, februar 2009

2 Reguleringsplan planprosess 2 Miljøverndepartementet, februar 2009

3 Reguleringsplan Hva: Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Krav om planbeskrivelse ( 4.2) Når: Det er stilt krav om reguleringsplan i kommuneplanen For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Hvordan: Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. 12-2, eller detaljregulering, jf Det kan fastsettes forskrift om tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gis nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan. 3 Miljøverndepartementet, februar 2009

4 Reguleringsplan Kap. 12 To typer: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. 4 Miljøverndepartementet, februar 2009

5 Detaljregulering 12-3 Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. 2.ledd 3. ledd 4. ledd 5 Miljøverndepartementet, februar 2009

6 Oppstart av reguleringsplanarbeid 12-8 Berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Ikke-kommunal plan: Oppstartmøte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. 6 Miljøverndepartementet, februar 2009

7 Planprosess for privat forslag til detaljregulering (uten planprogram) OPPSTART- MØTE KUNNGJØRE OPPSTART UTARBEIDE PLANUTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING Kommunal frist 12 uker for avklaring av om plan skal fremmes ved å sende det på høring Kommunal frist for vedtak innen 12 uker etter at plan er ferdigbehandlet K-styret kan delegere vedtaksmyndighet for mindre planer som er i tråd med k.plan nyere enn 4 år 7 Miljøverndepartementet, februar 2009

8 Reguleringsplan som avviker fra overordnet plan 12-8 ( 12-2, 4.2) Områderegulering som innebærer vesentlige endringer av kommuneplan skal konsekvensutredes på samme måte som ved revisjon av kommuneplan. Det skal lages planprogram. Vesentlig endring er for eksempel nye byggeområder eller endringer som vesentlig påvirker infrastruktur eller lignende. ( 12-3) Detaljregulering som avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel og områderegulering skal konsekvensutredes tilsvarende, med krav om planprogram. 8 Miljøverndepartementet, februar 2009

9 Planprosess for privat forslag til detaljregulering som avviker vesentlig fra kommuneplan eller områderegulering OPPSTART- MØTE PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER FASTSETTE PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLANUTKAST MED KONSEKVENS- UTREDNING HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING 9 Miljøverndepartementet, februar 2009

10 Foreldelsesfristen ledd Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter 21-9 for tiltaket. 10 Miljøverndepartementet, februar 2009

11 Andre prosessregler ledd ( 12-1)Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel ( 12-11) Private reguleringsforslag: Kommunen kan legge fram alternative forslag, eller ikke fremme det. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. (12-15) Søknad om byggetillatelse kan behandles felles med privat forslag om reguleringsplan 11 Miljøverndepartementet, februar 2009

12 Arealformål reguleringsplan 12 Miljøverndepartementet, februar 2009

13 Arealformål i reguleringsplan For hele planområdet skal det angir arealformål. Arealformål kan deles i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner 13 Miljøverndepartementet, februar 2009

14 Arealformål i reguleringsplan Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 14 Miljøverndepartementet, februar 2009

15 LNFR-formålet 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg Underformål: områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet. 15 Miljøverndepartementet, februar 2009

16 Bestemmelser Reguleringsplan 16 Miljøverndepartementet, februar 2009

17 Bestemmelser til reguleringsplan 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, 12-7 nr Miljøverndepartementet, februar 2009

18 Bestemmelser til reguleringsplan 12-7 nr krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. 19 Miljøverndepartementet, februar 2009

19 Kart og planregister - forskrift på høring - standardisering 20 Miljøverndepartementet, februar 2009

20 2-1 Kart og stedfestet informasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon. 21 Miljøverndepartementet, februar 2009

21 2-2 Kommunalt planregister Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister, herunder bruk av elektronisk planregister. 22 Miljøverndepartementet, februar 2009

22 Kommunalt planregister - variant nr. 1 Planregister med planoversikt Registeret gir ikke innsyn i arealplaner, men lister opp hvilke planer m.v. som finnes i kommunen. Er kun et hjelpemiddel for å få oversikt. Planoversikten skal inneholde: alle gjeldende arealplaner med navn, nasjonal arealplan-id og ikrafttredelsesdato en oversikt over de kartfestede planområdene bygge- og deleforbud nye planer som er tatt under behandling 23 Miljøverndepartementet, februar 2009

23 Kommunalt planregister - variant nr. 2 Digitalt planregister Planer som kommunen har fremstilt digitalt eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i et digitalt planregister (= planinformasjon-databasesystem) Kommuner som har digitalt planregister skal sørge for at statlig og regional myndighet som utarbeider planer eller planbestemmelser med virkning for kommunen oversender disse i digital form for innføring i registeret. 24 Miljøverndepartementet, februar 2009

