Kontaktmøte FM Telemark 20. nov Erik Bolstad Pettersen

Transkript

1 Kontaktmøte FM Telemark 20. nov Erik Bolstad Pettersen

2 Sektormål for grunnopplæring Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse. Elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

3 Hva vi vet Skolens mål for elevenes kompetanse er bredere enn det som fanges opp av måleverktøyene Vi vet en del om elevenes læring på områder som grf og enkelte fag samt demokratisk kompetanse. Gjennom Elevundersøkelsen og internasj undersøkelser har vi informasjon om elevenes læringsmiljø inkludert motivasjon for læring. Mangler måling av f eks elevenes samarbeidskompetanse og andre sosiale og emosjonelle kompetanser, elevenes bruk av læringsstrategier og lære-å-lære kompetanse

4 Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land

5 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing

6 Antall poeng over eller under OECD-gjennomsnittet 60 Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige

7 Utvikling i læringsmiljø (PISA) Bedre arbeidsro enn i 2003, men fremdeles mener hver fjerde elev at det er mye uro i timene. Positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev Mindre rapportering om problematferd Tilpasset opplæring en utfordring Svake på strukturert undervisning Elevundersøkelsen indikerer positiv utvikling

8 Funn fra andre studier PIRLS (lesing 4. trinn) og TIMSS (matem og naturfag 4. og 8. trinn) viser bedring i resultatene. Mulig tolkingsmangfold sett i sammenheng med PISA PIRLS og TIMSS bekrefter positiv utvikling når det gjelder læringsmiljø Oppfølging av lekser og tilbakemeldinger til elevene styrket Talis 2013:Pos og fornøyde lærere. Lærere med god relasjon til elevene Pos utv fra 2008: tilbakemeldingskultur, aktive arbeidsformer i undervisning, veiledning av nyutdannede Svakere på pedagogisk ledelse, profesjonelt samarbeid mellom lærere og på kompetanseutvikling

9 En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i Sammenhengen er svakere enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.

10 Ganske likeverdig, men

11 Gjennomføring og frafall Stabile frafallstall. 70 pst fullfører Ikke på bane med utviklingen som skal gi 75 pst fullføring innen fem år i 2015 Årsaken til frafall oppstår ikke i vgo Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. Årsakene er sammensatte, men vi vet hvem de er..

12 Betydningen av grunnskolepoeng på fullføringen av ulike nivå Fullført og bestått mindre enn 25 (N=1729) (N=3023) (N=6015) (N=8828) (N=11148) (N=11982) (N=11665) (N=6471)

13 Utfordringer Læringsutbytte ikke godt nok i gjennomsnitt Frafall og svake grunnleggende ferdigheter hos mange Sosial reproduksjon og store ulikheter i prestasjoner mellom skoler og innenfor skoler. Læringsmiljø som er skadelig for mange elever, og som ikke understøtter læring og trivsel. Motivasjon og prestasjon under ønsket nivå

14 Fire spørsmål. 1) Er problembeskrivelsen relevant? 2) Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene? 3) Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte? 4) Er det grunn til optimisme? Hva kjennetegner de som lykkes?

15 Statens bidrag. En enkel modell for hvordan vi vil arbeide Innholdssiden: 1.Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2.Vurdere og gi tilbakemeldinger (Assessment) 3.Bygge og mobilisere kraft (Capacity building) Organisatorisk tenkning: 4.Partnerskap, samarbeid, forankring, mobilisering av alle ressurser, involvere alle nivåer. Skoleeier viktig 5.Konsentrasjon om det viktigste 6.Langsiktighet

16 Robust kunnskap fra forskning Tidlig innsats er lurt Et godt læringsmiljø gir mer læring Riktig vurderingspraksis fører til læring Lærernes kompetanse har stor betydning Ledelse er viktig for endring

17 Statlige satsinger på tilbudssiden Kunnskapsgrunnlag Verktøy for utvikling Nettressurser Kompetanseutvikling

18 Kunnskapsgrunnlag for tydelige tilbakemeldinger Må vite om det vi gjør bringer oss nærmere målene Satse på vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere Prøvefeltet og statistikk kraftig utbygget Skoleporten. Nettjeneste med relevante og pålitelige data. Både åpen og pålogget del. Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen er revidert. Speiler spørsmål fra den reviderte Elevundersøkelsen Videreutv nasj prøver og pedagogisk støttemateriell rundt disse Nye karakterstøttende og læringsstøttende prøver

19 Verktøy for skoleutvikling Ståstedsanalysen. Refleksjons- og prosessverktøy for skolebasert vurdering. Revidert til skolestart i fjor (2013/2014) Lenke til 3 filmer om Ståstedsanalysen: Mal for tilstandsrapport. Digital modell om Kvalitet i opplæringen. Modell for å synliggjøre roller og ansvarsfordeling i kvalit.vurd.systemet RefLex. Nettbasert verktøy som gir skole og skoleeiere hjelp til å vurder egen praksis opp mot regelverket. Verktøyet vil bli lansert i januar 2015 og vil i første omgang inneholde temaene fra Felles nasjonalt tilsyn Det vil bli lagt inn flere tema etter hvert.

20 Nettressurser Veldig mye på Udir.no Prioriterte områder: Veiledninger til læreplaner Veiledning om regelverk Vurdering for læring Læringsmiljø Nettressurs for praktisk utviklingsarbeid med læringsmiljø Pedagogisk støttemateriell og forskningsrapporter knyttet til elevenes læringsmiljø er tilgjengelige på vår hjemmeside: Udir.no

21 VFL

22 Kompetanseutvikling To ulike problemstillinger; 1) individuell kompetanse vs større skoleutv.prosjekter og 2) tiltak for alle vs kompensatoriske innsatser Videreutdanninger for lærere og PPT Ny GIV-skolering og yrkesretting av fellesfagene Veilederkorps og Læringsmiljøprosjektet Ungdomstrinnsatsing på lesing, regning, skriving og klasseledelse. Vurdering for læring Ledelse

23 Ungdomstrinn i utvikling Mål mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag Kjernen i støttetiltakene er a)kompetanseutvikling, b) nettressurser og c)tilrettelegging for arbeid i lærende nettverk Uh, utviklingsveiledere og ressurslærere støtter skolene

24 Ungdomstrinnsatsingen 550 skoler deltar høsten skoleeiere og 15 skoler fra Telemark 300 nye høst 2015 Mål om inkl av alle skoler med u trinn Ressurser, skolering mv for alle nivåer Kompetanseutvikling, nettressurser og arbeid i nettverk kjernen i satsingen

25 Skoleutvikling, ikke kun individuell kompetanseutvikling Lærere: stimulere kultur for deling, refleksjon og profesjonelt samarbeid Skoleledere: utvikle skolen som lærende organisasjon og prioritere pedagogisk ledelse Skoleeiere:prioritere satsingen, sette klare mål og aktivt støtte skolene Uh: tettere på praksisfeltet Nasj utdanningsmyndigheter: skolebasert kompetanseutvikling, tilrettelegging for lærende nettverk, pedagogiske ressurser, formidle mål, forventninger og tilrettelegge forskning

26 Erfaringer Vi har utarbeidet rammer og strukturer, og gitt støtte til arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser Lokale prioriteringer og ansvar for gjennomføring Måten å arbeide med skoleutvikling riktig? NIFU og NTNU undersøker «Lærerløftet»: Både faglig påfyll individuelt og kollektivt arbeid på skolene/lagarbeid/profesjonsfellesskap viktig for elevenes læring.

27 Videreutdanning for lærere 2015/2016 Del av Lærerløftet Vi ser nå konturene av et varig, statlig system Mål om lærere i vid utd i matematikk I 2014/2015 deltar vel 3400 lærere For 2015/2016 om lag 5050 lærere. (3300 vikarordning og 1750 stipendordning Matematikk, norsk og engelsk skal prioriteres, i tillegg naturfag Kan også søke på andre fag Ingen endring av finansieringsordningen, dvs matematikk og naturfag 75%-ordning nye tilbud i eng og norsk. Følge lærerutd (1-7, 5-10 og 8-13). Rydde i betegnelser Les mer på

28 MatteMOOC Matematikk 2-nivå. 5-7 trinn Ikke fysiske samlinger. Digital dialog, samarbeid og refleksjon 30 studiepoeng. Delt inn i 2x15 finansiering stipendordningen i KFK delta med flere lærere? Utprøving med mulig overføringsverdi Levere plattform, innhold, system for eksaminering, modell for stipend, samarbeid om innhold En hovedmodell for videreutdanning og etterutdanning?

29

30 Veilederkorps Støtte til skoleeier/skoler for å styrke arbeidet med kontinuerlig utviklingsarbeid veilederteamet skal ikke ta over ansvaret for utviklingen. Veiledningsavtalen gjelder for inntil 2 ½ år 1 ½ år med intensiv veiledning, gjenbesøk og avsluttende samlinger påfølgende år. Veiledningen vil ha fokus på skoleeier og skolene som lærende organisasjoner Skoleeier/skole velger eget utviklingsområde i samråd med veilederteamet - får støtte til å identifisere virkemidler, ressurser og muligheter fra eventuelt andre kompetansemiljøer Dreies i mer kompensatorisk retning Eget tilbud: Læringsmiljøprosjektet for skoler og skoleeiere med vedvarende høye mobbetall

31 Fire spørsmål. Hva mener dere? 1) Er problembeskrivelsen relevant? 2) Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene? 3) Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte? 4) Er det grunn til optimisme?