24 Digitalt planregisteret skal inneholde: alle gjeldende arealplaner i kommunen, herunder planer og planbestemmelser som statlige og regional myndigheter har vedtatt etter plan- og bygningsloven 6-3, 6-4, 8-4 og 8-5, med navn og nasjonal arealplan-id, plantype, ikrafttredelsesdato, planstatus og planens vertikalnivå, vedtatte endringer og dispensasjoner til vedtatte arealplaner, jf. plan- og bygningsloven 11-17, og 19-2 med vedtaksdato og saksnummer, vedtatte bygge- og deleforbud med vedtaksdato og saksnummer, nye planer som er tatt under behandling med nasjonal arealplan-id, opplysninger om innsigelser og klager, ev. utsatt iverksetting av klage, jf. forvaltningsloven 42, andre opplysninger som har betydning for arealbruk og planarbeid i kommunen. 25 Miljøverndepartementet, februar 2009

25 Kommunalt planregister - generelt Planregister skal være åpent for innsyn på Internett Digitalt planregister skal være et hjelpemiddel for å sikre at planinformasjon inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen og er lett tilgjengelig via Internett. Data som er ført inn i digitalt planregister, skal være egnet for anvendelse til statistikkformål Digitalt planregister og digitale arealplaner må være i samsvar med kravene til oppbygning og systematikk i henhold til en nasjonal standard. Arealplan skal ha en entydig nasjonal arealplan-id Arealplan skal nytte koder for arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av forskriften. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk skal være i samsvar med nasjonal standard. 26 Miljøverndepartementet, februar 2009

26 Kommunalt planregister - generelt Digitalt planregister skal omfatte tilstrekkelige metadata for å kunne søke og bruke data i registeret. Bestemmelsene om digitalt planregister gjelder for arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn etter at forskriften er trådt i kraft. Digitalt planregister er ikke det samme som et planarkiv. Digital signatur? Planinformasjon i ulike lag? 27 Miljøverndepartementet, februar 2009

27 Tegneregler - anbefalinger Formål under bebyggelse og anlegg må skilles på underformål Hovedformålene må skilles og tildeles en hovedfarge Ønske om å skille mellom veg og jernbane/sporvei Formålsfarge skal være heldekkende uten streksignatur (forbeholdes hensynssoner) Det skal være enkelt å skille mellom ulike formålsfarger. Det skal være mulig å vise flere hensynssoner over hverandre Tilpasning av fargekodene til bruk på internett 28 Miljøverndepartementet, februar 2009

28 Web-sikre farger Er også nyttig utenfor internett Gir en bedre sikkerhet for at farger gjengis likt uavhengig av hardware/software: pc-skjerm, videokanon, plotter/skriver, web-browser Fargepaletten er utarbeidet etter mange års erfaring med internett Fordel: Fargeverdien mellom de ulike metningene av rødt, grønt og blått er relativt stor = enkelt å skille mellom ulike fargetoner. 29 Miljøverndepartementet, februar 2009

29 30 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

30 31 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

31 32 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

32 33 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

33 Hensynssoner Alle hensynssoner avgrenses med tykk strek-prikk-strek linje Fremtidig arealstatus med rød strek Vinkel og avstand mellom linjene er tilpasset slik at man kan vise flere hensynssoner over hverandre 34 Miljøverndepartementet, februar 2009

34 SOSI og planeksempler etter ny PBL Forslag til ny SOSI-datamodell er ute på høring sammen med forskriften Noen objekttyper beholdes fra gjeldende modell, noen er nye Det blir arbeidet med SOSI-kodeverket under høringsprosessen Det er laget noen få planeksempler som er lagt ut sammen med forslaget til fargekoder for formål og hensynssoner flere eksempler kommer Forslag til fargekoder, signatur for hensynssoner, SOSI-datamodell og planeksempler ligger ute på /SOSI_for_ny_PBL/ 35 Miljøverndepartementet, februar 2009

35 Formål 36 Miljøverndepartementet, februar 2009 Kode kp Kode rp Nr. 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG bebyggelse og anlegg boligbebyggelse boligbebyggelse-frittliggende-småhusbebyggelse 1111 boligbebyggelse-konsentrert-småhusbebyggelse 1112 boligbebyggelse-blokkbebyggelse 1113 garasjeanlegg for boligbebyggelse 1114 fritidsbebyggelse fritidsbebyggelse-frittliggende 1121 fritidsbebyggelse-konsentrert 1122 fritidsbebyggelse-blokk 1123 garasjeanlegg for fritidsbebyggelse 1124 sentrumsformål kjøpesenter forretninger offentlig eller privat tjenesteyting barnehage 1161 undervisning 1162 institusjon 1163 kirke/annen religionsutøvelse 1164 Ny plandel i pbl

36 Utredningskrav og medvirkning KU forskrift 37 Miljøverndepartementet, februar 2009

37 Kort historikk KU-bestemmelsene i plan- og bygningsloven sist endret i 2005 på bakgrunn av EUdirektiv 2001/42 om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram for å styrke tidlig fase samt integrering av plan- og KUprosessene prosess- og innholdsbestemmelser ble tatt inn i ny forskrift fra 1. april Miljøverndepartementet, februar 2009

38 KU-nytt i ny planlov krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn 14 prosessbestemmelsene for KU-planer er fullt og helt integrert i loven omtales under de ulike plantypene planprogram skal utarbeides for alle regionale planer, kommuneplaner og kommunedelplaner krav til KU for reguleringsplaner i strid med overordna plan 39 Miljøverndepartementet, februar 2009

39 KU-nytt i ny planlov (2) planprogram kan inngå i arbeidet med regional eller kommunal planstrategi planprogram kan legges til grunn for flere reguleringsplaner innenfor et større område loven gir hjemmel for å vedta bestemmelser om miljøoppfølging og overvåking risiko- og sårbarhetsanalyser skal som hovedregel inngå i KU KU-bestemmelsene for sektortiltak lagt til eget kapittel (kap. 14) i loven 40 Miljøverndepartementet, februar 2009

40 Nøkkelbestemmelser i ny PBL For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet ( 4-1, første ledd) Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området ( 4-2, første ledd) For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn ( 4-2, annet ledd) 41 Miljøverndepartementet, februar 2009

41 Planer som alltid skal behandles etter KU-bestemmelsene regionale planer med retningslinjer for utbygging kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål områdereguleringer som inneholder eller legger til rette for Vedlegg I tiltak detaljreguleringer for tiltak nevnt i vedlegg I områdereguleringer som avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel 42 Miljøverndepartementet, februar 2009

42 KU for områdeplan som avviker fra KP For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-2 andre ledd. ( 12-2 tredje ledd) kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes etter bestemmelsene i 4-2 andre ledd. Arealdelen kan endres ved en normal kommuneplanrevisjon eller ved at det utarbeides en områderegulering som innebærer en endring av kommuneplanen. For begge situasjoner skal vesentlige endringer konsekvensutredes hva som er en vesentlig endring vil bli eksemplifisert nærmere i veiledning, men vil hovedsakelig gjelde utlegging av nye byggeområder i LNFR-områder hva som skal utredes fastsettes i planprogrammet 43 Miljøverndepartementet, februar 2009

43 Reguleringsplaner som skal vurderes nærmere områdereguleringer og detaljreguleringerer som inneholder eller legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i (nytt) vedlegg II til ny KU-forskrift detaljreguleringer som avviker vesentlig fra vedtatt kommuneplan eller områdeplan 44 Miljøverndepartementet, februar 2009

44 KU for detaljplan som avviker fra KP/områderegulering Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd. ( 12-3 tredje ledd). dersom planen avviker fra kommuneplanens arealdel eller en områderegulering skal planbeskrivelsen inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser avviket innebærer er avviket vesentlig her i betydning at det vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det gjennomføres en konsekvensutredning hva som skal utredes fastsettes gjennom planprogrammet 45 Miljøverndepartementet, februar 2009

45 Prosess for KU-pliktige arealplaner 6 uker Planprogram og varsling Høring 6 uker Fastsettes av planmyndighet Utvikle planløsninger og utredning av konsekvenser Planforslag med konsekvensutredning Høring 6 uker Behandling hos planmyndigheten Vedtak i kommunestyret Kunngjøring av vedtatt plan 46 Miljøverndepartementet, februar 2009

46 KU for sektortiltak eget kapitel i loven (kap. 14) om KU for sektortiltak omfatter bl.a. tiltak etter energiloven, petroleumsloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven krav til melding med forslag til utredningsprogram og KU for tiltak som omfattes sikrer bred medvirkning og god dokumentasjon også for utbyggingstiltak som ikke krever planlegging etter plan- og bygningsloven eksempel kraftlinjer og energianlegg 47 Miljøverndepartementet, februar 2009

47 Revisjon av KU-forskriften fortsatt behov for forskrift forskriften tar opp i seg lovbestemmelsene og supplerer disse felles forskrift for planer etter PBL og tiltak etter sektorlov gjeninnføring av vedlegg II som liste over tiltak som skal vurderes i forhold til kriteriene om vesentlige virkninger ( 4). ny bestemmelse med sikte på å sikre transparens rundt planmyndighetens vurdering av vedlegg II- tiltak i forhold til forskriften 4 bestemmelsene om planprogram ( 6), konsekvensutredning ( 9) og rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen (vedlegg III) er noe endret. 48 Miljøverndepartementet, februar 2009

48 Revisjon av KU-forskriften (2) noen nye tiltakstyper foreslås tatt inn større hytte- og boligområder anlegg for oppsamling og deponering av CO2 mindre vindkraftanlegg omlasting av olje fra skip til skip mobile og/eller midlertidige gasskraftverk. for noen tiltakstyper er det gitt nye størrelseskriterier eller foretatt presiseringer/ endringer av definisjoner. alminnelig høring av forskriften i april ny forskrift trer i kraft samtidig med ny lov 49 Miljøverndepartementet, februar 2009

49 Planbeskrivelse Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området ( 4-2, første ledd) gjelder uansett planens omfang og betydning beskrive planens formål, innhold og virkninger med virkninger menes hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn redegjøre for forholdet til andre planer mangler ved planbeskrivelsen kan være saksbehandlingsfeil3 50 Miljøverndepartementet, februar 2009

50 Strandsone og dispensasjon 51 Miljøverndepartementet, februar 2009

51 Strandsonen langs sjø Byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen opprettholdes Unntakene fjernes - men kommunene kan vedta bestemmelser om at oppføring av anlegg for å ivareta landbruk, reindrift og fiske mv. skal være tillatt 100-metersgrensen for utbygging opprettholds i planer som ikke angir annen byggegrense 52 Miljøverndepartementet, februar 2009

52 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag 1-8 I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. 53 Miljøverndepartementet, februar 2009

53 Dispensasjon nye bestemmelser Kap. 19 Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til regionalt eller statlig organ 54 Miljøverndepartementet, februar 2009

54 Overgangsbestemmelser 55 Miljøverndepartementet, februar 2009

55 Overgangsbestemmeleser ledd Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden presentere et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jf Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommunestyre og fylkesting skal kommunen utarbeide og vedta kommunal planstrategi etter 10-1 og fylkeskommunen/regional planmyndighet utarbeide og vedta regional planstrategi etter 7-1. Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser etter plan- og bygningsloven av fortsetter å gjelde. Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter reglene i denne lov kapittel 6. Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. 56 Miljøverndepartementet, februar 2009

56 Overgangsbestemmeleser ledd Begrensning i klageadgangen i 1-9 andre ledd andre punktum, og i adgangen til å fremme innsigelse etter 5-5 siste ledd, gjelder bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov. Bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjelder fortsatt for ekspropriasjon, opparbeidelse, refusjon, behandling av søknader, sanksjoner, mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden. Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon innenfor ti-årsfristen for ekspropriasjon. Unntaket i plan- og bygningsloven av tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter nr. 4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden. 57 Miljøverndepartementet, februar 2009

57 Overgangsbestemmeleser Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 3, 67 nr. 3, 69 nr. 4, 78 tredje ledd, 85 tredje ledd og 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19. Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. For andre planer gjelder reglene i denne lov. For tiltak som krever konsekvensutredning etter reglene i kapittel VII-a i gjeldende lov, og hvor planprogram er godkjent, kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 skal virke sammen med bestemmelser i loven her ledd 58 Miljøverndepartementet, februar 2009

58 Åpen post - veien videre 59 Miljøverndepartementet, februar 2009

59 - et samlingssted for deling av information i opplæringsarbeidet

60 Teknologi Programvare: Microsoft SharePoint 2G med plass men kan økes Innlogging med brukernavn og passord Medlemskap:» leser» bidragsyter» webdesigner» administrator 61 Miljøverndepartementet, februar 2009

61 Hvorfor? Vi kan diskutere og redigere utkast før de legges ut på Internett på Enkel tilgang på viktige filer (tekst, presentasjoner og bilder). Greit å ha hvis man mister USB pinnen. Kontaktinformasjon og arrangementskalender. Diskusjonsforum. Spørsmål og svar. Spare e-postsystemet. 62 Miljøverndepartementet, februar 2009

62 63 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

63 64 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

64 65 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

65 Sorteringsmulighet 66 Miljøverndepartementet, februar 2009

66 67 Miljøverndepartementet, februar 2009 Ny plandel i pbl

67 Utbygging av tjenesten: Registrering av brukere og kontaktinformasjon. Legge inn hendelser i konferansekalender. Legge ut filer. Legge ut spørsmål og svar som har kommet inn til MD tidligere og starte nye diskusjoner. Rutiner for redigering av filer, distribusjon osv. F.eks versjonsmerking. Forslag mottas med takk! 68 Miljøverndepartementet, februar 2009